Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn

Transkript

1 Nasjonale prøver i lesing for 5. trinn Veiledning til lærere 2018 Oppfølging og videre arbeid med prøven Fotograf Jannecke Jill Moursund Bokmål

2 Innholdsfortegnelse Nasjonale prøver i lesing... 3 Leseforståelse... 3 Mestringsnivåer... 4 Mestringsnivåbeskrivelser... 5 Hvordan bruke resultatene?... 5 Ledelsens ansvar... 5 Samarbeid mellom lærerne... 6 Arbeid i klasserommet... 6 Oppfølging av den enkelte elev... 7 Årets prøve... 7 Videre arbeid med prøven og resultatene et eksempel... 8 Mer informasjon om årets oppgaver Oppgave til teksten «Ensomme George» Oppgave til teksten «Jeg hater lukten av røyk!» Oppgave til teksten «Skyggen» Oppgave til teksten «Penger» Oppgave til teksten «Eplepai» Vedlegg 1: Oppfølging av elever på ulike mestringsnivå Vedlegg 2: Fasit Utdanningsdirektoratet

3 Nasjonale prøver i lesing De nasjonale prøvene i lesing måler i hvilken grad elevenes leseforståelse er i samsvar med beskrivelsene av lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagplanene. Prøven på 5. trinn tar utgangspunkt i læreplanene for 4. trinn. Det blir laget en ny prøve med 5 tekster og ca. 30 oppgaver hvert år. Prøven skal gjenspeile det tekstmangfoldet som elevene møter i de ulike fagene, og oppgavene skal representere leseutfordringer som er relevante både i og utenfor skolen. Det er ikke plass til alle fagområdene i hver enkelt prøve, men over tid vil alle fag være representert i prøvene. Fagtilknytningen kan være begrunnet ut fra tekstens tema eller måten teksten er utformet på, og en tekst er ofte aktuell i mer enn ett fag. Resultatene fra prøven bør følges opp av alle faglærere, og i denne veiledningen blir det gitt noen råd om hvordan dette kan gjøres slik at resultatene kommer elevene til nytte. Leseforståelse Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Ulike tekster krever ulike lesemåter. Noen ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten, andre ganger må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger. På bakgrunn av dette er hver av oppgavene i leseprøven merket med ett av følgende formål eller aspekter: 1. finne informasjon i tekster 2. tolke og sammenholde informasjon i tekster 3. reflektere over og vurdere teksters form og innhold Å finne informasjon i tekster innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt. Selv om informasjon i tekster er eksplisitt uttrykt, kan det være vanskelig å lokalisere informasjonselementer i tekster som inneholder konkurrerende og til dels motstridende informasjon. Å tolke og sammenholde informasjon innebærer å trekke slutninger på bakgrunn av én eller flere tekster. Dette leseaspektet spenner fra å trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre, til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med «å lese mellom linjene». Å reflektere over og vurdere teksters form og innhold innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette leseaspektet spenner fra å kommentere teksters innhold med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til tekster som helhet og begrunne egne synspunkter eller vurderinger av tekster. Det er viktig å være klar over at de tre aspektene ikke kan sees som atskilte ferdigheter hos elevene. Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, og vi kan derfor ikke trekke konklusjoner som innebærer at én elev er flink til å finne informasjon, mens en annen er flink til å tolke eller reflektere. Ofte vil det være flere aspekter knyttet til en oppgave, og aspektet som er angitt, viser hva som er hovedhensikten med oppgaven og hvilken lesemåte som er nødvendig for å svare riktig. Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt påvirker leseforståelsen, men de nasjonale prøvene måler ikke dette direkte. Utdanningsdirektoratet

4 Mestringsnivåer De nasjonale prøvene er laget for å måle elevenes leseforståelse på flere nivåer. For 5. trinn er det tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 3 er det høyeste. For hvert nivå er det utarbeidet generelle beskrivelser av hva som kjennetegner leseferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. Nivåene er bygd opp med en progresjon, slik at en elev som er på nivå 3, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Prøvene inneholder både lette og vanskelige oppgaver, og på den måten vil elever med svake leseferdigheter klare noe, samtidig som de gode leserne vil få oppgaver de synes er utfordrende. I resultatvisningen i PAS prøver plasseres elevene på mestringsnivåer på bakgrunn av hvor mange skalapoeng de har fått på prøven. Skalapoeng er et uttrykk for hvilke og hvor mange oppgaver elevene har fått til. Vanskelige oppgaver blir tillagt mer vekt og har dermed større betydning for elevens resultat enn lette oppgaver. Dette betyr at elever som har fått samme antall riktige svar, kan ha ulik skalapoengsum og dermed bli plassert på ulike mestringsnivå. Oppgavene blir, på samme måte som elevene, plassert på et mestringsnivå etter vanskegrad. De vanskeligste oppgavene blir plassert på det øverste mestringsnivået, og de aller letteste blir plassert på det laveste nivået. Oppgavenes vanskegrad er angitt under fanen «Oppgave» i resultatvisningen i PAS prøver og kan hentes ut etter gjennomføring av prøven. Her finner du også informasjon om oppgavenes løsningsprosent, det vil si hvor stor andel av elevene som har svart riktig på hver oppgave. Løsningsprosenten vises i to separate kolonner: én for hele landet og én for den aktuelle elevgruppen. Dette gjør det mulig å sammenlikne elevgruppens prestasjoner på hver oppgave med det nasjonale gjennomsnittet. Det er viktig at lærerne ikke ser på disse resultatene isolert, men ser dem i sammenheng med innholdet i prøven og hva oppgaven spør etter. Utdanningsdirektoratet

