Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mappeoppgåve. Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011."

Transkript

1 Mappeoppgåve 5 Samansette tekstar/ sjanger og stil. Kathrine, Tony og Janne Glu 5-10, HiVe April-2011.

2 Innleiing I denne oppgåva skal me gjere greie for kva ein samansett tekst er. Kva er det den må bestå av for å bli kalla ein samansett tekst? Så vil me sjå på kvifor samansette tekstar er eit av hovudområda i norskfaget. Me har laga ein samansett tekst, det er ein biografi om Henrik Ibsen. Me vil i denne oppgåva gjere greie for kva slags modalitetar me har vald å bruke, og diskutere kva slags sjanger og stil me vil plassere produksjonen vår i. Til slutt vil me komme med ei kort oppsummering. 1 Samansette tekstar I Kunnskapsløftet kan me lese at det er fire hovudområder i faget norsk. Det er munnlege tekstar, skriftlege tekstar, samansette tekstar og språk og kultur. Det vert understreka at desse hovudområda utfyller kvarandre og må sjåas i samanheng (LK06:8). Samansette tekstar viser i følgje kunnskapsløftet til eit utvida tekstomgrep der tekst kan vere satt saman av skrift, lyd, bilete i eit samla uttrykk (LK06,2006:8). Løvland definerer i boka si ein samansett tekst som ein tekst som skapar meining gjennom å kombinere ulike modalitetar (Løvland, 2007:21). Fyrst må me definera kva ein tekst er, og på dette området råder det ueinigheit. Kunnskapsløftet går utifrå eit tekstsyn som kallast for kommunikasjon- og tekstteori. Innanfor denne teorien defineras ein tekst som noko som er sett saman av språklege teikn, altså skrift eller tale, samtidig som ein opnar for at desse språklege teikna gjerne kan kombinerast med teikn frå andre teiknsystem (Svennevig i Løvland, 2006:11). Så når LK06 brukar omgrepet samansette tekstar tar dei utgangspunkt i dei tekstane som kombinerer ulike teikn og verbalspråk. Dette set Løvland spørsmålsteikn ved. Ho spør til dømes om kva med biletbøker? Altertavler eller lysbiletevisningar med musikk? Ho meiner at dette også er tekstar (Løvland, 2006). Synet hun presenterer i boka si kallar me for sosialsemiotisk teori. Innanfor denne teorien er det ikkje nødvendig at teksten inneheld verbalspråk eller andre teiknsystem. Men utifrå dette synet er tekstar det ein kommuniserer gjennom uavhengig av kva for teikn eller teiknsystem ein vel å bruke. Det me kan slå fast er at på dette området er det ueinigheit, og at ein samansett tekst består av ulike typar modalitetar. Men kvifor har samansette tekstar blitt ein så stor del av norskfaget i grunnskulen? Overalt i samfunnet blir me utsett for samansette tekstar, så ein kan si at i dag er det viktigare enn nokon gong å vere kritisk til det ein leser. Ein må vere god til å sortere ut all informasjonen ein møter og vurdere kva som kan vere sant eller ikkje. Da er viktig å ha

