ist Bergvesenet Rapportarkivet BV 3260 Mofjellet Gruber, Mo i Rana Bergverkselskapet Nord -Norge AiS Rapport Geologi

Transkript

1 st Bergvesenet Posthoks Trondhem Rapportarkvet Bergvesenet rapport nr BV 3260 ntern Journal nr nternt arkv nr Rapport lokalserng Graderng Boks nr 5 Nordland Kommer fra..arkrv Bergverkselskapet Ekstern rapport nr BNN Oversendt fra Fortrolg pga Fortrolg fra dato: flttel Mofjellet Gruber, Mo Rana Forfatter T.L. Sverdrup Ø. Logn! Dato Bedrft Bergverkselskapet Nord -Norge AS Kommune Rana Fylke Bergdstrkt 1: kartblad 1: karblad Nordland Nordlandske 1927 Fagområde Geolog Dokument type Forekomster Rapport Råstofftype Emneord Sammendrag

2 v \ - tr. NTERN RAPPORT DATO. 45 Syrvaranger Prospekterngsavdelng. Tlf Nordraoks ve LysGker, Norge Artck scer RAPPORT NR KARTBLAD SAKSBEARBEDER RAPPORT VEDPC)RENDE FORDEL,NG OSLO: RES" ANC:PE: KO14,4v^,CAR:

3 -_,.- AS Sydvaranger Prospekterngsavdelng NTEPP4 RAPPORT Nordranks vel DATO: :8 '12-8; RAPPORT NR : 122", KARTBLAD 33~j4-k SAKSBEARBEDER RAPPORT VEOPORENDE L. tverdrup, gn. FORDELNG OSLO: Tlf CE Lysaker, Ncr ye Antall sder Motj.tN.tGrube!-, Mo Rana. A. (;e31ogsk 8. Fyssk RESYm en tcens v :r.t r.then, f ra aga) r :o rn-tr 14, rt nset rps 1 jrmg KRKENES B. sa, spenn ng ya-rrhrrs 0;ng-r.r t 9 7r7, drqsf tes pånv :.).'t t.11 r, 1 n L.ver ;.:kuntleac St undergranra: konsentrer s elr's:rsk led.,grh fl rc. smnt vv, tt tn,.:a,a Uormas j.,n ar.....c r sp. :1.1 na,sy 1,.jorr. r ANDRE: L A : P.. Ma.,-.St% Ka.frt fesk.c)90,ct å Ct (J KOMMENTAR. tt lkot"%.14,- e-tck ett-^_e E, e, rp nn t- --QT oolg, y.47 t ttt C to p5+1 tt. éo Dat t ctk c.t ftsr,:vtene_ rnq ft. Vornp tert Fotock r.w 7,er,ro t sktts. pr4,19,- Vtl Z vcuk a Å< S pr o. t o (Sa14 Maqtar, dtcraoszvt pra Ç ct4.96roy Ka" tvra:karc renr.,k.vlt.ttr. eut 4ay.aswtta..11 sn;re rd.j; secta_ sona-e. A K Konsvnt k-:(6ac. t rr crt b ttrz aq lant. - cek ppacterz". At - rnetlzwytt r, f0-1" Seck Sa41 5 lw f c,sc 4ot4Cc l\ag e'y H.1, e ter tqàq t, cr,1)11.3 1(%St- gte.jr, es pc.fl 45,rney o& tckt Va2cs alt-trr.rrkk:, Ljt.. noy. AV o. 2

4 A. GEOLOG. MOFJELLET GRUBER. Rapport. 1. Sden har Mogens Markers geologske tolknng vært benyttet for å forfølge Mofjellets malmlnser mot øst. Markers geologske tolknnger, speselt proflene Y Y og senere ved Skstua, er alle basert på detaljert geologsk kartleggng dagen samt loggnger av ekssterende kjernematerale. Det ser seg selv at slke tolknnger må nneholde store uskkerhetsmomenter når en vut hvor soklnalt foldet området stedvs er. Selv om tolknngene prnspp er rktge vl en få store unøyaktgheter detalj. Etter hvert som drften har gått fremover - først forb profl og senere forb profl har en fra dsse områder hatt mulghet tl detaljerte opplysnnger og dermed langt mer eksakte data, hvertfall fra malmnvåene. Fra Stellan Burman har jeg fått tlsendt alle geologske nformasjoner fra dsse proflene. Observasjonene er lagt nn proflene som følger vedlagt med så stor nøyaktghet som mulg. Vdere har jeg overført alle geologske observasjoner fra dagborhullene de to proflene, og endelg gått tlbake tl det geologske detaljkartet fra dagen, utarbedet av Marker og Mohr. Det første som slår en er at en på dagkartet kke kan regstrere det samme antall hornblendeskfere utgående som antydet på Markers profler. De er, speselt profl 44400,færre og mektgere utgående. For å gjøre et forsøk på å trekke de rktge bergartene ned dypet har utgående ksskjerp (mneralsernger) bltt lagt nn sn rktge possjon. Ved deretter å strukturere proflene mest sannsynlg, fnner jeg fortsatt stor lkhet begge proflene. "Malmnvået" kan knyttes tl utgående kjente skjerp, men en fnner at drftsnvåene er langt mere komplsert foldet enn hva tdlgere modell har gtt nntrykk av.

