Læringsledelse Telemark fylkeskommue, Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Transkript

1 Læringsledelse Telemark fylkeskommue, Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

2 Utdanningsnivå i Hedmark Utdanningsnivå nasjonalt, i Hedmark og kommuner i Hedmark. Andel (prosent) av befolkningen over 16 år i de ulike kategoriene. Kilde: SSB

3 Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

4 Grunnskolepoeng og gjennomføring i videregående opplæring

5

6 Leaders of learning «Three big ideas» (Dufour & Marzano 2011) 1 Hvilke kunnskaper og ferdigheter skal alle elever tilegne seg? Hvordan vet vi at de når målene? 2 Hvordan bygger vi kollektiv kapasitet og kompetanse? 3 Hvordan realiser vi en forskningsbasert praksis?

7 Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

8 21 st century skills OECD working definition: Those skills and competencies young people will be required to have in order to be effective workers and citizens in the knowledge society of the 21st century.

9 Basic skills Higher order skills Literacy Oral skills Numeracy Digital skills (ICT) Creativity Innovation Critical thinking Decision making Collaboration Communication Productivity Leadership

10 Hvordan påvirker lærerne elevenes forutsetninger Undervisning Elevens innsats og læringsutbytte Læringsmiljø

11 Forståelse av læringsmiljø Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer som: Relasjoner mellom elever og voksne Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Lærernes ledelse av elevenes læring og utvikling Kommunikasjon, stimulering og tilbakemeldinger Normer og regler Grunnleggende holdninger om læring og utvikling Samarbeid mellom hjem og skole

12 Forståelse av læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: en positiv læring og utvikling for alle En hverdag som fremmer helse og trivsel (Mitchell, 2014) Opplevelsen av et inkluderende læringsmiljø betinges av aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet (Midthassel, Nordahl, & Postholm, 2012) «Opplæringen er tilpasset når elevene er i gode læringsprosesser» Erling Lars Dale

13 HVORFOR KLASSELEDELSE? Behovet for ytre og indre strukturer

14 Tidstypiske oppfatnings- og handlingskriser hos barn og unge (Ziehe 2011) For over en generasjon siden reagerte ungdom på en kulturell og sosial overstrukturering. Valg som innebar frisetting og frigjøring fra de etablerte strukturene var viktig i ungdoms identitetsutvikling. I dag dreier de unges livsformer seg i stadig større grad om å lære seg å omgås de mange strukturoppløsninger, og å kompensere for dem. Det foregår en kulturell endringsprosess fra et normregulert til preferanseorientert hverdagsliv. For mange dreier valgene seg mer om defensive unnvikelser enn realisering av positive ønsker.

15 Viljesproblemer og egenverden (Ziehe 2011) Når hverdagen består av få støttende ytre strukturer, er det vanskeligere å bygge opp egne indre strukturer. De indre reguleringsmekanismene er ikke godt nok utviklet og det oppstår problemer med å ville noe, og dermed også med å velge noe. Hvis jeg bare ville, så kunne jeg gjort det Jeg klarer ikke å få gjennomslag hos meg selv Nettet, TV og populærkultur blir et kulturelt hjem, en egenverden som kan være en unnvikelse fra noe annet.

16 Behovet for struktur (Ziehe 2011) Pedagogiske institusjoner bør i dag fungere som en godt strukturert og varig interaksjonsramme der elevene får jegdistanserende erfaringer gjennom: En stabil setting Omsorgsfull kontroll og autoritet Mulighet for å demme opp om egne negative erfaringer fra valg En tilstrekkelig mulighet for egenregulering En utvidelse av identifikasjoner ut over kretsen av jevnaldrende. Ut fra Ziehe kan det hevdes at barn og unge i dag trenger mer struktur og færre valgmuligheter

17 Hjernens oppbygging

18 Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med unge mennesker - husk dette: Noen ser på deg og forventer ledelse. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3)

19 Drøft elevutsagnet: Jeg liker å ha Marit, for da får jeg det til.

20 Lykkehjulet i skolen Innsats Motivasjon Mestring

21 HVA ER KJERNEN I GOD KLASSELEDELSE?

22 Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) Område Effektstørrelse Effektvurdering Rangering av 138 variabler Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning - microteaching Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 Stor effekt 3 0,88 Stor effekt 4 0,80 Stor effekt 6 0,75 Stor effekt Stor effekt 11

23 Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i klasseledelse (Midthassel, Nordahl, & Postholm, 2012) Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. Tydelige forventninger til og motivering av elevene. Etablering av en kultur for læring eller et fellesskap som støtter læring. Samlet uttrykker dette at det skal være et asymmetrisk forhold mellom elev og lærer

24 Ledelse av læring Effective Teacher-Student Interactions in Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013) Emosjonell støtte Klasseledelse Læringsstøtte Elevenes engasjement og utbytte

25 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet Feedback i undervisningen

26 Klasseledelse Tydelige og positive forventninger til Sosialt samspill Innsats i arbeidsoppgavene Framgang i mestring Sørger for tid til læringsaktiviteter Strukturer og rutiner (oppstart, overganger, oppsummering) Tilstrekkelig variasjon i arbeidsmåter

