TIMSS 2007 et forskningsprosjekt

Transkript

1 TIMSS 2007 et forskningsprosjekt En internasjonal komparativ studie som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag i et internasjonalt perspektiv En trendstudie som viser utviklingen over tid nasjonalt internasjonalt Liv Sissel Grønmo ILS, Universitetet i Oslo

2 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag påp 4. trinn Fra tilbakegang til framgang Et internasjonalt perspektiv Internasjonalt skalert gjennomsnitt

3 Endring i trender i TIMSS 2007: elevprestasjoner i matematikk og naturfag påp 8. trinn Et internasjonalt perspektiv Internasjonalt skalert gjennomsnitt

4 Framgang i matematikkprestasjoner på p 8. trinn Framgang

5 Hovedresultat i matematikk på p 8. trinn

6 TIMSS en databank TIMSS 2007 gjennomført våren 2007 på 4. og 8. trinn Elever: Prestasjoner Faglig selvtillit Holdninger Bakgrunnsfaktorer Lærere: Utdanning Undervisning Holdninger Skoleledere: Skolefaktorer Kvalitet i alle ledd

7 Mulige årsaker til framgangen i TIMSS Oppmerksomhet rundt tidligere svake resultater TIMSS og PISA Generelt mer vekt på kunnskap i skolen (politisk enighet) Stortingsmeldinger Nasjonale prøver Vekt på grunnleggende ferdigheter i regning (K06) Økt timeressurs i matematikk og naturfag på barnetrinn (K06) Økt vekt på faglig kunnskap (K06) TIMSS 2007 data viser at flere lærere i Norge deltar i faglig relevant etter- og videreutdanning i 2007 enn i 2003 TIMSS 2007 data viser en økning i norske læreres oppfølging og tilbakemelding på lekser fra 2003 til 2007 Hva med mulige årsaker til fortsatt svake prestasjoner i et internasjonalt perspektiv?

8 Endring i etter- og videreutdanning for lærere l i matematikk påp 8. trinn et nasjonalt perspektiv

9 Faglig relevant etter- og videreutdanning for lærere l i matematikk påp 8. trinn et internasjonalt perspektiv Økning i Norge - fortsatt lavt internasjonalt

10 Endring i oppfølging av lekser i matematikk påp 8. trinn (ifølge lærerne) et nasjonalt perspektiv

11 Økning i Norge - fortsatt lavt internasjonalt Oppfølging av lekser i matematikk på p 8. trinn (ifølge lærerne) l et internasjonalt perspektiv

12 Faglige problemområder påvist i TIMSS Svake kunnskaper i formell matematikk -Algebra8. trinn - Regneferdigheter 4. trinn Svake kunnskaper i fysikk

13 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Kan løses uten formell kunnskap i algebra Avansert kompetansenivå Australia 36 Italia 19 Japan 42 Norge 18 Slovenia 30 Int. gj.snitt 18

14 Eksempeloppgave i algebra 8. trinn Må ha litt formell kompetanse i algebra Høyt kompetansenivå Australia 26 Italia 24 Japan 65 Norge 10 Slovenia 37 Int. gj.snitt 34

15 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Regneferdighet: Beherske algoritmen for multiplikasjon Australia 9 Italia 64 Japan 67 Norge 2 Slovenia 12 Int. gj.snitt 41

16 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Må beherske algoritmen for subtraksjon - resonnere Australia 22 Italia 49 Japan 80 Norge 18 Slovenia 32 Int. gj.snitt 42

17 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Krever ikke formell regnekunnskap kan telle seg fram til svaret Australia 61 Italia 69 Japan 83 Norge 67 Slovenia 69 Int.gj.snitt 60

18 Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Krever formell kunnskap: algoritme for divisjon Australia 12 Italia 51 Japan 72 Norge 5 Slovenia 45 Int. gj.snitt 39

19 Eksempeloppgave i statistikk 8. trinn Det eneste området hvor norske elever presterer litt bedre enn internasjonalt skalert gjennomsnitt er i statistikk på 8. trinn Australia 49 Italia 30 Japan 70 Norge 43 Slovenia 40 Int. gj.snitt 27

