NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

Transkript

1 NTP Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen Østlandssamarbeidet 9/3-2016, orientering ved Jan Fredrik Lund - Statens vegvesen 1

2 Prosess fram til endelig NTP Grunnlagsdokumentet ble overlevert statsråden 29. februar 2016 Høringsfrist: 1. juli 2016 Stortingsmeldingen legges etter planen fram vinter/vår

3 Utviklingstrekk og utfordringer Globalisering og internasjonalisering Befolkningsøkning Økonomisk utvikling Klima Teknologisk utvikling Foto: Knut Opeide 3

4 Rammer og prioriteringer Felles økonomisk planramme Basisramme på ca 60 mrd. pr. år inkl. Nye Veier AS 12 års plan; år Store bindinger Samfunnsøkonomisk nytte + samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging 4

5 Økonomiske rammer Milliarder kroner Lav NTP Basis Middels Høy Prioriterte områder og føringer Nye Veier AS Drift, vedlikehold Etterslep Bundne prosjekter Bymiljøavtaler, belønningsordning Til nye investeringer ( milliarder kroner)

6 Temautredninger Klimastrategi Langsiktig jernbanestrategi Ferjefri E-39 Framdriftsplan for InterCityutbygging Motorvegplan Framtidig kapasitet på Oslo lufthavn Ny lufthavn i Bodø Foto: Knut Opeide Foto: Øystein Grue 6

7 Klimagassutslipp fra transport 2014 Utslipp til luft (millioner tonn Co 2 -ekvivalenter) Kilde: Miljødirektoratet 2016 Personbiler 5,6 Varebiler og tunge tunge kjøretøy kjøretøy 4,4 Totale klimagassutslipp i Norge Olje og gass 14,7 Transport 15,4 Andre mobile kilder 2,0 Sjøfart og fiske (innenriks) 3,5 Energi forsyning 1,7 Jordbruk 4,4 Industri 11,6 Bygg 1,3 Avfall 1,5 Andre kilder Kilder 1,5 1,5 Motorsykler og mopeder 0,1 Jernbane 0,05 Flytrafikk (innenriks) 1,3 7

8 Klimastrategi: Halvering av utslipp fra transport innen 2030 Null- og lavutslippsteknologi og bærekraftig biodrivstoff Økonomisk fordelaktig Brukervennlig Privatbil Nullvekst i byene Gods fra veg til sjø og bane Utslippskutt fra bygging, drift og vedlikehold Foto: Knut Opeide Foto: Øystein Grue 8

9 Drift, vedlikehold og fornying på veg og jernbane Sikre optimal standard Drift og vedlikehold må ha prioritet før investeringer Alt forfall fjernes i høyeste ramme Sikre at forfallet ikke øker igjen Klimaendringer gir nye utfordringer Vurdere eget program for fornyelse av fylkesveger 9

10 Byområdene Flere mennesker gir mer transport % % + 23 % + 24 % Oslo/Akershus Bergens-området Trondheims-området Nord-Jæren

11 Forsterket bysatsing 66,5 mrd. kr i middels og høy ramme 23,6 mrd. kr. til kollektivprosjekter (50% statlig andel) 18,5 mrd. kr. til kollektiv, gåing og sykling 7,8 mrd. kr. til sykkelekspressveger 16,6 mrd. kr. i belønningsmidler Ni byområder som er aktuelle for bymiljøavtaler Nullvekstmålet for personbiltrafikk foreslås utvidet Rammeverket for bymiljøavtalene bør endres Foto: Knut Opeide 11

12 Styrking av Kollektiv Gåing Sykling Foto: Knut Opeide Krever mer samordnet areal- og transportplanlegging Foto: Knut Opeide Foto: Knut Opeide 12

