G, z G, Innhold: Nr årgang. Redaktør: Arild Ådnem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "G, z G, Innhold: Nr. 3 1988 24. årgang. Redaktør: Arild Ådnem"

Transkript

1 I

2 og Naturvernforbundet fel Buskerud: Buskerud Natur- og mjøvernforenng slåss FOR Hardangervdda og MOT forurensnng av vassdrag. Når laget tllegg har satt nternasjonalt arbed høyt på dagsordenen det samarbedes med Storbrtanna om regstrerng av sur nedbør skjønner v at alle gode naturvernkrefter må mobseres tl økt nnsats fylket. Høye fjell, lav ph og kloakk rett elva G, z G, > z Hull eller kke hull G, z Tekst: Sssel Dobson To store dalforer, Hallngdal og Numedal, strekker seg, med ut løpere, fra sjøen helt opp tl Hardangervdda. Dette gr rk varasjon landskapsformer, og de ovre delene av fylcet er spes elt attraktve for turstene med de problemene det medfører. Den varerte geologen gjør at mange skogstyper er representert. Blant annet har fylket det største sam menhengende urorte barskogsom rådet Sor-Norge Skjervedalen, og laget har arbedet aktvt for vern av dette og skogområdene Skrm og Fnnemarka. Bråk på fredelge flyer Selve Hardangervdda er utsatt for økende press. I Vddas ut kantområder er vllrenens trekkruter flere steder ferd med å bl sperret av menneskelg aktvtet. Samtdg har motorsert ferdsel som kke er hjemlet lovverket, okt omfang. Arbedet Ver nerngen for Hardangervdda er derfor meget vktg, men det er vanskelg å få gjennomslag når motstanderne har økonomske argumenter. Hardangervdda, og også resten av fylket, trues dess uten av planer om vassdragsut byggng, på tross av Samlet plan og fylkets hoye utbyggngsgrad. Ikke mye lv gjen Det ser lkevel ut tl at det er problemene med forgftnngen av vårt lvsrnljo som får folk tl å reagere. Fylkets hosttreff på Lan gedrag hadde vannforurensnng og mljolcjem som tema. Slk ble våre medarbedere skolert tl å gå los på de store forurensnngsopp gavene fylket. Vannkvalteten Tyrfjorden forverres stadg, og Drammen er på forurensnngstop pen når det gjelder utslpp av urenset kloakk. Når Nye Tofte så fullforer forurensnngslopet ne derst vassdraget, blr det lcke mye lv gjen Drammensfjorden. Både forurensnngen av dette vassdraget Rng Tegens opphopnng av blvrak på Loes moen, er egnet tl å vekke opn onen for vlctgheten av at v rensker opp mljøet. Fylkeslaget har 6 lokallag. Natur og Ungdom har dessuten kommet godt gang gjen etter en passv perode, så aktvteten er stadg økende. Lokallagene vrker som pådrvere sne kommuner og sørger for at gjeldende bestem melser overholdes. Det er derfor et stort savn at v mangler aktve lokallag nettopp de områdene hvor forurensnngene er størst. Måler ph for brtene For å skolere kommende genera sjoner, sprang det også ut herfra et samarbedsprosjekt med Stor brtanna. Dette prosjektet har forgrennger tl alle landets fylker. Skoleelever samler nn nedbør, måler ph, gjør meteorologske observasjoner og følger med på utvklngen vann og vassdrag. Ved å offentlggjøre resultatene hos hovedforurenseren vår, håper v å påvrke opnonen slk at selv brtene begynner å rense avgas sene fra sne kullfyrte kraftverk. Det er også vktg for unge men nesker å få lov tl å gjøre noe aktvt med mljøproblemene og ta ansvar for å være med på å løse dem. e Innhold: Den lvsvktge gften 4 Forbrukerne må styre markedet 6 Harmonen brutt på Bjørnøya 1 Naturen uten rettsvern 12 Kraft for fel kart 15 De snnssyke 16 bldet: Chrs Whte 2 Bleer uten klor 22 Nr årgang. Redaktør: Arld Ådnem Redaksjonskomté: Bredo Berntsen, Anders Goksøyr, Erk Solhem, Trond A. Svensson, Ragnar Vk, generalsekretæren, nforma sjonssekretæren og redaktøren. Forsdefoto: Kjetl Bjorklund/ Tore Robergshagen Norges Naturvernforbund Postadresse: Postboks 684, St. Olavs plass, 13 Oslo 1. Besoksadresse: Plestredet 41B, Oslo Tlf.: (2) Postgro: Bankgro: Medlemskontngent: Personlg medlem pr. år kr. 16, Famlemedlem (hovedmedlems ektefelle eller hjemmeværende barn under 25 år) pr. år kr. 25,. Pensjonster (nkl. Norsk Natur) pr. år kr. 8,. Lvsvarg medlem kr. 3,. Medlemmer av Norges Natur vernforbund er automatsk med lem av det fylkes- og lokallag vedkommende sokner tl. The Nonvegan Socety for Con servaton of Na ture. Member of Internatonal Unon for Conser vaton of Nature and Natural Re sources (IUCN). Produsert reg av Boksenteret a.s Sats: GPG Sats & Trykk Repro: Scan-Lth Tryklc: Team Grafsk V mnner om Naturvernforbundets ozon-aksjon. Postgrokonto: eregnnger fra 1982 vste at ozonlaget vlle bl redusert med 5 1 % løpet av en hundreårsperode, dersom utslppene av klorholdge forbndelser fortsatte som før. (NKS/NNV: «Det gjelder vårt lvsmljø» s. 62.) Seks (og altså kke hundre) år senere presenterer romfartsorgansasjonen NASA beregnnger som vser at ozonlaget over Skandnava er redusert med mellom seks og åtte prosent løpet av de sste 16 årene. Deretter står en norsk forsker frem og hevder at ozonlaget over Norden er tykkere enn på lenge ngen grunn tl bekymrng. Hull eller kke hull kan kke vente på et samstemt svar fra forsknngen. Det må være oss tllatt å reagere raskt med utgangspunkt at det verste alternatvet er det mest sannsynlge. Men ford det kke er helt usannsynlg at det gunstgste alternatvet er korrekt, vl forbundet rskere å ta fel. Den rskoen må v mdlertd ta. Alternatvet er handlngslammelse. Tlsvarende forhold gjelder også når Naturvernforbundet nå går ut og lager rabalder på markedet ved å utpeke en rekke produkter som ozondreper samtdg som andre anbefales som ozonvennlge. Tl tross for krav tl oss selv om nøyaktghet og påltelghet, vl fel kunne forekomme. Hvlket produsenten nok kommer tl å gjøre oss ettertrykkelg oppmerksomme på. V kan mdlertd trygt love at v kke skal begå så mye som en brøkdel av alle de fel forsknng og produsenter har begått nyvnnngens og konkurransens tjeneste som v mennesker og resten av naturen daglg får unngjelde for. Mye tyder på at forbundets ozonaksjon kan bl speselt effektfull ved at det nnledes et samarbed med mljøvernorgansasjonen Frends of the Earth som har vrksomhet 3 land. Effekten er mdlertd også avhengg av at du som forbruker følger opp. 2czZ

3 2C1 Dzon er en lvsvktg gtt, I ozonlaget reduseres solas ultrafoletle lys, som er farlg for mennesker, dyr og planter. Utslpp fra ndustr og forbrukere, for eksempel haloner fra brannsloknngsutstyr, tærer på oronlaget. Langs bakken er ozon skadelg, første rekke for planter. kldene tl ozon-forurensnnger er transport og ndustr. ozonskader kan være årsa ken tl at man ofte får skogdød uten at det er mulg å fnne synlge forurensnngs skader på trærne. :4. på Angrper grønne celler Unaturlg høye konsentra sjoner av ozon skyldes ut slpp fra transport og ndu str. Fra dsse kldene kom mer hydrokarboner og ntrogenoksder. Ozonet dannes når dsse stoffene kommer kontakt med oksygen og sollys. Skader på planter oppstår ford ozonet trenger nn bladene. Der nne angrper ozonet først og fremst de grønne cellene, de som nneholder klorofyll. Det er dsse cellene plantenes produksjon - fotosyntesen - foregår. Derfor blr produk sjonen mndre når en plante vokser luft som nneholder for mye ozon. En type av de grønne cellene êr de som utgjør lukkemekansmen rundt bladets spalteåpnnger. Hvs lukkemekansmen kke fungerer som den skal, har bladet vanskelg for å holde fuktghet. Dette er årsa ken tl at uttørkng kan være en vanlg skadeeffekt av høyt ozonnnhold lufta. For lte der oppe 3 5 klometer høyere oppe blr ozonlaget stadg tynnere. Hovedårsaken er utslpp av syntetske stoffer med klor og brom, som for eksempel KFK og haloner. Dsse stoffene er motstands dyktge nok tl å gree den rundt t år lange turen opp tl ozonlaget. Men der oppe spaltes de av det ultrafolet te lyset. Dermed frgjøres Mor- og bromatomene, de mest effektve ozonnedbry terne v kjenner. Problemet med dsse stoffene er at de fungerer som katalysatorer. Det vl s at de setter gang en pro sess der nye stoffer dannes, uten at de selv blr del av de nye stoffene. På denne måten fortsetter et frtt klor eller bromatom å ødelegge ozonmolekyler, helt tl det reagerer med et annet stoff enn ozon, og danner en stabl forbndelse. Statstsk sett rekker et frtt Mor- eller bromatom å ødelegge omlag tusen ozonmolekyler, før det treffer et molekyl av et annet stoff som det reagerer med. Et eksempel Uttrykt formler er dette et eksempel på en reaksjon som foregar når ozon brytes ned (Reaksjonen er svært forenklet): Ozon er bygget opp av ett oksygenmolekyl og et ekstra oksygenatom. Formelen for ozon er 3. Det ekstra oksygenatomet er relatvt løst bundet tl oksygenmolekylet. Det er dette som gjør at ozon rea gerer så lett med andre stoffer. En type KFK er KFK 12. Det består av ett karbon atom, to kloratomer og to fluoratomer. Når KFK 12 når ozonlaget, spaltes det av det ultrafolette lyset. Der med frgjeres to Idoratomer (2C1). De fre kloratomene an grper hvert stt ozonmole kyl, og reagerer med det «ekstra» oksygenatomet. Dermed får v to molekyler klormonoksd (2C1) og to oksygenmolekyler (22). I neste fase reagerer oksyge natomene som er bundet tl kloratomene med hverand re. Dermed får v nok et oksygenmolekyl - og to fre kloratomer, som kan begyn ne prosessen på nytt. På denne måten kan klor redusere ozonet tl oksygen, uten selv å bl forandret. Formelen blr 2C C *.$