5 2 Selve malmene lgger anrket foldeombøynnger - noe som er en vktg observasjon seg selv, selv om det vel kke kan ses å være overaskende. Observasjonen kan mdlertd være svært retnngsgvende for hvor en skal søke eventuell "tlleggsmalm". Geofysker Logn har basert på sne målnger pekt ut områdene H og H1 som anomalområder profl Y. Ser v på profl synes område H å være en geologsk possjon nær dentsk tl de to kjente malmene. dagborhull 7603 har v en svak malmkjennng nettopp dette nvå, ca. t 30,490 X. Området bør damantbores med retnng opp mot - 25, 500 X. Hva som vdere kan ses er at v syd området tl - 120(t 130), 320 X må ha en kraftg tlbakefoldnng av lagene fra sydlg fall over mot nord, ): Logns felt H1. Fra tdlgere kjenner v en lnse 4 nær denne possjon. Det kan være vanskelg å bore opp en eventuell mneralserng belggende ute flanken denne possjon, men to hull bør settes på som gr adgang for hvertfall mer detaljerte målnger. Profl 448e0 Y vser stor denttet dette området, men anomal H2 lgger her noe nærmere orten og ltt dypere. Hva en mdlertd må legge merke tl er at denne eventuelle mneral serngen kan lgge et annet geologsk nvå enn de øvrge kjente malmene, ): et mulg mneralsert nvå syd for det v dag arbeder. Hva gjelder anomal H profl Y så vl denne, om den har sammenheng vdere mot øst tl Y, være sterkt forskjøvet mot nord og dermed vanskelg å strukturere nn det samme bergartsdraget, med mndre den grå gnesen utvder seg sterkt mot nord her. ttl- Z1

6 11= 11ffl sopx z,cpx a eme eme GEO LO G PRAl SE30Y 1-4. ~101 - re., 1 ".?" ; l a j...r...:77,f -,81! fre - S fflle ct k: _ h ,.. ZO - 1 % ,, ", 3 _ r l-f L 1 - c---.4 :,-,r---= f - --1:- ' Hc,..., _,:r.,7_, - -.-r---n f -80 r _ P-OPJELLJ 1 : 1r)On, TF-JbER.

7 110 M =1 soo x GEOLOG PR. ttztooy 4o0 x (-1 Lsox 460 x fl x zox 380x 360)<S4 ox 37-0x 0 c H H S% MOFJELLET Nt GRUBER.

8 - B. Fyskk Mofjellet Gruber Vekselstrømsmålnger (AC) borhull fra dagen RAPPORT. nnlednng Lkestrømsmålnger utført borhull fra dagen mot Mof ellforekomstene har - enten det gjelder Sp- eller CP-målnger - senere år etterat høvspentnettet fra kraftstasjonen tl Rana Kraftverk ble bygget, vært vanskelge å foreta p.g.a. sterkt forstyrrende effekter fra luftlednngene. Således løper to luftspenn over betydelg lengde langsetter og lke over malmlnsene gruben. hvertfall det ene anlegg leverer strøm tl Norsk Jernverk, og man må anta at det transporteres betydelg elektrsk energ lednngene (høyspent, 50 peroder). Under utførelse av SP-målnger (1976) borhullene og boret fra dagen årene 1975 og -76, var man plaget av forstyrrelser, og for å holde en vss kontroll med forstyrrelsene, ble det forsøksvs målt vekselspennnger mellom en fast elektrode dagen og en bevegelg elektrode borhullene. Man oppdaget vekselspennnger på opptl 3 volt, hvlket var 8-10 mere enn de selvpotensaler som var tlstede feltet. Vekselspennngene ble ansett å være årsak tl de dårlge måleforhold for selvpotensalmålngene. Resultatene av dsse borhullsmålngene ble meddelt ntern Rapport nr. 962 av Man våget den gang kke å foreslå noen ny geofyssk malmletngsmetode speselt anvendbar for Mofjellet Grube, basert på vekselstrømsmålnger av 50 peroders strømtlførsel fra Kraftverkets lednngsnett. Det ble dog antydet rapporten at den slags målnger burde kunne benyttes under malmletng. V refererer fra Rapport 962: "Elektrske sterkstrømsanlegg gjennomsetter Grubefeltet dagen på kryss og tvers og gjør det umulg å benytte malmletng ved vanlge vekselstrømsmflnger på overflaten (turam, slngram) for å lokalsere de dyptlggende malmlnser. Det har vst seg atogsålkestrømsmållnger på overflaten (CP, SP) forstyrres tl en vss grad av luftspennenes jordngslednnger. Vdere går det frem av de nå utførte borhullsmålnger at det undergrunnen ned tl store dyp, fnnes veksel-

