NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1
Prosess fram til endelig NTP 2018-2029 Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist: 1. juli 2016 Stortingsmeldingen legges etter planen fram vinter/vår 2017 2
Utviklingstrekk og utfordringer Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling Foto: Knut Opeide 3
Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner Kilde: Statistisk Sentralbyrå (midtre alternativ) 4
Rammer og prioriteringer Felles økonomisk planramme (eksl. Avinor) Basisramme på ca 60 mrd. pr. år inkl. Nye Veier AS 12 års plan; 4+2+6 år Store bindinger Samfunnsøkonomisk nytte + samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging 5
Økonomiske rammer Milliarder kroner Lav NTP 2014-23 Basis Middels Høy 574 664 716 860 932 Prioriterte områder og føringer Nye Veier AS Drift, vedlikehold Etterslep Bundne prosjekter Bymiljøavtaler, belønningsordning Til nye investeringer ( milliarder kroner) 0 13 69 129 6
Temautredninger Klimastrategi Langsiktig jernbanestrategi Ferjefri E-39 Framdriftsplan for InterCityutbygging Motorvegplan Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn Ny lufthavn i Bodø Foto: Knut Opeide Foto: Øystein Grue 7
Klimagassutslipp fra transport 2014 Utslipp til luft (millioner tonn Co 2 -ekvivalenter) Kilde: Miljødirektoratet 2016 Personbiler 5,5 Varebiler og tunge tunge kjøretøy kjøretøy 4,4 4,6 Totale klimagassutslipp i Norge Olje og gass 14,7 Transport 16,55 Andre mobile kilder 2,0 Sjøfart og fiske (innenriks) 3,5 2,9 Energi forsyning 1,7 Jordbruk 4,4 Industri 11,6 Bygg 1,3 Avfall 1,5 Andre kilder Kilder 1,5 1,5 Motorsykler og mopeder 0,1 Jernbane 0,05 Flytrafikk (innenriks) 1,4 8
Klimastrategi: Halvering av utslipp fra transport innen 2030 Null- og lavutslippsteknologi Bærekraftig biodrivstoff Privatbil Nullvekst i byene Foto: Knut Opeide Gods fra veg til sjø og bane Utslippskutt fra bygging, drift og vedlikehold Foto: Øystein Grue 9
Klimastrategi: Innføring av lav- og nullutslippsteknologi Etter 2025 skal nye privatbiler, bybusser og lette varebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal nye tyngre varebiler, 75 % av nye langdistansebusser, 50% av nye lastebiler være nullutslippskjøretøy Innen 2030 skal varedistribusjon i de største bysentra være tilnærmet utslippsfri 10
Nullutslippsbiler Fortsatt avgiftsfordeler Tilrettelegging (parkering mm) Tilgang til kollektivfelt der de ikke er til vesentlig hinder for kollektivtransport Lav takst i bomringer Ordinære takster i andre bommer og ferjer Foto: Knut Opeide 11
Bil i by Alle privatbiler omfattes av nullvekstmålet Behov for regulering av biltrafikken Miljø- og tidsdifferensierte bomtakster Hybrid en god mellomløsning? 12
Drift, vedlikehold og fornying på kyst, veg og jernbane Sikre optimal standard Drift og vedlikehold må prioriteres før investeringer Alt forfall fjernes i høyeste ramme (55-60 mrd. kr) Klimaendringer gir nye utfordringer 13
Vurdere eget program for fornyelse av fylkesveg Etterslep på fylkesveg 50-85 mrd. kr Årlig underfinansiering av drift og vedlikehold 1,5-2 mrd. kr 14
Omklassifisering av fylkesveg 760 km fylkesveg foreslås omklassifisert til riksveg Foto: Roger Ellingsen 15
