ÅRSMELDING RAPPORT NR. 5 l 8 6

Transkript

1 ÅRSMELDING 1985 RAPPORT NR

2 ~ ~ - -- FORORD Mijøvernavdeingen egger herved fram årsmedingen for Mer detajerte oppysninger kan hentes fra avdeingens sektorrapporter, men en har her funnet det hensiktsmessig å ta med samnendraget fra rapportene an overvåking av vassdrag og an drift av avøpsrenseanegg. Fykeskartsjefen har utarbeidet egen årsmeding. Moss, 25. september 1986 mijøverneder

3 . - -::: = ~ INNHOLDSFOR'I'EX3NELSE Side AJ:MrNISTRATIVE FORHOLD ~.... Kontorforhod s aks::je1andirg Spesiee evenementer FORURENSNDG (VAA) Kamtt..Ira. t av øp Lår. c::g- tis<ldd Gjennomførte titak Sanerirgspaner Drift av renseanegg Laooratoriepai.... Avøp fra spredt bebyggese.. S).cy"tebanes"t:øy Industriutsipp Utbedrirg av gjødseagre... Siokontroen Ka1muna t avfa Spesiaavfa Bi vrakordni.ngen Fiskeoppdrettsanegg O DRIFT AV RENSEANLEB3 Generet Fykesmannens kontroaktivitet i 1985 Vurdering av kontroresutaten~.. Utsippskontro i Perspektiver i 1986 c::g- frarrover.. Kystvannet fra Strømstad ti Fredrikstad FYLKESIJ\BORA'IORIET Laooratoriets arbeidsoppgaver c::g- -mengde Nyanskaffeser i 1985 Kvaitetskontro Samarbeid mea. andre a:::oratorier/institusjoner OVERVAI<:m3 AV VASSDRAG ex; KYS'IU1RÅDER Generet.... Samarbeidsutvaget for Heravassdraget Samarbeidsutvaget for Vansjø/HobØvassdraget.. Hadenvassdragets vassdragsforbund..... Vansjø,!Hobø vassdraget Hadenvassdraget Iddefj orden

4 r-- NATURVERN 00 FRILUFI'SLIV Naturvern og friuft i area- og ressursdiponeringen Arbeidsoppgaver Genera- og SOI'epaner Regueringspaner Vernepaner Erstatning etter naturvernoven Forvatning av verneområder Skjøtsesoppgaver NaturvernprosjeJ.cter Informasjonssenteret på SØndre JeøY Fykesfriuftsnemnda Sikring og drift av friuftsområder Differensiering av friuftsområder Sannrdning av oppsyr 'D1..nitj;;:>esaker Samarbeid med øvrige sektorer FERSKVANNSFISK Fiskeforva tnir1g Utnyttese av fisken i Gomma Enningdasvassdraget 'vbssefossen Oppdrettsanegg Kaking av vann/vassdrag Diverse arbeidsoppgaver Arbeidsoppgaver videre fremover VILTFORVALTNIN3 Egforva tnir1g Vi tanrådekartverk Vi tskader Skog - vit Rådyrforva tnir1g Vitnemndas budsjetter og arbeidsforhod Fri viig jegerprøve Lokae vi tti tak Genere informasjon Råd og utvag Enkete arbeidsoppgaver i Vedegg Personaet ved mijøvernavdeingen pr VAR-avgifter i Østfod 1985 Rapportoversikt 1985

5 ADMINISTRATIVE FORHOLD. Bemanning. Mijøvernavdeingens bemanning i 1985 fremgår av vedegg. Avdeingsingeniør Håkon Mikarsen og Knut M:en hadde :pennisjon fra sine stiinger. Avdeingsingeniør Vidar Lindbad overtok ett vikariat, mens det andre be dekket av konsuentfirmaet Aquateam ved siviingeniør Ragnar Storhaug. Kontorforhod. Også i 1985 var avdeingen spredt på forskjeige steder med fortsatt vanskeige arbeidsforhod. Det forutsettes at hee avdeingen bir samet i Dronningensgate i 1986 sik at en da bir skikkeig etabert. Før dette skjer vi en ikke kunne ta i bruk EDB i særig grad, og på dette anrådet igger vi derfor angt bak de øvrige fyker. En PC be dog anskaffet i 1985 for behanding av overvåkingsdata. Saksbehanding. Avdeingen behandet i saker, dette er en økning på 100 i forhod ti Spesiee evenementer i MijØVe:rnminister Rake Surien ava fykesmannen og mijøvernavdeingen et besøk i augustmåned. Det var samtidig agt inne en befaring ti Borregaard. Mijøvernministeren a s:pesie vekt på presentasjon og markedsføring av mijøvernavdeingen, og ga forøvrig uttrykk for sin tifredshet med måten vi fungerte på.

6 - 2.. ':;,..,.. _., FORURENSNING (VAR). Generet: "VAR-gruppen" har hatt et "vanskei-~ " år personemessig..som føge av permisjoner for avd.inq. Mikarsen og ~oum. Kommunat avøp. Når det gjeder konsesjonsbehanding av kommunae uts pp kan føgende saker nevnes: - endring av frister for bygging av de to store renseaneggene i Nedre Gomma ti: "innen utgangen av 1988" sam t krav ti midertidige øsninger av frister for innføring a v kommuna tømming av samavskiere m.v. Tidsfrister for kommunenes tiknytning ti renseaneggene vi bi fastsatt når reviderte paner og kostnadsberegninger foreigger. - Søknad om utsippstiatese for hee Rygge kommune. - Forberedese ti ny avøpspan for Moss - Søknad om forme tiatese ti overføringen Våer - Kambo renseanegg. Av mindre saker kan nevnes - Langenes i Marker Grepperød ungdomshjem i Våer - "Grensen" i Marker - Furuhomen i Varteig - Gennetangen i Skiptvet Revisjon av en de "foredede" konsesjoner er utsatt i påvente av at SFT fortsatt ikke har fått ferdig revisjon av rensekrav m.v. for kommunae utsipp. Dette vi forhåpentig foreigge i Lån og tiskudd. For Østfod var investeringsrammen for oppryddingstitak for kommunae avøpsaneqg i 1985 kr. 25 mi. (eksk. FOA). Tiskuddsrammen var på kr. 5 mi. (eksk. FOA). Tas FOA med be rammen på h.h.v. kr. 37,7 mi. oq kr. 8,2 mi. Dette tisvarte en itt-n økn inq fr,

7 -3-= Låneopptaket 1 Kommunabanken be på ca. kr. O m1. Dette var en ree reduksjon. ~OA måtte ta opp sitt ån på ob1gasjonsmarkedet. Utv1kingen er så angt ite preget av at nesten 1/ 2 parten av de proriterte vannforekomster 1 st.med. nr. 51 ( ) har tiknytning ti Østfod. FOA fkk i 1985 et tisagn fra Mijøverndepartementet om 25 % tiskudd t de videre arbeider. Hvorvidt Sarpsborgdistriktet vi få tisvarende tiskudd er ennå ikke avkart. Lån og tiskudd be fordet sik (i mi. kr.) Lån ( K-bank) Tiskudd Eidsberg 1,65 0,660 Haden 0,78 0,260 Kråkerøy 1,80 0,540 Marker 0,55 0,235 Moss 0,500 Rakkestad 0,50 0,160 Rygge 1,17 0,590 Sarpsborg 0,40 0,160 Skiptvet 0,265 0,110 Trøgstad 0,48 0,200 Tune 2,60 0,700 FOA SUM Diverse pantiskudd 0, Kommunenes interesse for å søke om ån og tiskudd for å gjennomføre sine avøps- og rensepaner i samsvar med gjedende krav og tempopaner er bitt merkbart dårigere. Mens summen av søknadene i 1984 var over det dobbete av investeringsrammen, måtte vi i 1985 purre på for å få tistrekkeig med søknader ti å utnytte rammene. Gjennomførte titak i Av de viktigste prosjekter som be gjennomført i 1985 kan nevnes: Haden: Overføringen Risum - Remmendaen be fuført og det game Risum renseaneqg be satt ut av drift og ombygget ti pumpestnsjon.

