Inkluderende opplæring Tysvær 17. august Lars Arild Myhr, SePU.

Transkript

1 Inkluderende opplæring Tysvær 17. august 2015 Lars Arild Myhr, SePU.

2 Innhold i dag Forståelse av inkludering og tilpasset opplæring Forholdet mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk Praksis og forskning knyttet til det sosiale fellesskapet Pedagogiske prinsipper som støtter læring for alle Kollektiv kompetanseutvikling på skolene

3 ÆRE VÆRE DEN SOM STÅR I KLASSEROMMET!

4

5 Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

6 Perspektiver av inkludering (Qvortrup 2015) Sosial inkludering Faglig inkludering Psykisk inkludering Samfunnsborger --- Statsborger We don t have a defecit mindset, we have great expectations for all Høye forventninger til alle elever må være oppriktige

7 Kunnskapsdepartementet presenterer i St.meld. 18 (2010/2011) tre utdanningspolitiske mål for barn og unge i barnehage og grunnopplæring. I målene for barnehage og skole ses læringsmiljø, tilpasset opplæring og spesialundervisning i sammenheng: skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for vurdering i spesialundervisningen (St. meld. 18 (2010/2011))

8 Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte

9 Forståelse av læringsmiljø Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer som: Relasjoner mellom elever og voksne Vennskap og relasjoner til jevnaldrende Lærernes ledelse av elevenes læring og utvikling Kommunikasjon, stimulering og tilbakemeldinger Normer og regler Grunnleggende holdninger om læring og utvikling Samarbeid mellom hjem og skole

10 Forståelse av læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til: en positiv læring og utvikling for alle En hverdag som fremmer helse og trivsel Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til og kan forstås som en kultur som støtter læring. Opplevelsen av et inkluderende læringsmiljø betinges av aktiv deltakelse i det sosiale og faglige fellesskapet «Opplæringen er tilpasset når elevene er i gode læringsprosesser» Erling Lars Dale

11 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 5,

12

13 Resultater fra SPEED ( ) Mange elever har god framgang fra første til andre gangs undersøkelse. Elever som mottar spesialundervisning har mindre framgang i regning fra den første til den andre testen til tross for at disse elevene har størst mulighet til forbedring. I en analyse har vi studert hva som forklarer elevenes resultater på den andre matematikktesten. Her ser vi at skolens bidrag gjennom undervisnings- og læringsmiljøvariabler forklarer relativt lite av spesialundervisningselevenes resultater sett i forhold til de øvrige elevenes resultater. Konklusjon: Skolen og lærerne har klart mindre innflytelse på elever med spesialundervisning enn på elever uten spesialundervisning.

14 Elevers, klassers og skolen framgang i læring God prestasjon Lav framgang God prestasjon God framgang Prestasjon Lav prestasjon Lav framgang Lav prestasjon God framgang 0,4 sta. Framgang i læring Senter for praksisrettet utdanningsforskning

15 To separate verdener? Lovverk Spesialpedagogikk Utdanning Forskningsmiljøer Samarbeidsinstanser Stortings meldinger Generell pedagogikk Ansvar på skolen Undervisning

16 Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

17 Hva har skjedd i Essunga? Ansatte og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole Det har vært et forskningsbasert arbeid der ansatte har lest og diskutert pedagogikk kollektiv kompetanseutvikling Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri Høye og tydelige forventninger til alle elever Optimering av ansattes kompetanse i arbeidslag/team Kollektive faglige samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

18 Reportasje fra Solvin skole i Stange kommune

19 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Hadde utfordringer sosialt og faglig Først og fremst jobbet med relasjoner Trygge elever presterer bedre To lærere i noen timer Spesialpedagogen inn i klasserommet Vi tilpasser oppgaver Elevene jobber vel så bra her Flere får nytte av ressursen Alle får tilhørighet