3 kompetanse i å lese ulike teksttypar, og forstå at ulike mediar og modalitetar er gode på å formidle ulike ting. Ein må lære seg både å oppfatte og tolke de ulike modalitetane, og ein må kunne sjå dei i samanheng for å kunne utnytte bodskapen fullt ut (Roe, 2008). Da kan ein lettare finne ut kva formidlaren vil formidle til oss som lesarar. Born og ungdom brukar i dag digitale verkty meir og meir, både på fritida og på skulen. Dette er noko som lett skapar engasjement hos elevane og dei får til mykje i slike arbeid. Digitale verkty er viktig i arbeidet med samansette tekstar og ein kan laste ned mange brukelege program gratis frå internett 1. Men det at elevane brukar digitale mediar meir betyr ikkje at dei er meir reflekterte og kritiske lesarar, dette er nok fordi elevane legg mest vekt på opplevinga (Løvland, 2007). Difor er det viktig at lærarar hjelper elevane å utvikle tekstkompetansen sin, så dei lærar seg å bli aktive mediebrukarar og kan nå kompetansemåla som LK06 har formulert (ibid). Ved å bruke samansette tekstar kan ein få med seg meir av informasjonen og det blir lettare å få frem det ein vil når ein kan nytte fleire modalitetar i eigenproduksjon av slike tekstar. Til dømes er det lettare å illustrere avstanden mellom to byer ved både å skrive kor mange kilometer det og i tillegg har eit kart for å visualisere avstanden. Så jo meir kunnskap born og unge har om ulike verkemidlar og modalitetar, jo betre blir dei på å vurdere den informasjonsflaumen dei blir utsett for på ein bevisst og kritisk måte (Roe, 2008). 2 Biografien vår om Henrik Ibsen Ein del denne oppgåva var at me skulle laga vår eigen samansette tekst. Denne samansette teksten skulle vere ein biografi, sjølvbiografi eller ein sjølvframstilling. Da Ibsen er ein av Noregs største dramatikarar som me alle har eit førehald til, hadde me lyst til å lage ein digital bileteforteljing om livet hans. Ein slik digital bileteforteljing er ein samansett tekst som vert kalla for ein dynamisk tekst (Høiland og Wølner, 2007). Som nemnt ovanfor er ein samansett tekst er ein tekst som inneheld ulike modalitetar, så da har me vald ut fleire i arbeidet vårt. Dette for å skape dynamikk, gjere det interessant og for å stimulere både hørsel og syn for sjåaren. Visuelt har me hovudsakleg vald å bruke eigenproduserte teikningar. I desse teikningane har me limt inn ein teikning av andletet hans som vi har plassert inn på alle sidene der han synast framanfrå. Me har vald å ikkje bruke fargar, men berre svart-grått-kvitt. Dette som ein effekt for å illustrere at Henrik Ibsen levde for godt over hundre år sida og alle bilete av han er i sort-kvitt. Samtidig har me teikna inn 1 Wølner, Tor Arne: Sammensatte tekster, forelesing ved HiVe,

4 nokre gjenstandar som er frå i dag, til dømes eit fly. Dette som ein kontrast og eit hint om at Ibsen er like aktuell i dag som den gongen han levde. Me ble inspirert til dette av Ibsenbiografien til Ivo de Figueiredo, der han tek bilete av Ibsen rundt omkring i ulike settingar frå vår tid (Figueiredo, 2006). I bileta og teikningane har me også vald å skrive inn ein del av årstalla rundt episodar i Ibsen sitt liv, dette for å tydeleggjere når dei ulike historiene hendte. I denne bileteforteljinga har lyden ein viktig del. Saman med bileta fortel lyden historia om dramatikaren. Me har ulike typar med lyd, der røysta som fortel sjølve historia spelar hovudrolla. Enkelte episodar har me heva ved å leggje til eigeninnspelte lydeffektar, mellom anna jubel og barneskrik. Nokre andre lydar har me også lagt til, til dømes til bilete der Ibsen reiser mykje rundt i Europa har me lagt til flylyd. Me har vald å leggje til annen lyd enn berre forteljarrøysta for å skape ennå meir dynamikk og liv i bileteforteljinga. Eit verkemiddel me brukar er humor. Mellom anna da Ibsen går på studentfabrikk og teikninga visar en fabrikk med samleband der studentane går inn og kjem ut som ferdig utdanna. Kontrastane mellom bilete og lyd skal også vere humoristiske og sat på spissen nokre gonger. Biografiar slik som denne er innanfor sakprosasjangeren. To kjende namn på dette feltet er Johan Tønneson og Ottar Grepstad. Dei har vald to ulike måtar å dele inn denne sjangeren på. Tønneson deler sakprosasjangeren inn i to delar, litterær og funksjonell sakprosa 2 (Tønneson, 2008). Når me ser nærare på den samansette teksten me har laga, finner me kjenneteikn frå begge variantane til Tønneson. Det at biografien har trekk frå den litterære kan me sjå ved det at vi vender oss som uavhengige skribentar og er tilgjengeleg for allmenta. I tillegg har me hatt alle litterære verkemidlar til rådigheit. På den andre sida kan me også kjenne igjen trekk frå den funksjonelle sakprosaen. Mellom anna det at me står frem som namngjette forfattarar og teksten er offentleg tilgjengeleg. Både den litterære og den funksjonelle sakprosaen sine mediar er mellom anna elektroniske. Men me vil nok konkludera med at den litterære er overordna, dette hovudsakleg på grunn av den frie bruken av litterære verkemiddel. Grepstad vel derimot å dele sakprosa opp fire ulike teksttypar,- argumenterande, forteljande/skildrande, pedagogiske, rettleiande og beskrivande tekstar. Den vesle samansette teksten vår vil me plassere i den forteljande/skildrande teksttypen. Dette fordi det er ein biografi der me, som nemnd ovanfor, har hatt fri bruk av litterære verkemiddel og at Grepstad sjølv seier at biografiar skal inn i denne teksttypen Jørgensen, Iben Brinch: Sakprosa, forelesing ved HiVe, Jørgensen, Iben Brinch: Sakprosa, forelesing ved HiVe,