27 En ny forståelse av kunnskap? Kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene: å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget. Når elevene skal gjøre og vise sin kompetanse må elevens læringsprosess også bestå av praktisk og variert læring som må ledes av lærerne

28 Varierte og praktiske læringsformer setter enda høyere krav til lærerens ledelse

29 Klasseledelse Tydelige og positive forventninger til Sosialt samspill Innsats i arbeidsoppgavene Framgang i arbeidet Sørger for tid til læringsaktiviteter Strukturer og rutiner (oppstart, overganger, oppsummering) Tilstrekkelig variasjon i arbeidsmåter Atferdskorrigering Bruk positiv kommunikasjon med raushet Bruk korrigerende kommunikasjon med knapphet

30 Ord blir veldig fort til støy Elev: «Jeg har ikke gjort noe.» Lærer: «Du har snakket med Ole omtrent hele timen, og jeg vil du skal slutte med det!» Elev: «Nei, det har jeg ikke gjort.» Lærer: «Hver gang jeg har tittett opp, har du pratet med Per.» Elev: «Han spurte meg bare om noe.» Lærer: «Jeg bryr meg ikke om hvem som spør deg. Jeg vil at du skal holde på med ditt eget arbeid!» Elev: «Ja, men..» Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

31 Læreren og elev har ikke en symmetrisk relasjon It takes one fool to backtalk. It takes two fools to make a conversation out of it Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

32 Elev: «Jeg gjorde ikke noe.» Lærer: «Kan du snu stolen hit og begynne å gjøre det du skal.» Elev: «Jeg har ikke gjort noe galt, jeg.» Lærer: (Stillhet) Elev: «Asså, det var ikke jeg som pratet.» Lærer: «(Stillhet) Elev: «Men..» Lærer: (Stillhet) Elev: (Stillhet) Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

33 Konkrete råd om dialogen med elevene ved konfrontasjoner i undervisningssituasjon. Bruke få ord, beskriv hva du ønsker at eleven skal gjøre. Vær tydelig på hvordan du ønsker at dere skal ha det i klasserommet. Sørg for å opprettholde anerkjennelse av eleven som person, det er atferden som ikke aksepteres. Spar på varsel om konsekvenser, vær sikker på at du kommer til å gjennomføre det du varsler. Unngå plenumssamtaler om uønsket atferd. Dette krever at reglene er tydelig avklart og beskrevet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU)

34 Emosjonell støtte Positive relasjoner lærer - elever Anerkjennelse Interesse Forventninger Positive relasjoner mellom elevene Støttende læringsmiljø Samarbeid om læring Mestring framfor prestasjon

35 Strategier for å bygge positive relasjoner 1. Ta relasjonelt initiativ Godt humør og god folkeskikk Positive forventninger til alle elever 2. Oppretthold relasjonell energi Bruk humor, med omtanke Vis personlig interesse, bruk elevenes læring 3. Vis relasjonelt mot Når det har satt seg en negativ elev lærer relasjon Elev lærer relasjonen er ikke symmetrisk, ansvaret ligger hos læreren Bruk kollegene, finn nye strategier

36 Profesjonelle relasjoner Relasjon er et generelt fenomen mellom mennesker. Den har alltid en egenverdi, både profesjonelt og privat. 1. Hvordan har vi det sammen? 2. Hvordan har jeg det med meg selv, når vi er sammen? Relasjon i profesjonelt arbeid med barn og unge er også et virkemiddel som skal brukes målrettet for å styrke elevenes personlige, faglige og sosiale utvikling. I profesjonell sammenheng er ikke relasjoner primært gode eller dårlige, men mer eller mindre hensiktsmessige.

37 Læringsstøtte Støtte til grunnleggende forståelse i fagene Aktivere førkunnskaper Organisere kunnskap / chunking Tilstrekkelig variasjon i tilnærming til nytt stoff Hensiktsmessig sekvensiering (fra verkstedet til bøkene, eller omvendt?) Analyse og problemløsning Samarbeid mellom elevene Dybdelæring Skape mening framfor å konsumere kunnskap Feedback Monitorering / tracking av elevenes kunnskap Undervegsvurdering Skal føre til læring både hos elevene og lærerne

38 Kartlegging og bruk av data kunnskap om egen kontekst I forbedringsarbeid er nødvendig med kartlegging og bruk av data. Det er to grunnleggende forhold som bør kartlegges Resultater tilknyttet elevenes læring og utvikling Undervisning og læringsmiljø Data i dag er ny praksis i morgen Data gjøres tilgjengelig for skoleledere, lærere, elever, foreldre Data analyseres og intervensjoner iverksettes på bakgrunn av tilgjengelige data

39 Elevers, klassers og skolen framgang i læring God prestasjon God prestasjon Lav framgang God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav prestasjon Lav framgang God framgang 0,4 sta. Framgang i læring

40 SKOLEFAGLIGE PRESTASJONER Senter for praksisrettet utdanningsforskning

41