Lesing av fagtekster. Wenche Erlien

Transkript

1 Lesing av fagtekster Wenche Erlien

2 Tema for kurset Hvordan kan systematisk arbeid med lesing gi bedre læring i fag? innlæring av begreper leseengasjement lesestrategier før, under og etter lesing

3 Viktigste begrunnelser for GRF synergieffekter mellom faget og GRF variasjon i undervisningen Utfordring integrere GRF som en naturlig del av faget, IKKE noe som kommer i tillegg

4 Integrering av GRF i fag NIFU-Step rapport 42/2009: Læreplankravet om GRF har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå NIFU-Step rapport 37/2010: Forsiktig fokus på lesing i andre fag enn norsk. Lesing den mest nevnte ferdigheten, men ofte som spesielle tiltak for de med lesevansker Revidering av læreplaner i NA, SA, NO, MA, ENG

5 Endringer etter 2. trinn Forskerspiren beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen

6 Endringer etter 7. trinn Fenomener og stoffer gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt gjøre rede for bruken av noen energikilder før og nå, og innhente informasjon og statistikk fra ulike kilder for å beskrive og diskutere mulige konsekvenser av energibruken for miljøet lokalt og globalt

7 Endringer etter 10. trinn Endring av kompetansemål: Kropp og helse gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges forklare hvordan egen livsstil kan påvirke helsen, herunder slanking og spiseforstyrrelser, sammenligne informasjon fra ulike kilder, og diskutere hvordan helseskader kan forebygges

8 Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner.

9 Ord og begreper i naturfag Ord som har en annen betydning enn i dagligspråket: stråling, lys, kraft, bølger, produsent Ord som er fagspesifikke: fotosyntese, klorofyll, enzymer, atomer, molekyler Ord som sjelden brukes i elevenes dagligspråk: ressurs, karakteristisk, faseoverganger

10 Ord og begreper i matematikk andre firkantete halvpart

11 Kraniet! Innlæring av begreper Forklaring Setninger Tegning Del av skjelettet som beskytter hjernen! Kraniet består av 22 knokler.!! Kraniet kalles også hodeskalle.!! Kraniet er en del av skjelettet.!! Kraniet danner et hulrom hvor hjernen ligger.!

12 Sammenlign begreper

13 Sett begreper i system

14 Sammenlign begreper

15 Diskusjonsspørsmål 1. I filmen består definisjonskartet av definisjon, kjennetegn og eksempel. Kunne vi tatt med flere/andre punkter? 2. Hvordan sikre at elevene skriver gode definisjoner? 3. Foreslå ulike måter å bruke definisjonskart på

16 Jakten på bokstaver og tall i naturen Ta digitale bilder av former i naturen som ligner på bokstaver og tall. Minst 15 bilder av bokstaver og/eller tall. Motivet skal være hentet fra naturen og skal ikke være manipulert. Til hvert bilde må det oppgis hvilket tall eller bokstav det representerer og gjerne navn på motivet. Lag en plakat eller presentasjon av bildene.

17 Jakten på tall og bokstaver i naturen til en titt på vårt jaktutbytte.

18 A Svaberg

19 E Skyformasjon ved Øyungen

20 N i stein

21 S inni O Lav på svaberg

22 r Trerot

23 4 Bjørk på St. Hanshaugen

24 8 En sammenvokst morell

25 2.

26 Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Forberede lesingen Foregripe lesingen Aktivere tidligere kunnskap Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Etter lesing Vurdere og reflektere Oppsummerer (Mork & Erlien, 2010)

27 Drageflygning Aviser er bedre enn ukeblader. Stranda er et bedre sted enn gata. Til å begynne med er det bedre å løpe enn å gå. Det kan hende du må prøve flere ganger. Det krever litt ferdighet, men det er lett å lære. Til og med små barn kan ha glede av det. Har du fått det til en gang, er det få komplikasjoner neste gang. Fugler kommer sjelden for nær. Regn derimot trekker seg inn med en gang. Dersom for mange mennesker driver med det samtidig, kan det oppstå problemer. Du trenger god plass. Dersom det ikke oppstår komplikasjoner, kan det være svært fredfylt og avslappende. Du kan bruke en stein som anker. Men dersom ting sliter seg løs, får du ikke en sjanse til.