8 :':~:. ~- '"---, d.",...:.:!!f...:. ::-..::::~!'~~d W'"fff?e-E!;~~ ~ -==:.~ ~ "'U~. -~_::~~:... - ~ r~...:J:.a~~~-:.~... ;=._ -:;". ~---~_'!L _-:}_~."_ E1dsberq: Trøgstad: Sk.ptvet: Rakkestad: Moss: Våer: Marker: Rygge: Kråkerøy: Tune: Onsøy: Sarpsborg: Overføri nq.sanegget fra Her and u i'-ysen. VenL ~s f erd1g ca. mai Overføri ngen Havnås - Skjønhaug be fuført oq qame Havnås renseanegq be nedaqt. Rehabiiter1ng av Hoe renseaneqq med ny samavvanningsmaskin. Viderefør1nq av rammepan og tiknytning av Fugerud. Ny samavvanninqsmaskin ska instaeres på renseanegget. Utvidese av septikmottak og av samavvanningskapasiteten på Kambo renseanegg. Overføringen Våer - Kambo Renseanegg be innviet tidig på året, og det midertidige Texnes renseanegg kunne nedegqes. Det be gitt tiskudd ti føgende prosjekter: - Evebakken - Damstien - Rehabiitering renseanegget - Ørje Bruk og vestsiden av kanaen. Overføringen Vang - Fugevik er f i nansi ert og vedtatt. Likeså. etappe av overføringsanegget i Larkoen. Det be gitt finansieringsbistand ti føgende prosjekter: - NØkedypet - Smertu - ~ndre Buskogen Det be gitt finansieringsbistand ti føgende prosjekter: - Kanes - Haradstad - Vestbyvn. - Nesvn. - Brevikbakken Overføringen fra Ørmen (No-Fe-Lim ) be på det nærmes t e fuført. Septikmottak i Gatedaen. FOA : Videre utbygging av transportsystemet for ca. kr. 13 mi.

9 .- -;...~~-:- : :... ::- ~....;~;~ ~--.i.._~;.:.:.:.:::::..::~~....._ rz..:1t~~~~~c""ai:s: Saneringspaner.... Det be i 1985 g1tt tiskudd ti saneringspanegg1ng i b.a. - Hadenvassdraget (tettstedene) - Haden by - Eidsberg (Mysen) -Moss (ink. avøpspan) Det foreå rapporter fra: - Askim kommune -Hadenvassdraget (. etappe) Drift av renseanegg. Mijøvernavdeingens oppføging av renseaneggene be, etter at Moum be permittert ca.. jui, overatt ti siv.ing. Ragnar Storhaug i Aqua-Team A/S. Utsippskontroen og regionsaminger er oppretthodt. Driftsassistanse og den mer direkte kontakt med det enkete anegg er trappet betydeig ned. Det bir utarbeidet en egen rapport for utsippskontroen. Laboratoriepan. Styret for Næringsmiddekontroen har nå godkjent den nye aboratoriepanen. I samsvar med panen og anbefaing fra "Styret" opprettet fykesmannen et rådgivende utvag for aboratoriespørsmå og næringsmiddekontro. Mijøvernavdeingen er representert i utvaget ved Eikand cq Simonsen og fungerer som sekretariat. I henhod ti aboratoriepanen for Østfod ska fykesaboratoriet fungere som hovedaboratorium for avanserte kjemiske og bioogiske vannanayser og forurensningsspørsmå. Laboratoriet ska først og fremst være et service-aboratorium for de oppgaver innen fyket som fagig sokner ti mijøvernmyndighetenes arbeidsområde. I tiegg ska aboratoriet kunne benyttes av andre kontroordninger, forvatningsmyndigheter, kommuner, vannverk, industri m.v.

10 - 6 - Spredt bebyggese. Det totae anta saker som er registrert i 1985 er omtrent på samme nivå som i En oversikt over anta og type saker er satt opp nedenfor. Tabe. Anta journaførte saker i Type Sak Anta saker Behandet av fykesmannen Behandet av kommunene Saker ti uttaese O " Anke på bygningsråds vedtak Anke på heseråds vedtak 3 " Anke på fykesmannsvedtak 3 " Totat 232 saker Det er i øpet av 1985 bitt behandet hee 50 utsippssaker ved avdeingen. Dette er fere enn norma~, noe som hovedsakeig skydes behanding av søknader om bruk av prefabrikerte minirenseanegg. Da denne avøpsøsningen ikke inngikk i gjedende forskrifter, måtte endeig utsippstiatese gis av fykesmannen. Det er i dette året gitt 42 tiateser ti sike minirenseanegg i fyket. 39 av disse er typen Biovac og 3 av typen Kargest er Biodisc. Aneggene er primært bioogiske, dvs. de fjerner hovedsakeig organisk stoff, men begge kan everes med tieggsutstyr for fosforfjerning. Et vikår for bruk av minirenseanegg i framtiden vi være at anegget er typegodkjent av SIT, og at aneggseier inngår en forpiktende service- og vedikehodsavtae for anegget. Foreøpig er det bare Biovac minirenseanegg som er typegodkjent av SIT. Anta utsippssaker/tiateser varierer sterkt fra kommune ti kommune avhengig av b.a. kommunens størrese, beiggenhet m.m. Haden kommune topper i 1985 ista over fest utsippssaker vedrørende spredt boigbygging. Komnruner med i ten spredt boigbygging er de typiske bykommunene som Sarpsborg, Moss og Fredrikstad.

