Godt læringsmiljø, godt læringsutbytte. Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Transkript

1 Godt læringsmiljø, godt læringsutbytte Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Innhold i dag Betydningen av et godt læringsmiljø Læreren som leder av elevenes læring Inkludering som strategi i forbedring av resultater Kollektiv kapasitet i utdanningssystemer

3 Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

4

5

6

7 Lykkehjulet i opplæring Innsats Motivasjon Mestring

8 Læring foregår i interaksjon med omgivelsene Dette er alltid en rekke faktorer i læringsmiljøet og pedagogisk praksis som sammen har innflytelse på barn og unge sin læring og utvikling. Det er godt dokumentert at dårlig språklig, sosial og faglig utvikling ikke kan knyttes alene til individuelle vansker eller dårlige hjemmeforhold. Læring hos barn og unge er et resultat av den interaksjon de har med sine omgivelser og dermed kvaliteten på omgivelsene.

9 Forståelse av læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: en positiv læring og utvikling for alle En hverdag som fremmer helse og trivsel (David Mitchell, 2014) Opplevelsen av et inkluderende læringsmiljø betinges av aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet (Midthassel, Nordahl, & Postholm, 2012) Opplæringen er tilpasset når elevene er i gode læringsprosesser (Erling Lars Dale, 2007)

10 Alle elever lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte

11

12 Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

13 Hvad der virker i inkluderende undervisning David Mitchell 2014 Kooperativ læring (mixed skills grouping) Elevformidling og kameratpåvirkning (Peer Tutoring) Trening av sosiale ferdigheter Foreldreinvolvering Instruksjon i kognitive strategier Hukommelsesstrategier Repetisjon og øvelse Formativ vurdering og feedback Gjensidig undervisning (Reciprocal) Respons på intervention Dette er ikke en ranking, men eksempler på strategier med støtte i forskning.

14 Hjernens oppbygging

15 Det sosiale aspekt av læring (Hattie & Yates 2014) Hjernen er ikke utformet for å tenke Hjernen har mye lettere for å gjenkjenne, huske, tolke og gi raske responser, enn å tenke (persepsjon/kognisjon) Hjernen er svært sosial, vi former våre overbevisninger via sosiale læringsfaktorer og fortsetter deretter med å forsvare dem, ofte uten kritisk tenkning til grunn. I læringsarbeid har elever (mennesker) enorme fordeler av sosiale eksempler Modellering Instruksjon Korrigeringer fra andre

16 Reportasje fra Solvin skole i Stange kommune

17 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Hadde utfordringer sosialt og faglig Først og fremst jobbet med relasjoner, trygge elever presterer bedre Trygge rammer og forutsigbarhet, lik struktur på dagen To lærere i noen timer, spesialpedagogen inn i klasserommet Vi tilpasser oppgaver, elevene jobber vel så bra her Flere får nytte av ressursen, alle får tilhørighet Lærerne og assistentene føler ikke de har fått mer å gjøre, vi er blitt en vi skole Skolen har halvert omfanget av spesialundervisning og resultatene er forbedret

18

19 Effective Teacher-Student Interactions in Secondary School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013) Emosjonell støtte Klasseledelse Læringsstøtte Elevenes engasjement og utbytte

20

21 Når elevene skal gjøre og vise sin kompetanse må elevens læringsprosess bestå av praktisk og variert læring som må ledes av lærerne

22 Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur.42 Variasjon Motivasjon.41 Relasjon elev lærer.24 Lars Arild Myhr

23 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) (Aasen, Nordahl, Mælan, Drugli, & Myhr, 2014) Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet Feedback i undervisningen

24 Profesjonelle relasjoner Relasjon er et generelt fenomen mellom mennesker. Den har alltid en egenverdi, både profesjonelt og privat. Hvordan har vi det sammen? Relasjon i profesjonelt arbeid med barn og unge er også et virkemiddel som skal brukes målrettet for å styrke barn og unges personlige, faglige og sosiale utvikling. Hvordan har jeg det med meg selv, når vi er sammen? I profesjonell sammenheng er ikke relasjoner primært gode eller dårlige, men mer eller mindre hensiktsmessige.

