Skolens strategiske plan

Transkript

1 Skolens strategiske plan Innledning Loddefjord skole er lokalisert i Loddefjord rett bak Vestkanten storsenter med Sandgotna ungdomsskole som nærmeste nabo. Loddefjord skole er en barneskole med elever på de ulike trinnene. Bygget ligger tilpasset terrenget og skolen består av 4 små klasserom, og mange saler. Hver enhet/trinn har sin egen utgang med garderobe. Dette innebærer at vi ikke har deling på trinn. I tillegg har skolen en forsterket avdeling for barn med store sammensatte lærevansker av ulik art. Denne delen er et by-omfattende tilbud. Skolen var ny på 70-tallet og er arkitektonisk en unik og spesiell bygning. Den er bygget som en åpen skole, men har etter hvert fått noen flere vegger. Vi som jobber her og ungene som går her er veldige glade i skolen. Spesialavdelingen et by omfattende tilbud: Elevene ved skolens spesialavdeling er ulike og har svært forskjellige behov. Noen av dem følger i stor grad læreplanen LK06 tett opp mot fagplanen, andre følger deler av planen og i størst grad mål knyttet mot generell del av Læreplanen. For å begynne ved spesialavdelingen søkes det til Bergen kommune ved Fagavdelingen. Det er egne opptaksmøter, søknadsfristen er vanligvis 1.mars. 1. Skolens verdigrunnlag Skolen følger overordnet plan for alle skoler i Norge som er Kunnskapsløftet K06 og generell del fra L-97. Bergen kommune har også utarbeidet egnen plan for skolene i Bergen. Denne ligger også som grunnlag for Loddefjord skole. I tillegg har vi ved Loddefjord vår egen visjon. Den er: TAKO: «Tilpasset opplæring, Ansvar, Kunnskap/kompetanse og Omsorg for alle». Læringssyn: Bergen kommune ønsker: «Mestring for alle i mulighetenes skole». Det støtter vi veldig ved Loddefjord skole. Vi har barn med mange ulik bakgrunn og forutsetning, men vi vet at alle har utviklingsmuligheter, vi skal gjøre det vi kan for at alle skal oppleve motivasjon, mestring og utvikling. Det handler om å bli møtt på rette måten og om å strekke seg selv litt lenger. Vi ønsker at alle skal få utfordringer gjennom skolegangen, fra de som strekker seg opp mot læreplanen, til dem som strekker seg opp over læreplanen. Vi jobber etter et Sosial-konstruktivistisk læringssyn. Det vil si at læring skjer i sosiale sammenhenger, der barn og voksne jobber sammen. Der læreren modellerer for eleven, går sammen med eleven i læring gjennom veiledning og der eleven selv får prøve ut sine erfaringer, justere dem og gå videre i læringen sin. 1

2 Læringsmiljø: Klasseledelse er en del av lærerens arbeid, og det handler om å ta ansvar. I opplæringsloven 9a understrekes viktigheten av et godt læringsmiljø god klasseledelse er med på å bygge gode læringsmiljø. Vi ønsker at vårt læringsmiljø skal være: Trygt og forutsigbart, der vi ser den enkelte og det unike med hvert barn. Der elevene opplever mestring, slik at de stadig er i læring og utvikling. Vi mener at det er viktig med godt samarbeid for både voksne og barn, at klasseledelse er noe vi stadig må ha i fokus sammen med god kommunikasjon mellom voksne og barn. Fokuset vårt skal holdes mot samhandling på alle nivå. Vi har derfor en egen plan for samarbeid og samhandling skole-hjem, samt samarbeid/samhandling mellom avdelingene i skole og SFO. Skolemiljøet skal være godt fysisk og psykisk tilrettelagt for alle som har skolen som sin arbeidsplass, slik det skisseres i opplæringsloven. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 2.1. Strategi for å utvikle elevenes faglige kompetanse innenfor kommunens satsingsområder: Vi jobber målrettet med å følge opp elevenes læring: godt læringsmiljø, tilpasset opplæring og god klasseledelse. Vi bruker punktene fra Oldenburgdekalogen som utgangspunkt for arbeidet vårt ved skolen: 1. Tydelig struktur på undervisningen. Det dreier seg om at både lærer og elev skal ha fokus på mål, innhold og prosess i undervisningen. 2 Effektiv utnyttelse av tiden. Den egentlige læretiden er den nettotiden elevene bruker til arbeidet. 3 Sammenheng mellom mål, innhold og arbeidsmåter. Mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering skal være tilpasset den enkelte elevs forutsetninger og henge sammen. 4 Mangfold i metodevalg, organiseringsmåter og arbeidsmåter. 5 Systematisk øving. Læring dreier seg i stor grad om å trene på ulike ferdigheter. Øving over tid må til for å automatisere ferdigheter. 6 Lærerens individuelle støtte til den enkelte elev. 7 Undervisningsklima som fremmer læring. 8 Meningsskapende språk i undervisningen (gjennom ulike læringsstrategier og arbeid med elevenes begrepsforståelse) 9 Regelmessig bruk av tilbakemelding. 10 Klare forventninger til elevenes prestasjoner og kontroll av disse. 2

