Resultater fra PISA-undersøkelsen

Transkript

1 Resultater fra PISA-undersøkelsen Skolesamlinger mars 2018 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

2 Resultater fra PISA 2015 Lesing i PISA Resultater om læringsmiljø

3 En likeverdig skole Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land. Svakere sammenheng mellom elevenes hjemmebakgrunn og prestasjoner - enn i de fleste OECD land. Forskjellen mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene.

4 Diskusjoner som PISA har kastet lys over Tidlig innsats Elevene må få hjelp med en gang man ser at de har et problem Læringstrykk Elevene selv har rapportert i tidligere undersøkelser at de ikke får utfordringer nok Ansvar for egen læring Men: Er de modne for det? Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver Skoleleders rolle viktig Læreren som faglig og pedagogisk leder er viktigere enn noen gang

5

6

7

8

9

10 Endring over tid i norske prestasjoner Naturfag Matematikk Lesing

11 550 Endring over tid i norske prestasjoner Naturfag Matematikk Lesing

12 Prestasjoner i et nordisk perspektiv Resultater for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for hvert fagområde 50 Naturfag Matematikk Lesing Norge Danmark Finland Island Sverige

13 Endring av prestasjoner i de nordiske land i naturfag fra 2006 til Norge Danmark Finland Island Sverige

14 Små kjønnsforskjeller i matematikk og naturfag, store forskjeller i jentenes favør i lesing Lesing Matematikk Naturfag Norge Danmark Finland Island Sverige OECD

15 Lavtpresterende elever i Norge Prosentandel elever under nivå Færre elever på lavt nivå enn i PISA 2012 (22 prosent) Alle Gutter Jenter Naturfag Matematikk Lesing 9

16 Høytpresterende elever i Norge Prosentandel elever på nivå 5 og over Alle Gutter Jenter 0 Naturfag Matematikk Lesing

17 Lesing på 2000-tallet Satsing på den tidlige leseopplæringen Oppmerksomhet om den andre leseopplæringen Tidlig innsats Kartleggingsprøver Gi rom for lesing! Leselyst-aksjoner Lesing som grunnleggende ferdighet Læreplanmål i Kunnskapsløftet Innføring av nasjonale prøver

18 Holdninger til naturfag

19 Norske elever er litt mer interessert i naturvitenskap enn i 2006 og litt mer interessert enn OECD-gjennomsnittet Norge 2015 Norge 2006 OECD 2015 Jeg liker å lære noe nytt i naturvitenskap Jeg er interessert i å lære om naturvitenskap Prosentandel elever som svarte «Enig» eller «Svært enig»

20 En større andel gutter enn jenter svarer at de er interesserte i naturvitenskap Jenter Gutter Jeg liker å lære noe nytt i naturvitenskap Jeg er interessert i å lære om naturvitenskap Prosentandel elever som svarte «Enig» eller «Svært enig»

21 men disse resultatene avhenger av tema Jenter Gutter Universet og universets historie Hvordan naturvitenskap kan hjelpe oss å forebygge sykdommer Energi og energioverganger (f.eks. bevaring, kjemiske reaksjoner) Prosentandel elever som svarte «Interessert» eller «Svært interessert»

22 Gutter uttrykker større mestringsforventning enn jenter (men også her finnes det noen unntak) Jenter Gutter Forutse hvordan endringer i miljøet vil påvirke enkelte arters muligheter for å overleve Forklare hvorfor jordskjelv inntreffer hyppigere noen steder enn andre Finne hvilken naturvitenskapelig problemstilling som ligger til grunn for en avisartikkel om et helsespørsmål Prosentandel som svarte «Dette kunne jeg klart lett»

23 En større andel norske elever svarte at naturfag er nyttig i 2015 sammenliknet med 2006 Norge 2015 Norge 2006 OECD 2015 Det er verdt å anstrenge seg i naturfag fordi det vil hjelpe meg i en jobb jeg ønsker meg senere i livet Å arbeide med naturfag er nyttig for meg, fordi det jeg lærer vil gi meg bedre jobbmuligheter senere i livet Prosentandel elever som svarte «Enig» eller «Svært enig»

24 «Hva slags jobb forventer du å ha når du blir 30 år gammel?» Definisjon av realfag: Naturvitere, matematikere og sivilingeniører: for eksempel fysikere, kjemikere, geologer og geofysikere, matematikere, biologer. Medisinske yrker: for eksempel allmennpraktiserende leger, jordmødre, veterinærer, tannleger, sykepleiere IKT-rådgivere: for eksempel systemanalytikere og programvareutviklere Teknikere: for eksempel tekniske tegnere

25 Andel norske elever som ser for seg at de har et realfaglig yrke når de er 30 år, har økt fra 20 prosent i 2006 til 29 prosent i % av elever som presterer under nivå 2 i naturfag 27 % av elever som presterer på nivå 2 eller 3 i naturfag 37 % av elever som presterer på nivå 4 i naturfag 42 % av elever som presterer på nivå 5 eller over i naturfag

26 Andel norske elever som ser for seg at de har et realfaglig yrke når de er 30 år, har økt fra 20 prosent i 2006 til 29 prosent i % av elever med foreldre som har ungdomsskole eller videregående skole som høyeste utdanningsnivå 32 % av elever som har mor eller far som har fullført en høyere utdanning

27 29 prosent av guttene og 28 prosent av jentene ser for seg å ha et realfaglig yrke når de er 30 år Jenter Gutter Medisinske yrker Naturvitere, matematikere og sivilingeniører Teknikere 1 8 IKT-rådgivere

