Inkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018

Transkript

1 Inkluderende læringsmiljø Hvordan kan vi forstå det? Hvordan kan vi skape det? Lars Arild Myhr, Ytre Helgeland 11. Oktober 2018

2 Stup i det ta lærerutdanning på Hamar!

3

4 Forskning og utvikling; for praksis, i praksis.

5 Alle elever lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte «The parents are sending the best children they have. They are not keeping the bright one at home!» Avis Glaze

6 «Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.» Tilpasset opplæring innebærer en realisering av disse målene

7 Kjennetegn på NEET i Norge (Not in education, employment or training) Ca 10 % mellom år 1. Unge med lav utdanning er den klart viktigste faktoren (ca 60% / 5 ganger økt risiko) 2. Psykisk (u)helse er en betydelig faktor Disse to faktorene er relativt mye sterkere i Norge enn ellers i OECD OECD: Investigating youth in Europe (2018)

8 Kilde: SSB Sosial bakgrunn og grunnskolepoeng

9

10

11 Learning & motivation (Niemiec & Ryan, 2009) Autonomi engasjement Tilhørighet Mestring

12

13 Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis Relasjonen mellom lærer og elev.54 Struktur og tydelighet Feedback i undervisningen

14 eg like å ha hu Marit, fårr då får eg det te. Håvard, 8. trinn Haraldsvang ungdomsskole

15 Historisk tilbakeblikk Inkludering Hvem er alle?

16 Røstad Falstad / Eknetun

17 Kraftig utbygging av statlige spesialskoler på 50-tallet. Bilde i brosjyre fra Kirke- og undervisningsdepartementet, 1950

18 I 1961 tolket departementet spesialskoleloven og folkeskoleloven til å gjelde alle barn og unge. De første med psykisk utviklingshemming fikk opplæring tilknyttet institusjoner. Spesialundervisning også i vanlig skole. På 60-tallet en fortsatt utbygging av spesialskoler, særlig kommunale. Stortinget avviste forslag om omfattende utbygging av spesialskoler i Bør vi ha et eget skoleløp for elever som trenger spesialundervisning? 1970 Blom-komiteen får i oppdrag å utrede en integrering av lovverket. Flest mulig elever må få bo hjemme og gå i den ordinære grunnskolen.

19 / en felles grunnskolelov for alle elever, men undervisningen kan fortsatt gis i spesialskoler. Loven gir kommunene et ansvar for alle elever. Rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak Bredt opplæringsbegrep (ikke bare skolefag) tilpasset opplæring Rett til spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og spesialundervisningsrett i videregående opplæring 1992 statlige spesialpedagogiske kompetansesentre, senere Statped

20 Forståelse av inkludering Inkludering forståes som en tanke- og handlemåte som skal prege de valg som gjøres i barnehager og skoler. Barn og unge skal realisere sitt potensial for læring i inkluderende fellesskap. Det skal bidra til at det utvikles et inkluderende og bærekraftig samfunn der vi deltar i fellesskap med andre.

21 Faglig læring og sosial situasjon og utvikling Faglig læring Sosial situasjon og utvikling Thomas Nordahl

22 Inkluderingsbetingelser (Nordahl, Qvortrup og Hansen 2014) Sosial inkludering Faglig inkludering Psykisk opplevd inkludering Formelle voksenstyrte læringsfellesskap Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Elev elev fellesskap (interpersonlige fellesskap)

23 Nivåer og områder for inkludering (Nordahl, Qvortrup og Hansen 2014) Formelle voksenstyrte læringsfellesskap (undervisning) Voksen-elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Elev elev fellesskap (interpersonlige fellesskap) Sosial inkludering Demokratisk deltagelse i klasser Bli sett og hørt av lærere Deltagelse i felles sosiale aktiviteter Faglig inkludering Reelt læringsutbytte i skolens fag Medvirkning i undervisning og læring Undervisning og læring sammen med medelever Psykisk opplevd inkludering Autentisk mestring i skolens fag Positiv og støttende relasjon til lærere Trivsel og vennskap

24 Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Tilpasset opplæring gjelder alle elever, og skal i størst mulig grad skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i elevgruppen innenfor fellesskapet.