28

29 Diskusjonsspørsmål 1. Hva var bra med metodene i filmen? 2. Hvilke utfordringer ser dere ved å bruke metodene? 3. Hvilke andre måter kan vi skape leseengasjement på?

30 Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier. John Guthrie (2007)

31 Skape leseengasjement Dette er tittelen på en artikkel om et forskningsprosjekt ved Sintef. Hva tror dere artikkelen handler om?

32 Skape leseengasjement NATIONEN HELGA FREDAG 28. MARS 2008

33

34 Hva er temaet for artikkelen?

35 Hva er temaet for artikkelen? Artikkelen:

36 Wordle.net Nettbasert verktøy for å lage ordsky

37 Tydelig leseoppdrag Leseren bør få spesifikke mål og instrukser som hjelper dem til å fokusere på viktige sider i teksten. Eksempel Marker ord og setninger som beskriver solsystemet Sett navn på figuren av øyet Fordel: Eleven får veiledning på hvordan leseoppgaven skal løses, får hjelp til å finne hva som er viktig og blir oppfordret til å bryte av lesingen og reflektere.

38 Finne informasjon i tekst

39 Oppgaver til Pliosaur-artikkel Finn bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og setninger som beskriver egenskaper ved pliosauren 2. Strek under ord og setninger som beskriver forskernes arbeidsmetoder

40 Diigo.com Verktøy for sosial bokmerking Registrer deg som bruker og last ned verktøylinje Markere tekst i ulike farger Skrive kommentarer på post-it-lapper Sortere bokmerker i kategorier (tagging) Mulighet å opprette grupper og dele informasjonen (lærer kan se elevenes arbeid)

41 Arbeid med begreper Svømmeluffe Forklaring r Setninger Tegning Årelignende lemmer hos hval, sel, sjøku og havskilpadde! Pliosaurer hadde 4 svømmeluffer!!

42 Lesestrategier - underveis Overvåke leseprosessen kontrollere egen forståelse Stille seg selv spørsmål når noe er uklart, og forsøke å finne svaret Tenke høyt alene eller sammen med andre Lese selektivt og skille ut viktig informasjon Reflekter over det du har lest. Er hensikten med lesingen oppnådd?

43 Lag en tabell over innholdet Egenskaper til pliosauren Lengde Levested Når levde de? Næring 15 meter I havet For 150 millioner år siden De spiste alt

44 Regning Bruke regning for å forstå det faglige innholdet i teksten. 35 liter lim 15 meter lang 1100 arbeidstimer 150 millioner år gammel

45 Oppgaver med ulikt nivå Eksakt nivå Marker hvilke av disse setningene som tydelig er omtalt i teksten. Vær forberedt til å begrunne valgene dine. Her skal elevene lete etter ord og begreper i teksten. 1. Pliosauren som ble funnet på Svalbard er verdens største 2. Monsteret er ikke en ny pliosaur-art 3. Pliosauren må ha vært ca. 15 meter lang

46 Oppgaver med ulikt nivå Forklarende/tolkende nivå Marker hvilke av disse setningene som uttrykker ideer som kan støttes av informasjon i teksten. Vær forberedt til å begrunne valgene dine. Her må elevene forstå innholdet i teksten. 1. Forskerne tror det er flere pliosaurer på Svalbard 2. Å transportere pliosauren fra Svalbard kan ødelegge dyret

47 Oppgaver med ulikt nivå Anvendt nivå Marker hvilke av disse påstandene som du synes virker fornuftige og som kan støttes av informasjon fra teksten kombinert med hva du kan fra før. Her må elevene bruke sin forståelse i teksten og evaluere bevis eller sammenligne informasjon. 1. Det har aldri eksistert pliosaurersom er lengre enn 15 meter 2. Forskerne som fant pliosauren har gjort en viktig oppdagelse i forbindelse med evolusjon

48 Lesestrategier etter lesing Oppsummere og vurdere Lage et produkt av innholdet, ikke bare trekke ut informasjon fra teksten. Lag for eksempel figurer, tabeller, tekst, brosjyre eller tankekart. Tankekart

