TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE

Transkript

1 1 TIL REKTORANE PÅ KNUTEPUNKTSKOLANE Velkommen til FYR-samling. Eg vel å tru at FYR er noko av det viktigaste som skjer her i landet, og dermed at de - som leiarar på knutepunktskolane, har ei nøkkelrolle i arbeidet for å skape ei god framtid i Noreg. FYR handlar om å fornye undervisningspraksis. Knutepunktskolane og fagkoordinatorane skal bidra til at undervisninga i fellesfag på yrkesfaglege programområde blir vitalisert og fører til betre, meir effektiv og målretta undervisning og læring. FYR går altså rett inn i kjernen av det skolen og læraren skal drive med. I utgangspunktet er det ikkje sosialpedagogiske tiltak, rapportering og strukturendringar vi er opptatt av. Siktemålet er at elevane skal oppnå ferdigheiter, kunnskap og kompetanse som kjem både dei og samfunnet til nytte. I FYR har vi ikkje oppnådd noko før vi ser at ein betre undervisningspraksis spreier seg på vår eigen skole og vidare ut frå den. God undervisning er avhengig av gode rammer, og det betyr at de som er skoleleiarar, må vere med oss og vite kva vi snakkar om. Sjølv har eg brukt tid i sommar til å førebu meg på å ha norsk i ei klasse med barne- og ungdomsarbeidarar. Eg har laga skisser til tverrfaglege undervisningsopplegg og skriveoppgåver som eg gledde meg til å begynne med. Da eg kom på skolen, oppdaga eg at klassa var slått saman med ei klasse frå eit heilt anna programområde i norsk, og eg oppdaga at klasserommet var trongt, og at eg ikkje kunne møblere det slik som eg ville. Sånn er verkelegheita. Heldigvis er avdelingsleiaren min eit menneske det går an å snakke med. Knutepunktskolane sitt bidrag i det utviklingsarbeidet som FYR er, må også vere å finne praktiske og gode rammer for lærarane sitt arbeid og samarbeid. Litt seinare i dag skal rektor Hanne Rud seie noko om rektor si rolle i dei skoleutviklingsprosessane de no er ein viktig del av. Skole er førebuing for framtida. I FYR skal vi gi elevane undervisning som har framtidsverdi. Vi greier ikkje det utan at vi også gir undervisninga notidsverdi for dei. Undervisning som gir

2 2 motivasjon, meining og meistring, har notidsverdi. Den profesjonelle læraren møter elevane der dei er, men gløymer ikkje at dei skal vidare. Dei må få oppgåver dei kan meistre, men dei skal også få nye utfordringar og mål dei må arbeide tolmodig og flittig for å nå. Elevane må få ros og oppmuntring, og venlegheit er ein føresetnad for å lykkast, men skolen må forlange at elevane møter opp og gjer ein innsats. Fellesfaga på yrkesfag har framtidsverdi for elevane. Det er derfor vi har alle 16-åringane i skolen, uansett kva for veg dei tenkjer vidare. Dei skal inn i, og etter kvart overta, eit kunnskaps- og informasjonssamfunn, der både kunnskap og informasjon er i rask endring. Gjennom digitale media vert dei utsette for agitasjon og meiningsytringar på ein ny og effektiv måte. Vi må utdanne unge menneske som kan navigere i dette samfunnet. Dei skal kunne ta styring på liva sine, på arbeid og økonomi, på familie og barn, og dei skal kunne vere aktive deltakarar i debatt og demokratiske prosessar. Krevjande og komplekse utfordringar vil prege vaksenlivet til dei som no er elevar i vidaregåande skole. I løpet av sommaren har vi lese og hørt at velferdsstaten er i fare, vi har lese om «katastrofe» i omsorgsyrka fordi nyutdanna helsefagarbeidarar ikkje blir i yrket, og vi ser analysar som prøver å finne ut om unge, svenske arbeidsinnvandrarar øydelegg mulegheitene for våre eigne ungdommar. Mange ungdommar opplever å mislykkast i skolen, og vi veit at desse finn vi igjen på botnen av alle statistikkar. Dette er bakteppet for FYR. Vi har den viktige oppgåva å utforme ein undervisningspraksis som gjer at unge menneske får utnytte potensialet sitt best muleg, og at dei får gode liv. Målet vårt er at ungdommane skal ha best mulege liv innanfor ein fellesskap av menneske som har ein jobb og kan forsørgje seg sjølv og barna sine, og som bidrar til å oppretthalde velferdsstaten. Det er også FYR si oppgåve å bidra til at skolen ikkje forsterkar, men utjamnar verknaden av dei sosiale forskjellane mellom heimane til elevane. Mot og evne til å forandre kan og bli ei krevjande utfordring for den neste vaksengenerasjonen. Laurdag 4.august hadde Aftenposten eit oppslag med overskrifta «Generasjon status quo». Dette handla om at ungdom i dag er redde for endring. Ifølgje forskar Guro Ødegård, som blir intervjua i Aftenposten, er ungdommane berre opptatt av å lykkast for sin eigen del.