3 2.2 Skolens egne prioriterte satsingsområder: Regning som grunnleggende ferdighet Prosesshjelp i denne perioden ( ) er «Regnebyen». Her er skolen med i fagavdelingen sitt program i arbeidet med regning som grunnleggende ferdighet. Skolen er med i nettverk sammen med andre skoler der vi skal jobbe ut vårt arbeid med regning som grunnleggende ferdighet. Der regningen viser seg i flere fag, slik at faget støtter Regning og Regning støtter faget. Vi vil videreutvikle oss i bruken av konkretiseringshjelpemidler, metoder som forsøk, skape nysgjerrighet, oppdagelser, refleksjon og motivasjon er viktige stikkord NORM. Det samme gjelder «Regnebyen» - Bruk av kartlegging og metodeverktøyet Alle Teller. Her er det viktig at de gode tingene vi allerede har utarbeidet videreføres. Lesing som grunnleggende ferdighet Skolen har gjennom flere år hatt lesing som sitt satsingsområdet. Dette videreføres også skoleåret Vi retter mer og mer fokus mot grunnleggende ferdigheter i læringsarbeidet sammen med fagene. Herunder ligger oppfølging av kartleggingsresultatene, tidlig innsats og at alle elever i vanlig skole leser etter 3.trinn. Dette gjelder også alle som har muligheten til det ved spesialavdelingen. Der blir det å lese kroppsspråk og mimikk også en viktig ferdighet for noen. På mellomtrinnet jobbes det særlig med leseflyt, hente ut informasjon fra tekst og forstå det en leser. Her blir fokus mot språket i tekst og skriving som en del av lesingen. På alle trinn er metodevalg og tilpassede opplæringen viktig. Bruk av lærestrategier og begrepslæring. Som en del av styrkingen med skolens lesing satses det disse årene på en videre utvikling av biblioteket som ressurs. Bergen kommune har satset mye på å innføre verktøyet Leselos i skolene. Loddefjord skole bruker SOL som støtte i arbeidet med leseutvikling. Dette fortsetter vi med, men vil i løpet av 2013 også bruke ressursbaser fra Lesesenteret som har utviklet Leselos. Gjennomgående på alle trinn vil det være fokus mot ord og begrepsutvikling. Elever som har et stort ordforråd, og forstår hva det snakkes om, har store fordeler i arbeidet med videre læring. Mange av våre elever har behov for å videreutvikle denne kompetansen. Dette er viktig da vi vet at om en ikke forstår hva en leser, så nytter det ikke om en er veldig god til å lese fort. Kommunikasjon som grunnleggende ferdighet Skoleårene vil videre fokus mot kommunikasjon og skriving utvikles. Systematisk arbeid med begrepsforståelse på alle nivå vil komme inn under dette satsingsområdet. Skoleåret begynte vi med kurs i «begrepshuset» for alle 3