11 - 7 - Av forandringer i de tekniske retningsinjer kan nevnes: - dimensjoneri ng og tømmehyppighet for samavski ere.. nye kriterier for aneggese av jordrenseanegg, b.a. nye dimensjoneringskasser Dimensjonering av sandfiterkum/ i nfitrasjonskum Bruk av minirenseanegg (typegodkjente) - Resorpsjonsanegg er tatt ut Vag av avøpsøsning og vurdering om tiatese ska gis eer ikke ska vurderes fra sak ti sak der resipientens forurensningsbeastning og bruker interesse bi r agt ti grunn.. Skytebanestøy. Det er i øpet av 1986 tenkt at avgjøresesmyndighet m.h.t. skytetiate se etter forurensningsoven ska deegeres ti mijøvernavde ingene. Det be i 1985 sendt ut et høringsutkast vedrørende behand ing av støy fra skytebaner: "retningsinjer for begrensning av støy fra skytebaner - behanding etter forurensningsoven og bygningsoven". Det er i retningsinjen satt opp veiedende støygrenser for nye skytebaner, utvidese av eksisterende baner og areabruken i nnti banene. Skytebaner ska innarbeides i kommunenes generapaner og som hovedrege også s t adfestes ved en regueringspan. Det er utarbeidet en egen beregningsmetode for bestemmese av støynivået ved de nærest berørte områder. Beregningsmetoden er utgi tt som SFT-rapport nr. 70. Saksbehandingsreger etter forurensningsoven ska føges i konsesjonssaker om skytebanestøy. Mi jøvernavdeingen er i øpet av 1985 bedt om uttaeser i 3 saker vedrørende søknad om skytetiatese etter forurensningsoven. Dersom antaet skytebanestøysaker i øpet av et år vi bir høyt vi overføringen av denne avgjør esesmyndighet bety et betydeig merarbeid for avdeingen.

12 - 8 - Tabeen nedenfor viser hvordan registrerte utsippssaker fordeer seg på kommunene f fyket.!<"am.re :1nta saker Had::n Eidcterg M3rker Chsøj S<jeterq i<a:::e t<at<kest.:c.....:-"~;s-~c 'Jåer- Sp,d::i:Er.:j KOT.rf>.4nta saker 'Itre j tivaer- ~ Ebrg: H:±ø S<iptvet Varteig Rovæ;.Wtark ~ K:::rm1..n2.>nta saker ~ PsiQm Fra:riksta:i M::ss Saq:S.x:g 3 2 o -- ' Tabe 2. Kommunevis oversikt over anta utsippssaker, ink. kagesaker. Nye reviderte forskrifter og tekniske retningsinjer for separate avøpsanegg er trådt i kraft fra Den nye forskriften egger ikke opp ti at det generet ska føges noen empeigere praksis i forhod ti tidigere med å gi utsippstiatese. Kommunen er nå tiagt avgjøresesmyndighet i ae enketsaker som regu eres av forskriften. Fykesmannen kan ved innføring av forskriften forby bestemte øsninger i de tekniske retningsinjer for enkete vassdrag/ nedbørfet der det må sti es spesiee rensekrav. Her kan nevnes krav ti betydeig fosforreduksjon i vassdrag som har eutrofieringsprobemer eer det må sties s~esiee krav ti hygiene i resipienten (badevann, drikkevann). Avdeingen vi i øpet av 1986 arbeide med/ vurdere innføringen av sike forskrifter i fyket.

13 - 9 - Industriutsipp. De mange og store industriutsippene be heer ikke i 1985 redusert vesa~tig. Borregaard karte imidertid å få avsetning for tistrekkeige mengder av ignosufonat ti å oppfye utsippstiatesen for avut i visse perioder av året. Det er nå satt tidsfrister for opphør av overskridesene i utsippet av avut. Siste tidsfrist går ut ved utgangen av M. Peterson & søn har søkt SFT om en økning av ceuose- og papirproduksjonen med over 30%. Produksjonsøkningen vi medføre at utsippene ti vann vi øke over året. SFT arbeider nå med ny konsesjon for bedriften. Mijøvernavdeingen har uttat at bedriften ikke kan tiates å øke utsippene, og at bedriftens utsipp må edes ned på dypet i Mossesundet. En produksjonsøknirq ved M. Peterson & søn i Moss vi også føre ti produksjonsøkning ved Greaker Industrier. Det er søkt om en Økning på 50% for beket ceuose og 25% for papirproduksjonen. Også ved denne bedriften ønsker mijøvernavdeingen redusert fiberutsipp ti Gomma. Kronos-Titan har også sin utsippstiatese ti revisjon i SFT. Bedriften er i ferd med å panegge nytt gjenvinningsanegg for tynnsyre. Det er håp om at gjenvinningsanegget vi stå kart i Da ønsker bedriften å øke produksjonen av titandioksyd fra tonn pr. år. Bedriften er aerede i ferd med å instaere nytt samfiteranegg for oppsaming av uoppøst imenittsam for deponering på and. Hey-Hansen fikk midertidig tiatese ti prøveproduksjon av et nytt produkt som vie medføre økte utsipp av øsningsmider. Det be beregnet at - økningen ikke vie medføre konsentrasjoner i naboaget som vie overskride yrkeshygieniske grenseverdier. Tiatesen førte ti naboprotester som igjen førte ti utsippsmåinger der mijøvernavdeingen har utført fetarbeidet. Bedriften som har vært sterkest i medienes søkeys i 1985 er utvisomt Unge Fabrikker. Det be oppjaget at bedriften hadde gravd ned 310 fat som var

14 mer eer mindre fatkemt. 8 fat var fue av fitersyre. Konsentrasjoner av fitersyre i Gomma var så ave at de neppe har hatt.noen giftvirkninj eer skadevirkninger. Bedriften be av SFT anmedt for uovig nedgraving av probemavfa. Utbedring av gjødseagre. Fykesandbrukskontoret har gitt tisagn om tiskudd i tiknytning ti 11 utbedringspaner. Det samede tisagnsbeøp for disse utbedringer er kr Østfod hadde ti disposisjon kr Det er frigitt fondsavsatte mider for O husdyrbrukere ti bedring av det ytre mijø. Fortsatt gjenstår å utbedre 370 gjødseagre. Det kan være at dette antaet ikke er reet i ~et mange har agt ned husdyrproduksjonen uten at det er registrert i statistikken for paneggingshjep. Det kan også være at husdyrbrukerne har satt i stand gjødseagrene ved direkte utgiftsføri ng. Det er ønskeig med ajourført søkeriste for paneggingshjep for utbedring av gjødseagre. Siokontroen. Siokontroen be i 1985 agt ti Skjeberg og Hvaer. I at be 48 sioanegg kontroert. I Skjeberg var tistanden gjennomgående mindre god. Det be nødvendig å gi 19 skriftige påegg om utbedringer. I tiegg be det gitt 11 muntige påegg om utbedring av mindre fei og manger. Bare 8 anegg var tifredsstiende. Det var tydeig at vedikehod og påpasseighet av sioaneggene ikke be tatt særig avorig av mange. På Hvaer var 3 av aneggene tifredsstiende, mens det var nødvendig å gi 2 påegg om utbedringer. De vanigste fei. ved. aneggene er tresioer som ikke er tette ved bunnen. Ofte forekommer det ekkasjer også gjennom veggene. Brukerne var i mange tifeer seine med å sette på pass pressaftpumpa i oppsamingskummen. For øvrig går det igjen at ekkasjeprobemene øker med aderen på sioaneggene. LØsningen bir som rege å same opp mest muig av ekkasjen på utsiden av sioene.

