Bekker i kulturlandskapet

Transkript

1 ~ Rapport ~ Bekker i kuturandskapet En registrering Fykesmannen i Østfod Mijøvernavdeingen

2 N.ULJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENS GATE., 1500 MOSS TLF: (09) Dato: Januar 1992 Rapport nr: 1/92 ISBN nr: Rapportens titte: BEKKER I KULTURLANDSKAPET- EN REGISTRERING Forfatter( e ): Øivind J. Kristiansen Oppdragsgiver: Fykesmannen i Østfod, Mijøvernavdeingen Ekstrakt: Ti sammen er ca 140 bekkesystemer med i rapporten. Fees for disse er at de het eer devis igger i kuturandskapsområder under øvre marine grense ( m.o.h). Det er ikke foretatt større registreringer av bekker tidigere. Hensikten med dette arbeidet har derfor vært A. systematisere den informasjonen om bekker som har vært tigjengeig pa. okat pan og ved mijøvernavdeingen. Dette gir en bedre oversikt over naturforhod, inngrep, og forurensningspa.virkning i de uike okaitetene. For hvert bekkesystem er det aget en kort beskrivese der det redgjøres for geografisk beiggenhet, forurensnings grad, naturgrunnag, evt. inngrep, og areabruk i nedbørfetet. At ut fra de oppysningene som har vært tigjengeig. Evt. probemer i tiknyttning ti okaitetene er nevnt i et eget avsnitt. Tistanden i kuturandskapsbekkene i Østfod er generet da.rig. Fere okaiteter er svært forurenset og inngrep som bekkeukking, kanaisering, senking, og fjerning av kantve2etasion er vanig.

3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på grunnag av infonnasjon som er innhentet hovedsakeig fra teknisk etat i kommunene og de okae andbrukskontorer. Det innsamede materiaet har vært reativt variabet m.h.t. innhod og detajeringsgrad. Dette har ført ti at utsagnskraften i de vurderinger som er gjort vedr. forurensningsgrad og tistand også varierer mye fra okaitet ti okaitet. Rapporten forøvrig gir et godt bide av naturgitte forhod og inngrep i bekkene. Det må også her understrekes at beskrivesen ikke er kompett. Mijøvernavdeingen antar at oppmerksomheten om de okae resipienter vi tita, og forvatningen av disse vi stå mer sentrat i framtiden. Dette vi troig føre ti mer omfattende registreringer og undersøkeser av bekkene. Dette vi på sikt gi grunnag for en grundigere og mer detajert beskrivese av de små vannsystemene. Moss, 11. februar 1992 Torodd Hauger

4 INNHOLD FORORD. IN'NLEDNING BEKKEN ET VERDIFULLT LANDSKAPSELEMENT 2.1 Naturens eget renseanegg Dyreivet i og angs bekken Vegetasjonskantene Inngrep MATERIALE OG METODER BEKKER I KULTURLANDSKAPET- KOMMUNEVIS OVERSIKT TEGNFORKLARING LOKALITETSBESKRIVELSER MED OVERSIKTSKART Aremark... 9 Askim... ; Borge Eidsberg Fredrikstad Haden Hobø Hvaer Kråkerøy Marker Moss Onsøy Rakkestad Rovsøy Rygge Rømskog Råde... : Skiptvet Skjeberg Spydeberg Trøgstad Tune Varteig VVåer

5 1. INNLEDNING Bekkene er de minste vannveiene våre. Mens ever og innsjøer har vært gjenstand for omfattende undersøkeser og registreringer har bekkene fått forhodsvis iten oppmerksomhet. Mer kunnskap har imidertid i stadig sterkere grad avdekket bekkenes viktige egenskaper for natur og mijø og som berikende andskapseementer. Hensikten med det foreiggende registreringsarbeidet har vært å systematisere den informasjonen om bekker som har vært tigjengeig på okat pan og ved mijøvernavdeingen. Denne informasjonen gir et grunnag for det videre arbeid med å bedre på tistanden i bekkene som i mange tifeer er i en svært dårig forfattning. Enkete okaiteter er beskrevet i forbindese med andre undersøkeser, men det er ikke gjort større registreringer av bekker tidigere. Mange av bekkene igger i sin hehet eer devis i områder med dyrket mark. Her fmner vi de bekkesystemene som er mest forurenset og mest berørt av uike fysiske inngrep. Det har derfor vært naturig å konsentrere seg om bekker i kuturandskapsområder med beiggenhet under øvre marine grense ( m.o.h). Det har i denne omgang ikke vært muig eer ønskeig å foreta detajerte registreringer i de enkete okaitetene. Rapporten søker å gi et oversiktig inntrykk av naturgitte forhod, forurensningssituasjon, og inngrep i og i tiknyttning ti bekkene. Oppysningene er innhentet fra teknisk etat mijøvernrådgiverne i kommunene, privatpersoner, andbrukskontorene, og kider ved mijøvernavdeingen. I enkete tifeer er det foretatt fetregistreringer. Ti sammen er ca 140 bekker med i registreringen. Etter hvert som nye oppysninger kommer ti vi omtaen av de forkjeige bekkene bi revidert. Vi er derfor interessert i tibakemeding fra etater, organisasjoner, og enketpersoner som har oppysninger som ikke er kommet med i denne rapporten. En overordnet måsetning for arbeidet med kuturandskapsbekkene er at disse med tiden i størst muig grad ska framstå i sin opprinneige tistand. Neste fase i dette arbeidet vi bestå i en nærmere kartegging og undersøkese av 5- O utvagte bekkesystemer. En vi forsøke å vege okaiteter der fest muig probemstiinger og naturverdier er representert. Her vi det bi utarbeidet konkrete titaks og skjøtsespaner. På grunnag av disse eksempene vi det bi aget en veieder for utarbeidese av sike paner for små vannsystemer.

6 2 2. BEKKEN- ET VERDIFULLT LANDSKAPSELEMENT Bekkene er sm nettverk av vannveier i vannets kretsøp. Fra kideomddene fmner bekkøpet sin vei gjennom skogsterreng, ravinedaer, og fate jordbruksomr!der ti det ti sutt munner ut i en ev, en innsjø. eer direkte i havet. Bekkesystemene har fere viktige funksjoner, b.a som "naturig renseanegg," som biotop for dyr og fuger, og som andskapsestetisk eement Naturens eget renseanegg. Et naturig bekkesystem har et mangfod av panter, dyr og mikroorganismer. Sammen med fysiske og kjemiske prosesser bidrar organismene ti! omsette og binde forurensningsstoffer som tiføres. Bekkene kan p! denne måten redusere forurensningsbeastningen ti verdifue innsjøer og kystområder. De viktigste sevrensningsprosessene er mikrobie omsetning, panters opptak av næringsstoffer, binding av næringsstoffer ti jordpartider, og sedimentasjon av jordpartiker. Inngrep som bekkeukking, kanaisering, og drenering er titak som nedsetter rensekapasiteten i bekken. I bekker der det er gjort store inngrep renner vannet så fort gjennom bekkeøpet at sevrensningsprosessene ikke far tid ti! virke. Bekken bir et effektivt dreneringssystem, men mister sevrensningsevnen. 2.2 Dyreivet i og angs bekken Bekkene og kantsonene angs bekkene har stor betydning for dyreivet Vegetasjonskantene utgjør ofte restareaer av udyrket mark p! høy bonitet. Høyt næringsinnhod og rikeig med fuktighet gir grunnag for en stor og variert panteproduksjon. Her fmner vitet mat og skju, foruten drikkevann. Sammenhengende vegetasjonskanter i et eers!pent jordbruksandskap har dessuten stor betydning som forfytningskorridorer og spredningsveier for vitet. Fugeivet er ofte svært rikt i områdene rundt bekken. En intakt bekk gir vanigvis gode eve- og gytepasser for fisken. Ørret er knyttet ti strømmende vann, og omr!der som gir gode skjumuigheter. Rikt utviket kantvegetasjon hindrer direkte soys. Kuper og høer har ofte høy fisketetthet, særig i perioder med iten vannføring i bekken. Tigangen på næringsdyr er vanigvis svært god. 23. Vegetasjonskantene Vegetasjonskantene angs bekkeøpet har meget stor verdi. Betydningen for vit og fisk er aerede nevnt. I tiegg hindrer vegetasjon med et veutviket rotsystem i stor grad erosjon og probemer med ras og utgidninger angs bekkekantene. Vanigvis representerer kantsonene et mangfod av uike pantesag, b.a edeøvtrær. Vegetasjonen angs bekken har stor andskapsestetisk verdi og gir større oppevesesverdi og muigheter for friuftsiv i jordbruksomr!der som eers kan gi et svært ensformig inntrykk.

