Vurdering for læring Line Tyrdal

Transkript

1 Vurdering for læring Line Tyrdal

2 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra VFL kjenner dere igjen her?

3 Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie) Lekser Nivådelte grupper Klassestørrelse Tilbakemeldinger Klasseromsdiskusjoner Lærer-elevrelasjon Reduksjon av problematferd Åpen vs. lukket romløsning Egenvurdering Ranger disse tiltakene i forhold til effekten de har på læring

4 Enkeltfaktorers effekt på læring Egenvurdering ( 1.44) Tilbakemeldinger ( 0.73) Klasseromsdiskusjoner Lærer-elevrelasjon ( 0.72) Reduksjon av problematferd ( 0.34) Lekser (0.29) Klassestørrelse (0.21) Nivådelte grupper ( 0.12) Åpen vs. lukket romløsning ( 0.01)

5 Bakgrunnen for et internasjonalt fokus på vurdering FOR læring Inside the Black Box

6 Bevis på læring Spørsmål som stilles Dialog i klasserommet mellom elever og mellom lærer og elever Kroppsspråk Underveistester Utsjekk og innsjekk Logg Oppsummeringer Prøver og andre vurderingssituasjoner ( eks. foredrag, innleveringer) (Trude Slemmen)

7 Hva er vurdering FOR og AV læring? 1. Vurdering FOR læring (Formativ vurdering) : Når vurderingen blir brukt med det formål å forbedre undervisningen og elevens læring Læreren som coach / veileder 2. Vurdering AV læring (Summativ vurdering): Når vurderingen brukes etter endt opplæringsperiode for å få informasjon om elevenes kompetanse. Informasjonen summeres opp ved hjelp av tall, prosenter, karakterer, nivåer Læreren som dommer

8 Summativ eller formativ? Ikke avhengig av vurderingsformen i seg selv Mange vurderingssituasjoner er både summative og formative Ved formativ vurdering kan 1. læreren endre sin undervisning 2. eleven endre sine strategier

9 Prinsippene fra udir Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

10 Vurdering i ulike tidsspenn: Det lange: går over en periode fra en termin til et år Det mellomlange: en undervisningsbolk ( eks. 1-4 uker) Det korte: dag for dag, minutt for minutt ( Olga Dysthe)

11 Elevmedvirkning i vurdering Pakke ut mål sammen, hva betyr dette egentlig? Hvilken vurderingsform egner seg ( hvordan kan du vise at du kan dette)? Hva skal vi øve på og hvordan? Hva trenger vi kriterier for? Egenvurdering og kameratvurdering

12 MÅL If you don`t know where you are going, any road will take you there. ( Lewis Carroll)

13 Å planlegge for læring

14 Hvor kommer målene våre fra? fra LK 06? fra den lokale læreplanen? fra læreboka?

15 LK 06: - å kunne samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler Læreboka: - å lære om alkohol, narkotika og tobakk LK 06: - drøfte idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og følgjer som dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg Læreboka: Å lære om: - hvorfor det ble revolusjon i Frankrike - hvordan adelen mistet alle rettighetene sine, og hvordan det ble bestemt at folk skulle være like - hvordan terroren spredte seg i Frankrike

16 Dialog i forhold til mål gi eksempler på hvordan samer utnytter ressurser i naturen forklare hvordan kroppen beskytter seg mot sykdom Hva betyr dette for oss, akkurat nå? Hva vet vi om dette fra før? Er det ukjente ord og begreper? Pakke ut målene sammen.

17 Veien til målet

18 Hva øver vi på og hva vurderer vi?

19 Kan fortelle om Thor Heyerdahl.

20 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare

21 stor vekt på ferdigheter for elever som strever mer drilling mindre vekt på kreativitet og kritisk tenkning lærerne snakker mer ( ca. 80%av tiden) ( Checking for understanding, Fisher/Frey) Hvilke typer oppgaver jobber hvilke elever med?

22 Arbeidsplaner Skal, bør, kan? Lav, middels, høy? Rød, blå, svart? Nivå 1, 2, 3? Lett, middels, vanskelig? Alle reproduserer fakta. De fleste anvender fakta. Noen få vurderer, reflekterer og drøfter.

23 Kompetansemål etter 7.trinn: o registerer flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå hjemlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning 1. Hva er en flyktning? 2. Hva ser du på bildet på s. 16 og 17. Skriv 5 jeg ser-setninger. 3. Hvert år kommer det mange flyktninger til Norge. Hvilke land kommer de fra? 4. Bruk et verdenskart og fargelegg de landene flest mennesker flykter fra. 5. Hva er grunnen til at mange mennesker flykter fra hjemlandet sitt? 6. Tenk deg at du må flykte fra familie og venner i Norge og reise til et land der du ikke kjenner noen. Skriv en tekst der du får fram hvordan det er å komme alene til et fremmed land.