Byområdene Flere mennesker gir mer transport 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 200 000 + 28 % 1 540 000 1 000 000 800 000 + 28 % + 23 % + 24 % 600 000 400 000 200 000 400 000 510 000 280 000 345 000 240 000 300 000 0 Oslo/Akershus Bergens-området Trondheims-området Nord-Jæren 2015 2040 16
Vi må satse mer, helhetlig og smart for å få en overgang til miljøvennlig transport i byområdene Foto: Knut Opeide 17
Styrking av Kollektiv Gåing Sykling Foto: Knut Opeide Krever mer samordnet areal- og transportplanlegging Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 18
Forsterket bysatsing 66,5 mrd. kr i middels og høy ramme 23,6 mrd. kr. til kollektivprosjekter (50% statlig andel) 18,5 mrd. kr. til kollektiv, gåing og sykling 7,8 mrd. kr. til sykkelekspressveger 16,6 mrd. kr. i belønningsmidler Ni byområder som er aktuelle for bymiljøavtaler Nullvekstmålet for personbiltrafikk foreslås utvidet Rammeverket for bymiljøavtalene bør endres Foto: Knut Opeide 19
Styrking av kollektivtransporten Tog Indre InterCity Ruteeffektivisering som gir økt frekvens T-bane, bybane Finansiering gjennom 50%50-ordningen Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide Buss Kollektivfelt som en del av vegprosjekter Tilskudd til kollektivtransport Belønningsmidler Foto: Øysten Grue 20
Sykkelsatsing Sykkel i ekspressfart Oslo-regionen: E6 Bryn Lillestrøm og rv 163 Akershus grense Økern Bergen: E39 Rådal Bergen sentrum Trondheim: E6 Tiller og Heimdal Rotvoll Nord-Jæren: E39 Stavanger Sandnes Nedre Glomma: Grålum-Kalnes Buskerudbyen: E134 Gulskogen Mjøndalen Grenland: Rv36 Vabakken Gråtenmoen Kristiansand: E18 Vollevann Oddemarka Tordenskjoldsgate Tromsø: E8 Solligården Tromsgården Tomasjord Momsfritak på elsykler bør vurderes Foto: Knut Opeide 21
Bymiljøavtalene Viktig verktøy for å nå nullvekstmålet Gjensidig forpliktende avtaler mellom stat, fylkeskommune og kommune Avtale inngått i Trondheim (2016-23) Avtaler for Oslo/Akershus, Bergen og Nord-Jæren vil etter planen inngås i 2016 Deretter Tromsø, Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland og Nedre Glomma 22
ITS - for et bærekraftig transportsystem i byområdene Trafikkstyring Fleksible betalingssystem Informasjonsflyt Sanntidsinfo Avviksinformasjon Ulykker Framkommelighet 23
ITS utnytte nåværende og eksisterende infrastruktur Mer effektivt og fleksibelt Sikkert Miljøvennlig 24
ITS - kyst Godstransport Innføre E-navigasjon Dynamisk risikoovervåking av fartøy Etablere sanntidsinfo av vær-, bølge og strømforhold Etablere overvåkning av alle nye lysanlegg (samt fornye) ITS for styrket sjøsikkerhet for fritidsbåter Kongsberg Norcontrol 25
ITS - luftfart Fjernstyring av kontrolltårn I første omgang for 15 norske lufthavner «Beacons» for bedre passasjerflyt Foto: Geir Brekke Automatisert sikkerhetskontroll Droner for overvåkning, inspeksjon, kartlegging, fotografering 26
Godstransport på norsk område i 2030 Fly 0,2% Jernbane 4% Transportarbeid i 2013 Vekst fram til 2030 Overføring fra veg til bane og sjø Petroleum på sjø i 2030 Veg 17% Petroleum på sjø i 2013 Sjø, øvrig 58% Petroleum 21% - 20 40 60 80 100 120 140 Mrd. tonnkm Bred samfunnsanalyse av godstransport Kilde: Hovi, 2016
Globalisering økt transportbehov Sjøtransport dominerer transportarbeidet 83% 110 mrd tonn km på sjø 20 mrd tonn km på veg 4 mrd tonn km på bane Ca 500 millioner tonn transporteres årlig 260 mill tonn på veg 200 mill tonn på sjø 30 mill tonn på bane 28
