Vurdering for læring. Klasseromseksempler fra en lærer

Transkript

1 Vurdering for læring Klasseromseksempler fra en lærer

2 Velkommen til kurs! Mål: Jeg bruker vurdering systematisk i min undervisning Kriterier: Jeg pakker ut mål til mindre enheter Jeg lager kriterier for måloppnåelse Jeg lar alle mine lever vite hva målet med undervisningen er Jeg gir alle mine elever systematisk vurdering for å stake ut veien videre Jeg involverer elevene i læringarbeidet

3 Vurdering Vurdering i det korte tidsspennet Vurdering i det lange tidsspennet Daglig vurdering Periodisk vurdering

4 Fire prinsipper for vurdering UDIR Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere sitt eget arbeid og utvikling

5 Vurdering på egen skole UDIRS prinsipper legger grunnlaget for hver enkelt skoles utforming av vurderingsarbeidet Skolene står fritt i å utvikle egne metoder Erfaringer fra LØREN SKOLE Fra retting av bøker og prøver til vurderingsarbeid En skole i utvikling

6 Hvorfor vurderer vi? Bra for både lærere og elever; Vurdering er et verktøy for å lære Mål og kriterier bevisstgjør eleven på hva han skal lære, og læreren på hva han skal lære bort Vurdering for å justere og tilpasse undervisningen underveis Fremmer læring og utvikler kompetansen. Eleven gis veiledning på hvordan han kan nå målet Utvikler elevens bevissthet på hva vi driver med i timene Gir viktig informasjon om elevgruppen, gjør differiensiering enklere

7 Forskriften sier Forskrift til opplæringsloven gir elever og lærlinger rett til en underveisvurdering Tilbakemeldinger kan brukes til å gi elevene svar på viktige spørsmål: 1) Hvor skal jeg? 2) Hvor er jeg i min læringsprosess. 3) Hva er neste skritt? Fremovermeldinger vil ha størst effekt for elevers læring dersom de gis ofte i den daglige undervisningen

8 Vurdering Alle elever har rett på vurdering fra trinn En må skille mellom vurdering og sluttvurdering

9 Begrepsavklaring Har vi lik forståelse av begrepene som benyttes? Begrepsavklaringer

10 Organisering av vurderingsarbeidet

11 Organisering på lærernivå Læreplan og strategisk plan Årsplan Periodeplan Ukeplan Fagplan Mål for timen Skriftlig vurdering to ganger årlig, utviklingssamtale

12 Årsplan Årsplaner lages til alle fag Styringsdokument for periodeplanen Fordeling / nedbryting av kompetansemål på trinn Fagansvarlig er ansvarlig på sitt trinn Lagres på deledisk for korrigering neste år Alle grunnleggende ferdigheter skal ivaretas

13 Periodeplan 7 perioder Hver periode har en ryddeuke, der elevene kurses og får tid til å lære mer Systematisk vurdering ved at det planlegges i forkant hvordan målet vurderes. Nedbrutte kompetansemål Periodeplan

14 Bakgrunn Organisering av trinnsamarbeidet - Hvordan skal vi fordele oppgavene? - Alle vurderer Teamleder Fagansvarlig 5 kontaktlærere Fagplan Arbeidsbesparende Målrettet arbeid Vi gjør det vi er best på! Utnytte alle ressurser Delingskultur Perfekt ved fravær Parallelle timeplaner Tredeling av trinn Fagplan

15 Ukeplan Styrer uken; hva skal elevene lære! Mål i alle fag Fokus på kriterier; hvordan skal elevene nå målet? Vurdering ukentlig Lekser tilpasset målene Lik mal på alle trinn

16 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem UDIR

17 Organisering på elevnivå Ukeplan Oppgaver i løpet av uka, hjemme og på skolen Ukesjekk og/ eller leksegjennomgang Refleksjonsuka med periodeprøve Daglig refleksjon om måloppnåelse fra time til time

18 Ukeplan Elevenes styringsdokument gjennom uken. Mandag gjennomgår alle mål og kriterier for uken. I oppstart av timene minner vi om ukesmålene, og hvordan timen er knyttet til disse. Vurdering av måloppnåelse i slutten av hver uke. Levere ferdig vurdert ukeplan uken etter. Foreldre involveres i vurderingen. Leksegjennomgang. Periodetest/ryddeuke.