25

26 Oppgave i grupper (ta bilde) Hvordan forstår du begrepet inkludering? Rekkefremlegg (10 min) Hvordan kan du arbeide for å skape et inkluderende læringsmiljø? Rekkefremlegg og samtale (20 min) Hvordan kan det profesjonelle fellesskapet på skolen samarbeide om å skape et inkluderende læringsmiljø? Rekkefremlegg og samtale (20 min)

27 INKLUDERENDE FELLESSKAP FOR BARN OG UNGE EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING THOMAS NORDAHL MFL.

28 Andel barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging % av barn og unge har så store utfordringer i barnehage og skole at de har behov for ekstra hjelp og støtte Disse tallene gjenspeiler at kun 3 av 4 fullfører og består videregående opplæring i løpet av fem år elever får ikke grunnskolepoeng etter 10. trinn. Dette utgjør 5,6 prosent av elevene, 6,8 prosent av guttene og 4 prosent av jentene.

29 Organisering av spesialundervisning

30 Utvikling, læring, forventinger og oppfølging Utviklingen og læringsutbyttet til barn og unge som mottar spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er i gjennomsnitt ikke tilfredsstillende, men det gjelder ikke for alle. Det er lave forventninger til denne gruppen av barn og unge, noe som også kan påvirke deres egne forventinger til mestring. Elever som mottar spesialundervisning har lavere trivsel, er mer isolerte og viser mer utagerende atferd. Det er ikke tilstrekkelig kvalitetskrav tilknyttet organisering, innhold, læring og utvikling

31 Det sosiale aspekt av læring (Hattie & Yates 2014) Hjernen er ikke utformet for å tenke Hjernen har mye lettere for å gjenkjenne, huske, tolke og gi raske responser, enn å tenke (persepsjon/kognisjon) Hjernen er svært sosial, vi former våre overbevisninger via sosiale læringsfaktorer og fortsetter deretter med å forsvare dem, ofte uten kritisk tenkning til grunn. I læringsarbeid har elever (mennesker) enorme fordeler av sosiale eksempler Modellering Instruksjon Korrigeringer fra andre

32 Hvor spesiell er spesialundervisning Fleire metastudiar av spesialundervisning syner at allmenne strategiar for å undervise elevane gir best resultat for flest elevar (Cook & Schirmer, 2003; Kavale 2007; Mitchell, 2008; Norwich & Lewis, 2007). there is little evidence to support the notion of disability-specific teaching strategies, but rather that all learners benefit from a common set of strategies, even if they have to be adapted to take account of varying cognitive, emotional and social capabilities (Mitchell, 2008, s. 8).

33 Pedagogiske strategier som fremmer inkluderende undervisning (Mitchell, 2014) Tydelige ledelse av klasser og undervisningsforløp Språklig og faglig klarhet og struktur i undervisningen Gode og støttende relasjoner mellom elev og lærer Høye og realistiske forventinger til alle elever En variert og sammenholdt undervisning Læringsstøttende vurderingspraksis

34 Hvad der virker i inkluderende undervisning David Mitchell 2014 Kooperativ læring (mixed skills grouping) Elevformidling og kameratpåvirkning (Peer Tutoring) Trening av sosiale ferdigheter Foreldreinvolvering Instruksjon i kognitive strategier Hukommelsesstrategier Repetisjon og øvelse Formativ vurdering og feedback Gjensidig undervisning (Reciprocal) Respons på intervention

35 Holdninger Ny felles kunnskap Kunnskaper Observasjon Refleksjon i grupper Ferdigheter Utprøving i egen undervisning

36

37

38

39 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Trivel Erting Relasjon til voksne 4-5 år 6-7 år

40

41

42 Kontaktlærer poeng

43 Videreføring & Forarbeid 2022 Kartlegging Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2020 Kartlegging 2