7 3 2.4/nngrep De vanigste inngrepene i små vassdrag er kanaisering, senkingstitak, ukking av bekkeøp, dambygging/uttak av vann ti jordbruksvanning, og fomforbygning. Disse titakene utføres hovedsakeig for å innvinne dyrkingsjord, hindre oversvømmese, bedre drenering av tigrensende areaer, og bedre arronderingen av jordbruksareaer. Bekkeukkinger utføres også i forbindese med paneringstitak. Sev om disse titakene har økt produksjonsareaene og gitt høyere effektivitet i andbruket har de også gitt uforutsette negative virkninger. Mange Apene vannsystem er fjernet fra andskapet (bare i Østfod er mer enn 150 mi med bekker ukket siden 1960). Vegetasjonskantene som var gode biotoper for pattedyr, fuger, og innsekter er forsvunnet. Inngrepene har ført ti forringese av eveområdene for sjøørret og stasjonære fiskebestander. Resutatet har i mange tifeer bitt et monotont kuturandskap der mye av det bioogiske mangfodet er borte. 3. MATERIALE OG METODER Et av kriteriene for utvegese av okaiteter ti denne registreringen har vært at disse het eer devis befmner seg i kuturandskapsomr!der med beiggenhet under øvre marine grense ( m.o.h). Lokaitetene er i hovedsak vagt ut fra kart i måestokk : Det betyr at de aer minste bekkene og forgreningene ikke er tatt med. Overgangen fra bekk tiiten ev er ofte vanskeig å definere. I sike tifeer er det foretatt en skjønnsmessig vurdering av hvike okaiteter det er naturig A ta med. Enkete bekkesystem er store men har omtrent samme naturforhod og probemstiinger i de uike forgreningene. For å gi en mest muig oversiktig presentasjon er noen av disse omtat samet. I mange tifeer er det i bruk minst to forskjeige navn på sammme bekk/bekkesystem. I det at vesentige er de navnene som er i bruk pa Økonomisk kartverk brukt i denne registreringen. Beskrivesene bygger på oppysninger som er innhentet f:q kommunene v.h.a et spørreskjema (vedegg 1). Skjemaet be tisendt ae kommunene i fyket uten Sarpsborg der det ikke fantes okaiteter av betydning for denne undersøkesen ( gamme kommuneinndeing ). 17 kommuner svarte på henvendesen. I de kommunen som ikke sendte inn oppysninger be det foretatt oversiktige fetregistreringer. I enkete tifeer har andbrukskontorene og okakjente privatpersoner bidratt med oppysninger. Kider ved mijøvernavdeingen har også bidratt med oppysninger. Materiaet som kom inn fra kommunene be systematisert og sa sendt i retur for evt. retteser, korrigeringer, og tieggsoppysninger før endeig rapportering. Oppysningene som er innhentet gjennom spørreskjemaene er generee. De er gitt av uike personer og er føgeig ikke direkte sammenignbare. De gir ikeve et rimeig godt grunnag for et oversiktig inntrykk av naturforhod, inngrep, og forurensningspåvirkning i de uike bekkesystemene. Hver okaitet er koordinatfestet med fustendige UTM-referanser i utøp og påført vassdragsnummer etter inndeingen i vassdragsregisteret (REGINE). I en kort beskrivese redgjøres det for geografisk beiggenhet, forurensningsgrad, naturgrunnag, evt. inngrep, og areabruk i nedbørfetet. At ut fra de oppysningene som har vært tigjengeig for hver

8 4 okaitet. Evt. probemer i tiknyttning ti okaiteten er nevnt i et eget avsnitt. Hekkesystemene er tegnet inn på oversiktskart i måestokk : Enkete okaiteter igger i, eer grenser mot, andskapsområder som er av regiona betydning. Dette kan være områder med spesiee kuturhistoriske, andskapsestetiske, rekreative og naturfagige verneinteresser. Områdenes status som regionae andskap bygger på vurderinger i mijøvernavdeingen der et bredt spekter av kriterier er agt ti grunn (se Østfodandskap av regiona betydning, rapp. nr. 8/90 MV A i Østfod). Der dette er aktuet er det nevnt spesiet i beskrivesen. 4. BEKKER I KULTURLANDSKAPET- KOMMUNEVIS OVERSIKT AREMARK. Mebyeva 2. Fossbyeva 3. Viksbekken 4. Arebekken 5. Tenebekken 6.Fangebekken 7. LeksrØdbekken BORGE. Odenborgbekken 2. Laverødbekken 3. Søndre Grimstad bekk 4. Uvikbekken 5.Ødegårdsbekken 6. Funnebekken 7. Gretnesbekken 8. Moumbekken FREDRIKSTAD. Veumbekken 2. Odenborgbekken HOBØL. Jonasbekken 2. Riserbekken 3. Sjøribekken 4. Fossbekken 5. Sobergbekken 6. Liebybekken 7. Trosterudbekken ASKIM.Fieerengbekken 2. Foterengbekken 3. Kostadbekken 4. Trostebekken 5. Løkenbekken 6. Katraen Jaren 7. Mørkvedbekken EIDSBERG. Tveitebekken 2. Fusebybekken 3.Moensbekken 4. Arnark Garseggbekken 5. Bøju (Bøerbekken) 6. Trarabekken 7. Duga 8. Vesterbybekken HALDEN.Fijernungbekken 2. Unnebergbekken 3. Remmenbekken 4. Furuvarpbekken Vevenbekken 5. Ystehedebekken 6. Fokåa 7. Ørbekken 8. Brekkebekken 9. Fisma Rødseva 10. Rjøreva

