VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN

Transkript

1 VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt vis har tilknytning til sjøen, Elevene trekker hvert sitt bilde fra en eske. Læreren skriver VØL på tavla og minner dem på hva de tre bokstavene står for. Lærer forklarer at elevene seinere skal se på om det de mente de kunne og det de kommer frem til, er det samme som det de vet etter å ha lest om sjøfugl. Vil de komme til å vite mer enn det de vet i dag, tro? Elevene blir bedt om å si noe om bildet de har valgt, de blir bedt om å tenke seg litt om, og fortelle hva de vet om bildet. De blir bedt om å komme frem foran klassen og fortelle. Læreren noterer på tavla under V i VØL-skjemaet. Den første eleven har bilde av en vindmøllepark. Eleven forteller litt. Læreren spør: Vet alle hva en vindmøllepark er? Det blir kommentert og svart. Elevene rekker opp hånda. Læreren gir sine innspill med faktakunnskaper innimellom elevenes visninger av valgte bilder. Lærer gjentar det eleven sier, bekrefter og gir positiv respons. Etterlesingsaktivitet. Elevene gikk til kassen og valgte seg et bilde Nå tar vi 20 sekunder mens dere ser på bildet, og så kan der finne ut hva dere kan om sjøfugler, hva dere har lært de siste to ukene. Læreren fyller ut siste rubrikken for har lært. Elevene fikk utdelt skjemaet med siste rubrikk tom, og elevene fylte ut skjemaet sammen med at læreren skrev på overheadbildet. Alt arbeid i siste økt foregikk uten tekst og bok. Det ble kun benyttet bilder som etterlesing. Elev 1: Jeg har lært at havørn er utryddningstruet Elev 2: Jeg har lært at lundefuglen er smart. Den legger fisken annen hver gang hodet og hale for å plass til flest mulig i nebbet, og fordi de skal holde balansen. Elev 3: Lundefuglen legger bare ett egg. Den legger det under bakken. Den ruger lenge. Elev 4: De fleste sjøfugler fanger småkreps og småfisk langs fjære og i sjøkanten/vannkanten En elev i klassen rakk opp hånda og sa at slike fugler heter vadefugl. Et nav n på en slik fugl er tjell. Elev 5: Jeg har valgt alke. Den er god til å dykke. Den kan dykke ned til 100 meter. Den er svart og hvit. Elev 6: Lundefuglen er slik at når ungen blir stor så bare slutter mammaen brått å gi den mat. Da må ungen klare seg selv. Elev 7: Jeg har valgt lomvi. Den har langt, smalt nebb og så har den beina langt bak Lomvien er også utryddningstruet. Det kalles å være rødlistet.

2 Elev 8: Jeg har valgt bildet av en vandrefalk. Det er en slags ørn. De er angripere. Og det kalles rovfugl. Den kan stupe med 300 km/t. Vandrefalken er liten. Er avhengig av en egen teknikk når han jakter. Får byttet sitt i ubalanse før han tar byttet sitt. Elev 9: Jeg har valgt krykkja. Krykkja er en måkefugl. Den har reir på ei hylle i fjellet. Den kan kjennes igjen på de svarte beina. Elev 10: Jeg har valgt havørn. Vingespenn på over 2 meter. Rovfugl. Elev 11: Tyvjo stjeler maten til andre fugler. Erter andre fugler til de slipper. Den spiser mest fisk, men stjeler også fugler, fugelunger og egg. Tjuv og kjeltring. Elev 12: Jeg har bilder av vindmøllepark, fordi når de setter opp det, kan den drepe mange fugler. Elev 13: Vandrefalk. Jeg har de samme fakta som elev 8. I tillegg er den en av verdens raskeste fugler. Elev 14: Rødnebberne og makrellterne. Forskjellen er at makrellterna har svart felt ytterst på nebbet. Elev 15: Jeg har bilde av to alkefugler. Typisk for alkefuglene er at beina sitter langt bak, tykk, tung kropp og vingene langt bak og korte. Dette gjør at de blir veldig gode til å svømme og dykke. Elev 16: Havørn slår byttet i bakken, og tar byttet på vannet. Alle fugler letter når havørnen kommer. Elev 17: Det blir stadig færre fugler i fuglefjellene. Fugefjell er mest vanlig i nord-norge. Fuglefjell beskytter fuglene bedre enn andre steder. Læreren gikk igjennom de bildene som ikke var snakket om av elevene. Trekkfugler, hettemåke, fiskemåke. Fant dere ut hvilken sjøfugl vi hadde på det bildet vi hadde på VØL-skjemaet? Var det en albatross? Nei, det var en havsule.. Hvilken fugl slapper av med vingene til tørk? ARBEID MED LÆRINGSSTRATEGI FOR LÆRING OM SJØFUGL VØL-SKJEMA Elev står foran klasse og forteller om det han har lært etter å ha jobbet med V (tror vi vet) og Ø (ønsker å vite) Lærer (på huk ved overheaden) fyller inn i VØL-skjema det eleven forteller. Her fylles det inn i rubrikk for L (har lært)

3 Med bilde av lundefuglen i hånden forteller eleven om hva han har lært ved å bruke bildet som forlesingsstrategi, og lest videre om fuglen hjemme. Læreren fyller ut for hele klassen under rubrikk for L (har lært) Mens læreren fyller ut for hele klassen, fyller hver enkelt elev ut rubrikken på sitt eget skjema. Etter å ha lest fagteksten om sjøfugler plukker elevene seg ut bilder av den fuglen de synes de har lært mer om. På forhånd har de trukket en fugl de skulle/måtte lære mer om, og tenke ut på forhånd hva de kunne om fuglen.

4 Tankekart om sjøfugler og fuglefjell

5 Venn-diagram er veldig nyttig for å se sammenhenger og forskjeller på ulike temaer, kompetansemål og læringsområder. Ved bruk av Venn-diagram arbeider elevene på øverst nivå av Blooms taksonomi: Vurdere og sammenlikne. Arbeidet med sjøfugler og bruk av Venn-diagram gikk over en periode på to uker. Læreren modellerte strategien og lot elevene trekke de laminerte bildene opp av en eske. Dette bidro til utfylling av første rubrikk: V (Vet fra før.. eller tror jeg vet fra før..) Så fulgte en sekvens med hva elevene ønske å vite om den fuglen de hadde trukket ut bilde av. Deretter leste elevene mer om den fuglen de hadde trukket i sine fagtekster. Til slutt fortalte elevene til hverandre (hel klasse) hva de hadde lært om den fuglen eller andre fugler de hadde lest om. Slt ved bruk av bilder som støtte for lesingen av fagtekst, samt bruk av VØL-skjema og Venn-diagram.