Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag

Transkript

1 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag Lisbeth M Brevik (l.m.brevik@ils.uio.no) NOVEMBER 2014

2 Plan for dagen To ord om vurdering for læring LESING SKRIVING - Mange praktiske eksempler på tvers av fag

3 VURDERING FOR LÆRING

4 Kilde: Marte Blikstad-Balas LÆRER START SLUTT LÆRER

5 Kilde: Marte Blikstad-Balas Er det «mer jobb» med VFL? Hvor skjer det viktigste vurderingarbeidet?

6 - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? spurte Alice «Elevene kan bare nå et mål hvis de forstår målet og vet hva de må gjøre for å nå det» Kilde: Black & Wiliam, Det kommer an på hvor du skal, sa katten. - Det spiller ingen rolle, sa Alice. - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: «Alice i Eventyrland»

7 Litt på spissen: VFL og skatteoppgjør? Marte Blikstad-Balas 2013

8 LESING

9

10 Å lese To grunnleggende prosesser: avkoding og forståelse Vanskelig å beskrive på en eksakt og dekkende måte, fordi det omfatter og påvirkes av en lang rekke faktorer Kulbrandstad (2003, s. 47): «Lesing er mange forskjellige ting samtidig» Bråten (2007, s. 11): «Leseforståelse innebærer å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst»

11 Hva påvirker leseforståelsen? Hvordan vurderer vi lesing?

12 Å lese Begynneropplæring Å knekke lesekoden Å lese i teknisk forstand Automatisere avkoding Spesialundervisning Ulike former for lesevansker, for eksempel dysleksi Videre leseopplæring Videreutvikling av leseferdigheter Skape engasjement for lesing Lesestrategier

13 Leseforståelse Kilde: Brevik og Gunnulfsen (2011)

14 Hva forteller dette oss om leseforståelse?

15 Eller dette?

16 Og dette?

17 Hva er dette? En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Kilde: Ivar Bråtens bok Leseforståelse (2007)

18 Å lage drager En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer, Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Kilde: Ivar Bråtens bok Leseforståelse (2007)

19 Lesing som verktøy i fagene Nike-lesing Sherlock Holmes-lesing Brevik (2014): Fra Nike til Sherlock Holmes:

20 Lenke: Lesing av fagtekst to ganger + skjønnlitterær tekst Hva gjør læreren for å få elevene til å bli bevisste sine strategier?

21 skumlese Fra Lisbeth M Breviks bok «Core English» (2012)

22 skanne Fra Lisbeth M Breviks bok «Core English» (2012)

23 dybdelese Fra Lisbeth M Breviks bok «Core English» (2012)

24 Hva gjør læreren for å modellere god lesing? Modellering av lesing

25 Metakognisjon Kvalitetskontroll av leseforståelsen Metakognitiv strategibruk innebærer å ha kunnskap om hvilke ulike lesestrategier som finnes, hvilke som fungerer best i ulike situasjoner og hvordan de kan brukes

26 Elevenes metakognisjon Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Intervjuer: Elev: Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke har forstått? det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått hvor lenge kan det går før du oppdager det? det kan vare ganske lenge også. hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet? da lukker jeg igjen boka og tenker at jeg har lest det. (Kilde: Astrid Roe, 2008, s. 93, ungdomstrinnet, PISA+)

27 Hva kjennetegner gode lesere? De er strategiske (de har et mål) De har aktiv deltakelse i leseprosessen De har oversikt og kontroll over tankeprosessene sine (altså kan gode lesere oppdage eventuell mangelfull konsentrasjon) De har opparbeidet et stort repertoar av strategier og tilpasser lesingen til teksten og situasjonen De skiller mellom lesing for å lære og lesing som underholdning De organiserer lesingen sin ut i fra tekstens oppbygning

28 Hva kjennetegner svake lesere? Kjennetegn ved svake lesere er blant annet at de ikke forstår at de ikke forstår og at de oppfatter suksess som et resultat av flaks. De slutter å tenke på det de har lest i det lesingen er avsluttet. Overdrevent fokus på ytre faktorer (teksten, lyset, stolen ) Ofte mangler en plan for lesingen Lesingen er passiv og uten mye refleksjon Svake lesere kan sjelden identifisere hvor i teksten årsakene til den manglende forståelsen ligger Hva betyr dette for deg som lærer?