9 5 HVALER. Tangenbekken MARKER. V abyeva 2. Buereva Engs bekken 3. Engereva 4. Østenbyev-systemet 5. Stiesbybekken 6. Taradrudeva 7. Gundbergbekken 8. Krokseva ONSØY KRÅKERØY. Enhusbekken 2. Homebekken 3. Ashusbekken Stråsundbekken MOSS. Kambobekken 2. Norebekken RAKKESTAD. Kaerødbekken 2. Eingårdskibekken 3. Sevikbekken 4. Fjeebekken 5. Torpebekken ROLVSØY. Ringstadbekken 2. Rødsbekken 3. Homebekken 4. Råbekken/Stordiket RØMSKOG. Skattebøbekken 2. Bergerudbekken 3. Vortvedtbekken 4. Kjedsrudbekken 5. Dørja 6. Krossbybekken 7.Haabybekken 8. Gåsebekken 9. Styggedasbekken 10. Øverbybekken.Stumperudbekken 12. Vatveteva 13. Kiebubekken RYGGE. Gunnarsbybekken 2. Evjeåa 3. Støtvikbekken 4. Kureåa RÅDE 14.Frønes~øbekken 15. Nakkimbekken 16. Tjera 17. Levernes bekken. Kopperudeva 2. Tukueva. Heiabekken 2. Akersbekken 3. Aamebergbekken/Møebekken 4. Løkkebekken/Haugerbekken/Sangsvobekken 5. Khisbekken

10 6 SKIPTVET SKJEBERG. Hosbekken/Krøssåa/Haugsbekk.. Stordiket 2. Skausevjebekken 2. Skjebergbekken 3. RØdsbekken/Librubekken 3. ngedasbekken 4.Bjønnengbekken 5. Tveterbekken 6. Buereva 7. Øbybekken SPYDEBERG. Skamesbekken 2.Sundbybekken 3. Hyibekken 4. Smaeeva TUNE. Vetabekken 2. Vesterengbekken 3. Møerødbekken 4. Daebekken 5. Hærenbekken TRØGSTAD. Vesteva/Smaeeva (Stuputbekken) 2. Østeva 3.F~shaugbekken 4. Sand Raknerud 5. Drammerudbekken 6. Hæra, øvre de. 7. Hæra, nedre de VARTEIG.Spydevobekken 2. Kemsdasbekken 3. Gapestadbekken 4. Lundebekken 5. Grytebekken/Kuerudbekken VÅLER. Svinna 2. Engsbekken 3. Neseva 4. Mørkeva 5. Haugereva Veidaseva 6. Fokestadbekken 7. Skåmesbekken 8. Augerødbekken

11 7 BEKKER KULTURLANDSKAPET- OVERSIKTSKART ( nummereringen refererer ti den kommunevise oversikten pd sidene 4-6) ""+ + /...: / ROMSI<OG / i ( MARKER r.,a( <;

12 8 5. TEGNFORKLARING ++++ Riksgrense Fykesgrense Kommunegrense Vannkontur Bekk Vei EB Kirke

13 9 Lokaitetsnavn: MELBYEL V A Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 001.C4 Beskrivese: Mebyeva drenerer et stort område som strekker seg fra utøpet ti Aspem ved Meby, ti områdene rundt Hiås og Hoevannet. Forurensningssituasjonen er varierende men eva er svært grumsete i perioder med mye nedbør. Det er foretatt noe kanaisering og senking ved K viser. Vegetasjonskantene er stedvis godt utviket. I de øvre deene er bekken ørretførende. Jordbruksareaer angs vannstrengen med utmark øverst og i utkanten av nedbørfetet. Kun sporadisk boigbebyggese. Mebyeva grenser inn ti de søndre deene av Vestfjea, et andskapsområde av regiona betydning med fere verneverdige eementer og andskapstrekk. Probemer: Det er probemer med ras, utgidninger, og erosjon av bekkekantene i områder der bekken er dyp. Det er ite kantvegetasjon i bekkens nedre deer. Gjenngroing av bekkeøpet er et probem enkete steder. Et fossestryk er vandringshinder for fisken. Det er registrert tibakegang i dyreivet angs bekken.

14 NAVN MEL~YGLVA KARTBLAD '20IJ 1II KOMMUNE 1 ~dj-:stoi(j. A rg /"1 A {(,( : ti O 000

15 11 Lokaitetsnavn: FOSSBYELV A Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 i UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): OO.D Beskrivese: Nedbørfetet strekker seg fra skogområdene ved riksgrensen i øst, ti utøpet i Aremarksjøen ved bygdesenteret i vest. Dette vannsystemet er generet moderat forurenset, men sterkt påvirket av jordpartiker ved mye nedbør. Det er foretatt kanaisering med steinsetting (50-100m) ved Genne. Fere sideøp er ukket. Det eksisterer et edre dammanegg (sagdam). Av fiskearter er b.a. ørkyte representert. Dyrket mark angs deer av vannstrengen. Mottar avøp fra spredt boigbebyggese. Probemer: Dårig vannkvaitet er et probem ved store nedbørmengder. Det er store probemer med ras og utgidninger på strekningene som er kanaisert. Det er stedvis ite kantvegetasjon. Fosser og dammer er vandringshindere for fisken.

16 12 NAVN KOMMUNE KART3LAD 2oJsiir MÅLESTOKK A r<.e MA TZ.,( : 5' o (}/)()

17 13 Lokaitetsnavn: VIKSBEKKEN Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 III UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): OO.D Beskrivese: Viks bekken drenerer et mindre nedbørfet nord for bygdesenteret i Aremark. Lengst nord i nedbørfetet, ved kirken, igger et ite tjern. Bekkesystemet er ite forurenset. Det er foretatt noen ukkinger i de øvre deene. Bekken er kanaisert og senket i betydeig grad. Dyrket mark angs deer av vannstrengen. Kun sporadisk boigbebyggese. Probemer: Dårig vannkvaitet med tihørende gjenngroing av bekkeøpet kan bi et probem ( b.a. kommuna koakk i overøp). Det er foretatt utfyinger i tjernet nord i nedbørfetet. Kantvegetasjonen er ite utviket.

18 14 NAVN KARTBLAD 1D 11 If[ <OMMUNE M;.. r J :s-ro I< K ArteMA tt..( : t;;o 000

19 15 wkaitetsnavn: AREBEKKEN Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 IV UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 001.D1 Beskrivese: Arebekken har kidområder ved Abbortjem/Haesbymosen i nord, og ved gården Rishaug i sør. Etter samøpet drenerer bekken vestover mot utøpet ti Aremarksjøen ved Sjurstad. Bekken er sterkt forurenset (spredt bebyggese, andbruk). I søndre deer er det foretatt noen ukkinger foruten senking av tjern. Det eksisterer et dammanegg i forbindese med en gamme møe. Kantvegetasjonen er stedvis dårig utviket. Øvre deer av bekken igger i utmarksområder. Dyrket mark nærmere utøpet. Kun spredt bebyggese. Probemer: Vannkvaiteten i bekken er svært dårig. Det er i tiegg probemer med sigevann fra en gamme kommuna avfaspass. Det er videre probemer knyttet ti utfyinger i bekkekantene, erosjon ved fom, vannoppstuvninger, ite kantvegetasjon, og gjenngroinger i bekkeøpet. Dammanegg er vandringshindere for fisken.

20 16 NAVN KOMMUNE 1 1.f.. I YSTO KK AYGL?/"1/-VZL( /.'5() ()(}()

21 17 LokaitetsUvn: TENEBEKKEN Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 IV UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 00.D2 Beskrivese: Tenebekken drenerer området fra Bergrøten (258 m.o.h ) - Uvedaen i vest, ti Rive gård i øst. Bekken har utøp ti Aremarksjøen. Bekkesystemet øper for en stor de gjennom utmark og er ite forurenset. Det er foretatt noen kanaiseringer og senkingstitak. Kun spredt bebyggese. Noe dyrket mark i nedre de av nedbørfetet. Nedbørfetet grenser inn ti Vestfjea som er et andskapsområde av regiona betydning med fere viktige og verneverdige eementer. Probemer: På de strekningene som er kanaisert er det probemer med utgidninger og erosjon i bekkekantene. Stedvis ite kantvegetasjon. Gjenngroinger i bekkeøpet.