49 Tankekart kan brukes til idémyldring aktivisering av forhåndskunnskaper oppsummering av innhold i en tekst oppsummering av en samtale i plenum systematisering av ord i en hierarkisk struktur organisering av informasjon utgangspunkt for informasjonssøk utgangspunkt for å lage tekster presentasjon sluttvurdering

50 Opplæring av lesestrategier 1. Læreren må vise hvordan elevene kan tenke og handle før, under og etter lesing. 2. Elevene må få anledning til å prøve ut ulike lesestrategier på konkrete tekster. De må få veiledning om dette individuelt og i grupper og lære seg å reflektere over eget arbeid. 3. Elevene må få prøve ut strategiene på ulike fag og temaer. 4. Når elevene er kjent med et bredt spekter av lesestrategier, må de oppmuntres til å velge den som til enhver tid passer for dem selv og for det aktuelle lærestoffet. (Engen og Helgevold, 2006)

51 Forslag til leselogg (Mork og Erlien, 2010)

52 Sammensatt tekster De fleste fagtekster er sammensatte og består av ulike elementer som spiller forskjellige roller for forståelsen: overskrifter innledninger forskjellige skrifttyper, skriftstørrelser og uthevinger tekstbokser og margtekster forskjellige bakgrunnsfarger foto, illustrasjoner, tabeller og diagrammer tall og verbalspråk symboler og formler

53 Utfordringer Å integrere ny informasjon fra flere tekstressurser samtidig er spesielt krevende for svake lesere. Studier har vist at elevene i hovedsak leser den løpende hovedteksten. Få elever ser på bildene når de leser. Bilder og bildetekst gir lite ny informasjon. Lærebøker for elever har nesten aldri henvisninger til bilder i teksten, slik som i fagbøker for voksne, hvor det tydelig står se figur 3. Elevene må selv finne ut når i leseforløpet det er fornuftig å se på bildene, samtidig som de også må finne veien gjennom teksten.

54 Råd La elevene gå kritisk gjennom fagtekstene og analysere de ulike tekstressursene og vurdere hvilken rolle de har og om de gjør teksten mer oversiktlig. Lag oppgaver som gir elevene forståelse for rollen til de ulike tekstressursene.

55

56

57

58 Leseaktiviteter Finne informasjon Lokalisere og kategorisere bestemte typer informasjon i teksten (understreking, merking, bryt ned tekst) Lag tabeller og diagrammer av tekst Vurder påstander Svar på spørsmål Oppsummer i punkter Rekonstruere tekst Fyll inn ord eller fraser som mangler i en tekst Fyll ut diagrammer og tabeller Sett deler av tekst i riktig rekkefølge Fullfør tekster

59

60

61 Stillbilde kontra interaktiv Elevers meninger om versjonen med tekst og stillbilde av cellen Siden er oversiktlig, fordi teksten er oppstykket Siden er likevel tungvint å lese fordi man ikke kan se figuren samtidig som man leser teksten Siden gir inntykk av at det er mye å lese Elevers meninger om versjonen med den interaktive cellen Animasjonen er morsom Animasjonen gjør at man fokuserer på den celledelen man leser om Man kan lese teksten samtidig som man studerer bildet Siden gir ikke inntrykk av at det er mye å lese når litt og litt tekst kommer opp etter hvert Man husker bilder og animasjoner

62 Oppsummering Begreper: begrepskart, sammenlign ord Tall og bokstaver i naturen Førlesing: aktivisere forkunnskaper, lærer i rolle, ordsky (wordle.net), bruk tittel på artikkel Tydelig leseoppdrag: strek under viktige ord Vurder påstander og sammenlign med teksten Tankekart Se på strukturen i teksten

63

64 Lyst til å lese mer? Språk og digitale verktøy i naturfag Sonja M. Mork og Wenche Erlien Universitetsforlaget 1. Språk i naturfag 2. Lesing i naturfag 3. Skriving i naturfag 4. Argumentasjon og debatt 5. Digital kompetanse 6. Info.søk og kildevurdering