VASSDRAG OG KYSTOMRÅDER O VERV ÅKING

Transkript

1 VASSDRAG OG KYSTOMRÅDER O VERV ÅKING RAPPORT NR. 13/85

2 INNHOLDSFORTEGNELSE I. Innedning II. Sammendrag III.Vassdragsrapporter IsesjØ - Rømsjøen - Tunevannet - Lyseren - Kasetjern - Hadenvassdraqet - Vansjø-HobØvassdraget - Iddefjorden Side 2 O Innhod for vassdragsrapporter: 3. Geografisk beskrivese 4. Brukerinteresser 5. ForurensningstifØrser 6. Måeprogram 7. Meteoroogi og hydroogi 8. Resutater

3

4 o I. INNLEDNING Hovedvassdraget og deer av kystsonen bir nå overvåket gjennom årvise vannfagige undersøkeser. Overvåkningen gjennomføres av fykesmannens mijøvernavdeing i nært samarbeid med de okae hesemyndigheter. Undersøkesene finansieres med bidrag f ra både stat og kommuner. Overvåkingsundersøkesene har ti hensikt å karegge forurensningssituasjonen, fastså behovet for titak samt kartegge effekter av gjennomførte opprydningsarbeider. Resutatet av undersøkesene utgjør et viktig grunnag for den fremtidige forvatningen av vannressursene i fyket. "Program for titaksrettet overvåking av vassdrag og kystområder i " som er utarbeidet av mijøvernavdeingen skisserer hovedtrekkene i overvåkningsarbeidet i den neste 4-års perioden. Foruten en genere beskrivese av forurensningssituasj onen i fyket gir rapporten en mer detajert beskrivese av f orhodene i de vannsystemer som be undersøkt i For spesiet interesserte henvises ti rapporter som er utarbeidet for det enkete vannsystem. Jfr. rapportoversikten på siste side. Rapportene kan fås ved henvendese ti Fykesmannen i Østfod, mijøvernavdeingen. Moss, 6. februar 1986 r:hvt]fl-~ Inge Eikand /uyc(?'b'øu0"r- Torodd Hauger

5

6 II. SAMMENDRAG - BESKRIVELSE AV FORURENSNINGSSITUASJONEN Østfod er et av andets fyker hvor vannforurensninger skaper de største brukerprobemer - dette ti tross for at tigangen på vann er meget god. Stor befokningstetthet, mye forurensende industri og stor andbruksaktivitet skaper vannforurensninger av uike sag, samtidig som vassdragene i utstrakt grad tjener som råvannskider samt ti rekreasjon og friuftsformå. Foruten de forurensninger som har sin bakgrunn i menneskeig aktivitet i nedbørfetene, er Østfod i tiegg eksponert for fjerntransporte forurensninger med uft og nedbør. Vannforurensninger i Østfod spenner med andre ord over fere kategorier av forurensningstyper - eutrofiering, saprobiering, jordpåvirkning, hygieniske probemer, forsuring og mijøgifter. Eutrofiering (overgjødsing) er uten tvi det dominerende vannforurensningsprobem i fykets hovedvassdrag. I fere innsjøer har Økte tiførser av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen ført ti endrede bioogiske og fysisk/kjemiske forhod i vannmassene og på denne måten b.a. skapt probemer for vannforsyning, bading og fiske. Probemer med smak og ukt på råvannet ti fere av våre vannverk har som rege sammenheng med store agemengder og da spesiet bågrønnaqer som vanigvis får spesiet gode betingeser for masseforekomst når konsentrasjonen av næringssater bir høy. Tigroing av grunne områder med makrovegetasjon og utviking av overbestander med karpefiskarter er andre uhedige effekter av eutrofierinqen. De feste av Østfodvassdragene og fykets kystområder mottar nå mer jordmateriae enn tidigere. Dette har sammenheng med utvikingen av kuturandskapet, og de struktur- og driftsendringer som har funnet sted i etterkrigstiden. Det moderne jordbruket gir store jordtap som fører ti tigrumsing av vannet og raskere oppgrunning av innsjøene. I tiegg bir store mengder næringsstoffer tran-

7

8 ~- sportert ti vannforekomstene med jordmateriaet. Dett e skaper gjødsingseffekter og betydeige brukeruemper. Grumset vann oppfattes som mindre titaende og er ti kar uempe for både vannverk, fiske og friuftsinteressene. I høyereiggende områder av fyket har forsuringen etter hvert sått ut de feste fiskebestandene. Det er spesiet i vassdrag hvor nedbørfetet i hovedsak igger over øvre marin grense ( m.o.h.) at forsuringen er mest uttat. Under den marine grense bevirker havavsatte jordarter ti å nøytraisere surhetsskapende komponenter (so 2, so 4 ). De områdene i Østfod som er mest påvirket av forsuring igger såedes i grensetraktene mot Sverige og i skog og fjetraktene meom Gomma og Hadenvassdraget. Den sure nedbøren bidrar også ti at det øses ut mer metaer fra jordsmonn og fjegrunn enn tidigere. Dette gjeder foruten auminium også fere uønskede tungmetaer. Sjøområdene utenfor Fredriks tad og Mos s samt Iddefjorden er sterkt beas t e t med utsipp fra industri. Treforedingsbedriftene M. Peter son & Søn A/S, Borregaard A/ S og Saugbruksf oreningen A/S s ipper ut ignings t offer og fiber som gjør vannet brunfarget, grumset og ettskummende. Disse utsippene fører dessuten ti at de t i område r med dårig vannutskiftning opps tår periodevis oksygens vikt og utviking av hydrogensufid. Enkete treforedingsbedrif t er tifører dessuten vannsys t emene mijøgifter i form av kororganiske forbindeser. Kronos Titan A/S som har sitt utsipp ved munningen av Gomma, tifører kystvannet jernsufat, svovesyre, uoppøs t imenittsam og titanoksyd. Også en rekke andre bedrifter ti f ører vannf orekomstene mijøgifter gjennom direkte utsipp eer via kommuna e avøpsanegg. I kystområdet synes g j ødsingseffekter å bi stadig mer uttat. Det be i 1983 registrert masseoppbomstringer av dinofage ater angs he e kyststrekningen. Foruten at dette gir estetiske uemper, skaper stor f r emveks t av d i nof ageater som Dinophysis, Provocentrium

9 minimum og Gyrodinicum aureoum probemer for fiske- og båskjenæringen. Undersøkeser antyder at utvikingen skydes økende tiførser med nitrogenforbindeser (avrenning fra jordbruksareaer). Forurensningssituasjonen er fortsatt ite tifredsstiende i fere av fykets vassdrag og sjøområder, og for enkete innsjøer er det en usikker prognose for utvikingen framover. Sev om gjennomføringen av avøpstekniske titak i kommunene og industrien ikke har gått så raskt som forutsatt i andets første "mijøvernprogram" (St.med.07: Om arbeidet med en andspan for bruken av vannressursene ), er man ikeve i dag kommet dit hen at de feste tettstedene har fått sine koakkrenseanegg eer avøpsnett som fører avøpsvannet over ti gode sjøresipienter. Industrien har også den siste 10 års perioden investert fere titas miioner i mijøtitak. Når man ikeve ikke har fått særige bedringer i vassdrag/sjøforhodene, så skydes dette fere forhod.. Forurensningsbidraget fra dyrket mark (næringsavrenning, erosjonsmateriae) er større enn tidigere antatt og troig økende 2. Kommunatekniske avøpstitak har ikke gitt den forventede utsippsreduksjon mangende tikoping avøpstap i overøp på grunn av stor innekking av "fremmedvann" (feikopinger, ekkasjer) mangefu drift og oppføging av koakkrenseaneggene 3. Titakene i industrien har ikke gitt den forventede utsippsreduksjonen. mijøkravene er i for iten grad resipienttipasset mangefu drift og oppføging av interne forurensningsbegrensende titak driftsforstyrreser skaper uforutsette, temporære utsipp som interne renseinnretninger ikke er konstruert/prosjektert ti å kunne ta hånd om.

10 4. Enkete vassdragsavsnitt kan ha egenskaper som bidrar ti ang rekonvaesenttid (f.eks. bidrar interne gjødsingsmekanismer ti å oppretthode høy agevekst). Det er i det føgende gitt en kortfattet karakteristikk av vassdrag og kystområder som be undersøkt i 1983 og/eer 1984: Isesjø. Isesjø kan karakteriseres som en næringsfattig innsjø, som igger på grensen ti å være middes næringsrik. Anayseresutatene tyder på at fosfat er en vekstbegrensende faktor i store deer av vekstperioden. Fosforkonsentrasionene er reativt ave. Innhodet av nitrogen er derimot høyt, noe en antar skydes avrenning fra tigrensende jordbruksområder. Vannmassene er i en viss grad påvirket av eksterne tiførser av humus og partikuært materiae. Rømsjøen. Rømsjøen kan karakteriseres som en næringsfattig innsjø. Anayseresutatene tyder på at fosfat er en vekstbegrensende faktor for ageveksten. Vannet er preget av tiførser av humusstoffer. Oksygenforhodene er imidertid gode på ae dyp gjennom hee undersøkesesperioden. Vannet er reativt surt - i perioder be det registrert ph-verdier ned mot toeransegrensen for visse fiskesag. Tunevannet. Tunevannet kan karakteriseres som en midde næringsrik innsjø - på grensen ti å være næringsrik. Anayseresutatene tyder på at både fosfor og nitrogen kan være vekstbegrensende for agene. Fosforkonsentrasjonen er forhodsvis høy sett i forhod ti kjente kider og menneskeig aktivitet. Innhodet av nitrogen er imidertid forhodsvis avt sammeniknet med andre innsjøer i fyket.

11 Ved stor framvekst av pankton får vannet grumset karakter og grønig farge. Det be på sensommeren 1984 påvist oppbomstring av dinofageaten Ceratium hirundinea. Denne agen bir ofte karakterisert som en probemage i drikkevannsammenheng da store mengder av denne arten kan forårsake dårig ukt og smak på vannet. Det be under undersøkesesperioden registert store mengder av en geeaktig substans i vannmassene - med tendens ti oppkonsentrering på overfaten. Årsaken er foreøpig ukjent. Lyseren. Lyseren kan ut fra pantepanktonets mengde og vannets næringsni vå karakteriseres som en middes næringsrik innsjø. Vannmassene oppviser imidertid en større ande bågrønnager enn det som er vanig i en innsjø med tisvarende age- og næringsmengde. Dette antyder at innsiøen er "føsom" overfor eutrofieffekter. Ytterigere tiføring av næringsstoffer kan gi stor framvekst av bågrønnager. Bunnsammet gir fra seg forhodsvis store mengder fosfor og nitrogen under stagnasjonsperioder med stort oksygenforbruk i dypagene. Interne gjødsingsmekanismer er troig av vesentig betydni ng for produksjonensforhodene i vannmassene. Som badevann er Lyseren hygienisk betryggende. Lyseren også en god råvannskide. Bakterioogisk er Kaset jern. Kasetjern kan karakteriseres som næringsfatti g (oigotrof) - på grensen ti å være middes næringsrik (mesotrof). Vannmassene har videre dystrof karakter - dvs. vannet er preget av humusforbindeser som tiføres fra myr og skogområder i nedbørfetet. Både fosfor og nitrogen synes å være vekstbegrensende i sommerhavåret. Resutatet av bakterioogiske anayser bekrefter påvirkning av koakk.

12 Hadenvassdraget. Hadenvassdraget oppviser store variasjoner i vannkvaitet. Mens BjØrkeangsjøen er en eutrof innnsjø, kan Øgder en, RØdenessjøen og Aremarksjøen karakteriseres som mesotrofe. Femsjøen kan ennå karakteriseres som en re ativt næringsfattig i nnsjø. Vannmassene er generet sterkt preget av erosjonsmateriae og noe humuspåvirket. I Bjørkeangsjøen er det påvist en meget rask eutrofieringsut vi k i ng de siste årene med regemessige masseoppbomstringer av b ågrønnagene Aphanizomenom fos aquae og Osciatoria agardhii var. isotrix. Som føge av eutrofieringen er det i Bjørkeangsjøen i en årrekke påvist stort oksygenforbruk med oksygenfrie forhod i bunnvannet på ettersommeren. Dette medfører stor frigivese av fosfor fra sedimentene. Det er ikke påvist tisvarende f orhod i de andre innsjøene. RØdenessjøen oppviser tides de samme ageartene s om i Bjørkeangsjøen. Den totae agemengden er imidertid bet ydeig mindre. Agemengden i Aremarksjøen er av tinærmet på s t ørresesorden som i RØdenessjøen, men mengden bågrønnager er angt mindre. Agemengden i Øgderen var i 1984 omtrent av samme størresesorden som i RØdenessjøen, men panktonets sammensetning var r eativt uikt med b.a. tendenser ti masseoppbomstringer av bågrønnagen Osciatoria agardhii var. isotrix og Osciator ia cf imnetica Vans jø-hobøvassdraget. Vansjø-Hobøvassdraget oppviser forhodsvis store vari as joner i vannkvaitet. Storefjorden (det østre basseng) kan i d ag karakteriseres som et middes næringsrikt system (mesotrof), mens Vanemfjorden (det vestre basseng) og GrepperØdfjorden/RØdsengki en (det midtre basseng) er næringsrike systemer (eutrofe).

13 Fosfor- og nitrogenkonsentrasjonen har ikke endret s eg nevneverdi g i Vansjø de siste fem årene. Det er heer ikke registr ert marker te endringer i pantepanktonets mengde og sammensetning s i den Det ser med andre ord ti at den eutrofieringsut vikingen som f ant sted under årene har stanset opp, og Vans jø har fått tibake det panktonsamfunnet innsjøen hadde før masseoppbomstringen av bågrønnager i Det er imidertid f or t i dig å trekke sikre sutninger om det har funnet sted en positiv utviking i næringsstatus. Næringstiførseene fra nedbørfetet er mye betinget av nedbørforhodene, og uike meteoroogiske forhod fra år ti år vi kunne overskygge eventuee posit ive effekter av g j ennomførte opprydningstitak. Vannmassene i HobØeva er under fomperioder og etter regnsky sterkt preget av erosjonsmateriae og jordpåvirkningen synes å være titaqende. Påvirkningen av partikuært materiae har etter hvert skapt store brukerprobemer. Iddefjorden. Iddefjordens tistand er i hovedsak en føge av utsipp fra Saugbruksforeningen. Avøpsvannet fra treforedingsindust rien g i r et brunfarget, ettskummende og grumset overfatevann med høyt innhod av b.a. igninstoffer og fiber. Derti er innhodet av organisk materiae i avøpsvannet så stort at enkete deer av fjordens vannmasser får ave konsentrasjoner av oksygen. Under søkesene antyder en gradvis reduksion i vannsikten i fjordens ytre de er i årene etter Denne utvikingen er mindre uttat i f jordens indre deer. De bakterioogiske undersøkesene tvder på en forbedring i de t vannhygienis ke forhod. En antar at dette har sammenheng med ti t ak som er gjennomført for å redusere koakkutsippene. Iddefjor den må fortsatt karakteri s eres som e t bet ydeig forurens et kystområde.

14 Østfod VANNFOREKOMSTER 1. Rømsjøen Hadenvassdraget 2. Øgderen 3. Rødenessjøen 4. Hegetjern 5. Øymarksjøen 6. Ara 7. Aspern 8. Store Ertevann 9. Femsjøen 1 O. ddefjorden 11. ddefjorden v/haden 12. Singefjorden- Hvaerområdet Gomma 13. Øyeren 14. Gomma v/sobergfoss 15. Myseneva nedstrøms Mysen 16. Rakkestadeva nedstrøms Rakkestad sentrum 17. sesjø 18. Gomma v/sarpsfoss 19. Gomma v/visterfo 20. Gomma v/skinnerfo 21. Gomma nedstrøms Sarpsborg Van sjø- Hobøvassdraget 22. Mjær 23. Hobøeva 24. Sæbyvannet 25. Vansjø 26. Vansjø v/grepperødfjorden/rødsengkien 27. Mossesundet 28. Mossesundet v/moss 29. Kysten Onsøy- Moss* * Vurderinger som ikke bygger på undersøkeser. TEGN FORKLARING Forurensningstyper Overgjødsing Mikrobioogisk beastning m Mijøgifter Surhet e Lokae forurensninger. "'f'terskefjorder med oksygenfritt bunnvann, hvor menneskeig aktivitet har betydning. Angis bare dersom overfateaget er ite for u renset. Forurensningsgrader e iten moderat EB markert æ - stor ikke vurdert

15

16 III. VASSDRAGSRAPPORTER Isesjø - Rømsjøen - Tunevannet - Lyseren - Hadenvassdraget - Vansjø-HobØvassdraget - Iddefjorden Innhod for vassdragsrapporter: 3. Geografisk beskrivese 4. Brukerinteresser 5. Forurensningstiførser 6. Måeprogram 7. Meteoroogi og hydroogi 8. Resutater

17

18 o sesjø,,' ' ~~~ ", \ ' \ ' "'..,.._..., \ \' O 5 km. '======i====:::~ ' ' ' ' - _,,-... '

19

20 3 GEOGRAFISK BESKRIVELSE. Isesjø er en morenedemt innsjø med overfate beiggende ca.38 m.o.h. Innsjøen er reativt grunn med et midere dyp på 9,5 meter. StØrste dyp er måt ti 22 meter og igger i innsjøens sydige de. Som de feste "morenesjøer" har innsjøen en reativt uregemessig form. Innsjøens overfatearea er 7,0 k~. Innsjøens nedbørfet strekker seg ca. 12 km nordover og ca. 17 km i østig retning. Fetet drenerer ti innsjøen via fire tiøpsever/-bekker. De tre største munner ae ut i innsjøens nordre ende. Totat nedbørfet er måt ti 169 k~ NedbØrfetet igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Det meste av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som i dette området igger meter over havet. I de avereiggende områder består øsmassene av marine eirer, mens høyereiggende strøk er dekket av bunnmorene med varierende mektighet. Dyrket mark utgjør 8,9 % av nedbørfetet, mens 83,7% er skog og myr. Vannareaet er måt ti 7,4 %. Det bor ca. 320 personer i nedbørfetet - de feste tiknyttet jordog skogbruk. Det finnes ingen tettsteder. Det igger videre hytter spredt i nedbørfetet med en viss konsentrasjon omkring BØrtevann. IsesjØ drenerer via eva Isoå ti Nipa i Gomma.

21

22 ISESJØ MED NEDBØRFELT 9===*-~~= Figur 3.1. Isesjø med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.

23 soo t()()()m Figur 3.2. Dybdekart over IsesjØ

24 Morformetriske data for Isesjø HØyde over havet Innsjø area Midere dyp Største dyp Vannvoum NedbØrfe t Teoretisk opphodstid 38 m 7,o km2 9,5 m 22 m 66,9 mi 169 km2 327 døgn m Skog/ myr Jordbruksarea ~ Vannarea Figur 3,3, Den re ative ar ea fordeingen i Isesjøs nedbørfet. 4 BRUKERINTERESSER. Isesjø t j ener som råvannski de f or Skjeberg kommune. Vannverket er passert i s ydenden av innsjøen og råvannsinntaket er ført ut på 12 meters dyp. Vannet gjennomgår furensing, ph j ustering og tisettes desinfeksjonsmidde før det føres ut på forsyningsnettet. Vannverket fors yner ca personer puss en de i ndustri.