5 Mestringsnivåbeskrivelser Mestringsnivå 1 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere tydelig uttrykte informasjonselementer i en tekst når det er lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i en tekst når innholdet er tydelig uttrykt i teksten Reflektere bruke personlige meninger til å kommentere form eller innhold i en tekst Mestringsnivå 2 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere tydelig uttrykte informasjonselementer i tekster når det er klart konkurrerende informasjon Tolke oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Reflektere identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold Mestringsnivå 3 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne Tolke Reflektere skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og ta stilling til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold Hvordan bruke resultatene? Resultatene fra nasjonale prøver i lesing skal danne grunnlag for underveisvurdering og forbedret leseopplæring i alle fag. Det er derfor viktig at alle faglærerne på trinnet engasjerer seg i etterarbeidet og oppfølgingen av resultatene. Arbeidet bør starte i ledelsen, som må sette av nok tid og legge til rette for et godt samarbeid i lærerkollegiet. Nedenfor er det beskrevet et forslag til hvordan ledelsen og lærerne kan gjennomgå prøveresultatene i fellesskap. Ledelsens ansvar Det er viktig at alle lærerne på skolen tar ansvar for lesing i sine fag og at ledelsen legger til rette for arbeid med nasjonale prøver. Forskning viser at der ledelsen viser et tydelig engasjement, blir også lærerne mer positive og aktive i arbeidet med prøvene. Når ledelsen og lærerne i fellesskap bruker resultatene som utgangspunkt for å reflektere over egen praksis, vil også undervisningen bli bedre, og dette kommer elevene til gode. Etter at prøven er gjennomført og når resultatene foreligger, bør derfor ledelsen ved skolen innkalle alle lærerne på trinnet til et møte der oppmerksomheten rettes mot elevenes leseferdigheter og det videre arbeidet med leseopplæringen. Det er naturlig at spesialpedagoger og assistenter også deltar på dette møtet. I forkant av møtet må ledelsen ha kopiert opp hele (eller deler av) prøven, lagt til rette for visning av resultatene og ha en tydelig plan for hvordan lærerne skal jobbe videre. Utdanningsdirektoratet

6 Samarbeid mellom lærerne For at alle lærerne skal få eierskap til prøven og resultatene, må alle ha god kjennskap til hvilke tekster og oppgaver prøven inneholder. Det må derfor settes av god tid i lærermøtet slik at alle blir kjent med prøven og resultatene, før det åpnes opp for diskusjon og refleksjon rundt hva resultatene betyr for leseopplæringen på trinnet/skolen. Møtet kan for eksempel være strukturert på følgende måte: 1. Alle lærerne tar prøven. De får ca. 30 minutter til å gjennomføre den. 2. Lærerne setter seg sammen (to og to eller i små grupper) og snakker om prøven. Naturlige spørsmål i denne fasen av arbeidet kan være: Hvilke tekster og oppgaver var vanskelige? Hvilke tekster likner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvilke lesestrategier kreves for å løse ulike oppgaver? Ser vi noen leseutfordringer som er felles for flere fag? 3. Lærerne studerer prøvegruppenes resultater. Oppgaverapporten, som genereres i PAS prøver, inneholder informasjon om fagtilknytning, hvilken teksttype de ulike tekstene representerer og hvilken lesemåte som er det mest framtredende ved hver oppgave. I arbeidet med å forbedre leseopplæringen vil det være spesielt nyttig å se på de tre kolonnene «Gruppens løsningsprosent», «Nasjonal løsningsprosent» og «Avvik». I kolonnen for «Avvik» kan lærerne se hvordan den aktuelle elevgruppen har prestert sammenliknet med landsgjennomsnittet på hver enkelt oppgave. Disse resultatene bør være utgangspunkt for refleksjon rundt elevenes leseprestasjoner. Hver oppgave og tekst har ulike kvaliteter og utfordringer, og prøven utgjør i seg selv en ressurs dersom den brukes aktivt. Dersom oppgaverapporten for eksempel viser at det på noen oppgaver er store avvik mellom gruppens resultater og landsgjennomsnittet, bør lærerne forsøke å finne ut hva som kjennetegner akkurat disse oppgavene og tekstene de tilhører. Dette er noen spørsmål det kan være relevant å stille: Ser vi et mønster eller noen tendenser i resultatene for vår skole eller i våre klasser? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? Indikerer resultatene at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? 4. Etter at lærerne har tatt prøven, snakket sammen og reflektert over resultatene, kan faglærere ta med seg én eller flere tekster tilbake til klasserommet og bruke teksten(e) i undervisningen. På denne måten blir arbeidet med prøven en naturlig del av leseopplæringen i flere fag. Arbeid i klasserommet Når lærerne går gjennom prøven med elevene i samlet gruppe, er det viktig å bevisstgjøre elevene på at lesing er en sentral kompetanse i alle skolefag og at ulike fagtekster er særegne med tanke på innhold og struktur og dermed krever ulike lesemåter. Når man skal snakke med elevgruppen om prøven, kan man for eksempel ta opp følgende spørsmål: Hva er hovedhensikten med denne teksten? Hvilke forventninger skaper overskrift, layout og bilder i denne teksten? Hva er de viktigste poengene i teksten? Er det ord og uttrykk i denne teksten dere ikke forstår? Hva bør man gjøre hvis det er noen ord i en tekst man ikke forstår? Hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike oppgavene? Utdanningsdirektoratet

