6. trinn lage spørsmål RLE og norsk

Transkript

1 6. trinn lage spørsmål RLE og norsk Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing Underveislesing Etterlesing Vurderingsmåte: - Muntlig? - Skriftlig? - Elevens egenvurdering? Buskerud Lage spørsmål RLE/norsk Ca 2timer Førlesing. Tema: Høytider i jødedommen. Klassen ble delt i 6 grupper med 4elever på hver. Innledning. Referanse til jul og andre kristne høytider. Referanse til norsk hvor vi etter jul hadde jobbet med temaet intervju og lært noen intervjutips. Oppgave på ark ble delt ut til hver gruppe. Se vedlegg nr.1 Muntlig. samtale Skriftlig, ark. Se vedlegg nr.3 Ark med oversikt over jødiske høytider, hentet fra læreverket Vivo. 8 Erfaringer: - lærerens - elevenes Temaet intervju i norsk var veldig populært, og elevene tok med seg dette inn i oppgaven, positivt å oppleve. 5 av gruppene jobbet konstruktivt og diskuterte seg frem til hvilke spørsmål de ville stille. 1 av gruppene som fikk sitte for seg selv på gangen, tøyset bort tiden de fikk til oppgaven (10 min.) Se ark med elevenes spørsmål, vedlegg nr.2

2 9 Didaktisk refleksjon/generelle kommentarer: *Målet er nådd, fint å høre at elevene prater seg i mellom om rosh hasana, pesach.. *Organisering. Ok å starte med heterogene grupper for å få alle godt med på oppgaven. *Syns også det fungerte bra å overføre den positive holdningen fra temaet intervju i norsk til dette temaet. *Referanse til jul/julefeiring ble en positiv inngang til jødiske høytider. *De fleste spørsmålene var relevante. *Fint å erfare at elevene fikk svar på de fleste spørsmålene. Ranveig Solumshengslet Lærer i norsk og RLE 6.trinn Buskerud skole Gruppeoppgave Mål.Forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer. Deltakere: Tenk dere at dere er journalister som skal lage spørsmål til et intervju med en jøde. Temaet for intervjuet skal være jødiske høytider. Lag minst fire spørsmål. Bruk spørreordene: hvem, hva, hvor, hvilken, hvorfor, hvordan (når). Skriv spørsmålene dere blir enige om på linjene under. Dere får 10 minutter til oppgaven. Lykke til!

3 Vedlegg nr.1

4 Gruppenes spørsmål. Gruppe 1 *Hva heter de jødiske høytidene? *Hva gjør dere i de spesielle høytidene? *Hvilken dato er de spesielle høytidene? *Hvem er det dere hyller? Gruppe 2 *Hva er den viktigste høytiden i jødedommen? *Hvor mange høytider er det i jødedommen? *Hva pleier dere å gjøre i høytidene* *Hvor mange er dere når dere feirer? Gruppe 3 *Hva slags helligdager er det i jødedommen? *Hva spiser dere når dere feirer høytidene? *Hva gjør dere når dere feirer høytidene? *Møter dere familien når dere feirer? Gruppe 4 *Hva er den største høytiden deres? *Hvor lenge varer den? *Har dere flere høytider? Hvilke? *Har dere noen høytider som ligner dem som kristendommen har? *Er det noen regler for høytidene deres? Hvilke? Gruppe 5 *Hvilke høytider har dere i jødedommen? *Hvilken høytid er viktigst? *Hvilken høytid er best for deg? Gruppe 6 Gruppa som satt på gangen somlet bort arbeidstiden sin. *Hvordan feirer jøder ID? Vedlegg nr.2 Mål.Forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer. *Læringsstrategi. Lage spørsmål, førlesing *Vurdering. Gruppene vurderer hva de har lært og hvordan bruk av strategien har påvirket læringen.