Vekst i godstransport - halverte utslipp Effektiv og miljøvennlig transport Incentiver for null- og lavutslipp/klimanøytralitet Mer last per transportmiddel Effektivisering Bedre vegtilknytning til havner og terminaler Overføring fra veg til sjø og jernbane Jernbanen skal bli mer pålitelig økt kapasitet Incentiver for overføring til sjø reduserte kostnader 29
Transportsikkerhet Nullvisjonen en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsystemet Størst utfordringer i vegtrafikken Sjø-, luft- og jernbanetransport skal opprettholde og øke dagens høye sikkerhet Foto Tor Arvid A. Gundersen 30
Sikkerhet på veg Figur 7 Registrert antall drepte og hardt skadde med forslag til målkurve fram til 2030. Foto: Knut Opeide 31
Sikkerhet på jernbane, i luftfart og på sjø Foto: Øystein Grue Foto: Tomas Rolland Foto: Colourbox Foto: Colourbox 32
Miljø Luftkvalitet og støy Naturmangfold Utslipp til vann og grunn Kulturminner Jordvern 33
Samfunnssikkerhet, beredskap og klimatilpasning Utfordringer knyttet til Klimaendringer Dimensjonering av ny infrastruktur Storulykker Terrortrusler Energisikkerhet IKT-sikkerhet Foto: Knut Opeide 34
Internasjonale forbindelser Jernbaneforbindelser til Sverige Joint Barents Transport Plan E8 3. rullebane Gardermoen Foto: Espen Gees 35
Store tiltak jernbane, inkl. bindinger høy økonomisk ramme 36
Riksveg - bundne prosjekter 37
Riksveg - store nye prosjekter (rangert etter NNB) 38
Riksveg - store nye prosjekter (rangert etter NNB++) 39
Programområder - riksveg Rammenivåer (i mill. kr.) Lav Basis Middels Høy Utbedringstiltak 3 050 10 270 12 320 12 320 Tilrettelegging for gående og syklende 520 4 100 5 650 5 650 Trafikksikkerhetstiltak 6 160 13 350 17 790 17 790 Miljø- og servicetiltak 1 180 2 720 2 820 2 820 Kollektivtrafikktiltak og universell utforming 510 2 570 3 590 3 590 Sum programområder 11 420 33 010 42 170 42 170 40
Motorvegplan 41
Ferjefri E39 innen 2035 Utviklingsstrategi Teknologisk mulig Ny teknologi for fjordkryssinger Planleggingsmessig mulig Finansielt utfordrende 10-20 mrd. kr årlig investeringskostnad for å nå målet 42
Jernbanestrategi mot 2050 og InterCity-utbygging Jernbanen mot 2050 Jernbanestrategien NTP 2018-2029 Bundne prosjekter Kort sikt Mellomlang sikt Målbilde på lang sikt 43
Utredninger lufthavn 3. rullebane Gardermoen Ny flyplass i Bodø 44
Mer effektiv gjennomføring Sammenhengende utredning, planlegging og utbygging Tidligere og bedre strategiske avklaringer Mer bruk av statlig plan Kontraktstrategier, bl.a OPS I større grad ta hensyn til andre kriterier enn pris 45
Reformer Nye Veier AS Jernbane-reformen 46
Felles satsing på forskning og utvikling Tverretatlig FOUsamarbeid Felles finansiering Bedre ressursutnyttelse Dele erfaringer Fem satsingsområder Transportanalyse og metodeutvikling Teknologi og ITS Miljø og klimatilpasning Sikkerhet og beredskap Effektivisering av planlegging og gjennomføring av prosjekter Foto: Knut Opeide 47
Trafikant og kjøretøy Styrke samarbeid for å forebygge og avdekke ulovligheter i bransjen EU regelverk, stadig flere tilsynsoppgaver Fokus på motorsykkelulykker Økt risiko for ulykker for trafikanter over 75 år Foto: Knut Opeide Helhetlig plan for tjenestestrukturen 48
Ferjeforvaltning Kostnadsøkning på både riks- og fylkesveg Krav til null- og lavutslippsteknologi AutoPASS-regulativ 49
Takk for oppmerksomheten Foto: Knut Opeide 50