Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Transkript

1 Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011

2 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to decide where the learners are in their learning, where they need to go and how best to get there. Assessment Reform Group (2002) Vurderingssituasjoner i seg selv er ikke formative eller summative Formativ vurdering når informasjonen brukes Vurderingssituasjoner kan være både summativ og formativ

3 VFL på 3 minutter s/expertspeakers/formativeassessmentdylanw iliam.asp

4 Finn bevis på læring ved hjelp av flere vurderingsmetoder Line Tyrdal 2011

5 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING?

6 Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie and Timperley, 2007) Line Tyrdal 2011

7 Tre kriterier for en framoverrettet tilbakemelding: 1. Eleven må vite hva en god presentasjon er Feed-up 1. Eleven må vite hvordan egen prestasjon samsvarer med mål og vurderingskriterier 2. Eleven må vite hva han konkret skal gjøre for å minske gapet mellom prestasjon og mål (Sadler, 1983) Feed-back Feedforward

8 Lærer Foreldre PRESTASJON Lærebøker/ andre kilder Egne erfaringer Medelever

9 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

10 Elevene bruker ikke tilbakemeldingene fordi de er uinteresserte i å forbedre seg?... det er noe ved tilbakelemeldingen som gjør at eleven ikke bryr seg om lærerens kommentar? ( Lars Helle, 2011)

11 Tidspunktet Hvem vurderer? Hva innholder tilbakemeldingen? Relasjonen mellom den som gir og den som tar imot tilbakemeldingen

12 Vurdering for og av læring Start Avslutning Start Avslutning Line Tyrdal

13 Hvis de gjør noe feil, er det greit, og det får ikke videre konsekvenser. Men slik er det ikke mer når du går ut av barneskolen, og begynner på ungdomsskolen. Da blir du vurdert gjennom alt det du gjør og sier, og det blir samlet til en karakter. ( Line Tyrdal 2011

14 Mulige utfall av tilbakemeldinger: Innsatsen økes Elevene endrer strategier, lærerne endrer undervisning Forventningene reduseres Valget påvirkes mer av affektive enn av kognitive strategiene.

15 Tilbakemeldingen virker ikke når den ikke bidrar til å lukke gapet når den ikke innholder informasjon om hvordan når den er uklar eller lite spesifikk

16 Tilbakemeldinger på ulike nivåer På oppgavenmed utgangspunkt i mål og kriterier Læringsstrategier eller prosess TILBAKEMELDINGER På evnen til selvregulering- to know what to do when you don`t know what to do På evner og forutsetninger

17 Growth Mindset vs. Fixed Mindset The fixed-mindset Min intelligens er fast Jeg har en viss mengde av den og det er det. Jeg føler meg flink når ting er enkelt og som jeg ikke behøver å bruke så bruker mye ressurser på. Jeg vil ikke avsløre feil eller mangler Selv om jeg jobber godt vil jeg ikke takle et problem eller en hindring The growth mindset Intelligens er noe jeg kan øke med egen innstats Jeg er klar over at det forskjell på folk på hvor mye man vet og hvor fort man mestrer noe. Jeg liker å lære noe nytt. Jeg liker utfordringer Jeg føler meg smart når... Jeg vil jobbe hardt for å lære som mye jeg kan. Jeg tror at alle kan øke og forbedre sin læring Kilde: Shirley Clarke, Active learning through fomative

18 Læringsutbytte Black og Wiliam 1. Direkte tilbakemelding relatert til målet hadde god effekt 2. Karakter og tilbakemelding hadde litt effekt 3. Karakter alene hadde lite eller ingen effekt Line Tyrdal 2011

19 Effekt av karakterer vs. tilbakemeldinger (Hattie) Type tilbakemelding Læringseffekt Holdning til læring A Bare kommentar 30% Positiv for alle B Bare karakter Ingen effekt Positiv for de 25% som fikk best karakterer, negativ for de 25% som fikk dårligst karakterer C Kommentar og karakter gitt sammen Ingen effekt Positiv for de 25% som fikk best karakterer, negativ for de 25% som fikk dårligst karakterer