20 Stikkord fra reportasjen på Solvin skole Trygge rammer og forutsigbarhet Vi har lik struktur på dagen Lærerne og assistentene føler ikke de har fått mer å gjøre Vi er blitt en vi skole Skolen har halvert omfanget av spesialundervisning og resultatene har økt Dette er resultat av mange års arbeid Skolen har samarbeidet med pp-tjenesten om systemisk arbeid

21 Vi har skapt trygge rammer, struktur og forutsigbarhet på skolen og det har ført til at behovet for spesialundervisning har gått ned. HELÈN ØDEGAARD, REKTOR SOLVIN SKOLE

22 Ontario K-12: Whole system reform. Michael Fullan (professor University of Toronto) Its all about you, its all about your actions Oversatt: Sjå i speilet, itj sjå ut vindauget! Dr Avis Glaze The parents are sending the best children they have. They do not keep the bright one at home!

23 Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

24

25 Hvad der virker i inkluderende undervisning David Mitchell 2014 Kooperativ læring (mixed skills grouping) Elevformidling og kameratpåvirkning (Peer Tutoring) Trening av sosiale ferdigheter Foreldreinvolvering Instruksjon i kognitive strategier Hukommelsesstrategier Repetisjon og øvelse Formativ vurdering og feedback Gjensidig undervisning (Reciprocal) Respons på intervention Dette er ikke en ranking, men eksempler på strategier med støtte i forskning. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

26 1. Co-operative Group Teaching Help learners to learn from each other Learners work together in small groups, helping each other to carry out individual and group tasks. Two types of groups Mutual assistance groups Cooperative groups What are the teacher s roles in cooperative group teaching? * Design appropriate group tasks * Teach group process skills Deal with problems Ability vs mixed ability groups 26 26

27 2. Peer Tutoring utilise peers to teach each other One learner (a tutor) assists another learner (a tutee) with a task. Who benefits from peer tutoring? To teach is to learn twice. -Joseph Joubert New Zealand study: * 11-year-olds tutored 6-year-olds * 10 weeks: 4 20-minute sessions per week * Responsive feedback emphasised * Both tutees and tutors made gains in writing rate and accuracy 27 27

28

29 Hjernens oppbygging

30 -Hjernen er ikke utformet for å tenke! Willingham (Why don t students like school, 2009) Tenkning er ikke morsomt, men krevende Tenke raskt er lett, tenke langsomt er krevende (system 1 og 2) Det er menneskets natur å fordele ressursene sparsomt Hjernen har mye lettere for å gjenkjenne, huske, tolke og gi raske responser, enn å tenke (persepsjon/kognisjon)

31 Det sosiale aspekt av læring (Hattie & Yates 2014) Hjernen er svært sosial, vi former våre overbevisninger via sosiale læringsfaktorer og fortsetter deretter med å forsvare dem, ofte uten kritisk tenkning til grunn. I læringsarbeid har elever (mennesker) enorme fordeler av sosiale eksempler Modellering Instruksjon Korrigeringer fra andre

32 Delutredningen NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Evne til kritisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon og samarbeid vil bli enda viktigere i fremtiden. Utvalget legger til grunn et bredt kompetansebegrep som inkluderer både kognitive, praktiske, sosiale og emosjonelle sider ved elevenes læring.

33 Kompleksitet og sosial systemteori Sosial systemteori innebærer et brudd med tovariabelsforklaringer (årsak virkning). Vi er vant til å tenke i enkelthet, men denne tenkningen utfordres av kompleksitet Læring og undervisning som kommunikativ aktivitet innenfor en gruppe med elever, tilhører kategorien komplekse systemer Handlinger må alltid forstås innenfor de systemsammenhenger de framkommer i. Kommunikasjon og samhandling etablerer de mønstre og den struktur som gjør at ulike fellesskap (elevgrupper) framstår som forskjellige sosiale systemer.