4 Mens Det Hvert I Ozonaksj onen: Forbrukerne må styre markedet Produktoverskt: I q fl Naturvernforbundet satser på forbrukerne kampen for å redde ozonlaget. I annonser og brosjyrer oppfordres forbrukerne tl å velge bort produkter som nneholder eller er laget med klor og brom. nst 6 7 prosent av nedbrytngen av ozon laget skyldes utslpp av syntetske stoffer med klor og brom. De etterhvert velkjente KFKene er eksempler på slke stoffer. Men det fnnes mange andre også, og KFKene er faktsk kke de verste, ser nyansatt generalsekretær Jorn Sljeholm Naturvernforbundet. v venter på poltkerne må forbrukerne styre markedet rktg retnng. Ozonlaget tåler kke at v tortsetter å nøle, ser generalsekretær Jørn Sljeholm Naturvern forbundet. tekst og foto: Jon Ikjnrtncs Ikke bare ozonlaget Det er kke bare ozonlaget som trues av stoffer med brom og klor. er få stoffer som overfører mer problemer tl framtdge generasjoner enn syntetske stof fer med brom og klor. De aller fleste av dsse stoffene brytes uhyre langsomt ned. Mange kon sentreres oppover nærngskje dene. Ved slk konsentrasjon, eller ved tlstrekkelg store en gangsdoser, kan dyr og mennes ker rskere å få msdannelser, redusert fruktbarhet, kreft og hjerneskader, ser Sljeholm. Ikke nok å flkke på problemene Myndghetenes oppskrft for å begrense forurensnnger fra pro duksjon er å regulere utslppene fra hver enkelt bedrft, og ulem pene ved hvert enkelt produkt. Sljeholm mener man må gå mer generelt tl verks. år spys det ut 6 nye kjemske stoffer på verdensmar kedet. Det er umulg å s hvlke skadeeffekter alle dsse sammensatte stoffene har. Men det som er mulg, er å s at de som nnehol der bestemte enkeltstoffer gene relt kke er bra. Derfor oppfordrer v nå myndghetene tl enkelt og gret å bannlyse alle stoffer der brom og klor er bestanddeler. Industren har rkelg med alternatver. Men de bruker dem kke før de må, ser Sljeholm. Forbrukere for ozonlaget Naturvernforbundets ozonkam panje er basert på at forbrukerne skal styre markedet rktg ret nng. ozonkampanjen oppfordrer v folk tl å velge bort syntetske produkter med brom og klor. Og sden v mener myndghetene bør gå generelt tl verks mot de mest skadelge stoffene, håper v å få forbrukerne tl å gjøre det samme. Jeg er klar over at det kan vrke ltt merkelg å skjære de små flaskene med korrekturlakk og de store solasjonssystemene over samme kam. Men v mener altså at det er nødvendg med en gene rell negatv holdnng tl produkter med brom og klor. Dessuten kommer man kke unna at det er de mange små bekkene som tl sammen blr en stor å ozon problematkken også, ser Jørn Sljeholm. Kravene Her er kravene Naturvernforbundet stller tl myndghetene forbndelse med ozonkampanjen: * Forbud mot haloner nnen 1995 * Forbud mot KFK nnen 1995 * 5 prosent reduksjon av all bruk av klorerte og bromerte losnngsmdler nnen tre år. Forbud nnen * Forbud mot andre syntetske stoffer med klor og brom (f.eks. PVC), som under ned brytnng avgr stoffer som ødelegger ozonlaget, nnen * På kort skt: Mljomerkng av forbrukervarer. 1 Nye varer søkelyset Spraybokser og emballasje har tl nå tatt mye av oppmerksomheten rundt produkter som er med på å ødelegge ozonlaget. Naturvernforbundets produktoverskt setter søkelyset på to nye varegrupper: Brann sloknngs utstyr og løsnngs mdler. Fl av det norske bdraget tl ødeleg gelsen av ozonlaget skyldes en stoffgruppe som kalles haloner. 9 prosent av det norske forbru ket av haloner skyldes brannslok nngsutstyr, både små apparater tl prvat bruk, og større systemer tl bruk f.eks. bedrfter. Verre enn KEK Halonene er tre tl t ganger mer effektve tl å bryte ned ozonlaget enn de mest aggressve KFKene, som v fnner blant annet ulovlg mporterte spraybokser. Så skadelge er kke losnngs mdlene. Men forbruket av ozon skadelge losnngsmdler øker så kraftg at selv om halon- og KFK forbruket senkes, vl ozonlaget fortsette å mnke. Nesten overalt Det største forbruket av ozonska delge losnngsmdler fnnes n nen grafsk, kjemsk og fotogra fsk ndustr. Men du kan fnne produkter med løsnngsmdler nesten alle slags butkker. Det er bare losnngsmdler som nneholder klor eller brom som er skadelge for ozonlaget. Du bor være speselt på vakt overfor produkter som er merket med Trkloretan, Kloroform, Metylenklord eller Metylkloro form. Kjøle- og fyseutstyr Naturvernforbundet oppfordrer kke bare tl å velge bort ozonska delge produkter sn kampanje. Forbrukerne skal også ha alterna tver å se etter. Når det gjelder kjole- og fry seutstyr anbefaler forbundet å bruke skap av merket Supercool. Supercool-skapene bruker kke KFK som kjolevæske, motset nng tl alle andre kjøleskap på det norske markedet. Møbler og madrasser Moderne, «myke» møbler er fylt med skum, ofte med en kjerne av kompakt skum med lag av lettere, mykere skum ut mot overflaten. Alle lette kvalteter mobelskum er blåst med KFK. Produsentene hevder at det lette, KFK-blåste skummet er helt nødvendg for moblenes komfort. Møbler kurv eller tre kan gjøres komfortable uten å bruke mobelskum. Hvs du lkevel vl ha møbler fylt med skum, oppfordrer Naturvernforbundet tl å be om produkter som har mnst mulg nnhold av KFK-blåst materale. Når det gjelder madrasser skum, er regelen at det som er bra for ryggen dn, også er bra for ozonlaget. Det er bare bllge, svært myke madrasser som er blåst med KFK. Isolasjon og spraybokser På markedet fnnes mange slags varanter av plastbasert solasjon. De kan se lke ut, men mens noen er produsert ved hjelp av KFK, er andre produsert etter metoder som kke skader ozon laget. Naturvernforbundet opp fordrer her tl å spørre seg for butkken, og tl å velge sola sjonsmaterale som kke er plastbasert dersom man kke får noen garant for at produktet er laget uten KFK. Allerede 1981 nnførte Norge forbud mot å selge spraybokser med KFK som drvmddel. Lke vel fnnes det flere KFK-baserte spraybokser på det norske marke det. Storstedelen av problemet skyldes ulovlg mport, men det er også ett merke som har dspensa sjon fra forbudet. Skumplastemballasje Skumplastemballasjen har fått mye oppmerksomhet forbndelse med odeleggelsen av ozonlaget. Emballasjen det gjelder er den glatte, vannavstotende typen skumplast v kan fnne under kjøtt, pålegg, krus, varmmat esker og eggekartonger. Mesteparten av skumplastem ballasjen på det norske markedet er blåst med pentan, kke med KFK. Utseendemessg er de to typene tl forvekslng lke. Pentan skader kke ozonlaget, men er brannfarlg, gftg og medvrkende årsak tl skader på skogen. Naturvernforbundet anbefaler å sjekke om emballasjen dn dag lgvareforretnng er pentan- eller KFK-blåst. Uansett er papp å foretrelcke. Meerene bruker KFK-blåst emballasje tl Mlkshake, og tl yoghurt-begre noen deler av landet. v 1%J 4$ I

5 vegetasjon. Over dem glødet men han førte peke/ngeren mot dyreskrk. Så gjen stllhet. vnden. Men det var en mot leppene. bålet. kom tanker om noe, om han smakte på ordet. tok. en stlle, stjerneklar natt uten et blågrå bakkekam mer. Det var nesten usynlg st vestover mot vndpust. Små skyer av støv hvrvlet opp for hvert steg de og sønn skal v? spurte sønnen. svarte faren. sammen med mn far.. en jeg opplevde Ltt etter befant de seg dypblå skygger fra stele brattere. Den gamle pustet tungt. oppstgnng som stadg ble tl slke strabaser, peste han. søyleformet klppe hvor det var spor etter mange lerbål.. nakne sletten, rbbet for all De gkk gåsegang over den som en døende sol. og se. da? mørket hørtes et skarpt lydlost åt seg større og større. hortes noe den unge kke kunne vndstlle natt. plassere. Noe som mnnet om rundt seg. Men ngentng beveget månen full og gulrød nesten klppeblokker og begynte en slak Mnuttene gkk. Et sted ute Hansen nå er det kke langt gjen. De sto på toppen av en de tente et nytt. Med korslagte Igjen hørtes bare lydene fra Plutselg opphørte det hele. Og så.. Den unge strret forvrret blått. og stjernene og urørlge skygger leppene. ben satt de tause og betraktet seg der ute. Han så bare månen og lytt. HIMMELHULLET Raslende lyder.. plede å synge over de nakne fortalte meg. Og du hørte jo det Gutten nkket svakt. slettene. Lydene økte styrke. var det? er.. kke det vet jeg med Det er allefall det mn far samme som jeg.. han lavt, som Thore skkerhet. Men det var vsst noe vdunderlg. Stort og grønt, som Tekst og tegnng: knrkende... vet kke så skkert. Men OZON Sdsel Mørck vettet. Pengene løper toran oss vnner endelg hjertet pusten løper etter oss løper av oss bør/å del. FJERN FRAMTID LEGENDER FRA dan det er dannet og hva som som ødelegger ozonlaget. dag vet svarene. hryter det ned. Forfatteren John Endelg foreslår Grbbn hand Akkurat rett td kommer en vet om konsekvensene av et «Hmmelhullet» er en vktg I hc I mes og Guardan og er mot Montrealavtalen om Klor- Med forord av professor lvar bok som på en faglg forsvarlg, tynnere ozonlag. Boka tar også bok som vl g leserne svar på alt men lettlest og veskrevet måte opp drvhuseffekten som stor de måtte lure på forbndelse v vle hva forskerne vet og kke for sent. Inger Næss tst. I hoka «Hmmelhullet» får at det må handles nå for det er Cappelen forlag fyskk, skrver regelmessg for laget Han retter et krtsk lys mot ozonlaget» av John Grbbn. Grbbn som har doktorgrad lngsstrateger for å redde ozon- «Hmmelhullet forklarer hva ozonlaget er, hvor- grad skyldes de samme stoffene med ozon - fyskk-konsulent for New Scen- Fluor Karboner (KFK) og hevder Isaksen, Geofyssk lnsttutt. på sn egen suksess Den stger tl hmmels Konkurransen konkurransen. og overlater taperne tl jordens krematorum. så langt vtenskapen trusselen uhorlg. har vsst bltt for gammel lenge sden. Noe som også du De to far fulgte Hvor Jeg Noe. for Hva Vent Jeg Men. og Vent. nesten Hva. Nattsang EN IKKE så flammetungene som nesten Sønnen så sporrende på faren, Igjen førte faren peke/ngeren som var fylt av lv og fjernt fra Noe som het skog og som fylte den trste meloden vnden hele denne sletten. og frodg vaet vnden. Noe ekko fra noe som en gang var. utover det golde landskapet. som om noe stort noen ser det er et slags ekko. Et. susende. Hva. Jeg Hva Heller Skog. sang vnden og duftet delg.. sa. skog.

