Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn

Transkript

1 Nasjonal prøve i lesing for 8. og 9. trinn Veiledning til lærere 2017 Oppfølging og videre arbeid med prøven Fotograf Jannecke Jill Moursund Bokmål

2 Innholdsfortegnelse Nasjonale prøver i lesing... 3 Leseforståelse... 3 Mestringsnivåer... 4 Mestringsnivåbeskrivelser... 5 Hvordan bruke resultatene?... 6 Ledelsens ansvar... 6 Samarbeid mellom lærerne... 6 Arbeid i klasserommet... 7 Oppfølging av den enkelte elev... 7 Årets Prøve... 8 Videre arbeid med prøven og resultatene et eksempel Mer informasjon om årets oppgaver Oppgaver til teksten «Løpe og hoppe» Oppgaver til teksten «Avokadogåten» Oppgaver til teksten «Toalett til folket!» (sidemål) Vedlegg 1: Oppfølging av elever på ulike mestringsnivå Utdanningsdirektoratet

3 Nasjonale prøver i lesing De nasjonale prøvene i lesing måler i hvilken grad elevenes leseforståelse er i samsvar med beskrivelsene av lesing som grunnleggende ferdighet i de ulike fagplanene. Prøven er den samme på 8. og 9. trinn og tar utgangspunkt i læreplanene for 7. trinn. Det blir laget ny prøve med syv åtte tekster og ca. 45 oppgaver hvert år. Prøven skal gjenspeile det tekstmangfoldet som elevene møter i de ulike fagene, og oppgavene skal representere leseutfordringer som er relevante både i og utenfor skolen. Det er ikke plass til alle fagområdene i hver enkelt prøve, men over tid vil alle fag være representert. Grunnlaget for fagtilknytningen kan være tematisk eller formell, og tekstene er ofte aktuelle i mer enn ett fag. Resultatene fra prøven bør følges opp av alle faglærere, og i denne veiledningen blir det gitt noen råd om hvordan dette kan gjøres slik at resultatene kommer elevene til nytte. Leseforståelse Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Ulike tekster krever ulike lesemåter. Noen ganger må eleven finne svaret slik det står i teksten, andre ganger må eleven selv tolke, reflektere eller foreta vurderinger. På bakgrunn av dette er hver av oppgavene i leseprøven merket med én av følgende lesemåter eller aspekter: 1. finne informasjon i tekster 2. tolke og sammenholde informasjon i tekster 3. reflektere over og vurdere teksters form og innhold Å finne informasjon i tekster innebærer å finne fram til informasjon som er eksplisitt eller implisitt uttrykt. Selv om informasjon i tekster er eksplisitt uttrykt, kan det være vanskelig å lokalisere informasjonselementer i tekster som inneholder konkurrerende og til dels motstridende informasjon. Å tolke og sammenholde informasjon innebærer å trekke slutninger på bakgrunn av én eller flere tekster. Dette leseaspektet spenner fra å trekke enkle slutninger mellom innholdet i to setninger som følger etter hverandre, til de mest kompliserte slutningene vi vanligvis forbinder med «å lese mellom linjene». Å reflektere over og vurdere teksters form og innhold innebærer å forholde seg selvstendig til tekster. Dette leseaspektet spenner fra å kommentere teksters innhold med utgangspunkt i egne meninger til å forholde seg kritisk til tekster som helhet og begrunne egne synspunkter, analyser eller vurderinger av tekster. Det er viktig å være klar over at de tre aspektene ikke kan sees som atskilte ferdigheter hos elevene. Lesing er en sammensatt og komplisert aktivitet, og vi kan derfor ikke trekke konklusjoner som innebærer at en elev er flink til å finne informasjon, mens en annen er flink til å tolke eller reflektere. Ofte vil det være flere aspekter knyttet til en oppgave, og aspektet som er angitt, viser hva som er hovedhensikten med oppgaven og hvilken lesemåte eleven må bruke for å svare riktig. Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt i lesingen påvirker leseforståelsen, men de nasjonale leseprøvene måler ikke dette direkte. Utdanningsdirektoratet

4 Mestringsnivåer De nasjonale prøvene er laget for å måle elevenes leseforståelse på flere nivåer. For både 8. og 9. trinn er det fem mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste og nivå 5 er det høyeste. For hvert nivå er det utarbeidet generelle beskrivelser av hva som kjennetegner leseferdighetene til den typiske eleven på dette nivået. Nivåene er bygd opp med en progresjon, slik at en elev som er på nivå 3, kan antas å ha ferdigheter som er beskrevet på nivå 1 til og med nivå 3. Krav til ferdigheter, som evne til refleksjon, analyse og vurdering av egne svar, øker med stigende mestringsnivå. Prøvene inneholder både lette og vanskelige oppgaver, og på den måten vil elever med svake leseferdigheter klare noe, samtidig som de gode leserne vil få oppgaver de synes er utfordrende. I resultatvisningen i PAS-prøver plasseres elevene på mestringsnivåer på bakgrunn av hvor mange skalapoeng de har fått på prøven. Skalapoengene er et uttrykk for hvilke og hvor mange oppgaver elevene har fått til. Vanskelige oppgaver blir tillagt mer vekt og har dermed større betydning for elevens resultat enn lette oppgaver. Dette betyr at elever som har fått samme antall riktige svar, kan ha ulik skalapoengsum og dermed bli plassert på ulike mestringsnivå. Oppgavene blir, på samme måte som elevene, plassert på et mestringsnivå etter vanskegrad. De vanskeligste oppgavene blir plassert på øverste mestringsnivå, og de aller letteste blir plassert på det laveste nivået. Oppgavenes vanskegrad er angitt under fanen «Oppgave» i PAS-prøver i resultatvisningen i PAS-prøver og kan hentes ut etter gjennomføring av prøven. Her finner du også informasjon om oppgavenes løsningsprosent, det vil si hvor stor andel av elevene som har svart riktig på hver oppgave. Løsningsprosenten vises i to separate kolonner: én for hele landet og én for den aktuelle elevgruppen. Dette gjør det mulig å sammenligne elevgruppens prestasjoner på hver oppgave med det nasjonale gjennomsnittet. Det er viktig at resultatene brukes i kombinasjon med prøven når lærerne analyserer elevenes prestasjoner. Utdanningsdirektoratet