13 Styrking av kollektivtransporten Tog Indre InterCity (Tønsberg, Fredrikstad/Sarpsborg og Hamar) R2027 ruteeffektivisering som gir økt frekvens T-bane, bybane Finansiering gjennom 50%50-ordningen (Fornebubanen, metrotunnel, Bybanen, Superbuss og Bussveien) Buss Ufordelt bypott Kollektivfelt som en del av vegprosjekter Tilskudd til kollektivtransport Belønningsmidler Foto: Knut Opeide Foto: Øysten Grue 13

14 Sykkelsatsing Sykkel i ekspressfart Oslo-regionen: E6 Bryn Lillestrøm og rv 163 Akershus grense Økern Bergen: E39 Rådal Bergen sentrum Trondheim: E6 Tiller og Heimdal Rotvoll Nord-Jæren: E39 Stavanger Sandnes Nedre Glomma: Grålum-Kalnes Buskerudbyen: E134 Gulskogen Mjøndalen Grenland: Rv36 Vabakken Gråtenmoen Kristiansand: E18 Vollevann Oddemarka Tordenskjoldsgate Tromsø: E8 Solligården Tromsgården Tomasjord Ufordelt bypott Momsfritak på elsykler bør vurderes Foto: Knut Opeide 14

15 Satsing på tvers Midlene i bymiljøavtalene bør kunne brukes både på kommunal veg, fylkesveg og riksveg Helhetlig planlegging Gulrot i bymiljøavtalene Belønningsmidler til drift av buss, trikk og bane Foto: Knut Opeide 15

16 Personbilene: elektrifisering og regulering Rask overgang til lav- og nullutslippskjøretøy Areal bymiljø sikkerhet: alle personbiler omfattes av nullvekstmålet Behov for regulering av biltrafikken Foto: Knut Opeide 16

17 Lav- og nullutslippskjøretøy Tilrettelegge for overgang til lavog nullutslippsløsninger Miljødifferensierte avgifter bom og parkering Tilgang til kollektivfelt for nullutslippsbiler der de ikke er til hinder for kollektivtransport Ordinære takster i andre bommer og ferjer Foto: Knut Opeide 17

18 Bedre utnyttelse av kapasiteten i transportsystemet Tidsdifferensierte bomtakster Lavere kollektivtakster utenom rushtiden Mer fleksibel arbeidstid Økt samkjøring Gåing og sykling på kortere reiser 18

19 ITS - for et bærekraftig transportsystem i byområdene Trafikkstyring Fleksible betalingssystem Informasjonsflyt Sanntidsinfo Avviksinformasjon Ulykker Framkommelighet 19

20 Vekst i godstransport - halverte utslipp Effektiv og miljøvennlig transport Incentiver for null- og lavutslipp/klimanøytralitet Mer last per transportmiddel Effektivisering Bedre vegtilknytning til havner og terminaler Overføring fra veg til sjø og jernbane Jernbanen skal bli mer pålitelig økt kapasitet Incentiver for overføring til sjø reduserte kostnader

21 Sikkerhet på veg Figur 7 Registrert antall drepte og hardt skadde med forslag til målkurve fram til Foto: Knut Opeide 21

22 Internasjonale forbindelser Jernbaneforbindelser til Sverige Joint Barents Transport Plan E8 3. rullebane Gardermoen Foto: Espen Gees 22

23 Store tiltak jernbane høy økonomisk ramme 23

24 Riksveg - bundne prosjekter 24

25 Riksveg - store nye prosjekter (rangert etter NNB) 25

26 Riksveg - store nye prosjekter (rangert etter NNB++) 26

27 Programområder - riksveg Rammenivåer (i mill. kr.) Lav Basis Middels Høy Utbedringstiltak Tilrettelegging for gående og syklende Trafikksikkerhetstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtrafikktiltak og universell utforming Sum programområder

28 Motorvegplan 28

29 Ferjefri E39 innen 2035 Utviklingsstrategi Teknologisk mulig Ny teknologi for fjordkryssinger Planleggingsmessig mulig Finansielt utfordrende mrd. kr årlig investeringskostnad for å nå målet 29

30 Reformer Nye Veier AS Jernbane-reformen 30

31 Takk for oppmerksomheten Foto: Knut Opeide 31