9 - 4 spennnger som en vss grad forstyrrer målnger av SP - noe man kke nnså på forhånd. Det ble av denne grunn nødvendg å måle vekselpotensaler borhullene (AC) tllegg tl lkestrømspotensalene (SP), ford man etter hvert fkk den oppfatnng at vekselspennngene undergrunnen måtte holdes under oppskt. " " Allerede under de orenterende målnger de gamle borhull GM 1, 6931 og 6930 Grubens profl 2375 ø (Y:43790) oppdaget man de forannevnte sterke veskelstrømspotensaler undergrunnen (50 peroder). Vekselstrømspotensalene skyldes strømtlførsel tl Norsk Jernverk, som skjer gjennom flere høyspentkabler. Et dobbelt sett luftspenn passerer nesten rett over det antatte østlge forløp av Mofjellets Lnse og. Vekselspennngene øker med elektrodeavstanden, d.v.s. med økende borhullsdyp, og blr fra et dyp på ca. 250 m noe generende for målng av SP (lkestrøm). Ved dette dyp er vekselspennngen mellom elektrodene opptl 10 ganger større enn de største SP-potensaler som måles mellom de samme elektroder. Vekselpotensalene gr forstyrrelser som gjør at målenøyaktgheten for SP borhullenes nedre deler er noe dårlgere enn angtt foregående avsntt." " For å holde kontroll med de forstyrrende vekselspennnger ble dsse målt for hver 10 m alle borhull borproflene (Y:44400) og (Y:44880). det vestlge borprofl 2375 ø (Y:43790) ble kke vekselpotensalene målt så systematsk. Vekselpotensalene ble målt med det samme nstrument som er benyttet tl SP-målngene. Herved får man bestemt potensalenes størrelse, men kke deres fase. " " Målngene vser at det fnnes betydelge vekselpotensalforskjeller undergrunnen, opptl mv; d.v.s. betydelg mer enn SPvarasjonenc. Generelt vser vekselstrømspotensalene økende størrelse ved økende dyp, d.v.s. økende elektrodeavstand. nteressant er det mdlertd at vekselstrømspotensalene flere av hullene vser en maksmal verd det dyp man antar malmnvået fnnes. Denne type målnger er så vdt vtes aldr gjort malmletngsøyemed; derfor skal man kke beg seg ut på tydnnger. Det synes dog nærlggende å knytte dyperelggende vekselstrømpotensal-varasjoner tl bedre ledende parter malmnvået. Man anser det kke for usannsynlg at de høyspentkabler som passereromtrentover lnse og og nesten parallelt med dsse, kan frårsake strømkonsentrasjoner malmlnsene. Omkrng malmlnsene vl det så fall forekomme et vekselpotensalfelt som kan måles ved hjelp av elektroder borhullene. deen vl kanskje en gang være moden for å lanseres som malmletngsmetode. Dessverre lar kke tlsvarende målnger seg utføre de borhull som lgger best tl for forsøk: BH 7101 som har skåret god malm og GM 1 sntt 2375 ø. Begge er p.t. tette. " Resultatene ble 1976 vst som kurver langs borhullslengde. Et eksempel fnnes pl. 1 denne rapport. Under de SP-målnger som ble utført dagborhullene proflet Y:44400 november år (1981) var man også sterkt plaget av forstvrrende effekter. Vsse kontroller av vekselspennnger borhullene vste store spennngsdfferanser, tl dels større (opptl 3.7 volt, pl. 2) enn de som ble målt 197

10 Dette antok man skyldtes - hvert fall delvs - at gruben, som er drevet nn forb profl Y:44400 etter 1976, har nnlagt 380-volt's anlegg, noe som kke fantes området Resultatene av vekselspennngskontrollene 1981 er omtalt ntern Rapport nr av , og fremgår av rapportens pl. 21, som følger vedlagt som pl. 2 denne rapport. Det ble rapporten antydet at vekselspennngsmålnger kanskje kunne benyttes som malmletngsmetode; v sterer fra rapport 1219: " Det kan (pl. 21) forøvrg se ut som om vekselspennngene danner en sluttet enhet omkrng malmlnsene Mofjellet Gruber. Kanskje oppmålng av vekselfeltene (50 peroder) kan være en alternatv malmletngsmetode Grubens borprofler? " (pl. 2 denne rapport) Vekselspennngsmålngene 1981 førte tl at man tok frem det mere fullstendge materale fra 1976 og forsøkte seg på en grundgere dskusjon av problematkken. 2. Metoden. De elektrske høyspentlednnger som passerer rett over malmlnsene, parallelt med dsse, må antas å kunne levere energ tl undergrunnen, f.eks. gjennom jordngspunkter sommå fnnes så vel kraftstasjonen som Norsk Jernverk. Energen tlført undergrunnen bør være avhengg av belastnngen tl enhver td (3-faset strøm). Tlføres undergrunnen elektrsk energ, vl strømtettheten fordeles overensstemmende med de forskjeller elektrsk lednngsevne (egentlg mpedans) som måtte være tlstede det aktuelle område. Det er prnspelt to måter som luftkabler kan tenkes å tlføre elektrsk energ tl undergrunnen på: Ved nduksjon (srkulært magnetsk prmærfelt omkrng kablene) Ved returstrøm fra anlegget undergrunnen. Mofjellmalmene er relatvt dårlge elektrske ledere, som har lte tversntt og som lgger tlnærmet horsontalt. Man kan av denne grunn se bort fra tlfelle 1. nduktv energtlførsel tl malmlnsene bør således være ubetydel Dermot er tlfelle 2 aktuelt. Returstrømmene undergrunnen skulle man vente fordeler seg etter et mønster som er karaktersert ved størst konsentrasjon rett under høyspentkablene (belggende lte dyp) og med avtakende konsentrasjon utover etterhvert som avstanden tl luftspennet øker.

