Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Transkript

1 Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1

2 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best forutsetninger for å skape en fag- og yrkesutdanning i ypperste verdensklasse: Vi er få Vi har (relativt sett) mye penger Vi har sterke tradisjoner Om vi lever opp til forventningen er tema for min innledning!

3 Fag- og yrkesutdanningenes plass i en større utdanningspolitisk sammenheng

4 Yrkesfagene den fattige slektningen i Europeisk utdanningspolitikk Høyere utdanning dominerer den Europeiske utdanningspolitikken Bolognaprosessen har (stort sett) vært mer synlig enn Københavnprosessen; Andelen studenter innenfor høyere utdanning blir ofte sett som et mål på modernitet og framskritt; EU2020 har som mål at 40% av de mellom 30 og 34 skal ha tertiær utdanning i 2020; Ingen kvantitative mål er satt for yrkesutdanningene!

5 En farlig ubalanse Universitetene alene kan ikke redde Europa; balansen mellom ulike utdannings og kvalifikasjonstyper av sentral betydning; Det er merkelig lite debatt omkring likevekten I utdanningssystemet hvordan skal fag- og yrkesutdanning balanseres med generell og akademisk utdanning? Europeiske land med svake fag- og yrkesutdanningssystem er også de som har størst økonomiske problemer og høyest ungdomsarbeidsledighet

6 Europeiske kvalifikasjoner - Hovedtrekk og hovedtendenser Framskrevet 2020 Høyere kvalifikasjoner Midlere kvalifikasjoner , Lavere kvalifikasjoner Midlere kvalifikasjoner, som omfatter tradisjonelle yrkesfag, har økt sin andel det siste ti-året og ser ut til å fortsette å øke.

7 Europeiske yrkesfag i global sammenheng Europa har en klart større yrkesfagandel ann land som USA, Canada, Japan og Australia; ofte framstilt som et problem at Europa har noe lavere andel universitetsutdannete enn for eksempel USA; men, under den økonomiske krisen har landene med sterke yrkesfag klart seg best; Tyskland, Nederland, Polen, Finland

8 Norsk fag- og yrkesutdanning i en Europeisk og internasjonal sammenheng

9 Investering i utdanning antall år og kroner Forventet antall år i utdanning og opplæring (2009) EU 17.3 år Finland 20.5 Island 19.9 Sverige 19.5 Danmark 18.8 Norge 18.3 år 6.76% av det norske BNP i 2007 gikk til utdanning kun slått av Danmark og Kypros Norge bruker 2.16% av BNP på videregående nivå som er godt nok til Europeisk andreplass - igjen slått av Danmark Vi bruker I snitt 9800 pr elev, slått av Danmark, Kypros og Luxembourg. EU-snittet er 5400

10 Elever pr lærer Antall elever pr lærer, ISCED 3 (2008) EU 11.7 Island 10.6 Sverige 14.7 Tyskland 15.0 Finland 15.9 Tyrkia 17.5 Norge 9.9

11 Sterke fag- og yrkesopplæringsland i Europa Andel yrkesfagelever på videregående nivå (2008) EU 50.3 Østerike 77.1 CZ Republic 74.2 Belgia 72.9 Finland 67.9 Nederland 67.1 Tyskland 57.5 Sverige 56.8 Norge 55.2

12 Svake fag- og yrkesopplæringsland i Europa Andel yrkesfagelever på videregående nivå (2008) EU 50.3 UK 31.4 Portugal 30.7 Ungarn 24.4 Irland 33.9 Hellas 30.9 Kypros 12.6

13 Hva slags yrkesfag? En tredjedel av Europeiske land, inklusive Norge, har tunge lærlingesystem basert på veksling mellom skole og arbeidsliv; To tredjedeler for eksempel Sverige - har i hovedsak skolebaserte system; Lærlingebaserte system er stabile, men har styrket seg noe de senere årene De sterke fagutdanningslandene har en gjenomgående læringsutbytte og kompetanseorientering, alle ledd i opplæringen fokusert på hva eleven /lærlingen skal kunne, skal forstå og være istand til å gjøre.

14 Andre er flinkere til å fullføre skole og lære 2009, fullført videregående opplæring (20-24 åringer) EU 78.6 Slovakia 93.3 Czech R 91.9 Polen 91.3 Finland 84.9 Sverige 86.4 Norge 69.7 Portugal, Spania, Malta og Island er dårligere enn oss. I 2000 lå Norge på 68.7%

15 Frafall fra videgående skole 2009 Frafall EU 14.4 Finland 9.9 Danmark 10.6 Sverige 10.7 Tyskland 11.1 UK 15.7 Norge 17.6 Tyrkia, Island, Portugal, Malta og Spania hadde høyere frafall enn Norge i i 2000 hadde Norge et frafall på 12.9%

16 Yrkesutdanning og inkludering Frafallsproblematikken et tema i alle Europeiske land. EU har satt som mål å redusere frafallet til under 10%. Følgende faktorer diskuteres: Grunnutdanningene gir for mange for dårlig utgangspunkt Manglende individuell tilpasning av opplæringen Manglende pedagogisk nytenkning Rigide institusjoner og strukturer Yrkesutdanningenes har gjennomgående en lav status Yrkesutdanningene er utdanningsmessige blindveier Ordninger for å bringe drop outs tilbake ( 2 nd chance ) ikke systematisk utviklet