29 Teknisk tegning (traktorskuffe) Lage monteringsveiledning? Japansk tegnestil Lese engelsk undertekst?

30 Lesefaser Før lesing Underveis Etter lesing Hva gjør du (oftest)?

31 Lesestrategier: FØR UNDER ETTER Marte Blikstad-Balas 2013 FØR LESINGEN - aktivere tidligere kunnskap - definere mål og hensikt UNDER LESINGEN - overvåke egen forståelse på en rekke måter - bruke tekstens struktur for å navigere (assosiasjoner til bilder, underoverskrifter) - komme med antakelser og forslag - ta grep ved manglende forståelse ETTER LESINGEN - oppsummere, reflektere, vurdere

32 FØR Hva pleier du å gjøre før dere leser en tekst i dine timer?

33 «Jo mer eleven tar med seg inn i lesesituasjonen, jo mer kan eleven ta med seg ut av lesesituasjonen»

34 V-Ø-L Førlesefasen Etterlesningsfasen Hva vet jeg om emnet? Hva ønsker jeg å vite om emnet? Hva har jeg lært om emnet? Eks. Brevik & Gunnulfsen, 2012

35 Marte Blikstad-Balas 2013

36 Hvem skal ut? Kilde: Marte Blikstad-Balas Hva kan være poenget med en slik oppgave?

37 Ordsky hva tror dere denne teksten handler om? Marte Blikstad-Balas 2013

38 Marte Blikstad-Balas 2013

39 Understreking/utheving

40 Tankekart (før) Kilde: Brevik & Gunnulfsen, 2011 liten diktatur MAUR svart mange søt

41 UNDER Gi eleven noe å lete etter! Hvilken mening skal hentes ut av teksten?

42 Kolonnenotat Kilde: Skjæveland + Mossige, i heftet Læringsstrategier i alle fag

43 Marte Blikstad-Balas 2013

44 ETTER

45 Tankekart (etter) Kilde: Brevik og Gunnulfsen, 2011 liten tue svart sti MAUR søt diktatur mange

46 Storyboard /dreiebok Kilde: Brevik og Gunnulfsen, 2011

47 Sammenligne Batman Ulv Rev Spiderman Superman

48 Diskutere/debattere det vi har lest: hva betyr det?

49 De tre lesefasene Praktiske øvelser & ulike lesestrategier

50 Altså Elevene må vurdere egen lesing aktivt være tilstede i teksten Sørg for at at du kan «se» elevens lesing - Førlesing - Her: tankelesing, aktivering av forkunnskaper, quiz - Underveislesing - Her: stoppe underveis, koble med forkunnskaper og det de har lest allerede, BISON, oppsummering underveis - Etterlesing - Her: Bearbeide, organisere, visualisere, oppsummere, boksskjema, stafett

51 SKRIVING

52 Hva forteller dette om skriving?

53 Og dette?

54 FØR SKRIVING UNDERVEIS I SKRIVINGEN ETTER SKRIVING Planlegge skrivingen - mål? - teksttype? - poeng? Produksjon - støtte - veiledning - strukturerende hjelp Revisjon - se over teksten - vurdere egen tekst - revisjonskompetanse

55 Skriving i skolen Tenkeskriving Innover-rettet skriving Eksplorerende skriving Utforskende skriving Skriving som strategi Notater Idedugnadsøvelser fartsskriving, alt du vet om, tankekart, osv Presentasjonsskriving Utover-rettet skriving, skriving som skal vurderes, leses av læreren og andre Sammendrag Rapporter Fortellinger Bokstavark og mønsterøvelser (Vurderes ikke) osv. (Kan vurderes)