6 stller I sultet Harmonen brutt på Bjømøya? V befnner oss Sortland Vesterålen. Sol og varme sommerdager setter stt preg på den storslåtte nordnorske natur. Det er frstende å stoppe her, lee en sykkel, gå turer eller drve «tnderangel». V skal mdlertd vdere nordover, langt nord tl en lten prkk på kartet mellom Nordkapp og Sptsbergen: tl Bjnrnoya. En verden for seg, ensom og tlsynelatende solert. Tekst og oto: Fnt Irvk og Kjell Ante J oh an son Det er et gammelt ønske som skal oppfylles. Kystvakta har sagt seg vllg tl å frakte oss tl og fra Bjørnoya. V er 2 og 21 år, fer ske studenter Oslo og Bergen. Turen foretas på eget ntatv, men v skal samle ferskvannsn sekter tl de to unverstetene. Etter et døgn ombord på KJV Senja, blr v satt land på øya med helkopter. Det første nn trykket av evg kulde, tåke og lvloshet forsvnner så snart hel kopterduren stlner. Lyden av sjofug tar overhånd. Rodnebbter rene er nærgående og stuper. En setter seg på hodet mtt og hakker meg pannen. Arktsrosenrot. Norge bare lunnet på Bjørnøya og Sptsbergen. Polarlomv var den vanlgste alkefuglen på fugletjellet. Sletteland med lyd og lv Bjørnoya Rado lgger på nordkysten. Stasjonen er for tden bemannet av 3 kvnner og 1 menn. Her lander v om kvelden og blr gjestfrtt mottatt av oyas «nnbyggere». Tlbud om husrom takker v ne tl. Sove er kke hva man starter med på Bjornoya! Forresten er det jo lyst som om dagen. Med tunge seklcer begr v oss sørover kl. 24. Slettelandet med fskerke nnsjøer og elver må forseres. Denne sletten utgjør storstedelen av øya som er 2 ml lang fra nord tl sør. Først vrker landskapet bare goldt og flatt. V ser nesten ngen fugler. Men ganske snart blr v oppmerlcsom mc på at luften er fylt av rappng, skarpe skrk og kvdder. Lydene kommer langt borte fra eller lke ved, stger tlsynelatende lke opp av bakken. Så får v øynene med oss. På et vann nærheten lander et par kvtknngjess. Ute tåken letter en flokk slom for så å suse henover hodene våre. En tyvjo som jager en polarjo, lager et voldsomt rabalder. V ser også fjelljo og storjo. Ut på morgenkvsten er v fremme ved Gåsevatnet. Her blr v mottatt av en snt polarmåke, men v slår opp teltet lkevel. Gåsevannet lgger sentralt den kuperte sørlge delen av øya. Ymerdalen fører mellom Ham berg- og Antarctcfjellet opp tl Fuglefjellet som danner sorsps sen. Lke øst for oss lgger Mseryfjellet med oyas høyeste punkt, Urd, 536 m.o.h. Kulsser av lys og tåke V våkner av at sola gltrer på teltduken. Ttter ut. Rktg, øya lgger badet sol. Vel vtende om at dette er en sjeldenhet, legger v energsk av sted mot Urd. Opp for å få en overskt over vår <(ny erobrede» øy. Herfra ser v det hele. Toppen er skarp. Dypt under oss slår bolgende mot Vesalstranda. Omsder kommer tåken nnover. Det er den øya er lcjent for. Bak toppen blr det et tomrom som tåken kke klarer å tette. Den danner en <osteklok ke» over Urd. Som kulsser hen ger den mot havet, og solen skn ner ned mellom dsse «kulssene» og gjør havet asurblått. Verdens største fugleljell Et par dager etter er v på ve tl fuglefjellet som etter sgende er et av verdens største. En flere klo meter lang, sydvendt kyst stuper opp tl 44 m ned et lunefullt Nordshav. Også raukene som rager utenfor nærngen, er dekket av sjofugl. På lang avstand kjen ner v stanken av guano og fskerester. Så hører v den monotone duren av tusen vngeslag og sult ne skrk, kke helt ulk lyden fra et vepsebol. På kanten av det svmlende stupet vralter tlfredse og velfodde dunklumper nesten uanfektet av oss. Dette er polar måkens unger. Lenger nede er det polarlomv, krykkjer, alkekonger, havhester, test og noen lunder. Inntrykkene er overveldende. Det hele lgger badet sol havet og de grønne slettene på toppen av fuglefjellet. Små tåkedotter svever opp og ned langs den svarte fjellveggen. Overraskelsenes øy Det slår meg at Bjornoya er over raskelsenes øy. Her er skaldt, goldt og øde, Her er sten, snø, tåke og stormer, men man kan også se havet rent, klart og gjen nomsktg slå dovent mot en strand. Man kan høre ender og gjess rappe, vaske seg og bruse med vngene de nærngsrke sjøene. På Bjørnoya fnner man den mest storslåtte natur. Samt dg er her masse detaljer å merke seg. Stenenes farger og former, fossler, polygonmark og tuemark, sten-, jord- og vegetasjonsstruk turer. Fargesprakende urter som polarsolee og rodsldre lyser opp. Kronbadene tl svalbardvalmuen er store, hvte og slkefne. Men berører man dem, føles det som om de er laget av papp. V er ytterst heldge med været. Ikke sjelden våkner jeg mdt på natten av at skyene og tåken oppløses og forsvnner. Øya lgger skyfr. Mdnattsolen kaster stt gule lys over teltet, vannene, fjellene og mosen. Stlle, kun et svakt, sende kaldt trekk fra nord. Det gr en lun og hjemlg følelse å lytte tl de to ærfuglfamlene som har tlhold på vannet lke ved. De rapper forsktg og svommer tett sammen som for å holde på var men. Også et par haveller har landet. De dykker herdg og ser ut tl å stortrves vannet som holder 3 grader. 9 prosent av lomvbestanden utryddet Fuglelvet på Bjomoya er meget nteressant. Dette ford øya vrker som en flaskehals for trekket tl og fra Svalbard. Pattedyr er det færre av. V ser kun polarrev og en sel. Ellers fns sbjorn, men den trekker som regel nordover med sen. Umddelbart får v det nntrykket at naturen her er nok så urort og harmonsk. Dette er dessverre kke rktg. På stasjonen kan de fortelle at 9 % av lom vbestanden er utryddet på ett år hjel. Dette er den prs naturen betaler for de mange laster lodde som sær norske fskebåter har fraktet hjem. V ser kun to levende eksemplarer av alke. Polarlomven som er mer altetende, holder fortsatt stand, men hvor lenge? Fremtdg oljebase? I tdlgere tder var Bjørnøya tlholdssted for enorme mengder hvalross. 17-tallets rovdrft på dette dyret sørget for total utryd delse området. I Kvalrossbukta ser v skjelettrester og rustne jernmonstre lgge strodd som en påmnnelse om kortsktg tankegang og lten forståelse for ressur senes begrensnng. Det vser også hvor lte v bryr oss. Vl v fortset te der 17-tallets fangstfolk sluttet sn vandalsme? Nå raser oljefeberen og norsk storndustr har folere ute med henblkk på en eventuell etablerng på øya der som det blr funnet olje Ba rentshavet. Men hvs v vl ta lærdom av tdlgere fel, må det etter vår menng bety at v oppretter en nasjonalpark på øya. Nå er hval rossen fredet, men hva så? Vl den noen gang gjen kunne nnta den forrevne kysten og de mange strender som synes bare å vente på.dette praktfulle dyret? Et lot slør på 12 rn danner Sptretossen ved fugletjellet.

7 Resultatet Retten Resultatet Bare Leder Erk Solhem Norges Naturvernfor bund mener retts saken om kraflnja Mel--Ske vser at rettsvesenet star pa fel sde natur vernspørsmal. NNV-leder Erk Solhem om kraftlnje-dom: Naturvernforbundet: Nedslå ende av rettssaken er på mange måter nedslående, ser leder Erk Solhem Naturvernforbundet. Han mener saken vser at norsk natur kke har noe retts vern. må ha vært tvl, blant annet ford saksokeme slapp saksomkostnnger. Og flere av premssene dommen burde lede tl en helt annen konklusjon enn den retten trakk. Men sste nstans vrker det som om retten kke våget å ta det avgjorende skrttet, ser Erk Solhem. Johan Rorvk Informasjonsko mteen for Gaular er fornoyd med at komteen ble godkjent som part saken. Ellers mener han lkhet med Solhem at naturen står uten rettsvern når det hand ler om store penger. motparten setter opp lange nok regnestykker, spller det ngen rolle om naturen blr odelagt, ser Rorvk. Hverken Rorvk eller Solhem angrer på at de gkk tl soksmål. Advokat Ketl Lund: - Skuffende av rettssaken er skuffende ford vernenteressene bare fkk medhold der det kke betydde noe for motparten, ser hoyesterettsadvokat Ketl Lund. Han forte saken for vernesden. Etter mn menng ble v på lagt å fore en for sterk bevsbyrde. Der det burde være nok å sann synlggjore, mente retten at v manglet «tlstrekkelg godtgjorel se». Vernenteressene oppnådde å markere sne standpunkter, der med har de uansett fått utbytte av rettssaken. Men som jurst kan jeg kke s meg fornoyd med dommen, ser hoyesterettsadvokat Ketl Lund. Rettssaken om kraftlnja Mel Ske, som Naturvernforbundet og de andre vernenteressene tapte, har hatt en vktg funksjon: V har gjen fått bekreftet at naturen kke vernes av rettsapparatet. ette ser leder Erk Solhem Naturvern., forbundet, en kommentar tl dommen som Sunnfjord Herreds rett avsa mars. Kort fortalt drede rettssaken seg om tre problemstllnger: For det forste at Sogn og Fjordane Energverk 1987 satte gang byggng av e kraftlnje uten å ha formell godkjennelse fra Olje- og Energdepartementet. For det Tekst: Jon andre at departementet godkjente Bjartnes byggngen, på tross av at Stortn get tdlgere hadde antydet en annen trase for kraftlnja. Og endelg at Astrd Nstad måtte være nhabl, ford hun samtdg var styremedlem Sogn og Fjor dane Energverk og statssekretær departementet. Vernenteressene: Inhabl statssekretær Dermed var Nstad mcd på både å soke om tllatelse tl å bygge kraftlnje, og sden å godkjenne soknaden, mente naturvernnter essene. Blant argumentene depar tementet brukte da de godkjente soknaden, var at det vlle bl for dyrt å stanse byggngen. Men Nstad må ha vsst at byggngen ble satt gang for energverket sokte om godkjennelse, hevdet vernerne, som foruten Naturvernforbundet besto av tre grunneere og Informasjonskomteen for Gaularvassdraget. Retten: Inhabl? Ikke avgjørende Dom saken falt mdten av mars. Retten mente det kke fantes «tlstrekkelg godtgjorelse» av saksbehandlngsfel for å stan se byggngen av kraftlnja. Men tvlen var såpass stor at natur vernerne kke ble pålagt å betale saksomkostnnger. Sporsmål om nhabltet valgte retten å kke ta stllng tl, ford Astrd Nstads possjon etter deres menng kke hadde vært avgjorende for behandlngen av saken. Lkevel mente retten Nstad burde holdt seg unna saksbehandlngen.

8 Boka får du grats som sykkelturer hele Norge, Landsforenng, eller du får du 22 turforslag tl planleggng og gjennom medlem av Syklstenes stjålet, får du som medlem forenng erstattet den del førng av sykkelturen. kan kjøpe den for 45, eller alder. Som medlem Syklstenes Landsforenng. Men blr sykkelen dn først nntl 1.5, kroner, Syklstenes Landsforenng Norske Vandrehjem tl sykkeltyver! kroner hos bokhandlere, uansett sykkelens merke medlemsbladet 1P Du kan overnatte pà medlemsprs, og du får jurdsk velednng spørsmål som angår sykkelulykker og erstatnngsspørsmål. boka flffrl I Landforen n. Adresse fre ganger året. får du det nformasjonsrke Navn Syklstenes o Jeg vl bl medlem o Jeg bestller... eks. av stuveen 2(1. 3û7 Oslo 3, den ut lv st d tl Sykls Klpp ut kupongen og send av Syklstenes Lands av tapet som kke dekkes av annen forskng med turstkontorer, eller og en mengde tps tl tenes Landsurenng. Major I boka flffri f. L På sykkeltur sommer? Unngå SABA Mölnlycke For dtt barns fremtds skyld. noe for dtt barn! Derfor kan mljøvern bety cellulose som ofte kalles «fluffmasse». Hovednnholdet en blee er naturlg nok oppsugngsmateralet Når noen bleer er hvtere enn andre skyldes dette at dsse bleene nneholder dtt barn skal leve vdere. Dette betyr at v hverken «overforbruker» utnytte omtrent dobbelt så mye av hvert tre. Bruk av mekansk masse gjør også at v kan bruker en cellulosemasse som kke klorblekes. har kke klorbeket fluffmasse! Lbero, Lennaf og Krabat g mljøskader ved at store mengder klorkjemkaler slppes ut naturen. en oppmalt cellulosemasse som er bleket med klorkjemkaler. Denne blekeprosessen kan Saba Mølnlycke s bleer er ltt gulere tonen enn de som er klorbleket ford v skogen eller forurenser det mljøet noe for dtt barn? Betyr mljøvern G v v tatkraft ventar et underskot på rundt en ardar klovattmar som pressar ter og økonomsk oppsvng har nar pressa gjennom for berre få år kor alvorleg msvsande det offs Industren har koyrt stt ntense mllard kroner år. Grunnen er mer lonsamt å spekulere kjøp marer. Igjen ford overskotskrafta straum. Kort og brutalt er det avslørt vst fel veg. NyE, har bygt på fel grunnlag og kraftverka. kraft som er lke god som fastkraft ford det alltd er nok av ho. makeret, skapt først og fremst seer opp sne langsktge avtaler om leverng av fastkraft. Det er Utbyggngar som fylkeskommu Verdlaus straum Dc store kjoparane ndustren prsen og nntektene ned for et kraftoverskot på mange mll av blleg overskotskraft årevs. Det dogmatske prognose elle, norske kraftbldet har vore flyt omkrng som verdlaus sdan ford dc skulle gje nntek prakss vst seg å bl økonomske tlfeldg om et vern Natur lear Erk Solhem avgjer Stortnget kva framtd utgjevnga av Norsk Natu, nnlegg. Samstundes med denne Brehemen skal få. I den forbun det samanhengen har v bedt kart fel for Kraft Erk Solhem for. Det er ngen grunn tl å bl få landskapet tl å stemme med Flere rop om kraftkrse? mljø, årevs har hevda at den V skal kkje kaste salt såra, norsk natur har dc oydelagt. har det kkje vore sakleg grunnlag hemnngslause kraftutbyggnga overraska over det enorme over skotet dag. plan for vassdrag. Skal v gjen naden for Brehemen og Samla vekk, og uerstattelege skattar av om at Naturvernforbundet, med skal v gjen høyre ekkoet frå Mllardar av kroner har dc sarva støtte frå e rekkje fagfolk ulke Stortnget skal dskutere den sste oppleve det tragkomske spelet lege tl det sste av motargument. Så må det vel vere slutt? Eller et ubrukeleg kart? skotet. Flere regjerngar og Stor tnget har så følgt opp, upåverke men det må vere tllete å mnne tdlegare rop om kraftkrse når energmeldnga, konsesjonssok press og tcner grovt på over for å legge elvar royr, berre for å kl treffdeltakarane med på tur etter nnan 15. jul. Frammote fredag Sogneskaret og breen. Ved åp formann Berg Brehemen for grupper held apell. Etter dagstu vernforbund. Det vl deretter bl dans på setervollen, tl ekte gamaldansmuskk. Norol-stasjonen Hjelledalen dc som onskjer turfolgje ved 29. jul på Sunndalssetra eller for saka både med omsyn tl kraftut telje om utvklnga Brehemen nnga av treffet vl Ingolf Folven, ret for frttståande vassdragsverne Påmeldng tl treffet tl Berg Brehemen, 6892 Hjelledalen specemat, tl festtale av Erk ren laurdag vert kvelden nnlea med fellesmåltd; rømmegraut og evne området Sunndalen opp tl søndag. Lokale bønder vl ta rådet. Per Flatberg, Samarbedskonto Solhem, lear Norges Natur lagt opp som teltler frå fredag tl T reffet vert byggng og nasjonalpark om Stryn. setra Sunn dals Brehementreffet vert sommar avvkla på Treff Stryn G) > c z

