Hvordan lede når hele verden forandrer seg? Thomas Nordahl Trøndelagskonferansen

Transkript

1 Hvordan lede når hele verden forandrer seg? Thomas Nordahl Trøndelagskonferansen

2

3 VG Oslos skolebyråd: Mer lek og mindre testing Mer lek og medvirkning fra barna. Mindre testing, prøver og kommune-standardisert undervisning i klasserommet. Det vil skolebyråd Inga Marte Thorkildsens (SV) bruke mer krefter på i Osloskolen.

4 Normaltilstanden i skolen er endring og utvikling Samfunnet endrer seg på en rekke områder Arbeidsmarkedet, teknologi, medievirkeligheten Barns oppvekstsvilkår og foreldres rolle og ansvar

5 VR i matematikk

6 Normaltilstanden i skolen er endring og utvikling Samfunnet endrer seg på en rekke områder Arbeidsmarkedet, teknologi, medievirkeligheten Barns oppvekstsvilkår og foreldres rolle og ansvar Langsiktige statlige reformer og satsingsområder Fagfornyelsen Desentraliserte kompetanseutvikling Skolemiljø/læringsmiljø Det er en rekke politiske ad-hoc beslutninger lokalt og nasjonalt som berører skolen.

7 Education Cargo Cults Must Die (Hattie & Hamilton, 2018) Befolkningen på Tanna Island levde i isolasjon til Under annen verdenskrig ble øysamfunnet en stor base for militære operasjoner. I september 1945 forlot alle soldatene og offiserene øya og samfunnet ble igjen isolert fra omverdenen. De opplevde nå at kargo-lasten som dalte ned fra himmelen ble borte Snart begynte de å replisere ritualene til de militære, de marsjerte fram og tilbake, så opp på himmelen, kostet den rullebanen o.. Når kargo-lasten ikke kom antok de at det var fordi de marsjerte for dårlig, at de ikke skrek høyt nok, ikke brukte det riktige språket o.l. Bruken av disse ritualene ble David Attenborough vitne til da han som en av de første besøkte den isolerte øya på 60-tallet

8 Øysamfunnet Tanna og utdanning I utdanningsfeltet har vi i stor grad gjort den samme feilen som befolkningen gjorde på Tanna. Vi har latt oss forføre av tiltak og strategier som har gitt oss falske forhåpninger. Vi må skille mellom hva som kan virke og det som kun lurer oss til å tro at det skal virke. Vi må slutte å tro på enkle løsninger som skal bidra til at noe faller ned fra himmelen Seksåringer har det ikke bra i skolen utsatt skolestart Fysisk aktivitet skal bidra til bedre læring i skolefag Innføring av nettbrett vil gi mer motivasjon og bedre læring Økt lærertetthet vil gi bedre læringsutbytte og trivsel

9 Hjernen og læring Den menneskelige hjerne er den mest komplekse «maskinen» vi kjenner til i universet. Læring foregår i hjernen, men vi er ikke i nærheten av å forstå hva som foregår under det 7 millimeter hjerneskallen. Under mangel på harde bevis fra hjernen har vi tre indirekte faktorer til disposisjon: 1. Observasjon av undervisning og læringsmiljøet ved å se og lytte til interaksjoner mellom lærere og elever 2. Vurdering av elevenes læringsresultater for å analysere progresjon og antyde noe om kvaliteten på undervisningen og læringsmiljøet 3. Forskning som kan trekke helhetlige konklusjoner om hva som ser ut til å virke og hva som ikke virker.

10 1. Vektlegg en forskningsinformert pedagogisk praksis

11 En ideologisk eller erfaringsbasert pedagogisk praksis En forskningsinformert pedagogisk praksis Overordnet forankring Undervisningen er forankret i ideologier og/eller læreres/lederes egne erfaringer Undervisningen forankret i forskning om hva som har effekt på elevenes læring Lærerens autonomi Metodefrihet knyttet til å velge det en selv har tro på En forskningsbasert ramme for valg av metoder og strategier. Metodeansvar Lærerens kunnskapsgrunnlag Subjektivt skjønn knyttet til verdier, oppfatninger og erfaringer Forskningsbasert kunnskap og oversettelse/kobling av dette til praksis Ledelse og styringsprinsipper Transformativ ledelse med fokus på prosesser og involvering av lærere Instruerende læringsorientert ledelse med fokus på mål og resultatoppfølging Politikk Nær kobling mellom politisk ideologi og pedagogisk praksis En viss avstand mellom politikk-utforming og pedagogisk praksis