5 Mestringsnivåbeskrivelser Mestringsnivå 1 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere tydelig uttrykte informasjonselementer i tekster med lite konkurrerende informasjon Tolke trekke enkle slutninger eller oppfatte hovedtemaet i tekster når innholdet er tydelig uttrykt Reflektere bruke personlig erfaring til å vurdere form eller innhold i tekster Mestringsnivå 2 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere tydelig uttrykte informasjonselementer i tekster med noe konkurrerende informasjon Tolke trekke slutninger om eller oppfatte hovedtemaet i tekster på bakgrunn av informasjon som ikke er tydelig uttrykt i tekstene Reflektere bruke personlig erfaring og/eller hverdagskunnskap til å vurdere form eller innhold i tekster Mestringsnivå 3 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere flere informasjonselementer fra ulike steder i tekster som inneholder klart konkurrerende informasjon Tolke definere et ikke tydelig uttrykt tema i én eller flere tekster og/eller forstå sammenhenger mellom ulike deler av én eller flere tekster Reflektere bruke personlig erfaring og/eller formell kunnskap til å vurdere form eller innhold i tekster Mestringsnivå 4 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere og kombinere informasjon fra ulike steder i én eller flere tekster og vurdere hvilken informasjon som er relevant Tolke forstå hvordan ikke tydelig uttrykte informasjonselementer i én eller flere tekster henger sammen, og/eller hvordan disse henger sammen med tekstene som helhet. Forstå meningsinnhold som står i motsetning til det forventede Reflektere vurdere form og/eller innhold i én eller flere tekster kritisk ved å sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon fra tekstene Mestringsnivå 5 Den typiske eleven på dette nivået kan Finne lokalisere og kombinere informasjon ofte implisitt eller godt skjult fra ulike steder i én eller flere tekster. Skille relevant informasjon fra sterkt konkurrerende informasjon Tolke forstå tvetydigheter, meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, eller meningsinnhold som er implisitt eller negativt uttrykt i én eller flere tekster Reflektere vurdere form og/eller innhold i én eller flere tekster kritisk og analytisk ved å utforme hypoteser på bakgrunn av egen kunnskap, sammenligne, kontrastere eller kategorisere informasjon i tekstene Utdanningsdirektoratet

6 Hvordan bruke resultatene? Resultatene fra nasjonale prøver i lesing skal danne grunnlag for underveisvurdering og forbedret leseopplæring i alle fag. Det er derfor viktig at alle faglærerne på trinnet engasjerer seg i etterarbeidet og oppfølgingen av resultatene. Arbeidet bør starte i ledelsen, som må sette av nok tid og legge til rette for et godt samarbeid i lærerkollegiet. Nedenfor er det beskrevet et forslag til hvordan ledelsen og lærerne kan gjennomgå prøveresultatene i fellesskap. Ledelsens ansvar Forskning viser at der ledelsen viser et tydelig engasjement og legger til rette for arbeid med nasjonale prøver, blir også lærerne mer positive og aktive i arbeidet med prøvene. Når ledelsen og lærerne i fellesskap bruker resultatene som utgangspunkt for å reflektere over egen praksis, vil også undervisningen blir bedre, og dette kommer elevene til gode. Etter at prøven er gjennomført og når resultatene foreligger, bør derfor ledelsen ved skolen innkalle alle lærerne på trinnet til et møte der oppmerksomheten rettes mot elevenes leseferdigheter og det videre arbeidet med leseopplæringen. Det er naturlig at spesialpedagoger og assistenter også deltar på dette møtet. I forkant av møtet må ledelsen ha kopiert opp hele (eller deler av) prøven, tilrettelagt for visning av resultatene og ha en tydelig plan for hvordan lærerne skal jobbe videre. Samarbeid mellom lærerne For at alle lærerne skal få eierskap til prøven og resultatene, må alle ha god kjennskap til hvilke tekster og oppgaver prøven inneholder. Det må derfor settes av god tid i lærermøtet slik at alle blir kjent med prøven og resultatene, før det åpnes opp for diskusjon og refleksjon rundt hvilke konsekvenser resultatene bør få for leseopplæringen på trinnet/skolen. Møtet kan for eksempel være strukturert på følgende måte: 1 Alle lærerne tar prøven. De får ca. 30 minutter til å gjennomføre den. 2 Lærerne setter seg sammen (to og to eller i små grupper) og snakker om prøven. Naturlige spørsmål i denne fasen av arbeidet kan være: Hvilke tekster og oppgaver var vanskelige? Hvilke tekster ligner på tekster elevene møter i min undervisning? Hvilke lesestrategier kreves for å løse de ulike oppgavene? Ser vi noen leseutfordringer som er felles for flere fag? 3 Lærerne studerer grupperesultatene. Oppgaverapporten, som genereres i PAS-prøver, inneholder informasjon om fagtilknytning, hvilken teksttype de ulike tekstene representerer og hvilken lesemåte som er det mest framtredende ved hver oppgave. I arbeidet med å forbedre leseopplæringen vil det være spesielt nyttig å se på de tre kolonnene «Gruppens løsningsprosent», «Nasjonal løsningsprosent» og «Avvik». I kolonnen for «Avvik» kan lærerne for hver enkelt oppgave se hvordan den aktuelle elevgruppen har prestert sammenlignet med landsgjennomsnittet på hver enkelt oppgave. Disse resultatene bør være utgangspunkt for refleksjon rundt elevenes leseprestasjoner. Hver oppgave og tekst har ulike kvaliteter og utfordringer, og prøven utgjør i seg selv en ressurs dersom den brukes aktivt. Dersom oppgaverapporten for eksempel viser at det på noen oppgaver er store avvik mellom gruppens resultater og landsgjennomsnittet, bør lærerne forsøke å finne ut hva som kjennetegner akkurat disse oppgavene og tekstene de tilhører. Her er noen spørsmål som det kan være relevant å stille: Ser vi et mønster eller noen tendenser i resultatene for vår skole eller i våre klasser? Har vi annen informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene? Utdanningsdirektoratet