9 DE SINNS SYKE Den som tar veen fra Bergen tl Lom, kan krysse Sognefjor den ved Brekke og kjøre nordostlg over Førde og Jølster, svnge opp mot østs den av Nordfjord og følge fjordarmen gjennom Olden, Loen og Stryn. Og den som kke har gjort det, bør gjøre det nå. Det haster med akkurat denne turen. Den som reser her, møter motstykket tl vårt drepte urbane mljø, her fnnes landskaper av den skjønnhet som landskap kan ha. Jeg skal kke forsøke å beskrve det. Det kan kke beskrves. Det må oppleves, sees, tas nn. Men de av oss som kommer rett fra asfalten og nn dsse strokene, kan da oppleve dette: At her leves et lv, et lvselement, som har romt, kke bare fra by ene. men også fra det osta fjeldske Norge. Her lever stadg noe som v er ferd med å jage vekk fra verden. Å ta dette særegne lvsele ment vekk fra landet, er som å skjære lemmene av et menneske. Når dette element er borte, har v dette landet kke lenger noen natur, men bare en rest-natur, et naturlk, en natur-krøplng. Som sagt: Jeg vl kke beskrve hvordan verden ennå ser ut nnerst Nord fjord. Men elvene er grønne, kjølge. Der de bukter seg etterlater de noen ganger ørsmå bukter av helt hvt sand. Og bratte kast på få klometer styrter verden fra to tusen meter høye søder rett, mykt, voldsomt tl strandkanten. Da har v allerede passert setre, lakse elver, bruk, grønt. Slkt skal man se selv, med sne egne øyne. Men den som vl se det frskt, må skynde seg. For nå skal området byg ges ut. Elver skal demmes opp, krympes og tørrlegges, mark og jord skal flerres opp, tonnevs av oppgravd sten skal etterlates, demfnger og tunneler og kraftlnjer og rør skal myrde landskapet. For mord er hva det er. Snakk om strøm og kraft og år 2 og kroner og øre kan nok høres overbevsende ut, når det snakkes på konto rer Oslo. Men den som snakker slk ved bredden av en grønn elv Nordfjord, kan kke lenger vrke overbevsende, kke engang fornuftg. For den som snakker slk, og må heve stemmen for å bl hørt på grunn av bruset fra en sgrønn foss, den er klce fornuftg. Han er snnssyk. Svakere kan det kke ses: Den som er rede tl å ndu stralsere, urbansere, regu lere, utnytte dette landska pet, er kke vel bevart. Kraftutbyggngen dette landet har skkert et økonomsk aspekt, men også et psyka trsk. De som bærer ansvaret for denne utbyggngen, som parter og som enkeltperso ner, hører kke hjemme regjerngsbygget, men på lukket avdelng, på asyl. De hører hjemme under ru brkken særlg farlge og krmnelle snnssyke. Og som snnssyke vl de bl stående vår hstore, når v løpet av noen tår kom mer tl sans og samlng, og staten må gå nn for å bære utgftene ved å rve demnn gene gjen, slppe elver og vann fr, gjenoppbygge land skap og jordbruk, og få kjørt hele rasket av betong og stål vekk og bort og unna. Kaj Skagen

10 tl Mljøverndepartementet. rest før endrngene Planog bygnngsloven. Derfor kan utbyggng. Men saken ble kommunestyret ført tl opp dag, vlle vedtak Hadde forslaget kommet motstanderne nå sette sn lt Inntekter nnskt akten har begynt å skfte hender kom det ny Plan- og bygnngslov, og der er kommunestyrene gtt den avgjørende myndgheten. Denne loven er ofte bruk, og vktg blant annet spørsmål om arealdsponerng. Flere ger som vl øke kommunenes lovendrn nnflytelse er undervegs. Fylkesmennenes avdelnger får etterhvert mljovern sne roller redusert fra å være ovende tl å bl rådgvende. maktut Det er menngen at det slcal etableres lokale mljøutvalg, første om- k nnskten nye nnflytelsen, m Naturvernforbund gang. Men kommunene er kommunesyrene overta mye av den makten staten har dag. jevnt over uforberedt på konsulent Thor Mdteng Ikke modne gang proves denne ordnngen ut 8 Icommuner. Thor Mdteng bundet mener Naturvernfor kommunene stort sett kke er modne for den økte nnflytelsen. Det vl ta td for lokalpolt kerne får den nnskten mljøspørsmål de trenger, for å tere naturressursene på en hånd svarlg måte. Denne nnskten for burde de fått en bedre sjanse tl å tlegne seg, før nye lover ga dem større og større myndghet, ser Mdteng. Konsekvensen av denne gen av makt, kan mange flyttn steder bl en mer uproff naturforvalt nng, mener Mdteng. Foreløpg er etablerngen av lokale mljøutvalg bare en ordnng, og det er de færreste prøve kommuner som flyter godt av forsøket. Det er helt nødvendg at mljøvernmyndghetene staten Mljøverndepartementet og kesmennene fyl nå satser på å styrke kunnskaper og nnskt også de kommunene som kke omfattes av prøveordnngen. Tl å begynne med er det ngen veg utenom klart uttrykte jer, ser Mdteng. retnngsln Han er redd for at de neste åra vl g oss mange eksempler på lokale beslutnnger som preges av mangel på mljobevssthet. Tekst: Jon Bjartnes Kommuneadmnstrasjonen Spydeberg vser dårlg skt. Tross ett tusen underskrfter mljønn mot, tross advarsler fra mljøvernavdelnger og frluftsråd, tross fornmnner og en fantastsk tlgjengelghet som turterreng, vl de legge ut et område på 14 da. tl bolgbebyggelse. All tasjon mot blr rett og argumen slett rert, ser Olav M. Skulberg gno Nordre Østfold Naturvern. Kampen om frområdet Hyllåsen Hyllskogen Spydeberg har vart fem år. Admnstrasjonen kommunen, og et flertall munestyret, ønsker å utnytte kom presset på bolgmarkedet Osloområdet tl å skaffe kommunen nntekter. Motstanderne menterer hovedsak med argu at låsen Hyl Hyllskogen har en genhet som gjør den tl en vktg belg trvselsfaktor nærmljoet. I sste lten Fra tettbebyggelsen er det bare en lten spasertur før man er nne skogen. Både unge og gamle har et uvurderlg utbytte av en slk kontakt med naturen, ser Olav M. Skulberg. Nå lgger saken Hyllåsen lskogen hos Hyl mentet og Fylkesmannen. Mljoverndeparte Det er godt denne saken ble rest før forandrngene Planloven. Slk loven lyder dag, vlle kommunen uten problemer fet sn vlje gjennom, ser trum berg. Skul Han mener denne saken kan stå som et godt eksempel på hvor vanskelg det er å nå fram med mljøvernargumentasj on overfor kommunale myndgheter. Stortngsmeldnger, propos sjoner og langtdsprogrammer har begynt å prortere verder som nærmljo og lvskvaltet. Men lokalpoltkken ser profttkrav og høyt forbruk fortsatt ut tl å være de vktgste drvkreftene, ser Skulberg. M. Leder Olav Skulberg Nordre Østfold Naturvern mener kommuneadmnstrasjonen vser mnmal mljønnskt. bolgformål stor motstand. sentralt frområde tl en plan om å legge ut et I Spydeberg Østfold vekker : Mnmal mljø- Det flyttes på ansvaret for forvaltnngen av naturressurser Norge. I framtda skal Denne prosessen er full kommer etterpå Forberedelsene Kommunene skal forvalte naturressursene: 356 HEMSEDAL 356 HEMSEDAL Telefon: Telefax: Send meg g-ats Utstyrskatalogen 1987/88 med Sommertllegget OSLO 3 Telefon: Bogstadveen 3 Forretnng: Navn Adresse Postnummer I Poststed NN 3-88 Forretnng og Postordre: SKANDINAVISK HØYFJELLSUTSTYR A/S HØYFJELLSUTSTYR AS SKANDINAVISK besøk en av våre forretnnger Oslo eller Hemsedal. Du er selvfølgelg også velkommen tl et Skrv eller rng etter vår katalog. Hemsedal har forsynt fjellentusaster over det ganske land med utstyr over 15 år. enn dtt postkontor. Vår postordreservce lengre bort V lgger kke annen forretnng kan stlle opp med. Mer ekspertse enn hva noen ekspertsen Vhar forskjellge prsklasser. Og v har det på lager! gjennomtenkt utvalg av hensktsmessg fjellutstyr Et bredt men lkevel TELEMARK FJELLSKILØPING utstyret FJELLKLATRING BRE VANDRING Vhar FOTTURER

