Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1

Transkript

1 Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING Gyldendal/Duesund 1

2 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger til de minste elevene Gode målformuleringer og kriterier Elevmedvirkning: i arbeidet med kriterier, egenvurdering og kameratvurdering Forelesning, praktiske oppgaver, samtale og refleksjon Gyldendal/Duesund 2

3 MÅL for dagen Bevissthet rundt hva som er en læringsfremmende vurderings- og læringskultur Hvordan jobbe systematisk med mål, kriterier, elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering. Få konkrete verktøy og bekreftelser på allerede god praksis Gyldendal/Duesund 3

4 Klasse-ledelse Godt og trygt læringsmiljø Effektivt læringsutbytte Undervisningsledelse Kommunikasjon og relasjon Gyldendal/Duesund 4

5 Dagen i dag- hva forventer vi? Mål: Etablere en mer læringsfremmende vurderings- og læringskultur på skolen og i klasserommene. Hva skal El for at du drar hjem med en følelse av at dehe har vært nyjge dager? Think-pair-share Reflektere individuelt Snakk med sidemannen Oppsummering i plenum Gyldendal/Duesund 5

6 Hvilken kunnskap har vi om det som har effekt på elevenes læring og trygghet? Internasjonal- og nasjonal forskning Ståstedsanalyser Elevundersøkelsene Diagnosekunnskap Utviklings- og læringsteorier Erfaringer Gyldendal/Duesund 6

7 Mine erfaringer: Trygghet, forutsigbarhet, struktur Økt bevissthet på læring, klare mål Flere elever vet hva de skal gjøre og jobber selvstendig Bedre kvalitet på elevarbeider, mindre slurv og halvferdige arbeider Bredere kreativitet ut fra felles plattform Styrt elevmedvirkning, eierforhold til sin egen læring Vi bruker informasjonen i videre arbeid, sikrere planlegging Vi gir elevene mange mestringsopplevelser Elever forventer mål og vurderingskriterier, bevissthet i egen læring Vurdering som en integrert Gyldendal/Duesund del, ikke i tillegg til 7

8 Formativ vurdering Små og systematiske verktøy Å se læring gjennom elevenes øyne Kontekstavhengig Åpne oppgaver og lærerstyrte oppgaver Feil er velkomne: læringskultur der prosesser fremheves Læringspartner og dialog i klasserommet Egenvurderinger Gyldendal/Duesund 8

9 INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbytte kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversatt Trude Slemmen) Gyldendal/Duesund 9

10 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Gyldendal/Duesund 10

11 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever Visible learning) (Hattie, J. (2009): Gyldendal/Duesund 11

12 Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Egenvurdering ( 1.44) Microteaching, standarder (0,88) Lærerens struktur og formidling av forventning (0,80) Tilbakemeldinger ( 0.73) Lærer-elev-relasjon ( 0.72) Vise eksempler på gode prestasjoner (0.57) Hvordan lærer jeg? ANBEFALER: Synlig læring, John Hattie 2013 Gyldendal/Duesund 12

13 Gyldendal/Duesund 13

14 Elevundersøkelsen Opplevelse av hjelp og støtte Relasjon til læreren Innsats Karakterer og resultater Gyldendal/Duesund 14

15 En vanlig klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene Gyldendal/Duesund 15

16 ulike elevtyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden Aktiv Utover Sosial Tale-tenke Handle-tenke-handle Uttrykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke-tale Tenke-handle-tenke Stille Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenetid Gyldendal/Duesund 16

17 MÅL Målene må være forankret i læreplanen og være tydelige Målene må være lette å forstå for elevene (og foreldrene) Elevene bør få mål for perioden, mål for utvalgte oppgaver og timer Målene skal styre læringsaktivitetene vi planlegger Målene skal bestemme hvordan vurderingen skal skje Kompetansemål sammen med kollegaer Læringsmål sammen med elevene Gyldendal/Duesund 17

18 MÅLET Vi må alltid spørre oss selv om målet er: Tydelig? Konkret? Elevvennlig? Synlig? Målbart? Kommunisert? Gyldendal/Duesund 18