5 Alle tekstar har ein stil. Jan Svennevig definerer stil som språklige og tekstuelle trekk som typisk forekommer sammen, som et mønster, og som er motivert ut fra situasjonen (Svennevig, 2009:258). Han vel å dele stil inn i tre vinklinger; teknisk vs. kvardagsleg, formell vs. uformell og syntetisk vs. analytisk (ibid). Teknisk og kvardagsleg stil går på emna i teksten og biografien vår vil vi seie har ein kvardagsleg stil. Dette fordi me brukar lite framandord, har enkle setningar og teksten handlar om konkrete fenomen. Ein kan også finne tekniske trekk til dømes med at det er høy informasjonstettheit og temaet er basert på verkelege hendingar. Vidare vil me seie at teksten vår har ein uformell stil, dette kan me grunngje med at me brukar eit daglegdags og munnleg språk, og synlege aktørar. Til slutt vil me seie at me har lagt ned mykje tid på å lage denne filmen, og at den dermed kan kallas analytisk. Me har tenkt mykje over kva teikningane, lydane og verbalspråket skal formidle og korleis det kan bli oppfatta av lesaren. 4 Oppsummering Me har i denne oppgåva gjort greie for kva ei samansett tekst er, altså ein tekst sett saman av ulike modalitetar som på kvar sin måte gjer noko med korleis bodskapen blir oppfatta av lesaren. Me har også skrivi om kvifor nettopp samansette tekstar er ein av hovudområda i Kunnskapsløftet. Det er fordi lesekompetanse og kunnskap om samansette tekstar gjer oss til meir bevisste og kritiske lesarar. Ein blir også betre på å skilje på sann og usann, viktig og uviktig informasjon. Vår samansette tekst er litterær sakprosa. Dette på grunn av bruken av litterære verkemidlar, me er uavhengige skribentar og forteljinga er allmenn tilgjengeleg. Vidare har me funne ut at den vesle biografien vår har ein kvardagsleg, uformell og analytisk stil. Litteraturliste/kjelder Figueiredo, Ivo de (2006): Slipp meg. En bok om Ibsen. Oslo: Aschehoug. Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse- om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen. Oslo: Gyldendal. Kunnskapsdepartementet (2006): Kunnskapsløftet. Læreplan for grunnskole og videregående skole. Oslo. Løvland, Anne (2007): På mange måtar. Samansette tekstar i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

6 Rekdal, Anne Marie (2004): Skolens gjenganger? Et pedagogisk blikk på Ibsen. Oslo: Universitetsforlaget. 5 Svennevig, Jan (2009): Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Valdres: Cappelen Damm. Tønneson, Johan (2008): Hva er sakprosa? Oslo: Universitetsforlaget.

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje

Samansette tekstar. Aina, Linn og Silje Samansette tekstar Aina, Linn og Silje Innleiing Vi vil i denne oppgåva først presentere kva ein samansett tekst er og kvifor dei samansette tekstane er eit av hovudområda i norskfaget. Deretter vil vi

Detaljer

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule

[2016] FAGRAPPORT. FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5. SKULE: Lye Ungdomsskule [2016] FAGRAPPORT FAG: Norsk fordjupning KODE: KLASSE/GRUPPE: 10.trinn TALET PÅ ELEVAR: 5 SKULE: Lye Ungdomsskule INFORMASJON OM Læreverk Blichfeldt, Kathinka og Flørte, Therese Norsk Fordypning 8-10 kontekst

Detaljer

Halvårsplan, hausten 2011

Halvårsplan, hausten 2011 Halvårsplan, hausten 2011 Skule Straumen skule Rektor e-post Inger Marie Tørresdal imt@tysver.kommune.no Prosjektansvarleg Grete Fjeldheim Vestbø e-post GFVestbo@tysver.kommune.no Skriv kort kva skulen