34 Effective Teacher-Student Interactions in School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013) Emosjonell støtte Klasseledelse Læringsstøtte Elevenes engasjement og utbytte

35 Hva handler forbedringsarbeid om? Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis Andreas Helmke, 2011 Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av enkeltpersonenes kapasitet. Det er et helt annet fenomen, som de fleste reformstrategier overser. Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid Fullan

36 Læring er en prosess som gjennom transformering av erfaring skaper kunnskap (D. Kolb) Enkeltpersoners erfaringer Organisatorisk kunnskap

37 Lesing - skolenivå Skolens målsetting: Færre en 15 % av elevene skal være på nivå 1 på nasjonale prøver i lesing. Datagrunnlag: Resultater på nasjonale prøver i lesing viser at andel av elever på nivå 1 har i de tre årene vært på henholdsvis 21 %, 28 % og 24 %. Skolen skårer dessuten dårligere enn det nasjonale snittet i elevundersøkelsen under området læringskultur. Problemformulering: Hvordan kan de ikke tilfredsstillende resultatene på nasjonale prøver i lesing forstås og forklares, og hvilke tiltak kan iverksettes for å forbedre resultatene?

38 Ingen forpliktende plan for lesing på skolen Lite lesetrening hjemme Vedvarende dårlige resultater i lesing Bråk og uro i undervinsingen Ingen automatisk oppfølging av lesesvake elever

39 Opprettholdende faktorer/ forklaringer Bråk og uro i undervisningen Ingen forpliktende plan for lesing på skolen Ingen automatisk oppfølging av lesesvake elever Lite lesetrening hjemme Pedagogiske tiltak og strategier En tydelig og støttende (autoritativ) klasseledelse utøves av alle lærere Det utvikles og implementeres en forpliktende leseopplæringsplan for alle trinn på skolen Bruk av lesetester for oppdage elever som ikke har ønsket leseutvikling. Det innføres intensive lesekurs 4 timer pr uke over 8 uker for disse elevene Opplæring av foreldre på egne foreldremøter i hvordan støtte barns lesing og skolegang. Bruk av leselogg Forskningsmessig grunnlag/ referanse Klasseledelse har god effekt på læring (Hattie, 2009) Standarder for leseopplæring gir elever god framgang i lesing (Sharrat & Fullan, 2012) Lesekurs bidrar til bedre lesehastighet og lese-forståelse (Frost, 2007) Foreldrestøtte har effekt på elevers læring (LaRouque, Kleiman & Darling, 2011)

40

41

42

43 Oppsummering Inkludering forutsetter mestring for alle, faglig og sosialt. Vi må bygge ned skillet mellom den spesielle og den ordinære pedagogikken. De aller fleste elever lærer best ved når de er sammen med andre elever. Hvis elever skal ut av klassen skal alternativet være veldig attraktivt med tanke på læringsutbytte. De grunnleggende pedagogiske prinsippene er avgjørende for alle elever (relasjoner, klasseledelse, vurdering for læring). Forbedring av undervisningen må bygge på presise beskrivelser, refleksjon og analyse. Kollektiv skoleutvikling krever godt og forpliktende samarbeid.

44 Hvis du er i en rolle som gir deg regelmessig kontakt med unge mennesker - husk dette: Noen ser på deg og forventer ledelse. (Dufour & Marzano, 2011, s. 3) Senter for praksisrettet utdanningsforskning

45 Sentrale referanser Hargreaves, A., & Fullan, M. (2014). Arbeidskultur for bedre læring i alle skoler: hva er nødvendig lærerkapital? Oslo: Kommuneforlaget. Hattie, J., & Yates, G. (2014). Synlig læring - hvordan vi lærer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Helmke, A. (2013). Undervisningskvalitet og lærerprofessionalitet: diagnosticering, evaluering og udvikling af undervisningen. Frederikshavn: Dafolo. Mitchell, D. (2014). Hvad der virker i inkluderende undervisning: evidensbaserede undervisningsstrategier. Frederikshavn: Dafolo.