7 Se på svaralternativene til en oppgave. Hva skiller det riktige svaret fra feilsvarene? Finn en oppgave der svaret ikke står eksplisitt i teksten. Snakk med elevene om hvordan man kan løse slike oppgaver. Under overskriften «Årets prøve» i denne veiledningen er det gitt et konkret eksempel på hvordan lærere kan jobbe med noen oppgaver knyttet til en av tekstene i prøven. I siste del av veiledningen blir fem ulike oppgaver nærmere presentert, og her blir det også gitt beskrivelser av hva som kreves for å svare på disse oppgavene. Oppfølging av den enkelte elev Resultatene fra PAS prøver og mestringsbeskrivelsene kan brukes som utgangspunkt for samtale med eleven. I samarbeid med eleven kan det settes opp noen få, realistiske læringsmål for det videre arbeidet med lesing. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Vedlegg 1 inneholder forslag til hva elever på hvert mestringsnivå kan ha utbytte av å arbeide med. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått til ulike oppgaver på prøven, og at enkelte elever kan ha fått et resultat som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene må derfor tolkes som generelle formuleringer om ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått ingen eller svært få riktige svar på prøven. Det betyr at noen elever kan falle inn under et mestringsnivå som gir en mer positiv beskrivelse enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp når en skal finne ut hvordan eleven skal kunne utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som han eller hun ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det lærerne vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at lærerne også støtter seg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre også kommuniseres til foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Årets prøve Årets nasjonale leseprøve for 5. trinn inneholder fem tekster som kan knyttes til fagene naturfag, norsk, samfunnsfag og mat og helse. I denne delen gir vi en kort presentasjon av tekstene. «Ensomme George» er hentet fra fagboka Dyrene som forsvant av Line Renslebråten. Teksten forteller om de utryddete Pinta-kjempeskilpaddene. Den tar utgangspunkt i fortellingen om det siste gjenlevende eksemplaret av arten, populært kalt «Ensomme George», som døde i I det gule informasjonsfeltet står det at teksten er en del av en bok om utryddede dyr. Denne informasjonen, i kombinasjon med den første setningen i teksten, kan være til hjelp for å få en overordnet forståelse av hva teksten handler om. I fagtekster for barn er det et vanlig fortellergrep å formidle større og komplekse prosesser gjennom ett enkelt individs skjebne. Historien om «Ensomme George» er et eksempel på dette og viser hvordan mennesket har ansvaret for at mange arter har dødd ut eller er i ferd med å dø ut. Flere av oppgavene til teksten krever at elevene forstår hvorfor dyr blir utryddet og menneskets rolle i denne utryddelsen. «Jeg hater lukten av røyk!» er en reportasje hentet fra avisa Aftenposten Junior. Teksten handler om ti år gamle Luke som henger opp plakater på Haugen stasjon for å få folk til å slutte å røyke på stasjonen. I tillegg til intervjuet med Luke blir Kristin Paus, som jobber i Bane NOR, intervjuet om røyking på togstasjoner i Norge. En tekstboks presenterer røyking i et historisk perspektiv. En god forståelse av tekstens tema røyking på offentlige steder krever at leserne klarer å sette Utdanningsdirektoratet

8 sammen informasjon fra ulike tekstelementer og ulike aktører i teksten. Flerstemmigheten i «Jeg hater lukten av røyk» er svært typisk for nyhetsartikler og fagtekster som elevene møter utenfor skolen, men er sjelden til stede i læreboktekster, som ofte har én styrende fortellerstemme. Flere av oppgavene til teksten krever at elevene forstår hvilke aktører som er representert i teksten, hvilke interesser disse personene har, samt hvor og hvordan de kommer til orde i teksten. «Skyggen» er hentet fra en eventyrsamling av Erna Osland. Teksten handler om en hvithåret vismann med et stort problem: han klarer ikke å sove. Vismannen søker råd hos en rekke ulike mennesker, men ingen av rådene er til hjelp. En kveld smyger imidlertid en liten svart skygge en katt seg inn på soverommet og legger seg ved siden av den utmattede vismannen, som omsider får sove. Eventyret kan leses som en moralsk fortelling om at mye kunnskap ikke nødvendigvis er egnet til verken å løse praktiske problemer eller å redde folk fra ensomhet. Oppgavene til teksten måler i hvor stor grad leserne klarer å leve seg inn i og forstå vismannens tanker, følelser og handlinger ut i fra den informasjonen som blir gitt av fortelleren i teksten. Oppgavene krever også at elevene klarer å lese et mer overordnet budskap ut av den enkle handlingen i eventyret, noe som er vanlig i lesing av skjønnlitterære tekster. «Penger» er et utdrag fra en fagtekst i boka Hva er økonomi? Fakta og funderinger. Teksten presenterer betalingsmidler fra ulike steder og til ulike tider og løfter fram morsomme opplysninger om et fenomen de fleste forholder seg til, men som ikke nødvendigvis er enkelt å forstå. Flere av oppgavene knytter seg til det sentrale poenget i teksten, nemlig at penger kan være omtrent hva som helst, så lenge folk har tillit til betalingsmiddelet. For å forstå teksten som helhet må elevene forstå hvordan de to tekstboksene og bildet i utdraget bidrar til å støtte opp om dette sentrale poenget. I denne prøven representerer «Penger» tekster med historiske temaer. Slike tekster krever at leserne evner å plassere hendelsene som beskrives, kronologisk, slik noen av oppgavene etterspør. I tillegg krever teksten at leserne har forståelse for hvordan mennesker forholdt seg til penger før i tiden, og at de kan bruke denne innsikten til å forstå vår tids syn på det samme fenomenet. «Eplepai» er satt sammen av ulike tekster om pai: Brødteksten og oppskriften er hentet fra Pomonas eplebok, og tekstboksen om paikasting er hentet fra Wikipedia. Både i form og innhold likner denne sammensatte teksten andre kokebokoppskrifter. I slike tekster er oppskrifter ofte sammenstilt med utvalgte faktaopplysninger om opphavet til ulike retter, og ingrediensene i oppskriften er som regel ordnet på en bestemt måte. Leserne må dermed selv forstå hva som bestemmer rekkefølgen av ingrediensene, samt hva som er hensikten med tilleggsopplysningene som presenteres ved siden av oppskriftene. Flere av oppgavene til «Eplepai» krever at elevene leser nøyaktig og henter ut detaljinformasjon fra teksten. Videre arbeid med prøven og resultatene et eksempel I avsnittene nedenfor presenteres et forslag til hvordan lærere kan arbeide videre med resultatene fra årets prøve. Teksten «Jeg hater lukten av røyk!» blir her brukt som et eksempel på hvordan lærere kan bruke tekster og oppgaver fra de nasjonale prøvene for å gi god leseopplæring samtidig som de underviser i faget sitt. Forslaget tar utgangspunkt i en tenkt situasjon der skolen har fått tilbake resultatene fra årets nasjonale prøve i lesing. Ledelsen har satt av tid til å studere resultatene i fellesskap, og lærerkollegiet skal legge en plan for hvordan de skal følge opp resultatene i klasserommet. Et utdrag av resultatrapporten, som genereres under fanen «Resultater» i PAS prøver, vises i tabellen nedenfor. Den viktigste informasjonen ligger i de to kolonnene som heter «Gruppens løsningsprosent» og «Nasjonal løsningsprosent». Differansen mellom disse to kolonnene, vist i kolonnen «Avvik», gir en indikasjon på hvordan en elevgruppe har prestert sammenliknet med landsgjennomsnittet på hver enkelt oppgave. Negativt avvik viser at elevgruppen presterer dårligere enn landsgjennomsnittet, mens positivt avvik viser at elevgruppen presterer bedre enn Utdanningsdirektoratet