Detaljer

Frå dikt til teikneserie

Frå dikt til teikneserie Frå dikt til teikneserie Av Helga Slettebak, Marit Moen og Arne Skadal, Halbrend skule Prosjektet «Frå dikt til teikneserie» vart gjennomført på 6. trinn. Kombinasjonen av dei to sjangrane synest vi er

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 ENG1002/ENG1003 Engelsk fellesfag For sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for engelsk fellesfag Eksamensrettleiing til sentralt

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Årsplan. for 3. årstrinn nynorsk

Årsplan. for 3. årstrinn nynorsk Årsplan for 3. årstrinn nynorsk Kapittel 1: Tre på rad Skulestart på 3. årstrinn 3A side 5 28 side 7 16 side 3 10 - lese enkle tekstar knytte til temaet: dikt, regler, spel og eventyr for samtale og munnleg

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Kompetansemål etter 10. årstrinn Av en født forbryters dagbok ei novelle av Johan Borgen Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: Delta i utforskande samtaler om litteratur, teater

Detaljer

Å skape og presentere ei framsyning

Å skape og presentere ei framsyning Å skape og presentere ei framsyning Ei spennande utfordring i norskfaget i Vg3 er kombinasjonen av det å møte tekstar andre har skrive, og å skape noko sjølv. Ifølgje læreplanen skal de «setje saman og

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst

Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Finn hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst Å prøva å finna hovudpåstand og argument i ein argumenterande tekst er ein god overordna lesestrategi for lesing av slike tekstar. ARTIKKEL SIST

Detaljer

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 Fagdag norsk Hamar 28. oktober 2014 v/ Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1 3 Eksamen 2014 En dag forberedelse en del av elevens eksamen Mindre materiell, innlest/talesyntese Veiledning

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I MATEMATIKK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: - Ressursperm - Grunntall 2a + 2b - CD-rom Forfattere: Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25 ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett

Kosmos 8 Skulen ein stad å lære, s. 220-225 Elevdemokratiet, s. 226-231. 36 Kosmos 8 Vennskap, s. 232-241 Artiklar på internett ÅRSPLAN i Samfunnsfag Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: / Fagbokforlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald Læreverk/læremiddel

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015. Lærer: Turid Nilsen ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Turid Nilsen Matematikkverket består av: Grunntall 1a + 1b Ressursperm Nettsted med oppgaver Grunnleggende ferdigheter Grunnleggjande ferdigheiter

Detaljer

Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15

Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15 Profesjonsskriving på bokmål og nynorsk Sofie E. Holmen, Høgskulen i Volda Nettverk for nynorsk i lærarutdanninga, 20.10.15 Bakgrunn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærarutdanningane: «Kandidaten

Detaljer

Årsplan i norsk 7-trinn

Årsplan i norsk 7-trinn Årsplan i norsk 7-trinn 2018-19 Periode Emne Innhald/mål Arbeidsmåtar vurdering 34-40 Korleis språket blei til Agora s.8-18 Kunnskap om språk Vite kva språk er Vite korleis talespråket og, skriftspråket

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Farnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret:

Farnes Skule. Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret: Farnes Skule Læreplan i: Norsk Trinn: 4. klasse Skuleåret: 2017-2018 Årstimetal: 6, 5 t. pr. veke Læreverk: Salto, Gyldendal Lærarar: Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL INNHALD ARBEIDSMÅTAR

Detaljer

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje

NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKLÆRAR? lese, skrive, tenkje, fortelje NORSKFAGET FOR STUDENTAR OG ELEVAR Norskfaget i grunnskolelærarutdanninga handlar om identitet, kultur, danning og tilhøvet vårt til samtid og fortid. Faget skal

Detaljer

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur:

Vekeplan 9. klasse. Namn:. Veke 18. Matte Pytagoras. Repetere til prøve om nazisme og facisme. Eng. Samf. RLE: Framføring om religionar Natur: Vekeplan 9. klasse Veke 18 Namn:. Norsk: Bokmål: Når du skriv tekstar, kan du bruke det du har lært til å unngå feil Mål: Nynorsk:Du skal ha kunnskap om korleis auka nasjonalkjensle førte til at vi blei