5 - Hvordan var det å lage spørsmål om høytidene før stoffet ble gjennomgått og lest? Svar fra gruppene: Dårlig, vi somlet bort tiden. Ok, men litt vanskelig. Ok, kunne litt fra før. Det var til hjelp. Morsomt og lærerikt. -Hvilke av spørsmålene har dere fått svar på? Svar på 2 av 4, svar på alle, ingen ubesvarte, svar på 4 av 5, svar på det første (laget bare ett) -Hvilke spørsmål har dere ikke fått svar på? Hvorfor har dere ikke fått svar? Hvor mange som er sammen når de feirer. Hvor mange høytider det egentlig er, boka har skrevet bare om fem. Et av spørsmålene handlet ikke om høytidene, fikk derfor ikke svar. -Kommer dere til å velge spørsmål som førlesing når dere skal lære annet vanskelig fagstoff? Begrunn svaret. Nei, dårlig erfaring p.g.a.tulling. To stykker ville heller gått rett på teksten, to ville brukt spørsmål. Ja, fordi det ble enklere. Ja, fordi spørsmålene gav meg tanker om høytidene. Nei, vi ville heller brukt BISON, tankekart, nøkkelord. Vedlegg nr.3

6 MAL FOR GJENNOMFØRING AV LEKSE I FAGTEKSTARBEID NOVEMBER 2010 Fyll inn: Hva? Hvem? Når? Hvordan? Hvorfor? Skole: Lesestrategi: Trinn: 6. Fag: Varighet: (1 time, flere timer, en uke, flere uker..) Fremgangsmåte: Førlesing Underveislesi ng Etterlesing Buskerud Innføring av avsnitt RLE/norsk 9 timer fordelt på 2 uker. *Underveislesing *Etterlesing Vurderingsmåte: - Muntlig? - Skriftlig? - Elevens egenvurderin g? Erfaringer: - lærerens - elevenes Didaktisk refleksjon/generelle kommentarer: Ark med spørsmål om jødiske høytider. Ark med spørsmål knyttet til bruk av læringsstrategiene. Greit å bruke avsnitt som underveislesing. Vanskelig å oversette fra bokas språk til sitt eget. Vanskelig å lage avsnitt i arbeid m/tekstskriving Time 1 Organisering. Individuelt arbeid. Elevene fikk utdelt to ark med samme tekst om sabbaten. Det ene arket var med avsnitt, det andre arket manglet avsnitt. Elevene fikk se på arkene i 30 sek før de bestemte seg for hvilket ark de ville velge for å

7 lære det viktigste om høytiden sabbaten. Svaret skulle begrunnes. Oppgaven ble gitt skriftlig. Se vedlegg nr.4 Lærers mål var å få elevene til visuelt å oppdage at det var samme tekst på begge arkene, men at det ene arket hadde avsnitt. Avsnitt var markert som innrykk. Oppgaven ble utfordrende. Bare åtte elever kom frem til at de ville velge arket med avsnitt når de skulle lære fakta om sabbaten. Begrunnelsen deres var klar. Det gav dem best oversikt. Noen elever som sliter med leseforståelse og som har blitt drillet på å bruke avsnitt, oppdaget rakt forskjellen på tekstene og kom også med begrunnelse for valget sitt. Resten valgte arket uten avsnitt. Deres begrunnelse var at det var mest fakta på arket uten avsnitt. Oppgaven resulterte i en god drøfting, bevisstgjøring i.f.t. bruk av avsnitt. Time 2 Neste ble telling av avsnitt i tekster både i norsk- og RLE-bok. Dessuten jobbet vi videre med hvorfor stoffet var plassert i avsnitt. Hjemmelekse i uke 1 var en tekst om høytider i jødedommen, der teksten var hentet fra en annen bok enn den elevene har. Teksten hadde seks avsnitt som lærer hadde plassert hulter til bulter utover arket. Elevenes oppgave var å nummerere avsnittene i riktig rekkefølge. Time 3 Gjennomgang av leksa. Elevene fikk komme med sine løsninger. Det viste seg at det fantes flere enn en løsning på oppgaven. Oppgaven engasjerte, og elevene var fornøyd med at det fantes flere løsninger, da fikk alle oppleve mestring. Det ble en god diskusjon på

