Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Charlo3e Duesund

Transkript

1 Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING

2 12. august 2013 Forankring i forskning, begrepsavklaring og Udirs prinsipper. Kort repedsjon. Å jobbe akdvt med læringsmål: akdviteter kny3et Dl målet og ulike måter å sjekke ut målet. Å involvere elevene: elevmedvirkning, læring, mestring og modvasjon. Egenvurdering, hvordan kan vi legge Dl re3e for refleksjon over egen læring? Tilbakemeldinger. Hvordan kan de styrke læringen? Læringsfremmende kultur på skolen og i klassene PosiDv og stø3ende kommunikasjon, relasjon og ledelse i klasserommet

3 MÅL for KURSET Bevissthet og refleksjon rundt hva som er en læringsfremmende vurderings- og læringskultur Hvordan jobbe systemadsk med mål, kriterier, elevmedvirkning, egenvurdering og Dlbakemeldinger. Bevissthet rundt profesjonell og posidv kommunikasjon

4 Klasse- ledelse Godt læringsmiljø EffekDvt læringsutby3e Undervisnings- ledelse Kommunikasjon og relasjon

5 Hvilken kunnskap har vi om det som har effekt på elevenes læring og trygghet? Internasjonal- og nasjonal forskning Ståstedsanalyser Elevundersøkelsene Diagnosekunnskap Utviklings- og læringsteorier Erfaringer

6 Mine erfaringer: Trygghet, forutsigbarhet, struktur Økt bevissthet på læring, klare mål Bedre kvalitet på elevarbeider, mindre slurv og halvferdige arbeider Vurderingsarbeideidet som en integrert del av undervisningen Bredere kreadvitet ut fra felles pla]orm Flere elever vet hva de skal gjøre og jobber selvstendig Styrt elevmedvirkning, eierforhold Dl sin egen læring Vi bruker informasjonen i videre arbeid, sikrere planlegging Vi gir elevene mange mestringsopplevelser Elever forventer mål og vurderingskriterier Bedre resultater

7 Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får Dlbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

8 Norm- og gruppebasert vurdering Elevene rangeres e3er hvordan de plasseres i_ hverandre. (Eks Gauss- kurve) Lite læringsfremmende kultur Egoorienterte elever Viser Dl evner og sammenligner seg med andre, vikdgere å se seg selv opp andre enn seg selv. Det er bedre å mislykkes pga manglende innsats enn manglende evner Skaalvik, Wærness, Dale Jeg hadde nesten ikke lest, glemte helt at vi hadde prøve. Det gikk dritbra jeg fikk bedre enn Joakim, han pleier all<d få best i klassen. GuA 15

9 Mål- og kriteirebasert vurdering Vurdering utelukkende på grunnlag av måloppnåelse. Læringsmål og vurderingskriterier, klare Dlbakemeldinger på prestasjoner og egenvurdering underveis er avgjørende. Svært læringsfremmende kultur. Læringsorienterte elever Viser Dl innsats, vil lære og forstå sammenhenger, oppta3 av veien videre og hva som forventes, egen fremgang er avgjørende Skaalvik, Wærness/Dale DeAe hadde jeg jobba med, det beste var at jeg brukte både skolenotater og boka, så plutselig sammenhenger som jeg ikke så i <men når jeg leste gjennom hjemme. Læreren forklarte meg lia om andre årsaker også, da så jeg hva det handlet om. DeAe var gøy, jeg er fornøyd. jente 15

10 INSIDE THE BLACK BOX Bakgrunnen for et internasjonalt fokus: Forskningsprosjektet Assessment Reform Group (ARG) Elevenes læringsutbyae kan kun forbedres ved hjelp av endringer som gjøres av lærere og elever i klasserommet (Black og William 1998: 19 oversa3 Trude Slemmen)

11 Metaanalyser av elevenes læringsutby3e Haie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 millioner elever (Haie, J. (2009): Visible learning) Charlotte Duesund