25 Hvordan tolker dere dette utsagnet? eg like å ha ho Marit, før då får eg det te. Håvard, 8. trinn Haraldsvangen ungdomsskole

26 Applying self-determination theory to educational practice. (Niemiec & Ryan 2009) How can teachers analyse students intrinsic motivation and learning? Students psychological needs for Autonomy eierskap til læring, nysgjerrighet Competence scaffolding Relatedness til lærere og elevgruppa

27 Autonomy, competence, and relatedness in the classroom. (Niemiec & Ryan 2009) Kompetanse Autonomi Tilhørighet Indre motivasjon og progresjon

28 Klasseledelse Kompetanse Emosjonell støtte Innsats Progresjon Motivasjon Autonomi Læringsstøtte Tilhørighet

29 Motivasjon, hva henger det sammen med?

30 Metoder som fremmer de frampå Kunnskap om vurderingsgrunnlag Jentene snakker lite i kl.dialog Køsniking Kommentarer fra andre elever

31 Problemformulering Eleven kommer ikke i gang med skolearbeid i klasserommet

32 Analyse av opprettholdende faktorer Lite samarbeid mellom spesialpedagog og lærer Klasselærer overser eleven faglig Eleven kommer ikke i gang med skolearbeid i klasserommet Lav skolefaglig selvtillit Klasserommet oppleves mer som sosial- enn læringsarena Liten interesse fra skolen om samarbeid med foreldrene

33 Prioritering Lite samarbeid mellom spesialpedagog og lærer Klasselærer overser eleven faglig Eleven kommer ikke i gang med skolearbeid i klasserommet Liten interesse fra skolen om samarbeid med foreldrene

34 Hva mener man med utvikling av undervisning? «Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis» Horster og Rolff (2001, s. 58) Utvikling av kompetanse er å utvikle sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger sammen med sine kolleger «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»

35 Rektor som lærernes kontaktlærer Lærernes kompetansebygging bør gjøres til skolens kompetansebygging Dette arbeidet læring må ledes som en didaktisk prosess Skoleledelsen bør modellere læringsprosesser som de ønsker gjennomført i klasserommet Gjøre kunnskap tilgjengelig Organisere bearbeiding av kunnskap og evaluering Tydeliggjøre krav til innsats, prøve ut tiltak Oppfølging og tilbakemeldinger Sosial kapital lærernes læringsmiljø lærernes kunnskap, ferdigheter og holdninger i samarbeid om elevenes trivsel og læring

36

37 Ulike samarbeidsbaserte skolekulturer (Hargreaves & Fullan 2012) Balkanisering Kunstig kollegialitet Profesjonelle læringsfellesskap Grupper, nettverk og sammenslutninger

38 Profesjonelle læringsfellesskap Hargreaves & Fullan 2014 Fellesskap Langsiktige grupper og relasjoner som har felles ansvar for undervisningsformål Læringsfellesskap Drivkraften bak forbedring er engasjementet for elevenes læringsutbytte Utforsking av elevenes læring og effektive prinsipper for læring og undervisning Lærer seg hvordan de kan løse problemer fremfor ferdige overflateløsninger Profesjonelle læringsfellesskap Samarbeidsbaserte forbedringer er inspirert av, men ikke avhengig av, forskningsbaserte prinsipper. Ledes av erfaren kollektiv dømmekraft > connected autonomi

39 Ledelse av PLF Ikke kontroversielle tema Profesjonelle læringsfellesskap som distribuert ledelse Tillit, respekt og sosial kapital You have to trust in your people, and if they struggle you shouldn t punish them you should support them. (Bill Hogart) Utforskende læring på alle nivåer We made a top-down system, but with a bottom up learning. (Mary Jean Gallagher) Anvende forskningsbasert kunnskap Kontroversielle tema: Skoleledelsen direkte involvering i lærerens profesjonelle læringsfellesskap Anvendelse av data fra elevenes læring i profesjonelle læringsfellesskap

40 Datainformerte samtaler (Earl & Timperley, 2009) Relasjoner basert på respekt og utfordringer Bruk av relevante data En undersøkende innstilling

41 Innhenting av data/informasjon Kartleggingsresultater som nasjonale prøver, elevundersøkelsen, grunnskolepoeng og lignende Tester tilknyttet språkutvikling, sosiale ferdigheter, lesing, skriving, regning osv.. Spørreskjema innenfor aktuelle områder Observasjon og bruk av video Vurderingsarbeid i skolen Samtale med elever og foreldre Ulike nivå av data for ulike nivå (kommune, skole, individ)

42 Lesing - skolenivå Skolens målsetting: Færre en 15 % av elevene skal være på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing. Datagrunnlag: Resultater på nasjonale prøver i lesing viser at andel av elever på nivå 1 har i de tre årene vært på henholdsvis 21 %, 28 % og 24 %. Skolen skårer dessuten dårligere enn det nasjonale snittet i elevundersøkelsen under området læringskultur. Problemformulering: Hvordan kan de ikke tilfredsstillende resultatene på nasjonale prøver i lesing forstås og forklares, og hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene?