25 - Ise møe har et mindre kraftverk i drift ved ut øpseva, og det foretas her en mindre reguering av Isesjø ved hjep av en nåedam. Regueringshøyden er ca. meter og magasinvoumet ca. 7 mi. ~. Dette gir en magasinprosent på ca. 8. IsesjØ og innsjøene i nedbørfetet utgjør dessuten et viktig rekreasjonsområde hvor det foregår friuftsaktivitet er som sportsfiske og bading. 5. FORURENSNINGSTILFØRSLER. Årig transport av fosfor og nitrogen ti Isesjø er teoret isk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførseer fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 gram fosfor pr. døgn og 12 gram nitrogen pr. døgn. Gjennomsnittig rensegrad er satt ti 30 % med hensyn ti fosfor og O % med hensyn på nitrogen. Når det gjeder næringsavrenningen fra dyrket mark er føgende spesifikke avrenningskoeffisienter benyttet: Fosfor Nitrogen 85 kg pr. km2 /år kg pr. km2 /år. Eventue avrenning fra utette gjødseagere og sioanegg er i kke tatt med i beregningene da man manger detajkunnskaper om husdyrhodet i nedbørfetet. Den naturige avrenningen fra areaene (bakgrunnsavrenning) er beregnet på grunnag av føgende avrenningskoeffisienter: Fosfor Nitrogen 6, 5 kg pr. km2 år 220 kg pr. km2 /år

26 - Tabe 5.1 Forurensningsregnskap for Isesjø (1984) Totat fosfor Totat nitrogen tonn/år tonn/ år Hushodnings koakk 0,3 1,2 Landbruk 1,3 69,0 Naturige kider 0,9 31, TOTALT 2,5 101,3 6. MÅLEPROGRAM. Det er tatt ut prøver med 4 ukers interva i perioden. juni-. oktober på to stasjoner - tisammen 5 prøvetakingsomganger. St. I igger i innsjøens dypeste område og St. II i den nordre deen av innsjøen (jfr. fig. 3.1.) Vannprøvene er tatt på føgende dyp: St. I 0-4 m (bandprøve) 10 m 15 m 20 m (1/2 m.o.b.) St. II 0-4 m (bandprøve) Det er bitt anaysert på føgende parametere: Fysisk-kjemiske parametere. Temperatur, oksygen, surhetsgrad, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (CODMn), Øst r eaktivt fosfat, totat øst fosfor, tota fosfor, ammonium, nitrat, totat nitrogen, øst reativt siikat. Bioogi ske parametere. Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av pantepankton og korofy ~-

27 7 METEOROLOGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk instit ut t Bindern. Variasjoner i ukemiddenedbør og normanedbør for stasjon BaterØd er vist i fig. 7.. De første månedene av 1983 var spesiet nedbørrike, og mesteparten av vinternedbøren fat som regn. Da det å ite snø i terrenget denne våren, be f ommen moderat. Sommermånedene jui og august var nedbørmengdene angt mindre enn i et normaår, mens høsten var forhodsvis nedbørrik. Arssummen for 1983 var 681 mm, mens årsnormaen ( ) er 740 mm. mm nedber eo ukenedb r norm nedb r j 20 - J o 10 : r" - : "''+..! '... - J F M A J s o N D Figur 7.1. Variasjoner i ukenedbør og normanedbøren for BaterØd stasjon

28 RESULTATER Fysisk/kjemiske forhod. Den kystnære beiggenheten gjør at innsjøen er reativt sterkt eksponert for vind fra syd. Dette førte i 1983 ti at det ikke be dannet en kar temperaturagdeing av vannsøyen. Dette bidro ti at vannsøyen be reativt ustabi og ved vindens hjep var vannmassene i stadig vertika omrøring. Det be av denne grunn små kvaitetsforskjeer over dypet. På grunnag av erfaringer fra andre reativt grunne, vindeksponerte innsjøer i Østfod, er det rimeig å anta at temperaturforhodene i dypet varierer mye fra år ti år avhengig av innstråning, vindforhod, uft- og vanntemperatur. Dette gir i så måte store årsforskjeer når det gjeder interne bandingsforhod og stofftransport. Det er bitt tatt ut prøver på to stasjoner i innsjøen. Den ene stasjonen å ved innsjøens dypeste område, den andre enger nord i innsjøen. Ananyseresutatene tyder på at det er reativt ensartede vannkjemiske forhod i innsjøens hovedvannmasser. På enkete prøvetakingstidspunkter be det imidertid registrert noe høyere innhod av fosforforbindeser på stasjonen engst nord i innsjøen. En antar dette har sammenheng med større direkte påvirkning av partikuært materiae som transporteres ut i innsjøen med tiøpsevene. Surhetsgraden var i øpet av undersøkesesperioden reativt stabi og ph verdien varierte meom 6,4-6,8. Vannets totae innhod av sater måt som konduktivitet varierte meom 6,6-6,9 ms/m. Vannets innhod av oppøste sater er med andre ord reativt høy tatt i betraktning at fjegrunnen består av hårde bergarter som gneis og granitt. Innsjøens kystnære beiggenhet fører imidertid ti at vassdraget mottar mer havsater med nedbøren enn vassdrag enger inn i andet. For det andre gir de marine eirjordartene i nedbørfetet fortsatt fra seg havsater.

29 - - ST. tj ST. It t=j Totafo.ror 1111 Pt Totanroven uv Nt Turbdtet tj tj cona,.nmv 0'1 F rgeta mv Pti Sktedyp meter ST. ST. 11 Avemenvd mv v'tvekt/ 1 Korofy 1111 k.at Dominerende agavrupper Domnen Subdomnant ST.I ST.I J ~ tj Krypomonader Guaver Dnofageater st,vrennagar Figur 8.1. Veide middeverdier av utvagte parametere i perioden.juni-.oktober 1983 på St:I & O mvo t dyp 1' O O mg a L 16 i! O dyp m. Figur 8.2. Den vertikae oksygenfordeingen på St.I.

30 -~- Vannets farge er noe preget av tiførseer av humusstoffer fra skog og myrområdene i nedbørfetet. Fargetaet varierte i perioden meom mg Pt/1. Vannets egenfarge var fra grønnig-gu ti gu. Innhodet av partikuært materiae (svevepartiker) er imidertid avere enn det man vanigvis finner i avandsvassdrag på Østandet. Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet varierte i undersøkesesperioden meom 0,9-2,8 FTU. De høyeste verdiene be måt på forsommeren (mai) og gjenspeier at vannmassene fortsatt var preget av partiker som be transportert ti innsjøen under vårfommen. Resutatet av anayser på pantenæringsstoffer som fosfor og nitrogen tyder på at fosfor opptrer som næringsbegrensende faktor. D.v.s. at vannet tømmes etterhvert for øst reaktivt fosfor (fosfor som er tigjengeig for agene) samtidig som det er overskudd av nitrogen (høyt N/P forhod). Vannets totae innhod av fosforforbindeser er for øvrig mindre enn det man vanigvis finner i tisvarende innsjøer på Østandet. Dette gjenspeier at det er forhodsvis iten bosetting i nedbørfetet. Konsentrasjonen av totat fosfor varierte i undersøkesesperioden meom 6,6 og 11,0 pg pr. iter. Innhodet av nitrogenforbindeser viste seg derimot å være forhodsvis høyt. Konsentrasjoner på over 1000 pg pr. iter be måt på forsommeren. Utvaskingen av nitrogenforbindeser fra jordbruksområdene antas å være hovedkiden ti den reativt høye nitrogenbeastningen på innsjøen. Vannets innhod av organisk stoff var ganske stabit i den perioden undersøkesene pågikk og varierte meom 4,5-6,2 mg 0/1 (CODMn). Den tota e organiske beastningen (humus og ager) bidro ti et visst oksygenforbruk i dypagene. I sutten av august be det måt 50 % oksygenmetning på 20 meters dyp. Under sommere med en stabi temperatursjiktning er det rimeig å forvente ennå avere oksygenkonsentrasjoner i dypområdene.

31 PLANTEPLANKTON OG KLOROFYLL a IsesjØ (St:I) kan ut i fra pantepanktonforhodene karakteriseres som næringsfattig (oigotrof), men igger på grensen ti å være middes næringsrik (mesotrof). Den gjennomsnittige agemengde i vekstperioden var O,2mg våtvekt/1 og den gjennomsnittige korofyverdi 1,4 pg k. a /. Pantepanktonet var på våren og forsommeren dominert av kryptomonader og dinofageater med henhodsvis Cryptomonas og Gymnodinium som viktigste sekter. Ut over sommeren og høsten gjorde bågrønnagene seg mer og mer gjedende med Gomphospharia som viktigste sekt. Kryptomonader og dinofageater utgjorde også i denne perioden en betydeig ande. Arter innen bågrønnagene Gomphospharia er reativt vanig i våre avandsinnsjøer. De finnes i innsjøer med uike næringsinnhod og er såedes ingen god indikator ved eutrofieringsstudier. Deres reative betydning i panktonsamfunnet avtar gjerne med en Økende eutrofiering og de bir da ofte erstattet med andre bågrønnager. Det be ikke påvist nevneverdig forskje i agemengde (måt som korofy ~) meom de to innsjøstasjonene. mg v6hekt o.e 0.6 ISESJØ s e e 4 2 U k.. ug k. / 1 mg v6tvek/ D B6grenneger [i] Grenn ger Gu ger ~ Kryptomoneder Kee81ger D Dno g ter u- gor Figur 8.3. Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4 m) i Ises jø St:I 1983.

32 Rømsjøen AØMSJØEN MED NEDBØAFEL T o 2,5 -~... ~ i =...,.. ""...!

33

34 3. GEOGRAFISK BESKRIVELSE. RØmsjøen er geografisk beiggende i fykets nordøstige hjørne med overfate ca. 137 m.o.h. Innsjøen har en forhodsvis uregemessig form og bunntopografi. Største dyp er måt ti 100 meter og igger i innsjøens midtre de. Midere dyp er beregnet ti 24 meter. Innsjøens overfatearea er 13,5 k~. Innsjøens nedbørfet strekker seg ca. 20 km nordover fra innsjøens sydende og er ca. 12 km på sitt bredeste. De største innsjøene i nedsagsfetet er Vortungen, Feskevann, Ertevann og Lyseren. Sistnevnte innsjø tjener som vannkide for RØmskog kommune. Tukkueva er den største av tiøpsvassdragene og munner ut i Bøvika. BØvika er avskåret fra RØmsjøen ved en fjeterske og må såedes betraktes som et eget innsjøsystem. Totat nedbørfet er måt ti 137,2 k~. Nedbørfetet igger i det sørøstnorske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Det meste av nedbørfetet igger over den øvre marine grense, som i dette området igger ca. 200 m.o.h. LØsmassene består derfor i hovedsak av morenemateriae av varierende mektighet, mens det innenfor de avest iggende områdene ned mot innsjøen finnes noe marin eire. Dyrket mark utgjør 2,1% av nedbørfetet, mens 83,8% er skog, fje og myr. Vannareaet er måt ti 14,1% av nedbørfetet. Det bor 720 personer i Rømskog kommune - de feste tiknyttet jordog skogbruk. Storparten av befokningen bor i nnenfor nedbørfetet. Jordbruksareaet er 2,9 k~ og det er i at 57 driftsenheter med dyrket mark på mer enn 5 da. Det er videre O bruk med husdyr. Det igger for Øvrig en de hytter spredt i nedbørfetet. RØmsjøen drenerer ti den svenske innsjøen Osten via Os eva.

35

36 8 Prevetakngstasjoner Figur 3.1. Rømsjøen med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.

37 Dybdekar t over Rømsjøen.

38 Morfometriske data: Høyde over havet Innsjøarea Midere dyp Største dyp Vannvoum NedbØrfet Vannets teor. opphodstid 137 m 13,6 J<m2 24 m 100 m 323 mi m 137,2 km2 5.4 år ~--. ::~.!rrr 1'. ~.: R. f+..!h--±. '. - - i t;t a Skog/myr etc. ~Vannarea BM ti] Jordbruksarea Fiqur 3.3. Den reative areafordcingen i Rømsjøens nedbørfet. 4 BRUKERINTERESSER Rømsjøen tjener først og fremst som rekreasjons- og friuftsområde og det igger en de hytter rundt innsjøen. Forøvrig besøkes innsjøen av dags- og campingturister. Innsjøen egner seg godt ti båtturer og er spesiet godt egnet ti kanopading. Innsjøen er foreøpig ikke undersøkt med hensyn ti fiskeribioogiske forhod. De oppysninger vi sitter inne med tyder på at den totae fiskeproduksjon er forhodsvis av. Interessen for sportsfiske er imidertid stor.

39 5 FORURENSNINGSTILFØRSLER. Årig transport av fosfor og nitrogen ti Rømsjøen er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførser fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 gr. fosfor pr. døgn og 12 gr. nitrogen pr. døgn. Gjennomsnittig rensegrad for personer som er tiknyttet det kommunae koakkrenseanegget er satt ti 90% med hensyn ti fosfor og 20% med hensyn ti nitrogen. For personer uten denne tiknytningen (spredt boigbebyggese) er gjennomsnittig rensegrad satt ti 20% med hensyn ti fosfor og 10% med hensyn ti nitrogen. Når det gjeder næringsavrenningen fra dyrket mark er føgende spesifikke avrenningskoeffisienter benyttet: Fosfor Nitrogen 85 kg /km2 og år kg/km2 og år Eventue avrenning fra utette gjødseagre og sioanegg er i kke tatt med i beregningene da man manger detajkunnskaper om husdyrhodet i nedbørfetet. Den naturige avrenningen fra areaene (bakgrunnavrenningen) er beregnet på grunnag av føgene avrenningskoeffisienter Fosfor Nitrogen 6,5 kg/km2 og år 220 kg/km2 og år Tabe 5.1. Forurensningsregnskap for Rømsjøen Totat fosfor tonn/år Totat nitrogen tonn/år Hushodningskoakk 0,4 2,8 Landbruk 0,3 13,4 Naturige kider 0,9 30,2 Totat 1,6 46,5

40 - 6. MÅLEPROGRAM. Både i Rømsjøen og Bøvika er det tatt ut prøver med ca. 4 ukers interva i perioden 9. mai- 21. september- tisammen 5 prøvetagningsomganger. Prøvetagningsstasjonen i RØmsjØen igger i innsjøens sentrae område nær innsjøens dypeste punkt. I BØvika er prøvene tatt ut midt i bassenget. Vannprøvene er tatt på føgende dyp: RØmsjøen BØvika 0-4 m (bandprøve) 0-4 m (bandprøve) 10 m m (kun for oksygenanayse) 30 m 2,5 m (kun for oksygenanayse) 60 m 5 m (kun for oksygenanayse) 1/2 m.o.b. De er bitt anaysert på føgende parametere: Fysisk/kjemiske parametere. Tempereratur, oksygen, surhetsgrad, siktedyp, innsjøens farge, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (CODMn), Øst reaktivt fosfat, totat Øst fosfor, totat fosfor, ammonium, nitrat, totat nitrogen og øst reaktivt siikat. Bioogiske parametere. Kvantitative og kvaitative bestemmeser av pantepankton og korofy a. 7 METEOROLOGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk institutt, Bindern. Vari asjoner i ukemiddenedbør for stasjon 0284 Høand - Koerud er vist i fig. 7.. Det var enkete nedbørrike perioder i de første månedene av 1983, og store deer av vinternedbøren fat som regn. Da det å ite snø i terrenget denne våren, be vårfommen moderat. Sommermånedene juni - jui og august var reativt nedbørfattige, med en nedbørmengde på

41 henhodsvis 40, 65 og 33 prosent av normanedbøren, mens derimot høstmånedene september og oktober var forhodsvis nedbørrike. Årsnedbøren for 1983 var 648 mm, mens årsnormaen ( ) var 740 mm. IO Figur. 7.. Variasjoner i ukenedbør og normanedbør for stasjon Høand-Koerud 1983.

42 - - 8 RESULTATER. 8.1 Fysisk/kjemiske forhod. I øpet av undersøkesesperioden be det dannet en kar temperaturagdeing i Rømsjøen. Dette bidro ti at vannmassene var reativt stabie under sommerhavåret med iten utskift ning av vannmassene i dypet av innsjøen. Ternperatursprangsj iktet ( overgangssj:iktet meom "varmt" overfatevann og kadere vann i dypet) å på meters dyp. Temperatursprangsjiktets beiggenhet vi variere over sommerhavåret og vi generet igge dypest på et tersommeren. BØvika er såpass grunn at her be hee vannmassen oppvarmet - fra overfate ti bunn. Surhetsgraden i Rømsjøen varierte i undersøkesesperioden meom 5,9-7,3. Den aveste verdien be måt i begynnesen av mai; den høyeste i sutten av august. Variasjonene i ph-verdien skydes forskjeer i surhetsgraden på det vannet som tiføres fra nedbørfetet samt atmosfæren og tides variasjoner i panteproduksjonen i innsjøen. Vannet i tiøpsevene vi generet være surest på våren under snøsmetingen. Dette vi også prege surhetsgraden i Rømsjøen og det er naturig at de aveste ph-verdiene bir måt i ukene under og etter vårfommen. Utover sommeren vi agenes fotosyntese bidra ti at vannet tappes for co - dermed vi ph-verdien i vannet 2 Øke. I BØvika føger variasjonene i vannets ph-verdi i grove trekk forhodene i Rømsjøen. Den aveste ph-verdien be her måt ti 5,5. Med andre ord en surhetsgrad som igger nær toeransegrensen for fere fiskearter. Når Rømsjøen oppviser s åpass ave ph-verdier skydes dette hovedsakeig påvirkning av sur/forurenset nedbør. NedbØrfetet best år dessuten i meget iten grad av fje og jordarter som gir fra seg sater som kan bidra ti å nøytraisere de sure komponent ene i nedbøren. Vannets innhod av oppøste sater er med andre ord reati vt avt og konduktiviteten varierte under undersøkeses-

43 - - Remsjeen...,,... J, _,,", '"J ' II " øevk a... ~ , '... \ t o ~-~ ''"''"" "'"" Re msjø en ,. "'ur -,.,..." Mi,.. Bevka, := ::::.,,,..,. I'IIU t Figur 8.. Variasjoner i næringsstoffer for Rømsjøen og BØvika 1983.

44 - - perioden meom 2,8-3,4 ms/m. I Rømsjøen varierte i nnsjøens farge i nyanser meom gu og brun. Fargetaet be måt ti å igge i området mg Pt/1. Dette indikerer at vannet er noe preget av tiførse av humusstoffer (devis nedbrutte pante- og dyrer ester) f ra skog og myrområder i nedbørfetet. Fargetaet var gjennomgående betydeig høyere i Bøvika enn i RømsjØen (33-60 mg Pt/1), og innsjøf argen var her brun. Innhodet av partikuært materiae (svevepartiker) er aver e i Røms jøen enn det man van igvis finner i avandsvassdrag på Østandet. Dette skydes at det er ite med erosjonssvake jordarter i nedbørfetet (eire/sit jordarter). Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet varierte i undersøkesesperioden meom 0,5-1,2 FTU i Rømsjøen og meom 0,7-2,3 i BØvika. Resutatet av de anayser som be gjort på pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen tyder på at fosfor opptrer som nær i ngsbegrensende faktor i Rømsjøen. Det vi si at vannet tømmes etterhvert for Øst reaktivt fosfor (fosfor som er tigjengeig for agene) samtidig som det under he e vekstsesongen er et visst overskudd av nitrogen (høyt NIP-forhod). Vannets totae innhod av fosforforbindeser er avt (høyeste måte verdi 5,5 ug/1) og betydeig avere enn det man vanigvis finner i innsjøer på Østandet. Dette gjenspeier at det er forhodsvis iten bosetting og andbr uksvirksomhet i nedbørfetet. Konsentrasjonen av totat nitrogen i Rømsjøen varierte i undersøkesesperioden meom ug/1. Når det gjeder næringsgrunnaget for ager-/panteveksten skier forhodene i Bøvika seg vesentig fra Rømsjøen. Det totae innhod av f osfor er betydeig høyere og varierte i undersøkesesperioden meom,0-20,o ug/1. Dette gjenspeier at Bøvika på denne tiden mottok en forhodsvis s tor ande av den koakken som produseres i nedsagsfetet. Det totae innhodet av nit rogenforbindeser skier s eg imidertid ite fra forhodene i RØmsjøen.

