RØMSJØEN EN VANNFAGLIG VURDERING

Transkript

1 RØMSJØEN EN VANNFAGLIG VURDERING RØMSJØEN MED NEDBØRFELT o 2.5 t::::::=====t=====j 5km.MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen østfod Fykesmannen i Østfod, mijøvemavd. Rapport nr.3, 1985

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod PoST ADRESSE: VOGTS GT, Moss Dato: 15. juni 1985 Rapport nr. : TLF: (032) Rapportens titte: RØMSJ ØEN 1983 En vannfagig vurdering Forfatter(e) : Knut BjØrndaen Torodd Hauger Per Vaner Oppdragsgi ver : Mijøvernavdeingen Fykesmannen i Østfod Ekstrakt: Rapporten gir en oversikt over de fysisk, kjemiske og bioogiske forhod i Rømsjøen og Bøvika. Rømsjøen kan karakteriseres som en næringsfattig innsjø. På tross av et avt innhod av pantenæringsstoffer b e det i 1983 påvist agemengder som van igvis forekommer i middes næringsrike vannsystemer. Fosfor opptrer som næringsbegrensende faktor. Laveste phverdi be måt ti 5,5 -dvs. nær t oeransegrensen for fere fiskearter. Innhodet av partikuært materiae (svevepartiker) er avere enn man van igvis finner i avandssjøer på Øst andet. Vannet er for øvrig noe preget av humusforbindeser (devis nedbrutte p ante- og dyrerester). Bøvika er et næringsrikt system med stor forekomst av fageaten Gonyostomom semen. Resu tatet av undersøke sen i ndikerer at nitrogen opptrer som næringsbegrensende faktor i perioder av vekstsesongen.

3 INNHOLDSFORTENGELSE. Innedning 2. Sammendrag 3. Geografisk beskrivese 4. Brukerinteresser 5. Forurensningstiførser 6. Måeprogram 7. Meteoroogi 8. Resutater 8.1 Fysisk/kjemiske forhod 8.2 Pantepankton og korofy a side O O 15

4 FORORD Undersøkesene i Rømsj øen og BØvika i 1983 har sin bakgrunn i mijøvernmyndighetenes behov for en vannfagig beskrive s e av tistanden i dette vannsystemet. Resutatet av undersøke sen gir dessuten grunn ag for senere å fastså eventuee effekter av kommunae oppryddingstitak på avøpssektoren og fastså eventuee fremtidige utvikingstendenser i sjøen. Undersøkesen er finansiert med mider stiet ti rådighet av Statens forurensningstisyn. Fetarbeidet og anayser er utført ved mi jøvernavdeingen ved fykesmannsembetet i Østfod. Rapporten er utarbeidet av aboratorieeder Knut BjØrndaen, konsuent Per Va ner og overing. Torodd Hauger. Moss, 15. juni 1985 ~~~9(>f. Torodd Hauger

5 - -. INNLEDNING. RØmsjøen og BØvika er adri tidigere bitt systematisk undersøkt med hensyn ti fysisk/kjemiske og bioogiske forhod. Nå er det imidertid fere årsaker ti at mijøvernmyndighetene ønsker å bedre sin imnoogiske kunnskap om dette vannsystemet. RØmsjøen er bant de minst påvirkede og forurensningsbeastende innsjøer i Østfod. Kunnskaper om tistanden i RØmsjøen vi såedes gi hodepunkter om kvaitetsendringer betinget av meteoroogiske forhod eer angtransporterte forurensninger. InnsjØen kan dessuten ti en viss grad tjene som referanseområde for innsjøer beiggende over den øvre marine grense. Rømskog kommune har i Øpet av de siste årene gjennomført betydeige koakksaneringstitak. K oakkutsippene ti Bøvika er nå på det nærmeste sanert og det er bygget et sentrat bioogisk/kjemisk koakkrenseanegg med utsipp ti Rømsjøens hovedvannmasser. Undersøkesen gir grunnag for å føge opp de Økoogiske effekter av disse titakene.

6 - 2-2 SAMMENDRAG På grunnag av undersøkesen i 1983 kan Rømsjøen karakteriseres som en næringsfattig innsjø. Anayseresutatene tyder på at fosfat er vekstbegrensende faktor for ageveksten (høyt N/P forhod) Vannet er noe preget av tiførser av humusstoffer. Oksygenforhodene er imidertid gode på a e dyp gjennom hee undersøkesesperioden. Vannet hadde en reativt av ph-verdi - i perioder ned mot toeransegrensen for visse fiskesag. Bøvika kan karakteriseres som næringsrik med stor fremvekst av probemagen Gonyostomum semen. Næringstofftiførseen har primært sin bakgrunn i koakkutsipp. Det be registrert et betydeig oksygenforbruk i dypområdet under ettersommeren.