7 Indikerer resultatene at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis? Hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyde med? 4 Etter at lærerne har tatt prøven, snakket sammen og reflektert over resultatene, kan faglærere ta én eller flere tekster tilbake til klasserommet og bruke teksten(e) i undervisningen. På denne måten blir arbeidet med prøven en naturlig del av leseopplæringen i flere fag. Arbeid i klasserommet Når resultatene presenteres for elevene i samlet gruppe, bør lærerne gå gjennom prøven med elevene. Det er viktig å bevisstgjøre elevene både på at lesing er en sentral kompetanse i alle skolefag og at ulike fagtekster er særegne med tanke på innhold og struktur og dermed krever ulike lesemåter. Når man skal snakke med elevgruppen om prøven og resultatene, kan man for eksempel ta opp følgende spørsmål: Hva er hovedhensikten med denne teksten? Hvilke forventninger skaper overskrift, layout og bilder i denne teksten? Hva er de viktigste poengene i teksten? Er det ord og uttrykk i denne teksten dere ikke forstår? Hva bør man gjøre hvis det er noen ord i en tekst man ikke forstår? Hvilke lesestrategier kan brukes for å besvare de ulike oppgavene? Se på svaralternativene til en oppgave. Hva skiller det riktige svaret fra feilsvarene? Finn en oppgave der svaret ikke står eksplisitt i teksten. Snakk med elevene om hvordan man kan løse en slik type oppgave. I avsnittet om årets prøve i denne veiledningen er det gitt et konkret eksempel på hvordan lærere kan jobbe med noen oppgaver knyttet til en av tekstene i årets prøve. Det er også gitt beskrivelser av hva som kreves for å svare på et utvalg av oppgavene. Oppfølging av den enkelte elev Resultatene i PAS-prøver og mestringsbeskrivelsene kan brukes som utgangspunkt for samtale med eleven. I samarbeid med eleven kan det settes opp noen få, realistiske læringsmål for det videre arbeidet med lesing. Fokuser på hva som er neste steg i elevens utvikling. Vedlegg 1 inneholder forslag til hva elever på hvert mestringsnivå kan ha utbytte av å arbeide med. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått til ulike oppgaver på prøven, og at enkelte elever kan ha fått et resultat som ligger nær en grenseverdi mellom to nivåer. Beskrivelsene av mestringsnivåer må derfor tolkes som generelle formuleringer om ferdighetene til alle elever på dette mestringsnivået. Mestringsnivå 1 omfatter også elever som har fått ingen eller svært få riktige svar på prøven. Det betyr at noen elever kan falle inn under et mestringsnivå som gir et mer positivt bilde enn det prøveresultatet til eleven viser. Beskrivelsen av mestringsnivå 1 kan likevel være til hjelp når en skal finne ut hvordan eleven kan utvikle ferdighetene sine. Det kan hende at en elev vanligvis får til oppgaver som han eller hun ikke fikk til på den nasjonale prøven, eller at beskrivelsen av elevens mestringsnivå ikke stemmer med det lærerne vet om elevens ferdigheter. Derfor er det naturlig at lærerne også støtter seg til annen informasjon når resultatene fra den nasjonale prøven skal brukes til å følge opp elevene. Etter gjennomføringen er det viktig at resultater og råd om veien videre også kommuniseres til foreldre, slik at de kan følge med på og støtte opp om eget barns utvikling. Utdanningsdirektoratet

8 Årets Prøve Årets nasjonale leseprøve på 8. og 9. trinn inneholder syv tekster fra ulike fagområder. I denne delen gis det en kort presentasjon av de ulike tekstene. «Hvorfor vil noen land bytte flagg?» er en nyhetssak som stod på trykk i Aftenposten Junior i januar Bakgrunnen for saken var at New Zealand senere på året skulle arrangere en folkeavstemning for å avgjøre om landet skulle bytte flagg eller ikke. I artikkelen blir flaggeksepert Jan Oskar Engene intervjuet, og han uttaler seg både om situasjonen på New Zealand og generelt om hvorfor noen land ønsker å bytte flagg. Som supplement til nyhetssaken fra Aftenposten Junior er det satt inn en tekstboks med utdrag fra Wikipedia-siden «New Zealands flagg». Utdraget er fra april 2016 etter at folkeavstemningen på New Zealand var gjennomført og her går det fram at flertallet av befolkningen på New Zealand ønsket å beholde det gamle flagget. Både i nyhetssaken og i utdraget fra Wikipedia står det om hva flagget kan bety for befolkningen i et land. Sentrale utfordringer er å forstå hvorfor noen land ønsker å bytte flagg, årsaken til folkeavstemmingen i New Zealand spesielt og ikke minst utfallet av folkeavstemmingen. «Løpe og hoppe» er prøvens skjønnlitterære tekst, hentet fra novellesamlingen Inflammasjon av Gro Dahle. Hovedpersonen i novellen er Ole Harald, en vanlig gutt med et uvanlig talent for å løpe. Handlingen følger Ole Harald fra vugge til grav, med tyngdepunktet rundt oppveksten og idrettskarrieren. Første del av teksten beskriver Ole Haralds barndom. Han blir mobbet av de andre barna, men foreldrene gjør ingenting for å stoppe det. I løpet av barndommen blir løpingen en måte å unnslippe problemer på, en flukt som tar han inn i norgestoppen i friidrett. Vendepunktet kommer i siste del, der det i ett enkelt avsnitt går fram at idrettskarrieren plutselig er over, og i det aller siste avsnittet er resten av Ole Haralds liv kort beskrevet. Dahles skrivemåte, med korte setninger, forsterker opplevelsen av Ole Haralds raske bevegelser, som en sprint mot livets sluttstrek. «Avokadogåten» er en populærvitenskapelig tekst hentet fra studentmagasinet Argument. Forfatteren Katharina M. Vestre tar utgangspunkt i det hun omtaler som en gåte, nemlig spørsmålet om hvordan avokadotreet har greid å forplante seg når det har «så latterlig store frø». Hun gir flere eksempler på hvordan andre arter sprer seg i naturen, for eksempel ved frø som klistrer seg fast til forbipasserende dyr, frø som blir ført med vinden eller vannet, og frø som blir spist av dyr og ført videre med avføringen. Avokadotreet har imidlertid så store frø at ingen nålevende planteetere kan spise og spre dem videre på naturlig vis. Forfatteren mener svaret på avokadogåten ligger i at det en gang i tiden fantes noen gigantiske planteetere som sørget for å spre de store frøene. Disse megabeistene ble på et tidspunkt utryddet, og forfatteren drøfter ulike årsaker til at det skjedde. En sentral utfordring ved teksten er å forstå hva avokadogåten er og hva som mest sannsynlig skjedde da megabeistene forsvant. «Tilgang til toalett!» er på sidemål, og dette er en sammensatt tekst hentet fra FN-sambandets nettsider. Teksten handler om FNs tusenårsmål for fattigdomsbekjempelse og spesielt et av delmålene, som gikk ut på å gi folk i verden tilgang til toaletter. Dette målet blir presentert i en kort ingress etterfulgt av en grafisk framstilling (kart og diagrammer) av andelen mennesker i verden som har tilgang til toaletter. Av kartet framgår det at tilgang til noe så elementært som toalett er skjevt fordelt i verden. Stolpediagrammet nederst i teksten viser utviklingen fra 1990 til 2015 og status for FNs tusenårsmål per 2015 om å gi toaletter til folket. Av teksten kan vi også lese at tilgang til toalett er et større problem for jenter enn for gutter, og at dette påvirker jenters mulighet til utdanning. Oppgavene krever at elevene forstår den grafiske framstillingens form og innhold. «De samiske polarheltene» er et utdrag av en artikkel som stod på trykk i Aftenposten i Teksten handler om hvordan Roald Amundsens og Fridtjof Nansen tok i bruk kunnskap fra samer og inuitter under polarekspedisjonene. Teksten består av en sammenhengende verbaltekst og et bilde av Nansen og hans medhjelpere. En viktig hensikt med framstillingen er å framheve urfolkenes kunnskap om klær og transport som polarheltene dro nytte av under ekspedisjonene, et Utdanningsdirektoratet