11 Arld Ådnem Tekst: [ måte å tenke rasjonelt på Icunne fremmede v er bltt forhold tl Mn europeske erfarng og mn Lesotho, en avsdes landsby drekte og nærmest fryktnngy lærte jeg hvor lten jeg egentlg er. langt oppe fjellene. Der flere år Afrka også, hvorav ett mn egen td. Men jeg har bodd kanskje ford jeg kke helt trves dende Icontakt med naturen forstår jeg hvordan jord og sten kan bl guder for mennesker. frontert med naturens elementer, tlbake tl den. Kan v samle trstet er europeere fortapt! vann? Uten vannkraner og elek Skjønner du? Skjønner du hvor vlle ha noen sjanse natuen Jeg nnså at v europeere kke så drekte og nakent at jeg ble jeg aldr har sett malcen tl: Mer ld og vann. Og en klode. er 1 store tegnnger med motver revet ut av mtt kulturelle ele gulvet langs veggene stuen. Det eller mndre nnpakket jord, luft, frem blder og plasserer dem på Mens han snakker bærer han ment. Men samtdg ble jeg kon redd. rett og slett kke anvendes: Nå dersom v plutselg måtte vende I Gamlebyen kan jeg trves... I Lesotho var jeg på en måte Frykt for naturen naturen V og z I,. : kunstutdannet England. Tl den naturen? hrs Whte personlg engasjement og hjertelg nærvær. V er Gamlebyen Fredrkstad. Tre hundre år gamle Tegneren og kunstmaleren munnng, kom han oss for straks å rve den ned med elle landskapet ved Glommas følger opp ordene med malende usynlg solerende plast mellom gamle festnngsbyen og det spes Chrs Whte er født, oppvokst og up-to-date forurensete Glomma. 15 år gamle huset hans og den festnngsvoller lgger mellom det Chrs : tl..> 1 J l - ½. %.4 Jfr. Whte I bldet bevegelser: hendene spenner ut dermed mstet kontakten. beskyttende lag mellom oss selv og Jeg mener bare at v moderne europeere har lagt et s på norsk? Santerte? Hygenserte? Antseptske? er santzed som amerkanerne ser, hva kan v om Jorden Tl mnne vel fnner jeg alltd noe nytt. jeg prøver å s noe om. Jeg går lv, mtt lv og med naturen. Alle Alle blder fra naturen de besøkende og vser frem pak de den: ltt luft, ltt vann, ltt jord, gjør kke noe annet enn dem, og ha frem, denne umåtelge glede avslører kke de store drstge for. Naturen lever! Dette vl jeg ner! Uutholdelg, men når noe sted. Bestyreren henvender seg tl er hva v klarte å ta vare på fra et spor av ld. Et mnne om en ofte turer på vante ster og land velse er om alt rundt deg forsvn sn natur-fremmedhet tlntetgjor Alltd ser jeg noe jeg kke har sett leggende. Den er en arv fra de veggene hulen sne med kull. Jeg Tenk deg: Én tng er å dø en verdfullt holder på å forsvnne, museum. Jeg så for meg et kos hva du kan og vl formdle med skap jeg kjenner ut og nn. Allke mysterum som kke er der ute, men meg selv. være nøyaktg. For meg er gleden papret. å ta vare på. eller prøver du på en tlnærmng? tatve deler og brnger dem tl et msk museum ute Melkeveen et er å formdle følelser, mtt ndre mne blder er tatt fra naturen. over lvet naturen, men samtdg du arbeder med. Ateleret dtt med det gamle det eldste for å over det å sette en strek, grunn første mennesker som dekorerte trykker dette fremmedgjorng, annen, mnst lke fryktelg opple teknkk og materale... har den samme gleden som dem, forsøker v hvert fall å berge ltt. Arkeologer pakker nn represen planeten jorden for menneskene andre mulgheter tl å vse natu ren enn f. eks. en forsker. Kan du bldene dne? gleden ved naturen. Mn oppgave undrngen over noe hemmelg, et ekspermenter med henblklc på når jeg lar mn kullstft møte noen kunstnere vedlkeholder de på å pakke nn elementene. Ut en frykt for å mste, og et rop om kene: Her, mne damer og herrer, klode. Men egentlg er det et mysterum I dsse bldene gjør du forsøk Jeg mener bldene uttrykker Som kunstner har du helt denne sammenhengen s ltt om Jeg kan fortelle om den ntense Det er mest tegnng og akvarell Ne. Faktsk trves jeg best Jeg tror også det er vktg at museum Jorden på kosmsk De eldste teknkker elementene hører sammen har anlednng tl å anskaffe nsttusjon vl fatte nteresse enkeltpersoner vanlgvs kke sentasjon av bldene. Prsen Landbrukshoyskolen, Drek mentet? skal kke komme tl å skrem eller Mljoverndeparte toratet for Naturforvaltnng vs fnnes en naken vegg på nodg spltte den opp. Da mulgheten. Det skulle vel kke tlfeldg me noen fra å reflektere over som en famle, og han vl for bldene og fnne veggplass som mulggjor en samlet pre Chrs Whtes 1 tegnnger av Whte at f. eks, en offentlg cm) slengen, håper Chrs seg 1 store blder (94 x 66 Hvem vl g et hjem? bldene lys som gjør alle mennesker vakre Du Et usedvanlg lys, et blott lys, et Langs veggene, på gulvet, på med sne myke, myke former met under en storvokst kaffe har vel lagt merke tl lyset berget, det er som krem der det faller ut mot bølgende sv, bol Seksogtyve på vakt. Mykt og skarpt høyre der borte... jeg tror det står gammelt koboltglass. Mdt rom busk, lgger n dynge puter. veen! «Jeg tror du kan gå tl et tre der.., kanskje...» Men spor et ungt menneske om Kanskje mne blder kan lære hyller og skap, kryper en hær av TV- og vdeo-tttng svekker og landskapet mldt. Se på sva meg som om dette tllegg tl all sles lyset gjennom en samlng mye nformasjon. Det vrker på enkelte skal bære med seg utrolg melse faretruende grad. Gamle hvorledes tng ser ut, eller så ut. krokodllefgurer. Jeg ser ut av gende vann og sval vnd... Foran haugen av myke puter samfunn som forlanger at den menneskenes vsuelle hukom Gjennom det sydvendte vnduet mennesker kan ennå beskrve vnduet mot festnngsmurene. her dstrktet, ser Chrs Whte. monstrer jeg krokodllegarden. gamle teknkker. V går mot et folk tl å se? Luft Vann Jord ltd

12 Tekst og foto: Jon Bjartnes det vanskelg å tenke seg noe mer aksjon. masjonskonsulent Inger Næss ose-ndustren. Dsse stoffene kan både være kreftfremkallende og ker og dyr. I en slk stuasjon er unødvendg enn å bruke klor for Naturvemforbundet. Hun har hatt ansvaret for forbundets blee Etter å lage krtthvte bleer, ser nfor nasjonale forbrukerdagen, må karakterseres som svært vellyk at v fkk satt sokelys på problemet mars, tok det bare uker før markedet var så godt ket. av klororganske stoffer fra cellul blekng av papr gr store utslpp påvrke arvestoffet hos mennes Både presse og krngkastng fattet nen, som fant sted på den nter som kke var klorbleket. Aksjo stlte opp på Rkshosptalets nteresse da Naturvernforbundet fødeavdelng med et lass bleer Markedet rensket vet at av beer. Nå er mot korbekng I vår aksjonerte Naturvernforbundet Blekng av papr er årsak tl store utslpp av klororganske stoffer. rensket. markedet så godt som norske bleer uten klor Nå lages pr. år. Utslppene fra Tofte er fra sammenlgnbare bedrfter på et vrkelg valg, ser Inger Næss. Det Det Arbedet tl å bleke tremassen med klor, Nødvendg søsng Alternatver gr mndre 15 tonn klororganske stoffer Oslo-fjordens største enketfor nen. I løpet av dsse ukene har lycke og Holmen Hygene bleket også mljøvem bltt et markeds stoffer, ser Inger Næss. med 15 tonn klororganske tonn og Saugbrugsforenngen svensk sde av grensen. Foruten Rokland Industrer, Saba Möln uten klor. Dette er de suverent norske markedet. Av dsse var det noe med utslppene fra cellulosendustren nå. Tofte Cellulose er urenser når det gjelder organske dobbelt så store som utslppene førngspoeng for bleeprodusente er helt nødvendg å få gjort fnnes fulgode alternatver Alternatvene tl klorblekng gr forsvnner over halvparten av tremassen «med vaskevannet». bruke mest mlg resrkulert råder er dsse paprtypene fullt på Hun undestreker at bleeaksjo med å bekjempe forurensnnger fra cellulosendu nen bare var begynnelsen. rent mljø framfor sknnende hvtt papr hvs høyde med det blekede papret, stren vl fortsette. V er overbe sursene. Når man bruker klor papr. Tl svært mange bruksom bleene. I dag er bleene fra både vktgste produsentene på det tdlgere bare Saba Mölnlycke som kke brukte klor produksjo for eksempel med peroksyd. en langt bedre utnyttelse av res som rensket for de klorblekede ne, ser Inger Næss. mljøgfter, med stt utslpp av Tofte bdrar Borregaard med 4 Aller best er det selvfølgelg å ser Inger Næss. vste om at folk foretrekker et de bare får sjansen tl uansett kke krtthvte særlg lenge. Markedet er rensket bleer holdt seg etter en vellykket aksjon fra Naturvernforbundet. Llle Egls tor klorbekede bleer, Mange lokallag Hellesvk. Norge. Men avstandene er store, mst på vegne av fsk og fskere. være optmst Vanskelg å lg, ser Hellesvk. merfest nylg støttet kravet om at Men det bør handles fortest mu tl forbundet er postv, er at rundt for å få gang aktvtet. Et og det er ngen lten jobb å rese det er grobunn for mange nye lokallag langs kysten av Nord- som vl fortsette rovfsket, ser denne stuasjonen står Naturvernforbundet fram som den eneste Naturvernforbundet må få plass Vanstyret har ført tl at det nå står om selve lvsgrunnlaget for kystbefolknngen Nord-Norge. organserte motparten tl kreftene Samorgansasjonen her Ham passet havresekken mange år. Uten fsken har v ngentng. I godt eksempel på at holdnngen regulerngsutvalget for fskerene. I Slk Det er vanskelg å være opt s ne tl, stemnngen er nå, tror jeg og skolerng Informasjon fskernærnga har bukkene alternatv Et organsert ulovlge fsket, som v vet foregår. ser Jan Hellesvk. har bltt fsket for mye. Et hoved Slk V Interessen oppslutnngen får fortsette å terpe på tall Mange båter greer kke å fylle anslag over eller kontroll med det sammenbrudd torskestammen. kvotene sne, ser Hellesvk. Han mener forskerne kommer alt for sent nn systemet. forskerne sesong for sesong at det problem er at det hverken fnnes Dessuten er det lten kommun kasjon mellom de norske fske rmyndghetene og de sovjetske, Oppskrften for å stoppe overfs ket Barentshavet er nformasjon, mener Hellesvk. Jan Hellesvk. såpass nnføkte problemer, ser medlemmer for å hanskes med mulg. Det trengs godt skolerte Jeg håper v kan komme ser han. Når det gjelder lokallaget, blr stkkordet skolerng. gang med et effektvt nforma nå fram tl dem som har ansvaret, sjonsarbed laget så fort som og fakta. Før eller senere må v jo Alt tyder på at det går mot et det er nå, konstaterer leder Naturvernforbundets ny startede lokallag Hammerfest. blomstrngstd for Naturvernfor for utstllngen enng. Utstllngen «Bare en skoler og prvate. Mange sko- der, kulsser, nfo-oppslag. lys leklasser måtte v rett og slett og lyd Denne våren har vært en var teaterforestllng. og en spesalskrevet var overveldende, både fra jord» besto av fotos, gjenstan Suksess-utstllng fnger og lvsstl. Vestlandske Naturvernfor Nord-Norge. Medlemstallet vok utstllngen var mljø, forurens- på forhånd, ser Rez Faye Hellesvk som ser dette. Han er Svart hav. ema for større enn noen kunne trodd Naturvernforenngs utstllng «Bare en jord», som sto av aprl tl mdten av ma. Bryggens Museum Bergen fra mdten Rundt fre tusen mennesker var nnom Vestlandske lokallag. Årsaken er åpenbar: ser, og det er dannet flere nye bundet Fnnmark og resten av et er Jarl akkurat kroppen snudd. Barentshavet tømmes for fsk, gjeng romantkere uten vrkelghetssans. Men stemnngen har nå. Her det at mljøproblemene kan bl lvstruende, er noe Nord-Norge føler nord har mljøbevegelsen lett fått stempel som en på kke romantkk Naturvern er... Svart hav snur stemnngen nord: :t Bjartnes Tekst: Jon bundets nystartede leder Natunvennfor Jan Hellesvk. Han er betyr naturvern kamp tor hvsgrunnlaget. ser lokallag Hammerfest. For Nord-Norge T

