LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Transkript

1 LÆRINGSSTRATEGIER Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Oppl og LK06 Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

2 VURDERING FOR LÆRING baklengs planlegging Mål Mål, vurdering og undervisning/ strategier er tre sider av samme sak. Undervisning / strategier Vurdering De ulike delene i planlegging av god og strukturert undervisning må henge sammen. Først må kompetansemålene gjøres om til forståelige mål for eleven. Videre må det klargjøres for lærer og elev hva som skal vurderes, når og hvordan. Undervisning og strategivalg bestemmes med utgangspunkt i mål og vurdering. OPPLÆRING I STRATEGIBRUK - MODELLERING 1. LÆREREN INTRODUSERER STRATEGIEN, forklarer hva strategien går ut på og hvorfor den kan være nyttig. 2. LÆREREN MODELLERER, BRUKER STRATEGIEN ELEVENE HJELPER. Læreren tenker høyt om prosessen og stiller ledende spørsmål. Hva skal jeg gjøre nå? Hvorfor er dette nyttig å gjøre? BRUK MYE TID. 3. ELEVENE BRUKER STRATEGIEN GJERNE I GRUPPER LÆREREN HJELPER. Elevene får øve seg i å kopiere lærers framgangsmåte. Læreren går rundt og veileder grupper eller enkeltelever. 4. ELEVENE BRUKER STRATEGIEN TIL SELVSTENDIG ARBEID. Læreren oppfordrer eleven til å beskrive hvorfor han/hun arbeider på akkurat denne måten.

3 TEGNEKART TEGNE FRA TEKSTEN BRUKE SPØRREORDENE TIL Å STRUKTURERE TEKSTEN Hvem handler teksten om? Hva handler teksten om? Hvor foregår handlingen? Hva skjer i fortellingen? Hvordan tror du.ser ut? Hvorfor tror du? Hvordan slutter fortellingen?

4 TANKEKART I et tankekart starter man gjerne på midten av arket og skriver utover i alle retninger, gjerne med forgreninger, slik: 1. Skriv et temaord med store bokstaver midt på arket. Sett så en ring rundt ordet og la det gå greiner ut fra dette. 2. Finn nye assosiasjoner til ordene. Skriv på greinene ord som dukker opp. Nå lager du et vanlig (ikke strukturert) tankekart. 3. Bruk kun ett ord på linja og bruk ulike farger. På den måten blir det lettere å finne de ordene som naturlig henger sammen. 4. Grener som naturlig hører sammen, kan du trekke forbindelseslinjer mellom. Pass da bare på at du ikke tegner linjer innimellom greine, men legger dem på utsiden. Da vil det hele bli mer ryddig og oversiktlig. 5. Har du problemer med å finne bare et ord, kan du f. eks tegne eller bruke andre symboler. Husk at disse må være så klare og entydige at du ikke er i tvil om meningen. (Dette blir friformkart.) VØL-SKJEMA V VET FRA FØR Ø ØNSKER Å FINNE UT L HAR LÆRT

5 TO-KOLONNE-NOTAT Eks.: På venstre på arket skriver du opp nøkkelordene, på høyre side skriver du opp forklaringer og utfyllinger. Eks.: Skriv sentrale spørsmål til teksten. På den andre siden gir du svarene. Utvid systemet ved at du deler et ark inn i både 3 og 4 kolonner. TRESLAG: Bjørk Gran Eik Fakta om de: - Hvit stamme - Løvtre - Små hjerteformede blader - God til ved - - Har barnåler - Brukes ofte til juletre - - Hassel JEG VET-SETNINGER/TEKST Lage viktige setninger ut fra en tekst. Jeg vet at: Lage en Jeg vet -tekst ut fra en tekst. Jeg vet at.