15 Siokontroen ved 2. såtten på høsten be sterkt hemmet av mye nedbør og vanskeig innhøsting. Kommunat avfa. Etter en de oppstartingsprobemer, brann m.m. kom FOA's forbrer~ingsanegg etterhvert i stabi drift. Anegget behandet i at tonn avfa i Fra Moss be det tikjørt omag tonn og fra Sarpsborg ca tonn. Resten var avfa fra FOA 's medemskommuner. Ved de øvrige offentige fypaser be det i 1985 deponert i tonn: Segård, Moss Stegen, Askim Rokke, Haden Gatedaen, Skjeberg Kopa, Rakkestad Øra, Fredrikstad Spesiaavfa. Hushodningsavfa Øvr~g avfa Østfod tihører Østandsregionen med Renor i Aurskog/HØand som sentra mottakspass for spesiaavfa. Renor ska videre gjøre avtaer og samordne med okae mottakspasser og okae firmaer om innsaming av forskjeige typer spesiaavfa. En er ikke kjent med at de nye forskriftene an innsaming og evering av spesiaavfa har ført ti større innsamede mengder. Det gjenstår å se om innsamingssystemet vi kunne virke i praksis. Bivrakordningen. Våre 5 bivrakoppsamingspasser har i 1985 mottatt i at bier for utrangering. Disse har innkommet sik: Osvar Nisen A/S, Fredrikstad Skjeberg Biopphugging IØR, Askim Evind Røsnæs, Haden Sean-Hogg Bidestruksjon, Rygge bivrak

16 DRIFT AV RENSZANLEGG C-.eneret Utsippskontroen av avøpsrenseanegg i 1985 har innbefattet 31 anegg. De utgjør en samet tiknytni!"x] på ca p e. c:q en tota dimensjonering i underkant av p.e. Prøveinns~~ingsfrekver.sen er 4 og 12 ganger i året for anegg dim~'1sjonert for henhodsvis < 500 p.e. og. > 500 p.e. Renseresutatene er vurdert rrot et forsag ti rensekrav san er utarbeidet av SFT. : I tiegg ti disse kravene bir genere kunnskap om anegget, oppysninger fra driftsjournaer eg årsrapporter agt ti grunn ve:i vurderingen av aneggene. Med støtte i dette er aneggene gi~t karakteristikken "tifre4_sstiende" eer "ikke tifredss:iende". Iat 16 anegg er gitt karakteris:ikken "tifredssti~"de", de representerer ca. 70 % av å~" to~ ae tiknytningen. De anegg som ikke fungerer ti:redsstiende er i første rekke små og game anegg. Andre årsaker ti et utifredsstiende renseresutat er: - dårig edningsnett - probemer med kjemikaiedosering - iten driftsbemanning -utifredsstiende teknisk utforming. Generet bir driften av de enkete anegg i fyket gjennomført bra. Et dårig renseresutat skydes i ~e tifee et teknisk dårig utformet anegg et:ji eer et dårig edningsnett. En systematisk _ utbedring ~v e:ni!"x]snettet bør derfor prioriteres i de feste ko!muner.

17 ' ' J ~ SVERIGE -Jr + Jf +.., + Figur. Kar~et. viser beiggenheten av koakkrenseanegg som har inngått i rutineprogrammet for utsippskontro i Jfr.tabe neste side. (side 3) ' '!'.- -=-

18 Tabe Koakkrenseanegg som har inngått i rutineprogrammet for uts1ippskontro11 i Navn rense~~egg Eer/kommune Dnftsstart Aktue Dim.beastn. beastn.p.e,rakkestad ~oved r.a Rakkestad ind nd 2.Bommen Marker Skotsberg Aremark Svinnda Våer Østeroo Østf.fykesk Ringvo HobØ ?.Evestad HobØ Tomter HobØ Kornsjø Haden Berg Borge Jesnes Tune Rømskog Rømskog Kirkeng Rakkkestad Skivika Borge Varteig Varteig So.bergfoss Oso Lysverker 1983 ' Kostad Tune Våer Ba":teri Våer Østbygda Rakkestad Revhaug ASHA ~. 2.Mysen Eidsberg ~ SkjØnnhaug Trøgstad Remmendaen Haden Kam::c. Moss : Hestvod Råde Skjebergkien. ~Skjeberg Skiptvedt Skiptvedt Isefoss. Sk)~gf'?artef S1evik ens øy. -. 1_ Trøgstad batteri Trøgstad Lieng en,søy ,.. p.e Prosess Etterfe. Biorotorm/ fe Simu tanfe. Sek:mdærfe. Primærfe. Bioogisk

19 Fykesmannens kontroaktivitet Utsippskontroen for 1985 har omfattet i at 31 avøpsrenseanegg. I øpet av året er 2 anegg avviket, Risum o:;j Harnnås, mens et nytt anegg er bitt satt i drift, Isefoss, Skjeberg/ Varteig komrrrune. Innsendingsfrekvensen for kontroprøver har væ::--: 4 og 12 ganger i året for anegg dimensjonert for henhodsvis< 500 p.e. (12 an.) og > 500 p.e. (19 an.) Samtige kontroprøver er anaysert på Fykesaboratoriet i Østfod, Moss. Det er totat utført 2407 ~~ayser i forbindese med utsippskontroen. Innevering av kontroprøvene har driftoperatøren sev sørget for, etter et fasta~ prøveinnsendingsprogram agt opp av fykesmannen. Dette oppegget har fungert meget bra, med få unntak. Prøvene som tas ut er døgnprøver på ae anegg me:i vanrunengdestyrte automatiske prøvetakere. I tiegg ti data angående utsippskor~b~trasjc'- =or de uike parametre, er genere kunnskap om anegget, oppysninger fra driftsjournaer, årsrapporter o:;j besøk på aneggene agt ti grunn ve:i vurderingen av aneggene,. Iat 16 anegg er gitt karakteristikken "tifredsstiende", dvs. ca. 70 % av den reee tiknytningen. Når det gjeder vag av anaysepa!"a:netre så har TC:X: i øpet av året devis erstattet KOF o:;j OOF som kontroparametre 7 for org. stoff. Det har i en overgangsperiode bi~t anaysert både på KOF, OOF o:;j To: Det er i øpet av året arrangert 3 driftsoperatørsaminger i regi av mijøvernavdeingen. Dette er noe mindre enn de se.'"!ere år, ikså har den direkte kontakt med aneggene o:;j driftsoperatørene vært mindre enn tidigere. Dette skydes hovedsakeig at avd.i...'1g. Knut A. Moun, som har vært med fra starten i fykets utsippsko~tro, suttet sommeren 1985 Konsuentfirmaet Aquateam v/ragnar Storhaug har v~~ engasjert for å fuføre utsippskontroen i Firmaet er også engasjert i div. driftsassistånseprosjekter i fyket. Bearbeiding av anaysedata, rapportutskrifter etc. har hovedsakeig vært som foregående år, nytt er imidertid at Cat?Uter er tatt i bruk ti dette arbeidet. Dette gjør systematiseringen o:;; bearbeidingen av da~aene mer rasjone.