28 Oppsummering PISA 2015 Norske elever presterer bedre enn OECD-gjennomsnittet i alle tre fagområder for første gang. Av de tre fagområdene, presterer norske elever best i lesing En større andel elever ser nytten av å lære naturfag og ser for seg å ha et realfaglig yrke sammenliknet med PISA 2006

29 Lesing i PISA

30 HØYE BYGNINGER Artikkelen Høye bygninger stod på trykk i et norsk blad i Figur 1: Verdens høye bygninger Figur 1 viser antall bygninger på over 30 etasjer som er bygd eller er under bygging. Også bygninger som er planlagt etter januar 2001, er med. Figur 2: Noen av verdens høyeste bygninger Burj-tårnet i Dubai blir verdens høyeste, med sine 700 meter når det står ferdig i Hong Kong Dubai Tokyo Shanghai Shenzhen, Kina Bangkok Panama New York Seoul Miami Chicago Toronto Singapore Jakarta Sao Paulo Radisson SAS Plaza Oslo (1990) Eiffeltårnet Paris (1889) Empire State Building New York (1931) Taipei 101 Taipei (2004) CN-tårnet Toronto (1976) METER Burj-tårnet Dubai (2008)

31 va er hovedpoenget i denne teksten? A. Singhania var i fare under ballongturen. B. Singhania satte ny verdensrekord. C. Singhania fløy over både hav og fastland. D. Singhania sin ballong var enormt stor. Tolke og sammenholde informasjon 83 prosent av elevene Vijaypat Singhania brukte teknologi som man bruker i to andre transportmidler. Hvilke transportmidler? Finne informasjon i teksten 42 prosent av elevene Hvorfor er det en tegning av en jumbojet i teksten? Reflektere over og vurdere informasjon i teksten 51 prosent av elevene

32 Resultater på tekst- og oppgavenivå: Hva forteller PISA-undersøkelsen om norske elevers sterke og svake sider? Norske elever presterer bedre enn sitt forventede gjennomsnitt når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema

33 Norske elever presterer dårligere enn forventet når teksten må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing (utholdenhet) når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning

34 Trivsel og tilhørighet Arbeidsro, orden og trygghet Forhold mellom elev og lærer

35 Tilhørighet/trivsel Prosentandel som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» Det virker som om andre elever liker meg PISA 2015 Jeg får lett venner PISA 2012 Jeg føler at jeg hører til PISA Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn Jeg føler meg ensom på skolen Jeg føler at jeg blir holdt utenfor

36 Endring fra 2003 til 2015 i andel som svarte «svært enig» eller «enig» på utsagnet «Jeg føler meg ensom på skolen» United Kingdom Turkey Switzerland Sweden Spain Slovak Republic Portugal Poland OECD average-30 Norway New Zealand Netherlands Mexico Luxembourg Latvia Korea Japan Italy Ireland Iceland Hungary Greece Germany France Finland Denmark Czech Republic Canada Belgium Austria Australia

37 Tilhørighet/trivsel Prosentandel som sier at de er «Svært enig» eller «Enig» på følgende utsagn Det virker som om andre elever liker meg Norge OECD Jeg får lett venner Jeg føler at jeg hører til Norge OECD Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn Jeg føler meg ensom på skolen Jeg føler at jeg blir holdt utenfor

38 Spørsmål til diskusjon Hva kan være grunnen til at en større andel elever (i mange land) rapporterer om lavere trivsel/tilhørighet sammenliknet med tidligere? Det virker som om andre elever liker meg Jeg får lett venner Jeg føler at jeg hører til PISA 2015 PISA 2012 PISA 2003 Jeg føler meg annerledes og at jeg ikke passer inn Jeg føler meg ensom på skolen Jeg føler at jeg blir holdt utenfor Prosentandel som sier at de er «Svært enig» eller «Enig»

39 Arbeidsro, orden og trygghet

40 Norske skoleledere opplever at elevenes læring i mindre grad blir hemmet av elever som mangler respekt for lærere Prosentandel som svarer i «Noen grad» eller «Mye» PISA PISA PISA PISA

41 Mindre uro i norsk skole Prosentandel norske elever som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene? 2015 (Naturfag) 2012 (Matematikk) 2003 (Matematikk) Det er bråk og uro Elevene begynner ikke å arbeide før lenge etter at timen har begynt Læreren må vente lenge før elevene roer seg Elevene hører ikke etter hva læreren sier Elevene får ikke arbeidet ordentlig

42 Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene? Prosentandel av de nordiske elevene som svarer «I de fleste timene» eller «I alle timene» på spørsmålet

43 Det er en positiv sammenheng mellom opplevelsen av arbeidsro og naturfagsprestasjoner

44 Forhold mellom elev og lærer

45 Tilbakemeldinger fra naturfagslærere «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene»

46 Tilpasning av undervisningen i naturfagstimene «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene»

47 Støtte fra lærer i naturfagstimene «Hvor ofte skjer dette i naturfagstimene»

48 Forhold mellom elev og lærer «Hvor ofte har du opplevd noe av dette på skolen i løpet av de siste 12 månedene?» Aldri eller nesten aldri Noen få ganger i året Noen få ganger i måneden En gang i uka eller mer Lærere henvendte seg sjeldnere til meg enn til andre elever Lærere ga meg inntrykk av at de synes jeg er mindre smart enn det jeg egentlig er Lærere ga meg strengere vurdering enn andre elever Lærere straffet meg hardere enn andre elever Lærere gjorde narr av meg når andre hørte på Lærere fornærmet meg når andre hørte på

49 Forhold mellom elev og lærer

50 Takk for oppmerksomheten!