45 - - Anays eresutatene vi ser at vannmassene i Bøvi ka ut på sommeren tømmes for ammonium og nitrat, samtidi g som det foreigger t igjengeig fosfat. Dette indikerer at nitrogen opptrer som næri ngsbegr ensende faktor i perioder av veks tsesongen. Totefoeor Pt Pi T otentr og n it N/ 1 T urb dt Re m a j een ] _ J tj Be vik J p tj CO'\,,. mt 0 / 1 F re t me Pt/ 1 Sktedyp m t r Rem J en a. vik J o J J.. t=j... Rem J en 0 Be vike : Aeemenede mt v i tvekt/ 1 Korofy it k.e / 1 Do m inere nde e eegrupp r ' : Dom nent V eng ti ~ J, Onofegeet e Gueger Figur 8.2. Veide middeverdi er av utva gte var iab e i perioden. juni -. oktober 1983.

46 - Vannets innhod av organisk stoff var ganske s t abit i den peri oden undersøkesene pågikk og varierte i Rømsjøen meom 2,9-5,8 mg 0/ (CODMn) og i BØvika meom 6,3-9,8 mg 0/. Den t otae organi ske be astningen (humus og ager) bidro ti et visst oks ygenforbruk i Bøvika. På 5 meters dyp be oksygeninnhodet redusert ti ca. 20% metni ng på ettersommeren. I Rømsjøen var det gode oksygenforhod på ae dyp under hee undersøkesesperioden. 22 )Un t 20 JUi O oq 0]11,.".. J Figur 8.3. Den vertikae oksygenfordeingen i BØvika 1983.

47 -~- 8.2 Pantepankton og korofy a. Rømsjøens hovedvannmasser kan ut ifra pantepanktonforhodene karakteriseres som næringsfattig(oigotrof), men på grensen ti det middes næringsrike området (mesotrof). Den gjennomsnittige agemengde i vekstperioden var 0.21 mg våtvekt/ 1 og den ti svarende korofyverdi 2.6 ug k.~/1. Pantepanktonet var på forsommeren dominert av dinofageater n1ed Peridinium inconspicum og Gymnodinium spp. som viktigste arter. Utover sensommeren Økte mengden av guager, kryptomonader og Gonyostomum semen. Den reativt store forekomsten av Peridinium inconspicum og Gonyostomum semen indikerer reativt humøst vann med reativ av ph, noe som bekreftes av de fysisk/kjemiske data. Det er verdt å egge merke ti at det ikke be påvist kiseager i så store mengder at de fikk noen betydning ved voumberegningen. Tross dette be det i jui registrert en markert nedgang i mengden av øst reaktivt siikat. Kiseager er het avhengige av dette næringsstoffet og disse organismene er som rege hovedårsaken ti variasjoner i vannmassenes innhod av øst reaktivt siikat. En kan såedes anta at det imeom prøvetakingene den 22. juni og 22. jui ha r forekommet en større popuasjon av kiseager og som har f orårsaket den påviste siikat-reduksjonen. BØvika kan ut ifra pankt onforhodene karakteriseres som næringsrik (eutrof) med en gjennomsnittig korofy-konsentrasjon på 10,5 pg k.a/1. Panktonet er dominert av fageaten Gonyostomum semen som ti tider fantes i meget stor e mengder. Gonyostomum semen er en typisk probemage i inns jøer som benyttes som badevann. Dette har sammenheng med at agen innehoder trichocyster som støter ut ange

48 - simtråder (oppti 0,5 mm) hvis agen bir utsatt for mekanisk eer kjemisk påvirkning. Disse simtrådene fester seg ti kroppen på badende personer og danner et seipt brunaktig beegg som b.a. kan forårsake køe. I Sverige var dette årsaken ti at fere badepasser mistet sin attraktivitet (jfr. Sørensen 1954). En regiona undersøkese av 114 innsjøer i Østfod sommeren 1982 viste at Gonyostomum semen fantes i hee 2~k av okaitetene. mg vitvekt/ ~g k.8/ ug k.a/1 2 mg v6tvekt D B6grenn ger ~~~~ Gu ger ~ Kryptomon der D Dnofage ter ~ Gonyoatomum aemen u-eger Figur 8.4. Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4m) i RØmsjøen. O j > 6 g- Figur 8.5. Variasjoner i mengden (mg våtvekt/1) av Gonyostumum semen i BØvika 1983.

49

50 Tunevannet Tut~evannet med netttjertet o L= j: =--J "...,..,_

51

52 3. GEOGRAFISK OG HYDROLOGISK BESKRIVELSE. Tunevannet er beiggende meom Gengshøen og Vestvannet i Gomma med overfate ca. 40 meter over havet. Innsjøen er reativt grunn med et midere dyp på 5,4 meter. Største dyp er måt ti 12 meter og igger i innsjøens sentrae deer. Tunevannet har en forhodsvis regemessig utforming med største engde i nord-sydig retning. InnsjØens nedbørfet er 4,9 km2 (inkusive sjøens overfate). Fetet drenerer ti innsjøen gjennom fere bekkesystemer og som grunnvann. Avøpet fra innsjøen går ti Vestvannet (Gomma) via en bekk i innsjøens nord-vestre hjørne. Vannstanden i innsjøen er gjenstand for en mindre reguering. NedbØrfetet igger i det sør-østnorske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Hee nedbørfetet igger under den øvre marine grense, som i dette området igger ca. 180 meter over havet. Løsmassene består dermed i hovedsak av marine eiravsetninger. Høyereiggende områder har generet iten øsmassedekning, men i forsenkninger og fjekøfter vi det som rege være eire eer bunnmorene. Dyrket mark utgjør 750 da., dvs. 16% av nedbørfetet. Ca. 200 da. er parkarea, mens da. er skog, myr og boigområder. Vannareaet er da. Det igger ca. 90 boiger i nedbørfetet. Av disse er ca. 80 tiknyttet kommunae avøpsanegg. Avøpsvannet sames ti 2 pumpestasjoner som fører koakken ut av nedbørfetet. Øvrig bebyggese har avøpsanegg tipasset spredt boigbebyggese. På grunnag av erfaringsta kan tisiget ti Tunevannet beregnes. IfØge NVS's regionae tisigskurver er avrenningen under et norma år ca. 13 iter/km2/sek. Dette gir et mid ere tisig ti innsjøen på 63,7 iter/sek. Midere årstisig bir iføge dette ca. 2 mi. ~. Greaker Industrier A/S tar ut årig en tisvarende vannmengde ti prosessvann i bedriften. Da det ikeve går noe vann

53 i utøpsbekken kan dette tyde på at innsjøen mates med grunnvann fra områder utenfor nedbørfetet.... = =-=-==== Figur 3. Tunevannet med nedbørfet og prøvetakings tas jon.

54 Morformetriske data for Tunevannet: NedbØrfet Overfatearea Vannvoum Teoretisk opphodstid 6,4 4,9 km2 2,41 km2 12,8 mi. rrr G ar Største dyp 12 meter Midere dyp 5,4 meter Tisig 2 mi. rrr år OybdØatt TUMY&nnet Figur 3.2. Dybdekart over Tunevannet.

55 4 BRUKERIN'IERESSER. Tunevannet utgjør et viktig rekreasjonsområde hvor det foregår en rekke friuftsaktiviteter. Foruten å tjene som badested for en forhodsvis stor befokningsgruppe benyttes innsjøen som regattabane og treningssted for rosport. I tiegg benyttes innsjøen mye ti sportsfiske. 5 FORURENSNINGSTILFØRSLER. Arig transport av fosfor og nitrogen ti Tunevannet er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførser fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 gram fosfor pr. døgn og 12 gram nitrogen pr. døgn. Gjennomsnittig rensegrad for avøpsanegg i spredt bebyggese er satt ti 30% med hensyn ti fosfor og 10% med hensyn ti nitrogen. Vi antar videre at 10% av den produserte koakken i tettbebyggesen tiføres innsjøen som føge av edningsekkasjer, overøp og ved driftstans i pumpestasjonene. Når det gjeder næringsavrenningen fra dyrket mark er føgende spesifikke avrenningskoeffisienter benyttet: Fosfor Nitrogen 85 kg pr. kmz /år kg pr. kmz /år Disse koeffisentene er det vanig å benytte for jordbruksområder på Østandet. Da jordbruksareaene rundt Tunevannet er reativt ite kuperte (iten jorderosjon) er disse koeffisentene troig noe for høye for dette nedsagsfetet. Eventue avrenning fra utette gjødseagre og sioanegg er ikke tatt med i beregningen da man manger detajkunnskaper om husdyrhodet og standarden på aneggene.

56 Den naturige avrenningen fra areaene (bakgrunnsavrenning) er beregnet på grunnag av føgende avrenningskoeff isenter: Fosfor 6,5 kg pr. km2 /år Nitrogen 220 kg pr. km2 /år Tabe 5.1 Forurensningsregnskap for Tunevannet (1984) Totat fosfor kg/år Totat nitrogen kg/år Hushodningskoakk Landbruk Naturige kider 'IDTALT MÅLEPROGRAM Det er tatt ut prøver med 5 uker interva i perioden 29/5-11/9 på en stasjon. Prøvetakingsstasjonen å i innsjøens dypeste område. Vannprøvene be tatt ut på føgende dyp: 0-4 m (bandprøve) 6 m 11 m (1/2 m.o.b.) Det er bitt anaysert på føgende parametre: Fysisk-kjemiske parametre. Temperatur, oksygen, surhetsgrad, konduktivitet, fargeta, turbiditet, Øst reaktivt fosfat, totat øst fosfor, tota fosfor, ammonium, nitrat, totat nitrogen og øst reaktivt siikat.

57 Bioogiske parametre. Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av pantepankton og anayse på korofy~ Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av dyrepankton (21.8 og 11.9). 7. METEOROWGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk institutt - Bindern Variasjoner i ukemiddenedbør/normanedbør er måt på BaterØd meteoroogiske stasjon. Januar og første de av februar var preget av ustabie værforhod med fere nedbørrike perioder. Temperaturen varierte meom pussog minusgrader, så nedbøren kom veksesvis som regn, sudd og snø. Senvinteren var imidertid stabi med ite nedbør og det var gjennomgående kadt. O ""'oedwr D ~o --~- Normao()d:or 60 so 4(1 i 'O ~ _ '" O ~ ( P OK T HCV OES Figur 7.. Var i as joner i ukenedbør og normanedbør for BaterØd meteoroogiske stasjon 1984.

58 Vårmånedene apri og mai hadde små nedbørmengder. Middetemperaturen var høyere enn normat for disse måneder. Forsommeren var nedbørrik og mye av nedbøren kom som byger. I sommermånedene jui og august fat det mindre nedbør enn normat. Midde temperaturen var avere enn norma sommertemperatur. HØstmånedene kan karakteriseres som mide og våte. Særig nedbørrik var oktober måned. De siste månedene av 1984 hadde omtrent ike nedbørmengder som i et normaår, mens middetemperaturen var noe høyere enn normat. ArsnedbØren i 1984 var 870 mm, mens årsnormaen er 740 mm. 8. RESULTATER Fysisk/kjemiske forhod. Den kystnære beiggenheten, uten meomiggende åser mot sjøen, gjør at innsjøen er reativt sterkt eksponert for vind fra syd. Dette førte i 1984 ti at det ikke be dannet en kar temperaturagdeing av vannsøyen. Dette bidro ti at vannsøyen be reativt ustabi og med vindens hjep var vannmassene i stadig vertika omrøring. Det be av denne grunn små kvaitetsforskjeer over dypet. På grunnag av erfaringer fra andre reativt grunne, vindeksponerte innsjøer i Østfod, er det rimeig å anta at temperaturforhodene nedover i dypet vi variere mye fra år ti år avhengig av innstråning, vindforhod, uft- og vanntemperatur. Dette bidrar ti store årsforskjeer når det gjeder interne bandingsforhod og stofftransport. Surhetsgraden var i øpet av undersøkesesperioden reativt stabi og ph-verdien varierte meom 6,6-7,5. De høyeste verdiene be måt under vekstsesongen. Dette har sammenheng med panktonagenes co -forbruk. ph-verdien Økte generet fra dypet ti overfaten. 2

59 Dette gjenspeier bant annet s t ørre agevekst i de øvre vannag på grunn av bedre ystigang. Vannets totae innhod av sater måt som konduktivitet varierte meom 9,5-11,0 ms/m. Vannets innhod av oppøste sater er med andre ord reativt høyt tatt i betraktning at fjegrunnen består av hårde bergarter som gneis. Innsjøens kystnære beiggenhet fører imidertid ti at vassdraget mottar mer havsater med nedbøren enn vassdrag enger inn i andet. For det andre gir de marine eirjordartene i nedbørfetet fortsatt fra seg fossie havsater. Vannets farge er grønn ti guig-grønn. Fargetaet varierte i perioden meom 3-13 mg Pt/1. Dette indikerer ite påvirkning av humusstoffer (devis nedbrutte panter og dyr) fra nedbørfetet. Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet var under forsommeren avere enn det man vanigvis finner i avandssjøer. Dette har sammenheng med at jordbruksareaene er reativt fate i dette området, som bidrar ti iten jorderosjon. Turbiditeten varierte meom 1,4-4,4 FTU. De høyeste verdiene be måt da agemengden var på sitt største og gjenspeier stor tetthet av panktonorganismer. Det høye partikkeinnhodet bidro også ti at siktedypet (vannets gjennomskinnighet) i den mest intense vekstsesongen be måt ti bare 1,95 meter. Vannets bruksmessige kvaitet og utseende er såedes under sommeren i hovedsak bestemt av agemengden i vannmassene. Ved stor mengde av pankton bir vannet grumset og får grønnig farge. Når det gjeder vannets innhod av makropantenær ingsstoffer som fosfor og nitrogen, skier Tunevannet seg vesentig fra de feste avandsinnsjøer i Østfod. Det totae innhod av nitrogenforbindeser er avt og varierte i perioden meom pg N/1. Det totae innhod av fosforkomponenter er imidertid på størrese med hva man vanigvis finner i innsjøer som er moderat beastet med hushodningskoakk (VansjØ, Rødenessjøen). Innhodet av totat

60 -8- fosfor varierte meom 15,6-35,4 pg P/. Det be i hee undersøkesesperioden påvist svært ave konsentrasjoner av nitrat, som er den nitrogenforbindese som agene i denne i nnsjøen i størst grad utnytter. Dette indikerer at nitrogen kan være vekstbegrensende faktor for agene. Da det også be måt meget ave verdier av Øst reaktivt fosfat, kan også fosfor periodevis være begrensende for ageveksten. Mens vannets innhod av nitrat og øst r eaktivt f osfat aeneret er meget avt, økte det totae innhod av nitrogen og fosfor under vekstperioden. Dette indikerer at agene nyttegjør seg effektivt de næringsstoffene som tiføres under sommeren - og at disse innkorporeres i den evende biomassen. Den vertikae sirkuasjonen av vannmassene bidrar ti at agene i iten grad sedimenterer og undras vannmassene. Det er dessuten r i meig å anta at fosfor som er akkumuert i bunnsammet føres tibake ti vannmassene som føge av mekanisk resuspensjon (vind - og bøgeaktivitet} eer bioogisk resuspensjon (fiskens beiting av bunnorganismer og bunnsam}. Tohfoafor ~~ ~ / Fargea mg P / Korofy a. 1'11 ka Figur 8.1. Veide middeverdier av utvagte variabe i perioden. juni -. oktober 1984.

61 - - MAI JULI AUGUST SEPTEMBER Oyp i mpter. ~ Prøveak ingsperioder. Figur 8.2. Isopetdiagram for oksygen (mg o 2 /) Det er vanskeig utfra det foreiggende materiae å gi en entydig forkaring på hvorfor Tunevannet oppviser et såpass høyt innhod av fosforforbindeser. Det kan være fere uike årsaker ti dette, men de mest sannsynige antas å være:. Større påvirkning av hushodningskoakk og andbruksavrenning enn forutsatt/kjent. 2. Stor naturig utvasking/avrenning av fosforforbindeser fra øsmasser og fjegrunn (bakgrunnsavrenning). Den store agemengden på sensommeren bidro ti et visst oksygenforbruk i dypagene. I sutten av august be det måt ned mot 50% oksygenmetning nær bunnen. Under somre med en mer stabi temperatursjiktning er det rimeig å forvente enda avere oksygenkonsentrasjoner i dypområdet.

62 -o PLANTEPLANKTON. Tunevannet kan utfra pantepanktonforhodene karakter:i.seres som en middes næringsrik (mesotrof) på grensen ti å være en næringsrik (eutrof) innsiø. Den gjennomsnittige agemengden i vekstperioden var 1,5 mg våtvekt/1 og den gjennomsni ttige korofyverdi 7,4 j.g k.~. Pantepanktonet var på forsommeren reativt mangfodig og besto av arter innen de feste agegruppene vi kjenner fra våre ferskvannsinnsjøer. Ut over sommeren gjorde bågrønnagene og dinofageatene seg mer og mer gjedende. På sensommeren be det registrert en masseoppbomstring av dinofageaten Ceratium hi rundinea, og det be den 21. august påvist en agemengde på 7,2 mg våtvekt/1. Så stor agemengder finnes vanigvis bare i meget næringsrike innsjøer. Ceratium hirundinea kan karakteriseres som en probemage i drikkevannsammenheng da store mengder av denne arten kan forårsake dårig ukt og smak på vannet. I september be det påvist en mindre oppbomstring av kiseagen Cycotea. De fantes i et meget stort anta, men på grunn av ite spesifikk ceevoum (ca m~) be det totae biovoum ti denne agen reativt ite. Som føge av denne oppbomstringen be det registrert en markert nedgang i konsentrasjonen av øst reaktivt siikat. Det be gjennom hee undersøkesesperioden funnet store mengder av en geeaktig/simaktig substans i vannmassene. I perioder med ite vind be det påvist en tydig oppkonsentrering på overfaten, og enkete deer av innsjøen var dekket av en tynn hinne. Denne hinnen f estet seg ti badende personer,samt ti båt/ prøvetagnings utstyr og medførte såedes betydeige brukeruemper på denne tiden. Arsaken ti dette probemet er foreøpig ukjent. En antar imidertid at det har sin årsak i bioogiske forhod, og undersøkeser av dette probemet vi bi fugt opp i 1985.