13 Store deler av overskuddet fra BOKKLUBBEN NATUR OG det etterhvert blr et vktg tl mene ønsket seg den. I forrge kan være nteressante for bok der med en mengde prosjekter allerede, men alle nye forslag blr serøst vurdert. Det er bare hygge lenmene. tl å skrve tl oss, hva enten de lg å få enda flere déer fra med speselle bøker boker som med bokklubben kan bl vktg for de bokklubbdrften går tl Norges Naturvernforbund og tl Den medlemmer ryggen kan v lage Norske Turstforenng. V håper Naturvernforbund eller Den skudd tl en kasse som altfor ofte Norske Turstforenng som kan nummer av «Norsk Natur>) opp fordret v bokklubbmedlemmene klubben. Redaksjonsrådet arbe tl bokttler eller boktemaer som våger å g ut. La oss heller kke to forenngenes økonom også. BEN NATUR OG FRILUFTSLIV postve. V har fått mange forslag er slunken. er en helt spesell bokklubb. Det er bare medlemmer av Norges V vl mnne om at BOKKLUB som forlagene vanlgvs kke glemme at mange medlemmer lemmene vrkelg ønsker seg, men ed mange fått mange brev, og alle har vært hadde ros eller rs å by p. V har LIV. Bokklubben er og skal først BEN NATUR OG FRILUFTS bl medlemmer av BOKKLUB og fremst være slk som medlem tlbudt den gjennomllustrerte mansens nye, gjennomllustrerte Hermansen er velkjent for alle har tdlgere gtt ut boken «Våre vakreste fjellplanter». BOK- Husk å skrve tl bokklubben mener er verd å presentere som landsk bok som fortjener en praktboken «Isbjornen bokkubben både gjennom bokkubben et eg,et medlcmsskrv. norsk oversettelse, eller om du vl mnne om en klassker som for tjener nyutgvclse. Du kan adres nederste høyre hjørne. Glæder» av Peter Wessel Zapffe. dersom du har et tema som du brevet med «BOKKLUBB» klasskeren «Tre Norge ved to bok «Norske Engplanter>. Pål medlemmene som er nteresserte. «Norsk Natur» og «Fjell og Vd forbund. Men husk å merke ne. V håper bok nr vl bl lke populær. Det er Pål Her nord». Den første boken 1988 nomade tl nye medlemmer er «Barske året. Bokklubbens velkornstbok ble medlemmene også meget godt mottatt av medlemme FRILUFTSLIV vl utg fre bøker var en nyutgvelse av den gamle KLUBBEN NATUR OG FRI LUFTSLIV kan nå tlby denne sere brevet tl Norges Naturvern bok, om du kjenner tl en uten V vl fortsette å orentere om som er glad norsk natur. Han det er rktg å starte en vervekanpanje rktg medlemmer, vl melde seg nn blr mye større løpet av V synes kke oppfordre andre tl daglg. V synes dette er en god start. Men v 2 medlemmer, og v får nye nnmeldnger har gått nn stt andre år. V har nå mer enn BOKKLUBBEN NATUR OG FRILUFFSLW må nnrømme at v håper at medlemstallet BOKKLUBBEN NATUR ennå. Men v håper at de som allerede er OG FRILUFSLW bokklubb de». I tllegg får medlemmene av bolcen som ekstrabok for de av egen av dem». Samtlge bøker er bltt skre seg begge Pål Herman to gode grunner tl å melde deg NATUR OG FRILUFTS lemmer. dette enestående tlbudet kjøpe bøker, men du kan avbestller nnen frstens bøker. Slke tlbud kommer bare tl bokklubbens med 4. Du kan bestlle tlleggs delopplag. Dette vl bl tlbudt lemmer har nå sjansen tl å enng som kan bl medlem rer tl bokklubbprs. ganger året hvs du kke utlop. 2. Bokklubben tlbyr bøker tl 3. Bøkene kommer tl deg fre nn. Er du allerede medlem, får du nærmere opplysnnger om er medlem av Bokklubben sens unke bøker tl medlems og Frluftslv å skre seg et lertd trykt opp gjen, og det langt opplaget rekker. Med Norges Naturvernforbund mer av BOKKLUBBEN godt bestlle flere eksempla fra forlaget. Nå blr den md Pål Hermansens bok om fjellplanter har lenge vært utsolgt har lykkes Bokkubben Natur bokklubbens medlemmer så andre ord: Bokkubbens med Natur og Frluftslv, har du her Bokklubbens medlemsblad. Medlemmenes Ekstrabok! Betngelser prs. Du har ngen plkt tl å 25 Y under vanlg utsalgs LIV. eller Den Norske Turstfor 1. Det er bare medlemmer av prs! Så dersom du kke allerede Natur og Frluftslv BOKKLUBBEN Poststed Adresse Navn: «Våre vakreste engplanter» av På] Hermansen, kr. 184, pluss porto (vanlg prs kr. 298, ) Velkomstboken «Barske Glæder» for bare kr. 21, (nkl. porto) Ekstraboken: «Våre vakreste fjelplanter» av Pål Hermansen, kr. 184, Praktboken «lsbjornen Hermansen har etablert seg som farger, er en selvfølge når det er At boka er gjennomllustrert Pål Hermansen som står bak. og blåbærlyng. blåves og lljekonvall tl kløver en av våre aller dyktgste na ne hans levende. femt av våre vakreste planter fra Her presenteres v for mer enn turfotografer. Hans følelse for detaljer naturen gjør også blde er vrkelg en bok å se fram mot! og gftplanter. tdlgere husholdnnger, plantesyn tetsforlaget. nteressere de fleste og som gr hver enkelt plante personlg Boka utkommer på Unvers rnger, men får fram mye stoff fra mange områder, stoff som vl «Vakre vekster skog og mark» og kke opp kjedelge fagformule Overtro, folkemedsn, planter med forklarnger, planter hsto rsk perspektv, kalenderplanter skog mark pat og tannlege. Han henger seg karakter. Noen nøkkelord vl vse hvor allsdg forfatteren er: skog og mark vl kke stå noe Og denne bolca om planter må være en av de vakreste bøke utkom, ker, er han også utdannet homoo tlbyr en vrkelg godbt bokklubben neste gang: «Vakre veks ter skog og mark» av Pål Her mansen. Da Hermansens forrge bok skrev pressen: «Dette tlbake for boka om fjellplantene. vekster «Våre nomade nord» for bare kr. 224, pluss porto portoen. vl betale Adressaten Norge. ufrankert BOKKEUBBEN NATUR OG FRILUFESLIV Avtale nr. 129 / OSLO 1 St. Olavs plass Norges Naturvernforbund Bokklubben Natur og Frluftslv Som nytt medlem vl jeg ha: (vanlg prs kr. 245, ) (vanlg prs kr. 178, ) Boken «Tre Norge ved to av dem» for bare kr. 134, pluss porto SVARSENDING pluss porto (vanlg prs kr. 245, ) El JA! Jeg melder meg nn BOKKLUBBEN NATUR OG FRILUFTSLIV. Kryss her Jeg vl også ha: Kan sendes vakreste fjellplanter» ne som er kommet ut høst.» Vakre tl å være en dyktg amatørbotan sens allsdge bakgrunn: I tllegg aller mest spennende ved denne boka. Dette skyldes Pål Herman Campanula perscfo/fa Pål Hermansen Det er med en smule stolthet v Lkevel er kanskje teksten, det Fagerklokke Neste bok:

14 :: Cl) n I (SJ In Bankgro varekatalog Postgro ønsker D Forskuddsbetalng D Betalng ved oppkrav OSL.O 13 St. Olavs plass Adresse: Naturvernforbund Navn: Medl.nr. Norges Totalt: Gave tl NNV Avtale nr. 129/144 SVARSENDING Eksped. gebyr 25 betater portoen, Adressaten Norge. ufrankert Antafl Varenr. Varens navn Sr. Prs Sum Kan sendes I skog og mark naturen, kr. 98, ferd, både ute naturen og Med. kr. 8,. Med. kr. 8, Fne og lærerke bøker om Med. kr. 6, Med. kr. 98, som går på oppdagelses Varenr. 542 Man ser på Varenr. 549 Mars vesle grøne, kr. 98, førng samspllet natu ren. Morsomme bøker om Man hjemme hagen! plante- og dyrelvet skog Varenr. 547 Langs elv og bekk, kr. 9, Varenr. 548 Lvet rundt en stubbe, kr. 135, Marbokene og mark. Gr en god nn Artge plakater Medl. kr. 6, Medl. kr. 6, Med. kr. 6, flora 2, Fuglebok 1, kr. 81,-. Fuglebok 2, kr. 81, bær, kr. 3, NATURINTERESSE! Med!. kr. 6, Med. kr. 69, Med. kr. 6, Varenr. 55 kr. 9, Neptuns rke! Varenr. 527 Barnas Varenr. 525 Barnas Varenr. 528 Barnas Varenr. 53 Barnas Varenr. 544 Barnas bok Varenr. 112 Trekkfugl Varenr. 19 Vnterfugl Varenr. 115 Pattedyr Varénr. 11 Spselge vlle Andre barnebøker seren: sagn fra havguden flora 1, kr. 81, om småkryp, kr. 75, TA VARE PÅ BARNAS barn; fakta, eventyr og plakat, kr. 3, plakat, kr. 3, plakat, kr. 3 2 salte fortellnger for kr. 81, UNDER BARNAS VANNSBOK nebokseren: populære bar Bøker for barn! Ny bok den