20 Vurdering av kontroresutater. Ved vurdering av kontroresutatene er høringsutkastet fra SIT for nye retningsinjer for utsippskontro benyttet. Disse retningsinjene angir grenseverdier for de forskjeige forurensningsparametere. Disse grenseverdiene er i en de tifeer betydeig.. strengere enn utsippstiatesen som gjeder for aneggene. Dette har sammenheng med at utsippstiatesen er foredet. Som et resutat at dette vi enkete anegg tifredsstie de_faktiske kravene i sin utsippstiatese, men ikke oppfye kravene som er benyttet ved vår vurdering. Vi finner det riktig å benytte de foran nevnte retningsinjer fordi det vi bi gjennomført en revisjon av utsippstiatesen på aneggene som dette gjeder så snart Statens forurensningstisyn utgir sine endeige retningsinjer for utsippskontro Anegg dimensjonert for mindre enn 500 p.e. På ae anegg dimensjonert for mindre enn 500 p.e. bir det tatt bare 4 kontroprøver. Ved å betrakte disse prøvene isoert, er det ikke muig å fastså om anegget har overhodt utsippstiatesen eer ikke. Genere kjennskap ti anegget og oppysninger fra driftsjournaen må også tiegges vekt ved vurderingen. I tabe 2 er det angitt krav ti middeverdier for de uike fourensningsparametere. Tabe 2. Krav ti aritmetisk middeverdi for kontroprøver fra anegg som er dimensjonert for mindre enn 4 prøver pr. år. tot-p TCX: Type anegg (mg/) (mg/) Bioogisk 25 Kjemisk < 0.6 Bioogisk kjemisk Etterfeing < 0,5 15 Simu tanfeing <

21 Anegg dimensjonert for mer enn 500 p.e. På anegg som er dimensjonert for mer enn 500 p.e. bir det tatt 12 kontroprøver pr. år. Når disse prøvene ska kontroeres er det to krav-typer: K: Middeverdien av de prøvene med avest konsentrasjon. K 2: Verdien av den eevte prøven. I praksis betyr dette at hvis man har tatt 12 prøver i øpet av et år, så r~ner man middeverdien av de 11 aveste prøvene og kontroerer verdien av den 11. prøven. For å overhode kravene må både K og K 2 tifredssties. I tabe 3 er det gitt krav ti K og K 2 for uike aneggstyper. Tabe 3 Krav ti K og K 2 for anegg som er dimensjonert for mer enn 500 p.e. BOF 7 TCX: Tot-P Type anegg K K 2 K K 2 K K 2 Bioogisk Kjemisk ,5 1,5 Bioogisk Simu tanfeing ,8 1,5 Kjemisk Etterfeing ,4 1,0 I tiegg ti kravene som er gitt i tabe 3 bir genere kunnskap om aneggene og oppysninger fra driftsjournaen benyttet ved vurderingen Utsippskontro Resutater. Ved vurderingen er aneggene gitt karakteristikken "tifredsstiende" eer "ikke tifre::isstie.'1de". I tabe 4 er det gjort en sammenstiing av resutatene fordet på de to kategoriene. Inndeingen i disse to karakteristikkene må ses på som veiedende og ikke het absoutte grenseinjer.

22 Tabe 4. OVersikt over anta anegg og tiknytning ti anegg me:: karakteristikken tifredsstiende og ikke ti fredsstiende. Tifredsstiende Ikke tifredsstiende Prosess Anta Dim.ant. Tikn. Anta Dim.ant. Tikn. anegg p.e. p.e. anegg p.e. p.e. KJemisk renseanegg j Simu tanf.an Etterf. an Bio. an TO!' ALT Som det framgår av tabeen er ca. 70% av t iknytninga~ t i renseanegg, tiknyttet anegg med karakteristikken "tifredsstie.:"de". I at 15 an egg fungerer som "ikke tifredssti ende" vu=dert mot kriteriene som er gitt i tabe 2 og 3. I første rekke e:- åette små og game a."'egg med en fysisk utforming som gjør det til~met umuig å oppnå tifredsstiende resutater Hove::årsakene ti et utifredsstiende rensere.sutat. Det b ir ikke gjennomført noen systematisk registrering av hendeser som kan forkare hvorfor aneggene ikke overhoder utsippskravene. Ved innsending av kontroprøvene bir det imidertid vedagt en prøvetakingsjourna som gjeder for døgnet som prøven er tatt i. På bakgrunn av disse prøvetakingsjournaene samt driftsjourna ene, fremstår fg. fire hove::årsaker ti an aneggene ikke fungerer tifredsstiende: - Dårig e::ningsnett. Dårig edningsnett er den viktigste faktoren som medfører utifredsstiende renseresutater. Store mengder overvann bir tiført renseaneggene i perioder med ne::bør og/ eer snøsmeting. En systematisk utbedring av e::ningsnettet må derfor prioriteres i åe feste kommuner.

23 Probemer med dosering av feingskjemikaiene. Svikt i doseringen av feingskjemikaiene er en annen årsak ti dårige renseresutater. Gjentetting av sanger, havari av doseringspumper, sutt på feingskjemikaier og kumper som bokkerer doseringssusene forekommer forhodsvis hyppig. På anegg med kjemisk feing må det egges stor vekt på gjøre driften av doseringsutstyret mer stabi. Dette betyr at det må anskaffes mer reservereer, det må monteres dobbet sett av sanger for å hindre stopp i dosering ved gjentetting. Likedan må det etaberes rutiner for bestiing av feingskjemikaier som forhindrer at feingskjemikaiebehodningen tar sutt het uventet. -For iten bemanning. På noen anegg er bemanningen for i ten. Tisyneatende kan bemanningen se rimeig ut, men driftsoperatøren har ofte også mange andre arbeidsoppgaver utenfor anegget, tisyn med pumpes tas joner f.eks. For iten bemanning kan få store konsekvenser hvis f.eks. vedikehodsarbeidet på aneggene bir forsømt. For mindre kommuner vi samarbeide med nabokommuner om beredskap, vaktordninger, varsingssystemer, spesiakompetanse o.. uten tvi være et økonomisk gunstig aternativ ti å bygge ut sitt eget apparat på en skikkeig måte. Det virker derfor noe underig at det ikke vises større åpenhet for å etabere sike samarbeidsordninger. -Utifredsstiende teknisk utforming. Enkete edre anegg har en teknisk utforming som gjør at forutsettingen for at disse aneggens ska fungere manger. Dette har b.a. sammenheng mer at aneggene er bygget før retningsinjene for dimensjonering av avøpsrenseanegg be utgitt. Det er særig denne type anegg som fører ti at anta anegg med karakteristikken "ikke tifredsstiende" i tabe 4 bir forhodsvis høy.

24 Tabe 5. Tabe en vi ser midere inn og utøpskonsentrasj on for de uike anayseparametr e og avøpsrenseanegg. (Ae konsentrasj oner i mg/ ) INNLØP (rrg/1) Type anegg Navn anegg 80f' KOf' 'ro: rot - P ror-n BOf' AHSA Mysen Sk Jønnhau:;; i KJemiske Remnendaen Kambo Hestvoå ! Skjetergkien! i Skiptvet Ise foss i ! Berg : o. 74 ' Je1snes i e5o : O. Oi R øm.s s ko:; i i <. Kirkeng simutanfeing Skivika. Etterfeing B~o1ogiske Varteig Sobærgfoss Kostad Våer Batteri Østbygda Rakkestad S::nmen Skotsberg Tomter Svinnda Østerbo Ringvo E ve'tac' Knr-n~jC" S1evik Hamnås Lieng i q O i ! i ! i ~ O i u'tløp!rrg/ U KOf' TOC rot- P ORTO-P o o ) , O O.i.O 'i. 8 o.? 1', o. n4 14 o ) ! :! ' i ~ * Innøpskonsentrasjonene er i kke representative da det er en intern sammekkasj~ ti innøpet.