22 18 /,_; KARTBLAD 201~ w JCOMMNE A REMA YZ-K MÅT,ESTOJCK J:so 0(}/J

23 19 Lokaitetsnavn: FANGEBEKKEN Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 IV UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): OO.D Beskrivese: Fangebekken drenerer et område som strekker seg fra Lundehøgda i nord ti Skrikebergmosen i sør. I nedbørfetet igger to mindre tjern, Abbortjem og Morttjem. Utøpet ti Aremarksjøen igger ved Fange. Bekkesystemet er ite forurenset. Det er foretatt noen ukkinger av sideøp foruten senkingstitak og kanaiseringer over engere strekninger. Noe dyrket mark angs de nedre deene av vannstrengen. Fangebekken grenser inn ti et område (Bøensfjorden- Aremarksjøen) som er av regiona betydning. Av spesie verdi er andskapsbide og kutunnijø. Probemer: Stedvis kan det være probemer med gjenngroing i bekkeøpet. Områder uten kantvegetasjon er utsatt for utgidninger og erosjon ved stor vannføring. Et naturig fa er vandringshinder for fisken.

24 "..."..-_,- 20 ' ' """ ' '----""--,,.",/, ' NAVN KARTBLAI) KOI1Mt! NI ~ MÅT,ESTOJ<K A RE 1'1A YG L( /.'50 000

25 21 Lokaitetsnavn: LEKSRØDBEKKEN Kommune: AREMARK Kommunenummer: 0118 Kartbad (M711): 2013 IV UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 314.4A Beskrivese: Leksrødbekken drenerer et stort nedbørfet som i det at vesentige består av utmark. Det er fere vann/tjern i nedbørfetet b.a Trestike, Tosbytjern, og Koerødtjern. Utøpet ti Stora Le igger ca. km nord for Tosby. Bekkesystemet er ite forurenset. Det er foretatt noen ukkinger, kanaiseringer, og steinsetting av bekkeøpet, foruten senking av Tosbytjern. Vegetasjonskantene er generet godt utviket. I fere av tjerna er det mort, abbor, og gjedde. Kun spredt bebyggese. Dyrket mark angs deer av vannstrengen. Bakkepanering ved Kverndaen. Probemer: I de sørvestre deer av bekkesystemet er det stedvis probemer med gjenngroinger av bekkeøpet. Ras- og erosjonsprobemer ved mye nedbør.

26 .?00 (} s; )){ OJ.s::r ry J,. III E / (} 't ({yr{ IJ. { V){ Y'~ b' I.EJ i : u,.hh..o)i tv~ Y YEJ o ø us 'Y31 NAVN -,( ;. J( 7' }(.,. ' 1- ' 1 t t + ~ i 1 i + X..8N7J3 C.. - CIØV~10Y1 t t t t +.D + -::{ ~t I> t >;. v-. t -t -+'8q -1 V O t. + ' t ' ' t t ;- t - + """.1 S "' " " ~ 4-~,<J, ~ -1q 6-~" S7',.dN o 'i r--- / /" ~--"'--..., "

27 23 Lokaitetsnavn: HELLERENGBEKKEN Kommune: ASKIM Kommunenummer: 0124 Kartbad (M711): 1914 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B7 Beskrivese: Dette bekkesystemet drenerer et område som strekker seg fra RV 115 i øst ti utøpet ved Lierevja- Gomma. Bekken er moderat forurenset. Luk:kinger forekommer. Vegetasjonskantene er rikt utviket og består av bandingsøvskog. Bunnsubstratet er sand, grus/stein. Det er fere naturige fa i bekken. Nedbørfetet består i stor grad av skog. Dyrket mark angs deer av vannstrengen. Kun spredt bebyggese. Probemer: Vannkvaiteten er dårig i perioder med mye nedbør. Naturige fa er vandringshindere for fisken.

28 ~ ' '... )... ( J / NAVN KOMMUNE ASVCt E & KARTLAD MÅLESTOKK ICj IL-iT / : / / ( --

29 25 LokaUtetsnavn: HOL TERENGBEKKEN Kommune: ASKIM Kommunenummer: 0124 Kartbad (M711): 1914 IT UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG IN E): 002.B5 Beskrivese: Bekken drenere et område som strekker seg fra Lunder ved RV 115, ti evja på østsiden av Onstadsund - Gomma. Bekken er moderat forurenset (andbruk, koakk). Vegetasjonskantene er rikt utviket og består av bandingsskog. Det er stor jordbruksaktivitet i nedbørfetet. Den øvre deen av bekken drenerer et større boigområde. De vestre deene av bekkesystemet igger i et kuturandskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskap strekk som f.eks evjer og raviner. Probemer: Vannkvaiteten er dårig i perioder med mye nedbør. Stedvis probemer med erosjon i bekkekantene. Panering, utfying og tipanting med grankutur er inngrep som er i ferd med å forringe bekkeandskapets særpreg.

30 26 _,.../ ' ' ~. - _, ( ( J ( ( (,...,. NAVN KARTBLAD KOMMUNE MÅLESTOIGC : 5(;' 000

31 27 Lokaitetsnavn: KOLSTADBEKKEN Kommune: ASKIM Kommunenummer: 0124 Kartbad (M711): 1914 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B5 Beskrivese: Kostadbekken renner fra de nordre deene av Askim sentrum og nordover ti utøpet i Gudimevja - Gomma. Store deer av bekkeøpet igger i ravineandskap. Bekken er sterkt forurenset. Vannkvaiteten påvirkes av avrenning fra tigrensende jordbruksareaer i perioder med mye nedbør. Tiførse av hushodningskoakk:. Vegetasjonskantene er generet rikt utviket og består av bandingsøvskog og kratt. Bekken drenerer boigområder og sentrumsområdet i Askim. Stor jordbruksaktivitet i nedbørfetet. De vestre deene av bekkesystemet igger i et kuturandskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk f.eks. evjer (Gudimevja) og raviner. Probemer: Vannkvaiteten er dårig. Enkete steder er det probemer med forsøping av bekkekantene. Lukt av koakk.

32 NAVN KARTLAD KOMMUNE MÅLESTOKK A s ;("' /."50000

33 29 Lokaitetsnavn: TROSTEBEKKEN Kommune: ASKIM Kommunenummer: 0124 Kartbad (M711): 1914 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B5 Beskrivese: Denne bekken har kideområder ike sør for gården Trostebekk. Derfra renner bekken nordover og krysser jernbaneinjen før den renner ut i Gudimevja - Gomma. Bekken er sterkt forurenset. Ved Trostebekk er den ukket over en engere strekning mot jernbaneinjen. Vegetasjonskantene er dårig utviket i de søndre deene men bir noe rikere mot utøpet. Det er stor jordbruksaktivitet i nedbørfetet. Bekken drenerer boigområder. Bekken munner ut i Gudimevja som er en de av et større kuturandskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk. Probemer: Vannkvaiteten er dårig. Like sør for jernbaneinjen igger en gamme avfaspass ved bekken. Her er det probemer med utgidninger og erosjon. I de søndre deene av bekken er det ite kantvegetasjon. Også probemer med gjenngroing i bekkeøpet. Lukkingene er vandringshindere for evt. fisk.