15 Lke naturlg: Pragmatsme eller Natur med og uten Det er moral? Adolph Dens Horns flosof passer bare for den deslusjonerte erentten og tjener mot sn henskt ved at den solerer mljøbevegelsen, hevder Jan Wesenberg sn krtkk av artkkelen «Herrearten og artsnazsmen» som sto NN nr. 2/88. Lke naturlg med og uten hoggorm, mener Jan Wesenberg. eg har lenge sttet på et utkast tl leserbrev den pågående «ulvedebat ten». Jeg skrev det et frustrert øyeblkk, men kom så tl at dette nok var en debatt mellom noen få enkeltpersoner, og at NNV som organsasjon kke har tl henskt å stramme nn sn démessge platt form eller solere seg fra folk en heller burde fnne måter å samar bede med. Etter å ha mottatt nr. 2/1988 stter jeg lkevel og skrver gjen. Adolph Dens Horn har tdlgere bltt brukt som argument debatten, og når Norsk Natur nå bruker debattsdene tl å presen tere en artkkel av han uten ntro duksjon eller kommentar, kan det vrke som redaksjonen gjør hans flosof tl sn, og vl gjøre den tl den gjeldende plattform for mljøpoltkk. Uklokt Det er så fall uklokt. En bør skjønne at en umulg kan få alle de en bør ha med seg, tl å aksep tere denne plattformen. Og det tjener kke saken å foreta en grenseoppgang overfor dem som har en annen begrunnelse for mljovern. NNV bør kke drve «deologsk renselse>. Så langt bør også folk som deler Horn s flosof være enge med meg. Men jeg vl også få argumentere mot den, nå som debatten er gang, bare for å markere en begrunnelse for mljø vern utfra menneskets (nytte) nteresser som art. Jeg deler fullt ut den opprørtheten som merkes Horn s artkkel, men det synet han ender opp med er etter mn menng et syn for den desllusjo nerte eremtten, kke et syn for en organsasjon som har ambsjoner om å drve mljopoltkk. rovdyr Bolog og samfunn Nazstenes «avlspoltkk» var en grotesk form for bologserng på samfunnets område. Det samme fenomenet ser v også dag, men mer subtl form, slk som «forkla rng» av menneskelg aggressv tet, kjønnsroller, asosal adferd og tl og med et ndvdualstsk samfunn ut fra «menneskets natur», altså vår bolog.men det er kke derfor grunn tl å gjøre det motsatte, nemlg å overføre mo ralske og etske begreper, som hører tl forholdet mennesker mellom, tl økologen, tl forhol det mellom arter. Der er de lke malpasserte enten det er rov dyrmotstanderne som snakker om de grusomme rovdyra og hus dyras ldelser, eller det er natur vernere som snakker om «arts rassme» og «artssjåvnsme». Enhver art utnytter sne egne og omgvelsenes mulgheter maks malt. Vår art er et naturlg pro dukt, og dermed også en naturlg del, av bosfæren. I så måte er hoyspentmaster lke naturlge på planeten Jorden som uberørte vdder, en natur uten rovdyr lke naturlg som en med rovdyr. V kan velge uberørt natur Men en del av vår natur som art, og en stadg mer vesentlg del, er en evne tl refeksjon og fleksbl tet som gr oss valgmulgheter vår utnyttelse av omgvelsene. V kan velge å beholde en så uberørt og mangfoldg natur som mulg ut fra vurdernger av hva som skrer vår eksstensmulghet, hva som øker, og kke begrenser, våre valgmulgheter på lang skt, og hva som bevarer de menneskelge kvalteter oss som v vl bevare. V har ngen grunn tl å skamme oss over vår artstlhorghet, den har v kke valgt. V har dermot grunn tl å bekymre oss over at så mange av våre artsfrender kke tar våre egne langsktge nteres ser på alvor. Hom s flosof mak ter kke å forsyne oss med argu menter overfor dsse, den gr oss bare skjellsord. Slk bdrar den tl solerng av mljøbevegelsen, og tjener dermed mot sn henskt. Stans utskjellngen av Åsta Holth Så ltt tl «ulvedebatten». Det er noe mldest talt ufnt ved måten velskolerte naturvernere kan få seg tl å skjelle ut en gammel slter som Åsta Holth. En gjør seg kke den umake å tenke over hvordan det må føles for en ve teran norsk arbeder- og små brukerbevegelse å bl konfrontert med begreper som rassme og sjåvnsme. La gå at Åsta Holth når det gjelder forvaltnng av Norsk Natur er bl.a. et forum for debatt om naturvern. Debattstoffet bladet står dermed for forfatternes regnng og har utgangspunktet kke noe å gjøre med redaksjonens eller Naturvemforbundets rovvlt, kke ser hva som tjener menneskeheten på lengre skt, men hun en gammel nok tl å huske, og er skkert også preget av en td da småbrukeme var overlatt tl seg selv og kjempet for stt bare lv for å brødfø seg selv og sn famle, uten noen form for stønader og sosalt skkerhetshett. Og som v dag ser fra for eksem pel Sahel, gr kke fattgdom oss mennesker noe særlg rom for å tenke langsktg. Det er kke verdens fattge som er hovedmot standeren for mljøbevegelsen, men dc poltske kreftene som bdrar tl å opprettholde urettfer dghetene verden, eller som har økonomske fordeler av å handle lcortsktg. Og rovdyrsaken er det kke Åsta Holth, men de som kke er vllge tl på vegne av samfunnet å nvestere en natur med rovdyr. Jan Wesenberg oppfatnng av saken. Re daksjonen komnenterer kke artkler, men utstyrer dem gjerne med en ntro duksjon som nformerer om saklge sammenhenger. Red. på en umoralsk måte og trekker paralleller tl menneskehetens hstore, og speselt tl nazstske tyskere på slutten av 3-tallet og begynnelsen av 4-tallet. Tl slutt artkkelen formulerer han 4 regler for økologsk samlv. Mye av dette er utgangspunk tet godt tenkt, men konklusjo nene er dermot urmelge, msfor ståtte og fremfor alt er hans frem stllng og hans moralske nnfallsvnkel svært uegnet tl å få gjennomslag for mljokrav om endret adferd hos menneskeheten overfor andre dyrearter. Jeg er utgangspunktet redd Horn har msforstått naturen kaptalt. Han vl at menneskehe ten skal tlpasse seg naturen på en måte som mulggjør et harmo nsk samspll, og mener at et eksempel på harmonsk samspll er en form for eksstens der «ngen lvsform har rett tl å herske over, desmere eller utryd de noen annen lvsform». Men det er jo akkurat ved herskng og desmerng naturen samspller, og dessverre kan selv naturen av og tl stå for regelrett utryddng av lvsformer. Hvs kke rovdyrets jakt er desmerng, hvs kke maurslukerens angrep på en maurtue er desmerng, så har jeg en annen oppfatnng av ordet enn Horn. Horn later tl å tro at det er unaturlg å drepe, men dessverre er det snarere tvert mot. Horn knytter sn oppfatnng av det unaturlge sammen med umo ral. Han mener at det er umoralsk å ale opp høner slk v gjør ndu strelt dag. Horn blr en slags naturvernets Torbjørn Egner. økologen og det naturlge sam spllet skal organseres efter et slags «Kardemomme by-prnspp» om at alle skal være «snll og gre», og naturen skal underkaste seg Hakkebakkeskogens sam spllsregler. Mkkel Rev skal lvnære seg av nøtter og frukt og kke av bestemoren tl Morten Skogmus. Dette er ganske utrolg navt, og jeg er redd at Horn kke kjenner større tl naturen hvs han tror det er slk den fungerer, eller vl den skal fungere. Naturen fungerer på stt beste efter en form for pragmatsme, kke moralsrne. I denne sammen heng er det vktgere å gjøre det klokeste, fremfor det moralsk høyverdge. Det er klokt av jak tende løver å angrpe en flokk gnuer og drepe de svakeste dyre ne flokken. Dette har ntet med moral å gjøre, Horns nave natur burde løvene heller gresse sam men med gnuflokken. Dermot er det uklokt av løve flokken å umulggjøre gnustam mens reproduksjonsevne, ved f.eks. konsekvent å jakte på flok kens hunner. I karkaturtegnnger kan v le av tosken som sager over grenen han selv stter på. Dermot ser v kke så klart at v gjør det samme selv, økologsk sammenheng. Det er kke mo ralsk forkastelg å sage over gre nen man selv stter på, men det er uklokt. Det er kke fremfor alt umoralsk å drve ndustrell opp drett av høns (som derved hnd res et naturlg lvsløp), men det er uklokt dersom hønene opp drettes på en så usunn måte at kjøttet blr helsefarlg å lvnære seg av. Det er kke fremfor alt umoralsk å drve ndustrelt skog bruk og søke å utnytte arealet best mulg ved jevn og tett be plantnng, men det er uklokt hvs beplantnngen er så tett at dette skader økologen på en måte som gjen slår tlbake på menneskehe ten. Det er kke umoralsk å tenke et kortsktg perspektv, men det er fremfor alt uklokt. Vktgst er det lkevel at det er mye vanskelgere å engasjere folk om v preker moral. Å få folk engasjert å hndre det ukloke er mye enklere. Jeg anbefaler altså at v følger naturens eget prnspp om pregmatsme fremfor moral. Car Magnus Thornes

16 Omfattende Medlemsbladet Rabatt Råd Ulv enda en gang Sden ennå ngen dette bladet har forstått hva jeg mener, får jeg forsøke enda en gang. 1. Jeg hater kke ulven. Det gjør meg vondt å se stolte dyr bl felt, enten det nå er elg, ulv, bjorn, gaupe eller ørn. Men det er lkevel verre når tamme dyr blr revet hjel. 2. Jeg kjemper for utkant strokene. De har sn be tydnng for dem som bor der og for landet ellers. 3. Jeg er et menneske, og så lenge arten ekssterer på jorda, vl jeg ha de samme rettgheter som ulven tl å velge hvor jeg vl bo, og tl å verge levebrodet mtt. At det ene dyret må leve av det andre, det går gjen hele skapelseshstoren, og det får ulven fnne seg, som alle andre. Det er kke bra at mennesket må drepe for å leve, men det er ngen annen måte her Norden. Det er kke jeg som har laget naturlovene Det er så sant så sant at småbrukerne er en lten gruppe. Så lten at den kke er verd å ta hensyn tl? Da har dere alle glemt hva den betydde under sste krg. Eller kanskje dere er for unge tl å huske? Tl slutt: Det er så lett å stte bak et skrvebord og skrve om det en har lte kjennskap tl. Jeg har sett og lest mange som har kommet med argu menter som: «Hvorfor kke gjerde nn sauene?» Og for at ngen skal komme med samme spørsmålet tl meg her: Tenk dere et ulveskkert gjerde omkrng skogene v har beterett (ennå)! En kom nok kke langt med erstatnngspengene for revet sau. Jeg håper å slppe flere nnlegg, men får jeg alt for urmelge svar, blr jeg nødt tl å komme gjen. Åsta Holth O2O?t/qt jbht 66rt HÏMMEL HULLEF Nødvendg lesnng for alle som er opptatt av å bevare lvet på Jorden. Oversatt av Fnn B. Larsen. Forord cv professor Ivar Isaksen, Geofyssk Insttutt. I bokhondelen fra 16. jun. Kr. 148,- CAPPELEN I Norsk Natur nr. 2/1988 har Adolph Dens Hom skrevet en artkkel med tttelen «Herrearten og artsnazs men». Noe av det som skr ves her, representerer det mest groteske jeg har sett av såkalte naturvemsynspunk ter, og når jeg tenker etter, har jeg faktsk fulgt med og deltatt mljødebatten over 2 år. Deler av artkkelen målbærer velkjente og tradsjo nelle oppfatnnger, som f.eks. at jordens arter har rett tl å leve og er avhengge av hver andre, samt at mljostuasjo nen er bekymrngsfuu. Dette har v hørt mange ganger før. Men så skjærer det sg for A. D. Hom: Han sammenlkner skog plantefelt med nazstenes partdager Nürnberg, plan teforedlng parallellfører han med Htlers arske rasefor dommer, og ugraskontroll mener han er en slags Holo caust! Dsse sammenlknngene faller selvsagt på sn egen vanvttghet, så det er kke nødvendg å bruke spalte plass på en detaljert tl bakevsnng. Dermot vl jeg sette fngeren på begrepet «monokultur>, som årevs er gjentatt nntl kjedsomme lghet debatten om skog bruk og naturvern. Horn bruker også ordet sn artk kel. Monokultur betyr jo plan tesamfunn som bare består av én art, og en del debattan ter påstår at skogbrukerne skaper monokultur når de planter skog. Jeg undres om de som påstår dette noen snne har vært skogen og sett et plantefelt? For er det noe ordet monokultur kke passer på, så er det et ung skogområde! Her vrmler det oftest av arter: gras, urter, lyng, moser, bær, lav, løv trær, samt bartrær både av plantet og stedegen opprn nelse. Vanlgvs er det langt flere arter representert et plantefelt enn f.eks. en plukk hogget bestand, som en del naturvernere ser ut tl å MIN MENING Skogbruk er ngen «artsnazsme»! betrakte som et slags deal. Og dersom det det hele tatt fnnes noe som lkner på en monokultur våre skoger, fnnes det gammel granskog som naturen selv har laget ensaldret og så tett og mørk at bare svært få arter kan overleve her. La oss derfor erkjenne at påstanden om monokultur skogbruket stort sett er en myte, som v snarest mulg bør gravlegge! A. D. Horns artkkel er rkholdg llustrert, som det heter. Ett blde har tttelen «Plantefelt på Fåvang Gud brandsdalen». Dette er ren skvebom! Bldet vser kke noe vanlg plantefelt, men Oppland Skogselskaps frø avlsplantasje, der man høster frø for produksjon av skogplanter for fjellskog. Det er således mer en slags fruktha ge enn et skogplantefelt! I denne forbndelse undres jeg over at kke redaktøren slke tlfeller snakker ltt med forstkanddat Thor Mdteng og konsulent NNV. Han er en fornuftg mann, og vlle skkert bruke bare et halvt øye for å se at slke blder kke har noe med et plantefelt å gjøre. Tl slutt et råd tl redak tøren: I neste nummer av Norsk Natur bør du beklage at Adolph Dens Horns manuskrpt ble trykket. Slke artkler har ntet å gjøre et tdsskrft som jeg antar re daktøren ønsker skal oppfat tes som serøst. Magne Akervold V beklager... at blledteksten tl foto av plantefeltet på Fåvang kke nneholdt opplysnnger om at det drede seg om et plantefelt for frøavl. Red. Den Norske Turstforenng har lagt alt tl rette for at du kan nyte fjell og vdde fulle drag sommer km merkede løyper og 27 hytter står tl dn dspossjon. DNT har det du trenger for a planlegge turen ruteforslag med fyldg beskrvelse av både terreng, lengde, dagsetapper og over nattngsmuhgheter. Meld deg nn DNT og velg norsk natur, frsk luft og mosjon denne sommeren! Ja, jeg vl tl Ijels! O Jeg vl bl medlem DNT. Send nn betalngsblankett og medlemskort. O Send meg nærmere opplysnnger om DNT. Navn: Adresse: Postnr./sted: Alle dsse fordelene får du som medlem DNT: årbok med speselle temaer. Fjell & vdde, som kommer 4 ganger årlg. ved overnattng DNTs egne hytter og prvate tursthytter. På to eller tre overnattnger er kontngenten tjent nn! Fortrnnsrett tl DNTs turer og kurs. og velednng for fjelturen. Du kan rnge eller skrve tl oss. [Kan séndes ufrankert I Norge. Adressaten I vl betale L SVARSENDING Avtale nr. 134 /16 Pb Den Norske Turstforenng Vka 11 OSLO 1 Medlemskapet koster kun kr 17,- pr. år. Honnør- og ungdomsmedlemskap (nntl 21 år) koster kr 11,- og hus standsmedlemmer betaler kr 6,-. Hurtgsvarspreme Melder du deg nn nå får du boka «Tl Fots Fjellet» frtt tlsendt 35 sder med fyldg beskrvelse av alle de merkede sommerrutene Fjell-Norge. DEN NORSKE TURISTFORENING Boks 1963 Vka, 125 Oslo 1. Besøksadr.: Stortngsgt. 28, Oslo 1. (nng. Roald Amundsens gt.) TIf. (2)41 82