8 hvorfor det fantes flere løsninger for denne teksten. Elevene konkluderte med at det viktige var å samle det stoffet som hørte sammen. Uke 2 Lekse. Les to sider i RLE-boka om høytider i jødedommen. Les avsnitt for avsnitt og lag tankekart/nøkkelord mens du leser. Time 4 På skolen. Stort tankekart på tavla, elevenes tanker ble skrevet på kartet. Resten av sidene om høytidene i jødedommen ble lest høyt avsnitt for avsnitt. Lærer og elever fylte ut resten av kartet sammen. Dette ble en arbeidskrevende time, og for enkelte noe vanskelig. Tankekartet var ment å være felles utgangspunkt for fagteksten. Time Mål. Bruke avsnitt i tekstskriving. Oppgave. Skriv en fagtekst om høytider i jødedommen. Bruk tankekartet. Lag en disposisjon ut fra spørsmål,(refr gruppearbeid), tankekart og nøkkelord. Elevene fikk utlevert et ark med kriterier for tekstskrivingen. Se vedlegg nr.8 En felles innledning ble skrevet på tavla. De som ville kunne bruke den. Elevene fikk mye tid på skolen til arbeidet, og de lot seg engasjere og jobbet godt. Lærer erfarte at flere måtte minnes på å bruke felleskartet og lese om igjen avsnittene. Det vanskeligste ble likevel å oversette bokas språk til sitt eget. Mange trengte å fortelle muntlig fra avsnittene før de skrev. Dette er et arbeidsområde som klassen trenger mye mer øving i. Time 9 Elevenes egenvurdering. Organisering, de samme gruppene som ved start. *Ark med spørsmål knyttet til læringsstrategier som ble brukt. Se vedlegg nr.7

9 , Ranveig Solumshengslet, Lærer i norsk og RLE 6.trinn, Buskerud skole. *Ark med oppgaver om høytidene. Hva har dere lært om jødiske høytider? Se vedlegg nr.7 Lærers vurdering Det fungerte godt å bruke avsnitt som underveislesing, det førte til bra samarbeid, positive diskusjoner og bra bevisstgjøring om temaet. Bruk av avsnitt i fagtekstskriving ble tidkrevende og vanskelig. Elevene var svært arbeidssomme og skrivevillige, ingen sure miner, men det å skulle forholde seg til innhold, språk og avsnitt ble krevende for mange. Elevene har lært mye om høytidene, men trenger mer øving i å oversette bokas språk til sitt eget og til å ordne stoffet i avsnitt.

10 Sabbaten er den viktigste høytiden. Individuell oppg. *Dere får nå to ark med fakta om sabbaten. *Se på arkene i ca 30 sekunder. *Bestem deg for hvilket ark med fakta du vil velge for å lære det viktigste om høytiden sabbaten. *Begrunn svaret. Vedlegg nr 4 Sabbaten er den viktigste høytiden. Jødene feirer den viktigste høytiden sin hver uke. Når sola går ned på fredag, er sabbaten i gang, og den varer til solnedgang på lørdag.

11 Sabbaten feires både hjemme og i synagogen. I synagogen er det gudstjeneste. I hjemmene er sabbatsmåltidet det viktigste. Når barn og voksne setter seg til bords, er bordet pent pyntet med hvit duk og to stearinlys. Oppå den hvite duken ligger det alltid to fletteloffer under en mindre duk, i tillegg til annen god mat og vin. Før måltidet begynner, tenner moren i huset lysene, og faren velsigner brødet og vinen. Jødene feirer sabbat for å minnes at Gud skapte verden og alt som lever. Men på den sjuende dagen hvilte Gud. For jødene er lørdag den sjuende dagen i uka, og da skal også de hvile. Noen jøder følger reglene strengt, og kan ikke gjøre noe slags arbeid eller tenne ild på sabbaten. De kan verken skru på lyset, varme opp mat eller kjøre bil. For andre jøder er det ikke så viktig å følge alle disse reglene. Vedlegg nr.5 Sabbaten er den viktigste høytiden. Jødene feirer den viktigste høytiden sin hver uke. Når sola går ned på fredag, er sabbaten i gang, og den varer til solnedgang på lørdag. Sabbaten feires både hjemme og i synagogen. I synagogen er det gudstjeneste. I hjemmene er sabbatsmåltidet det viktigste. Når barn og voksne setter seg til bords, er bordet pent pyntet med hvit duk og to stearinlys. Oppå den hvite duken ligger det