63 - -. ~ ur('tahui r 1.8.b ug k. a "'! vhvekt/1 o---4 1J9k.a/ D Bgr.,.,a9er I Gu a9er Krypt""""'ado!r ~~~ Ktsea9er D 11 u-ager Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4 m) i Tunevannet DYREPLANKTON Utfra dyrep anktonets mengde og sammensetning kan Tunevannet karakteriseres som en middes næringsrik innsjø. Det be begge prøvetagningstidspunkter registrert en dominans av gruppen krepsdyr i forhod ti rotatorier. I august s kydes denne

64 - - dominansen stor tetthet av Copepodenaupier. I september var det arten Mesocycops eukarti som dominerte bant kr epsdyrene. Sannsynigvis skydes denne endringen naturig utviking fra naupius-stadier ti edre stadier av Mesocycops eukarti i denne perioden. Bant de fire registrerte Cadocer-artene var det dominans av Chydorus Sphaericus i august. Dette er den vanigste og mest utbredte arten av ae Cadocerer. I september be det ikke registrert dominans av noen arter. Av rotatorier be det registrert tre arter uten at noen var dominerende. I september dukket imidertid P. Major/Vugaris opp og dominerte rotatoriesamfunnet. Sike "putseige" forekomster er ikke uvanige bant rotatorier, da de har svært kort utvikingstid og kan øke raskt i anta når mijøforhodene bir gunstige. I Tunevannet skjedde det en endring i pantepanktonets sammensetning i denne perioden. Den store "uspiseige" Ceratium hirundinea forsvant og små individer av sekten Cycotea gjorde seg mer gjedende. Disse er svært beitbare for rotatorier. Dyrepanktonsamfunnet i Tunevann består av små arter. Det te indikerer stort beitetrykk fra fisk i innsjøen. 1nd./ ~- IJ 1---?. <uq 11. s~pt Cy<opot.de copepoder Ca. co p + c aodoc~?rpr Naup i er RotatonE:'r Figur 8.4. Dyrepanktonets sammensetning i Tunevannet 1984.

65

66 Lyseren N ( \ ".-~ 11 1 ( t \ ' "\ / ".../ / / ' J '-,...;/ - (- ---J _,./ c" \ o km.

67

68 3. GEOGRAFISK BESKRIVELSE. Lyseren er en morenedemt innsjø med overfate beiggende 162 m.o.h. Innsjøen er reativt grunn med et midere dyp på 9 meter. StØrste dyp er måt ti 46,9 m og er beiggende i HØvika. Som de feste "morenes jøer" har innsjøen en reativt uregemessig form. Innsjøens overfat earea er 7,4 km2 Nedbørfete t drenerer ti innsjøen gjennom fere mindre tiøpsbekker og som grunnvann. Totat nedbørfet er måt ti 28,1 km2. Nedbørfetet igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Det meste av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som i dette området igger ca. 200 m.o.h. I de avereiggende områder består Øsmassene av marine eirer, mens høyereiggende strøk er dekket av bunnmorene med varierende mektighet. I syd er det stedvis sandjordarter. Dyrket mark utgjør 8,9 % av nedbørfetet, mens 64,8 % er skog og myr. Vannareae t utgjør 26,3 %. På grunnag av erfaringsta kan tisiget ti Lyseren beregnes. IfØge NVE's regionae tisigskurver er avrenningen under et normaår ca. 14 iter/km2/sek. Dette gir et midere tisig på 390 /sek. dvs. et årstisig på ca. 12,4 mi. ~. Vannverkene tar ut årig en vannmengde som tisvarer 2 mi. ~. Det bor ca. 200 personer i nedbørfetet de feste tiknyttet jordog skogbruk. De t finnes ingen tettsteder. Det igger videre 620 hytter spredt i nedbørfetet med en viss konsentrasjon i enkete områder. Lyseren drenerer ti Gomma via Smaeva. Lyseren, morfometriske data. Nedbørfet Innsjøarea 28,1 km2 7,4 km2 Voum 65,8 mi. ~ Midere dyp 9 meter Teoreti sk opphodstid 5, 3 år

69 IJ 2 3 4km Figur 3.1. Lyseren med nedsagsfet

70 vika 161 m o. h Ekvidistanse 3m Figur Dybdekart over Lyseren med prøvetakingsstas joner

71 4 BRUKERINTERESSER. Lyseren tjener som råvannskide for Spydeberg vannverk som også forsyner Skiptvet kommune. Vannverket har sitt vanninntak passert i Rudsvika (ca. 17 meters dyp). HobØ vannverk har sitt råvannsinntak passert i Lystadvika (Haerud). Disse vannverkene har ingen vannbehanding utover ph-justering og korering. Vannverkene forsyner tisammen ca personer. Lyseren utgjør et viktig rekreasjonsområde med et stort anta hytter. Det drives en rekke friuftsaktiviteter b.a. sportsfiske og bading. Det igger en offentig badepass innerst i Lystadbukta (Haerud badested). 5. FORURENSNINGSTILFØRSLER. Årig transport av fosfor og nitrogen ti Lyseren er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførser fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 g fosfor pr. døgn og 12 g nitrogen pr. døgn. Gjennomsnittig rensegrad er satt ti 30% med hensyn ti fosfor og 10 %med hensyn ti nitrogen. Når det gjeder næringsavrenning fra dyrket mark er føgende spesifikke avrenningskoeffisienter benyttet: Fosfor Nitrogen 85 kg pr. km'! /år kg pr. krrt /år Eventue avrenning fra utette gjødseager og sioanegg er ikke tatt med i beregningene da man manger totakunnskaper om husdyrhodet i nedbørfetet. Den naturige avrenningen fra areaene (bakgrunnsavrenning) er beregnet på grunnag av føgende avregningskoeffisienter: Fosfor Nitrogen 6,5 kg pr. krrt /år 220,O kg pr. krrt /år

72 Tabe 5.1. Forurensningsregnskap for Lyseren (1984) Totat fosfor kg/år Totat nitrogen kg/år Hushodnings koakk Landbruk Naturige kider TOTALT MÅLEPROGRAM. I 1983 be det tatt ut prøver i Rudsvika (St:I) og nord i innsjøen (St:II) med 5 ukers interva i perioden og en senvintersprøve 14. mars. I 1984 er prøvene tatt i Rudsvika (St:I) og ved utøpet fra fiskedammen i Haugensvika (St.: I) med interva i perioden og en senvintersprøve 12. mars. Prøvene er tatt ut på føgende dyp: Stasjon I 0-4 m (bandprøver) 8 m 14 m 20 m /2 m.o.b. Stasjon I 0-4 m (bandprøve) Stasjon I 0-4 m (bandprøve) Det er bitt anaysert på føgende parametere: Fysisk-kjemisk parametere: Temperatur, oksygen, surhetsgrad, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (CODMn), øst reaktivt fosfat, totat Øst fosfor, totat fosfor, ammonium, nitrat, totat nitrogen, suspendert stoff, jern og mangan. Bioogiske parametere. Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av pantepankton og korofy a.

73 7 METEOROLOGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk Institutt, Binder n. Variasjoner i ukemiddenedbør og normanedbør for stasjon Igsi - HobØ er vist i fig. 7,1. De første månedene av 1983 var spesiet nedbørrike og mesteparten av vinternedbøren fat som regn. Da det å ite snø i terrenget denne våren be tisiget under snøsmetingen moderat. I sommermånedene jui og august var nedbørmengdene angt mindre enn i et normaår, mens høsten var forhodsvis nedbørrik. Arss ummen for 1983 var 678 mm, mens årsnormaen er 786 mm. Temperaturforhodene i 1983 avvek ite fra et normaår, men måned var 6 C midere enn normat. januar Januar og første havde av februar 1984 var preget av ustabie værforhod med fere nedbørrike perioder. Temperaturen varierte meom puss- og minusgrader, og nedbøren kom veksevis som regn, sudd og snø. Senvinteren var imdertid stabi med ite nedbør og det var gjennomgående kadt. Of'dhz!r 1,.,..., nedi::ttr i ""' n '" o 70 uke>ned.bør nornvt rwodbør !O 30 < 20 I O Fiqur Vnriasjoncr i ukcncdbør og normanedbør for stasjon IGSI -HobØ

74 Vårmånedene apri og mai hadde s må nedbørmengder og middetemperaturen var høyere enn normat for disse måneder. Forsommeren var nedbørr ik og mye av nedbøren kom sorn byger. I sommermånedene jui og august fat det mi ndre nedbør enn normat. Middetemperaturen var aver e enn norma sommertemperatur. Høstmånedene kan karakteriseres som mide og våte. Særig nedbør rik var oktober måned. De siste månedene av 1984 hadde omtrent ike nedbørmengder som i et normaår, mens middetemperaturen var noe høyere enn normat. Arsnedbøren i 1984 var 886 mm. 8. RESULTATER Fysisk/ kjemiske forhod. Det be både sommeren 1983 og 1984 utviket en kar temperaturagdeing av vannsøyen. Dette bidro ti at vannsøyen var reativt stabi med iten ver t i ka banding av vannmassene.det be av denne grunn forhodsvis store temperaturforskjeer over dypet. Sev om temperaturforhodene rimeigvis vi variere noe fra år ti år avhengig av innstråning, vindforhod og uftt emperatur er det grunn ti å anta at temperaturagdeing inntreffer hver sommer. Surhetsgraden var i øpet av under søkesesperioden reativt stabi og ph-verdien varierte me om 6,3-7,6. De høyeste verdiene be må t i overfatesjiktet under vekstsesongen. Dette har sammenheng med p anktonagenes co 2 -forbruk. ph-verdien økte generet fra dypet ti overfaten. Dette gjenspeier b.a. stør re agevekst i de øvr e vannag p.g.a. bedre ystigang og at det i dypagene utvik es co 2 som føge av nedbrytni ngsprosessene. Vannets totae innhod av sater måt som kondukt ivitet varier te meom 4,74-7,59 ms/m. Vannets innhod av oppøste sater er m.a.o. forhodsvis av. Dette skydes at fjegrunnen hovedsakeig består av hårde bergarter som gneis og at nedbørfetet i iten grad er dekket av marine eirjordarter. Inns jøen mottar dessuten mindre havsa ter med nedbøren enn mer kystnære vassdr ag. Vanne t s farge er grønn ti guig/grønn. Fargetaet i hovedvannmassene varierte i perioden meom 3-16 mg Pt/1. Dette i ndiker er

75 -Creativt iten påvirkning av humusstoff er (devis nedbrutt panteog dyrerester) fra nedbørfetet. Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet var under forsommeren avere enn det man vanigvis finner i avandssjøer. Dette har sammenheng med forhodsvis iten jorderosjon fra jordbruksareaene som er reativt fate. Turbiditeten i hovedvannmassene varierte meom 0,3-2,6 FTU. Bunnvannet var under stagnasjonsperioder mer preget av svevepartiker og oppviste høyere fargeta enn vannmassene eers. I bunnvannet be det måt fargeta på nærmere 50 mg Pt/1. Dette gjenspeier reativt sterk tetthet av bunnfete partiker (panktonorganismer, eire m.m.) og forekomst av jern- og manganoksyder/-hydroksyder. Vannets gjennomskinneighet (siktedyp) varierte meom 2,90-3,70 m. Størst vannsikt be måt på forsommeren med et gradvis avtak utover sommeren. Når det gjeder vannets innhod av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen, skier Lyseren seg vesentig fra de feste avandsinnsjøer i Østfod. Både det totae innhod av nitrogen og fosforforbindeser er avt. Innhodet av totat nitrogen varierte i perioden meom ~g N pr. iter. Det totae innhod av fosforkomponenter varierte meom 6,6-27,6 pg P pr. iter. Dette antyder at Lyseren i iten grad er påvirket av siviisatoriske utsipp og næringsavrenning fra dyrket mark. De høyeste verdiene av nitrogen og fosfor be måt i bunnvannet under stagnasjonsperioder med avt oksygeninnhod nær bunnen. Dette indikerer at bunnsammet er av en sik beskaffenhet at det gir fra seg både fosfor og nitrogen under perioder med stort oksygenforbruk i dypagene. De interne gjødsingsmekanismer er troig av vesentig betydning for produksjonsforhodene i vannmassene. Det be påvist svært ave konsentrasjoner av Øst reakt ivt fosfat tidig på vekstsesongen (mai, juni). Dette antyder at fosfor er vekstbegrensende faktor for agene i denne perioden. Senere på sommeren be det etter hvert også måt svært ave verdier av nitrat. Dette kan bety at også nitrogen periodevis kan være begrensende for ageveksten.

76 - - Tooooor 1111 '" Korofy i k.a / 1 Turbdto FTU o ' 1?. 1 St St f>-~ j )1 D D St t=j St ~-- ~ - ~. _,.,.J :J...., AIIIIMI"Id Mi v6tvokt/ o.s.o Figur 8.1. Veide middeverdier av utvagte variabe i perioden. juni- 30. september for Rudsvika (St:I) Vannets innhod av organisk stoff var ganske stabit i den perioden undersøkesen pågikk og varierte meom 2,3-4,9 mg 0/ (CODMn). Den totae organiske beastningen (humus og ager) bidro ti et reativt stort oksygenforbruk i dypagene. Fra august ti høstsirkuasjonen be det måt mindre enn 50 % oksygenmetning under ca. 15 m dyp. På ettervinteren be det måt tinærmet oksygenfrie forhod i Rudsvikas dypeste område. Resutatet av vannprøver fra overfatesjiktet (0-4 m) i Haugensvika (v/fiskedammen)og Høvika antyder at det ikke er vesentige forskjeer i vannkvaiteten meom de uike innsjøområdene. Ut i fra en fysisk/kjemisk totavurdering er Lyseren i dag bant de bedre råvannskidene i fyket. I forhod ti andre aktuee råvannskider i denne regionen er Lyseren dessuten i iten grad truet av ojehodige s toffer og kjemikaier som føge av utsipp ved transportuhe, ekkasje fra agertanker m.v. Dypvannets innhod av organiske forbindeser er imidertid periodevis såpass høyt at det kan gi opphav ti begroinger (sopp, bakterier) i forsyningsnettet, og groptæring (korrosjon).

77 rtq 07/ JO / Jr 11 JO 11 8 O J ' '. b 9. 1 I IJ i ) b '" 20 ) \ ) )4 ) 4,. Jh b Dy p ff>t N. 8 JO 11 O i JO "" JO J b ) ,...,.., m(tter Figur 8.3. Den vertikae oksygenfordeingen i Rudsvika (ST:I) 1984.

78 -~- Ved stort forbruk (høy vannhastighet i rørene) vi begroi nger og rustfater rives øs fra rørveggene og t ransporteres ti forbruker. Et forhodsvis stort oksygenforbruk i dypagene med anrikning av jern og mangan vi også gi avsetninger og utviking av begroingsorganismer. Sev om Lyseren store deer av året gir et bruksmessig t ifredsstiende vann, bør det ikeve furenses av hensyn ti driften av edningsnett og høydebassenger, og for å unngå partiker i forsyningsvannet ved stort vannforbruk. Furensing vi dessuten redusere dannesen av koroganiske forbindeser ved korering. Vannet bør for øvrig justeres ti ph 8-8,5 for å unngå korrosjon og utøsning av metaer fra edningsnett og armatur Pantepankton og korofy -a. Lyseren hadde i 1983 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0,51 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 4,6 pg korofy -~ pr.iter. Panktonet var på forsommeren mangfodig, men med e n viss dominans av kiseager. Den 21. jui utgjorde kiseagene nesten 70% av den totae agemengden som da var 0,87 mg våtvekt/iter. Utover høsten gjorde bågrønnagene (Anabaena spp) seg mer og mer gjedende, men det be ikke påvist noen økning i den totae agebiomassen. Lyseren hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0,78 mg våtvekt pr. iter og den tisvarende korofyverdi var 6,8 pg korofy-a pr. iter. På forsommeren var pantepanktonet. reativt mangfodig, men med dominans av kiseager - som den 18. juni utgjorde over havparten av agemengden. Utover sommeren be bågrønnagene- først Osciatoria agardhii, deretter Anabaena spp. - me r og mer dominer ende, og i sutten av august utgjorde de 65 % av agemengden som da var 0,7 mg våtvekt pr. iter. I september avtok mengden bågrønnage r og be erstattet av et mer diverst høstpankton. Med hensyn ti panktonets mengde må Lyseren karakteriseres som en middes næringsrik innsjø (mesotrof). Det be imidertid påvist en større ande bågrønnager enn det som er vanig i innsjøer med tisvarende agemengde. Det antyder a t innsjøen er føsom ovenfor eurofiering og at bare en mindre Økning i næringssatbeastni ng kan

79 - - få svært uhedig innvirkning på vannkvuiteten med stor framvekst av bågrønnager. Den gjennomsnittige agemengden i Lyseren var i 1984 noe høyere enn i Med hensyn ti panktonets sammensetning be det imidertid ikke funnet markert e forskjeer i de to årene. "" v.\ t vrk /. 7.O O. B I-XI 1<.1~/ 17. ~ våtvekt/1 O 1.0 RI) 1.2 o.a 0.6 O.4 o---o k.a/1 0.2 noq ~Mvekt/1 O Båqrønnager f] GrØOM g~r bi '" 70 Gu.)qer Kryptnmonader KsP<qcr o rju!ofac;pater p-ager Figur 8.4. Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4 m) i Rudsvika (ST:I) Bakterioogi. Næringsmiddekontroen har utført bakterioogiske anayser på vann fra Rudsvika og Fiskedammen samt på vann fra vannverkene. Kimta er et grovt må på det totae anta bakterier i vannet (naturig forekommende i naturen). Anaysene viser at kimtaet er forhodsvis høyt i overfatesjiktet og nær bunnen. Tendensen ti en anrikning i overfatesjiktet har sammenheng med at tiførser via bekker o.. agrer seg stort sett inn i de øvre vannag, samt at det her er bedre ivsvikår (ys, varme, oksygen, næring). Anrikningen nær bunnen har sammenheng med sedimentering. På grunnag av næringsmiddekontroens bakterioogiske kontro av vannverkene - som har pågått i en årrekke - synes kimtaet å ha vært reativt stabit.

80 - Koiforme bakterier omfatter en større gruppe bakterier - både tarmbakterier og bakterier som finnes eers i naturen. Innhodet av koiforme bakterier var gjennomgående avt med unntak av i sutten av jui Det er rimeig å anta at de høye verdiene som be måt i jui har sammenheng med forutgående store regnsky med derti stor utvasking fra nedbørfetet og direkte tiførser av bakterier. Det be gjennomgående funnet fere koiforme bakterier i den kade årstiden enn om sommeren. Termostabie koiforme bakterier indikerer påvirkningen av forhodsvis fersk avføring fra mennesker og pattedyr. Sike bakterier be bare sporadisk påvist. Ut fra de bakterioogiske anaysene som er utført har Lyseren et hygienisk betryggende badevann. Bakterioogisk er Lyseren også en god råva nnskide. Ut fra drikkevannsforskriftene må vannet ikeve fu renses og tisett es et desinfeksjonsmidde for å oppnå dobbet hygienisk sikring.

81

82 i Kasetjern KASETJERN MED NEDB.RFELT o'====1'====:::::j2 km. ~

83 3 GEOGRAFISK OG HYDROUXiiSK BESKRIVELSE. Kasetjern er beiggende ved Bjørkebekk i Aremark kommune. Tjernet som er beiggende 106 m.o.h. har overfate på ca. 85 da. Tjernets største dyp er måt ti ca. 4 meter. NedbØrfetet er måt ti ca. 27 km2 Det igger ca. 25 husstander i nedbørfetet. De feste knyttet ti tettstedet Bjørkebekk. Foruten noen mindre jordbruksarea er består det meste av nedbørfetet av skog og myr. Store myrområder omkranser SvarverØdeva som gir den største vanntiførseen ti tjernet. Det igger dessuten store myrstrekninger vest i nedbørfetet. Kasetjern dreneres ti Aspern via Homegieva. På grunnag av NVE's regionae tisigskurver er midere tisig ti Kaset jern beregnet ti O,4 m /sek., dvs. ca. 12 mi. m /år. Vannets teoretiske opphodstis er ansagsvis beregnet ti ca. uke.