11 4 Er undergrunnen homogen og sotrop vl man få et srkelformet spenn ngsfelt omkrng sentret, er grunnen nhomogen bør feltet ha en eller annen ellptsk form. En vekselspennng målt med et voltmeter gr størrelsen av spennngen uten fortegn. Man vl derfor kke kunne ang hvlken av elektrodene som lgger på det laveste potensal, slk som man kan ved målng av lkespennnger. Skal man karaktersere en vekselspennng fullstendg bør også faseforskjellen bestemmes målepunktene, slk at man eventuelt kan beregne spennngens reellog magnærdel, på lknende måte som det gjøres ved vanlge geofysske, elektromagnetske metoder (f.eks. turam.). Kjennes begge komponenter (reell, magnær) vl man med betydelg større skkerhet kunne anvse eventuelle strømkonsentrasjoners belggenhet. 3. Resultater profl Y:44400 o Y: Resultatene er fremstllet 8 plansjer, gtt forskjellge alternatv. På skssene er vekselspennngene - forhold tl et referansepunkt (0 volt) på overflaten - vst ved koter for ens spennng. Kotetrekkngen er basert på målnger for hver 10. m borhullene. Unntatt er det sst borete hull 7604 som kke ble målt. Spennngsverdene er angtt volt. Det nnsees at plansjene bare vser en mulg spennngsfordelng de to vertkale sntt. For å fremstlle dsse spennngsklder har man vært nødt tl å forutsette følgende: Vekselspennngene øker fra nord nn mot kraftlednngene, som er anvst på plansjene med tegnetrte. Vekselspennngene øker med økende dyp. Nullpotensalet er vlkårlg valgt overflaten; påhugg for hull 7501 profl Y:44400 og påhugg for hull 7502 profl Y: Da det langs proflene dagen er spennngsforskjeller på 1-2 volt, fører dette tl et område med høyt potensal nær dagen under de vekselstrømførende kabler, og et område med lavt potensal nord for kablene (se f.eks. pl. 3, L tl venstre og H tl høyre, under kraftlednngen.

12 7 Felles for resultatene begge borprofler Y:44400 (pl. 3-4) og Y:44880 (pl. 6-8) er at vekselspennngene stger hurtgere med økende dyp de sydlge borhull enn borhullene nord. Dette resulterer at ekv-lnjene begge sntt lgger nær vertkal retnng og med større tetthet proflenes sydlge del enn nord. Resultatet er en "lavspennngs"-renne som løper fra det nordlge lavpotensal L nær overflaten ned tl området der malmlnsene gruben lgger (pl. 3 og pl. 6). Følgelg oppstår det begge borprofler en betydelg vekselspennngsgradent horsontal retnng grubenvået med antydnngsvs et mulg sydlg maksmum H1 belggende m (eller mulgens mere) syd for Forserngsorten (anvst med F, pl. 3 og pl. 6). Dette sydlge høyspennngsområde må ansees som nteressant. Legger man nemlg de to spennngsblder vst pl. 3 og pl. 6 nn på geolog M. Marker's tlsvarende geologske profler Y:4440( og Y:44880, slk det er gjort pl. 5 og pl. 9, fnner man at det deler av borproflene er en vss sammenheng mellom Marker's geologske blde og det spennngsblde v har sett pl. 3 og pl. 6. For å fremheve det som fnnes av samsvar mellom fyskk og geolog, og også det som er kontroverst, er det pl. 5 og pl. 9 markert (med orange strek) to lnjer: En nordre strek-prkk lnje som tlnærmet følger laveste spenn ng "lavsnennngs"-rennen. En søndre lnje (langs paprets høyre kant) som meget omtrentlg anvser possjonen av den "høyspennngs"-rygg som forbnder H nærheten av kabelspennet dagen med "høyspennngs"-området H1 grubenvået. Pl. 5 og pl. 9 vser at sn ttene kan klassfseres to avdelnger: Over grubens nvå, d.v.s. stort sett over nvå-40 m, der "lavspennngs"- lnjen tlnærmet synes å følge de geologske forhold fra dagen og nedover og "høyspennngg-lnjenantyder et mulg parallelt forløp. Avstanden mellom lnjene kan være m. og omkrng grubenvået, d.v.s. under nvå ca.-40 m er kke geolog og fyskk samsvar på samme måte; tvert mot løper ekv-lnjene for spennng tvers over de geologske grenser, både pl. 5 og pl. 9. Det skal føyes tl at det lgger adskllg nterpolerng nnebygget spennngsbldene (lang avstand mellom borhullene), og man må derfor kke vente at "lavspennngs"-rennen skal gjenspele geologske detaljer.