9 landsgjennomsnittet. Disse resultatene kan være et utgangspunkt for refleksjon rundt elevenes leseferdigheter og et utgangspunkt for det videre arbeidet med leseopplæring i den aktuelle elevgruppen. Det anbefales å ha en PDF av prøven, samt fasiten og resultatrapporten tilgjengelig når arbeidet med resultatene fra prøven planlegges. Oppgave Gruppens løsningsprosent Nasjonal løsningsprosent Avvik Formål Teksttype 9 24 % 27 % - 3 Tolke Avisartikkel % 65 % + 6 Finne Avisartikkel % 66 % - 14 Reflektere Avisartikkel % 26 % - 15 Tolke Avisartikkel % 47 % - 7 Reflektere Avisartikkel % 73 % - 2 Tolke Eventyr Fag SAF, NOR SAF, NOR SAF, NOR SAF, NOR SAF, NOR SAF, NOR Oppgaveformat Flervalg Flervalg Flervalg Flervalg Flervalg Flervalg % 68 % + 5 Finne Eventyr NOR Paring Elevgruppens resultater ligger i eksempelet over tett opp til landsgjennomsnittet på mange av oppgavene, men på enkelte oppgaver til teksten «Jeg hater lukten av røyk!» skiller resultatene seg noe ut; for oppgave 11, 12 og 13 er klassens gjennomsnittlige løsningsprosent betydelig under landsgjennomsnittet, og lærerne registrerer at flere av de dyktigste leserne i klassen ikke har svart riktig på disse tre oppgavene. Lærerteamet bestemmer seg for å ta en nærmere titt på teksten og de tre oppgavene for å undersøke hva som kan ha gjort disse spesielt utfordrende for elevene. 11 Hva er grunnen til at Kristin Paus blir intervjuet i denne artikkelen? A B C D Hun er renholder på Haugen stasjon. Hun pleier å stå og røyke på Haugen stasjon. Hun jobber i selskapet som har ansvar for togstasjonene i Norge. Hun har hjulpet Luke med å henge opp plakatene. 12 Hvilken setning stemmer best med det Kristin Paus sier i teksten? A B C D De fleste følger reglene som gjelder for røyking på togstasjonen. Vi har store problemer med at folk røyker på togstasjonene. Folk må ha lov til å røyke der de vil, så lenge de står ute. Vi ønsker at røyking skal bli forbudt på alle togstasjoner. 13 Hvem spør «Hva gjør dere for å hindre at folk røyker på stasjonene»? A B C D Luke pappaen til Luke Kristin Paus journalisten Lærerne studerer spørsmålsformuleringene og svaralternativene i de tre oppgavene og ser disse i sammenheng med teksten som helhet. De konstaterer at avisartikkelen er skrevet for barn og Utdanningsdirektoratet