34 30,. ~ ~ ) f NAVN KARTBLAD ~ L-{ i (.J KOMMUNE A s V f1 MÅLESTOKK 1: r;o ooo

35 31 Lokaitetsnavn: LØKENBEKKEN REVHAUGBEKKEN Kommune: ASKIM Kommunenummer: 0124 Kartbad (M711): 1914 IT UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): 002.B3 Beskrivese: Løkenbe.kken drenerer et stort nedbørfet som strekker seg fra Nybråten ved E 18 i nord, ti utøpet i evja ved Revhaug - Gomma. Deer av bekken renner gjennom ravineområder. Bekken er moderat ti sterkt forurenset. ASHA renseanegg ( p.e.) har restutsipp ti bekken. Bekken mottar forøverig tiførse fra kommunae regnvanns- og nødoverøp. Det er foretatt noen ukkinger og kanaiseringer. Steinsetting forekommer. Kantvegetasjonen er generet godt utviket, men er rikere i ravineområdene enn i områder med dyrket mark. Bunnsubstratet er eire og sand/stein. Bekken drenerer tettsteder og boigområder. Det er stor jordbruksaktivitet i nedbørfetet. Det er gjennomført betydeige bakkepaneringer. Probemer: Vannkvaiteten er ti tider svært dårig med høyt innhod av eirpartiker. I de nordre deene er det ite kantvegetasjon. Her er det også probemer med gjenngroing i bekkeøpet. Enkete steder er det probemer med utgidninger/erosjon i perioder med fom. Det har funnet sted en rask oppgrunning i Revhaugevja siden 1960.

36 32,. --./ / ' J NAVN KOMMUNE ASI.IIM KARTTILAD MÅLESTOKK q 1'-{ 7T t:so ooo

37 33 Løkaitetsnavn: KA TRALEN/JAREN Kommune: ASKIM Kommunenwnmer: 0124 Kartbad (M711): 1914 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B 12 Beskrivese: Dette bekkesystemet har utøp ti Gomma ca km nedstrøms V amma kraftverk. Nedbørfetet avgrenses i nord av jernbanen/e 18 nær Askim sentrum. Sørover fra Toverud renner bekken gjennom ravineandskap. Bekken er moderat forurenset men forurensningssituasjonen er varierende. Det er foretatt noen ukkinger i øvre deer av systemet. Kantvegetasjonen er generet rikt utviket og består av tette kjerr med bandingsøvskog. Bunnsubstratet varierer meom eire/sand og grovere materiae. Det er store boigområder i vannsystemets øvre de. Stor jordbruksaktivitet. Probemer: Vannkvaiteten er dårig i perioder med mye nedbør. I de øvre deene av bekkesystemet er det probemer med gjenngroinger i bekkeøpet. V andringshindere for fisken.

38 ' SLITU NAVN -<Aif(ALfN- JAREN KARTLAD 19/Y IT. KOMMUNE A~ Æ IM MÅLESTOKK /.'50000

39 35 Lokaitetsnavn: MØRKVEDBEKKEN Kommune: ASKIM Kommunenummer: 0124 Kartbad (M711): 1914 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B12 Beskrivese: Denne bekken renner inn i Eidsberg og har utøp ti Gomma i Lekumevja. Kideområdene igger ved Dramstad og Ingstad/Bernhus på grensen ti Trøgstad. De søndre deene av hekkesystemet renner gjennom ravineandskap. Bekken er moderat forurenset. Ved mye nedbør bir vannkvaiteten preget av avrenning fra tigrensende jordbruksområder. Betydeige areaer er bakkepanert. Det er foretatt noe ukking foruten kanaisering og steinsetting. Vegetasjonskantene er generet rikt utviket. Tett bebyggese i nedbørfetets øvre deer. Eers veksesvis dyrket mark og utmark angs vannstrengen. Probemer: Vannkvaiteten er dårig i perioder. Stor partikke transport. Enkete steder er det deponert avfa i bekkekantene. I øvre deer er det probemer med gjenngroing i bekkeøpet.

40 ( KARTLAD KOMMUNE A~-<tM MÅLESTOKK 1: s-o ooo

41 37 ukaitetsnavn: OLDENBORGBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Bekkeøpet begynner ved Borge ungdomsskoe rett sør for RV 113. Her er forøverig vannskiet meom Odenborgbekken og Moumbekken. Derfra renner bekken sørover, og krysser RV 110 ved Lieby der den renner inn i Fredrikstad kommune. Utøpet ti sjøen er i Gansrødbukta innerst i Øra naturreservat. Bekken er sterkt forurenset (andbruk, koakk). Det er foretatt ukkinger i nord ved Borge ungdomsskoe foruten senkinger på fere steder. Nedbørfetet består i stor grad av dyrket mark og områder med bebyggese. Probemer: Det er dokumentert dårig vannkvaitet i bekkesystemet. V annet er svært grumset og det er ti tider probemer med vond ukt. Det er også probemer med gjenngroinger i bekkeøpet. Fere vandringshindere for evt. fisk. Forurensningssituasjonen og fysiske inngrep har ført ti tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

42 38 / - '... )--..J - - NAVN KOMMUNE Ro((~e KA H. TB LAD ~ 11 JI MÅLESTOKK : 5" {} {)(){)

43 39 Lokaitetsnavn: LA VERØDBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): Beskrivese: Laverødbekken har kideområder i Guiksdaen og drenere derfra mot sør ti utøpet i Nes.k:ien. Bekken krysser Rv 107 ved Skaegård. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt noen ukkinger foruten kanaiseringer og senkingstitak. Vegetasjonskantene er dårig utviket og består hovedsakeig av takrør og sverdijer. Laverødbekken er fisketom. Nedbørfetet består hovedsakeig av dyrket mark. Kun spredt bebyggese. De søndre deene av bekken igger i et andskapsområde av regiona betydning med fere viktige og verneverdige eementer og andskapstrekk, b.a fykets største eikeskog. Probemer: Det er i perioder probemer med dårig vannkvaitet. Gjenngroinger i bekkeøpet indikerer høyt innhod av næringsstoffer i vannet. Det er registrert tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

44 NAVN KAnTBLAD L A VE fg}io r3gvcu e«jq 13 m KOMMUNE 1 Å LEST O <I C -gon.c,.e :

45 41 Lokaitetsnavn: SØNDRE GRIMSTAD BEKK Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Bekkeøpet begynner ved gården vestre Gosi. Derfra renner bekken sørover forbi RV 107 ved Berg før den munner ut i Neskiens østre deer. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt noen kanaiseringer. Kantvegetasjonen består av takrør og sverdijer. Jordbruksareaer angs bekkeøpet. Spredt bebyggese. Utmarksområder i utkantene av nedbørfetet. De søndre deene av bekken igger i et andskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk, b.a fykets største eikeskog. Probemer: Det er stedvis probemer med gjenngroinger i bekkeøpet. Det er registrert tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

46 NAVN s (1/fJR_c ~ f2 {MJTI:('fJ fe!æ!.{ KOMM UNE ~Sorzt.e KARTBLAD MÅT,ESTOICK /.'qo{)oij

47 43 Lokaitetsnavn: UL VIKBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I UFM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Denne bekken renner fra områdene ved passen Struten i nord og sørover ti utøpet innerst i U vika. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt ukk:inger over ange strekninger foruten betydeige senkingstitak. Nedbørfetet består av utmark og dyrket mark. Tett bebyggese ved kideområdene nord i nedbørfetet. Deer av bekken igger innenfor et andskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk. Probemer: Det er probemer med gjenngroinger i bekkeøpet. Lange ukk:inger og andre vandringshindere gjør bekken uegnet som evested for fisk.