25 Perspektiver for 1986 og framover. Fykesmannens kontro av fykets avøpsrenseanegg vi i hovedtrekk føge samme mønster som tidigere ~. Se kap Som kjent har SFT i engre tid arbeidet med en revisjon av retningsinjer for fastsettese av rensekrav og kontrorutiner. Når nye retningsinjer evt. foreigger, tar en sikte på å revidere rensekravene i ae edre tiateser og å justere kontrooppegget med utgangspunkt i SIT' s anbefainger og våre egne erfaringer. Vi vi også være åpne for å drøfte våre kontrorutiner dersom aneggsiere eer driftsoperatørene har spesiee ønsker eer forsag. Vi oppfordrer spesiet driftsoperatørene ti en kritisk og konstruktiv vurdering av vårt oppegg. For anegg med dårig driftsresutat og der en manger utfyende oppysninger fra driftsjournaer og årsrapporter, kan en øket pr~ v E: innsendingsfrekvens bi aktuet, for på den måten å skaffe seg den nødvendige informasjon som trengs for utsippskontroen. Det vi også i framtiden bi agt vekt på å få ti rutinemessige besøk på aneggene der driftsresutater kan diskuteres, enkere måinger og forsøk kan utføres etc.. Arbeid og tisyn med anegg som ikke fungerer tifredsstiende vi bi prioritert fra fykesmannens side. Mijøvernavdeingen vi i iten utstrekning ha ressurser ti å forestå s~ørre driftsassistanseprosjekt. Kommunene må hovedsakeig benytte konsuenthjep ti dette. Avdeingen kan v~e behjepeig med gjennomføringen av sike prosjekt, anaysevirksomhet, prøvetaking etc. Et framtidig må både for kontromyndigheter og kommuner må være at samtige avøpsrenseanegg ska drives og fungere på en fut ut tifredsstiende måte sik at de kostnader og ressurser som er investert i avøpssektoren gir den ønskede effekt, dvs. er med på å sikre en akseptabe vannkvaitet i fykets vassdrag.

26 KYS'IVANNEI' FRA STR(ZMSTAD TIL FREDRIKSTAD. Høsten 1985 frema mijøverneder en sameraprort an kystvarmet fra Strctrnstad ti Fredrikstad san var aget på oppfordring av grensekani teen for Østfod og Bohusan. Forskere fra NIVA og Tj arne marinbioogiske aboratorium ga også bidrag ti arbeidet. RapPJrten sår fast at fo:rurenset varm fra Ganna og Iddefjorden påvirker tidvis svensk farvarm het forbi strømst ad. Se van det er gjenncmført forurensningsbegrensende ti tak de senere år, er dette anrådet devis sterkt forurenset. Ved å anvende den "historiske metode" på Iddefjorden burde tistanden her være bedre erm den er, det kan derfor tyde på at de reee utsipp er større enn det san oppgis og san de vis er basert på beregninger. For å få noenunde tifredstiende forhod i Iddefjorden må nåværende utsipp fra Saugbrugsforeningen mer erm haveres. Forøvrig ser det ut ti at forurensningen fra andbruket er økende og gjør seg sædig gjedende m.h. t. nitrogen og jordpartiker. De totae forurensningstiførser ti dette kystanrådet er ansått ti føgende (taende fra Iddefjorden er angitt i parantes) : Organisk stoff (BOF ) 7 Nitrogen ( Tot-N) Fosfor (Tot-P) Kororg. forbindeser ( Ce) Kvikksøv oppti ( ) t / år (900) 600 t / år (50) t / år (350) t / år Fra Kronos Titan sippes det ut: Svovesyre JeJ:TISUfat Titandioksyd Imeni ttsam Kran Vanadium Mangan t / år t/år t j år t / år 19 t / år 58 t / år 92 t / år I perioden egges det opp ti føgende titak: - Qnfattende reduksjoner av utsippene fra Kronos Titan, Borregaard og Saugbrugsforeningen - Bygging av koakkrenseaneggene i Sarpsborg og Fredrikstad - Reduksjon av diffuse forurensninger fra andbruket Forøvrig anbefaes det at overvåkingen av dette kystanrådet gjenopptas, og da san et norsk-svensk samarbeid.

27 Tabd Laboracori t:ts ana yst!m«ngj" fnrdc pj J., u ik! param.:tr., anta anta i $~~~!~~~~!~~~! ~~~~!!~~~!~~~! FYS S KE ~!.\!. NGEH. ph J'i KonJuktivit!t ~b4 Fa rg.,t a 11 J1 3!~!~~!~! }i_ ~~~-f~~~~~-~~~~~!! i2~- N,ERINCSSTOHER Tota fosfor Totat øs e fosfor LØs t rcaktivt fosfor Partiku~rt fosfor ~'i Y 4 7b7 )J tota nitrog.,n h91 Nitrat (+ni tri c c) ~ ~ 5 Partikuær e n icmg"n ) Ammonium 31 1 ~!~!_!~~~!~!-~!~~!!~~- ~~~-~~ri~s~!!~ff~r }~~Q- UORGAN SKI:: HOVEIJKO~i' U:-E:>T Et\ Ka L s i um, magncs i uan Su f.tt Korid ~~eie~! ~1- ~~~-~~ rs ~~i~~~-~~~~~~~~~~~~~!~! ~~- 2 J ~! ~IE''AI.I. ER Auminium 152 J.,rn 148 ~angau 150 Kaumium 36 H y J) Nikke 31 Sink 3 3 Ku b> er 17 1\rum 31 Ku bu ] Ti tun 2 ~!u yb<j.,n ~~!~~~~!~ ]!_ ~~~~-~~.!:'!.!~r nq_ I VERSt: STOF FHEST ~IHELSt:K '.,t.m.nganatta 267 Kj.,m i sk oksyg!nforbruk (COOC ) 561 Kiokj«misk oksyg.,nforbruk r 170 Tuta uq;anisk karbon (TOC ) 912 Tuta tørrstoff 4 Susp.,nJ.,rt tørrstoff 43]. ~~~~~~~~!!-~!!~~!~~! ]]!_ ~~~ -g i~~!~~-~~~f!2~~~ ~ ~~!~~! ~~2~ - 1\IOI.uc:! SH : ANALYSER Korufy 1 -~ 2S5 Kv <.~ntitati v.: pant.,panktonto:. 43 ~y ~~~ i~~~i~~-~~! ~~!~~~~2~~~!!~ ?~- ~ ~~ -~i2!~!~~~ - ~~~!~~~! J?f_ foh.ucil\nli!'i(; AV 'H.ØV ER fi tr~ring 1129 ~~~~!~~~i~ s-~~-~!~~ !~- ~ ~~-!~!2~~ 2~1!i~s-2~-~!~~~!!~~-!Y!~~! Q~2~-

28 Laborat o ri~t s arb~idsm~n gdc fo rj~ t på d ~ for s kjeig~ areids o p pg av ~ r. anta andre ~~~~! ~~~~! ~!~ E ~!~~i~~2ee 8~Y~!--- - VA SS D ~\CSUND~RSØKELS ER - Fy sisk-kj~misk anayser (ink. korofy-a) - Kvanti ta tiv ~ p an t~p ankt untc ing~r -Kvantitativ~ Jyr..,p.ktontdingcr - Programutarb~id~ sc, fetarbe id, rapportering av ana ys ~da t a m. v dagsv~rk KOMMUNALE RENSEANU:CG - Ut s ippskont ro - Tungmda~r i s am ) U KO~CiiNA.E/NH:KO~~'UNALt:: V,\.'>:-!VERK ~20 ~~~~~~~ ~ dagsverk