6 NØKKELORD & NØKKELSETNINGER Ord og setninger som er ekstra viktige Forteller oss mye om hva teksten handler om Nøkkelordene kan vi understreke, skrive i margen, skrive på et eget ark. Gode å bruke for å repetere innholdet i en tekst åpner hukommelsen nesten som en nøkkel STRUKTURERTE TANKEKART Styrkekart Vanlig strukturert tankekart ordkart, begrepskart Påstand/bevis tankekart Årsak/virkning tankekart

7 Å STILLE SPØRSMÅL - FoSS-strategi (Forholdet Spørsmål-Svar): 1. Akkurat der: svaret står ein stad i teksten. 2. Tenk og leit: svaret kjem an på fleire opplysningar i teksten 3. Forfattaren og eg: lesaren må bruke teksten + noko eleven veit frå før. 4. På eiga hand: Svaret står ikkje i teksten, lesaren må bare tenke sjølv. BISON-OVERBLIKK Før man leser en tekst ser/leser man på: B Bilder og bildetekster I Innledning S Siste avsnitt / sammendrag O Overskrifter N NB ord / ord som skiller seg ut BISON-SKJEMA Før man leser en tekst kan man av og til gjøre et grundig bison-overblikk gjennom et skriftlig bison-skjema SAMMENDRAG/RESYMÈ/OPPSUMMERING Når vi lager et sammendrag av en tekst, koker vi den inn. Alt det unødvendige skal bort. Sammendraget blir lite og konsentrert. Et godt sammendrag forteller det viktigste i teksten med få ord. LÆRESAMTALE Før læresamtalen Les teksten. Skriv gjerne nøkkelord eller lag tankekart mens du leser. Forbered deg på de fire rundene i læresamtalen. Selve læresamtalen Gå sammen to og to. Snakk etter tur. Begge må si noe i hver runde. Samtalen har fire runder. I hver runde skal begge si en setning eller stille et spørsmål som begynner med bestemte startord. 1.runde Startord: Jeg har lært at 2.runde Startord: Jeg mener den viktigste setningen er 3.Runde Startord: Mitt faktaspørsmål er 4.Runde Startord: Jeg lurer på I 3. og 4. runde skal den andre prøve å svare på spørsmålene.

8 SKUMLESING, PUNKTLESING, NÆRLESING, FORNØYELSESLESING SKUMLESING bruker du - Når du skal merke deg overskrifter, bilder og viktige ord raskt for å få med deg hovedinnholdet ei en tekst - Når du raskt skal avgjøre om en tekst egner seg til et spesielt formål - Når du skal gjenoppfriske en tekst du har lest før PUNKTLESING bruker du - Når du skal søke etter informasjon i en tekst eller tabell NÆRLESING bruker du - Når du skal fordype deg i et emne - Når du skal studere en tekst grundig og skal forstå og huske den FORNØYELSESLESING bruker du - Når du skal lese for å hygge deg; når du leser faktabøker eller romaner, tegneserier eller blader Fra Kontekst 8-10 VENNDIAGRAM - LIKT/ULIKT - SAMSKJEMA LIKT/ULIKT

9 STYRKENOTAT Styrkenotat er nøkkelord skrevet i kolonner nedover. Styrke 2-ordene står rett under hverandre i kolonne 2, styrke 3-ordene i kolonne 3 osv. En vanlig tekst har fra 4 til 6 avsnitt. Du bør altså ha 4, 5 eller 6 toere. Kommentar: Styrkenotatet kan lages på grunnlag av et tankekart eller emnekart. FRIFORMKART

10 RAMMENOTAT Eks. 1 Oppgave Argument for Argument mot Skriv hvilke fordeler og ulemper det vil ha for et menneske med en arvelig, dødelig sykdom i familien å gjennomføre en gentest Eks. 2 Nøkkelord Fakta Eksempler Lengde - Hvor langt det er fra a til b - Vi måler med ulike måleredskaper -Mil, km, m, dm, cm, mm, -linjal, ekkolodd, MERKETUSJ Bruker merketusj og merker viktige setninger og/eller avsnitt i en tekst.