4 lærerne. Neste skoleår fortsetter denne fordypingen, hvordan mer konkretisert i tiltaksplanen. Hovedsatsingen ved spesialavdelingen blir å holde fast på ulike former for ASK Alternativ og Supplerende Kommunikasjon - og videreutvikle disse sammen med andre aktuelle metoder. Vi skal «henge med» i tiden og kunnskapen som er i feltet. De områdene vi særlig vil ha fokus mot er: Autisme, kommunikasjon og storesammensatte lærevansker. Skolen bruker blant annet disse alternative kommunikasjons- og læringsmetoder: Pecs, bildekommunikasjon, pictogram, tegn til tale, roll-talk, sang, kropps-språk. Videre satsing her: ABLLS kartleggingsverktøy som skal brukes mot alle elevene ved avdelingen, supplert med funksjonsskjema fra Aktiv læring. Vi jobber med muligheter for å prøve ut IPAD eller tilsvarende hjelpemidler for noen av elevene, Smartboard skal tas i bruk som hjelpemiddel. Ansatte skal kurses og få opplæring i dette. 2.3 Strategi for å utvikle elevenes sosiale kompetanse: Sosial kompetanse kan være evnen til å ha en forventet adferd i bestemte situasjoner, det kan være å mestre ulike sosiale arenaer og det kan være å mestre seg selv i ulike situasjoner. Gjennom sosial læreplan skisseres det hvordan vi jobber med dette på ulike trinn trinn bruker programmene Zippys venner og Mitt Valg som hjelp til dette arbeidet trinn bruker Mitt valg. Skolen er også med i Trivselsprogrammet. Det innebærer at vi har trivselsledere som er med å igangsette lek ute i storefri mandag til torsdag. Barna gir tilbakemelding om kjekke friminutt der alle får lov til å være med. Samhandlingsarenaer mellom de ulike avdelingene er i fokus. Det er satt opp en fast plan for samarbeid mellom ulike grupper og trinn, noen elever hospiterer i andre grupper enn de vanligvis er elever i. SFO 1.trinn er lokalisert sammen med spesialavdelingen (se egen plan). Flere samhandlingspunkt er under utarbeiding. Dette er en del av skolen strategi for å jobbe inkluderende. Samtidig må vi være beviste på at elevenes forutsetninger og behov er med på å styre organisering og samhandling. 2.4 Samarbeid skole hjem God kommunikasjon og dialog med hjemmet. Plan for dette området settes i gang og videreutvikles skoleåret Vi ønsker å ta foresatte på alvor og vil gjerne ha dem med inn i skolen med sin kompetanse. De ulike kulturene som elevene kommer fra gjenspeiles i skolemiljøet. 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon Skolens som lærende organisasjon: Vi har laget en møtestruktur som ivaretar medbestemmelse, informasjonsflyt og muligheter for innspill fra alle skolens ansatte. Vi har også ulike grupper der andre enn skolens lederteam er med: 4