84 = : - KASETJERN ME D NEDB ØRFELT Figur 3.1. Kasetjern med nedbørfe t. 4. FYSISK/KJEMISKE FORHOLD. Vannet er svakt sur t og ph-verdien varierte i undersøkesesperioden meom 5,8 6,5. Det er rimeig å anta a t surhetsgraden kan synke ned mot ph= 5 under snøsmetingsperioder.

85 Vannets farge varierte meom nyansene guig-brun ti brun, og siktedypet å i området 2, 50-3, 05 m. Vannets innhod av svevepartiker måt som turbiditet var generet avt ( 0,8-1,5 FTU) og antyder iten påvirkning av erosjonsmateriae. Tistedeværesen av organisk materiae be måt ti 5,2-7,2 CODMn" Dette indikerer forhodsvis stor naturig påvirkning av humusforbindeser (devis nedbrutt pantemateriae). ntr.\j-'t~f't ~ v:t t 1 'IH! A.NI''UI.,;t:N Jj{J N/1 'MJRRID U:T foi\j O )i I 4HIJ HO \ I JOO 4 6 AS~:a f.rn ~ ~t t.it'1't<tivi1. fft..._ ' ' " <COM" '"'~ '' ' 1-'-'MtT.T'AfJ, rrq Pt I I 2... O O JO ' Sr.'I,TEHN tc'f«i-'f "' J,J J {....., ALGDtt.Nr:Ot '"J \ \1 \Wk '!-oi KT'F"JYP ~ t..r) H IJ S 7 j SF:1',1UtN CJ ) 9 H 4.. "'QO} J P trr "") '- IH. IUt.f. ) A. st-pt. \ 9. ukt. MIDDELVERDIER TP: 10.6 J.,gP/L TN: 435 j..gn/ TIJRB: 1.2 FT11 F'ARGF.TALL: 27 t1y.1 Pt / KOND: 5. 0 ms/m ph : m<'ks:6.5 mn:s. COO ~In: K. ~: 5. 9 mg 0/ k../1.~i.gemf:ngde:0.47 mq vtvekt/1 SIKTEDYP: 2.85 me te r MALEPROGRAM Det er t~tt ut prøver med 3 uker s interva 1 perioden , totat 5 ganger. V~nnprøvene er t~t t på føgende dyp: 0-4 met er (bandprøve meter (kun for oksygen) 2 meter 3.5 meter ~ igur 4.1. Middeverdier av utvagte variabe samt den vertikae oksygenfordeingen (nederst) i Kasetjern 1984.

86 Vannets to ta e innhod av fosforforbindeser varierte m..._ J 1 (Jm U, 8-11, 6 pg P/, mens tisvarende måinger på to t~t nitrogen viste ~g N/1. Sammen iknet med andre avandssjøer er innhodet av disse pantenæringssatene f orhodsvist avt. Under vekstsesongen be det måt et nitratinnhod på mindre enn O pg N/ 1. Også innhodet a v Øst reaktivt fosfat var gjennomgående avt. Dette antyder at både nitrogen og fosfor kan være vekstbegrensende i produksjonsperi oden - dvs. Økte tiførser av nitrogen og fosfor vi bidra ti å stimuere veksten av ager og vannpanter. Utfra det fysisk/kjemiske anays emateriae har Kasetjern dystrofkarakter - dvs. at vannmassene er preget av natur ig forekommende humus fra nedbørfetet (avrenning fra myr og skogområder). Dette gir vannmassene en gu-brun f arge. Under den bioogiske nedbrytning av organisk materiae skapes oksygenforbruk, og under perioder med temperaturagdete vannmasser bir det et avtak av oksygeninnhodet mot bunnen. 5. PLANTEPLANKTON. Med hensyn ti pantepanktonets mengde og sammensetning kan Kasetjern karakteriseres som en næringsfattig (oigotrof) på grensen ti å være midde s næringsrik (mesotrof) innsjø. Panktonet var dominert av gruppene guager, kryptomonader og dinofageater. Ingen av de dominerende arter kan karakteriseres som såkate probemager - dvs. har spesie negativ innvirkning på vannkvaiteten eer er t i uempe for brukerinteressene.

87 IT'q v.'!tvc kt / J..19 k.i I o. O. i' O. 2 ~ KLOROfYLL i. ALGEMNGDE GRØNNALGER GULLALGER KRYP'IOMONADER 20 DINOFLAGELLATER o AIIG. SEPT. OKT, J..1-ALGI::R Figur 4.1. Pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4 m) i Kasetjern BAKTERIOLOGI. Totaanta bakterier varierte under undersøkesesperioden meom /m, mens antaet koiforme bakterier å i området 21-60/100 m. Antaet termostabie koiforme bakterier, som er et uttrykk for påvirkning av reativt fersk avføring fra mennesker og pattedyr, be måt ti 7-21/100 m. Dette antyder koakkpåvirkning. Kvaitetskravet ti tifredsstiende badevann er< 50 termostabie koiforme bakterier pr. 100 m.

88 Tabe 6.1 Bakterioogiske anayseres,_~ta ter (bandprøve 0-2 meter} Totaanta Koiforme Termostabie Fekae baktr./m baktr./100 m koiforme strp.kokker Dato /100 m /100 m "' 7~ o o o

89 Hadenvassdraget..- / / \ Femsjøen~~=~~:z..-r Asperen ' \ '... /

90

91 3 GEOGRAFISK BESKRIVELSE Hadenvassdragets engde er 137 km og strekker seg f ra Foen i Akershus ti Haden i Østfod, og omfatter kommunene Aurskog-Hø and, Marker, Aremark og Haden (jfr. fig. 3.1.). Vassdragets nedbørfet er 1594 k~ og igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet. Store deer av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som er ca. 210 m.o.h. i nord og ca. 70 m.o.h. i de sørige områder. Under den marine grense består Øsmassene hovedsakeig av marin eire som har gitt grunnag for stor jordbruksaktivitet. Dyrket mark utgjør 10% av nedbørfetet, mens 63% er skog (se fig. 3.2.). Befokningsmengden i nedørfetet er ca personer og omtrent havparten bor i tettbebygde strøk. Større tettsteder er Aurskog, BjØrkeangen, LØken, Ørje og Fosbyområdet. Innsjøene utgjør 8% av nedbørfetet. Viktige innsjøer er Foen, Øgderen, BjØrkeangsjøen, Skuerudsjøen, RØdenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen. Overfatearea Midde- Største Teoretisk ( ~) dyp dyp opphodstid (m) ( m) (år) BjØrkeangsjøen 3, ,2 Øgderen 13, RØdenessjØen 15, ,7 Aremarksjøen 7, ,3 Femsjøen 10, ,3 4 BRUKERINTERESSER Hadenvassdraget har betydning som drikkevannskide for ca personer (Haden- og Ørje vannverk). Dessuten benyttes vassdraget

92

93 r-, \ ~ "'\ F~en."..1 / ' -, f \..., \ ~ '\ ( ~ ' \ \ - 1 jørkeangen \ \ _) \ Øgd~:\\ \ \ \ \ \ \...' '- 1 J _.,.- / / ) ', / Aremark- / / sjøen ) \ F e msjøen~~=::::;-:::!:z..-v- Asperen ' \,..Jf Figur 3.1 Hadenvassdraget med nedbørfe t og prøvetakingsstasjon

94 ti jordbruksvanning og prosessvann. På de! annen side beny ttes vassdraget som resipient for avøpsvann fra oosetti ng, ami": r- 1.1~ og industri. Hadenvassdragets nærområder består av fere verneverdige andskapstyper. I tiegg er vassdraget et betydeig rekreasjonsområde der det foregår en rekke friuftsaktiviteter, b.a. s portsfis ke, båtsport og bading. D Produktiv skog ~~~ Dyrket mark mpe di ment/ myr ~~g Vannarea Figur 3.2. Areafordeing i prosent av Hadenvassdragets nedbørfet. 5 FORURENSNINGSTILFØRSLER Det mest omfattende forurensningsprobemet i Hadenvassdraget er den store beastningen med pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. Hushodningskoakk og andbruksavrenning utgjør hovedki dene for tiførser av disse næringsstoffene.

95 Arig transport av fosfor og nitrogen ti Hadenvassdraget er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførser fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 gr. fosfor pr. døgn og 12 gr. nitrogen pr. døgn. For boiger i spredt bebyggese er en gjennomsnittig renseeffekt fastsatt ti 25% for begge komponenter. Utsippene fra boiger tiknyttet kommunae avøpsanegg er beregnet utfra føgende forutsetninger hva angår rensegrad (angitt i%): Mekanisk Bioogisk Kjemisk r~nsi_n~g~ r_e_n_s_i_n~g~ r_e_n_s_i_n~g~- Tot-P O Tot-N O Den totae forurensningsbeastning fra andbruksvirksomhet er reatert ti åkeareaet som : Fosfor 120 kq/j<m2 /år Nitrogen kg/i<jn2 år Denne forurensningsbeastningen kan grovt fordees på uike kider som: De kide Tot-P Tot-N Avrenning fra dyrket mark 69% 88% Siopressaft 6% 2% Lekkasje fra gjødseagre/ spredning på frossen mark 12% 6% Mekerom 8% < % Naturig avrenning fra areaer (bakgrunnsavrenning) 5% 3%

96 Tabe 5.1. Årig transport av fosfor og nitrogen ti Hadenvassdraget,- teoretisk beregnet. Totat fosfor tonn/år Totat nitrogen tonn/år Hushodningskoakk Landbruksavrenning Industriutsipp O. Naturige kider Totat Av den kuturbetingede fosfortiførseen bidrar hushodningskoakk og andbruk med henhodsvis 38 og 62%. Tisvarende ta for nitrogen er 8 og 92%. I området med mye dyrket mark gjør det seg gjedende en titagende forurensning med partikuært materiae og pantenæringsstoffer ti vassdraget. Strukturee forandringer og sterkere gjødsing innen åkerbruket forkarer denne utviking. De største tiførsene med næringsstoffer skjer i de øvre deer av vassdraget. Ca 60% av forurensningstiførsene skjer ti innsjøene BjØrkeangsjøen og SkuerudsjØen. Den kuturee påvirkning er mindre nedover vassdraget. Dette, sammen med sevrensningsprosesser og fortynning, bidrar ti at vannkvaiteten er bedre i de nedre deer. IfØge kommunae paner og påegg om oppryddingst i tak ska a tettbebyggese i nedbørfetet dvs. ca personer av en tota befokninqsmenqde på ca personer tikopes avøpsanegg med tifredsstie-nde rensegrad med hensyn ti fosfor. Det er aerede investert totat ca. 39 mi. kroner i kommunae oppryddingstitak og nærmere 50% av tettbebyggesen er nå knyttet ti sike renseanegg. FufØringen av kommunenes avøpspaner vi kreve investeringer på ytterigere 28 mi. kroner. Det viser seg at en god de av koakken ikke kommer frem ti renseanegaene. Por å dvdekke ~an0ond2 ti~opinger, ekkasjer, feikopinqer cx:r andre svakheter på nettet bir det nødvendig å ut-

97 arbeide paner for rehabiitering eg utbedring av avøpsaneggene. Sike utbedringsarbeider antas å kunne beøpe seg t i mi kroner. Første etappe i utarbeidesen av saneringspaner be påbegynt i Tabe 5.2. Oversikt over kommunae koakkrensean egg. Driftstart Kapasitet Tiknyttet-1984 år (ant.personer) (ant.personer) A!rs_kc:x;J-H~~~nC! Aursmoen r.a ca BjØrkeangen r. a ca LØken r.a ca Hemnes r.a. pan agt Setskog r.a. p an agt Marker Ørje r.a ca Aremark Fosby r.a ca. 500 Bjørkebekk r.a. panagt 200 Arbeidet med titak i henhod ti "Forskrifter for avrenning fra sio, gras og andre grønf6rvekster" eg "Forskrifter om agring og spredning av husdyrgjødse" oåqår fortsatt. En antar at arbeidene vi være fuført innen Ønskes ytter igere oversikt over forurensningskider henvises ti "Handingsprogram for Hadenvassdraget - forsag ti titak mot forurensninger" utarbeidet av Hadenvassdragets Vassdragsforbund. I regi av det interkommunae Hadenvassdragets Vassdragsforbund be det i 1984 satt i gang hodningskampanjer for større bruk av fosfatfrie vaskemider. Det be i denne forbindese utarbeidet en brosjyre - "Kjerringa som var så iten som en måekopp". Det be videre i samarbeid med andbruksmyndighetene satt igang en kampanje for et mer vassdragsvennig jordbruk. Ho dningsbrosjyren "Bonden - pioner med nye utfordringer" b e sendt samtige gårdbrukere.

98 - - 6 MÅLEPROGRAM Fem innsjøer i vassdraget be gjordt ti gjenstand for ttaksrettet overvåking i BjØrkeangsjØen Ø;rderen RØdenessjøen Aremarksjøen Femsjøen Det er tatt ut prøver med 3 ukers interva i den isfrie perioden, samt en gang på ettervinteren før isøsning,- tisammen prøvetakingsomganger. Bjørkeangsjøen Øgderen Rødnessjøen Aremarksjøen Femsjøen 0-4 m (bandprøve 0-4 m(h andprøve 0-10 m(bandprøve 0-10 m(bandprøve 0-10 m(bandprøve) 8 m 16 m 16 m 16 m 16 m 11m (/2 m.o.b. 35 m ( / 2 m.o.h. 30 m 36m (1/2 m.o.h. 30 m 45 m (1/2 m.o.h. ) 45 m(/2 m.o.h.) Det er bitt anaysert på føgende parametere: Fysisk-kjemiske parametere. Temperatur, siktedyp, oksygen, surhetsgrad, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (CODMn) øst reaktivt fosfat, totat øst fosfor, totat fosfor, totat nitrogen, nitrat, ammonium, siikat, suspendert stoff, gøderest, jern og mangan. Bioogiske parametere. Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av panktonager, samt korofy~ Bakterioogiske parametere. Tota anta bakterier, koiforme bakterier, termostabie koiforme bakterier og fekae streptokokker.

99 METEOROLOGI OG HYDROLOGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk institutts stasjoner ved henhodsvis Høand-Koerud og Brekke suse. I figur 7.1. er det vist ukenedbør og normanedbør for de to stasjoner. Hydroogiske data er hentet fra Norges vassdrags- og eektrisitetsvesen -hydroogisk avdeing. I figur 7.2 er det vist døgnvannføring i~ /sek. for stasjonene Ørje, Brekke suse og ristedasfoss. Januar og have februar måned var preget av skiftende værforhod med fere nedbørrike perioder. Temperaturen varierte meom puss og minusgrader, så nedbøren kom veksevis som regn, sudd og snø. Mest nedbør fat i de kystnære områder. Senvinteren var stabi med ite nedbør og det var gjennomgående kadt. Apri og tides mai måned hadde små nedbørsmengder med en høyere middetemperatur enn i et normaår. Da det å store snømengder i terrenget denne våren fikk man en stor fomtopp i apri-mai måned. Sommeren 1984 hadde varierende værforhod. Mest nedbørrik var forsommeren hvor mye av nedbøren kom som byger. De største nedbørmengdene fat i kystnære områder. Sutten av jui og august måned var nedbørmengdene mindre enn normat,med en middetemperatur som var avere enn norma sommertemperatur. P.g.a. de store nedbørmengdene på forsommeren var vannføringen i vassdraget større enn normat i he e sommersesongen. HØstmånedene kan karakteriseres som mide og våte. Spesiet nedbørrik var oktober måned som ga utsag i store måte vannmengder i vassdraget het frem ti årsskiftet. Arsnedbøren var for henhodsvis Høand-Koerud og Brekke suse 740 mm og 905 mm, mens årsnormaen er 740 mm og 829 mm.

100 -o- ""' nedbør 70 i 60 D ukenecbør ---- norminedbør mm nedbør O O,JAN. FEB. MARS APRIL MAI,JUN I JULI AUG. SF.PT. OKT. NOii. DES. nm nedbør 70 mm nedbør D ukenedbør ---- normi nedbør JAN. DES. Figur 7.. Variasjoner i ukenedbør og norma nedbør for meteoroogistasjonene ved HØ and-ko erud (øverst) og Brekke suse.

101 o I U ' I: N h o N ØRJE n o N (\ ' ) ~ n ~ ~\_ U\_J ~ Middevannføring 14.9 m 3 /sek. o ~ A N FEB HAR APA HA ~UN ~UL AUG SEP OKT NOV OES I N ' I: 19 8 ~ ~ jf BREKKE jftt Mi ddevannføring 19.7 m 3 /sek. J AN FEB HAR APR MA JUN JUL AUG SEP OKT NOV OES o (/) () N ' I: o (D 19B~ TISTEDALSFOSS ttit o.;- o N ~r--#~~ ~r r--~ r- MiddevannfØring 23.4 m 3 /sek. JAN FEB HAR APA MA JUN J UL AUG SEP OKT NOV DES 198~ Figur 7.2. Vannf Øri ngs variasjone r 1984

102 -e- 8. RESUL.TATER 8.1. Fysisk/ kjemiske forhod. Generet var vannmassene i hovedvassdraget mindre preget av erosjonsmateri ae i 1984 enn året før. Dette har sammenheng med at det i 1983 var spesiet store nedbørmengder vår og høst, mens det i 1984 var det reativt normae nedbørforhod. Dette ga seg utsag i et avere i nnhod av suspendert materiae og pantenæringsstoffer. I Bjørkeangsjøen var innhodet av svevepartiker måt som t urbiditet i gjennomsnitt under undersøkesesperioden 10 FTU, mens det i 1983 be måt ti 13 FTU. Tidsveide middeverdier for totat fosfor og totat nitrogen var henhodsvis 34 pg P/ og 843 pg N/ 1 mens tisvarende verdier i 1983 var 49 pg P/ og pg N/ 1. En tisvarende utviking be registrert i RØdenessjøen og Femsjøen. I BjØrkeangen be det også i 1984 påvist stort oksygenforbruk - med oksygenfrie forhod i bunnvannet på ettersommeren. Dette medførte stor frigivese av b.a. fosfor fra sedimentene. Det be ikke påvist tisvarende forhod i RØdenessjøen eer Femsjøen. Øgder en og Aremarksjøen be i 1984 for første gang gjort ti gjenstand for vannfagig undersøkeser. Disse vi derfor bi omtat spesiet. ~1AJ L ~L-----~~~~~~-L~~--~~ PYP METER Figur 8.1. Oksygenforhodene (mg o 2 /) i Bj Ørkeangs jøen 1984.

103 OYP I METER Figur 8.2. Temperaturforhodene ( C) i Bjørkeangsjøen 'IUI'ALFOSFOR pg P/ TOTALNITROC~~ pg N/1 'IURBIDITET rru O ajørkelangen RØDENESSJØE N FEMSJØEN S} 81 _2! , S A4 82 S A4 r------' J? ALGEMENGDE mg vfttvekt/1 KLOROF'YL.[, i. J.gk.a/1 SIKTEDYP (meter) ajørkeli\nge N S/ 8 1 RØDENESSJØEN FEMSJØEN "' 81 A ~ "' ~ 81 B S 84 b 5 Figur 8.3. Veide middeverdier av ut vagte variab e (. juni september) i perioden

104 - - Apri DYP I MF.Tf.R Figur 8.4. o Temperaturforhodene ( C) i RØdenessjøen Apri DYP I METER Figur 8.5. Temperaturforhodene ( C) i Femsjøen 1984.