13 8 På den annen sde skal det kke legges skjul på at det geologske blde en vss utstreknng er hypotetsk (se stplete bergartsgrenser). En noe annen tydnng av profl Y:44880 har Marker dessuten gjort pl. 10. De to orange lnjer pl. 10 vser to alternatve possjoner av "lavspennngs"-rennen. Trekker man nn resultatene av Stellan Burman's geologske kartleggng gruben, blr resultatet en relatvt radkal omleggng av Marker-snttenes nedre del med omfoldnngen mot syd (se rapportens avsntt A). Pl. 5 og pl. 9 er derfor kun å betrakte som prnsppsksser nntl vdere. Man skal se nærmere på spennngsfordelngen nedre del omkrng grubenvået, der man nå kjenner malmlnsenes tversntt og belggenhet begge profler Y:44400 og Y: (pl. 3 og pl. 6). Nordmalmen er plansjene farvet rød, lnsen Forserngsorten er streket med rødt for å markere at malmen er dårlg (strpete mpregnasjon?) Possjon av en mulg elektrsk leder over Nordmalmen er markertmed et grønt kryss (pl. 3). Rapportert ntern Rapport nærheten av Nordmalmen fnnes et spennngsmnmum som kommer særlg klart frem profl Y:44880 (pl. 6). Tlsvarende spennngsmnmum antas å være tlstede profl Y:44400 (pl. 3), men her mangler målnger borhull Det synes således sannsynlg at spennngsfordelngen grubeområdet er nfluert av strømkonsentrasjoner kjente malmdannelser. Mot syd fra "lavspennngs"-sentret L1 er det som nevnt påvst en betydelg spennngsgradent, som er adskllg større enn tlsvarende gradent ved overflaten (mellom L og H pl. 3 og pl. 6). Det kan være mulghet for et "høyspennngs" sentrum ved H selvom ekv-lnjene kke lukker seg mot syd pl. 3 og pl. 6. Sentret H1 er nteressant ford det kan synes å lgge nær en kontakt mellom en grå gnes og en hornblendegnes en ombøynng av bergartene. Man vl kke våge å kalle spennngsfordelngen området for en elektrsk ndkasjon eller anomal, som skulle representere en ukjent ledende malmdannelse. Men tross alt er det påvst en vekselspennngsforskjell undergrunnen som man foreløpg kke har noen forklarng på. Det er mdlertd kke funnet spor av snkmneralserng det svdlgste borhull noen av de to proflene.

14 - 9 Possjonene av H lar seg kke fastlegge eksakt. Det er plass for flere 1 mulgheter for nterpolerng områdene mellom borhullene; pl. 4 (Y:44400) samt pl. 7 (Y44880) er eksempler som vser en annen plasserng av et eventuelt "høyspennngs"-sentrum. pl. 8 er nterpolerngen utført på en måte som gr full overensstemmelse mellom "lavspennngs"-sentret L2 og Nordmalmens possjon. Det man med ovenstående har ønsket å poengtere er at de spennngssentra som synes å forelgg2 borproflene, kke lar seg fastlegge eksakt koordnatsystemet. Årsaken er den relatvt store avstand mellom borhullene. Det kan således synes som det er et vsst grunnlag for å hevde at det påvste spennngsmnmum skyldes (svake?) sekundære strømmer malmene (fortrnnsvs Nordmalmen), strømmer som er frembragt av E-verkets elektrske 50 peroders anlegg dagen. Omtrent samme dyp synes det mulghet for et spennngsmaksmum belggende m (eller mere) syd for gruben. Rktgnok er det et maksmum - en realtet som man dog vl anta er mndre vesentlg dennne sammenheng ford bare størrelsen av spennngene er målt og kke fasevnklene. 4. Hypotese. På dette grunnlag vl man foreslå følgende arbedshypotese: 1. Høyspennngsanlegget som leverer strøm tl Norsk Jernverk frembrnger sekundære strømmer undergrunnen: nduktve, ndusert av det prmære magnetfelt omkrng de strømførende kabler. Konduktve, som er returstrømmer fordelt undergrunnen. 2. De forelggende bergarter må ha noe forskjellg elektrsk lednngsevne, f.eks. grå gnes og hornblendegnes. Forskjellen er årsak tl at det blr større strømtetthet enkelte bergartsserer. 3. Denne strømtetthet kan være både nduktvt og konduktvt tlført undergrunnen. 4. Det oppstårastrømkonsentrasjoner Mofjell-malmene - som rktgnok har dårlg elektrsk lednngsevne, men tl gjengjeld har stor utstreknng malmaksens retnng, som faller omtrent langsetter høyspentanlegget.

15 -le - På denne måte er det utmerket koblng mellom prmæranlegget dagen og eventuelle malmlnser. Holder denne hypotese, burde det være av nteresse å oppsøke og lokalsere spennngssentra som lgger malmpotenselle områder. Det antydete mulge sentrum H1, alternatvt H, kan representere en mulg t' --- strømkonsentrasjon belggende en omfoldng av en bergartskontakt grå gnes - hornblendegnes. Det er nevnt tdlgere at strømtlførselen tl undergrunnen er avhengg av strømstyrken som går kabelanlegget. Dessuten er strømmen grunnen skkertavhengg av hvlken grad de forskjellge fasene prmæranlegget Jernverket belastes. Målnger av vekselspennnger borhull Mofjell-området burde derfor størst mulg grad utføres på samme td. Det har kke vært tlfelle med de foran beskrevne målnger, som er utført ved tre anlednnger over en td på l måned høsten Denne tdsforskjell - målngene var som nevnt bare ment som kontroll av vekselspennngenes størrelse - gjør resultatene mere uskre enn man skulle ønske. Den betydelge lkhet spennngsbldet for de to profler Y:44400 og Y:44880 synes å danne en slags garant for at det tross alt er noe reelt resultatene. 5. Konsekvenser. Man kan selvfølgelg dag sette på borhull fra egnet sted grubens østre del mot syd, og bore gjennom hornblendegnesen nn neste grågneshorsont. Fnnes ngen tungmetallmneralserng, kan man måle SP eller AC borhullene for å søke og fnne ut om man er nærheten av ksførende bergart. Mere tlfredsstllende fra fyssk synspunkt vlle det være å gjøre en begrenset forsknngsmessg nnsats: 1. Måle vekselspennngene på ny proflene Y:44400 og Y:44880, samt de øvrge profler boret opp fra dagen, Y:43790, og Skstu-proflet Y:45270.