19 Dialog i forhold El mål.undersøke biologisk nedbryting og beskrive et kretsløp i naturen forklarer hvordan man i samisk kultur deler inn året Hva betyr dehe for oss, akkurat nå? Hva vet vi om dehe fra før? Er det ukjente ord og begreper? Hvordan kan vi vise at vi har lært det? Pakke ut målene sammen. Line Tyrdal 2013

20 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise (forståelse) Presentere Skape fortellinger Skildre DrøWe SeHe ord på Fortelle Finne Lage Sammenlikne Registere Gjenkjenne Beskrive Samtale Lese leke Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare Gjennomføre Gyldendal/Duesund 20

21 Hva innebærer det å: -skildre: beskrive, fremstille -gjøre rede for: foklare ulike sider ved en sak, fremstille -drøfte: se en sak fra flere sider -reflektere: tenke over -diskutere: si sin mening, lytte -forklare: gi en beskrivelse -fortelle: si noe om Gyldendal/Duesund 21

22 Jobb hverdagslig med verbene: Kan du fortelle hvor du bor? Kan du forklare hvor du bor? Gyldendal/Duesund 22

23 Kan du fortelle hva vi trengte? Kan du forklare hva som skjedde? K-06 (2013) Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Gyldendal/Duesund 23

24 Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn rikeg kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : - enten så kan du eller så kan du ikke - uhrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres konenuerlig Tyrdal Gyldendal/Duesund 24

25 Åpne læringsmål kan skrive en fagarekkel kan drøwe årsakene El at det ble revolusjon i Frankrike utvikle metoder i hoderegning Kjennetegnes av : - kan alled bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - vikeg å se eksempler Tyrdal Gyldendal/Duesund 25

26 Å jobbe med åpne læringsmål Hva skildres i denne teksten? Hva liker du ved skildringen? Hvilke ord er med på å gjøre det til en skildring? Har du kommet på noe du vil ha med i teksten din? Gyldendal/Duesund 26

27 Vurdering i ulike Edsspenn: Det lange: går over en periode fra en termin El et/flere år Det mellomlange: en undervisningsbolk ( eks. 1-4 uker) Det korte: dag for dag, minuh for minuh ( Olga Dysthe) Gyldendal/Duesund 27

28 Målene må være målbare! Jeg kan plassere fylkene i Norge på et kart. Jeg kjenner fylkene. Jeg har lært om fylkene. Jeg kan fylkenes navn. Jeg kan forklare forskjell på kommune og fylke. Jeg skal kunne skrive inn fylkenes navn på et kart. Vi vet om Norges fylker. Jeg arbeider med fylkene. Gyldendal/Duesund 28

29 Aktive elever på slutten av timen, Sett av tid og på slutten av uka Effektiv læringsprosess Bruk svarene i videre planlegging Skap trygghet til å svare feil, være i prosess Elevaktivisering Gyldendal/Duesund 29

30 Lag tre regnestykker som blir 7 Gyldendal/Duesund 30

31 Å jobbe med egen tekst Sett ring rundt det ordet du er stolt av Sett ring rundt den flotteste J - bokstaven Gyldendal/Duesund 31

32 Sett strek under ordene DET og VAR Hvilke ord er du stolt over at du skrev? Gyldendal/Duesund 32

33 TO TING JEG HAR LÆRT OG EN TING JEG VIL VITE MER OM Gyldendal/Duesund 33

34 Hvilket stykke er du stolt over å klare? Gyldendal/Duesund 34

35 Gyldendal/Duesund 35

36 Oppsummering ved tankekart Gyldendal/Duesund 36

37 Tøm hjernen i 1 minutt ORD PÅ K (Vi samler på k ord ) Gyldendal/Duesund 37

38 Gyldendal/Duesund 38

39 Egenvurderingens bakside Hvis jeg krysser av på MÅ HA HJELP eller ØVE MER, får jeg likevel ikke hjelp. Da driver vi allerede med noe nytt, særlig i matte Nå krysser jeg bare at jeg kan det, hvertfall gjorde jeg det i går, håper ikke hun (læreren) spør meg Jente 4. trinn Gyldendal/Duesund 39

40 Oppsummering så langt: MÅL: Vi må tenke gjennom: verb, tema, åpent, lukket?? Er målet kommunisert og elevvennlig, er det enklere å sjekke ut Elevenes eieforhold til mål og kriteirer Elevmedvirkning i arbeidet med mål Gyldendal/Duesund 40

