4. samling for ressurspersoner Pulje og 4. mai 2011

Transkript

1 4. samling for ressurspersoner Pulje 1 3. og 4. mai 2011

2 Mål for samlingen dag 1 og 2: Få kunnskap om underveisrapportering fra skoleeiere Få økt innsikt i forskning om elevinvolvering og selvregulert læring Få ideer til hvordan man praktisk kan jobbe med fjerde prinsipp eller evt. andre prinsipper for god underveisvurdering Få gode praksiseksempler på elevinvolvering og erfaringer som inspirasjon til veiledning av skolene i satsingen Vurderingskriterier: Kunne referere hovedpunktene fra oppsummeringer til kolleger i egen kommune og på skoler Kunne legge opp samlinger/kompetanseutvikling om 4. prinsipp (evt sammen m eksterne fagpersoner)

3 Oppsummering av skoleeieres underveisrapporter Vurdering for læring pulje 1 Oppland, Aust-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag, Troms Ida Large og Anne Husby Mai 2011

4 Godt i gang, men et stykke igjen.

5 Variasjon og økt bevissthet Variasjon dreier seg om hvor langt den enkelte skole har kommet i utviklingsarbeidet hva lærerne praktiserer i klasserommet hvordan skoleeierne har organisert satsingen lokalt

6 Variasjon og økt bevissthet Økt bevissthet om læring egen og andres vurderingspraksis vurdering som virkemiddel i læringsarbeidet sammenheng mellom læreplanen, undervisning og vurdering

7 Organisering De fleste kommuner har organisert arbeidet i nettverk Nettverkene er satt sammen på ulike måter innenfor og på tvers av enheter og nivåer I de fleste regioner er satsingen organisert i allerede eksisterende nettverk De fleste kommunene har gode erfaringer med å jobbe i nettverk

8 Mål på lokalt nivå Følgende mål for skoleeier går igjen: Felles vurderingspraksis målrettet lærersamarbeid om vurdering Økt bevissthet om vurderingspraksis Mer systematisk vurderingspraksis Utvikle vurderingsspråk (begrepsavklaringer, begrepsbruk) Mer og bedre læring hos elevene (inkl tilpasset opplæring)

9 Vurderingspraksis og VfL Mange eksempler på synlige endringer i lærerens vurderingspraksis på kort tid: Lærere (og elever) utarbeider og kommuniserer mål og kriterier til andre lærere, elever og foreldre Lærerne er mer faglig spesifikke i tilbakemeldinger Elevene er mer med i vurderingsarbeidet, og det legges opp til mer egenvurdering* enn tidligere Ulike VfL-teknikker utforskes i klasserommet * Mange legger også opp til kameratvurdering i tillegg til egenvurdering

10 Vurderingspraksis og VfL forts Diskusjoner om vurdering har endret seg til å bli mye mer konstruktive. Flere pedagogiske drøftinger, både i team- og fellestid, men også i de mer uformelle samtalene Lærerne deler erfaringer og viser frem gode eksempler på fellesmøte og i team Rektor deltar i og overhører mange faglige diskusjoner rundt vurdering for læring. Vurdering er et fast punkt på medarbeidersamtalene med lærerne

11 Avgjørende for endring Både skoleeier, ressursperson og ikke mist rektor tillegges en avgjørende betydning særlig som faglige pådrivere og for at det blir satt av tid til team- og fellesdrøftinger. Besøk av skoleeier og ressursperson holder trykket oppe mellom samlingene Felles skolering for felles forståelse for vurdering og begreper Nok tid for å få til endringer At hele det pedagogiske personalet ved skolen deltar på faglige samlinger, leser litteratur og bidrar i refleksjonssamtaler At en ekstra ressurs satt av nettopp til dette arbeidet (kommunens ressursperson) Inspirasjon og faglig input ressursgruppene får på nettverksamlingene Konkrete og gode eksempler At kommuneleddet har vurdering som tema på samlinger og i samtaler med rektor

12 Kompetansebygging og erfaringsspredning Kommunene har valgt ulike modeller for kompetansebygging, få eksempler på erfaringsspredning (foreløpig) De fleste kommuner benytter eksternt fagmiljø Mange møteplasser: Oppstartsamlinger, samlinger for skoleledere, skoleledere og ressurspersoner, alle lærere i kommunen, ressurspersoner, fagdager med eksterne veiledere Ulikt i hvor stor grad kompetansebygging er forankret hos skoleeier. Enkelte skoleeiere har gitt skolene stor frihet. Stort sett gode tilbakemeldinger på kompetansehevende tiltak, både kurs og nettverksarbeid. I en region fremheves spesielt nettverk med skoleledere og ressurspersoner som positivt.