10 formidler et barns perspektiv på passiv røyking som samfunnsproblem. Teksten viser dessuten med et eksempel hvordan barn kan framføre sine synspunkter for å bli hørt. Men selv om teksten både tematisk og i form retter seg mot unge lesere, viser prøveresultatene at den har vært vanskelig for elevene å forstå. Lærerne spør seg hvorvidt dette kan ha sammenheng med elevenes kjennskap til den aktuelle teksttypen og de uskrevne reglene som styrer utformingen av sammensatte tekster og nyhetsreportasjer som «Jeg hater lukten av røyk!». Oppgave 11 ber elevene om å vurdere årsaken til at Kristin Paus er intervjuet i reportasjen om Lukes aksjon. Erfarne lesere vet at journalister ofte spør personer som har et spesielt ansvar for problemet saken omhandler, slik tilfellet også er her. Kristin Paus «jobber i selskapet som har ansvar for togstasjonene i Norge» (svaralternativ C). Dette ansvarsforholdet er imidlertid ikke eksplisitt uttrykt, men må leses ut av avsnittet «Ber dem gå». De tre feilsvarene til oppgaven kan imidlertid også framstå som plausible svar på spørsmålet, ettersom de alle relaterer Kristin Paus til stasjonsområdet og/eller aksjonen til Luke, og på den måten kunne vært naturlige forklaringer på hvorfor hun opptrer i artikkelen. Én av lærerne påpeker at de elevene som har valgt alternativ B («Hun pleier å stå og røyke på Haugen stasjon»), antakelig har brukt forkunnskaper om at det er vanlig å la én eller flere meningsmotparter komme til orde i nyhetsartikler. Forkunnskapene har i dette tilfellet imidlertid ledet elevene i retning av feil svar. Oppgave 12 ber elevene trekke ut essensen i det Kristin Paus sier. En del av utfordringen ved denne oppgaven er å forstå at deler av det Paus mener, også kommer til uttrykk i setningen før hun blir sitert: I denne setningen blir Paus parafrasert, og navnet hennes er skjult bak en mening som knyttes til Bane NOR. Lesere som reflekterer over hvordan journalisten har fått opplysningene fra Bane NOR, vil imidlertid forstå at Kristin Paus er kilden også her, og at det riktige svaret er A: «De fleste følger reglene som gjelder for røyking på togstasjonen.» Lærerne registrerer at en del av elevene har trodd at det riktige svaret er D: «Vi ønsker at røyking skal bli forbudt på alle togstasjoner». Disse elevene har antakelig oversett en detaljinformasjon i avsnittet «Færre røyker», nemlig at et forbud mot røyking på togstasjoner ble innført «for fire år siden». For å løse oppgave 13 må elevene reflektere over tekstens form og tolke signaler som ligger i den grafiske utformingen. Oppgaven dreier seg om det siste spørsmålet i teksten. Dette står som en underoverskrift, markert i blått, uten noen forklaring på hvem det er som stiller spørsmålet. Elevene må dermed se til de andre underoverskriftene og de andre spørsmålene som stilles i teksten, for å kunne svare på oppgaven. Når man betrakter disse under ett, vil man kunne slutte seg til at alle de blå underoverskriftene representerer journalistens stemme og spørsmål, og at det dermed er alternativ D som er riktig svar på oppgaven. Lesere med god kjennskap til liknende nyhetsreportasjer vil få støtte til en slik tolkning ved å trekke på forkunnskaper om teksttypen: Nyhetsreportasjer er ofte strukturert etter nettopp journalistenes spørsmål til ulike parter i en sak, og spørsmålene står ofte i kursivert eller uthevet skrift. En av lærerne kommenterer at de elevene som kun har letelest etter spørsmålet i teksten, antakelig har svart «Kristin Paus», ettersom hun er nevnt i teksten like før spørsmålet. Og elevene som har svart Luke, har kanskje sett til den uthevede overskriften, som er et sitat fra ham til forskjell fra de uthevede underoverskriftene. Lærerteamet er enige om at teksten «Jeg hater lukten av røyk!» og de svarene elevene har gitt på oppgavene til denne teksten, løfter fram flere interessante problemstillinger og temaer som de kan arbeide videre med i klasserommet. Flere av lærerne mener også at det vil være lurt å gi elevene undervisning om sjangerkonvensjoner knyttet til nyhetsreportasjer og avisartikler generelt. Samfunnsfagslæreren tror teksten kan være et godt utgangspunkt for et undervisningsopplegg som bygger videre på elevenes engasjement for ulike saker. Hun lager et undervisningsopplegg som består av tre deler: I de to første delene skal elevene arbeide med å lese selve teksten på ulike måter, og i den siste skal klassen i fellesskap planlegge en aksjon i nærområdet, på liknende vis som Luke. Utdanningsdirektoratet

11 Del 1: Tekstens ulike deler I klasserommet starter læreren med å dele ut teksten på nytt til elevene, men hun har gjort et lite grep. Hun deler opp teksten i fem ulike deler, som vist nedenfor: Hver gruppe med elever får utdelt hver sin del av teksten med beskjed om å lese den nøye og oppsummere innholdet i noen få setninger. Etterpå presenterer hver gruppe et lite sammendrag av sitt tekstutdrag for resten av klassen. Læreren gjør et poeng ut av at alle delene av teksten gir ulik informasjon, og at alle delene til sammen skaper en helhetlig forståelse av hva saken dreier seg om. Tar man vekk én av delene, forsvinner også viktige nyanser som bidrar til en dypere forståelse. Tekstboksene med informasjon om Statistisk sentralbyrå og faktaopplysninger om røyking, samt Junior-maskoten som forteller om røyke-lovgiving, er tatt med i teksten som nøkterne og nøytrale opplysninger til leserne. Bildet av Luke på togstasjonen og av plakaten til Luke signaliserer derimot Lukes irritasjon og personlige engasjement i saken. Utdanningsdirektoratet