105 - - Ø;Jderen. Surhetsgraden varierte i undersøkesesperioden meom ph 6, 2-6,3. De høyeste verdiene be måt i overfatesjiktet. Dette har sammenheng med panktonagenes co 2 -forbruk. ph-verdien Økte generet fra dypet ti overfaten. Konduktiviteten i overfatesjiktet (0-4m) varierte meom 5,94-6,97 ms/m. Vannets farge varierte meom nyansene grønnig-gu (forsommeren) ti grønn (sommer, høst). Fargetaet varierte i perioden meom MA OK'f L ~-----L ~--~ ~ j DYP T METER Apri DYP 1 ME''ER Figur 8.6. Oksygenforhodene (mg o 2 /) og temperaturforhodene ( C) i Ø;]deren 1984.

106 mg Pt/1. Dette indikerer en vb.s påvirkning av humusstoffer fra nedbørfetet. Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet var avere enn det en finner i hovedvassdraget. Dette har sammenheng med at jordareaene er reativt fate sik at jorderosjonen bir reativt iten. Turbiditeten varierte meom 2,0-7,6 FTU. Høyeste verdiene be måt nær bunnen i vekstsesongen. Reativt stor forekomst av panktonorganismer bidro også ti at siktedypet (vannets gjennomskinnighet) i vekstsesongen be måt ti bare 1,90 m. Vannets bruksmessige kvaitet og utseende er såedes under sommeren i hovesak bestemt av agemengden i vannmassene. Vannmassenes innhod av totat nitrogen antyder mindre påvirkning av nitrogenhodig tisig enn vassdragets hovedvannmasser. Tidsveid middeverdi i undersøkesesperioden var 418 pg/1. Ti sammenikning var tisvarende verdier for Bjørkeangsjøen og Femsjøen henhodsvis 843 J.g N/1 CXJ 714 J,g N/1. Tatt i betraktning at det er reativt iten bosetting i nedbørfetet med utsipp ti innsjøen oppviser vannmassene et oppsiktsvekkende høyt innhod av fosforforbindeser. Tidsveid middeverdi be måt ti 15,7 J,g P/1. Anayser på nitrat CXJ øst reaktivt fosfat (fraksjoner som er tigjengeig for pantene) indikerer at fosfor er vekstbegrensende for agene fra vekstsesongens begynnese frem ti august/september. På denne tiden be det i overfatevannet måt nitrogenverdier under anaysens deteksjonsgrense (< 10 pg N/1). Samtidig var det små mengder øst rekativt fosfat ti stede. Dette antyder at nitrogen også kan være vekstbegrensende for ageveksten på ettersommeren.

107 - - Mens vannets innhod av nitrat og øst reaktivt fosfat generet var meget avt i jui, august og september, be det registrert en viss økning i det totae innhod av nitrogen og fosfor. Dette indikerer at agene nyttiggjør seg effektivt de næringsstoffene som tiføres under sommeren - og at disse inkorporeres i den evende biomass en. Sev om en de næringsstoffer unndras vannmassene ved at panktonorganismer sedimenterer vi næringsstoffer akkumuert i bunnsammet føres tibake ti vannmassene som føge av mekanisk resuspensjon (vind- og bøgeaktivitet) og bioogisk resuspensjon (fiskens beiting av bunnorganismer og bunnsam). Det be dannet en kar temperaturagdeing av vannsøyen med temperatursprangsjiktet beiggende på m dyp i perioden jui-august. Det er rimeig å anta at sjiktning finner sted de feste somrer. Som føge av sjiktningen bir det reativt store kvaitetsforskjeer over dypet. Under temperatursprangsjiktet bidrar nedbrytningsprosessene ti en betydeig tapping av vannmassenes oksygeninnhod. Tinærmet oksygenfrie forhod be måt nær bunnen i innsjøens dypeste område på sutten av stagnasjonsperioden. Aremarksjøen. Når det gjeder fysisk-kjemisk vannkvaitet har Aremarksjøen kare ikhetstrekk med Rødenessjøen. Innhodet av næringstoffer og suspendert materiae er imidertid gjennomgående noe avere. Dette har sammenheng med sedimentasjon i Øymarksjøen og fortynning med vann fra sideevene.

108 - - Apri DYP I METER Figur 8.7. Temperaturforhodene ( C) i Aremarksjøen _j 'ro:!'a [.FOSFOR 1J9 P/ TOTALNTTROGEN pg N/1 1'1JRBIDITET F1'IJ O Ggderen b n t=j ALGEI'IENC.DE mg v!it vekt/ K.OROF'YI.I. ~ JJg k.a/1 SI KT EDYP (meter) Ggderen ~ Aremark J en =:: Figur 8.8. Veide middeverdier av utvagte variabe (. j uni september) 1984 for Aremarksjøen og Øgderen.

109 ' \ 1 støen ' \ ' ' 1 ' f"'"-, J :fj \ _i~ \;. rem:;::a::.,:rk;:. 1oen ~ ' -- ' Asperen ' ~\~-~\ ~ ---, / ~, ~ Turbidtet Sikte dyp ' \ '-J -e Turbdtet FTU Sktedyp (meter) Figur 8.9. Variasjonene i turbidi tet og siktedyp i Hadenvassdraget 1984.

110 -G Pantepankton. BjØrkeangsjøen. Bjørkeangsjøen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 3.8 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofy-verdi var 17.8 ~g ka/1. Både m.h.t. mengde og sammensetning var pantepanktonet i BjØrkeangsjøen typisk for det en vanigvis finner i meget næringsrike, kuturpåvirkede innsjøer. 9.9 mg v-'t ve kt/1 5 J-19 k.a/1 50 BJØRKE[,ANGEN U o----o pq k.a/1 1nq va t vekt/ D BLÅGRØNNALGER mi1 Gt ILLIILGER ~ GHØNNALGER KRYPTOMONADER D t<i SELALGER MA J UNI JULI AtJG. SEPT. OKT. EUGL!::NOIDER Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning ( O - 4 m) i Bjørkeangsjøen 1984.

111 -~- Panktonet var på forsommeren dominert av bågrønnager, kryptomonader og kiseager. Utover sommeren be bågrønnagene mer og mer dominerende og i august utgjorde de over 90% av agebiomassen. Den 6. august be det registrert en masseoppbomstring av bågrønnagen Aphanizomenon ~-aguae og det be påvist agemengder oppti 9.9 mg våtvekt/1. I begynnesen av september kuminerte bågrønnagene putseig og panktonet be senere dominert av kiseager og kryptomonader. Både m.h.t. gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen og maksimat agevoum på sommeren, be det påvist agemengder over det dobbete av de verdier en registrerte i 1982 og Dette understreker avoret i den utviking en har hatt i BjØrkeangsjøen de siste årene. Øgderen. Øgderen er heer ikke tidigere undersøkt og en kan såedes ikke sammenikne med tidigere materiae. Øgderen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0.85 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 6.0 ~ ka/1. Agemengden var her i samme størresesorden som det en fant i RØdenessjøen, men panktonets sammensetning var reativt uik. Pantepanktonet var i begynnesen av juni dominert av arter innen kiseager, kryptomonader og guager. I juni be det påvist en økning i mengden av bågrønnagen Osciatoria agardhii va~ isotrix som kuminerte med et biomassemaksimum den 25.6 på 0.5 mg våtvekt/1. Næringssatbegrensning kan være hovedårsaken ti dette. Utover sensommeren var panktonet reativt mangfodig med representanter fra de feste agegruppene vi finner i våre innsjøer. I september be det påvist reativt store mengder med bågrønnagen Osciatoria cf. imnetica (oppti 0.6 mg våtvekt/1) som da utgjorde 60% av den totae agebiomassen.

112 - - mg våtvekt/ 2.0 ØGDERI::N )Jg '<. a/ 20. O O mg vit-vekt/ o--o )Jg k.a/1,tuni J ULI 1\UG. SJ:;PT. OKT. ~ BLAGRØNNA L~ER G:J GRØNNALGF.R [i] GULLALGER o KRYP'JU10NI\DER D KISELIILGER ~~~ DI NOFLAGELLIITER )J- 1\ I ~F.R Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-10 m) i Øgderen RØdenessjøen. RØdenessjøen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0.85 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofy-verdi var 6.7 pg ka/1. Både m.h.t. mengde og sammensetning var pantepanktonet i RØdenessjøen vanig for det en som rege finner i middes næringsrike ti næringsrike innsjøer. Pantepanktonet var i juni- jui dominert av krypt omonader og kiseager, men bågrønnager var også et vanig innsag. Utover ettersommeren og høsten dominer te bågrønnagene og kiseagene på bekostning av mengden med kryptomonader. Av bågrønnagene var det Aphanizomenon fos-aquae som dominerte - dvs. den samme arten som dannet masseoppbomstring i Bjørkeangsjøen. Dette understreker - s om i hvor viktig utvikingen i BjØrkeangsjøen er for de nedenforiggende innsjøer. Den gjennomsnittige agemengden i RØdenessjøen var i 1984 på samme nivå som en fant i 1982 (0.89 mg våtvekt/1) men høyere enn i 1983

113 - - ~ v.'tve kt / 2.0 RØDF.NESS.TØEN 20 k. a / JO mq vhtvekt / 1 D [TI ~ p a k.a/1 RLAGF:ONNAL:.;ER G il Lt\,GER MAI JUNI,.JULI AUG. SEP'!'. OKT. ~ D o KRYP'IDMONADER KISELALGER DINOFL AGEL!.ATER G()NYOS11JMiM SE~1EN!-AL GER Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-10 m) i RØdenessjøen (0.45 mg våtvekt/1). Den reativt høye verdien i 1982 skydtes en kraftig oppbomstring av kiseager dette året (se overvåkingsrapport nr. 80/83). At det i 1984 be påvist høyere agemengde enn i 1983 kan b.a. skydes at våren 1984 var reati v sorik med stor innstråing, som igjen medførte en rask oppvarming av overfatevannet. Det medførte en reativ rask økning i agemengden sik at det på forsommeren be påvist høyere verdier enn i I tiegg be det på sensommeren/høsten 1984 registrert reativt større mengder med bågrønnager/kiseager (oppti 1.8 mg våtvekt/1) enn i Aremarks jøen AremarksjØen er ikke tidigere systematisk undersøkt sik at en ikke kan sammenikne med tidigere materiae. Aremarksjøen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0.7 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 4.9 rg ka/1. Ut i fra pantepanktonforhodene i 1984 kan Aremarksjøen karakteriseres som en

114 - - middes næringsrik innsjø. Det be noe overraskende ikke rc~ls tre:t en signifikant mindre agemengde sammen1.~net med RØdenessjøen. Det be imidertid påvist angt mindre mengder med bågiønnager og andre arter enn det en fant i BjØrkeangsjøen og RØdenessjØen. Dette indikerer at masseoppbomstring av bågrønnager i Bjørkeangsjøen ikke har noen direkte innvirkning på panktonforhodene i Aremarksjøen. Pantepanktonet var på forsommeren dominert av kryptomonader, kiseager og grønnager. Utover sommeren gjorde kiseagene seg mer og mer gjedende med Tabearia fenestrata som viktigste art. Utover sensommeren/høsten be panktonsamfunnet mer mangfodig med arter innen de feste agegrupper en finner i våre innsjøer. mg våtvekt/1 2.0 AREMARK&JØEN 1-19 k.a/ % mg våt vekt/1 <>---<> }Jg k.a/1 D BLAGRØNNALGER m GRØNNALGER []]] GULLALGER D KRYP'IDMONADER o KISELALGER DINOF'LAGELLATER MAI JUNI JULI AJG. SEPT. OKT. p-alger Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning ( O - 10 m i Aremarksjøen 1984.

115 - - Femsjøen. FemsjØen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde på 0.18 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 3.0 pg ka/1. Det be i 1984 påvist en noe større agemengde enn det en registrerte i 1982 og 1983 (0.12 mg våtvekt/1), men det be ikke registrert noen markert forandring i artssammensetningen. Økningen kan i midertid karakteriseres som reativt moderat og innsjøen kan på bakgrunn av anaysene fra 1984 fortsatt karakteriseres som reati vt næringsfattig. Pantepantonet var mangfodig gjennom hee undersøkesesperioden med dominans av arter innen gruppene kryptomonader, guager, kiseager, og bågrønnager. Av bågr ønnagene var det dominans av andre og mindre næringskrevende arter enn det en fant i vassdragets øvre deer. mg vå tvek L/. O F'EMSJØEN 1-tg k.a/ JO mg våtvckt/ < IJg k.a/1 % 100 D BLAGRØNNALGER 80 [!J GRØNNALGER 60 mn GULLAI..GER 40 KRYPTOMONADER o KISE!.ALGER 20 ~~ DINOFLAGE!.LATER MAI JUNI JULI AJG. SF:PT. OKT. ~ GONYOSTUMUM SEMEN IJ-ALGER Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning ( 0-10 m) i Femsjøen 1984.

116 8.3. Agemengde og konsentrasjon av næringsstoffer. Det er i dag aminneig akseptert at det generet eksisterer en positiv korreasjon meom innsjøers fosforinnhod og innhod av pantepankton. Det er i denne sammenheng utviket fere empiriske fosformodeer som beskriver denne sammenhengen. Fees for ae modeene er at en rekke forutsetninger må oppfyes for at en ska få en kar entydig sammenheng. B.a. kan nevnes at de feste modeer er tipasset store, dype fosforbegrensende innsjøer med minimat innhod av eirmateriae. D.v.s. at disse modeene er ite anvendeige for grunne eirpåvirkede gjennomstrømningssjøer som vi b.a. finner i Hadenvassdraget. En kan såedes ikke forvente en kar sammenheng meom fosforkonsentrasjon og innhod av pantepankton i Hadenvassdraget m.h.t. årsvariasjoner. En har imidertid en positiv korreasjon meom de uike innsjøers fosforinnhod og innhod av pantepankton p.g.a. den store forskje i trofigrad i vassdraget Bakterioogi. Anaysene viser at det ved samtige prøvestasjoner i vassdraget be påvist varierende mengder koiforme bakterier og termostabie kaiforme bakterier. Verdiene er forhodsvis høye i innsjøen Bjørkeangen og avtar så gradvis nedover vassdraget. Prøvene som er tatt fra utøpet av Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen har imidertid vesentig høyere bakterieta enn anaysene fra seve innsjødeene. Ved utøpet av Aremarksjøen vi vannet få tisig av bakterie forurensning fra bebyggesen i Aremark, og da særig avøpsvann fra renseanegget. Ved utøpet av Femsjøen igger tettbebyggesen Tistedaen som bidrar med en ganske vesentig bakterie forurensning av vannet. Kimtaanaysene i Hadenvassdraget samsvarer forhodsvis godt med anaysene for koiforme og termostabie koiforme bakterier og

117 - føger stort sett det samme mønster med høyeste ta øverst i vassdraget, som så avtar i innsjøene nedover vassdraget. Ved utøpet av de tre nederste innsjøene stiger imidertid verdiene ganske markert. Innhodet av fekae streptokokker i vassdraget er meget ave, og bare ved enkete anedninger er denne type bakterier påvist. Ved utøpet av Femsjøen er imidertid verdiene vesentig høyere p.g.a. utsipp fra Tistedasområdet. I vann som ubehandet ska kunne brukes som drikkevann, ska det ikke kunne påvises termostabie koiforme bakterier pr. 100 m.vann. For at vannet ska kunne brukes som badevann (friuftsbad) bør det ikke påvises mer enn 50 termostabie koiforme bakterier pr. 100 m. vann. Resutatene for 1984 og tidigere års undersøkeser i Hadenvassdraget viser at vannet i vassdraget ikke bør brukes som drikkevann i ubehandet form. Det er tides stor tiførse av koakkvann, særig i vassdragets øvre deer som med vannstrømmen føres nedover i vassdraget. I tiegg gjør fere okae koakktiførser seg gjedende. Dersom vann fra Hadenvassdraget ska benyttes som drikkevann, må vannet renses i et tifredsstiende vannforsyningsanegg. De foretatte anayser av vannet viser imidertid at vannmassene i Hadenvassdraget (innsjødeene) fut ut tifredsstier kravene ti et betryggende hygienisk badevann. Dette er også i samsvar med anayser av vann fra uike friuftsbad angs hee vassdraget, som næringsmiddekontroaboratoriene separat har utført i 1984.

118 -e- ;.._.. - ) ', \ r!forkeangen,' ( \, \ J \'.} / \~ \ Ogderen ;-,' " \ \ \,, ' \ ; \ ' ~ ' \ ~R<r< nes ---- \) 1støen ', L, 1 ' ', ( ' Øymark, 1 SJØen 1 :1.. \ '' ' :"~ t' c rj-, ~ J ) remark-- JOen Skodsborg Stonsbru O meter 1/2 m.o.b. Evostasjon. 478~Utep TKB/ 100 m Figur Variasjoner i termostabie koiforme bakterier (TKB/100 m) i Hadenvassdraget 1984.

119 Vansjø - Hobøvassdraget

120

121 - 3. GEOGRAFISK BESKRIVELSE. Vansjøs nedbørfet er på 690 km 2 og strekker seg nordover ti Østmarka utenfor Oso og Østover nesten ti Gomma. NedbØrfetet er ca. 70 km angt i nordig retning og er på sitt br edeste ca. 30 km. NedbØrfetet igger innenfor Akershus og Østfod og det meste sokner ti kommunene Ski, Enebakk, HobØ, Våer, Råde, Rygge og Moss. Det er fire ever som drenerer ti Vansjø foruten en de mindre bekker fra nærområdene rundt innsjøen. Tiøpsevene kommer ae ut i innsjøens østre basseng. Hobøeva munner ut ved Mosseros, mens Kirkeeva, Mørkeva og Svindaseva har sitt utøp ved Roos i innsjøens nordøstige hjørne. Hobøeva utgjør ca. havparten av det totae tisig ti sjøen, mens vannføringen i Kirkeva, Mørkeva og Svindaseva representerer ca. 30 %. Ca. 20 % av tisiget ti VansjØ kommer med mindre bekker fra områdene rundt innsjøen. NedbØrfetet igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet som hovedsakeig består av prekambriske gneisbergarter samt noe granitt. Store deer av nedbørfetet igger under den marine grense og jorderosjon påvirker vannkvaiteten i Vansjø i betydeig grad, spesiet i perioder med stor vannføring i tiøpsevene. Store deer av Vansjøs nedbørfet er dekket med øsmasser, og da s tore deer av disse benyttes ti intensivt jordbruk, får Øsmasseavsetningene stor betydning for VansjØ. Av en tota befokning på noe over mennesker bor ca i tettsteder. Ca. 30% av befokningen bor m.a.o. innenfor andsbygdområdene. Befokningstiveksten etter siste krig har vært størst i de nordige deer av nedbørfetet, og de største boigkonsentrasjonene igger i Ski kommune. Boigutvikingen har for øvrig skjedd i eer i tiknytning ti game by- og bygdesentra. Landbruksaktiviteten er stor. Hee 13 % av nedbørfetet består av dyrket mark mot 3 %på andsbasis. Utmarkareaene er for det meste

122

123 Figur 3.1. Vansjø med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.

124 - - produktiv skog. Dyrket mark finner vi i hovedsak angs begge sider av tiøpsevene og rundt Vansjø, mens s kogs orn c ~dene igger mer i ytterkant av nedbørfetet og på høydedragene. Det har i nnenfor husdyrhodet skjedd en betydig sentraisering i Øpet av etterkrigstiden. Det har bitt færre gårder med husdyr og husdyrantaet har gått ned. På den annen side er besetningene nå gjennomgående større enn tidigere. Tatt i betraktning at Vansjøs nedbørfet har sentra beiggenhet i forhod ti fere tettsteder, jernbane og riksvei, er det oppsiktsvekkende ite næringsvirksomhet utover andbruk. Foruten et større industriområde syd for Ski sentrum og et par mindre industristeder, finnes det ingen industrikonsentrasjoner. Det er i tiegg etab ert noe småindustri i tiknytning ti tettsteder og bygdesentra. EJ Skog Dyrket mark Tettsteder D Annet area Figur 3.2. Den prosentvise ande av areafordeingen i nedbørfetet.

