Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Transkript

1 Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet Dette lærer du Hvilke faktorer påvirker utviklingen av o rdavkodings- og staveferdigheter? Hva må lærere være oppmerksomme p å for å oppdage når o rdavkoding og staving blir utfordrende? Hvordan kan l ærere legge til rette for en leseopplæring som sikrer at elevene tilegner seg gode ordavkodings- og staveferdigheter? Innledning Gode avkodings- og staveferdigheter er nødvendig for å få tilgang til skriftspråket For m ange elever på 1. og 2. trinn k an avkoding og staving bli utfordrende Språklig bevissthet og bokstavkunnskap er et godt grunnlag for god ordavkodings- og staveutvikling Gjennom god og m ålrettet undervisning kan lærere forebygge senere lese og skrivevansker 1

2 Språklig bevissthet 4 Språklig bevissthet Talespråklig b evissthet Skriftspråklig b evissthet Fonologis k beviss thet Fonemis k bevis sthet Fonologis k beviss thet Fonemis k bevis sthet Å rette fokus mot lyds iden av s pråket Å s e s ammenhengen mellom talespråk og s krifts pråk Bokstavkunnskap 6 2

3 Automatisert bokstavkunnskap Bokstav- gjenkjenning Å skrive bokstaven Bokstav- gjenkalling Bokstavgjenkjenning Ser bokstaven Kjenner den igjen Kobler bokstaven til riktig bokstavlyd Bokstav- gjenkjenning For at bokstavgjenkjenningen skal være automatisert må elevene kunne si bokstavens lyd umiddelbart etter at de har sett bokstaven Å skrive bokstaven Bokstav- gjenkalling Utfordringer i bokstavgjenkjenningen Eleven bruker tid på å huske hvilken bokstavlyd som er koblet til bokstaven. Bokstavnavn Store/små bokstaver Avhengig av for eksempel oppslag på veggen Visuell støtte Hvis eleven gjetter eller leser unøyaktig er det grunn til å sjekke om bokstavgjenkjenningen er automatisert 3

4 Bokstavgjenkalling Hører/sier bokstavlyden Kan identifisere den Kobler den til riktig bokstav Bokstav- gjenkjenning For at bokstavgjenkallingen skal være automatisert må elevene koble riktig bokstav til bokstavlyden umiddelbart etter at de har hørt eller sagt bokstavlyden skrive den ned raskt og effektivt Å skrive bokstaven Bokstav- gjenkalling Utfordringer i bokstavgjenkallingen Strever med å koble bokstavlyd og bokstav når de staver ord Avhengig av for eksempel bokstavoppslag på veggen Visuell støtte Staver lydrette ord feil gjentatte ganger Tiltak Mange repetisjoner av koblingen mellom bokstav og bokstavlyd bokstavlyd og bokstav Bruke bokstavene i egen staving Bruke bokstavene i egen lesing Veiledet lesing, og arbeid med tekst Gjøre elevene oppmerksomme på at bokstaver er meningsskillende i ord 4

5 Å skrive bokstaven Utfordringer i bokstavformingen er blant annet knyttet til finmotorikk retning speilvending lese- og skriveretning formlikhet Bokstav- gjenkjenning Å skrive bokstaven Bokstav- gjenkalling Å skrive bokstaven for hånd kan styrke bokstavgjenkjenning og bokstavgjenkalling Å uttrykke bokstaven ved hjelp av tastatur 13 Finmotorikk 14 Viktigheten av retningsaspektet b d 5

6 Viktigheten av retningsaspektet Formlikhet b p Formlikhet f o j 6

7 Retning og form - tiltak Legge m erke til hvordan bokstaven ser ut Legge m erke til hvilke former bokstaven er satt sammen av Hvor begynner v i når v i skal skrive bokstavene? Oppslag som illustrerer skriveretning og form Hva skjer hvis v i bytter ut en bokstav i et ord med en som ligner? Funksjonell bokstavkunnskap Bokstav- gjenkjenning Funksjonell bokstavkunnskap betyr at elevene k an bruke bokstavene aktivt i egen lesing og skriving. Talespråket har flere lyder enn alfabetet har bokstaver Noen bokstaver representerer flere lyder i talespråket Å skrive bokstaven Bokstav- gjenkalling Rask tilgang til flere bokstaver Lyder i talespråket som skrives med f lere b okstaver 7

8 Lyder i talespråket som skrives med flere bokstaver kj sj skj ng hv gj hj ai ei oi øy au Lyder i talespråket som skrives med flere bokstaver kj o l e Lyder i talespråket som skrives med flere bokstaver t r a ng 8

9 Bokstaver som representerer f lere lyder i talespråket se sett lov og e o her de skole okse 9

10 Ulike måter å lese og skrive ord på 28 Ulike måter å lese ord på Knivsberg & Heber, 2009 Å kunne lese fonologisk Ordets betydning Ordlesing Lydpakke/ hvordan ordet høres ut Omkoding Syntese Visuell analyse Bokstavkunnskap - gjenkjenning 30 10

11 Ulike måter å stave ord på Knivsberg & Heber, Å kunne stave fonologisk Hørt/tenkt ord Ordets betydning Lydpakke/ hvordan ordet høres ut Omkoding Analyse Bokstavvalg Bokstavkunnskap - gjenkalling Skrevet ord 32 Knivsberg & Heber, 2009 Elevers ferdigheter i ordavkoding og staving skal videreutvikles. Knivsberg & Heber, 2009 Noen ord må læres ortografisk helt fra starten. Målet er ortografisk ordavkoding og ortografisk staving. Frigjør energi til å leseforståelse og tekstproduksjon

12 Høien, T., & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: fra teori til praksis. Oslo: Gyldendal akademisk. Knivsberg, A.- M., & Heber, E. (2009). Lese- og skrivevansker : fra teori til IKT- baserte tiltak (2. utg. ed.). Stavanger: Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Lyster, S.- A. H. (2012). Elever med lese- og skrivevansker: Hva vet vi? Hva gjør vi?oslo: Cappelen Damm akademisk. McGuinness, D. (2004). Language development and learning to read. Cambridge, Mass: The MIT Press. Morrow, L. M., & Gambrell, L. B. (2011). Best practices in literacy instruction (4th ed. ed.). New York: Guilford. Pressley, M. (2006). Reading instruction thatworks: the case for balanced teaching (3rd ed. ed.). New York: Guilford Press. Skaathun, A. (2013). Lesesenterets staveprøve([bokmålutg.]. ed.). Stavanger: Universitetet i Stavanger, Lesesenteret. Tø n n es s en, F. E., & Lundetræ, K. (2014). Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring. Oslo: Gyldendal akademisk