12 Del 2: Hvem sier hva og hvorfor? Etter diskusjonen får elevene beskjed om å lese hele teksten i sin opprinnelige form, denne gangen med et nytt leseoppdrag for øye. De skal identifisere de ulike aktørene i teksten, trekke ut essensen av hva disse aktørene mener og gi en kort forklaring på hvilken funksjon de har. Elevene får utdelt et skjema som de skal fylle ut. Skjemaet kan for eksempel se slik ut når det er ferdig utfylt: Aktør Mening Funksjon Luke Ingen bør røyke på togstasjonen Et barn som engasjerer seg i noe han misliker. Røyker Røyking på utendørs togstasjoner må være Den som ikke følger reglene. greit. Lukes meningsmotstander. Lukes far Ikke provoser de som røyker. En voksen person som har gitt Luke et råd. Kristin Paus De fleste følger reglene, men noen ganger må Ansvarlig for togstasjoner i vi be folk om å røyke et annet sted. Norge. SSB Færre røyker nå enn for ti år siden. Nøytral faginstans som har informasjon om saken. Journalist Det er viktig at barn blir hørt når de opplever Den som sørger for at saken til at voksne ikke følger reglene. Luke blir lest av mange. Læreren går igjennom elevenes svar, og klassen diskuterer om alle aktørene er like viktige for å få fram hovedpoenget i teksten. Del 3: Aksjon i nærmiljøet Etter at klassen har gjennomført de to leseoppdragene over, ber læreren elevene tenke gjennom hvorvidt det er noen liknende saker i nærmiljøet som vekker engasjement, slik tilfellet var for Luke. Elevene setter seg i grupper og diskuterer. Noen irriterer seg over at folk kaster søppel på bakken, andre snakker om sneiper og tyggis på fortauet. Mange er også lei av bilister og syklister som ikke tar hensyn til fotgjengere. I fellesskap blir elevene i klassen enige om å starte en aksjon knyttet til en av sakene de har tatt opp. De diskuterer ulike aksjonsformer og hvem de kan ta kontakt med i forbindelse med aksjonen. Når aksjonen er over, har læreren planlagt å la elevene lage nyhetsreportasjer om aksjonen, slik at elevene kan få øvelse i selv å skrive tekster som likner avisartikkelen i prøven. Utdanningsdirektoratet

13 Mer informasjon om årets oppgaver Tabellen nedenfor gir en oversikt over alle tekster og oppgaver i prøven. Videre har vi plukket ut fem av oppgavene for å vise ulike leseutfordringer i tekstene og hva som kreves for å svare riktig. Oppgave Tekst Nasjonal løsningsprosent * Formål Teksttype Fag Oppgaveformat 1 Ensomme George 67 % Finne Fagboktekst NAT Flervalg 2 Ensomme George 56 % Tolke Fagboktekst NAT Flervalg 3 Ensomme George 70 % Finne Fagboktekst NAT Flervalg 4 Ensomme George 48 % Tolke Fagboktekst NAT Flervalg 5 Ensomme George 49 % Reflektere Fagboktekst NAT Flervalg 6 Ensomme George 69 % Finne Fagboktekst NAT Flervalg 7 Ensomme George 73 % Tolke Fagboktekst NAT Flervalg 8 Jeg hater lukten av røyk! 42 % Tolke Avisartikkel SAF, NOR Flervalg 9 Jeg hater lukten av røyk! 27 % Tolke Avisartikkel SAF, NOR Flervalg 10 Jeg hater lukten av røyk! 65 % Finne Avisartikkel SAF, NOR Flervalg 11 Jeg hater lukten av røyk! 66 % Reflektere Avisartikkel SAF, NOR Flervalg 12 Jeg hater lukten av røyk! 26 % Tolke Avisartikkel SAF, NOR Flervalg 13 Jeg hater lukten av røyk! 47 % Reflektere Avisartikkel SAF, NOR Flervalg 14 Skyggen 73 % Tolke Eventyr NOR Flervalg 15 Skyggen 68 % Finne Eventyr NOR Paring 16 Skyggen 77 % Tolke Eventyr NOR Flervalg 17 Skyggen 69 % Reflektere Eventyr NOR Flervalg 18 Skyggen 61 % Tolke Eventyr NOR Flervalg 19 Penger 54 % Tolke Fagboktekst SAF Flervalg 20 Penger 56 % Finne Fagboktekst SAF Flervalg 21 Penger 56 % Tolke Fagboktekst SAF Flervalg 22 Penger 48 % Finne Fagboktekst SAF Flervalg 23 Penger 65 % Tolke Fagboktekst SAF Flervalg 24 Penger 45 % Reflektere Fagboktekst SAF Flervalg 25 Eplepai 91 % Finne Oppskrift MHE Flervalg 26 Eplepai 65 % Tolke Oppskrift MHE Flervalg 27 Eplepai 65 % Reflektere Oppskrift MHE Flervalg 28 Eplepai 82 % Finne Oppskrift MHE Flervalg 29 Eplepai 73 % Finne Oppskrift MHE Flervalg * Nasjonal løsningsprosent er i denne veiledningen beregnet etter at elever har gjennomført prøven. Utdanningsdirektoratet