9 perspektiv som ifølge teksten har vært fraværende i tidligere framstillinger av polferdene. Oppgavene utnytter dette. Teksten ble publisert i forbindelse med avdukingen av et minnesmerke til to av de samiske polarheltene i Karasjok i «Hopp ut av sengen!» har stått på trykk i A-magasinet og er skrevet av den svenske professoren, forfatteren og foredragsholderen Michael Dahlén. Forfatteren oppfordrer leseren til å bryte rutiner, derav tittelen «Hopp ut av sengen!» I teksten hevder Dahlén at alle mennesker kan bli mer kreative av å bryte innøvde rutiner. Han forteller om et eksperiment han gjennomførte med studentene sine på universitetet, der han oppfordret dem til å finne nye måter å stå opp av sengen på. Etter en stund lot han dem gjennomføre kreativitetstester som viste at de hadde blitt mer kreative. Dahlén forklarer dette med at hjernen vår skaper nye koblinger når vi bryter gamle vaner. Oppgavene krever at elevene forstår Dahléns eksperiment og nytteverdien av å bryte rutiner. «Verden, tett og tom» er en sammensatt tekst som består av et kart og en kort verbaltekst. Hensikten med teksten er å vise at jordas befolkning er ujevnt fordelt, og fargene på kartet illustrerer dette poenget. Det blå feltet markerer et område hvor fem prosent av jordas befolkning bor, og det strekker seg over nesten hele den nordlige halvkule, Australia og store deler av Afrika og Sør-Amerika. Det røde feltet viser også et areal der fem prosent av jordas befolkning bor, men dette feltet er overraskende lite og dekker bare en liten del av India og Bangladesh. De hvite feltene markerer hvor de resterende 90 prosentene av alle menneskene bor. For å forstå teksten må elevene trekke en rekke slutninger, blant annet om fordelingen av jordas befolkning og om befolkningstettheten i det hvite området. Utdanningsdirektoratet

10 Videre arbeid med prøven og resultatene et eksempel I avsnittene nedenfor presenteres et forslag til hvordan lærere i fellesskap kan arbeide videre med en av tekstene i årets prøve. Forslaget tar utgangspunkt i en tenkt situasjon der lærerkollegiet har fått tilbake resultatene fra årets nasjonale prøve i lesing. De har satt av tid til å studere de ulike resultatene nærmere i fellesskap og legger en plan for hvordan de kan følge opp resultatene i klasserommet. Klassens lærere er samlet for å se på resultatene, og et utsnitt av resultatrapporten for prøvegruppen ser slik ut: Oppgave Gruppens løsningsprosent Avvik Formål Teksttype % 53 % 3 Reflektere Avisartikkel SAF, NAT Åpen Fag Nasjonal løsningsprosent Mestringsnivå Oppgaveformat % 40 % + 2 Tolke Magasintekst NAT Flervalg % 59 % + 4 Tolke Magasintekst NAT Flervalg % 73 % + 1 Finne Magasintekst NAT Flervalg % 56 % + 3 Tolke Magasintekst NAT Flervalg % 75 % 0 Tolke Magasintekst NAT Åpen % 65 % 11 Tolke Grafikk, faktatekst SAF, MAT Flervalg % 37 % 16 Tolke Grafikk, faktatekst SAF, MAT Flervalg % 38 % 17 Reflektere Grafikk, faktatekst SAF, MAT Flervalg % 44 % + 3 Reflektere Grafikk, faktatekst SAF, MAT Flervalg Lærerne er fornøyde med at resultatene til elevgruppen ligger tett opp til landsgjennomsnittet på mange av oppgavene, men på enkelte oppgaver til teksten «Verden tett og tom» skiller resultatene seg ut. For oppgave 39, 40 og 41 er klassens gjennomsnittlige løsningsprosent betydelig under landsgjennomsnittet, og lærerne registrerer at flere av de dyktigste leserne i klassen ikke har greid disse oppgavene. Lærerteamet bestemmer seg for å ta en nærmere titt på teksten og de tre oppgavene for å undersøke hva som kan ha gjort disse spesielt utfordrende for elevene. 39 Hva er hovedhensikten med kartet? A B C D å vise hvor i verden det bor flest mennesker å vise at verdens befolkning er jevnt fordelt å vise hvor i verden det ikke bor mennesker å vise hvor ujevnt verdens befolkning er fordelt 40 Hvilken påstand om de hvite områdene på kartet stemmer? A B C D Det mangler oppdaterte befolkningstall for disse områdene. Det er her det bor færrest mennesker. Det er her flesteparten av verdens befolkning bor. Det er store øde områder i disse landene. Utdanningsdirektoratet

11 41 Noen av USAs stater er ikke en del av det blå området. Hva er grunnen til dette? A B C D Det er stor fraflytning fra disse statene. Disse statene har høy befolkningstetthet. Disse statene var ikke med i undersøkelsen. Det er lav befolkningstetthet i disse statene. Lærerne ser umiddelbart at alle de tre oppgavene er koblet til informasjonen i kartet. De ser også at kartet vanskelig kan forstås uten at det ses i sammenheng med verbalteksten og forklaringen som er gitt til de røde og blå fargekodene. Dette blir tydelig i oppgave 39 som spør etter hovedhensikten med kartet. Her må elevene forholde seg til kartet og verbalteksten som en helhet før de kan trekke den slutningen at kartet viser hvor ujevnt verdens befolkning er fordelt. En av lærerne påpeker at den grafiske framstillingen av jordas befolkning er tankevekkende og muligens står i motsetning til det elevene forventer: nemlig at den 5 % tettest befolkede delen av jorda er så liten i geografisk utstrekning sammenlignet med den 5 % tynnest befolkede delen. Lærerne tror dette kompliserer tolkningsarbeidet elevene må gjøre. Oppgave 40 er enda mer krevende, sannsynligvis fordi den griper fatt i noe som ikke er eksplisitt uttrykt i teksten. For å svare på dette spørsmålet, om hva de hvite områdene på kartet viser, må elevene først forstå at områdene markert med rødt og blått til sammen viser hvor 10 prosent av verdens befolkning bor, og deretter slutte seg til at majoriteten må bo i de hvite områdene på kartet. Dette er en relevant leseoperasjon som ofte er nødvendig i møte med grafiske framstillinger der den forklarende teksten er knapp eller mangelfull. Det samme gjelder oppgave 41 som inviterer til kritisk tenkning og refleksjon rundt hvorfor noen av USAs stater er blå, mens andre er hvite. Svaret på dette står ikke eksplisitt uttrykt i teksten, men elevene må ta i bruk den informasjonen som er gitt, og resonnere seg fram til det riktige svaret at befolkningstettheten er høy i de hvite områdene. Etter å ha studert de tre oppgavene i fellesskap diskuterer lærerne hvorvidt undervisningstekster i deres fag åpner opp for lignende leseutfordringer. Én av lærerne sier at mange undervisningstekster ligner «Verden tett og tom» ved at de inneholder tomrom som leserne selv må fylle for å skape sammenheng og mening. Læreren mener at dette er noe elevene må bli mer oppmerksomme på og at det vil være lurt å jobbe med tekster der elevene selv må trekke slutninger ut fra den informasjonen som er gitt. Lærerne snakker også om elevenes lærebøker og bemerker at det ofte forekommer meningstomrom innad i kapitler og mellom setninger som følger etter hverandre. Ofte er det slik at sammenhengen mellom enkeltsetninger ikke er uttrykt og at elevene selv må konstruere sammenheng for å få en helhetlig forståelse av teksten. Det kan også være utfordrende å skape koblinger mellom overskriften og selve innholdet i et avsnitt. Ettersom disse utfordringene er felles for de fleste fag, bestemmer lærerne seg for å jobbe mer systematisk med dette. Utdanningsdirektoratet