29 Samarbeidsutvaget har som hovedmandat å stå fo~en samordnet panegging og drift av vassdraget, og vi i første omgang utrede muighetene for en mer optima reguering av vannsystemet. Samarbeidsutvaget for Vansjø-HobØvassdraget. Avdeingens sekretariatarbeide for utvaget har i 1985 v.ært konsentrert om utarbeidesen av "Vansjøboka". Boka som er på 120 sider er trykket i eksemparer og bir distribuert gjennom de okae bokhanderforretninger. Bokprosjektet har bitt støttet økonomisk av Mijøverndepartementet, Østfod fykeskommune og Vansjø vannverk. Hadenvassdragets vassdragsforbund. Dette vassdragsforbundet har i 1985 konsentrert seg om å arbeide med utarbeidese av saneringspaner for tettstedene angs vassdraget. D.v.s. paner for utbedring og rehabiitering av kommunae k oakknett. Dette arbeidet er forutsatt fuført i øpet av første havde 1986.

30 OVERVÅI<IN; 1985 ~ VANSJØ- HOBØL VASSDRAGET. Brukerkonfikter og forurensninger. Vansjø tjener san råvannskide for Vansjø Va!'.nverk san forsyner anag mennesker i Rygge, Råde, M:>ss og Vestby. Innsjøen er dessuten et viktig rej.a:-easjonsanråde for en stor befokning b. a. med SI;X>rtsfiske og båtsp::>rt. Store deer av Vansjøs nedbørfet igger under den øvre marine grense. I dag er ca. 16% av nedbørfetet oppdyrket - for det meste ti kornproduksjon. Det er i nedbørfetet ca. O gårdsbruk med husdyrproduksjon. Det er ingen industribedri fter med utsipp av prosessvann av forurensningsmessig betydning. I perioden utviket Vansjø seg ti å bi en stadig mer produktiv innsjø - med økt agevekst og rask tigroing med høyere vegetasjon i grunne områder som resutat. Massebomst av bågrønnagen Osciatoria agardh.ii var. isotrix inntraff høsten Denne utvikingen hadde først og fremst samnenheng med okt tiførse av hushodningskoakk og n:eringsavrenning fra jordbruksmark. De!'.ne overgjødsingsutvikingen synes nå å ha stanset opp og innsjøen har i stor grad fått tibake det agesamfunnet som preget innsjøen fqr oppbomstringen med bågrønnager i Partikketransp::>rt san føge av erosjon fra jordbruksanråder preger i stadig storre grad vannkvaiteten vår og høst. Både struktur- og driftsendringer i jordbruket i etterkrigstiden har bidratt ti at vassdraget nå mottar mer erosjonsmater iae enn noen gang tidigere. Tiførseen av partikkemateriae er nå bitt av en sik storresesorden at det skaper kare uemper for de feste brukerinteresser. Næringsstoffet fosfor er i produksjonssesongen den vanigste begrensende faktor for ageveksten i Vansjø. De kuturbetingede fosfortiførsene be i 1978 beregnet ti 24 tonn pr. år. Avøpstekniske titak som be gjennomført i perioden har redusert fosfortjeastningen på Vansjø ti tonn pr. år. Når samtige kamruna tekniske opp- ryddingsarbeider er gj ennanført og man har fått utbedret de avor- igste svakheter på avøpsnettet vi troig den årige beas~en bi ytterigere redusert med ca. 1/2 tonn. Av en tota befokningsmengde i nedbørfetet på ca personer er ca tiknyttet karmunae renseanegg eer anegg san fører avøpsvannet ut av nedbørfe tet. Det gjenstår å tiknytte ca personer ti de kcmnunae avøpsanegg. Myndighetenes kontro av koakkrenseaneggene viser at renseeffekten generet har bedret seg de siste årene og at aneggene nå stort sett fungere tifredsstiende (90-95% rensing m.h.t. fosfor).

31 Feikopinger 09' innekking av fremnedvann i edningsnettet fører imidertid ti periodevis redusert renseeffekt 09' bidrar dessuten ti at deer av avøpsvannet går direkte ti vassdraget via overøp i pumpestasjoner eer foran renseaneggene. Det er i regi av Samarbeidsutvaget for Vansjø-og Hobøvassdraget tatt initiativ ti å få utarbeidet saneringspaner for samtige t ettsteder. Måeprogram. Vansjø er det i to hovedbassenger - et meget grundt basseng i vest (nedre Vansjø) 09' et IXJe dypere anråde i øst med Storefjorden som hovedbasseng. I 1985 omfattet den titaksrettede overvåkningen en stasjon i Vanemfjorden ( 16 m dyp) 09' en stasjon sentrat i Storefjorden ( 41 m dyp) Overvåkningen omfattet både fysisk/ kjemiske 09' bioog'iske undersøkeser. Det be tatt ut vannprøver for beregning av massetransp:>rt i Hobøvassdraget ved Kure 09' ved utøp Mjær - samt Haugsbekken som er en sidegren ti hovedvassdraget med utspring i Ski karmune. Resutater. Sameren 1985 var spesiet ned:.ørrik. Dette forårsaket stor jord- erosjon spesiet i anråder med dyrket mark, 09' innsjøen var i betydeig grad preget av partikuært materiae under hee vekstsesongen. I Storefjorden be midere innhod av suspendert materi ae måt ti 3,8 mg/ - mens tisvarende verdi for 1984 var 2,5 mg/. I gjenncrn- snitt var siktedypet i ,0 m mens vannsikten året før be måt ti 3, O m. Den store tiforseen av partikuære erosjonsprodukter bidro også ti at vannets totae innhod av fosfor steg fra 15 ug/1 i 1984 ti 20, 7 ug/ 1 i 1985 (arimetri ske midde verdier). Storefjorden hadde i 1985 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på, 85 mg våtvekt/ 1. Maksima agemengde på 3, 9 mg våtvekt/ 1 be påvist i august. Panktonet var i stor grad daninert av kiseager med Tabearia fenestrata som viktigste art. Sammeniknet med tidigere år b e det i 1985 påvist en markert økning i den gj ennansni ttige agemengde. Det be imidertid ikke registrert omfattende kvaitative forandringer i pankto~samfunnet. Det antas at den påviste økningen i agemengden for en stor de skydes de spesiee meteoroog'iske forrod på senscmneren 1985 med mye nedbør og påføgende stor vannføring i tiøpse vene. Dette medførte en større transport av næringssater ti i.imsjøen som igjen ga grunnag for okt agevekst. Vanemfjorden hadde ~ 1985 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 2, O mg våtve}<t/1. Panktonet var også her for en stor de daninert av kise ager. Sarnneni.knet med tidigere år har det ikke i dette bassenget vært betydeige endringer i agemengden. At det i 1985 ikke be registrert en tisvarende økning i agemengden, som det en fant i Storefjorden, skydes sannsynigvis at årvise endringer i næringsstofftiførseen gjør seg først og fremst gjedende i Storefjorden hvor ae tiøpsevene munner ut. Agemengden i Vanemfjorden bir derfor i større grad avhengig av den inteme næringsomsetn.ingen - også fordi dette bassenget er angt grunnere enn Storefjorden. Konkusjon. Resutatet av overvåkni.ngsundersøkesen de siste årene