24 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

25 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

26 Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig

27 Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler

28 - Kunne bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som Noen europearar feller gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet. ( LK 06, samf. etter 7.trinn) for mye fokus på innhold framfor ferdigheter og læringsstrategier (hvilken informasjon er relevant på hvilket tidspunkt?) for detaljert for mange kvantitet framfor kvalitet

29 Ulike mål-ulike vurderingsformer Kan forklare fotosyntesen. Kan skrive fagartikkel.

30 Variasjoner i vurderingsformene Tekster i ulike sjangre Rollespill Fagsamtaler Deltakelse i diskusjoner Framlegg en eller flere i gruppe Åpne oppgaver som gir elevene mulighet til å bruke fantasien.

31 Kriterier... beskriver hva som må til for å nå et mål beskriver hva som er viktig nå beskriver av hva som kjennetegner god kvalitet skal være synlige og kjente for elevene uttrykker mestring og forventninger

32 Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn?

33 Hva er hva? Sjekkliste? Kriterier? Kjennetegn? Kriterier: snakker høyt og tydelig tar pauser har øyekontakt med publikum snakker fritt fra stikkord har relevante stikkord i presentasjonen Sjekkliste: overskrift marg nummer på alle oppgavene mellomrom Lav grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å sette inn i formler Middels grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme enkle formler Høy grad av måloppnåelse Finne ukjente størrelser ved å omforme formler

34 Hvor starter vi? Det elevene skal gjøre flere ganger, gjerne i ulike fag Når målene ikke er konkrete nok i seg selv Diskuter: 1. Velg et fag. 2. Diskuter hvilke tre oppgavetyper dere kunne tenkt dere å lage kriterier for. 3. Velg en av disse oppgavene og kom med tre forlag til kriterier.

35 Kvalitet? Jeg ser på publikum Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Teksten har overskrift Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Innledningen gjør leseren nysgjerrig Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Teksten er delt i avsnitt.

36 Mål: Jeg kan fortelle om fugler i skogen om våren Kjennetegn på måloppnåelse: Lav Middels Høy Jeg kan fortelle navnet på fem fugler i skogen om våren. Jeg kan fortelle navnet på fem fugler i skogen om våren. Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle med egne ord hvordan noen fuglene ser ut. Jeg kan forklare hva som skiller fuglene fra hverandre. (Eks. på kjennetegn fra opplegget Dette kan jeg klare gjengitt i Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse. ( Ped.lex) Gustavson/Sevje

37

38 Elevene lager kriterier til delmål Å skape eierforhold og kjennskap til kriterier

39 Kriterier med utgangspunkt i eksempler se flere eksempler på arbeider i samme sjanger som de jobber med gjerne flere ulike måter å løse samme oppgave på, men samme kvalitet eksempler på gode og mindre gode diskutere med utgangspunkt i eksemplene. Hva gjør at noe er bedre enn noe annet?

40 Reflekter over eleveksempler sammen med elever: Hva skildrer de i disse tekstene? Hva liker du ved disse skildringene? Hvilke ord er med på å gjøre det til en skildring? Har du kommet på noe mer du vil ha med i teksten din?

41 Å utforme kriterier sammen med elevene 1. Brainstorming 2. Organisere forlagene i kriterier og detaljer 3. Sortere kriterier (3-5) 4. Kvalitetssikre, ferdiggjøre og synliggjøre kriterier

42 Hva er en god tilbakemelding? Hva slags tilbakemelding lærer du mest av?

43 LÆRER ELEV ELEV... feedback is most powerful when it is from the student to the teacher... ( John Hattie, 2009)

44 En sannhet som man oppdager med sine egne øyne, om den enn er ufullkommen, er verdt ti sannheter som man får fra andre, for foruten å øke ens erkjennelse, har den også økt ens evne til å se Fridtjof Nansen, vitenskapsmann og polfarer

45 Egenvurdering

46 LARVEN ( eks. fra Hasle skole)

47 Grønt gult - rødt

48 create nowhere to hide in order to get high quality information ( Dylan Wiliam )

49 Exit-lapper

50 OPPSTART AV TIMEN ETTER - gjør nå HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Regn ut: 4/x + 3/x Måltest Regn ut: 492: 123 Faktoriser: 114 Faktoriser: 38xy Faktoriser: 120x 3 y 2 Faktoriser: 18x xy 2

51 Egenvurdering av målene for uka (fredagstest)

52 Hverandrevurderingå hjelpe hverandre til å forstå Film

53 KAMERATVURDERING FORTELLING, 1.UTKAST Kriterier: Kameratvurdering: Bevis: Innledningen gjør leseren nysgjerrig. Noen ytre og indre trekk ved hovedpersonen. Leseren vet hvor handlingen foregår og hvordan det ser ut der. Fortellingen har et høydepunkt. Alle ordene er riktig skrevet. ( Kameratvurdering av ord med dobbel konsonant) Hva lurer du på etter å ha lest innledningen? Hva vet du om hovedpersonen etter å ha lest teksten? Beskriv hvordan det ser ut der handlingen foregår. Sett strek under høydepunktet i fortellingen med en farge.