16 - 1 - Søke å måle faseforskjeller borhullene. Tl dette trenges et osclloskop. Prøve om metoden kan være anvendbar også ved damantbornger gruben. Først når man eventuelt får reprodusert de spennngssentra man har pekt på målngene fra 1976, vl man føle seg skker på realteten anvsnngene. Man synes allkevel kke at man har hatt lov tl å slå en strekover de opplysnnger som er behandlet denne rapport. Derfor er rapporten bltt tl. Eventuelle forsøk dagborhullene kan vel kke gjøres før tl somneren. Forsøk gruva kan gjøres når som helst. Stabekk 14. desember 1981 Ø. Logn P.S. Denne rapport, avsntt B, avdekket tydelg et lenge følt savn; nemlg en sammenstllng av geologsk karterng gruben, geologen dagen, samt loggngen av de lange dagborhull boret ned mot grubenvået. Etterat prospekterngssjefen har foretatt en sådan sammenstllng - presentert rapportens avsntt A - har det dukket opp en anvsnngsmulghet som jeg kke var oppmerksom på da rapportens fysske del ble skrevet : Den anvste "lavspennngs"-renne ved Nordmalmen kan bøve mot svd under nvå - 120, og dree vdere under det anvste spennngsmaksmum ved H1 (se f. eks. pl. 6). så fall er kke H1 en reell anvsnng, men representerer bare en feltforhøyelse over den søkte elektrske leder. cg. ø.logn

17 of (1,1~ 1> L4,_ ool + r 1 n a r "År o-2 Vdverc.- r l otle foo-4-4w2t 1. 9,2 - PLA PR. 4 e0y -41 1:5- :3. rt s p A ' 8.= 7 3 7,;

18 fl PR Y 4 «(, -P)0 - \ k:, 1\ r, - (-)0 ) -, Fl. t 1000 pte 24 u>1 )4! r,l, "rs) trn3

19 400 PR Y 91G 50 X so0 x d s *.) k ey4 0 1=11~ ( 4r.r n -.,5... 4", 440 o l 11 ".. ko1 914 t. o.coz s C,E2 ' - L 0,1, d!' \ ALT. '100 " ) A ' sakko \ 15cys 34, *34 of e-14td (4v-Å6e vbgkner pnhct : Vo-Ct L.,t{. sc.31.)97c M. t ;t000.s)3

20 111ffl00 fflll M 011N 11 10~ 0. ase. SO0 X - n1 t el 0 460x PR. tztlkooy o o k-oc, v3 o 0 o f -V ' 1 '1. \ L. 1 \ ),,72. ( \ 0 _.0u \ r n lt kb l..., -V. --.0n L.v, L 1 0 \ st l 1.30 \ 0 o.s, N \ \ ) l'fl- o 17 :..,' 7r \ 1 k '.11 rj7d \ V 11 N \, f \ 1711 : Sh 300 )C o0 L34n X V ox ktnx ) td0 3o _ H1S r? dme Let 28o P LT, 2 ~13 1..,2..\...,... 4z \ \ 1.kg \ %b 11, 111% 150 sr, )( 11.1% 36,e % Azo y 0. ELzs sj 1( X rl. -m., ene Soo) o f el C,flb e'r stt 1197(., st- Cedn-e.t. VoLt Ter tat. ss Q

21 ffl fl Off TÇ Vzoo? allon e400,,. 6, otoy frtlf-)a,zt<d m, r" a 40., G 7«r3 sl N \ ; H s ; G j k (t: \ \ Z?".' 1 1..L \ :;1 ) %..,.,.,., G..A6.- % &, %. l M 1 G. j % '... %..1. k..,,,..... ;. \. A...!" (k..,. f 1 0 4~0ele r. 1. ` N \, MOFJELLET GRUBER. 1, g \ %,' 1 SAMMENTEGNET P OFL ca sfr B, f M a l k hosere1 på borngerne: , , (etelvs 7603). 1 Udorbejdet Oktober 1976 of Mogens Morkr " ) lf, N, -- 1 \ ),S.,, -t ) A arnlbolt rs. ( ) G foplmmergoejsorr f boftgnejs (drthftopeft t tnn 1 1G j ge>" \ : \ muskovtg\. 1 X \ \ MB muskovf - bot;tnejs (dst hettrejt typ:: pyrs: ::: 1, fr; malm angvet tl veltre )orngen ; 1 t Nt X,,' ) 11 t) 1 r\ t ) () \ 1, l?cre ;00\ 2,) % ) 1 L..,. --,,, \ \ 11472,. hornhlendegnejs. pyrt mp ( ng j G -1111,'-....,.,, t-p,og Act 14: Y. H14. all,0,,,z_,,. ela ng H,..., Hf3t N j) \.91.,.? -to , -- u..--e.---' \ 1\ -cto -", n. 242ox t okg 3)3o. H 3(o r 41,, 1 4 H..\ : )5: n Z B 1 cs 2 )1.) Y 100 e- szpvx 8o Ltfoo)k z Log 500 st 13H 1 *18 se _ 11S1 # _ 4.98 A %Ogd 7501 d 750"e '1; "Ter, lus,s 175 ' 9 3,0,0