12 En av lærerne foreslår en læringsaktivitet kalt «Hvilken informasjon ligger mellom setningene?». Med denne oppgavetypen får elevene utdelt et ark med to setninger som følger etter hverandre i en undervisningstekst. Deretter får elevene et spørsmål som setter dem på sporet av den informasjonen som ligger implisitt mellom setningene. I tillegg til å gjøre elevene bevisste på at alle tekster inneholder informasjon som ikke er direkte uttrykt, og at vi derfor trekker en rekke slutninger når vi leser, vil slike øvelser også kunne styrke elevenes evne til å uttrykke faglige resonnementer og å gi begrunnelser for sammenhenger. Lærerne bestemmer seg for å prøve ut oppgavetypen i klasserommet. En av lærerne plukker ut to setninger fra teksten «Verden tett og tom» som hun deler ut til en elevgruppe: 7,3 milliarder mennesker er fordelt noe ujevnt på planeten. En kjapp kjøretur gjennom Hedmark anbefales om noen skulle være i tvil. Elevene får deretter i oppgave å svare på følgende spørsmål: «Hvorfor anbefaler forfatteren en kjøretur gjennom Hedmark fylke?» Spørsmålet er det samme som oppgave 42 i årets prøve. Det er mulig å svare på dette spørsmålet kun med utgangspunkt i de to setningene, og svaret kan for eksempel være: «Forfatteren gir eksempel på et område som er ujevnt befolket». Et gyldig resonnement vil også kunne bygge på opplysninger fra kartet og informasjonen om at det bor færrest mennesker i det blå området. Siden Norge og Hedmark ligger i det blå området, kan elevene svare at forfatteren anbefaler en kjøretur gjennom Hedmark for at leserne selv skal kunne se at dette er et tynt befolket område, at det bor få mennesker der eller at det bor lite folk utenfor byene i dette området. For svake lesere kan slike oppgaver være krevende, men det vil være mulig å tilpasse oppgavetypen ved å snu den på hodet: Elevene kan få utdelt en påstand som ikke er eksplisitt uttrykt, men som det finnes belegg for i teksten, og bli bedt om å finne setninger i teksten som støtter opp om påstanden. I dette tilfellet vil påstanden kunne være «Befolkningstettheten i Hedmark varierer» / «Det bor få mennesker i Hedmark», og elevene vil kunne lete etter både de to setningene i oppgaveforslaget over og informasjon i kartet for å finne belegg for påstanden. Etter å ha prøvd ut oppgavetypen «Hvilken informasjon ligger mellom setningene?», med utgangspunkt i prøveteksten «Verden, tett og tom», bestemmer lærerteamet seg for å gjøre den samme øvelsen med tekster fra lærebøkene i egne fag. Utdanningsdirektoratet

13 Mer informasjon om årets oppgaver I denne delen presenteres et utvalg av årets oppgaver. Det er plukket ut til sammen seks oppgaver fra tekstene «Løpe og hoppe», «Avokadogåten» og «Toaletter til folket!». Oppgavene som blir presentert, kan knyttes til ulike mestringsnivåer. Det er likevel viktig å presisere at det er glidende overganger mellom mestringsnivåene. En oppgave som for eksempel er plassert på mestringsnivå fem, vil kunne inneholde trekk fra mestringsnivå fire i den generelle nivåbeskrivelsen. Trekk ved selve teksten, som stil, ordvalg og syntaks, er også avgjørende for hvilket mestringsnivå oppgaven er plassert på. Oppgavene som videre blir analysert, dekker alle de tre leseaspektene (finne, tolke og reflektere). Vanskegraden avhenger både av kvaliteter ved selve teksten og egenskaper ved oppgaven. Det er ikke slik at finne-oppgaver nødvendigvis er lettere enn refleksjonsoppgaver. Læreren må derfor sette seg inn i tekstene og oppgavene for å se hvilke leseutfordringer de enkelte oppgavene byr på. Tabellen under gir en oversikt over alle tekster og oppgaver i prøven. Kommentarer og refleksjoner rundt oppgavene baserer seg på resultater fra utprøvingen av prøven. Oppgave Tekst Nasjonal løsningsprosent * Formål Teksttype Fag Oppgaveformat 1 Bytte flagg_1 75 % Tolke Avisartikkel SAF Flervalg D 2 Bytte flagg_2 59 % Finne Avisartikkel SAF Åpen Åpen 3 Bytte flagg_3 44 % Finne Avisartikkel SAF Flervalg B 4 Bytte flagg_4 75 % Reflektere Avisartikkel SAF Flervalg C 5 Bytte flagg_5 55 % Reflektere Avisartikkel SAF Åpen Åpen 6 Løpe og hoppe_1 82 % Tolke Novelle NOR Flervalg C 7 Løpe og hoppe_2 56 % Finne Novelle NOR Flervalg C 8 Løpe og hoppe_3 74 % Tolke Novelle NOR Flervalg A 9 Løpe og hoppe_4 81 % Tolke Novelle NOR Flervalg C 10 Løpe og hoppe_5 36 % Tolke Novelle NOR Flervalg D 11 Løpe og hoppe_6 53 % Tolke Novelle NOR Flervalg B 12 Løpe og hoppe_7 69 % Tolke Novelle NOR Flervalg D 13 Løpe og hoppe_8 29 % Reflektere Novelle NOR Åpen Åpen 14 Avokadogåten_1 56 % Tolke Fagtekst NAT Flervalg B 15 Avokadogåten_2 67 % Tolke Fagtekst NAT Flervalg B 16 Avokadogåten_3 55 % Reflektere Fagtekst NAT Flervalg C 17 Avokadogåten_4 67 % Tolke Fagtekst NAT Flervalg D 18 Avokadogåten_5 47 % Tolke Fagtekst NAT Åpen Åpen 19 Avokadogåten_6 44 % Reflektere Fagtekst NAT Flervalg A 20 Avokadogåten_7 62 % Tolke Fagtekst NAT Åpen Åpen Fasit 21 Avokadogåten_8 21 % Tolke Fagtekst NAT Åpen Åpen 22 Toalett til folket!_1 (sidemål) 66 % Tolke Grafikk SAF, MAT Flervalg D 23 Toalett til folket!_2 (sidemål) 73 % Tolke Grafikk SAF, MAT Flervalg B 24 Toalett til folket!_3 (sidemål) 42 % Tolke Grafikk SAF, MAT Åpen Åpen 25 Toalett til folket!_4 (sidemål) 59 % Tolke Grafikk SAF, MAT Flervalg C Utdanningsdirektoratet