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

- kunne kommunikasjonsmodellen

- kunne kommunikasjonsmodellen Årsplan i norsk for 7. årssteg, 2010-2011 Læreverk: God i ord 7 (TEKSTSAMLING OG INN I TEKSTEN, Barbro Lundberg, Hanne Myrvold og Birgit Stallemo, SPRÅKBOK, Marianne Løkstad, Bjørg Sogn og Helen Storstenvik),

Detaljer

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse

Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Tekst og tolkning: litterær og retorisk analyse Emnekode: NOR165_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbydar: Det humanistiske fakultet, Institutt for kultur- og språkvitenskap Semester undervisningsstart og lengd:

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune Muntlig eksamen 48 timers modell Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune 48-timers modell på VUS Eleven kan velge å gå opp individuelt eller i par (bestemmes i forkant) Eleven får vite

Detaljer

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008

Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 Teknisk rapport og analyse av resultat frå Nasjonale prøvar i engelsk 2008 V/Eli Moe, UiB, april 2009 I rapporten har vi prøvd å gi opplysningar om dei nasjonale prøvane i engelsk lesing 2008, både for

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring

Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring Rapport nr. 5 Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Med nynorsk til betre skriving med skriving til betre læring Ei kartlegging ved Ulstein vidaregåande skule Randi Bergem og Finn Ove Båtevik Med nynorsk til

Detaljer

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016

Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016 Halvårsplan for 1. og 2.steg hausten 2016 Periode Fag Mål/innhald Arbeidsmåtar/ materiell August- veke 33-35 Bli kjende med kvarandre. Lære om bokstavane -s- og -i-. (Frå veke 35). Blyantgrep. Forme bokstavane

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

Biletbruk på nettet 1 2

Biletbruk på nettet 1 2 Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om koordinatsystem og rette linjer Kjelde: www.clipart.com 1 Funksjoner. Læraren sitt ark Kva seier læreplanen? Funksjonar Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

Årsplan Matematikk 8. trinn

Årsplan Matematikk 8. trinn Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing

Detaljer

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE

BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR. Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring INFORMASJONSHEFTE 1 Nasjonalt senter for fleirkulturell opplæring BARN I FLEIRSPRÅKLEGE FAMILIAR INFORMASJONSHEFTE 2 forord Informasjonsheftet omhandlar 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om den fleirspråklege utviklinga

Detaljer

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal)

FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK (10 vekttal) FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA Godkjend av Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 1 RAMMEPLAN FOR FORDJUPINGSEINING I NORSK I FØRSKOLELÆRARUTDANNINGA

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2016 Åndalsnes 30.06.16 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal kunne: V 34-40 lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og skilje mellom meiningar og fakta uttrykke og grunngi eigne standpunkt og vise respekt for

Detaljer

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket

Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket Vurdering for læring - prosjektsamarbeid mellom skulane i Jærnettverket OB Starta med å besøkja alle ressursgruppene 25 stk Skulebesøk Ca 1 2 timar på kvar plass Skulane hadde svært ulikt utgangspunkt

Detaljer

felles fag på 6. og 7. årssteget

felles fag på 6. og 7. årssteget Forsøk med framandspråk som felles fag på 6. og 7. årssteget til foreldre og elevar 2010 2012 Vi reiser meir og møter stadig fleire språk og kulturar. Kontakt med omverda blir viktigare. Barn opplever

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN FAG: ENGELSK FORDJUPNING. Trinn: 8.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN FAG: ENGELSK FORDJUPNING. Trinn: 8.trinn ÅRSPLAN Bryne ungdomsskule FAG: ENGELSK FORDJUPNING Trinn: 8.trinn Periode: veke 33-38 Tema: About myself/being young Formål med faget: Grunnleggjande ferdigheit Lesing: Skriving: skriva faktatekstar Rekning:

Detaljer

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med Farnes skule Læreverk :Tuba Luba Klasse/trinn : 3 Skuleåret : 2016-2017 Lærar (-ar) : Anna N. Bergerud og Signe Endresen TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Årsplan i samfunnsfag for 6. årssteg 2010/2011 Læreverk: Midgard 6 Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34-40 Norden - forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 NOR1211 NOR1231 Norsk hovudmål NOR1212 NOR1232 Norsk sidemål NOR1218 NOR1238 Norsk for elevar med samisk/finsk som andrespråk Sentralt gitt skriftleg

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Årsplan for Norsk 9 2016-2017