3 3 Avisa presenterer også ein boks med «Fakta om ungdom», og eg har tatt med nokre få punkt: ungdommar i alderen år er arbeidsledige i Noreg. Blant personar i alderen er talet Valdeltakinga for førstegongsveljarar har lenge vore fallande, men ho har stabilisert seg på rundt 55 prosent ved stortingsvala dei siste ti åra unge mellom 20 og 24 år er uføre. Det er ein auke på 47 prosent sidan 2005, da talet var Dei andre punkta handlar om mobbing, om trafikkulykker og svakt engasjement i spørsmål som har med samfunn og politikk å gjere. Alt i alt er det eit ganske forstemmande bilete som vert teikna av den generasjonen som skal overta og møte dei store utfordringane som vi veit vil kome. Aftenposten brukte Arne Paasche Aasen sitt dikt Din ungdom som blikkfang i oppslaget: Nå roper en verden: Vi trenger ditt hjerte, Din evne, ditt brennende sinn! Og fikk du din ungdom til odel og eie, Så bruk den, sett kreftene inn! For meg var dette oppslaget ei påminning om at framtidsretta undervisning ikkje berre handlar om å bevare, men også om å skape noe nytt. «Hjerte», «evne» og «brennende sinn» handlar om pågangsmot og optimisme. Vi må ha ein skole som gir unge menneske mot og kompetanse, som gjer at dei kan bidra til forandring, og som gjer at dei ikkje blir handlingslamma når dei står i vanskelege situasjonar. I Dagbladet si nettutgåve den las eg ein kronikk som var skrive av tre rektorar som hadde fått prisar for det gode psykososiale miljøet på skolane sine. Eg er ikkje ueinig når dei spør: «Hvorfor og hvordan skal man så skape et bedre læringsmiljø?», og etterpå svarer: «For det første kan vi slå fast at et bedre psykososialt læringsmiljø skaper bedre læring, det er vår felles erfaring.» Dei tre kronikkforfattarane understrekar at det er samanheng mellom godt psykososialt klima og læring, og der er vi igjen einige, men eg trur vi kan minne oss sjølv og kvarandre om at ein kan sjå denne samanhengen også frå den andre

4 4 sida. God undervisningspraksis, læring og kjensle av meistring og deltaking skapar og eit godt psykososialt miljø og elevar som trivst. FYR handlar om å utvikle idear til god undervisningspraksis og spreie desse via digitale media og møte med lærarar. Det er ingen avstand mellom det bakteppet eg no har prøvd å vise fram, og som er min motivasjon for å arbeide med FYR, og dei konkrete undervisningsopplegga vi skal utarbeide, publisere og reklamere for. Vi veit kva vi vil og kor vi skal, og dette skal synast i dei metodane vi vil spreie rundt omkring i landet. Grunnleggande ferdigheiter i rekning, lesing og skriving er kjernen i FYR. Både framtidsverdi og notidsverdi, både bevaring og endring, er avhengig av at vi utdannar menneske som kan rekne, lese og skrive. Lytting og ikkje minst samtalen hører òg med. Desse ferdigheitene er òg nødvendige for å kunne ha og hevde eigne meiningar. Vi snakkar ikkje om at elevar skal knekke lesekoden eller lære gangetabellen. Det vi snakkar om, er kjennskap til ord og tekstar som hører fag og samfunnsliv til, og om rekneferdigheit som er praktisk nyttig og nødvendig i det moderne samfunnet. Vi snakkar og om ferdigheiter i bruk av engelsk i arbeids- og samfunnsliv. Dette skal vere tydeleg i undervisningsopplegg som kjem frå FYR. Revisjonen av læreplanane i fellesfag tydeliggjør dei grunnleggande ferdigheitene. Yrkesfaglege og studiespesialiserande programområde har dei samme læreplanane, og mange meiner dette er ei hindring for yrkesretta og relevant undervisning på YF. Det er forskjell på dei tre faga som er representert i FYR, men i norskfaget trur eg ikkje læreplanen er ei hindring. Problemet er heller at vi drar med oss mye gammel tradisjon i måten vi tolkar læreplanen på. Mitt eige hovud er fylt av «byer i Belgia» og «floder i Frankrike», meir enn 40 år etter at eg fikk mi vidaregåande utdanning. Det vil seie, eigentleg er ikkje det sant. Eg får minst like store problem som romanfiguren til Kielland, lange Tolleiv i «Gift» viss eg blir beden om å ramse opp «byer i Belgia». Derimot er hovudet mitt fylt av nettopp romanfigurar, dikt og sitat, som alltid dukkar opp. Den kunnskapen er ikkje er å forakte, og eg trur ikkje det skader om eg presenterer eit utdrag av Kiellands skolekritikk for elevane mine i 2BUA og 2INU, men målet kan ikkje vere å fylle hovuda deira med den kunnskapen som Kielland sjølv kallar «støv». Norskfaget i FYR er «norsk språk i bruk». Det er språket i bruk på alle område der elevane mine kjem til å møte det i framtida. Det er språket i bruk i manualar og faglitteratur dei må setje seg inn i, i rapportar dei skal skrive, i samtalar med kollegaer, i aviser og nett-tekstar og i brev frå skolen til ungane deira. Det er skrift- og talespråk i kombinasjon med bilete, grafar og tabellar. Dei

5 5 ungdommane som ganske snart skal overta ansvaret etter oss og for oss, må vere fortrulege med «språket i bruk» i vid forstand. Det er dette som gir tilgangskompetanse tilgang på ny informasjon og kunnskap. «Norsk språk i bruk» er også språk i gammal og ny skjønnlitteratur som vi kan lese, snakke om og lære av. Dette er undervisning med eit heilt anna fokus enn å pugge «Byer i Belgia» og lagre dei i hjernen for evig og alltid. «Yrkesretting og relevans» handlar om å finne arbeidsmåtar som motiverer til innsats for å lære og som heile tida har framtidsverdien som målsetting. Endring av undervisningspraksis i heile Noreg er ei ambisiøs målsetting, men vi skal gjere ein forskjell! Fagkoordinatorane er entusiastiske og dyktige. Dei kan ikkje gjere heile jobben aleine, og det er viktig at dei får vere fagkoordinatorar for sine fag. Dei kan ikkje samtidig ta den administrative jobben som må til for at spreiingsarbeidet skal lykkast. Rektor er ein nøkkelperson for å bidra til dette, og da må rektor ha innsikt i FYR-tankegangen.