41 Finner du kaffebonden?? Vi Gyldendal/Duesund tar pause 41

42 Å LAGE KRITEIRER IDEMYLDRING: Klassen utarbeider kriterier sammen med lærer Eksempel: - Hva må vi ha med for at vi skal være fornøyde med tegneserien, innføringsleksa, mattestykkene? - Gule lapper, flip-over, overhead/projektor, samtale SORTERING: Sammenfattes på eget kriterieark Avklare vurderingsform med elevene Gyldendal/Duesund 42

43 Elevmedvirkning 4 faser 1. Brainstorming 2. Sorter og kategoriser 3. Legg dem inn i et skjema 4. Legg til, revider og avgrens. Setting and Using Criteria, Kathleen Gregory, Caren Cameron, Anne Davies Connections Publishing, Canada Gyldendal/Duesund 43

44 Hvor er det lurt å starte? Hva kommer du til å trenge hjelp til? Sett ring rundt ord som du lurer på? Hva vil du at jeg ser etter? Kriterier tegneserie Gyldendal/Duesund 44

45 Å jobbe med deler av en fortelling OVERSKRIFT Gi eksempler på overskrifter Gi tips til når overskriften kan lages Les elevfortellinger og spør om elevene kan lage egne overskrifter Lag tankekart med overskrifter og systematiser i kategorier Gyldendal/Duesund 45

46 Udir presiserer: Ikke hensiktsmessig med nivådelte kriterier i alle oppgaver/prestasjoner. ( Huskeliste er godt for mange elever.) Vis eksemler på tidligere vurderte oppgaver og diskuter hvorfor den er god/ hva som kunne gjort den bedre. Gyldendal/Duesund 46

47 Mål: Jeg kan skrive en biografi Gyldendal/Duesund 47

48 Læringsfremmende prosesser MiH favorih nei Gyldendal/Duesund 48

49 Vi lærer av feilene våre Gyldendal/Duesund 49

50 Fine feil Gyldendal/Duesund 50

51 HER ER EN INTERESSANT FEIL Hva har skjedd? Gyldendal/Duesund 51

52 Gyldendal/Duesund 52

53 Kort oppsummert: NØKKELFAKTORER Elevene er aktivt engasjert i egen læringsprosess Effektive tilbakemeldinger blir gitt til elevene Undervisningsaktiviteter tilpasses ut fra vurderingsresultatene Læreren er oppmerksom på hvilke innflytelse vurderingene har på elevenes motivasjon og selvfølelse Gyldendal/Duesund Hentet fra Synlig læring: J. Hattie

54 Black og Wiliam: fem hovedstrategier Å tydeliggjøre og dele læringsmål og mestringskriterier med elevene Å skape effektive klassromssamtaler og læringsoppgaver som underbygger elevenes forståelse Å gi tilbakemeldinger som beveger eleven fremover Å aktivisere elvene som læringsressurser for hverandre Å aktivisere elevene som eiere av egen læring Gyldendal/Duesund Hentet fra Synlig læring: J. Hattie 54 2

55 Har vi nådd målet?? Har du fått økt bevissthet rundt hva som er en læringsfremmende vurderings- og læringskultur Har du noen nye tanker om hvordan jobbe systematisk med mål, kriterier, elevmedvirkning, egenvurdering og kameratvurdering?? Har du fått konkrete verktøy og bekreftet god praksis?? Gyldendal/Duesund 55

56 (Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs fire prinsipper) Vurdering for læring i klasserommet (barnetrinnet) Faglige og sosiale forventninger til de minste elevene Gode målformuleringer og kriterier Elevmedvirkning: i arbeidet med kriterier, egenvurdering og kameratvurdering Forelesning, praktiske oppgaver, samtale og refleksjon Gyldendal/Duesund 56

57 Min effekt på elevers læring? hva fremmer læring hva hemmer læring Gyldendal/Duesund 57

58 HØYDEPUNKTET? Hva er ditt utviklingspunkt? Gyldendal/Duesund 58

59 Vi setter spor Våre valg har stor betydning. Gyldendal/Duesund 59