14 Toalett til folket!_5 (sidemål) Samiske polarhelter_1 Samiske polarhelter_2 Samiske polarhelter_3 Samiske polarhelter_4 Samiske polarhelter_5 Samiske polarhelter_6 Samiske polarhelter_7 Hopp ut av sengen_1 Hopp ut av sengen_2 Hopp ut av sengen_3 Hopp ut av sengen_4 Hopp ut av sengen_5 Verden, tett og tom_1 Verden, tett og tom_2 Verden, tett og tom_3 Verden, tett og tom_4 Verden, tett og tom_5 78 % Reflektere Grafikk SAF, MAT Flervalg C 40 % Tolke Avisartikkel SAF Flervalg B 74 % Finne Avisartikkel SAF Flervalg C 48 % Finne Avisartikkel SAF Flervalg A 48 % Finne Avisartikkel SAF Flervalg A 47 % Tolke Avisartikkel SAF Flervalg C 53 % Reflektere Avisartikkel SAF Åpen Åpen 53 % Reflektere Avisartikkel SAF Flervalg C 40 % Tolke Magasintekst NAT Flervalg C 59 % Tolke Magasintekst NAT Flervalg B 73 % Finne Magasintekst NAT Flervalg A 56 % Tolke Magasintekst NAT Flervalg B 75 % Tolke Magasintekst NAT Åpen Åpen 65 % Tolke 37 % Tolke 38 % Reflektere 44 % Reflektere 60 % Tolke Grafikk, faktatekst Grafikk, faktatekst Grafikk, faktatekst Grafikk, faktatekst Grafikk, faktatekst SAF, MAT Flervalg D SAF, MAT Flervalg C SAF, MAT Flervalg B SAF, MAT Flervalg D SAF, MAT Flervalg B * Nasjonal løsningsprosent er i denne veiledningen beregnet etter at elever har gjennomført prøven. Utdanningsdirektoratet

15 Oppgaver til teksten «Løpe og hoppe» Oppgave 10: Hvordan beskriver forfatteren morens forhold til Ole Harald etter at han er blitt kjent? A B C D Moren er stolt av han uavhengig av prestasjonene hans. Moren klarer endelig å godta han som han er. Moren føler at hun mister kontakten med han. Moren er stolt av han fordi han har blitt berømt. Aspekt: Tolke tekstens innhold Nasjonal løsningsprosent: 36 % Fag: Norsk For å svare riktig på denne oppgaven må elevene lese nøyaktig, gjenkjenne fortellerkommentarer og tolke meningsinnhold som står i motsetning til det forventede. Novellen Løpe og hoppe er en handlingsdrevet tekst hvor leserne i hovedsak får innblikk i hva karakterene i teksten gjør og sier. Men enkelte steder i teksten kommenterer fortelleren noen av personenes tanker og følelser direkte, samt hvordan det vil komme til å gå for Ole Harald. Et av stedene der en slik allvitende fortellerstemme trer fram, er i det tredje siste avsnittet. Her blir Ole Haralds suksess og morens reaksjon på suksessen beskrevet. Oppgave 10 tar utgangspunkt i dette avsnittet og ber elevene om å vurdere hva som kjennetegner forholdet mellom moren og Ole Harald etter at han har blitt kjent. For å komme fram til det riktige svaret, «Moren er stolt av han fordi han har blitt berømt», må elevene finne fram til fortellerstemmens bemerkning «[s]om usant er» og knytte denne til beskrivelsene av moren i resten av dette avsnittet. I utprøvingen viste denne oppgaven seg som nokså vanskelig. Flere elever valgte alternativ A, «Moren er stolt av han uavhengig av prestasjonene hans». Det riktige svaret er D, og til forskjell fra alternativ A står dette i motsetning til det forventede. For å komme fram til svaralternativ D må elevene derfor ha lest teksten nøye og forstått fortellerstemmens bemerkning om morens følelser overfor sønnen. Å foreta slike fortolkninger av meningsinnhold som står i motsetning til det forventede, kan ofte være krevende leseoperasjoner. Analysene fra utprøvingen viste at elevene som hadde fanget opp denne bemerkningen og svart riktig på spørsmålet, også hadde svart riktig på mange av de andre oppgavene i prøven og må antas å være dyktige lesere. Utdanningsdirektoratet

16 Oppgave 13: Hva kan «streken» i den siste setningen være et bilde på? Aspekt: Tolke tekstens innhold Nasjonal løsningsprosent: 29 % Fag: Norsk For å svare riktig på denne oppgaven må elevene foreta en rimelig fortolkning av et språklig bilde som er sentralt for forståelsen av slutten av novellen. Både oppgave 12 og 13 til Løpe og hoppe dreier seg om tidsutstrekningen i novellen at historien tar for seg begivenheter i Ole Haralds liv fra vugge til grav. Løping blir flere steder i teksten en analogi til selve livet, blant annet i det siste avsnittet, der det står at Ole Harald kunne «avslutte løpet. Gå over streken med hodet bøyet.» Oppgave 13 krever at elevene vurderer tidsutstrekningen i novellen. Nesten hele teksten beskriver Ole Haralds utvikling fra barn til toppidrettsutøver. Men i novellens nest siste avsnitt, der Ole Haralds løpskarriere er på topp med oppslag i «hovedstadsavisene», kommer vendepunktet: «en annen kom», «en ung gutt fra indre Østfold» og «så var det over». Avsnittets siste setning peker framover, til «hverdagens langdistanseløp», som skildres effektivt i det siste avsnittet. Ole Harald er ikke lenger en kjent idrettsutøver, men en ordinær familiemann i et rutinepreget liv med jobb på meieriet som «gikk, sto. Dager, uker, år.» I et kort avsnitt skildrer Dahle resten av et liv. Dersom man legger en slik forståelse til grunn, vil det bli naturlig å betrakte streken som omtales i det siste avsnittet, som et bilde på døden. Mange av elevene som var med i utprøvingen, besvarte denne oppgaven ved å sammenligne streken med andre konkrete sluttpunkter, blant annet tolket de streken som slutten på karrieren hans. En god del elever svarte også at målstreken var mållinjen på friidrettsbanen. Disse svarene er gode eksempler på at skjønnlitterære tekster fort kan miste en dimensjon dersom man som leser ikke betrakter konkrete gjenstander og hendelser i teksten som symboler eller bilder på noe mer enn det som skildres på det konkrete handlingsplanet. Utdanningsdirektoratet