48 44,... Å -rose VA-'H>eN NAVN U L V v< 11 EL( t...<: G N KAI~TBLAD ter tr 11r KOMMUNE '[SonGe MÅLESTOKK.'!j"t) 00()

49 45 Lokaitetsnavn: ØDEGÅRDSBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 i UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Dette bekkesystemet har kideområder ved Torsnes kirke. Navnet på bekken er her Korsebergbekken. Bekken renner sørover i daføret vest for Tose varde. Utøpet ti sjøen er innerst i Ødegårdskien. Bekken er sterket forurenset (andbruk, koakk). Det er foretatt ukkinger over ange strekninger, fra kideområdet i nord ved Torsnes kirke ti søndre Ødegården. Det er også foretatt senkingstitak. Vegetasjonskantene er ite utviket. Bunnsubstratet består av eire/sam. Bekken er fisketom. Nedbørfetet består hovedsakeig av utmark. Dyrket mark angs deer av vannstrengen. Tett bebyggese ved Torsnens kirke nord i nedbørfetet. Probemer: Bekken er svært forurenset, noe som er dokumentert gjennom anayser foretatt av næringsmiddekontroen. Høyt næringsinnhod i vannet fører ti gjenngroing i bekkeøpet. Tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

50 NAVN ØDI3C.A10S (Jt]tAV(G// JCJRTBLJD 1'1 11 IL KOMMUNE BonG? MÅT,ESTOKK : 5"0 /)00

51 47 Lokaitetsnavn: HUNNEBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Hunnebekken har utøp ti sjøen innerst i Hunnebunn. Ved Rv 110 er det et bekkedee. Det østre øpet, som kaes Opphus bekken, har kideområder nord for skytebanen ved Ravnefjeet, mens det vestre øpet, Lindasbekken, har kideområder ved gården Linda!. Bekkesystemet er moderat forurenset (andbruk, bebyggese). Vegetasjonskantene er stedvis godt utviket med tett orekjerr. Bunnsubstratet består av sand/grus og gir enkete steder brukbare gyte- og oppvekstforhod for sjøørret. Bekken er ørretførende. Bekkeøpet igger i jordbruksareaer. Utmarksområder i de øvre deene av nedbørfetet. Spredt bebyggese. Søndre deer av bekken grenser mot et andskapsområde av regiona betydning med fere viktige og verneverdige eementer og andskapstrekk, b.a fykets største og mest kjente odtidspark. Probemer: Vannkvaiteten i bekkesystemet er på grensen av hva ørreten kan tåe. Forurensningssituasjonen og fysiske inngrep har ført ti tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

52 --~ NAVN KARTBLAD KOMMUNE 13on..c;.e MÅLESTOKK 1: ~o ooo

53 49 Lokaitetsnavn: GRETNESBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I, I, i, IV UTM-koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.A3 Beskrivese: Gretnesbekken drenerer fra områdene ved Storda i Skjeberg, nordover mot kommunegrensen ti Borge, forbi Årum og ut i Gomma ved gården Gretnes. Het i sør, ved kommunegrensen, har bekken navnet Kurebekken/Motebergbekken. Bekken er moderat forurenset. Det er utført noen senkingstitak og aget dammer. Bekken er ukket over en strekning på ca 1.3 km ved Moteberget. Bekkesystemet igger i jordbruksområder. Kun spredt bebyggese. Utmarksområder engst sør i nedbørfetet. Nedre deer av bekken igger i et andskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk. I 1987 be det aget en 4H- oppgave om bekken (Borge 4H), som redgjør for status i bekkesystemet på dette tidspunktet. Probemer: Det er stedvids probemer med gjenngroing av bekkeøpet. Det er registrert tibakegang i dyreivet i og angs bekken. Dammanegg er vandringshindere for fisken.

54 50 RDLV~ØY ' '... / " ) 11 NAVN KARTBLAD Jqn I,If,rrr,JY MÅLESTOKK i :'i o tj>o

55 51 Lokaitetsnavn: MOUMBEKKEN Kommune: BORGE Kommunenummer: 0113 Kartbad (M711): 1913 I 1913 IV UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.A3 Beskrivese: Moumbekken drenerer fra områdene ved RV 113 i sør og nordover ti utøpet i Gomma ved Moum. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt noen ukkinger. Dette gjeder i de søndre deene av bekkesystemet, fra Kjøstadøkka ti Bergi. Det er også foretatt senkingstitak. I de nordre deene, ned mot Gomma, er bekken forhodsvis urørt med rikt utvikede vegetasjonskanter som hovedsakeig består av svartor. Dette området er kassifisert som et andskapsområde av regiona betydning. Nedbørfetet består hovedsakeig av dyrket mark. Noe utmark i østre deer. Tett bebyggese vedmoum. Probemer: Sev om bekken ikke er spesiet forurenset er det i perioder probemer med dårig vannkvaitet og vond ukt. Ved stor vannføring er det også probemer med erosjon og utgidninger i bekkekantene.

56 ' " J ".._,J / -' --' _" 'J, -- < '-- ' TOL V5Jii 52 NAVN KARTBLAD /q 11 ]I[ 1411 J KOMMUNE MÅTÆSTOKK : 5'0 000

57 53 Lokaitetsnavn: TVEITEBEKKEN Kommune: EIDSBERG Kommunenwnmer: 0125 Kartbad (M711): 1913 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnwnmer (REG/NE): 002.B11 Beskrivese: Dette er en iten bekk som hovedsakeig igger i jordbruksområder. Den har utøp direkte i Gomma. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt bakkepanering i områdene nær Gomma. Probemer: Ikke konkretisert.

58 54 ) " ' J J J '... ' ~- (.... NAVN TVt ITt (3 EV(!t<E! KA.RTBLA.D q s. KOMMONE _ ~IOS0ER(; MÅLESTOKK : t;o 000

59 55 Lokaitetsnavn: HUSEBYBEKKEN Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1914 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B11 Beskrivese: Bekkeøpet begynner ved Eidsberg stasjon, og ved Prestegården. Husebybekken igger i jord /skogbruksområder og har utøp dirkete i Gomma. Bekken er moderat ti sterkt forurenset. Ved Gomma grenser bekken mot et kutur andskapsområde av regiona betydning. Av spesie interesse er b.a. evjer, raviner, og mudderbanker. Probemer: Utsipp av koakk fra Eidsberg stasjon og en de spredt bebyggese.

60 SL ITU / ' /.J / NAVN KARTBLAD KOMMUNE MÅLESTOKK EIDSBER~ : f)o 000

61 57 Lokaitetsnavn: MOENSBEKKEN Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1914 IT UTM - koordinater: N Ø V assdragsnummer (REG/NE): 002.B 12 Beskrivese: Moens bekken begynner ved Rudsmosen og Dramstad i Askim. Derfra renner bekken sørover gjennom ravineandskap ti munningen i Lekumevja - Gomma. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt uike inngrep. Nedbørfetet består av ravinedaer med varierende vegetasjonsdekke og jordbruksareaer. Øvre deer av bekkesystemet drenere tettstedområdene på Dramstad. Forøverig kun spredt bebyggese i nedbørfetet. Deer av bekken igger i et kuturandskapsområde av regiona betydning med fere verneverdige eementer og andskapstrekk. Probemer: Ikke konkretisert.