22 effe4 -OWES o.v3 b ckl o. 39 o - e o o 0.5-1?1111% u ? - 500k* 0,3o 0, 311 k 0.40 PR 44880Y 1974 ACemåltnger m, 1000 "Tat bs. g L Ø" ,44». 4:39 el~ o,;( w 0. V3 0., - Z sse 1,6ox 0,01 o o6 ad <2.cq G 0,01 0,16 a, eas o,t 35.1 ztoox Ey, tt : VoCt H, 1,9 L ' " 0 cs1 ast " r Ap 0,90, ,9(. 1 eqg cs' 0 et o.48 on , W 0.35" Y t 0, d.c s 2,2-40o - ofst L n k O as; G At- ks, 0, N\ 95 H 15 o j> ALT. e00 -to0

23 M-, Soox PR Y cr76 toox et Vo Gt AC-m34ngerm.1:1000 Ter r,. cht 4-0,1 o 14 0,vo see.0) -0;13 asse esals t l. 1 1 atg o:sg ).5 o.s oz det tt ow, A 0.Y3 o.c1l1 11 el c, ? 0, Z3100x egct o W 1-40o 3 0.6o ,2 0,2v. 9s ( o.'19 0:3"1 0.'St ALT ,?

24 E M prz47,an Mo0 X 1974 er Evnket VO dt ftj \`',t o. O' M. 1 : 1000 ' - Ter tt. VQ: 0.0 F *.% -63 L 404,05' 4.0,67 *34 4at a o, -3~ o,us 0 \s 1).3-relass essar 0: ,%...~ z xs- 0, vs" J.513 0!V 0,U lf20 X V40x 0 3 ) 31 r-zo 4t..37 t's 8 0 W -4 Fl 450 0,471 o 0.Cd 0,28 fl ao om 0, 2: " O bo % 04 3: n;,:t-11 A 2 r3,? o N \ \ 0,.,f, 0.5", 740L -es- - "t?., -10 :

25 EENOMMNMNMONNMMN-10 1E MMO MMOM ^ :#1.-1,4t AA- SZ) 1:1- O leylt Mf.., s. fr ' PR Y!, _y c H 1"<e. ",-, br frf, 6.z< fts..1 t! 0 - ' M, :1000 ' aso L.K. Ajl A G, # 0.CC {),1, Af, 114 G 4-1, ntvok 14 0, n.s1 OSS HB 1 G toy.n rtz3 M 0 FJEr TG(15 B,,. 0,L. 10,S ' \S - C:',,SAf,,E.STE4PROFL ca X.,;44 kf.3.2n, df.. «- o t. ALLH,V),SKTSE Ve L 1 - -S C.? S- trrfe 1C9, 0,-so S \ \N 3kr. o no , ' 0,41 HB1 btfolts 14T.)6borng:kne N (delv l 7602 t. " 0,14., \ \, l 0.-C8 0 darbejcet Oktober 1976 af M gons Harker ( ofel -14Q20, \ o.s, e>r-.. " n,z8..,,, ""... : N. r,11 1,B.Å9aml bolt o.. \ 0 togturnrnergnejw a...4,r '111 Alle \ o 1111\ B bottgnvs dsthengnejs1".1poy.,:rxmpr,. G c' -,,,-< k, 1 H04 hornblencegnejs, pyrt urrpr0 \, \ 1 \ mos,,,,,,,,ne), 0L \1 G urn 44...:,us.,0,s,_ blottrejs (dsthrengnejk typet. pyrt e).z.,1 Q-C3Alz... angvet tl v nstft boorn$ ", o28 or \ ret 0 A n) \.. G 1411**l 41 x,, (23.a> 1 1 ' lh.., 11 t. 1., r s cf 9 P 3 x \ t! V t 1 ( : H 1 \» lf ft -20 ; 1, , tj \\j-....1,d 16,., -14C rj --,_ -.1,.., - ralfro., L,,,,..., 7, bl."):c 1.- ',2.5 o (. -1 det P0:2:lor...e.. H6 1 c.teb 7. M8 HB %. 1.?..' j A _100 ga, A ( ) larde lel 0 0. \.., GM %. "J 41- ) HB H, e.,,,,...,7but.')'s, -tc..cr, C9" " t)x 1)0 <)cgar);. c (-;)t --..._ 0 00 u p..\,, Q. o C \ '6- o o -3;.,.r CCO Loj L.- "-\ C- WASL: 45e..Cr ','' - så, GM 4, 11;44 '. d,