125 - 4. BRUKERINTERESSER. Vansjø er en viktig råvannskide i Østfod. Det er to vannverk som tar sitt "råvann" her - Vansjø vannverk eg vannverket på Rygge fystasjon. Begge vannverkene har vanninntaket i Grimstad ved Storefjorden. Vansjø vannverk forsyner Råde, Rygge, Moss og Vestby med vann, og tisammen ca mennsker er knyttet ti dette anegget. Bruken av Vansjø ti jordvanningsformå har f ått stadig større omfang og det er i Øpet av de siste årene bygget fere større vanningsanegg. Vansjøvann benyttes dessuten som prosessvann i fere industribedrifter. B.a. tar treforedingsbedriften M. Peterson & søn A/Si Moss ut ca. 0,7 w /sek. direkte fra Mosseeva. Vansjøområdet har stor friuftsmessig verdi og er i dag det mest benyttede utfartsområde i Indre Østfod. Det er i Vansjøs nærområde bygget nærmere 200 hytter. 5. FORURENSNINGSTILFØRSLER. Boigkoakk begynte for avor å gjøre seg gjedende som vannforurensning etter siste krig. Vårt ønske om høyere sanitær standard førte ti at koakk eg avfasstoffer fra hushodninger i angt større grad enn tidigere be ført ti vassdraget. IfØge kommunenes avøpspaner ska a koakk fra tettbebyggesen ca mennesker) føres ti koakkrenseanegg eer ti avøpsedninger som fører koakken ut av nedbørfetet. I 1984 var ca personer i nedbørfetet tiknyttet sike anegg. Jordbruket har gjennomgått store forandringer i dette århundre både når det gjeder areabruk og driftsmåter. Omeggingen har på mange måter bidratt ti å øke andbrukets betydning som forurensningskide. Etter siste krig har vi hatt en betydeig Økning i areaer med åpen åker. Eng og beiteareaer er pøyd opp eventuet panert ut (bakkepanert) ti store sammenhengende åkerareaer. Både jordtap eg næringsutvasking er større fra åpne åkerareaer enn fra områder med fast pantedekke. Paraet med denne utvikingen er det tatt i bruk

126 -o stadig større, tyngre og mer ef fektive jordbruksmaskiner. Tyngre maskiner gir større sammenpressing av jorda. Dern1ed Øker jordtettheten og vannets muigheter for å trenge ned i jorda reduseres. Det bir større overfateavrenning og dermed Økt jorderosjon. De moderne jordbruksmaskiner fører også ti kraftigere jordbearbeidi ng. Dessuten går pøyingen raskere. Jorda bir dermed iggende opppøyd eer stubbharvet fra tidig på høsten ti neste vekstsesong-ofte opp ti 7 mnd. av året. Oppøyd eer stubbharvet mar k er mer erosjonsutsatt enn upøyd mark. Det tiføres i dag mer hande sgjødse enn noen gang tidigere. Mens gårdbrukere i 1945 tiførte åkeren i gjennomsnitt ca. 4 kg nitrogen pr. da. igger forbruket i dag på over 11, 0 kg. FosforgjØdsingen har.i samme tidsrom Økt fra ca. 1,5 kg ti 3 kg pr. da. Ti tross for at nedbørfetet igger i et av andets mest utnyttede områder er det iten industrie virksomhet. Ingen bedr ifter bi dr ar i dag med forurensende prosessvann ti Vansjø. Arig transport av fosfor og nitrogen ti Vansjø er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførs er fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt av hvert menneske produserer 2,5 g fosfor pr. døgn og 12 g nitrogen pr. døgn. For personer tiknyttet avøpsrenseanegg er verdiene redusert avhengig av aneggstype. Når det gjeder næringsavrenningen fra dyrket mark er føgende spesifikke avrenningskoeffisienter benyttet: Fosfor O kg/j<n og år Nitrogen kg/j<n og år Den naturige avrenningen fra areaene (bakgrunnavrenningen) er beregnet på grunnag av føgende avrenningskoeffisienter Fosfor 6, 5 kg/krif og år Nitrogen 220 kg/j<n og år

127 -G- Fosfortiførseen ti Vansjø (tonn/år) Fra bebyggese 11,5 5,3 Fra andbruk 11,6 10,1 Fra industri 0,8 0,4 Naturige tiførser 4,2 4,2 I at 28,1 20,0 NitrogentifØrseen ti VansjØ (tonn/år) Fra bebyggese Fra andbruk Fra industri Naturige tiførser I at Kommunae oppryddingsarbeider. Ved utarbeidesen av handingsprogrammet for Vansjø-HobØvassdraget (1978) var ca personer tiknyttet koakkrenseanegg med fosforreduksjon eer edningsnett som fører koakken ut av nedbørfetet. I 4- årsperioden har avøpet fra ytterigere ca personer i nedbørfetet bitt knyttet t i sike anegg. Tar man videre i betraktning at overpumping av koakk fra bebyggese i Arungens nedbørfet (ca p.e.) opphørte i 1982, har VansjØ HobØvassdraget bitt avastet med koakk fra nærmere personer i Øpet av de siste 4 år. Med de kommunae oppryddingstitak som er vedtatt gjennomført i 1984 vi ytterigere p.e. bi tikopet godkjente kommuna e avøpsanegg innen utqangen av inneværende år. I områder med tettbebyggese vi etter dette føgende oppryddingstitak gjenstå:

128 Råde Karshus, edningsnett +pumpestasjon 150 p.e. Våer Svinnda, tikopingsarbeider 180 p.e. HobØ Diverse edningsarbeider 35 p.e. Enebakk Svenskeby og Råken, edningsarbeider + pumpest. 350 p.e. Ski Kråkstad, ednings- og tikopingsarbeider 170 p.e. Forurensningsmyndighetenes kontro av koakkaneggene viser at renseeffekten generet har bedret seg og at aneggene nå stort sett fungerer t i fredsstiende (90-95% rensing m.h.t. fosfor). Det bør imidertid bemerkes at det på de feste aneggene fortsatt oppstår temporæredriftsforstyrreser på grunn av stor innekking av "fremmedvann" under snøsmeting - og nedbørperioder. Foruten at feikopinger og i nnekking av fremmedvann fører ti periodevis redusert renseeffekt i aneggene, bidrar dette dessuten ti at deer av avøpsvannet går direkte ti vassdrag via overøp i pumpestasjoner e er foran renseaneggene. Dårig edningsstandard fører dessuten ti Økte kostnader ti transport og rensing. Det vi kreve en betydeig Økonomisk innsats å rette opp disse forhod, og det bør egges stor vekt på å finne fram ti de mest kostnadseffektive titak. Et viktig hjepemidde i denne sammenheng er utarbeidese og bruk av saneringspaner. Forurensninger fra andbruksaktiviteter. Innenfor andbrukssektoren har titakene mot vannforurensninger vært konsentrert om utbedringer av sioangg og gjødseagre. Det har vært gjennomført regemessige kontroer av sioaneggene de siste årene, noe som b.a. har resutert i påegg om utbedringer der hvor fei er bitt avdekket. Tabeen nedenunder viser at man har oppnådd en viss standardhevning de siste fire årene, men at det også gjenstår en de før en kan karakterisere situasjonen som tifredsstijende.

129 - - STANDARD PÅ SILOANLEGG I VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET. Tifredsstiende Mindre fei større fei Våer 8 O HobØ Spydeberg Rygge 2 Moss Enebakk 4 Ski 6 Det er færre anegg i drift i 1983 enn Det er også vært foretatt undersøkeser og kontroer av gjødseagre i kommuner som drenerer ti Vansjø. Kontroene er bitt utført på bruk hvor fykesandbrukskontoret har ytt paneggingsbistand. Tabeen under viser status fra arbeidet pr Status i arbeidet med å utbedre gjødseagrene (1983). Ferdig Av- Midert./ Ikke Annet Kommune Anta utbedret viket devis utb. utbedret Råde 3 2 Rygge 3 2 Moss Våer O 6 3 HobØ 25 8 O 4 2 Ski* Enebakk* * 1981 På tross av Økonomiske støttetitak som er satt inn i dette arbeidet er fremdriften ikeve ite tifredsstiende. Det synes å være behov for en mer aktiv oppføging av de gårdsbruk som har fått sine utbedringspaner ferdige. Det synes også å være på sin pass å anmode fykesandbrukskontoret om å prioritere p aneggingsarbeidet høyere.

130 - Arbeidet med å begrense utsippene av sijopress~ft og avrenningen av gjødsevann fra aqre og ti kjeere, vi troig bidra t i at fosforbeastningen fra andbruket reduseres med omag 20%. Næringsavrenning og jorderosjon fra dyrkede areaer har hitti ikke vært gjenstand for titak eer regueringer. Det synes nå å være het kart at det også bir nødvendig å angripe denne mer diffuse forurensningskiden, dersom de måsettinger som er agt ti grunn for handingsprogrammet ska kunne nås. Sike titak vi foruten å redusere fosforbeastningen på vassdr aget, også i vesentig grad begrense nitrogenutvaskingen og jorderosjonen. Det be s åedes avgjørende for de muigheter man har ti å bringe eutrofieringsutvikingen (overgjødsingen) i Vansjø under kontro at forurensningsmyndighetene tar dette opp ti vurdering og snarest muig etaberer juridiske og økonomiske virkemider som kan bidra ti å begrense erosjonen og næringsutvaskingen fra jordbruksarea ene. 6. MÅLEPROGRAM. Innsjøstasjoner: Det er tatt ut prøver på 2 stasjoner med 3 ukers interva i den isfrie perioden (. mai -. november) og en senvinterprøve. Totat 11 prøvetakingsomganger. Prøvene er tatt ut på føgende dyp: St. I Storefjorden 0-4 m 8 m 16 m 30 m 40 m (1/2 m.o.b.) St. II Vanemfjorden 0-4 m 8 m 12 m 16 m (1/2 m.o.b.)

131 - - Det er bitt anaysert på føgende parametre: Fysisk/kjemiske parametre: Temperatur, siktedyp, oksygen, ph, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (COD ) totat fosfor totat Mn ' ' Øst fosfor, Øst reaktivt fosfor, tota nitrogen, ammonium, nitrat, siikat, korofy~. suspendert stoff, gøderest, jern og mangan. Bioogiske parametre: Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av pantepankton samt korofy~ Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av dyrepankton. Evestasjoner: Det er tatt ut prøver ved utøp av Mjær, HobØeva v/kure og Haugsbekken, henhodsvis 41, 57 og 52 prøvetakingsomganger. Det er anaysert på føgende parametre: ph, konduktivitet, turbiditet, tota fosfor, tota Øst fosfor, øst reaktivt fosfor, tota nitrogen, nitrat, suspendert stoff og gøderest. 7 METEDROLOGI OG HYDROLOGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk institutt. I figur 7.1. er vist ukenedbør og normanedbør og Rygge stasjon. Hydroogiske data er hentet fra Norges vassdrags- og eektrisitetsvesen -Hydroogisk avdeing. I figur 7.2 er vist dagig vannføring i w /sek for HØgfoss og Haugsbekken. Januar og have februar måned var preget av skiftende værforhod med enkete nedbørrike perioder. Temperaturen varierte meom puss og minusgrader, så nedbøren kom veksevis som regn, sudd og snø. Mest nedbør fat i kystnære områder. Senvinteren var stabi med ite nedbør og qjennomgående kadt.

132 rnm nedbør 70 mm nedbør ?O O J ', ' ~ ~ er -- ~ nn '"" _f I?-i , --.,_ JAN ~ F.RR MAR. Af' RJL NA.JUNI,Hfi.J M IG."EPT OKJ " NOV [)ES O Figur 7.1. UkenedbØr og normanedbør ved Rygge Fystasjon Apri og tides mai måned hadde s må nedbørsmengder med en høyere middetemperatur enn i et normaår. Da det å store snømengder i terrenget denne våren fikk man en stor fomtopp i apri måned. Sommeren 1984 hadde varierende værforhod. Mest nedbørrik var forsommeren hvor mye av nedbøren kom som byger og det be måt store vannmengder i vassdraget. Sutten av jui, august og begynnesen av september måned var nedbørmengdene mindre enn normat, med en avere temperatur enn norma sommertemperatur. Høstmånedene kan karakteriseres som mide og våte. Spesiet nedbørrik var oktober måned som ga utsag i store måte vannmengder i vassdraget het frem ti årsskiftet. Arsnedbøren var 866 mm mens årsnormaen er 773 mm.

133 -o- IJ) (f N '\ N r JI\N f""eb HAR APR MA. UN JUL AJri SC::P OK f tjnv DES ~~ r N,- N f-~-ih "' \ \.MN 198"\ FEB MAR APR Fi gur 7.2. Vannføri ngsvariasjonene i HobØeva v/ HØgfoss (øverst) og i Haugsbekken (nederst).

134 ID : N - ID N.. N N N o N () ISEH Figur 7.3. Vannstandsvariasjoner ved RØdsund bru RESULTATER. 8.1 HobØvassdraget De nordigste deene av HobØvassdraget består for det meste av myr og skog. Her finner vi fere sjøer knyttet sammen med korte evestrekninger - Sværsvann, Bindingsvann, Langen og Mjær. Det igger noe jordbruksmark rundt de sydigste av innsjøene. Det igger to tettsteder nord for Mjær - Siggerud boigfet og Ytre Enebakk. Sev om både innsjøen Langen og Mjær er kart preget av forurensningspåvirkning er HobØeva minst påvirket på strekningen fra Mjær ti tettstedet Tomter. Herfra og sydover mottar eva avøp fra fere boigområder (Tomter, Evestad, Knapstad) og avrenning fra jordbruksområder. Spesiet dårig er vannkvaiteten etter samøpet med Haugsbekken som har sitt utspring nær Ski sentrum. Dette sidevassdraget er i dag det mest forurensede av vannsystemene i Vansjøs nedbørfet. Tettstedene Kråkstad, Skotbu og deer av Ski sentrum sokner ti Haugsbekken og det er stor jordbruksaktivitet i området. Vannkvaiteten bedrer seg noe på strekningen fra samøpet med Haugsbekken ti Vansjø. Dette har sammenheng med at vannmassene etter hvert fortynnes med mindre forurenset vann.

135 --- Tabe 8.1 Aritmetriske middeverdier samt maks.- og m1n. verdier for en de utvagte parametere HdbØeva HobØeva Haugsbekken v/mjær v/kure min middes maks min middes maks min middes maks ph kondukt. (ms/m) Tot-P (}..g/1) Tot-N (IJg/1) 430 fu) 1360 ioo ax: Susp.St. (IJg/1) Det be i 1984 agt opp ti undersøkeser med henbikk på å beregne massetransport ti samtige tre evestasjoner i HobØvassdraget. I Haugsbekken og HobØeva v/kure er det etabert imnigrafer - ved utøp Mjær er det etabert måestav med avesning på prøvetagningstidspunktene. Vannføringskurve er utarbeidet av NVE på samtige måestasjoner. Tabe 8.2 Arstransport i tonn for totafosfor, t otanitrogen og suspendert materiae HobØeva v/utøp Mjær Haugsbekken HobØeva v/kure Tot-P transp.(tonn/år) Tot-N transp. (tonn/år) Totatransport av suspendert materiae (tørrstoff) (tonn/år) - -. ~ ~-- ~ ,8 55,5 285,5 5, , 3 26,1 277,0 HobØvassdraget utgjør ca. 50 % av VansjØs nedbørfet. Sammenigner vi måt massetransport fra teoretisk beregnede verdier ser vi at det er reatvt godt samsvar når det gjeder totae årige tiførser med nitrogen. Måt transport av fosfor er imidertid angt større enn teoretisk beregnet beastning. Bare HdbØeva aene bidro i 1984 med 26 tonn pr. år -mens Vansjø ut fra teoretiske beregninger mottar totat ca. 20 tonn pr. år. Sev om det knytter seg reativt stor usikkerhet ti både grunnaget (spesifikke avrenningsverdier) for de teoretiske beregningene og metodene som igger ti grunn for måte verdier - antyder ikeve resutatene at fosfor-

136 tiførseen i et år med normae avrenningsforhod er større enn tidigere antatt. Dette kan ha sammenheng med at beregningene over koakktiførser er basert på for optimistiske ansag og/eer at bidraget fra jordbruksareaer er betydeig underestimert. Resutatene antyder at en reativt stor de av fosfortransporten finner sted på stigende vannføring (utspying av ette evesedimenter, erosjon på jordoverfaten). Konsentrasjon av tota fosfor kan i HobØeva på stigende vannføring komme opp mot 1100 pg P/ Konsentrasjonen av Øst reaktivt fosfor og totat Øst fosfor overstiger imjdertid sjedent 50 ug P/1. Dette indikerer at en forhods vis stor ande av det fosfor som tiføres Vansjø under fomperioder -og som utgjør minst 50% av årstransporten-foreigger i bundet form. Det er foreøpig ukart i hviken grad partikuært bundet fosfor er eer kan bi tigjengeig for agene i Vansjø. Transporten av suspendert materiae i HobØeva (v/kure) er beregnet på grunnag av måinger ti 11,8 tonn/år som tørrstoff). Andeen uorganisk materiae varierte meom %. Ved å forutsette reativ jordfuktighet på 70 % var "jordtransporten" t i VansjØ via HobØeva ca tonn i VansjØ - Storef jorden En de utvagte variaber er fremstit i f igurer nedenunder som tidsveide middeverdier for perioden. jui september. Parameterene antas å være sentrae i overvåkingen og vi troig gi informasjon om utvikingstendenser i innsjøen på ang sikt. En bør imidertid foreøpig være varsom med å trekke sikre konkusjoner på grunnag av disse resutatene da meteoroogiske forhod i stor grad kan ha invirkning på fere av variabene. Fosfor- og nitrogenkonsentrasjonen har ikke endret seg mye i Storefjorden i øpet av de siste f em årene. Det er imidertid vanskeig å trekke sikre sutninger om utvikingen i næringsstatus. Vår- og høstfommens størrese og varighet har b.a. stor betydning for næringstiførseen ti innsjøen, Da tiførser fra nedbørfetet er mye beti nget av nedbørforhodene, vi de uike metoroogiske

137 B TOTALfOSF'OR LØST RF.AKTIVI' f'osf'or 1'CYfAI. NTTRCJGF.N NI TRAT IJg P/ ~g P/ M N/ O J.1' N/1 4~0 sqo?. OO foo ~ p ~ _j :J :J ==: 'JtJHfD ITET F''J1J KJ n r o ry " J.qk.a/1 ALGF.~IF.Nt;DF. mq v.hvekt/1 S I KT F.DYP (meter) J / O.S 2 3 ~ - - =-:=! - ==:J ===: =::::J ::= 1-- -:-::J - t--- f--- - j ~ , Figur 8.1. Veide midde verdier (0-4 m) av utvagte variabe i perioden. juni - 30 september f or Storefjorden forhod fra år ti år kunne spie en avgjørende roe for nærinqstiførseen og dermed vekstforhodene. Tidsveide midde verdier i 1984 for tota t fosfor og totat nitrogen be måt i henhodsvis 15 ~g P/ og 950 ~g N/1. Turbiditeten som er et må på partikkekonsentrasjonen i vannet Økte i perioden for så å avta fra 1983 ti Da agekonsentrasjonen (jfr. kap. om pantepankton) har vært reativt stabi de siste årene, skydes troig denne utvikingen større tiførser av suspendert materiae fra nedbørfe tet (eire og jordpartiker). En antar at dette hadde sammenheng med Økt erosjon fra jordbruksområdene. Sev om Storefjorden i 1984 var utpreget temperatursjiktet fra begynne s en av juni ti medio sept ember oppst o det ikke oksygensvikt i dypområdene dette året.