17 Oppgaver til teksten «Avokadogåten» Oppgave 18: Hvorfor mener forfatteren at istiden ikke kan være hele forklaringen på at megabeistene forsvant? Aspekt: Tolke og sammenholde informasjon i teksten Nasjonal løsningsprosent: 47 % Fag: Naturfag For å svare riktig på denne oppgaven må elevene lese deler av teksten nøye og kritisk, slik at de får med seg hva forfatteren mener. Avokadogåten er fortellingen om hvordan megabeistene store planteetere sørget for å spre de store frøene til avokadotreet, og hva som skjedde da disse store dyrene forsvant. I avsnittet «Katastrofen» gjengir forfatteren enkelte hypoteser om årsaken til utryddelsen av megabeistene. Både kometnedslag, virusutbrudd og en lengre istid blir nevnt. Forfatteren starter her et lengre resonnement hvor hun legger fram bevis som svekker disse hypotesene og styrker en annen hypotese, nemlig at menneskene var en viktig årsak til utryddelsen. Utfordringen i dette tekstavsnittet er å gjenkjenne forfatterens posisjon og på hvilken måte hennes synspunkt kommer til syne i teksten. Hun markerer for eksempel at istiden «kan være deler av forklaringen, men mye tyder på at dette ikke kan være det hele.» Deretter presenterer hun en faktaopplysning som avviser istiden som fullstendig forklaringsmodell nemlig at «de store pattedyrene ble utryddet over hele verden også i varme områder som var lite påvirket av istiden». Denne opplysningen blir så koblet til en annen aktør, som virket i de samme områdene som megabeistene oppholdt seg i, nemlig mennesket. Oppgaven åpner for to godkjente svar. Elevene må enten vise til at megabeistene ble utryddet over hele verden også i varme områder som var lite påvirket av istiden og/eller vise til at forfatteren tror menneskene kan ha vært med på å utrydde megabeistene. Utdanningsdirektoratet

18 Oppgave 21: Hva er svaret på avokadogåten, ifølge teksten? Aspekt: Tolke informasjon i teksten Nasjonal løsningsprosent: 21 % Fag: Naturfag For å svare riktig på denne oppgaven må elevene sammenfatte og trekke ut hovedpoenget av teksten. Gåten om avokadotreet er spørsmålet om hvorfor dette treet har så utrolig store frø, og hvordan frøspredningen opprinnelig foregikk. Svaret på denne gåten, som oppgave 21 ber om, kan leses ut av ingressen, det første avsnittet og avsnittet «Megabeistenes tid». I ingressen står det eksplisitt at «et seks meter langt gigantdovendyr kan gi oss svaret», og i avsnittet «Megabeistenes tid» kommer forklaringen på hva slags dyr det er snakk om og hvordan disse dyrene sørget for å spre avokadotreets frø. Akkurat som med bringebær var avokadotreets plan å spre frøene sine ved å bli spist. Dyrene skulle spise og fordøye frukten og bæsje ut steinen og «vips, så har [avokadotreet] utvidet sitt territorium». Oppgaven krever at elevene ser tekstens overskrift og ingress i sammenheng med avsnittet «Megabeistenes tid», samt bruker avsnittene forut til å forstå hva som er det spesielle og gåtefulle ved avokadoens frøspredning sammenlignet med andre planters frøspredning. I utprøvingen viste det seg at en del av elevene oppfattet avokadogåten som et spørsmål som gjaldt nyere tid om hvordan avokadotreet har overlevd uten megabeistene, og ikke som et spørsmål om den opprinnelige frøspredningsplanen til treet. Disse elevene oppgav «mennesket» som svar på avokadogåten, ettersom det er mennesker som i dag sørger for at avokadotreet sprer frøene sine. Dette poenget presenteres imidlertid ikke som noe gåtefullt gåten som teksten kretser rundt, er avokadofrøets størrelse og spredning i fortid. Utdanningsdirektoratet

19 Oppgaver til teksten «Toalett til folket!» (sidemål) Oppgave 23: De to hvite toalettene nederst i teksten viser A B C D at toaletter har endret størrelse med årene at flere mennesker har fått tilgang til toalett de siste årene at FNs mål om tilgang til toaletter ble nådd i 2015 at det var flere toaletter i rike enn i fattige land i 2015 Aspekt: Reflektere over tekstens innhold Nasjonal løsningsprosent: 73 % Fag: Samfunnsfag For å svare riktig på denne oppgaven må elevene lese og forstå innholdet i en grafisk framstilling av statistisk materiale. Oppgaven krever at elevene lokaliserer toalettene nederst til venstre i teksten og forstår at dette egentlig er et søylediagram knyttet til årene 1990 og I tillegg må de sammenholde informasjonen i de to søylene. De hvite toalettene er en grafisk framstilling som uttrykker hvor langt FN er kommet i arbeidet med å skaffe toaletter til folket. De grå toalettene som er plassert i bakgrunnen i diagrammet, uttrykker FNs målsetting, som vi også finner eksplisitt gjengitt i den ene av de to grønne tekstboksene: FN ønsker å halvere andelen av jordas befolkning som ikke har tilgang til toalett. I 1990 hadde 54 % av jordas befolkning tilgang til toaletter. I 2015 hadde denne andelen økt til 68 %. Den grafiske framstillingen viser dermed at alternativ B, «at flere mennesker har fått tilgang til toaletter de siste årene», er det riktige svaret. Elever som velger alternativ C, «at FNs mål om tilgang til toaletter ble nådd i 2015», har ikke forstått at FNs delmål om å halvere andelen av verdens befolkning uten tilgang til toalett er uttrykt med det grå, skraverte feltet (altså toalettet), i bakgrunnen, oppgitt til 77 %. Alternativ D, «at det var flere toaletter i rike enn i fattige land i 2015», er isolert sett en riktig antagelse og opplysning, men ikke et riktig svar på oppgaven. Utdanningsdirektoratet