12 Enkellaktorers effekt på læring (Haie) Lekser Nivådelte grupper Klassestørrelse Skoleby3e Tilbakemeldinger Lærer- elev- relasjon Reduksjon av problemalerd Åpen vs. lukket romløsning Egenvurdering Hvilke faktorer tror du har god effekt på læring Microteaching, standarder for læringsfremmende undervisning Lærerens struktur og formidling av forventning

13 Egenvurdering ( 1.44) Microteaching, standarder (0,88) Lærerens struktur og formidling av forventning (0,80) Tilbakemeldinger ( 0.73) Lærer- elev- relasjon ( 0.72) Reduksjon av problemalerd ( 0.34) Lekser (0.29) Klassestørrelse (0.21) Nivådelte grupper ( 0.12) Åpen vs. lukket romløsning ( 0.01) Skoleby3e ( )

14 Elevundersøkelsen Opplevelse av hjelp og stø3e Relasjon Dl læreren Innsats Karakterer og resultater

15 Hvilken hjelp og stø3e? Bruk av arbeidsplaner Kunnskap om mål vurderingskriterier og fremovermeldinger Faglig stø3e og faglig veiledning Trygghet - Dl å sdlle/svare på spørsmål - arbeidsro - felles regelhåndtering Fysisk miljø struktur og orden

16 Tenåringshjernen Nesten voksen eller nesten barn? Ombyggingsarbeid pågår, en del besvær må påregnes! Resonere, tenke logisk, se konsekvenser, hemme impulser, planlegge, Strukturere, se sammenhenger (Lisbeth Iglum Rønhovde 2011, Og noen går det trill rundt for )

17 En vanlig klasse 1-5% av elevene 10-15% av elevene 80% av elevene

18 ulike elevtyper C.G Jungs typelære om mennesker Ekstrovert Mot den ytre verden AkDv Utover Sosial Tale- tenke Handle- tenke- handle U3rykksfull Lærer ved utprøving Får energi gj. andre Introvert Mot den indre verden Reflekterende Innover Reflekterende Tenke- tale Tenke- handle- tenke SDlle Vil forstå før utprøving Får energi gj. alenedd

19 Hvor bør vi være? Panic Zone Learning Zone Comfort Zone Source : Colvin 2009

20 MOTIVASJON Faglig modv- asjon Grunn- leggende modvasjon

21 GRUNNLEGGENDE MOTIVASJON (Ben Furman, LØFT) Anerkjennelse Gi folk anerkjennelse Makt i det å gjøre at andre føler seg se3. Det som går bra Fokuser på det som går bra, bevissthet rundt kommunikasjon, refleksjon, hvorfor det gikk det bra Det du fokuserer på, får du mer av får du mer av Sørg for å feire suksess Humor Skap Dlhørighet Helsefremmende effekt, kurer stress Omtanke Se alle, hele elevene/alle du leder Gi stø3e når det trengs, vi trenger alle stø3e fra Dd Dl annen og vi trenger alle ulik stø3e

22 Tro på egen mestring self-efficacy

23 Tre Dng jeg har hørt? HÆÆÆÆ BOBBOB YES!!!

24 MÅL Målene må være forankret i læreplanen og være tydelige Målene må være le3e å forstå for elevene Elevene bør få mål for perioden, mål for utvalgte oppgaver og Dmer Målene skal styre læringsakdvitetene vi planlegger Målene skal bestemme hvordan vurderingen skal skje Kompetansemål sammen med kollegaer Læringsmål sammen med elevene

25 MÅLET Vi må alldd spørre oss selv om målet er: Tydelig? Konkret? Elevvennlig? Synlig? Målbart? Kommunisert?

26 Målene må være målbare! Jeg kan plassere fylkene i Norge på et kart. Jeg kjenner fylkene. Jeg har lært om fylkene. Jeg kan fylkenes navn. Jeg kan forklare forskjell på kommune og fylke. Jeg skal kunne skrive inn fylkenes navn på et kart. Vi vet om Norges fylker. Jeg arbeider med fylkene.