13 Utfordringer Organisere felles samarbeidstid mellom skolene Å holde det positive trykket og motivasjonen oppe Ikke alle skoler tar like godt tak i satsingen Å skape et felles språk og en felles forståelse for vurdering Prioritere og sortere ut utviklingsarbeid som kommer elevene til gode, se sammenheng med andre satsinger Å få rektor ordentlig med og å engasjere lærerne God kommunikasjon med foreldregruppen er krevende men nødvendig. Nok tid til utviklingsarbeid

14 Råd til Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet Knappe tidsfrister kunne hatt en romsligere tidsplan Flertallet ønsker at Udir følger pulje 1 lenger (2-3 år) Noen, men ikke alle nevner behov for midler i en eventuell forlengelse. Et nettverk har på eget initiativ utvidet prosjektperioden til 2 år. FK og kommuner i samme fylke burde vært i samme pulje Noen kommuner synes vurdering var vektlagt i for liten grad ved oppstarten av samlingene for ressurspersonene Flere burde kunne få delta på noen av Udir-samlingene Oppstartstidspunktet problematiseres av en kommune

15 Videreutvikling av vurderingspraksis og vurderingskultur Felles språk og begreper Erfaringsbaserte og teoribaserte begrunnelser Dialog, erfaringsutveksling og refleksjon Jobbe systematisk på ulike nivå

16 Spørsmål Er det samsvar mellom oppsummeringen og ressurspersonenes erfaringer? Hvordan kan rapportene brukes i det videre arbeidet som dokumentasjon? som grunnlag for utvikling?

17 Innspill til utkastet? Gi eventuelle innspill til utkastet senest i morgen Bruk siste side i utkastet til evt innspill

18 Eigenvurdering og elevmedverknad REGELVERK OG GRUNNGJEVING

19 Fire prinsipp for god undervegsvurdering 1. Elevane skal forstå kva dei skal lære og kva som er forventa av dei 2. Elevane skal ha tilbakemeldingar som seier noko om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3. Elevane skal få råd om korleis dei kan forbetre seg 4. Elevane skal vere involvert i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eige arbeid og eigen fagleg utvikling

20 Fornyelse av arbeidet med elevmedvirkning i ungdomsskolen St.meld. nr. 22. Motivasjon Mestring Muligheter, kap. 4.6: Elevenes rett til medvirkning i opplæring må skje i skolens arbeid i alle fag og reflekteres i det daglige arbeidet for å styrke elevenes motivasjon for læring Foreslår rettleiingsmateriell i medverking og demokratiforståing

21 Opplæringslova 1-1. Formålet med opplæringa (6. ledd): ( ) [Elevane og lærlingane] skal ha medansvar og rett til medverknad

22 Opplæringslova forts. 2-3 og 3-4. Innhald og vurdering i hhv. grunnskoleopplæringa og den videregående opplæringa: Elevane skal være aktivt med i opplæringa.

23 LK06: Prinsipp for opplæringa Henta frå Elevmedvirkning: Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa ( ). Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå

24 Forskrift til opplæringslova Eigenvurdering ( ) Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-3 og 3-4. Gjeldande både for underveisvurdering med og utan karakter

25 Grunngjevingar for elevmedverknad 1. Leggje grunnlag for demokratisk deltaking i skole, arbeid og samfunnsliv 2. Leggje grunnlag for livslang læring 3. Deltaking kan bidra til å fremje motivasjon og læring

26 Demokratisk grunngjeving Elevane får delta i demokratiske prosessar og kan slik utvikle demokratisk sinnelag, og forståing for betydinga av aktiv og engasjert deltaking i eit mangfaldig samfunn (Prinsipp for opplæringa, sosial og kulturell kompetanse). Eks. henta frå føremål med faget i lp i samfunnsfag Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking

27 Livslang læring Kunnskapsutviklingen og den økte tilgangen på kunnskap innebærer også at den enkelte får et kontinuerlig behov for å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap. (..) Evnen til livslang læring blir derfor svært viktig for den enkeltes livskvalitet og muligheter til å delta i kunnskapssamfunnet (St.meld. nr. 30 ( ) Involvering og refleksjon rundt læringsarbeidet og målene for opplæringen, er viktig for å trene elevene i å styre egne læringsprosesser, også i et livslangt læringsperspektiv (Rundskriv Udir , merknader til 3-12) Eks. på kompetansemål etter 10. årstrinn i engelsk bruke ulike hjelpemidler kritisk og selvstendig beskrive og vurdere eget arbeid med å lære engelsk.

28 Motivasjon og læring Aktiv deltaking i læringsprosessen er viktig for at læring skal skje (kognitiv, sosiokulturell læringsteori) Studiar syner at eigen-, og kameratvurdering, og deltaking i læringsarbeidet kan gjeve positiv effekt på prestasjonar og motivasjon (EPPI senteret 2008, Black og William 1998).

29 Ulik grad av medverknad Innspel Dialog Medbestemming (t.d. at elevar er med på å utforme mål og kriterium for eit læringsarbeid) Sjølvbestemming (t.d. at elevar er med på å planlegge korleis et lærings- og vurderingsarbeid skal gjennomførast)

30 Sammenhengen mellom dei fire prinsippene Viss elevane skal kunne medverke i vurderingsarbeidet, må dei vite kva dei skal lære og kva som er forventa av dei For at elevane skal kunne bruke tilbakemeldingar til å gjere eigne val i læringsprosessen, må tilbakemeldingane gje fagleg relevant informasjon om kva dei meistrar og råd om vidare arbeid

31 Femte samling 6. og 7. september Kan stille med 3 personer per kommune, inkl. ressurspersoner (nøkkelpersoner i videre prosess) Foreløpige tema på samlingen: - Oppsummering av Vfl-teori - Framlegg fra kommuner: Eksempler fra praksis - Hvordan utvikle og opprettholde spirit i Vfl-arbeidet (evt. med erfaringer fra andre land) - Sammenhengen mellom underveis- og sluttvurdering - Hvordan lage og bruke prøver som del av Vfl - Bruk av karakterer