26 fl Ml EN 1.,,. f J.,48 60Y eu S e:.1j. - -., \\, )1',. v...:1 7 f :k (\ k\(...:,. 5,..,' \ :(s,-.,:,,7:':.::b."..a.:::-(..(nt.,:.:f:,:<, \(1 14\ ).,. ' \ 1, ',1,(1,..--. \ \ ' 4,1, -,--. -.t.-,,,,,-,.r. Ø 111,. j1( '.--,_ \ \ 1 \ 1 ) '. t k\lj 1 kf)( ::::-:((..\\(>(7,-,» -.),?*) (? v ) ,\ k \.-..,.,:,-..,,,,, \ k, t k., -- W :v V- --v-- '. \\ \\ \\ \\ \ \ \ \11\\\.kv-t'": \\\ ;\.-:-. "-''' \ \C \\ k\ ' \\\ xxl :.":, \,:-..\-,,' ;-.., >»,,N. 2: \ -. -",":". -,.\\ -,- :' -:-...'..., v, A,, -:y, \ ,... \\\., ":::..:...11-:...CNN\N\N\--N\N;k:, 4''' - "::: ( \\N\ \1kk? :31 ' ( \? : (.,_,... ``...,..\\...;'''... v,v+. '`- -N`.. v... v \ \ k 1 1) : 4,,t \l, j 5) 1),».---,, )lk,)(',,,,,: \-)),,),,)\\,..k: v ,. \\, f ( -;: -,',,,,,,,,. ty. v-v-v-...v--vv-v-v :::;:: "...a.,,,,,...,. _,_,,,...,,...,.,., -,.....,,..,,..., x,...t \\ ;... v v,,,,.. \.,',2)),,..v..v V:v. ) ) 11)1 f f, ' 7 -,..v ----,- k; t,;--y.,,s..:":..; v-v- P..~. \\1,1kv-v:,,,.--N--,\ ,%) 11)., :.*;::'.".,, )5 1? t f ):11) 'lt14, ))1(1ttk( ( \\ l'' \;.;;; --;:,.; V) r,"'?)),)-.(1(» v"v-v-# -:-, )1 t»141;111 ") 'S ' ;": '''(jj'('''t v-((krcc... 'r'',"'.'"v ^V.... \,,v-z-nj \"\. _ V v'''' -:::"; ' K t (111 "-- kr((k,.,, -.".,.,,, N ) S,..,14.r "..." :: k.' \1 1('tj 5)\, )SAS'\ J fr'-' y.- #,,.:.', y tv.,..' FJ MENT LET GRUBER NET PRdFL ca. Y Cf\lSc()( \.«.... 1)... ' ; 1( \ \S\ f )1\ ' eret p borngerne , 69-46, (delvs U rbejdet ktob r 1976 af Mogens Morker 11. H? (A(1),,,11, :;! 1, 5;t:!-r;", l' 1 1,H( \ C.:11 ( ' ' ~:::::::::: r ',y), --, -,,,rt-v> :...). ll. 7:.,p,., ::). 1..( Le v 4:' , ( -.v., 1 fu, %st g-.) " ' "14`.%,r,,--.=-.-. p v. Tl, g=.1 ' BOLT FBOLT, msd endhold af bott ler erordnet PlottgneJs ORNBLENDE-BOTTONEJS, (dsthergnejs type). pyrt trrprcegneret BOTTONEJS. c:ts,thengnejs typel. pyrt mprcegner t M1)5KOVT-BOTTONEJS.1dstbenanejs typd. ) 1". --; 1 ' (,. 4 ',,, v ) > r ) lft27 of 0 pyrt rnprcegheret - r.-..#, - fr-tj TO GLMMERGVE.15,mrst med overvargt..., ,... TO GLMMER de vs med p MUSKOVTON NEJS. mest med overlcegt af rn(skovst.\.4z7,," rt mprce naton.maledørende log ')!' t tungmetolsolf rtr~r d flf 14:1gttaat tetnen.. -4 ',,... '...! N \ N \.:,...N, \ \ "..V :.1.: '.>.....,:\ -... V -- %N.N. N ' \ \, \ \.V \\.' \ 1-:-_-r. r... t. V. V.4 V....",.\-r-, - - -"V.V-V.V 1"..1:::: 1.7 :. V'''' :\ , ,--v-v-y-?5 v_._v...,?? ( :-.,...;:..jy.,,,,tv_...,..,, t,.1 " \ V V V V -.1w -V- r V v--v V"-v'- - v.v.w1--v- vtv.v..74v,vy -, -,,.. - V"-,,,,,, -. v.,, yc...-2, V.. f---""<597:7 ct~ ) S2,) 5. t";:v-v-v.v ) )1...V.V. V...* d-vvv-v.-vv 60 "D ta 0 ' \ ( 2.5( r V V 111~~4,- N`v.. mp v w v.v.v.v V -. v v w4v. v.v a..,v V~V...veng... V V T: - -F V.11. r c -) "..-`1.. - v - vs - V. + utt^- \ "- d -\ =r4;... v.v.v.v. ' -w-v-v- 1r- -V-V -V V -vv 1--y. V d e,, k: Ltterc x t'est) e-v-v-v-v-v-v-. x d r:13. ; 3411))1 '123