27 Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drø_e Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare akdve verb!

28 Hva innebærer det å: - skildre: beskrive, fremsdlle - gjøre rede for: foklare ulike sider ved en sak, fremsdlle - drø_e: se en sak fra flere sider - reflektere: tenke over - diskutere: si sin mening, ly3e Vi må legge Dl re3e for å øve på de3e

29 Å jobbe med mål Mål i ulike Ddsspenn Åpne læringsmål Lange Mellomlange Korte Lukkede læringsmål (Olga Dyste)

30 AkDve elever på slu3en av Dmen: Se3 av Dd Dl å sjekke ut målet Svært effekdv læringsprosess Bruk svarene i videre planlegging Skap trygghet i å svare feil, være i prosess ElevakDvisering og elevmedvirkning

31 Mål: Jeg kan beskrive hva næring, klima og boseing er.

32 TO TING JEG HAR LÆRT OG EN TING JEG VIL VITE MER OM

33 Kirkebygden skole

34 Tøm hjernen i 2 minu3er Sofia Aslam

35 Se3 strek under ordene DET og VAR Hvilke ord er du stolt over at du skrev?

36 Se3 en pil på det ordet som var ny3 for deg Se3 en ring rundt det ordet du hadde hørt om fra før

37 TRE TING DU HUSKER FRA FORRIGE TIME

38 Kirkebygden skole

39 Å LAGE KRITEIRER IDEMYLDRING: Klassen utarbeider kriterier sammen med lærer Eksempel: - Hva må vi ha med for at vi skal være fornøyde med tegneserien? - Hva kjennetegner en bokrapport/bokanmeldelse? Gule lapper, flip- over, overhead/projektor, samtale SORTERING: Sammenfa3es på eget kriterieark Avklare vurderingsform med elevene

40 Hva forventer vi av elevarbeid? Har vi kommunisert forventningene? Har vi involvert elevene i forventningene? Forstår de hva som ligger i forventningene?

41 Mål: Jeg kan skrive en biografi

42 Elevmedvirkning 1. Brainstorming 2. Sorter og kategoriser 3. Legg dem inn i et skjema 4 faser 4. Legg Dl, revider og avgrens. Seing and Using Criteria, Kathleen Gregory, Caren Cameron, Anne Davies ConnecDons Publishing, Canada

43 Egenvurderingens bakside Hvis jeg krysser av på MÅ HA HJELP eller ØVE MER, får jeg likevel ikke hjelp. Da driver vi allerede med noe nya, særlig i maae Nå krysser jeg bare at jeg kan det, hveruall gjorde jeg det i går, håper ikke hun (læreren) spør meg Jente 6. trinn

44 ÅTTEKANTEN SKOLE

45 Reflekter over eleveksempler sammen med elevene, la det danne grunnlag for kriteriene: Hva skildrer de i disse tekstene? Hva liker du ved disse skildringene? Hvilke ord er med på å gjøre det Dl en skildring? Har du kommet på noe mer du vil ha med i teksten din?

46 Hvorfor er kriterier vikdg? Elevmedvirkning Elevene får innflytelse på det de skal lære Fremmer elevenes læring og utvikling U3rykker en forventning - Criteria for success Tydelige og presise kriterier le3ere å nå målet Fra slurv Dl bedre produkt fokus på mestring Ersta3er ikke læringsmålet Gir utgangspunkt for vurdering Beskriver innhold og form Tenker på deler og helhet Lærer er kvalitetsansvarlig Kriterieprosessen med elever er en vikdg del av læringsprosessen

47 Udir presiserer: Ikke hensiktsmessig med nivådelte kriterier i alle oppgaver/prestasjoner. ( Huskeliste er godt for mange elever.) Vis eksemler på Ddligere vurderte oppgaver og diskuter hvorfor den er god/hva som kunne gjort den bedre.