43 Ingen forpliktende plan for lesing på skolen Lite lesetrening hjemme Vedvarende dårlige resultater i lesing Bråk og uro i undervinsingen Ingen automatisk oppfølging av lesesvake elever

44

45 Kultur for læring i Hedmark Oppvekstforum nettverk for 22 kommuner i Hedmark 1. Styringsgruppe (Fylkesmann, 4 ordførere, 4 rådmenn) 2. Faggruppe (Utdanningsdirektøren, HiHM, 4 kommunalsjefer, KS, NHO, Utdanningsforbundet, FUG) Regionale møter for kommunalsjefer Felles strategier på kompetanseutvikling 3. Arbeidsgrupper FoU prosjekt Kultur for læring Konferanser...

46 Målsettinger Utdanningsnivået i befolkningen i Hedmark skal forbedres, og det skal utvikles en bedre forståelse for utdanningens betydning i befolkningen. Barn og unge sine skolefaglige prestasjoner skal forbedres. Måles på nasjonale prøver og på grunnskolepoeng. Innen videregående opplæring skal den positive utviklingen opprettholdes og andel elever som fullfører og består skal økes til 75 % innen fem år. Det skal etableres kvalitativt gode inkluderende læringsmiljøer i skolene, og dette skal synliggjøres gjennom egne kartleggingsundersøkelser i «Kultur for læring». Disse målsettingene må konkretiseres og tilpasses utfordringer i de enkelte skolene og kommunene som deltar i prosjektet.

47 Kartleggingsundersøkelse og bruk av kartleggingsresultater Det iverksettes en egen kartleggingsundersøkelse som gjennomføres av skolene. Elever, lærere, ledelse og foreldre er informanter. Temaene som kartlegges er knyttet til Elevenes faglige og sosiale læringsutbytte Pedagogisk praksis i skolene Skolenes læringsmiljø Skolene og skoleeier får her tilgang til en egen resultatportal der de kan sammenligne seg med gjennomsnittet av andre skoler og kommuner. Resultatene skal tolkes og drøftes av både skoleeier, skoleledelse og lærere, og skal være et grunnlag for å iverksette tiltak og strategier i skolene.

48 Overordnet strategi kapasitetsbygging Bygge kapasitet og kollektiv kompetanse på alle nivåer i utdanningssystemet. Det skal etableres og utvikles profesjonelle læringsfellesskap blant lærere, skoleledere og andre ansatte. Gjennom arbeid i ulike team der det skal reflekteres over både data, praksis og forskningsbasert kunnskap etter bestemte framgangsmåter. Anvende etablerte ressurser i fylket og kommunene. Alle skoler og alle ansatte i utdanningssektoren i en kommune deltar i arbeidet... og barnehage??

49 Stange kommune, «Framtida er nå».

50 Noen har en plan 1. Språk, symbol og tekst 2. Antall, rom og form 3. Etikk, religion og filosofi 4. Kunst, kultur og kreativitet 5. Natur, miljø og teknologi 6. Nærmiljø og samfunn 7. Kropp, bevegelse og helse 1. Språkfag 2. Matematikk, naturfag og teknologi 3. Samfunnsfag og etikkfag 4. Praktiske og estetiske fag 5. Bærekraftig utvikling 6. Demokrati og medborgerskap 7. Folkehelse og livsmestring

51 Varig forbedring av pedagogisk praksis (Nordahl 2016) Et inkluderende læringsmiljø Godt læringsutbytte Mål Kompetanse Utvikling av profesjonelle læringsfelleskap Forskingsbasert og praksisorientert kompetanseutvikling Analyse av pedagogiske utfordringer Iverksetting av ny praksis og evaluering av resultater Ped. analyse Kartlegging Aktiv bruk av data for å forbedre praksis

52

53 Innovasjoner 1.Nytt 2.Nyttig 3.Nyttiggjort!!

54 Hope is not a strategy

55