62 ' / '- / _.,./ 1-- _.; '.- '-.J f... / ". >../ '1&-./,t;sr 'do / / NAVN KARTfLAD KOMMJNE EOSr3tnc, MÅLESTOKK : bo ooo

63 59 Lokaitetsnavn: ALMARK/GARSEGGBEKKEN Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1914 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B1AO Beskrivese: Dette bekkesystemet drenerer området fra Amark/Gardsegg ti munningen i Lekumeva ike sør for Fjøs. Deer av bekken igger i ravineandskap. Bekken er moderat forurenset. Det er foretatt uike inngrep, b.a. i forbindese med paneringsarbeider. Store deer av bekken igger i et kuturandskapsområde av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk. Probemer: Ikke konkretisert.

64 ' 60 - _-- - './ '_, ' / ' ' -----~... } _/ J....../ /../ ;-- " -, ~ KARTBLAD KOMMUNE E DSr5EY<.c; MÅLESTOKK :!;t> OOC)

65 61 LouJUtetsnavn: BØUU (BØLERBEKKEN) Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1914 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): 002.B1AO Beskrivese: Dette er et forhodsvis stort bekkesystem som drenerer ravineområdet sør for Mysen. Bekken renner ut i Lekumeva omtrent ved Bruberg. Bekkesystemet er sterkt forurenset. Det er ikke foretatt inngrep i bekken. Bekken er i hovedsak omgitt av beiter og bandingsskog. I sør grenser bekken mot Dynjan/Lunde, et kuturandskapsområde av regiona betydning. Av særig interesse her er intakte beiteandskap i ravineterreng. Probemer: Vannkvaiteten er dårig som en føge av ekkasjer fra koakkedningsnett. Muig påvirkning av sigevann fra kommunens grovfypass ved Krugerud.

66 NAVN KARTBLAD /Cj!Lf If KOMMUNE _ c: t DS r3c R.c;; MÅLESTOKK : r; o 0()0

67 63 Lokaitetsnavn: TRARABEKKEN Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1914 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.B1AO Beskrivese: Denne bekken igger i sin hehet i jord- og skogbruksandskap. Bekkeøpet begynner i Askim, ike vest for Lauhøyda. Bekken renner sørover og ut i Lekumeva ved Haugen. Bekken er moderat forurenset. Uike inngrep forekommer. Probemer: Ikke konkretisert.

68 64,. Tf?.;f {.}TA-TY ' / / / ' - ',. NAVN T rza RA rs E k.,(en KARTLAD KOMMUNE _ tid!; r3ty((;, MÅLESTO IOC :

69 65 Lokaitetsnavn: DUGLA Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1914 I UTM - koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): 002.B1AZ Beskrivese: Dette bekkesystemet drenerer et stort nedbørfet. Bekkeøpet igger hovedsakeig i jordbruksområder men kideområdene igger i utmark ( Fjea/Kvieråsen). Bekken er moderat forurenset. Inngrep forekommer. Det er agt koakkedning fram ti Hærand sakteri. Deer av bebyggesen er tikobet. Bekkesystemet har kider i andskapsområder av regiona betydning med fere viktige eementer og andskapstrekk. Probemer: Ikke konkretisert.

70 -... / ' /. / NAVN DU~LA KARTBLAD rq IL-t i J. o 11.{ TIT KOMMUNE n - h r Eos~c-'~'-' MÅLESTOKK J:~oooo

71 67 Lokaitetsnavn: VESTERBYBEKKEN Kommune: EIDSBERG Kommunenummer: 0125 Kartbad (M711): 1913 I 1914 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.AAA Beskrivese: Vesterbybekken har kideområder ved Dynjan/Lunde og Sameiget i Eidsberg. Derfra drenerer bekkesystemet i sørig retning, inn i Rakkestad. Her får bekken navnet Dørja. Systemet munner ut i Rakkestadeva. Bekken igger hovedsakeig i jordbruksområder med forhodsvis mye beiteområder. Bekken er moderat forurenset. Inngrep forekommer. Den nordre deen av bekkens østige øp igger i et kuturandskapsområde av regiona betydning ( beiteraviner ). Probemer: Ikke konkretisert.

72 68 ".", _.,--'-~-- /... _. 1 < A V<v<E STAD / /, ,, / NAVN _ yo -,/ _ V ESTe ru) ~=>C V L<t=N KARTLAD ICJ n I 'I( i. KOMMUNE EOSf3et<c, MÅLESTOKK J:50000

73 69 Lokaitetsnavn: VEUMBEKKEN Kommune: FREDRIKSTAD Kommunenummer: 0103 Kartbad (M711): 1913 I 1913 IV UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): 002.2A Beskrivese: Veumbekken har kideområder i Fredrikstadmarka. Lengst i nord i myra ved Nysted, og i øst i Stordammen. De søndre deer av bekkeøpet igger i områder med tett bebyggese. Fra jernbaneovergangen ved Frydenberg ti utøpet er bekken ukket (ca 1.5 km). Bekken er sterkt forurenset. Lengst i nord er det foretatt betydeige ukkinger i områder med dyrket mark. Bekkeøpet er også kanaisert fere steder. Steinsetting forekommer. Kantvegetasjonen varierer i mektighet og sammensetning. Bunnsubstratet består av eire og sand. De nordre deene av nedbørfetet består hovedsakeig av utmark. Lenger sør er det dyrket mark angs vannstrengen og fere områder med tett bebyggese. De nordre deer av bekken igger i et bymarksområde av regiona betydning. Fredrikstad kommune overvåker vannkvaiteten i bekken. Probemer: Vannkvaiteten i bekken er dårig. Det er probemer med forsøping og gjenngroing i bekkeøpet. I enkete områder er det probemer med erosjon ved stor vannføring. Det er stedvis ite kantvegetasjon. Kuverter og ange ukkinger er vandringshindere for fisken. Det er registrert tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

74 '... NAVN KARTBLAD 1q151JI 1q ts 1Jt KOMM NF t-n.eoy21k ~TA-D M~.ESTOKI< J:s-o ooo

75 71 Lokaitetsnavn: OLDENBORGBEKKEN Kommune: FREDRIKSTAD Kommunenummer: 0103 Kartbad (M711): 1913 I 1913 IV UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Kideområdene og nordre deer av bekken igger i Borge kommune. Den renner inn i Fredrikstad ved Lieby. Utøpet ti sjøen igger i Gansrødbukta innerst i naturreservatet på Øra. Bekken er sterkt forurenset. Lukkinger forekommer foruten betydeige senkingstitak. Vegetasjonskantene er ite utviket. Bunnsubstratet består av eire/sand/stein. Nedbørfetet består hovedsakeig av dyrket mark og områder med bebyggese. Probemer: Vannkvaiteten i bekken er dårig. Dette fører b.a ti gjenngroinger i bekkeøpet og perioder med vond ukt. Det er videre probemer med forsøping, samt utgidninger og erosjon i bekkekantene. Det er registrert tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

76 ;... _ /-,./-, ' --..,_ ) ( NAVN ICARTBLAD t?jjsii KOMMNE Fr1 f YJ n U~ TA O 1 Å I J~STO < I< /:5O OO{)