54 Det kan gjøres enkelt... Hvilken bokstav er finest? Hvorfor? Foreslå et adjektiv som kan gjøre teksten bedre. Still et spørsmål som du mener bør besvares i teksten. Sammenlikne svarene på mattestykkene. Hvilken setning liker du best? Hvorfor? Velge et av kriteriene

55 Observasjon i klasserom viser at lærerne snakker 80% av tida det gis mindre enn ett sekund til å tenke 60% av spørsmålene som stilles er faktaspørsmål 70% av svarene varer kortere enn 5 sekunder og innholder færre enn 3 ord lærerne svarer ofte på egne spørsmål mange elever sitter passive uten å svare

56 Å bruke elevene som læringsressurser for hverandre Lærer stiller et spørsmål eller skriver det på tavla 2 læringspartnere går sammen og diskuterer spørsmålet Lærer trekker et navn fra «glasset» Hva har dere kommet frem til? Kan dette sies på en annen måte? Har dere noe mer å tilføye? Hva har snakket dere om? Kan dere begrunne svaret?

57 Hvordan kan du være en god læringspartner? Jeg ser på læringspartneren når jeg snakker eller lytter Jeg lytter og gir bekreftelse på at jeg lytter Jeg stiller spørsmål til det som blir sagt Jeg «backer opp» positivt Jeg deler det jeg kan Vi venter på tur og sørger for at begge får snakket Vi oppsummerer sammen og står for det vi har sagt

58 Lærerens tilbakemelding Beskrivende eller vurderende? Skriftlig eller muntlig? Før eller etter elevens egenvurdering? Med eller uten karakter?

59 Elevene bruker ikke tilbakemeldingene fordi de er uinteresserte i å forbedre seg?... det er noe ved tilbakemeldingen som gjør at eleven ikke bryr seg om lærerens kommentar? ( Lars Helle, 2011)

60 Tidspunktet Hvem vurderer? Hva innholder tilbakemeldingen? Relasjonen mellom den som gir og den som tar imot tilbakemeldingen

61 Begrunnelse for karakter Mål /kriterier ( oppgaven) Du kan løse likninger med to ukjente Du må øve mer på å gjøre overslag Tilbakemeldinger Læringsstrategier/ prosess Evnen til selvregulering Tenk på hvordan du leser oppgaven. Kan du vurdere å bruke en modell? Hva gjorde du da du sto fast? Hvilken strategi valgte du?? Tilbakemeldinger på ulike nivåer ( Hattie) Evner og forutsetninger Du har hode for matematikk! Så flink du er! Svært liten eller negativ effekt på presentasjon. ( Olga Dysthe)

62 Fixed mindset Min intelligens er fast Jeg har en viss mengde av den og det er det. Jeg føler meg flink når ting er enkelt og jeg ikke behøver å bruke så bruker mye ressurser Jeg vil ikke avsløre feil eller mangler Selv om jeg jobber godt vil jeg ikke takle et problem eller en hindring Jeg lykkes med minimal innsats, hvis ikke gir jeg opp Suksess er en konsekvens av talent Growth mindset Intelligens er noe jeg kan øke med egen innstats. Jeg liker å lære noe nytt. Jeg liker utfordringer Suksess er et resultat av læring, langsiktig jobbing og øving Hvis man ikke lykkes, kan man endre metode, prøve hardere eller be om hjelp

63 Tilbakemeldinger kan gis på ulike måter Eks. fra Ullevål skole

64 Feedback: Highlightning og prosess Elevene har skrevet en tekst som lærer har vurdert. Læreren fokuserer på 2-3 kriterier som gjelder for skriveoppgaven i sin vurdering. Vurderingen blir gjort ved å markere positive sider ved elevteksten med en farge og deler som kan forbedres med en annen (markeringspenn). Elevene sitter i grupper og vurderer hverandres tekst med hjelp av lærerens "highlighting". Der begrunner de den positive merkingen fra læreren og gir hverandre tips om hvordan teksten kan bli bedre der læreren har markert dette