17 Grunnlaget for yrkesfag å kunne lese og regne Andel 15 åringer med laveste nivå leseferdigheter (PISA, 2009) EU 19.6 Korea 5.8 Japan 7.5 Finland 8.1 Danmark 15.2 Sverige 17.4 Norge 14.9 Andel 15 åringer med laveste nivå matte (PISA, 2009) EU 23.5 Korea 8.1 Japan 12.5 Finland 7.8 Danmark 14.7 Sverige 21.1 Norge 18.0

18 Yrkes og fagutdanningenes læringsutbytte lar det seg måle? Og bør det måles? Vi vet for lite om kvalitetsforskjellene mellom Europeiske fagutdanninger Dette vil måtte endre seg, et økende press mot felles Europeiske standarder i enkelte fag (bilindustri, bygg og anlegg, transport, turisme, etc,) Implementeringen av læringsutbyttebaserte kvalifikasjomnsrammeverk på Europeisk (EQF) og nasjonalt nivå (for eksempel det nye norske kvalifikasjonsrammeverket) øker presset mot internasjonal sammenlikning Vi mangler en PISA for yrkesutdanningene, et initiativ fra Tyskland er ikke fulgt opp er dette en vei å gå?

19 Resultater: Norge (nesten) best i språk og IKT Nordmenn (2009), sammen med våre svenske naboer, er de som behersker første fremmedspråk best i Europa. Slovenia og Finland er bedre enn oss når det gjelder kjennskap til andre fremmedspråk. Nordmenn (2009) topper rangeringen når det gjelder computer skills sammen med Luxembourg, Nederland, Island og Danmark. Hellas, Romania og Bulgaria rangeres lavest.

20 Resultater; Relevans i forhold til arbeidslivet? Har skolen gitt meg kunnskaper og ferdigheter som forbereder meg til å starte/drive en bedrift? Eurobarometer Survey 2010 Norge Danmark Finland USA Sterkt enig Enig Uenig Sterkt uenig

21 Resultater: Norske fagutdannete har høyest sysselsetting og lønn Nordmenn (2009) med videregående utdanning er på topp når det gjelder sysselsettingsgrad, kun slått av Sverige, og nesten 10% over EU-snittet (79 mot 70) Nordmenn med VG utdanning ligger høyt over våre naboer hva angår lønn: 9000 Euro over Danmark og Euro over EU-snittet Om dette avspeiler yrkesutdanningene eller det særegne norske arbeidsmarkedet/lønnsnivået er uklart

22 Har vi en etter- og videreutdanningssektor som sikrer oppdatering og fornying? Deltakelse i etter og videreutdanning 2009 (25-64 åringer) EU 9.2 Danmark 31.6 Island 25.1 Sverige 22.2 Finland 22.1 UK 20.1 Norge 18.1 Land rangert etter deltakelse i etter og viderutdanning (lærere på VG nivå, ) 1. Spania 2. Slovenia 3. Australia 4. Østerike 5. Litauen 18. Norge 25. Tyrkia

23 Mot verdens beste fag- og yrkesutdanning?

24 HELHET Vi trenger en debatt om helheten I det norske utdanningssystemet hvordan balanserer vi mellom generell, yrkesrettet og akademisk utdanning? Er dagens yrkesfag tilstrekkelige, hvilke nye yrkesfag trenger vi? Hvordan balanserer vi mellom kvalifikasjoner på mellomnivået og høyere utdanning hvor mange skal ha Master i 2020, 2030 (og hva slags fag og yrkesrettede Mastere trenger vi)?

25 Hva kan gjøres før fag og yrkesutdanningene? Hva kan gjøres for å forbedre den middelmådige og tildels svake grunnkompetansen norske elever har for eksempel i lesing og matte? Trenger vi mer fleksible inngangsporter til fag og yrkesutdanningene, for eksempel gjennom modularisering og entry-levels (Nederland, Storbritannia)? Hva kan gjøres gjennom informasjon og veiledning, hva skal til for å gjøre yrkesfag attraktive?

26 Hva kan gjøres med fag- og yrkesutdanningene. Sikre at fag og yrkesutdanningene opprettholder dagens posisjon (over 50 prosent andel) og viderefører/videreutvikler koplingen til arbeidslivet Bygge broer og stiger som fører oppover eller til siden alt etter den enkeltes ønske (det nye nasjonale kvalifikasjonsrammeverket må utnyttes) Er det mulig med mer individuell skreddersøm I fag og yrkesutdanningene? Vi må sette oss høyere mål hvorfor nøye seg med kretsmesterskap når det finnes både EM og VM? Bør vi se nærmere på måten vi oppdaterer og fornyer fag og yrkesutdanningene; hva er arbeidslivspartenes ansvar?

27 Hva kan gjøres etter fag- og yrkesutdanningene.. Y-veien et godt utgangspunkt Kan dialogen mellom videregående skole og universitets- og høyskolesystemet styrkes? Hvordan tydeliggjøre den yrkesorienterte profilen hos fag innenfor universitets og høyskolesystemet (hvordan unngå uønsket akademisering?) Hvordan kan de yrkesorienterte fagene over videregående nivå styrkes, for eksempel fagskolene?

28 Takk for oppmerksomheten!