48 Vi lærer av feilene våre

49 Fine feil

50 HER ER EN INTERESSANT FEIL Hva har skjedd?

51 TID 2/3 ytringer i et klasserom kommer fra læreren 0,8-1,5 sek ventedd på spørsmål Lærer svarer o_e selv Black og Wiliam

52 Lærere sdller o_e faktaspørsmål og velger spørsmål elever kan svare rikdg eller galt på innen akseptert Dd 70% av svarene er kortere enn 5 sekunder og innholder færre enn 3 ord Mange elever lar vær å tenke fordi de vet svaret kommer fra andre elever innen kort Dd Black og Wiliam

53 Hva kan vi gjøre? Ingen hender Jeg venter D sek Alle svar på lapper Snakk med albuvennen i 30 sek Læringspartner Skriv det du tenker på nå i boka di to- tre ord Fine favori]eil

54 Lærer sdller spørsmål som fremmer refleksjon Spørmål og svarsekvens fremmer refleksjon Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på?

55 Hva fremmer refleksjon? Liste opp svar: hva trenger planten for å overleve? Reflektere: hvorfor tror du Askeladden alldd er sist Dl å gå løs på oppdraget? Påstand: Gullhår er en innbruddstyv! Enig eller uenig? Motsetninger: Hvordan kan Snehvit hjelpe stemor Dl å bli et bedre menneske? Svar Dl spørsmål: Svaret er kvadrat. Hva er spørsmålet?

56 Effekten.. Svarene blir lengre Mer begrunnede svar Frykten for å svare feil blir mindre Elever lærer å ly3e og ly3er på en annen måte, mer undring Elevene blir mer sikre i sine svar Elevene ulordrer eller forbedrer svarene Dl medelever Flere svaralternadver kommer frem Rowe, Black og Wiliam mf 2006 Svake elever bidrar mer. Også lærerne endret sine samtalemønster. Det var åpenbart at det ble færre spørsmål fra lærerne, og spørsmålene ble mer varierte. Lærerne hevdet også at de svake elevene deltok på en mer akdv måte, noe som førte Dl at lærerne e3er hvert fikk andre forventninger Dl dem. Pedagogisk forskningsinsdtu3 UiO

57 Flere undersøkelser tyder på at dykdge elever har et repertoar av læringsstrategier de kan velge i, og vet når de skal bruke hvilken strategi. De vet at de har kontroll over egen læring, hvordan de skal legge opp arbeidet, hvordan de for eksempel skal gå fram ved lesing av tekster, hva de forstår og ikke forstår, og hva de kan gjøre når læringen bryter sammen. Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsinsdtu3 UiO

58 Svake elever vet ikke rikdg hva de skal lære, og har vansker med å avgjøre om de forstår eller ikke. De har ikke Dlstrekkelig kunnskap om seg selv som lærende og si3 eget strategirepertoar. Sigmund Lieberg Pedagogisk forskningsinsdtu3 UiO

59 Kameratvurdering Begrens Dden (2 min) Gjør paroppgaven spesifikk Ta hensyn Dl enkeltelever Å snakke om noe, er mye læring Få frem svaralternadver og nyanser Lag kriterier for det å være læringsvenn Hva er fellene ved det å etablere læringsvenner?

60 Samme læringsvenn i to uker HilseruDner, takkerudner Kriterier for læringsvenn Fra enkle oppgaver Dl avanserte oppgaver? Ikke la elevene re3e hverandres arbeid La elevene gi posidve Dlbakemeldinger Spørsmål i par: forklar, fortell, gi eksempler på, hva mener vi med

61 MÅL for KURSET Bevissthet rundt hva som er en læringsfremmende vurderings- og læringskultur Hvordan jobbe systemadsk med mål, kriterier, elevmedvirkning, egenvurdering og Dlbakemeldinger. Bevissthet rundt profesjonell og posidv kommunikasjon

62 Vi se3er spor Alle elever etablerer et forhold <l lærerne (og de andre voksne) på skolen, det er elevenes opplevelse av det forholdet det handler om T. Nordahl Læringsmiljøteamet v/duesund