14 Oppgave til teksten «Ensomme George» Oppgave 4 Teksten forteller om et prosjekt på Pinta som handlet om A B C D å utrydde alle kjempeskilpaddene på øya. å flytte alle kjempeskilpaddene til et trygt sted. å fjerne alle geitene fra øya. å fjerne plantene som geitene spiste. Formål: Tolke og sammenholde informasjon i teksten. Nasjonal løsningsprosent: 48 % Fag: Naturfag For å svare riktig på denne oppgaven må elevene hente ut informasjon som er vanskelig å finne, og tolke innholdet riktig. Det første elevene må gjøre for å løse oppgaven, er å lokalisere hvor i teksten det står om et prosjekt på øya Pinta. Teksten inneholder mange opplysninger om Pinta-kjempeskilpadden og hvorfor den ble utryddet. Selv om mennesker spiste skilpaddene, var det først og fremst innføringen av geiter på øya Pinta som førte til at skilpaddene døde ut. Prosjektet som nevnes i teksten, handler om å fjerne alle geitene fra øya (svaralternativ C), som er et tiltak for å bedre levevilkårene for eventuelle framtidige kjempeskilpadder. For å svare riktig på oppgaven må elevene finne opplysningene som er plassert i det nest siste avsnittet i teksten, og videre tolke og forstå at «drøvtyggerne» som er nevnt i den siste delen av setningen, henviser til geitene. Den nasjonale løsningsprosenten indikerer at denne oppgaven har vært vanskelig. Mange elever valgte svaralternativ B, «å flytte alle kjempeskilpaddene til et trygt sted». Elever som valgte dette svaralternativet, har kanskje mistolket hvem «drøvtyggerne» er, og trodd at det var kjempeskilpaddene som skulle flyttes fra øya. Dersom man ikke har forstått at Pintakjempeskilpaddene faktisk er utryddet, gir det også mening å flytte dem til et annet sted der de har bedre tilgang på mat. Oppgaven illustrerer hvor viktig det er å ha tekstens hovedpoeng, nemlig at Pintakjempeskilpadden er utryddet, klart for seg når man skal forstå informasjon som er mindre sentralt plassert. Elevenes feilsvar til denne oppgaven indikerer at mange ikke har klart dette. Utdanningsdirektoratet

15 Oppgave til teksten «Jeg hater lukten av røyk!» Oppgave 9 Hvilken setning stemmer med informasjonen i den blå tekstboksen? A B C D For 50 år siden var det mange som røykte selv om det ikke var lov. Mange røykere respekterer ikke røykeforbud på offentlige steder. Synet på røyking har endret seg mye de siste tiårene. Mange har lite kunnskap om hvor farlig røyking er. Formål: Tolke og sammenholde informasjon i teksten. Nasjonal løsningsprosent: 27 % Fag: Samfunnsfag, norsk For å svare riktig på denne oppgaven må elevene få et overblikk over innholdet i tekstboksen. Tekstelementet som spørsmålet dreier seg om, er lett å finne, men vi vet av erfaring at mange elever synes det er vanskelig å sammenfatte innhold i en punktliste. I dette tilfellet må elevene velge et svaralternativ som oppsummerer fire kulepunkter med ulike faktaopplysninger om røyking. Det riktige svaret («Synet på røyking har endret seg mye de siste tiårene.») finnes ikke som en konkret opplysning i teksten. Leserne må selv tenke seg en plausibel underoverskrift som oppsummerer det kulepunktene i tekstboksen har til felles. Det som gjør denne oppgaven spesielt krevende, er at flere av svaralternativene inneholder opplysninger som er riktige. Det som gjør dem feil, er at de ikke stemmer med informasjonen i tekstboksen. For å velge rett svar må elevene med andre ord kunne sortere vekk opplysninger som ikke er relevante for det aktuelle spørsmålet. Sterke lesere klarer å orientere seg i et mangfold av opplysninger og velge ut relevant informasjon for å skape mening, mens svake lesere i større grad lar seg forvirre og leser bare for å bli ferdig. 1 1 Roe, Astrid: Lesedidaktikk etter den første leseopplæringen. Oslo 2014, s. 89. Utdanningsdirektoratet

16 Oppgave til teksten «Skyggen» Oppgave 18 Hvilken setning oppsummerer best budskapet i eventyret? A B C D Stol på deg selv, ikke be om råd fra andre. Svaret på alle verdens problemer kan du finne i bøker. Jo smartere du er, desto vanskeligere blir det å sove. All verdens kunnskap løser ikke alltid et enkelt problem. Formål: Tolke og sammenholde informasjon i teksten. Nasjonal løsningsprosent: 61 % Fag: Norsk For å svare riktig på denne oppgaven må elevene få overblikk over hele teksten og velge en setning som representerer en gyldig tolkning av eventyret. Mange fortolkninger av dette eventyret er mulige, og en flervalgsoppgave med korte svaralternativer kan ikke gi en dekkende oppsummering av budskapet. Det er likevel mulig å presentere elevene for noen tolkninger som står i sterk motsetning til det som er riktig, slik både svaralternativ A og B gjør. Disse svaralternativene viser til hva vismannen gjør for å løse problemet sitt i starten av eventyret. Han vil jo helst klare seg selv, og han er en mann som søker kunnskap i bøker, men verken svaralternativ A, B eller C representerer løsninger på vismannens søvnproblemer. Budskapet i teksten er imidlertid knyttet til løsningen på vismannens problem. Svaralternativ D, «All verdens kunnskap løser ikke alltid et enkelt problem», presenterer en gyldig tolkning av eventyret. Dette svaret viser til motsetningen mellom vismannens store kunnskaper og det «lille» problemet han må løse. Oppgaven kan egne seg som utgangspunkt for å diskutere videre hvilket kunnskapssyn som formidles i teksten. Utdanningsdirektoratet

17 Oppgave til teksten «Penger» Oppgave 22 I hvilket år fikk Norge sin første pengeseddel? A 700 B 995 C 1695 D 1816 Formål: Finne informasjon i teksten. Nasjonal løsningsprosent: 48 % Fag: Samfunnsfag For å svare riktig på denne oppgaven må elevene lese grundig og skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven. Svaret på oppgaven ligger i tekstboksen, og sterke lesere vil kunne svare ved først å letelese seg fram til riktig sted og deretter lese tekstboksen nøye. Alle de fire tallene i svaralternativene finnes i teksten og er dermed plausible svar på spørsmålet. Tallene står dessuten i nærheten av det riktige årstallet, og dette kompliserer oppgaven, som krever at elevene leser konsentrert for ikke å plukke ut feil informasjon. Tallet 700 viser til hvor mange år det gikk fra en av de første myntene ble produsert, til vi fikk vår første seddel. Tallet 995 viser til hvilket år den eldste mynten vi kjenner til, er fra. Tallet 1695 viser til når den første norske seddelen utkom, mens 1816 viser til året da Norge fikk et nasjonalt system for å trykke penger og bruke sedler. Oppgaven er forholdsvis vanskelig, og det kan være flere grunner til det. For det første vet vi at mange elever har problemer med å lokalisere informasjon i sammensatte tekster, og at de ikke leser tekstbokser eller bildetekster, men forholder seg kun til hovedteksten. For det andre kan det for mange elever være krevende å skille ut relevante opplysninger i en tekst som er oppramsende og informasjonstett. Utdanningsdirektoratet