65 Refleksjonsspørsmål Vurdering Å gjenkjenne anvende analysere få frem forståelse fakta og gjengi fakta Syntese kunnskap Spør Be elevene bryte om om å vurdere. ned husker fakta i det mindre de har deler, lært. studere forståelsen av delene og Be elevene bruke noe de har lært i en situasjon, i en annen situasjon. teksten hvordan for Hvem de å kan gjøre relateres teksten var...? til mer hverandre. forståelig. a) Hva tenker du om...? a) Hvordan Hvilke bevis vil du kan bruke...? du finne? forståelse a) Hvilke Hva eller tenkning b) Hvor effektivt er...? var det å...? andre eksempler kan du finne? b) a) Hva mener vi med...? c) c) Kan Hvilke Hvordan b) På Når du hvilken er...? fortelle kjennetegn? vil vi hva kunne som er utvikle...? bedre, og annen måte kan du c) b) Kan Hva begrunne Hvilken du tror forklare du informasjon hvorfor? er riktig hva som å trenger gjøre skjer...? i denne du for d) planlegge Kan du nevne å...? tre ting...? c) d) Kan situasjonen? Hvordan å...? du kommer vil du bevise på...? eller motbevise? e) c) Hvilke Hvordan fakta vil vil du du beskrive...? d) c) e) Hvordan Hva Hva er betyr din vil mening egentlig du teste...? om...? velge dette? for å vise...? Be elevene om å uttrykke ideer med sine egne ord eller tolke viktige elemeneter i Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra egen e) d) Om Hvilke du kunne... konklusjoner Hva ville kan du gjøre? trekke?

66 Å gjenkjenne fakta og gjengi fakta Spør elevene om de husker det de har lært. a) Hvem var...? b) Hva er...? c) Når er...? d) Kan du nevne tre ting...? e) Hvordan vil du beskrive...? Å anvende kunnskap Be elevene bruke noe de har lært i en situasjon, i en annen situasjon. a) Hvordan vil du bruke...? a) Hvilke andre eksempler kan du finne? b) På hvilken annen måte kan du planlegge å...? c) Hvilke fakta vil du velge for å vise...? Syntese Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra egen forståelse eller tenkning a) Hvordan vil vi kunne utvikle...? b) Hva tror du er riktig å gjøre i denne situasjonen? c) Hvordan vil du teste...? d) Om du kunne... Hva ville du gjøre? Å få frem forståelse Be elevene om å uttrykke ideer med sine egne ord eller tolke viktige elementer i teksten for å gjøre teksten mer forståelig. a) Hva mener vi med...? b) Kan du forklare hva som skjer...? Å analysere Be elevene bryte ned fakta i mindre deler, studere forståelsen av delene og hvordan de kan relateres til hverandre. a) Hvilke bevis kan du finne? Hvilke kjennetegn? b) Hvilken informasjon trenger du for å...? c) Hva betyr egentlig dette? d) Hvilke konklusjoner kan du trekke? Vurdering Be elevene om å vurdere. a) Hva tenker du om...? b) Hvor effektivt var det å...? c) Kan du fortelle hva som er bedre, og begrunne hvorfor? d) Hvordan vil du bevise eller motbevise? e) Hva er din mening om...?

67 REFLEKTERE: Hvorfor tror du at Askeladden alltid er sistemann til å gå løs på oppdraget? LISTE OPP SVAR: Hva trenger planter for å overleve? PÅSTAND : Gullhår er en innbruddstyv. Er du enig eller uenig? MOTSETNINGER: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemoren til å bli en bedre person SVAR til SPØRSMÅL: Svaret er et kvadrat. Hva kan spørsmålet være?

68 Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan brukes resultatene? Hva?

69 Det mellomlange tidsspennet Et tema med læringsmål ( gjerne med utgangspunkt i flere kompetansemål) En oppgave med mål og kriterier Oppgave som viser kompetanse i forhold til læringsmålene Fredagssjekk Logg Læringssamtale Mappeoppgave Prøver: skriftlig/muntlig Større oppgaver som viser kompetanse og der legges opp til egen- og kameratvurdering

70 Det lange tidsspennet Elevsamtale Samtale med foresatte Skriftlig vurdering? Hva skal dokumenteres? Fokus på kompetanse i faget framfor detaljerte mål Utgangspunkt i elevens mappe/portefølje? Kartleggingsprøver/nasjonale prøver

71 Vurderingens konsekvenser læreren kan endre sin undervisning eleven kan endre sine strategier hva kan jeg gjøre når du ikke forstår? hva kan du gjøre når du ikke forstår? Vurdering som ikke får konsekvenser, er ikke vurdering for læring.

72