12 alltid to fletteloffer under en mindre duk, i tillegg til annen god mat og vin. Før måltidet begynner, tenner moren i huset lysene, og faren velsigner brødet og vinen. Jødene feirer sabbat for å minnes at Gud skapte verden og alt som lever. Men på den sjuende dagen hvilte Gud. For jødene er lørdag den sjuende dagen i uka, og da skal også de hvile. Noen jøder følger reglene strengt, og kan ikke gjøre noe slags arbeid eller tenne ild på sabbaten. De kan verken skru på lyset, varme opp mat eller kjøre bil. For andre jøder er det ikke så viktig å følge alle disse reglene. Vedlegg nr.6 Mål. Forklare jødisk kalender og tidsregning og beskrive jødiske høytider og sentrale ritualer. Læringsstrategi. Avsnitt, innføring. Vurdering. -Hvordan kan du se at en tekst har avsnitt? Svar: Det er innrykk eller dobbel linjeavstand. -Hvorfor har en tekst avsnitt? Svar: Det blir enklere å lese, mer ryddig, viser at noe slutter og noe nytt stoff begynner. -Hvilken nytte har læringsstrategien avsnitt,som underveislesing, hatt for å lære noe om jødiske høytider? Svar:Stoffet ble enklere å holde styr på, lettere å lese, lettere å lære. -Hvordan var det å bruke avsnitt da du skrev fagtekst om jødiske høytider? Svar: Vanskelig å bruke i fagtekstskriving. Vet ikke helt. Lettere å skrive avsnitt fordi vi laget felles tankekart og skrev nøkkelord mens vi leste avsnitt for avsnitt.

13 -Kommer dere til å bruke strategien avsnitt som underveislesing når dere skal lære annet vanskelig fagstoff? Begrunn svaret. Svar: Ja, det blir lettere og mer oversiktlig. Vet ikke. Ja, det blir lettere å lese, skrive. -Hva har dere lært om jødiske høytider etter å ha arbeidet med de oppgavene dere har fått? Svar: Vi har lært mye om høytidene og hvordan de oppfører seg. Vi har lært hvor mange høytider de har og hvor ofte de feirer. Vi har lært hva de spiser og hvilke tradisjoner de har. Vi har lært at maten er viktig og at gudstjenesten er viktig. Vedlegg nr.7 Mal for fagtekst 6.trinn, uke *Tittel. (Høytider i jødedommen.) *Innledning *Avslutning *Fakta. Velg ut det viktigste. Skriv fullstendige setninger. *Teksten skal henge sammen. Lag gode overganger. *Språk. NB! Bruk dine egne ord. Avskrift er ikke lov. *Avsnitt. Bruk avsnitt når du skal begynne å fortelle noe nytt. *Avsnitt kan markeres med ny linje og dobbel linjeavstand, (eller ny linje med innrykk.) *Marg på venstre side av arket ca 2,5cm. *Rettskriving. Stor forbokstav, 100ord, dobbel konsonant, sj/kj-lyd og lignende. *Tegn. Komma, spørsmålstegn, punktum. *Illustrasjon med bildetekst. *Skrift, helst PC str *Kildehenvisning. Eks Vivo RLE 5-7. Du kan gjerne finne stoff andre steder også.

14 Lykke til med arbeidet! Ranveig Vedlegg nr.8

15