56 Paradoks - Elev bruker mye tid på å lage en tekst (eleven ferdig!) - Lærer bruker mye tid på å gi tilbakemelding på tekst (lærer ferdig!) - Eleven får tilbakemeldingen (alle ferdige!) Eleven og læreren må møtes i teksten! Respons har liten eller ingen effekt etter at skrivingen er avsluttet

57 Elevene trenger hjelp til å strukturere innhold - Mange foretrekker å skrive fortellinger, fordi «tidstråden» er der (Først og så og så og så og så til slutt ) - Stoffet som skal skrives ned må ha en struktur, denne må i stadig større grad konstrueres av eleven (i hvert fall i saktekster) - Her må VI gi elevene noen gode alternativer Marte Blikstad-Balas 2013

58 Planlegging: hva slags skriving?

59 FØR SKRIVING

60 FØR SKRIVING - Pass på at alle har noe å skrive om - Hva er det som skal med i teksten? Hvor kan eleven finne informasjon? - Hva slags type oppgave er det? Finnes det noen eksempeltekster elevene kan se på for inspirasjon eller som kan gjennomgås på tavla?

61 FØR SKRIVING Aktivere forkunnskaper (som ved lesing!) Ofte innebærer førskriving det samme som førlesing: - Samtaler i klassen? - Hva slags tekst er det vi skal lese/skrive? Hva er typisk for sånne tekster? - Vis gjerne gode eksempler eller modeller skrivingen spesielt viktig å trene eleven i å fokusere på en leser

62 Et av poengene med skrivestrategier «ASSOSIASJONSSKRIVING» Planlagt skriving med et mål (eleven vet hva som skal sies i teksten, og hvordan)

63 Før skriving - for eksempel storyboard Hva skal skje i teksten din?

64 Planleggingsfase: hva skal med i teksten? Tidslinjedisposisjon: Beskrive den norske rødreven Først finner elevene ut hva de vil ha med i teksten sin - skriv det på post-it-lapper Reven spiser: - fugler - insekter - egg - frukt og bær (hamstrer) Revens fiender: - ulv - gaupe - jerv - kongeørn

65 Planleggingsfase hvilken rekkefølge? Hvilken rekkefølge skal dette disponeres i? Hva skal teksten starte med? Og så? Og så? Og til slutt? Sett momentene i rekkefølge Forklar og diskuter med medelever eller lærer Reven er pattedyr Matvanene Revens fiender Reven er med i mange eventyr + avslutning? + mennesker?

66 Jonathan Safran Foer Tree of Codes

67 UNDER- VEIS

68 Underveis i skriveprosessen Som med lesing handler strategiene underveis i skriving om å bidra til at eleven hele tiden er tilstede i teksten og «sjekker hvordan det går». - Skriverammer - Setningsstartere

69 5-avsnitts artikkel

70 5-avsnitts artikkel

71 Teksbinding gi eleven alternativer

72 Sammenligne rev og ulv, med konkrete strategier underveis

73 Venn-diagram ULV REV

74 Begrepsvegg

75 «Seeds of scrience, roots of reading»

76 Bindeord (struktur)

77 Skriveramme

78 Sammenligning: Ulv og rev Avsnitt 1 (introduksjon): En ulv og en rev har mange likhetstrekk, men også noen forskjeller. Avsnitt 2 (likheter): Avsnitt 3-4 (ulikheter): Ulven og rever er altså like, men det er også flere ting som skiller dem. Avsnitt 4 el 5 (konklusjon): Selv om reven og ulven altså kan være ulike, er deres mange likheter et bevis på at de er beslektede arter.

79 ETTER

80

81 Vurdering for læring (VfL) og skriving START SLUTT Hjelp elever der eleven er i skriveprosessen!

82 Oppsummering av alt Det viktigste er å hjelpe eleven der eleven er, på et tidspunkt eleven fremdeles er i leseprosessen eller skriveprosessen Del læringsaktiviteter inn i mindre biter motiverende med delmål Finn elevenes personlige motivasjon eller hensikt «skolsk» og privat Se etter bevis på læring

83 Takk for meg!