12 Forskning Praksis Ledelse Vidensmægler Fx: Pædagogiske konsulenter Læringskonsulenter Ressourcepersoner Konferanser Seminarer Redskaper TITEL Læringsfellesskaper

13 Otterstad, A. M. & Nordbønd, B. (2015): Posthumanisme /nymaterialisme og nomadisme - affektive brytninger av barnehagens observasjonspraksiser. Vi bruker posthumane/ny-materielle teorier for å eksperimentere med observasjon som metode. Vi er inspirert av den norske filmen Salmer fra kjøkkenet (Hamer, 2003), både som affekt/provokasjon (Koro-Ljungberg & MacLure, 2013) og som mulighet til å eksperimentere med hva observasjon som datamateriale kan være. Vi søker i artikkelen å benytte affektive brytninger og messyness (Lather, 2007; Law, 2004)

14

15 Ledelse Kunnskapsoversetter: Konferanser Seminarer Redskaber TITEL Læringsfellesskaper

16 2. Etabler rammer og strukturer som kan håndtere endring

17 Profesjonelle læringsfelleskap Skoler kan i liten grad bli bedre enn de menneskene som arbeider i og med skolen. Om skoler skal forbedre seg, er det nødvendig med en systematisk og kollektiv innsats og ikke bare individuelle tilnærminger Hvis barn og unge skal realisere sitt potensial for læring, må lærerne arbeide systematisk og aktiv sammen for selv å lære. Dette krever analyse, refleksjon og en utprøvende tilnærming Senter for praksisrettet utdanningsforskning

18 Kjennetegn ved effektive profesjonelle læringsfelleskap Gjensidig støtte og tillitt mellom ansatte Felles og delte visjoner og verdier - en retning En strukturert og organisert samarbeidsmodell med regler for kommunikasjon og avsatt tid Fokus på å forbedre barn og unge sin læring og utvikling, det holder ikke bare å gi tid til å snakke Fokus på de ansattes vekst og profesjonelle utvikling En undersøkende tilnærming og bruk av forskningsbasert kunnskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

19 3. Vektlegg forbedring

20 Færre forandringer og flere forbedringer (Robinsion, 2018) Ved å skille mellom forandring og forbedring øker lederens ansvar for å utvikle og kommunisere detaljer om hvordan de foreslåtte endringer vil skape de tilsiktede forbedringer. Forbedringer krever ofte at vi må endre de individuelle og kollektive innstillinger, overbevisninger og verdier som ligger bak våre handlinger. Forbedringsarbeid krever at tillitsvalgte involveres og deltar aktivt på alle nivå Forbedringsarbeid må starte med å analysere behovet, ikke: Her har vi en løsning, finn et utfordring som passer.

21 Ulike faser i implementering Hva er behovet? Vedlikehold og spredning Initiering Aktiv implement ering

22 4. Bruk kartleggingsresultater

23 Without data, you are just another person with an opinion Andreas Schleicher, OECD

24 Bruk av data Målsetting Kunnskapsinformerte beslutninger Data-innsamling Analyse av data SePU (Senter for praksisrettet utdanningsforskning)

25 To nødvendige typer av data Informasjon om barn og unge sine læringsresultater i bred forstand. Informasjon om undervisningen og læringsmiljøet i skolen.

26 Utfordringer i ledelse og forandring Skolen er sterkt konsensusorientert, og vi legger ofte for stor vekt på at alle må være med. Ledelsen lar seg ofte lett distrahere og mange ansatte har stor distraksjonskompetanse. Det er normalt å ha egeninteresser i jobben som ikke nødvendigvis er i samsvar med skolens oppgave Ingen tiltak eller strategier er perfekte. Alt forbedringsarbeid skaper også problemer. Ingen ting har bare plussider.

27