19 Organisering av timen Mål og kriterier er alltid synlig; Nedbrutte mål fra ukeplanen. Gjennomgås ved oppstart Arbeidsøkt; arbeid mot målet Refleksjon, underveisvurdering; Hva skal vi kunne? Har vi nådd målet? Hva må vi jobbe mer med? Hvordan skal vi arbeide for å nå målet? Vurdering av måloppnåelse Felles, elevstyrt, lærerstyrt Utgangssjekk, muntlig/ skriftlig Tommel opp/ ned Målskive Refleksjonsnotat Læringspartner

20 Sjekk av måloppnåelse Repetisjon- god overlæring. Korke fagstoffet Legge grunnlag for å tilpasse undervisningen Tilbakemelding til lærer for å (re)vurdere egen undervisning Mestringsfølelse Mål og kriterier er synlig og tilgjengelig

21 Ingen er usynlig, vær forberedt!

22 Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen deres Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg UDIR

23 Tilbakemeldinger Fremovermeldinger Formell/ uformell Skriftlig/ muntlig På skjema/ på sparket Fra lærer, læringspartner, foresatt, egenvurdering Ingen føringer på form, innhold eller dokumentasjon

24 HUSK! Et smilefjes sier ingen ting om hvilken kompetanse eleven har eller hvordan han skal komme seg videre Smilefjes =kvittering på at vurdering er utført!

25 En oppsummering underveis Vurdering; Verdensrommet

26 En digital historiefortelling RED MOON

27 Reflekter Hvorfor gir dere lekser? Hva gjør dere med leksene? Hva er veien videre etter at leksa er gjort?

28 Leksegjennomgang Mål Lære gjennom refleksjon rundt eget og andres arbeid Aktivisere kunnskapen ved å samtale om fag, benytte fagterminologi Lære av hverandre Motivere for skolearbeid Begrunnelse Vurdering for læring Gir grunnlag for en vurdering av måloppnåelse

29 Leksegjennomgang Gjennomføring Lærer lager grupper (Mestringsgrupper, kompisgrupper ) 2 leksebøker Vurdering av alle lekser i liten gruppe; De sammenligner, underviser hverandre, repeterer sammen, sjekker måloppnåelse, sjekker om alle kriterier er fulgt Vurderingsskjema som kvittering for utført arbeid Lærerens leksebok Film om leksegjennomgangen på 6. trinn

30 Å bruke læringspartner

31 Reflekter Hvilke fordeler har eleven av å benytte læringspartner? Har bruk av læringspartner noen ulemper ved seg? Beskriv en god måte å benytte læringspartner på i klassen

32 Læringspartner Kan benyttes aktivt i alle timer Besvare spørsmål og problemstillinger Diskusjon, refleksjon, læringsstøtte, vurdering av måloppnåelse Trekkes Etter nivå To og to eller gruppe Velge selv

33 Læringspartner Truls og Linnea forteller

34 Lærerens kriterier for læringspartnere Du forteller hva som er bra med besvarelsen Du ser etter om om besvarelsen er riktig i forhold til målet for oppgaven Du ser etter om kriteriene for oppgaven er oppfylt Du diskuterer besvarelsen med din partner eller i gruppa Du oppmuntrer og er positiv Du gir ærlig og konstruktiv fremovermelding der du ser at kriteriene ikke er oppfyllt og du kan bidra Du lytter til din læringspartner

35 Elevenes kriterier for læringspartner Læringspartnere Forklarer og hjelper så godt man kan Lytter til hverandre Er blide og positive Har respekt for hverandre Gir ingen dumme kommentarer Har taushetsplikt 6D- Løren skole

36 Mål og kriterier

37 Å pakke ut mål Kompetansemålene beskriver hva elevene skal mestre etter endt opplæring på ulike trinn UDIR Som en del av det lokale læreplanarbeidet arbeider skoler med egne lokale mål som tar utgangspunkt i kompetansemålene UDIR Målene må deles opp, pakkes ut! bli overkommelige enheter