20 MÅL Med utgangspunkt i kompetansemål Målbare Fokus på verb og innhold Åpne eller lukkede

21 Hva er en god målformulering? Målbarhet Aktive verb Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Line Tyrdal 2011

22 Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike utvikle metoder i hodeeregning Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler Line Tyrdal 2011

23 Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig Line Tyrdal 2011

24 Diskuter: Hvor langt kommer man med bare lukkede læringsmål? Hvordan kan dette varierer i ulike fag?

25 KRITERIER Hva er viktig for å nå målet? Uttrykker kvalitet Kan gjerne være diskutable Tenk både deler og helhet Kriterier eller kjennetegn?

26 Hubbards klargjøringskjede: 1. Hvis det er viktig, kan det observeres 2. Hvis det kan observeres, kan det beskrives 3. Hvis det kan beskrives, kan det beskrives med ulike grader av mestring Jeg vet hva god kvalitet er når jeg ser det.

27 Diskuter Hvilke dilemmaer dukker opp i filmen? Hva tror dere målet med oppgaven er?

28 En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer Line Tyrdal 2011

29 Fra elev til lærer Hva vet de? Hva forstår de? Hva misforstår de? Hva synes de er vanskelig? Hvor engasjerte og motiverte er de? Hvor godt følger de med?

30 create nowhere to hide in order to get high quality information ( Dylan Wiliam ) Line Tyrdal 2011

31 Exit-lapper To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har: Line Tyrdal 2012

32 OPPSTART AV TIMEN ETTER - gjør nå HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Regn ut: 4/x + 3/x ljmåltest Regn ut: 492: 123 Faktoriser: 114 Faktoriser: 38xy Faktoriser: 120x 3 y 2 Faktoriser: 18x xy 2 Line Tyrdal 2012

33 3 2-1 Line Tyrdal 2011 Soufia Aslam

34 Line Tyrdal 2011

35 KRITERIER BRØK Jeg kan addere og subtrahere med brøk. Ja Litt usikker Jeg kan finne fellesnevner. Ja Litt usikker Jeg kan utvide og forkorte brøker. Ja Litt usikker Jeg kan multiplisere med brøk. Ja Litt usikker Jeg kan dividere med brøk. Ja Litt usikker Jeg kan skrive brøk som desimaltall. Ja Litt usikker Nei Nei Nei Nei Nei Nei Avkryssing/ symboler på lukkede læringsmål og sjekklister.

36 Refleksjon i grupper/ par ( læringspartner) Think-pair-share Tilfeldige par grupper som skifter ofte Lengre til å tenke Flere elever som svarer Lengre svar Mulighet til å utfordre hverandres svar Lærerne snakker 80 % av tida. 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder Det gis mindre enn 1 sekund til å tenke. 60 % av spørsmålene som stilles er faktaspørsmål (Kilde: Gordon Stobart) Line Tyrdal 2012

37 De beste tilbakemeldingene fra lærer til elev: gis underveis i prosessen gis nærmest mulig i tid og rom vanskelige oppgaver krever raskere tilbakemeldinger, på lettere oppgaver kan de godt vente litt beskrivende framfor vurderende følger dialogens prinsipp, muntlig mest effektivt Line Tyrdal 2012

38 Prosessen for læreren 1. Ta et overblikk 2. Diagnostisere sterke og svake sider, uten fokus på hva som skal formidles 3. Vurdering hvilke sider ved diagnosen skal deles med eleven ( pedagogisk)

39 Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter Eks. fra Ullevål skole Line Tyrdal

40 Tilbakemeldinger til flere

41 Det viktigste er ikke hvordan vi skaffer informasjon, men at vi skaffer oss den Det kritiske punktet er hvordan vi bruker informasjonen, det er det som avgjør om vurderingen er formativ eller summativ

42 Line Tyrdal 2011