18 Oppgave til teksten «Eplepai» Oppgave 27 Står ingrediensene i oppskriften i noen bestemt rekkefølge? A B C D Ja, de står i den rekkefølgen de skal brukes. Ja, det som skal stekes, står først. Ja, de viktigste ingrediensene står til slutt. Nei, ingrediensene står i tilfeldig rekkefølge. Formål: Reflektere over tekstens form og innhold Nasjonal løsningsprosent: 65 % Fag: Mat og helse For å svare riktig på denne oppgaven må elevene reflektere over om og hvorfor ingrediensene i en oppskrift er plassert i en bestemt rekkefølge. Det er en fordel å kjenne sjangeren oppskrift fra før, men det er ikke nødvendig for å svare riktig. Elevene kan også komme fram til rett svar ved å kombinere informasjonen under «Framgangsmåte» med ingredienslisten. Da vil de for eksempel se at man må begynne med eplene før man lager deigen og på den måten komme fram til at ingrediensene i denne oppskriften er plassert i den rekkefølgen de skal brukes (svaralternativ A) noe som er vanlig i oppskrifter. Det er som regel en bevisst plan bak utformingen av tekster. Kunnskap om sjangertrekk er derfor en viktig del av lesekompetansen, og det kan være nyttig å la elevene reflektere over hvorfor teksten er bygget opp på en spesiell måte. Utdanningsdirektoratet

19 Vedlegg 1: Oppfølging av elever på ulike mestringsnivå Mestringsnivå 1 Lærere bør være særlig oppmerksomme på elever på nivå 1. Lesere på det laveste nivået kan ha lesevansker eller språkproblemer, de kan være umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, leseflyt, lesehastighet og begrepsforståelse, bør vurderes. Generelt vil de svakeste leserne ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for elevene, og temaet bør interessere elevene. Elevene kan ha utbytte av: å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel i begynnelsen av et avsnitt. å kombinere informasjon fra ulike steder i teksten, forstå og formulere handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det mest framtredende faglige innholdet. å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv sette fram synspunkter. Mestringsnivå 2 På nivå 2 kan det være forholdsvis stor variasjon i elevenes leseferdigheter. Med elever på nivå 2 er det spesielt viktig å identifisere ulike elevers interesser og behov som utgangspunkt for opplæringen. På nivå 2 kan innholdet i teksten være ukjent for elevene. Tekstene kan ha en viss språklig kompleksitet og være sammensatt av flere elementer som har mening hver for seg. Elevene kan ha utbytte av: å trekke ut bestemte informasjonselementer når det er flere elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. å forstå og formulere hovedbudskapet i en tekst, finne fram til og kombinere informasjon fra ulike deler av teksten, trekke slutninger og forstå sammenhenger, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. å formulere og begrunne sin egen forståelse og vurdering av innholdet i teksten, og argumentere for egen forståelse av teksten overfor medelever. Mestringsnivå 3 For lesere på nivå 3 ligger utfordringene ofte i å videreutvikle allerede gode leseferdigheter og da i møte med tekster som byr på en viss motstand. På nivå 3 kan teksten både ha en form og et innhold som er ukjent for elevene. Språket kan være komplekst, og teksten kan inneholde mye informasjon. Elevene kan ha utbytte av: Utdanningsdirektoratet

20 å skille relevant fra mindre relevant informasjon når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten. å forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i en tekst når dette ikke er tydelig uttrykt, forstå hvordan en tekst er bygget opp, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til hvert avsnitt. å vurdere form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Utdanningsdirektoratet

21 Vedlegg 2: Fasit Oppgave Tekst Riktig svar Formål 1 Ensomme George_1 D Finne 2 Ensomme George_2 A Tolke 3 Ensomme George_3 B Finne 4 Ensomme George_4 C Tolke 5 Ensomme George_5 D Reflektere 6 Ensomme George_6 B Finne 7 Ensomme George_7 D Tolke 8 Jeg hater lukten av røyk_1 C Tolke 9 Jeg hater lukten av røyk _2 C Tolke 10 Jeg hater lukten av røyk _3 C Finne 11 Jeg hater lukten av røyk _4 C Reflektere 12 Jeg hater lukten av røyk _5 A Tolke 13 Jeg hater lukten av røyk _6 D Reflektere 14 Skyggen_1 D Tolke 15 Skyggen_2 Imam klok kone stjernetyder søsteren Finne 16 Skyggen_3 A Tolke 17 Skyggen_4 B Reflektere 18 Skyggen_5 D Tolke 19 Penger_1 B Tolke 20 Penger_2 A Finne 21 Penger_3 D Tolke 22 Penger_4 C Finne 23 Penger_5 A Tolke 24 Penger_6 B Reflektere 25 Eplepai_1 C Finne 26 Eplepai_2 D Tolke 27 Eplepai_3 A Reflektere 28 Eplepai_4 B Finne 29 Eplepai_5 A Finne Utdanningsdirektoratet

22 Telefon Utdanningsdirektoratet