32 tyder på at forurensningssibasjonen m.h. t. eutrofiering har vært reativt stabi de siste årene, men med visse årvise forskjeer som føge av variasjoner i meteoroogiske forrod. Den raske eut:rofieringsutvikingen san!je registrert i perioden synes å ha stanset opp san føge av de titak son er gj ennanført, særig innen den kcmnunae sektor. Det er imidertid fortsatt behov for å redusere forurensningstiforseene både fra andbruk og hushodning. Tiførseen av partikuært materiae ti vassdraget varierer mye fra år ti år avhengig av nedborforhoder.e. Jorderosjonen synes imidertid å være titagende - særig fra områder med dyrket mark. En antar at denne utvikingen har samnenheng med de drifts- og strukturendringer san har funnet sted i jordbruket i etterkrigstiden.

33 PROSENT :1 VANSJO ST.II 1985,,,,, P 100 w: ;,.,!.. c~: 'H go..v//#//////////////////.//ff/27/p///////////////////. ff/_fff<'ø'#/.fi01'///hj D BLAGRONN- i: : t. 80 f -«<<crw«ff//~ :::Hf'N:::. ALGER 70f_ =-"fffm rrn=m ~ ~ GRONNALGER ~ GULLALGER EJ KRYPTOMONA- DER ii KISELALGER ::::xn~ ~~~wjiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiit 1 ~ - E~~~~LAGEL-,. : ) 2o+~:::2t11t t ttttt~~ [21 GONYOSTUMUM 10 u-alger o 4.6 i:!4.b DATO

34 ~ 4 mg våtvekt/j 2 1 o VANSJO ST.I DATO T1a ug k. a / ~A ge - 10 men gde 8 i - Karafy 6 a. 4 2 o J 4 mg våtvekt/1 2 1 VANSJO ST. II 25 ug k.a / 1 20, ~ Ag e- 15 mengde - K1aro- 1o fy 11 a. 5 L ' o~~~~~~~~~~~~~~~ o a 26. a 16.9 DATO

35 med en gradvis forbedring av forhodene mot Femsjøen som føge av sedimentasjon og areamessig mindre jordbruksaktivitet. Den store tiførseen av partikuære erosjonsprodukter bidro ti at vannets totae innhod av fosfor i 8JØrkeangsjøen steg fra 34.5 mg/ i 1984 ti 43,0 mg/ i 1985 (middeverdier). I de øvrige innsjøene var det kun mindre endringer i det totae innhodet av fosforkomponenter. Vannmassenes innhod av nitrogen (totat nitrogen} viser samme regionae mønster som for fosfor, men med mindre årvise variasjoner. Bjørkeangsjøen hadde i 1985 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 2,2 mg våtvekt/1. I begynnesen av jui be det påvist en masseoppbomstring av bågrønnagen Aphanizonenon fosaquae og det be påvist agemengder opp t i 5 mg våtvekt/1. Både med hensyn ti gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen og maksimat agevoum på forsommeren be det påvist angt mindre agemengder enn det en registrerte i Imidertid var agemengden i 1985 tibake på samme nivå som det en fant i 1982 og RØdenessjøen hadde i 1985 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 1,1 mg våtvekt/1. I sutten av jui be det påvist oppsiktsvekkende store agemengder i RØdenessjøen (opp ti 3,2 mg våtvekt/1}, med dominans av bågrønnagen Aphanizonenon fos-aquae og kiseagen Tabearia fenestrata. Som tidigere registrert be oppbomstringen av bågrønnagen A. fos-aquae påvist ike etter oppbomstringen av den samme agen i BjØrkeangen. Dette understreker igjen - som i 1983 og hvor viktig utvikingen ~ Bjørkeangen er for de nedenforiggende innsjøer. Den gjennomsnittige agemengde i Rødenessjøen var i 1985 omtrent på samme nivå som det en registrerte i Øgderen hadde i 1985 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på O, 95 mg våtvekt/. Panktonet var hovedsakeig dominert av arter innen gruppene kiseager og guager. På høsten be det påvist en masseoppbomstring av guagen Synura cf. uvea og det be i oktober påvist agemengder opp ti 3,5 mg våtvekt/1. På grunn av ovennevnte masseoppbomstring be det i 1985 påvist en noe større agemengde sammenignet med 1984.

36 Konkusjon. - Hadenvassdraget oppviste store variasjoner i vannkvaitet. Mers Bjørkeangsjøen er en eutrof innsjø kan Øgderen og Rødenessjøen karakteriseres som mesotrofe. Femsjøen kan ennå karakteriseres som en reativt næringsfattig innsjø {oigotrof). Tiførseen av partikuært materiae ti vassdraget varierer mye fra år ti år avhengig av nedbørforhodene. Jorderosjonen synes imidertid å være titagende - sær ig fra områder med dyrket mark. En antar at denne utvikingen har sammenheng med de drifts- og strukturendringer som har funnet sted i jordbruket i etterkrigstiden. Eutrofieringsutvikingen i vassdragets øvre deer (Bjørkeangsjøen) er aarmerende og utvikingen kan bidra ti en forverring av forhodene også enger syd i vassdraget. Arbeidet med å redusere næringstiførseene fra både andbruk og hushodninger bør intensiveres. Påvirkning som føge av jorderosjon synes å være et titagende probem. Både av hensyn ti vassdraget og jordbruksnæringen bør det arbeides me:: henbikk på å finne fram ti driftsmåter som begrenser jorderosjonen fra dyrket mark.

37 '1'1:,.,,, '';i ' : :.... RODENESSJOEN ' \ 90 BO 70 PROSENT 5o N-..~'-.'-.'-.'-."t. 20 "'"'"'"'''"'~ 10~ 1 0 BLAGRONN ALGER ~ GULLALGER ~ KRYPTOMONA DER i KISELALGER ~ DINOFLAGEL LATER ~ GONYOSTUMUM 11 JJ-ALGER DATO

38 4... mg våtvekt/ ROOENESSJOEN ug k. a / 10 8 ~Agemengde 6 - K or o- 4 fy a DATO 2 o

39 100 PROSENT 5o~.. OGOEREN 1985 ~. ~ 90.Vffff//ffffffffffffffffffffffffffffffff//ffffffffff/7#~~,,~~..,..t. ao..r7////////fffffffffff#ffff/ ff/ ffffffffffffff #ffff 0 BLAGRDNN- ' /A ALGER 70 ~ff ff #ff/ ff/#' gi... ~/ff///ffffffffff/////ff/ffffffffff/a ~ GRONNALGER 60~//ffff&. ""~/.m'ffh1 1 ~ GULLALGER 4o. :::iriftti U f I h;~ ----?1 ~~~PTOMONA- Aifn ~ fi! KISELALGER 3o-'= --- wntt ' ~ o IN OFLA GEL- ~--~ LATER t t 1 t r J,J-ALGER i O :' t.,, r1,~ B DATO