20 Norske prestasjoner på p ulike fagområder i naturfag på p 8. trinn

21 Norske prestasjoner på p ulike fagområder i naturfag på p 4. trinn

22 Eksempeloppgave i fysikk påp 8. trinn Helt eller delvis riktig: Australia 31 Italia 56 Japan 83 Norge 20 Slovenia 48 Int. gj.snitt 38

23 Eksempeloppgave i geofag påp 8. trinn Australia 55 Italia 68 Japan 49 Norge 55 Slovenia 63 Int. gj.snitt 49

24 Definerte kompetansenivåer er i matematikk og naturfag i TIMSS Avansert kompetansenivå Høyt kompetansenivå Middels kompetansenivå Lavt kompetansenivå

25 Fordeling påp kompetansenivåer er påp 4. trinn i naturfag sammenliknet med referanseland

26 Fordeling påp kompetansenivåer er påp 8. trinn i matematikk Norge hadde 4 prosent på avansert nivå i 1995, 0 prosent i 2003 og 2007?

27 Prosentandelen lærere l som oppgir at de har fordypning i matematikk

28 Viktigheten av lærernes l faglige kompetanse For matematikk finner vi både for nasjonale prøver og avgangsprøvene at økt formalkompetanse er relatert til bedre faglige prestasjoner. Effekten av formalkompetanse er statistisk signifikant og forholdsvis stor i størrelsesorden. I forhold til å ha en lærer som er adjunkt, er resultatet på nasjonale prøver 3,8 poeng bedre hvis læreren er adjunkt med opprykk og 5,6 poeng bedre hvis læreren er lektor. St.m. 31 framhever dette som et viktig poeng, og relaterer det til rekruttering av lærere (Falch og Naper 2008)

29 Tilpasset opplæring og differensiering? St.m. 31 nevner Viktige eksplisitt at spørsm rsmål - mange elever ikke får nok støtte til å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene - mange elever med spesielt gode ferdigheter eller evner ikke får tilstrekkelige utfordringer i skolen Hvorfor har Norge ingen/nesten ingen elever på avansert nivå? Hva gir skolen til de flinkeste elevene? Hvorfor har Norge så mange elever på lavt nivå og under? Hva gir skolen til de som sliter faglig?

30 Undervisningsfaktorer hvor norsk skole skiller seg ut Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid sammenliknet med andre land Mange lærere i matematikk og naturfag har lav faglig kompetanse sammenliknet med andre land Få lærere som tar faglig relevant etterutdanning sammenliknet med andre land Lite pugging og trening Lite forklaring av egne løsninger Mye individuelt arbeid (uten veiledning?)

31 Arbeidsmåter i matematikk påp 8. trinn (ifølge elevene) et internasjonalt perspektiv

32 Prosentandel av tiden elevene arbeider påp egen hånd h uten veiledning fra lærer l (ifølge lærerne) l et internasjonalt perspektiv

33 Norsk skolehverdag Pugge og trene Forklare og reflektere Aktiviteter Individuelt I grupper Norge høyt Norge lavt på begge Full klasse - felles læringsarena

34 Hvordan gi tilpasset opplæring? Alle De flinkeste - De som sliter Kompetanseutviklingen hos den enkelte skjer i et sosialt arbeidsfellesskap. Det er det sosiale fellesskapet som hever kvaliteten på den enkeltes læringsarbeid. Stortingsmelding 16 ( , s ) en primitiv avvisning av fellesskapslæring som forkastelig formidlingspedagogikk som ingenting har å gjøre med vår tids skole. I stedet er det elevaktive klasserommet i ferd med å havne i en ensidig individualisme (Imsen, 2004:70).

35 Har også forskerne noe ansvar? Det kan derfor spørres om også forskningen litt ensidig har etterspurt tilpasset opplæring som individualisering i form av individuelt arbeid, individuell veiledning og elevens valg, og med fravær av såkalt kateter- eller fellesskapsundervisning. Backmann & Haug (2006)

36 Rapporter fra TIMSS 2007 I dag: - kortrapport - foreløpig rapport Om få uker: - Hovedrapport (Unipub forlag)

37 TIMSS 2007: Tegn til bedring Det nytter vi har hatt framgang! men fortsatt Store utfordringer for norsk skole Takk for oppmerksomheten!