20 Oppgave 24: Hva viser de grå toalettene nederst i teksten? Aspekt: Reflektere over tekstens form Nasjonal løsningsprosent: 42 % Fag: Samfunnsfag For å svare riktig på denne oppgaven må elevene lese og forstå innholdet i en grafisk framstilling. Denne åpne oppgaven ber elevene om selv å formulere hva de grå toalettene visualiserer, nemlig FNs målsetning om tilgang til toalett for 77 % av verdens befolkning innen Denne oppgaven krever at elevene forstår utformingen av diagrammet. Elevene må lokalisere FNs mål for hvor stor del av verdens befolkning som skal ha tilgang til toalett i Målet er formulert i den grønne boksen som står lengst til høyre i figuren, under overskriften Delmål. FN skriver her at de ønsker å «halvere andelen», men hvilken andel er dette snakk om? Øverst i teksten står det at tusenårsmålene tar utgangspunkt i tall fra Den grafiske framstillingen viser at 54 % av verdens befolkning hadde tilgang til toalett i Det betyr at 46 % ikke hadde tilgang. En halvering av 46 % er 23 %, og 23 % + 54 % = 77 %, som er FNs mål for tilgang til toalett i Elevene trenger selvfølgelig ikke å foreta denne regneoperasjonen for å kunne svare riktig på oppgaven. Men de elevene som forstår bakgrunnen for målsettingen og tallet 77 %, kan kontrollere svaret sitt ved å gjøre en utregning. Det korteste godkjente elevsvaret er «FNs mål». Andre godkjente elevsvar kan være for eksempel «hvor mange prosent det egentlig skulle være ifølge FN». Elevsvar som blir vurdert som feil, kan være for eksempel «hvor mye toalettbruken har økt». En elev som svarer dette, har fått med seg at flere mennesker i verden har fått tilgang til toalett, men forstår ikke at de grå toalettene representerer mål, som faktisk ikke er nådd. Utdanningsdirektoratet

21 Vedlegg 1: Oppfølging av elever på ulike mestringsnivå Mestringsnivå 1 Lesere på nivå 1 kan ha lesevansker eller språkproblemer, de kan være umotiverte eller rett og slett mangle trening. Kartlegging når det gjelder grunnleggende leseferdigheter som avkoding, leseflyt, lesehastighet og begrepsforståelse, bør vurderes. Generelt vil de svakeste leserne ha behov for tett oppfølging når det gjelder videreutvikling av leseferdighet. På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for elevene, og temaet bør interessere elevene. Elevene kan ha utbytte av: å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter. Mestringsnivå 2 På nivå 2 bør tekstene være relativt enkle, og form og innhold bør være kjent for eleven. Tekstene kan være sammensatte tekster med flere elementer som har mening hver for seg. Elevene kan ha utbytte av: å finne fram til informasjon som er tydelig uttrykt, men der annen informasjon kan konkurrere om oppmerksomheten, for eksempel å finne fram til riktig informasjon i en tabell eller å finne fram til bestemte påstander i en argumenterende tekst. å oppfatte hovedbudskapet i en tekst, for eksempel en fabel, en fortelling eller et leserinnlegg, eller å tolke informasjon fra enkle grafiske framstillinger som kart og søylediagrammer. å vurdere informasjon i en tekst mot egne erfaringer og synspunkter, for eksempel å uttrykke enighet eller uenighet, eller å vurdere om hendelser eller reaksjonsmåter er sannsynlige. Mestringsnivå 3 På nivå 3 kan tekstens innhold være ukjent for elevene, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Elevene kan ha utbytte av: å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram, å slå opp i en ordliste eller å velge ut argumenter som befinner seg flere steder i for eksempel et kåseri eller en kronikk. å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. å vurdere form eller innhold og begrunne hvorfor ulike elementer i teksten framstår slik de gjør, eller er uttrykt slik de er, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Utdanningsdirektoratet

22 Mestringsnivå 4 På nivå 4 kan teksten både ha form og innhold som er ukjent for elevene. Språket kan være avansert, og teksten kan inneholde mye informasjon der sammenhengen mellom ulike deler i teksten ikke er tydelig uttrykt. Elevene kan ha utbytte av: å finne og kombinere informasjonen som befinner seg i flere deler av en sammensatt tekst, og der noe av informasjonen finnes i hovedteksten, noe i merknadene og noe i overskriften, for eksempel et diagram, en tabell med reisetider eller en produktinformasjon. Å sammenligne informasjon i ulike tekster om samme tema og finne fram til informasjon som forekommer i begge tekstene, og informasjon som bare forekommer i den ene eller den andre teksten, for eksempel ulike oppslagsverk (nett eller papir). å forstå hvordan tekster er bygget opp og hvordan ulike tekstelementer henger sammen, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til avsnitt i ulike fagtekster, velge den beste av flere aktuelle overskrifter til et avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå virkningen av litterære grep som tidsvekslinger, skifte av synsvinkel og bruk av språklige bilder. å vurdere kvalitet, form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, for eksempel å begrunne hvorfor en tekst er bedre skrevet enn en annen, eller å avgjøre hva som er hensikten med en tekst eller deler av en tekst, hvem teksten er skrevet for, eller hvorfor forfatteren har brukt ulike virkemidler. Mestringsnivå 5 På nivå 5 kan teksten være lang og/eller kompleks, og formatet kan være ukjent for elevene. Teksten kan ha tema og innhold som er fremmed for eleven og inneholde avanserte språklige virkemidler. Elevene kan ha utbytte av: å sammenholde informasjon i flere tekster med forskjellig format og finne fram til det som er relevant for oppgaven, for eksempel en instruksjon eller oppskrift der en er avhengig av å kombinere opplysninger fra illustrasjoner, lister og løpende tekst. å vise forståelse for indirekte og tvetydige framstillingsmåter, for eksempel bruk av ironi, sarkasme eller negasjon. Å forklare hendelser som står i motsetning til det forventede, for eksempel i tekster fra fjerne tider, steder eller miljøer. Å gjenkjenne støttende argumenter og motargumenter i argumenterende tekster. å stille seg kritisk til innhold, framstillingsmåte eller layout i ulike tekster, for eksempel bruke kunnskap om teksters form, innhold, kilde eller opprinnelse til å avgjøre tekstens troverdighet. Å komme med begrunnede hypoteser om bakgrunnen for hendelser, påstander, personers atferd eller uventede forhold. Utdanningsdirektoratet

23 Telefon