5 ressursgruppen som jobber mot sosiale tiltak har møter 1-2 ganger i året eller ved behov, Plangruppen som jobber med de store utviklingstrekkene til skolen, Ressursgruppe for Regnebyen (rektor og 2 lærere). I fellestiden møter med alle lærerne hver tirsdag diskuteres og jobbes det med pedagogiske tema og satsingsområder, storteam møtene med avdelingsleder har elevfokus og drøfter tiltak for elevenes læring, sakene løses på lavest mulig nivå. SFO ansatte har møte annenhver tirsdag, renholdere og vaktmester har faste møter med deler av ledelsen. I alle disse fora oppfordres ansatte til å delta for å gjøre skolen og arbeidsplassen best mulig. Foresatte kommer med innspill gjennom organer som FAU-Foreldrenes arbeidsutvalg, SU- Samarbeidsutvalget, gjennom klassetrinns møter og utviklingsmøter. Elevene har medbestemmelse i skolen gjennom elevrådet, trivselslederne og gjennom at de har god kjennskap til hvem som er i ledelsen ved skolen, og er trygge på at de kan bli hørt der. For de fleste er det mest naturlig å ta kontakt med kontaktlærer, fag- lærer eller annen voksen i klasserommet. Elevrepresentanter er også med i SMU- Skolens miljøutvalg. Evaluering av skolens strategiske plan: første gang våren 2013 deretter årlig fremover til ny plan skal utarbeides. Planen skal være en levende plan som dermed stadig vil være i endring. Utvikling i Lederteamet: vi gjennomgår grunnversjonen i samspillsmetoden Dialog. Avd. leder SFO kurses i samme metode. Denne metoden spres etter hvert utover i organisasjonen, begynner med planleggingsdagen 2. januar Lederteamet er også med i lederutviklingen til Bergen kommune. Vi har satt av tid til egne møter der vi jobber med skoleutvikling og strategiene videre. Spesielt fokus dette skoleåret er kommunikasjon, rolleforståelse, oppgaver og ansvar i den nye modellen. Rektor har oppfølging av mentor det første 1.5 året i stillingen. Der drøftes gode grep med en erfaren rektor. Skolevandring Skolevandring er innført som et ledelsesverktøy i Bergen kommune. Loddefjord skole bruker verktøyet i tett samarbeid med de ansatte. Det oppleves positivt for alle parter og bidrar til utvikling i organisasjonen. Lærerne uttrykker at det er positivt fordi: - det bidrar til at ledelsen i større grad vet hva som skjer i de ulike klasserom/grupper/ trinn - ledelsen lettere har legitimitet i de pedagogiske refleksjonene rundt ulike problemstillinger - i etterkant kan komme med gode innspill - det avtales på forhånd hva som er utfordringene og hva som skal observeres - Det er konstruktivt å få be om hjelp til bestemte tema som den enkelte trenger å bedre seg på - Noe kontroll er viktig og nyttig for å utvikle seg, for de voksne slik som for elevene. Dette verktøyet videreutvikles i samarbeid med lærerne. Det skjerper bevisstheten om hvordan vi jobber, og skaper trygghet mellom ledelsen og personalet. Skoleåret velges områder for observasjon for den enkelte/team/trinn i samarbeid med ledelsen. Vi vil ikke lenger velge samme tema for alle. Slik tenker vi tilpasset opplæring også for de voksne i organisasjonen. Flere uttrykker ønske om observasjon av områder som: - Utfordrende elever/situasjoner i klasseledelse 5

6 - Tilpasset undervisning læringsstiler ol - Bruk av læringsstrategier Skoleåret er skolevandringen også naturlig i SFO, som SFO-vandring. Hospitering Lærerne hospiterer hos hverandre, reflekterer og utfordrer hverandre gjennom kollegaveiledning etter klare utviklingsmål og oppsatt plan. Det er naturlig at dette er tema som de selv ønsker å bli bedre på. Avdelingslederne tar undervisning på trinn der lærer går ut for å hospitere. Da brukes fellestid torsdag til diskusjon/refleksjon/ videre utviklingsmål. Dette er noe vi vil prøve ut for å bruke kompetansene de ulike har til videreutvikling, utnytte og dele skolens kompetanse. Når lærere skal skifte elever og trinn, vil de hospitere i forkant av endringen (mai/juni). For å styrke den pedagogiske ledelsen hos rektor, prøver rektor å ha noe tilstedeværelse i klasser/trinn/gruppe hver uke, etter oppsatt plan. Fokusområde for skoleåret er realfag/tilpasset opplæring Fellestid lærere Fellestiden brukes til utviklingsarbeid etter oppsatt plan, men også noe informasjon og samarbeidstid. Når lærere/ansatte har vært på kurs er det vanlig at det tas inn i fellesfora for å dele noe av den nye kunnskapen, gi inspirasjon til andre samt å informere om hvem det går an å kontakte for å drøfte ulike pedagogiske problemstillinger. Veiledning Lærere og barneveiledere har felles faste møter som i stor grad blir brukt til veiledning av barneveilederne. Vi jobber videre med veiledningsmetodikk til bruk i disse møtene for å videreutvikle avdelingen faglig. Skolen holder på å utvikle et prosjekt i forbindelse med dette. Loddefjord juni 2013 Sissel Fuglestad Rektor 6