138 -0-1\1 ' ~ I. O Dyp i m' ter -., Figur 8.2. Temperaturforhodene ( C) i Storefjorden Vansjø - Vanemfjorden Det har ikke funnet sted noe signifikant endring i nitrogenkonsentrasjonen i øpet av første havde av 1980-årene. Innhodet av totat fosfor viste imidertid en synkende tendens fram ti 1983 med ny Økning fra 1983 ti Det er foreøpig vanskeig å fastså om dette har sin bakgrunn i naturgitte variasjoner eer har sammenheng med forandringer i de siviisatoriske tiførser. Tidsveide middeverdier i 1984 for totat fosfor og totat nitrogen be måt ti henhodsvis 27,2 pg P/ og 610 pg N/1. I ikhet med Storefjorden Økte også turbiditeten i Vanemfjorden i forhod ti året før. Siktedypet har imidertid vært reativt konstant de siste årene. Det oppstod en kar temperatursjiktning fra begynnesen av juni ti midten av august med sprangsjiktet beiggende på ca. 12 m dyp. Under sprangsjiktene oppsto et betydeig oksygenforbruk med tinærmet oksygenfrie forhod nær bunnen i dypområdet.

139 -e ? 'T(YJ'ALF<,:WOR LØST REI\KTIVT FOSFOR TOTAL NITROGEN NI TRAT ~.1 P/ 1-KJ P/ pq N/1 J..9 N/1 O :::::J :=J p p :J p :=:J p ::J ~ '11JRRIDITF.'I' F'111 KI.OHOI'YLL,1. pq k L a/ ALGEI-1ENC.DE mg vatvck t/ SIKTEDYP (meter) 2 4 i 6 1? ) t--- )---_-==:-1 t ==:1 )---- t t- r :.=:::=:J ~- Figur 8.3. Veide middeverdier (0-4 m) av utvagte variabe i perioden. juni september for Vanemfjorden \ PR IL ~11\J JIINI JT IJ. 1\iG. SEPT. OKT L~~~~ ~~--~------~~~---J Dyp 1 metpr Figur 8.4. o Temperaturforhodene ( C) i Vanemfjorden 1984.

140 - -? 4 (, H )_ "L 4 b G "" <')I / mg 02/1 Typ m 't"r ~J Figur 8.5. Oksygenforhod (mg o 2 /) i Vanemfjorden Pantepankton Anayser av pantepanktonets mengde og sammensetning viste samme variasjonsmønster over året som tidigere. Det er ikke skjedd markerte endringer i pantepanktonsamfunnet siden Storefjorden hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på0.9mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 6,5 pg ka/1. Både m.h.t. mengde og sammensetning var pantepanktonet vanig for det en finner i middes næringsrike innsjøer. Panktonet var gjennom hee sommeren dominert av kiseager og det be påvist to markertebiomassemaksima, henhodsvis den og 8.8. (oppti 1,5 mg våtvekt/1).

141 -«m)- På forsommeren var kiseagene dominert av sektene Me osira, Cycote~~ og Asterionee. På ettersommeren dominerte Tabearia fenestrata fustendig. Andre vanige agegrupper i Storefjorden var guager, kryptomonader, bågrønnager og grønnager. Både m.h.t. mengde og sammensetning har pantepanktonet vært reativt stabit siden Korofyverdiene viste en synkende t endens i 1982 og 1983, men er i 1984 t ibake ti samme nivå som i årene (NB! De reativt ave korofyverdiene for 1983 skydes i nstrumentfei ved aboratoriet. Feien er i midertid konstant og verdiene for 1983 må mutipiseres med 1,6 for å få riktig resutat- fei e n er imidertid rettet opp i denne rapport). Vanemfjorden hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 2,1 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 16,4~g k.a/1. Pantepanktonet var i juni/jui mangfodig og arter innen de feste agegrupper vi finner i våre innsjøer var representert. I august be det påvis t en masseoppbomstring av dinofageaten Ceratium hirundinea som den 29.8 utgjorde 70 % av agebiomassen. Den tota e agemengden var da 3,6 mg våtvekt/1. I september kuiminerte Ceratium-popuasjonen putseig og be erstattet av et mangfodig høstpanktonsamfunn uten spesie dominans av enkete grupper. Det be påvist kun små mengder med bågrønnager. På samme måte som i Storefjorden har pantepanktonets mengde og sammensetning vært reativt stabi siden Et karakteristisk trekk ved p anktonet i Vanemfjorden er de årvis oppbomstringer av Ceratium hirundinea på sensommeren. Dette er en typisk probemage i drikkevannssammenheng, da oppbomstring av denne arten kan forårsake dårig ukt og smak på vannet. Vanninntaket ti Vansjø vannverk be i 1983 f yttet fra Vanemfjorden ti Storef jorden (Grimstadkien). Ceratium er kun sporadisk påvist i det te bassenget.

142 - - ""- VdiV'K t /1.4 S' IY Jr:'. IUHI Ji"N pq k. a!.? 12 n.n 8,A, ' / ' c/ '""'-<> 4 rrq v<'tvekt/1 2 o-----o )g k. a / ; 100 D BLÅGRØNN 'LGER 8!1 IJ GRØNN ALGER 60 i GUI.LIILGER ~ KRYP'I'C»10NIIDER D KISELLIIGER?O i DINOFLAGELLATER ~ C'ONYOSTUMUM SEMEN M\ I OKT I.-ALGER rrq v.\tvpht / I.ICJ k.d/1 1.0 VI\NJ:MJ',J!>Ii:N /.() 20. O CJ v,itvekt/1 a O---<> 1.1q k. a I % 100 D BLÅGRØNNALGER 80 ] GRØNN ALGER 60 i]] GULLALGER MA I,J'NI,){JJ,J 1\UG. Sf-:JYf. OKT. ~ KRYP'I'C»10NADER [J KISELALGER DINOFLAGELLATER [i. GONYOSTU~IU~I SEMEN )-ALGER Figur 8.6. Pantep anktonets mengde og sammensetning (0-4) i Stor efjorden (Øver s t) og Vanemfjorden 1984.

143 -~- 8.5 Dyrepankton I Storefjorden var den gjennomsnittige zoopanktontettheten i perioden juni - september individer/. Ti svarende ta fra tidigere undersøkeser i 1979 og 1980 var h.h.v. 275 og 285 individer/. (Det er ikke utført zoopanktonundersøkeser i Vansjø i perioden ) Zoopanktonet var i hovedsak dominert av mikrofitratorer med hovedvekt på hjudyr. Det vanigste hjudyret i Storefjorden var Keicottia ongispina. Dette er en vanig dominerende art i vann som er middes næringsrike ti næringsfattige. Gruppen makrofitratorer var reativt godt representert, spesiet på sensommeren (oppti 45 %). Dette er også vanig i vann som er ite ti middes næringsrike. Både med hensyn ti mengde og sammensetning var det små endringer i zoopanktonet i 1984 i forhod ti det som be registrert i 1979/80 i Storefjorden. Gjennomsnittig zoopanktonmengde i perioden juni - september 1984 i Vanemfjorden var 538 individer/. I samme periode i 1979 og 1980 var taene h.h.v. 630 og 540 ind./1. I Vanemf jorden var zoopanktonet i enda større grad enn i Storefjorden dominert av mikrofitratorer. Den dominerende arten var hjudyret Keratea cocch1earis. Denne arten er svært vanig å finne som dominerende i næringsrike innsjøer. Makrofitratorene utgjorde meom 3 og 8 % av det t otae anta, mens de carnivore utgjorde meom 8 og 15 %. En sik sammensetning av zoopanktonsamfunnet sammen med den reativt høye

144 - individtettheten er vanig for det en finner i næringsr ike innsjøer. Sammenignet med undersøkesen fra 1979/80 var det, på samme måte som i Storefjorden, ubetydeige endringer i zoopanktonet i Vanemfjorden. nr/1 soo 250 iii CARN IVORE 7.5 MIIKROfiLTRIITORER D ~1IKROri LTRII''ORER Figur 8.7. Dyrepanktonets mengde og sammensetning (0-6 m) i Storefjorden 1984.

145 -8- i./ V \NS-10 (V.m!'mfJor<kn) 7')0 c; o o /')0 so /S Ro 1.1t or to:r i] CI\RNIVORE S ~11\KROf' ILTRI\'IDRER o MIKROFILf'RI\'IDRER, It IN ( JULT 1\IIG SEPT. Figur 8.8. Dyrepantonets mengde og sammensetning (0-6 m) i Vanemfjorden Bakter i oogi Det er for etatt bakterioogiske undersøkeser av vannprøver fra overfatevann og bunnvann etter standardmetoder. Resutatene viser at det er stor forskje meom bakterietaene f ra de 6 første prøvetaki ngenetide 2 siste. Dette antas å bero på utvasking av husdyrgjødse etter utkjøri ng på høsten. Ved i t en vannføring var bakterietaene moderate, men det be påvist koi forme bakterier i 8?/o og termostabie koi i 33% av prøvene. Det var tifredsst iende hygienisk badvannskvaitet under badesesongen.

146

147 ddefjorden

148

149 3. TILFØRSLER Remmendaen koakkrenseanegg var i 1984 tikopet ca p.e. av de totat ca p.e. som er bosatt i rensedistriktet (kjemisk rensing). Beastningen fra befokningen på fjorden er beregnet ti 390 tonn BOF 7, 79 tonn nitrogen og 8 tonn fosfor pr. år. Beregninger over tiførser fra befokningen i Iddefjordens nærområde før renseanegget be satt i drift ga som resutat 575 BOF, 92 tonn nitrogen og 19 tonn fosfor pr. 7 år. Når det gjeder utsippene fra Saugbruksforeningen har bedriften oppgitt at utsippet av sufittavut og bekeriavut i 1984 var omtrent som året før. Utsippet av suspendert materiae var oppgitt ti 3,97 mi. tonn pr. år mot 3,73 mi. tonn i Beregnet utsipp av øst organisk stoff i perioden (tonn/år) er gitt i tabeen nedenfor Kjemisk oksygenforbruk (KOF d'k t) roma Biokjemis k oksygenforbruk (BOF ) Treforedingsindustriens bidrag ti utsipp av næringssater er beregnet på grunnag av spesifikke avøpsta ti ca. 63,8 tonn nitrogen og 12 tonn fosfor pr. år. Det har med andre ord vært små endringer i næringsstofftiførseene i 1980 årene. 60 so ~ ~ 40 Y..., " 10 Su f i tavut... ni x JO._ 8 d c: ': f-' h I keri av ut F=~.,i =.. Y _ c: c: ':,_. B ) Suspt>nde rt materia" 71'1.74 7h 7R I R2!'o " 7R Er æ!'o Figur ~J,Beregn et og måt (susp.org.matr. ) utsipp av organisk stoff (som tørrstoff) ti Iddefjorden fra Saugbruksfor eni ngen i perioden

150 4. MÅLEPROGRAM I 1984 be de fysisk-kjemiske og bioogiske undersøkesene konsentrert ti en stasjon i Ringdasfjorden (st. 5). Vannprøver be tatt ut på føgende dyp: 0-2 m (bandprøve) 10 m 20 m 30 m 1/2 m o.b. Det er bitt anaysert på føgende parametre: Siktedyp, temperatur, oksygen/ hydrogensufid, kondukt ivitet, fargeta, sa i nitet og korofy-~. Byveterinæren i Haden har i t iegg tatt ut prøver på i at 7 s t asjoner med anayse på kimta (totaanta bakterier) og termostabie koiforme bakterier(tkb). Vannprøvene er dessuten bitt anaysert på ph, turbiditet og farge. I forbindese med prøvetagningen be det måt siktedyp på samtige stasjoner. Treforedings industri Haden Ringdasfjorden Indre ddetjord Svinesund V, s;,,,,,jocd,, o 9 Berbyeva Figur 4.1. Stasjonsoversikt over måinge ne Iddefjorden 1984.

151 5. RESULTATER OG DISKUSJON Siktedyp gir et må på vannets gjennomskinneighet, d Js. hvor mye ysbrytende og ysabsorber ende materia e som finnes i. overfatevannet. Siktedypet be måt 16 ganger i Øpet av perioden ti 5.10 på samtige stasjoner. Den aritmetriske middeverdi for måingene i 1984 viser gjennomgående mindre siktedyp på samtige stasjoner i forhod ti åre t før, med unntak av de to stasjonene som igger i den indre de av fjorden. Den positive utvikingen i s i ktedypet som be måt fram ti 1981 har stanset opp. De siste årenes undersøke ser indikerer at vannets innhod av siktnedsettende materia e har Økt med derti reduksjon av vannets gjennomskinneighet (siktedyp). Tibakegangen kan ha sammenheng med s tørre utsipp a v fibermateriae fra treforedingsindustrien og at s amt r ansporten Hadenvassdraget var spesiet stor i 1982 og Under driftsstansen ved Saugbruksforeningen i feesferien var siktedypet en de bedre enn eers i undersøkesesperioden. Dette er i samsvar med resutatet f ra tidigere års undersøkeser. Sainitet og oksygenforhodene viste s tore variasjoner under observasjonsperioden. Det be registrert en rask forverring av oksygenforhodene under forsommeren frem t i ca. midten av jui da det fant sted en viss utskifting av vannmassene i dypområdene (innstrømning over fjordterskene). Etter denne vannutskiftningen be det registrert på nytt et forhodsvis raskt avtak i oksygenforhodene under m dyp. Prøver som be tatt ut 22. august viste omt r ent oksygenfrie forhod fra bunnen og opp ti ca. 20 m dyp. Som tidigere viser undersøkesene et generet stort oksygenforbruk som føge av utsipp av organiske stoffer. I forbindese med inns trømning av oksygenrikt vann fra områdene utenfor fjordterskene bir det t emporære forbedringer i oksygenforhodene. Den store organiske beastningen bidrar derimot ti at den gunstige virkningen som sike vannutskif tninger har på vannkvaiteten bir av reativt kort varighet. Det e r også verdt å merke seg at også overfateagene innehoder ite oksygen. Det har sammenheng med utsipp av oppøste organiske s toffer som agrer seg inn i overfatesjiktet sammen med ferskvannsti førseene. Sainitetsmåingene viser en sterk påvirkning av ferskvann i overfatesjiktet (7-17 o/oo).

152 o :~ o,,.,...,.. " ~ ~ Figur 5.1. Siktedyp (meter} i perioden

153 o Mai Juni Sept Dyp i meter -. Prøvetakingstidspunkt Figur 5.2. Sathodighetsforhodene (o/oo S) i Ringdasfjorden Ma Juni Jui Aug. Sept ~ ~~------~~--~~----~--~ ~ Dyp i meter. Prøvetakingstidspunkt ~r 5.3. Oksygenforhodene (m o 2 /) i Ringdasfjorden 1984.

154 Ma Juni Jui Aug. Sept. Dyp meter.-. Prøvetakingstidspunkt Figur~~ Temperaturforhodene { C) i Ringdasfjorden 1984 De bioogiske observasjoner viser at gjennomsnittig konsentrasjon av korofy-~ i overfatevannet {0-2 m) i undersøkesesperioden var 6,9 pg pr. iter. De høyeste verdiene -oppti 9,9 pg korofy-a pr. iter be påvist i perioden 10. jui ti. august. Anayser på korofy er tidigere bitt utført i 1975 og i Det be i 1982 registrert en markert Økning siden Det be fere ganger i øpet av undersøkesesperioden påvist oppbomstringer med korofyverdier opp mot 31 ~g korofy-~ pr. iter. Den gunstige utvikingen i siktedypet i perioden , samt reduserte utsipp av forurenset avøpsvann fra Saugbruksforeningen {eventuet veksthemmende stoffer) be ansett å være hovedårsakene ti den økte mengden av pantepankton. Korofyanaysene fra 1984 viste at sev om verdiene å betrakteig høyere enn i 1975 be det ikke påvist tisvarende oppbomstringer som i 1982.

155 Korofy 2 4 Rtngdnsf JOrdC'n 0 -? mf t Pr. 2 ~i\.ji JNJ J UL I SEPT. O /.0 ~r 5.5. Korofy-a. og siktedyp i Ringdasfjorden Kimtaanaysene (totaanta bakterier) gir et uttrykk for anta he terotrofe bakterier og sopp i vannet. Høyt kimta er en indikasjon på tistedeværese av ett nedbrytbar organisk stoff i vannmassene. Det er reativt høyt innhod av heterotrofe kim, som viser at store mengder organisk stoff er under nedbrytning. De høyeste kimtaverdiene be registrert i området rundt Haden og i Isebakkeområdet hvor verdiene å i området 1-2 x 10 4 kim/m. De aveste verdiene be måt ytterst i fjorden ( 0,8 x 10 3 kim/m). Ser man ae prøvetakningsstasjonene under ett har det vært en nedgang i antaet kim på samtige stasjoner sammenignet med anayser utført i perioden

156 -o Termostabie koiforme bakterier (TKB) er en indikasjon på forurensning av koakkinf isert materiae. Med unntak av prøvetakningsstasjonen i den ytre de av fjorden har det i ikhet med innhodet av kim vært en nedgang i antaet. Gjennomsnittsverdiene for anta termostabie koiforme bakterier i 100 m vann var på stasjon og 2 henhodsvis 109 og 160. På stasjon 9 s om igger ved munningen av fjorden var gjennomsnittsverdien 54 TKB pr. 100 m. Dette betyr- at vannkvaiteten på disse stasjonene var av en sik karakter at det ikke utgjorde noen s tor hygienisk risiko å bade i vannet. I Norge er kravet ti godt badevann satt ti < 50 TKB/100 m som middeverdi over badesesongen. OP OP OP UP OP OP,,..,. OP Figur 5.6. Tota anta bakterier "kimta" (Øverst) og termotoerante koiforme bakterier (neders) i Iddefjordens overfatevann (0-2 m) i perioden

157 FYLKESMANNEN I ØSTFOLD MILJØVERNAVDELINGEN RAPPORTUTGIVELSE 1985: Rapport nr. 1/85 Rapport nr. 2/85 Rapport nr. 3/85 Rapport nr. 4/85 Rapport nr. 5/85 Rapport nr. 6/85 Rapport nr. 7/85 Rapport nr. 8/85 Rapport nr. 9/85 Rapport nr. 10/85 Rapport nr. 11/85 Rapport nr. 12/85 Rapport nr. 13/85 Årsmeding Isesjø Rømsjøen Tunevannet Iddefjorden Lyseren Kasetjern Hadenvassdraget Råterpentin - egskader Kystvannet fra Strømstad ti Fredrikstad Vansjø Kartegging av vannkvaiteter i Østfod 2. En regionaundersøkese av metakonsentrasjoner i innsjøer. Vassdrag og kystområder Overvåking

158