38 Å pakke ut mål Målene pakkes ut til forståelige setninger Målene må deles opp i mindre segmenter slik at de blir overkommelige for elevene Avklar felles forståelse for hva et kompetansemål inneholder av kunnskap

39 Eksempel på vurderingsoppgave hvor målet er pakket ut

40 Eleven skal kunne Kunnskapsløftet, etter 7. årstrinn Norsk: Eleven skal kunne mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner

41 Reflekter Eleven skal kunne mestre ortografi, tegnsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjoner Hvordan kan dette målet pakkes ut Hvordan kan dette målet formuleres slik at elevene forstår hvilken kompetanse de skal få? Hvilke kriterier kan ligge til grunn for måloppnåelse?

42 Når en pakker ut målet. For å arbeide med dette målet kan vi jobbe med å skape egne tekster. Ta et valg på hvilken del av kompetansemålet det skal være fokus på Slik blir en del av kompetansemålet presentert for elevene:

43 Elevbesvarelser Refleksjon: Hvordan stiller vi oss til å vurdere elementer fra teksten som ikke er en del av målet for oppgaven?

44 HUSK! Målet skal være målbart Målbart: Jeg kan fortelle om, jeg kan beskrive Ikke målbart: Jeg vet, jeg kjenner til Bruk aktive verb Skildrer, drøfter, forteller, forklarer, beskriver Kriteriene skal si noe om hvordan en oppnår den gitte kompetansen.

45 Elevene deltar i utforming av kriterier for måloppnåelse

46 Elevmedvirkning De får et eieforhold til oppgaven Gjør det enklere for elevene å forstå hva som kreves for å oppnå det gitte kompetansen Elevene blir fagbevisst Aktuelle problemstillinger rundt kompetansemålet kan avklares Involverer alle elevene i læringsarbeidet Involvere individuelle mål

47 Å lage kriterier Elevene er involvert i eget læringsarbeid Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det elevene mestrer i forhold til kompetansemålene! UDIR Fordel om elevene har erfaring med vurderingsarbeid før de deltar i utforming av kriterier Noen kriterier er felles for alle Viktig: Gjør rom for individuelle kriterier Kriterier som oppskrift for måloppnåelse Modeller med gode eksempler

48 Elevene lager kriterier Hva betyr målet? Hva skal vi lære? Tankekart VØL- skjema Hva vet vi? Hva ønsker vi å vite? Dette har vi lært! Anonyme lapper/ gule lapper/ snøballkrig Ta hensyn til egne utfordringer Gruppevis

49 Lærer legger føringer Norskoppgave Vi skal arbeide med både form og innhold Dere må lage to egne kriterier basert på tidligere tilbakemeldinger Velg mellom Rettskriving Hva er din utfordring? Skriftforming Tegnsetting Dramaturgi Skildring

50 Nå skal vi lage kriterier, folkens På landet Lukter Lyder Miljøskildring Mennesker Høye hus Stemning Lave hus Været By Bebyggelse

51 Oppgaven med kriterier

52 Elever om bruk av kriterier for skriving; Jeg har blitt flinkere til å skrive Det er lett, det er jo bare å følge kriteriene Nå husker jeg alt jeg må ha med, og da blir teksten bedre Når jeg får tilbakemelding er jeg nesten alltid enig Først var det skummelt å vise teksten sin, men så skjønte jeg at jeg var ganske god

53 Målstyrte aktiviteter Oppgaveeksempler

54 Vurderingsaktiviteter Kunst og håndverk Engelsk leseskjema Tverrfaglig skriveøkt 1 Tverrfaglig skriveøkt 2 Norsk: Lesestrategier Temaarbeid

55 Grunnleggende ferdigheter Alle grunnleggende ferdigheter tas vare på i animasjonsprosjektet Lese: Lese fagtekster fra tema Skrive: Skrive manus med faktastoff fra temaet Regne: Regne ut bildesekvenser, dialogtid, målestokk på møbler som skal lages Digitalt: Alt skrives, lagres og formidles digitalt Muntlig: Refleksjoner over tema, diskutere problemløsninger, læringspartner

56 Verdensrommet