77 73 Lokaitetsnavn: HJELMUNGBEKKEN Kommune: HALDEN Kommunenummer: 0101 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): Beskrivese: Hjemungbekken drenerer et stort nedbørfet i grenseområdene mot Skjeberg. I nord har bekken kideområder i Syverstadvannet og ved Vesttorpfjeet. Bekken krysser E6 ved Hjem ungen gård og renner ut i sjøen innerst i Røsneskien. I nedbørfetet igger Jehaugen, nordeuropas største gravhaug fra vikingtiden. Bekkesystemet er moderat forurenset. Det er med i kommunens overvåkingsprogram, og det er tatt vannprøver her siden Øverst i systemet er noen av sidebekkene ukket. Det er kanaisert fra Tverrbekk ti Asrød, ca 2500 m. I forbindese med kanaisering og ukking kan det være foretatt mindre senkinger. Steinsetting forekommer sporadisk. Vegetasjonskantene er stedvis rikt utviket og består av store oretrær og orekjerr. I enkete områder er imidertid kantvegetasjonen mer sparsom og består av takrør. I de øvre deene består bunnsubstratet av grus og stein. Det er her brukbare gyte- og oppvekstpasser for fisk. Bekken er ørretførende. Totat nedbørfet er ca da. Av dette er 8800 da eer 29% dyrket mark, < % tett bebyggese, og 71% utmark. Ca 3% av det totae area med dyrket mark er panert. Probemer: Dårig vannkvaitet er et probem i perioder, spesiet i systemets østre og søndre deer. Det er videre probemer med utgidninger og erosjon i bekkekantene, hovedsakeig i områder med ite kantvegetasjon. Kuverter etc. er vandringshindere for fisken. I området ved Hjem ungen gård er bekkeøpet sterkt berørt av arbeidet med ny E6 trase. Det er registrert tibakegang i dyreivet i og angs bekken.

78 NAVN KARTHLAD KOMMUNE 1 Å I YSTO O< HA L.D21V : 5o 000

79 75 Lokaitetsnavn: UNNEBERGBEKKEN Kommune: HALDEN Kommunenummer: 0101 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REGINE): Beskrivese: Unnebergbekken renner ut i Iddefjorden ved Isebakke. Kideområdene igger ved Rokke kirke. I de søndre deer renner bekken devis gjennom et industriområde/ næringspark. Bekken er sterkt forurenset. Kommunen har overvåket vannkvaiteten siden Det er foretatt ukkinger av sidebekker øverst i systemet. Strekningen fra Torpum ti Sørbrødenkas (ca 4000 m) er kanaisert. Ved ukking og kanaisering kan det ha forekommet mindre senkinger. Steinsetting forekommer sporadisk. Vegetasjonskantene er generet ite utviket og bestar ofte av et tynt bete med takrør. Bunnsubstratet består av eire/sam. Bekken er fisketom. I nedbørfetet, som er på ca da, er ca 6000 da eer 35% dyrket mark, 12% tett bebyggese, og 53% utmark. Probemer: Vannkvaiteten i bekken er svært dårig. Bekken mottar mye fosfor og nitrogen bundet ti jord- og eirpartiker som en føge av avrenning fra dyrka mark. I tiegg kommer sannsynig påvirkning fra Rokke avfaspass. Lite kantvegetasjon fører ti probemer med utgidninger og erosjon i bekkekantene. Som en føge av forurensningssituasjonen og vandringshindere er bekken fisketom. Det er også registrert tibakegang i dyreivet angs bekken.

80 -~------c----1r / ;-- 1 / S"Vt:?rtiC.E NAVN UN/VE PJen.b r.,e-uuen KOMMtJNJ : fi- Y.J G N KAnTBLAD 1 Å YSTO I< K J:5() /)0

81 77 Lokaitetsnavn: REMMENBEKKEN Kommune: HALDEN Kommunenummer: 0101 Kartbad (M711): 1913 I UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Remmenbekken drenerer området fra Herrebrøden i nord ti Refne i sør der den renner ut i Iddefjorden. Bekken er sterkt forurenset. Kommunen har overvåket vannkvaiteten siden Det er foretatt ukking av sidebekker. Ca 1000 mer kanaisert. Ved ukking og kanaisering kan det ha forekommet mindre senkinger. Bunnsubstratet består av eire og sam. Bekken er fisketom. I nedbørfetet, som er ca da, er ca 7000 da eer 35% dyrket mark, 20% tett bebyggese, og 45% utmark. Av det totae area med dyrket mark er 4% panert. Probemer: Vannkvaiteten er svært dårig. Lite kantvegetasjon fører stedvis ti utgidninger og erosjon i bekkekantene.dyreivet i og angs bekken har gått tibake. Det er probemer med vannoppstuvninger som en føge av rotvet etc. i bekkeøpet. Høye kuverter er vandringshindere for fisken. Remmendaen renseanegg har restutsipp ti bekken.

82 NAVN RE t1t1g tv 13 G;( U 6 /V' KARTBLAD JOJ1s Jr KOMMUNE HALDGN MÅ YSTOI<K 1:5 o tjt>o

83 79 Lokaitetsnavn: FURUV ARPBEKKEN VEVLENBEKKEN Kommune: HALDEN Kommunenummer: 0101 Kartbad (M711): 1913 IT 2013 Ti UTM- koordinater: N Ø Vassdragsnummer (REG/NE): Beskrivese: Dette bekkesystemet består av fere øp som møtes på Iddesetta. Ved beskrivese er det hesiktsmessig å dee bekken i tre forskjeige bekkeavsnitt. Vevenbekken, som er det østigste øpet, Kepparbekken som drenerer områdene i nordøst ved Lie Erte og Kepparfjeet, og Furuvarpbekken/Risumbekken som er det vestigste og nordigste øpet. Vevenbekken er ite forurenset. Kantvegetasjonen er stedvis svært rikt utviket og består av svartor med betydeig innsag av hegg, osp, og seje. Bunnsubstrat er sand, grus, og småstein. Det er fere små stryk og fme kuper. Dette gjør denne deen av bekkesystemet godt egnet som gyte- og opphodssted for sjøørreten. Det er også et svært rikt fugeiv her. Kepparbekken har omtrent samme tistand som Vevenbekken. Vegetasjonskantene er rikt utviket og gyte- og oppvekstforhodene for fisken er gode. Vannkvaiteten er god. Furuvarpbekken/Risumbekken er sterkt forurenset. Vannprøver er tatt i perioden Vegetasjonskantene består av et tynt bete med orekjerr. Bunnsubstratet er eire. Det kan være foretatt mindre senkinger ved ukking av sidebekker. Steinsetting er utført sporadisk. I det totae nedbørfet, som er ca da, er ca 7000 da eer 38% av areaet dyrket mark, 22% tett bebyggese, og 40% utmark. Ca % av det totae area med dyrket mark er panert. Dette er et av få gjenværende intakte bekkesystemer i kuturandskapsområdene i fyket. Kantvegetasjonen er stedvis usedvanig rikt utviket og bestanden av sjøørret er god. Fugeivet er svært rikt. Ved Veven gård finnes herregårdsandskap og en historisk park. Landskapsområdet er av.regiona betydning. Probemer: Dårig vannkvaitet er et probem i nedre deer (Furuvarpbekken/Risumbekken) av bekkesystemet. I disse områdene er det også probemer med utgidninger av bekkekantene og erosjon ved fom. Som en føge av forurensningssituasjonen er bekken her fisketom. Ved Veven er det en gamme demning som er vandringshinder for sjøørreten.