Årsplan for Norsk 9 2016-2017 Årsplan for Norsk 9 2016-2017 Med utgangspunkt i revidert læreplan av hausten 2013: http://www.udir.no/kl06/nor1-05 Ramme: 5 veketimar Læreverk: Frå Saga til CD 9a og 9b Norskfaget inneheld ein stor variasjon

Detaljer

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis

1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst. 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis 1: Kva er ein teikneserie? Teikneserie som samansett tekst 2: Arbeid med teikneseriar i norskfaget. Døme frå praksis Dette er ikkje ein teikneserie Kva er ein teikneserie? «sidestillede billedlige og andre

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Læreplankode: AKT2-01 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Årsplan i engelsk fordjuping skuleåret 2015-2016, 8. trinn Faglærar: Frode Waardal Måla står på bokmål

Årsplan i engelsk fordjuping skuleåret 2015-2016, 8. trinn Faglærar: Frode Waardal Måla står på bokmål Veke MÅL Tema Grammatikk Kjelder ARBEIDSMÅTAR/ VURDERING 35-40 -lese og presentere et utvalg -identifisere kjennetegn ved ulike teksttyper og bruke disse i egen tekstproduksjon -formidle egne opplevelser

Detaljer

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR

STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTA LEIING FOR INNSATSLEIARAR 15 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 28. august 2012 1. Innleiing Innsatsleiaren er den øvste leiaren på taktisk nivå i politidistriktet

Detaljer

Eksamen 24.11.2014. MAT1011 Matematikk 1P. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål

Eksamen 24.11.2014. MAT1011 Matematikk 1P. http://eksamensarkiv.net/ Nynorsk/Bokmål Eksamen 24.11.2014 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel på Del 1: Hjelpemiddel på Del 2: Framgangsmåte: Rettleiing om vurderinga: Andre opplysningar:

Detaljer

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE.

UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. UTDANNINGSVAL NORDBYGDO UNGDOMSSKULE. KOMPETANSEMÅL Etter 10.trinn skal elevane kunna:. Gje ei oversikt over lokalt næringsliv. Klargjera eigne interesser, anlegg og verdiar som føresetnad for sjølvstendige

Detaljer

Lag riktige setningar

Lag riktige setningar Smittsomme sjukdommar Lag riktige setningar Set saman setningane slik at dei gir meining. Bakteriar og virus Når bakteriar og virus kjem inn i kroppen, Friske menneske har ein kroppstemperatur Når vi har

Detaljer

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar

Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar Ole Røsholdt Tjuvar, drapsmenn, bønder og kongar ei fagbok om Gulatinget Nynorsk Mangschou Bergen 2009 INNLEIING Dette heftet er laga for å gi læraren nokre praktiske tips om korleis boka om Gulatinget

Detaljer

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016

Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Årsplan i samfunnsfag 10.klasse 2015-2016 Veke Kunnskapsløftet Emne: Læremiddel: Lærebok: Kosmos 10 34-36 -gjere greie for korleis ulike politiske parti fremjar ulike verdiar og interesser, knyte dette

Detaljer

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og

Neon Studiebok, kapittel 1. - skriva dikt, individuelt tekster i ulike. og saman med andre. sjangere, både. - presentera dikt skjønnlitterære og ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2010/2011 Klasse: 8 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 8 Studiebok og Tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt

Å skrive brev. Læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god veg Du har kome langt Å skrive brev Oppgåve 10 og I mål-oppgåve i kapittel 1 «Send ei helsing» Å skrive kort og brev Skrive stad, tid, opningshelsing og underskrift Skrive ei innleiing, ein hovuddel og ei avslutning Eg greier

Detaljer

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9

Eksamen 29.05.2015. http://eksamensarkiv.net/ Oppgaver på bokmål side 2 5. Oppgaver på nynorsk side 6 9 Eksamen 29.05.2015 NOR1049 Norsk som andrespråk for språklige minoriteter NOR1049 Norsk som andrespråk for språklege minoritetar Overgangsordning Vg3, elever og privatister/elevar og privatistar Oppgaver

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering.

Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. Å laga forbindelser mellom teksten og eleven sjølv Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering. ARTIKKEL SIST ENDRET: 10.09.2015 Innanfor

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Vaksenopplæringa i Sula

Vaksenopplæringa i Sula Vaksenopplæringa i Sula Vedlikehald av kunnskap, læring og utvikling. Kommunikasjon Meistring Engasjement Glede og latter Sosial kompetanse Kommunikasjon For oss kan kommunikasjon vere å formidle og å

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014

Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Halvårsplan 4. trinn Måndalen skule vår 2014 Tema: Litt av kvart 2-5 : Kjenna att og bruke enkle finna opplysningar i ein samansett tekst ved å kombinera ord og illustrasjon laga forteljingar ved å kombinera

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting B2 Eg kan forstå samtalar i kvardagssituasjonar på standardspråk om kjende og mindre kjende tema. Eg kan forstå informasjon og beskjedar om abstrakte og konkrete tema på standardspråk når det blir

Detaljer

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.

VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen. Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03. NOTAT VANYLVEN KOMMUNE Rådmannen Til: Frå: Kopi: Anna Lianes Sak: Kommunesamanslåing - f.o.m 2012 Saksnr Løpenr/Arkiv Dykkar ref. Avd/Saksansvarleg Dato 2012/571 1178/2015 / 002 RÅD / SANGUD 16.03.2015

Detaljer

Lokal læreplan i fremmedspråk

Lokal læreplan i fremmedspråk Lokal læreplan i fremmedspråk Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan mennesker

Detaljer

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd)

Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) Kapittel 5. Klage på vurdering (Opplæringslova 2-3 tredje ledd, 3-4 første ledd, 4A-4 femte ledd) 5-1.Kva det kan klagast på Det kan klagast på standpunktkarakterar, eksamenskarakterar, karakterar til

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Årsplan i norsk for 6. klasse

Årsplan i norsk for 6. klasse Periode/ veke Gjennomgåande tema Rettskriving lyst Årsplan i norsk for 6. klasse 2017-2018 Emne Kompetansemål Arbeidsmetodar Elevvurdering Bokslukerprisen.no Meistre sentrale regler formverk og ortografi

Detaljer

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel

- kan lytta aktivt med ulike føremål: oppleving læring. - har delteke i dramatiseringar / skodespel Norsk Trinn 5 Kompetansemål Munnlege tekstar Mål for opplæringa er at eleven skal kunna Grunnleggjande ferdigheiter Læremiddel Arbeidsmåtar Tidsplan Eleven: opptre i ulike språkroller gjennom rollespel

Detaljer

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med Veke/ Månad Veke 33-51 Veke 44-46 Felles tema Thorbjørn Egner, 1.-4. klasse. KOMPETANSEMÅL Kompetansemål etter 4. klasse (LK06) Elevane skal kunne Munnleg kommunikasjon Lytte til, fortelje, forklare og

Detaljer

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving.

Kan ein del. Kan mykje 2 3-4. Du skriv ei god forteljing som du les opp med innleving. Engelsk Kompetansemål: Når du er ferdig med denne perioden, skal du kunna: forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om forskjellige emner uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasset

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen DRA2009 Drama og samfunn. Programområde: Drama. Nynorsk/Bokmål Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 01.06.2018 DRA2009 Drama og samfunn Programområde: Drama Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Eksamen varer i 5 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet

Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem - KD Kunnskapsdepartementet 1 2 3 4 5 6 7 8 Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no 9 10 11 12 13 Høringsuttalelse Høring - Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Detaljer

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Årsplan i samfunnsfag for 8.årssteg Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Historie: To revolusjonar Drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den

Detaljer

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga. Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelinga Omtale av og kravspesifikasjon til evaluering av prosjektet: NETTSTØTTA LÆRING INNANFOR KRIMINALOMSORGA Evaluering 0207 1 Kort omtale av prosjektet; Nettstøtta

Detaljer

4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet.

4.) Stedsanalyse. I denne analysen er Fotlandsvåg sentrum undersøkt i tre forskjellige rom : orienteringsrommet, hugsrommet og identifikasjonsrommet. 4.) Stedsanalyse 4.1.)Innleiing Planområdet ligg midt i Fotlandsvåg sentrum. Sentrumsområdet er naturleg definert av landskapet og hovudvegane, i området rundt vågen. (Sjå meir om definering av sentrum

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 10.KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK 10.KLASSE ÅRSPLAN I NORSK 10.KLASSE 2017-18 LÆREVERK: Forfattarar: Forlag: Timar pr.veke: Kontekst Basis-bok + Nye kontekst basisbok Kontekst Tekstar 1 Kontekst Tekstar 2 Kontekst Tekstar 3 Kontekst Tekstar 4 Kontekst

Detaljer