17 - Adr. _ _ ---_ Retur: NNV, Boks 684 St. Olavs plass, 13 Oslo 1. Kjenn er du noen.. som deler dtt naturvernengasjement, men lkevel kke er medlemmer av NNV? I så fall, verv og vnn! Verv et nytt hovedmedlem og velg mellom: Nr. Ulv Nr. 2 Gaupe Nr. 3 Vandrefalk Nr. 4 Havorn (nr. 1 4 er trykk av Staf fan Ullstrom, 3 x 42 cm) Nr. 5 Kassett med fuglelåter Nr. 6 Stor ugle, håndskåren og håndlaget fra Sr Lanka Nr. 7 Uglesett (1 stk. ulke), håndskå ren og håndlaget fra Sr Lanka. Verv to nye hovedmedlemmer velg mellom: Nr. 8 Anton Brøgger og Karl Georg Høyer: «Det radoaktve Norge etter Tsjernobyl» Nr. 9 To av vervepremene for ett ho vedmedlem etter valg. Nr. 1 Neverbutt (tl kaffe, sukker mv.) Verv tre nye hovedmedlemmer velg mellom: Nr. 11 Rød og hvt paraply Nr. 12 Tre av vervepremene for ett medlem etter valg Ververens personala Navn Postnr./sted Jeg har vervet fg. pers: Verv fre nye hovedmedlemmer velg mellom: Nr. 14 Keramkkbolle Nr. 15 Fre av vervepremene for ett medlem etter valg Verv fem nye hovedmedlemmer velg mellom: Nr. 15 Fskeveske never Nr. 16 Håndlaget messngskje med Brehemenmotv MedI.nr. BREV Slk verver du: Send nn kupongen, utfylt med tydelg navn og adresse på de du har vervet. Før på nummeret på hvlken vervepreme du vl ha. V sender velkomstmaterell og nnbetalngsblankett tl de nye medlem mene. Når de har betalt kontngenten, regstrerer v dn vervennsats og sender deg premen. Fem famlemedlemmer tlsvarer et ho vedmedlem. Pensjonstmedlemskap tl svarer hovedmedlemskap. Kan sendes utrankert Norge. Adressaten betaler portoen. Navn -- Adr Navn - Navn Adr -- Navn -- Adr. -.. Navn -.--_ Adr. SVARSENDING Avtale nr. 129/144 Pb TIL Norges Naturvernfnd St. Olavs plass postkontor Jeg ønsker meg preme nr. EL Jeg vl spare vervngen LJ 13 Oslo 1

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter

- 1 - Total Arbeidsmiljøundersøkelse blant Vitales konsulenter - 1 - Arbedsmljøundersøkelse blant Vtales konsulenter Gjennomført mars 2016 - 2 - Innholdsfortegnelse Forsden 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Jobbtlfredshet 4 Kompetanse og opplærng 5 Samarbed

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså: A-besvarelse ECON2130- Statstkk 1 vår 2009 Oppgave 1 A) () Antall kke-ordnede utvalg: () P(Arne nummer 1) = () Når 5 er bltt trukket ut, er det tre gjen som kan blr trukket ut tl den sste plassen, altså:

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis

Jobbskifteundersøkelsen Utarbeidet for Experis Jobbskfteundersøkelsen 15 Utarbedet for Expers Bakgrunn Oppdragsgver Expers, ManpowerGroup Kontaktperson Sven Fossum Henskt Befolknngsundersøkelse om holdnnger og syn på jobbskfte Metode Webundersøkelse

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering.

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: TIL KOMMNE. II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG REFERATSAKER I PERIODEN SAKSPAPIR. orientering. ' SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JouralpostID: 12/8728 I Arkv sakld.: 12/2060 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Drftsutvalget II Sak nr.: 097/12 I DRIFTSUTVALG I I Saksansvarlg: Bert Vestvann Johnsen Dato: 17.10.2012

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18).

Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og litt om heltallskorreksjon (som i eksempel 5.18). Econ 2130 HG mars 2012 Supplement tl forelesnngen 19. mars Illustrasjon av regel 5.19 om sentralgrenseteoremet og ltt om heltallskorreksjon (som eksempel 5.18). Regel 5.19 ser at summer, Y = X1+ X2 + +

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

MA1301 Tallteori Høsten 2014

MA1301 Tallteori Høsten 2014 MA1301 Tallteor Høsten 014 Rchard Wllamson 3. desember 014 Innhold Forord 1 Induksjon og rekursjon 7 1.1 Naturlge tall og heltall............................ 7 1. Bevs.......................................

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer

IT1105 Algoritmer og datastrukturer Løsnngsforslag, Eksamen IT1105 Algortmer og datastrukturer 1 jun 2004 0900-1300 Tllatte hjelpemdler: Godkjent kalkulator og matematsk formelsamlng Skrv svarene på oppgavearket Skrv studentnummer på alle

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Hvlke problemer? Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton) på -tallet. Har ngen tng med programmerng å gøre. Dynamsk er et ord som kan aldr brukes negatvt. Skal v

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden

Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden ato: 07.01.2008 aksbehandler: DH Seleksjon og uttak av alderspensjon fra Folketrygden Dette notatet presenterer en enkel framstllng av problemet med seleksjon mot uttakstdpunkt av alderspensjon av folketrygden.

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte:

Appendiks 1: Organisering av Riksdagsdata i SPSS. Sannerstedt- og Sjölins data er klargjort for logitanalyse i SPSS filen på følgende måte: Appendks 1: Organserng av Rksdagsdata SPSS Sannerstedt- og Sjölns data er klargjort for logtanalyse SPSS flen på følgende måte: Enhet År SKJEBNE BASIS ANTALL FARGE 1 1972 1 0 47 1 0 2 1972 1 0 47 1 0 67

Detaljer

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen.

Alle deloppgaver teller likt i vurderingen av besvarelsen. STK H-26 Løsnngsforslag Alle deloppgaver teller lkt vurderngen av besvarelsen. Oppgave a) De normalfordelte: x og sd for hver gruppe. De skjevfordelte og de ekstremt skjevfordelte: Medan og kvartler for

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985)

Balanserte søketrær. AVL-trær. AVL-trær. AVL-trær høyde AVL AVL. AVL-trær (Adelson-Velskii og Landis, 1962) Splay-trær (Sleator og Tarjan, 1985) alanserte søketrær VL-trær Et bnært tre er et VL-tre hvs ølgende holder: VL-trær delson-velsk og Lands, 96 play-trær leator og Tarjan, 98. orskjellen høyde mellom det høyre og det venstre deltreet er maksmalt,

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT

HD 712/770722 EN OVERSIKT OVER NOEN VANLIG BRUKTE RENGJØRINGSMIDLER WICKSTRØM, GIFTKARTOTEKET YRKESHYGIENISK INSTITUTT YRKESHYGIENISK INSTITUTT EN OVERSKT OVER NOEN VANLG BRUKTE RENGJØRNGSMDLER ELSA -= WCKSTRØM, GFTKARTOTEKET ASBJØRN KVERNELAND, YRKESHYGENSK NSTTUTT EGL T~ELTAf YRKESHYGENSK NSTTUTT HD 712/770722 ;. ARBEDSFORSKNNGSNSTTUlTE-S*'.

Detaljer

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare?

Eksperter i Team Landsby 27, gruppe 3 Stein En mangelvare? Prosjektrapport, Eksperter i Team Landsby 27, Gruppe 3 Stein- en mangelvare? Eksperter Team Landsby 27, gruppe 3 Sten En mangelvare Prosjektrapport, Eksperter Team Landsby 27, Gruppe 3 Sten- en mangelvare FRA STEIN TIL STØV Hege Merete Aukrust Lene Krstne Johansen Stne Lberg Sannes

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Henny Penny varmeskap Modell HEC-103 Modell HEC-104 Modell HEC-123 Modell HEC-124

Henny Penny varmeskap Modell HEC-103 Modell HEC-104 Modell HEC-123 Modell HEC-124 Henny Penny varmeskap Modell HEC-103 Modell HEC-104 Modell HEC-123 Modell HEC-124 BRUKERHÅNDBOK INNHOLD Sde Del 1. INNLEDNING 1-1. Varmeskap... 1-1 1-2. Funksjoner... 1-1 1-3. Rktg behandlng... 1-2 1-4.

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet

Investering under usikkerhet Risiko og avkastning Høy risiko. Risikokostnad prosjekt Snøskuffe. Presisering av risikobegrepet Investerng under uskkerhet Rsko og avkastnng Høy rsko Lav rsko Presserng av rskobegreet Realnvesterng Fnansnvesterng Rsko for enkeltaksjer og ortefølje-sammenheng Fnansnvesterng Realnvesterng John-Erk

Detaljer

Læreverk: MIDGARD 6 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

Læreverk: MIDGARD 6 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG FOR 6. TRINN 2014/2015. Utarbedet av: Espen Larsen Læreverk: MIDGARD 6 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 35 36 37 38 Vkngtda fortelle om hovedtrekk ved

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger

Konsumkreditter og betalingsvaner. i private husholdninger RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr.31 Konsumkredtter og betalngsvaner prvate husholdnnger STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 31

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold DESIGNMANUAL Innhold Forord Sgnaturlogo, varasjoner Rett og gal bruk av logo Oppbyggng og plasserng av logo, samt tlleggselementer Farger Typograf Plakater Program og bllettarmbånd T-skjorter... 3...4-6...7...

Detaljer

Nordsjørittet 10 års jubileum

Nordsjørittet 10 års jubileum nærbø sykle klubb dalane sykleklubb sandnes sykleklubb Nordsjørttet 10 års jubleum Lørdag 9.jun 2007 www.nordsjorttet.no Ta utfordrngen! De som nå sykler stt tende norsjørtt kan smykke seg med å være jublanter

Detaljer

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as

Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Passion & Prose Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1470-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det er grytidlig morgen

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST

TIDEN VAR EN ENGEL MOT VEST TIDEN VAR EN ENGEL du hadde kraft og glødet du kunne se klart du hadde sett et bilde som hadde brent seg fast og en tanke gikk i pakt med hjertet ditt det var på tide å forandre forbedre verden litt og

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov

Forelesning nr.3 INF 1411 Elektroniske systemer. Parallelle og parallell-serielle kretser Kirchhoffs strømlov Forelesnng nr.3 INF 4 Elektronske systemer Parallelle og parallell-serelle kretser Krchhoffs strømlov Dagens temaer Parallelle kretser Kretser med parallelle og serelle ster Effekt parallelle kretser Krchhoffs

Detaljer

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet.

Tema for forelesningen var Carnot-sykel (Carnot-maskin) og entropibegrepet. FORELESNING I ERMOYNMIKK ONSG 29.03.00 ema for forelesnngen var arnot-sykel (arnot-maskn) og entropbegrepet. En arnot-maskn produserer arbed ved at varme overføres fra et sted med en øy temperatur ( )

Detaljer

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet

Dynamisk programmering. Hvilke problemer? Overlappende delproblemer. Optimalitetsprinsippet Dynamsk programmerng Metoden ble formalsert av Rchard Bellmann (RAND Corporaton på -tallet. Programmerng betydnngen planlegge, ta beslutnnger. (Har kke noe med kode eller å skrve kode å gøre. Dynamsk for

Detaljer