7 3 GEOGRAFISK BESKRIVELSE. RØmsjøen er geografisk beiggende i fykets nordøstige hjørne med overf ate ca. 137 m.o.h. Innsjøen har en forhodsvis uregemessig form og bunntop:>grafi. Største dyp er måt ti 100 meter og igger i innsjøens midtre de. Midere dyp er beregnet ti 24 meter. Innsjøens overfatearea er 13,5 k~. Innsjøens nedbørfet strekker seg ca. 20 km nordover fra innsjøens sydende og er ca. 12 km på sitt bredeste. De største innsjøene i nedsagsfetet er Vortungen, F eskevann, Ertevann og Lyseren. Sistnevnte innsjø tjener som vannkide for Rømskog kommune. Tukkueva er den største av tiøpsvassdragene og munner ut i Bøvika. BØvika er avskåret fra Rømsjøen ved en fjeterske og må såedes betraktes som et eget innsjøsystem. Totat nedbørfe t er måt ti 137,2 k~. NedbØrfetet igger i det sørøstnorske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Det meste av nedbørfetet igger over den øvre marine grense, som i dette området igger ca. 200 m.o.h. LØsmassene består derfor i hovedsak av morenemateriae av varierende mektighet, mens det innenfor de avest iggende områdene ned mot innsjøen finnes noe marin eire. Dyrket mark utgjør 2,1% av nedbørfetet, mens 83,8% er skog, fje og myr. Vannareaet er måt ti 14,1% av nedbørfetet. Det bor 720 personer i Rømskog kommune - de feste tiknyttet jordog skogbruk. Storparten av befokningen bor innenfor nedbørfetet. Jordbruksareaet er 2, 9 k~ og det er i at 57 driftsenheter med dyrket mark på mer enn 5 da. Det er videre O bruk med husdyr. Det igger for øvrig en de hytter spredt i nedbørfetet. RØmsjøen drenerer ti den svenske innsjøen Osten via Os eva.

8 RØMSJØEN MED NEDBØRFELT o 2.5 Skm Pre vetakngstasjoner Figur 3.. RØmsjøen med nedbørfe t og prøvetakingsstasjoner.

9 Figur 3.2. Dybdekart over Rømsjøen.

10 6 Morfometriske data : HØyde over havet Innsjøarea Midere dyp Største dyp Vannvoum NedbØrfet Vannets teor. opphodstid 137 m 13 ' 6 J<rn2 24 m 100 m 323 mi ffi3 137,2 km2 5.4 år ~~ Skog / myr etc. ~Vannarea fjj~~ijjjjj Jordbruksarea Fiqur 3.3. Den reative areaf ordeingen i RØmsjØens nedbørfet. 4 BRUKERINTERESSER. Rømsjøen tjener først og f remst som rekreasjons- og friuftsområde og det igger en de hytter rundt innsjøen. Forøvri g besøkes innsjøen av dags- og campingturister. Innsj øen egner seg godt t i båtturer og er spesi et godt egnet ti kanopading. I nnsjøen er fore Øpig i kke undersøkt med hensyn ti fiskeribioogiske forhod. De oppysninger vi sitter inne med tyder på at den totae fiskeproduksjon er forho dsvis av. Interessen for sportsfiske er imidertid stor.

11 5 FORURENSNINGSTILFØRSLER. Årig transport av fosfor og nitrogen ti Rømsjøen er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførser fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 gr. fosfor pr. døgn og 12 gr. nitrogen pr. døgn. Gjennomsnittig rensegrad for personer som er tiknyttet det kommunae koakkrenseanegget er satt ti 90% med hensyn ti fosfor og 20% med hensyn ti nitrogen. For personer uten denne ti knytningen (spredt boigbebyggese ) er gjennomsnittig rensegrad satt ti 20% med hensyn ti fosfor og 10% med hensyn ti nitrogen. Når det gje der næringsavrenningen fra dyrket mark er føgende spesifikke avrenningskoeffisienter benyttet: Fosfor Nitrogen 85 kg /krn2 og år kg/krn2 og år Eventue avrenning fra utette gjødseagre og sioanegg er ikke tatt med i beregningene da man manger detajkunnskaper om husdyrhodet i nedbørfetet. Den naturige avrenningen fra areaene (bakgrunnavrenningen) er beregnet på grunn ag av føgene avrenningskoeffisienter Fosfor Nitrogen 6, 5 kg/krn2 og år 220 kg/km2 og år Tabe 5.1. Forurensningsregnskap for Rømsjøen Totat fosfor tonn/ år Totat nitrogen tonn/år Hushodningskoakk 0,4 2,8 Landbruk 0,3 13,4 Naturige kider 0,9 30,2 Tota t 1,6 46,5

12 6. MÅLEPROGRAM. Både i Rømsjøen og Bøvika er det tatt ut prøver med ca. 4 ukers interva i perioden 9. mai- 21. september- tisammen 5 prøvetagningsomganger. Prøvetagningsstasjonen i Rømsjøen igger i innsjøens sentrae område nær innsjøens dypeste punkt. I BØvika er prøvene tatt ut midt i bassenget. Vannprøvene er tatt på føgende dyp: Rømsjøen 0-4 m (bandprøve) O m 30 m 60 m /2 m.o.b. BØvika 0-4 m (bandprøve) m (kun for oksygenanayse) 2,5 m (kun for oksygenanayse) 5 m (kun for oksygenanayse) De er bitt anaysert på føgende parametere: Fysisk/kjemiske parametere. Tempereratur, oksygen, surhetsgrad, siktedyp, innsjøens farge, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (CODMn), øst reaktivt fosfat, totat øst fosfor, totat fosfor, ammonium, nitrat, totat nitrogen og øst reaktivt siikat. Bioogiske parametere. Kvantitative og kvaitative bestemmeser av pantepankton og korofy ~- 7. METEOROLOGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk institutt, Bindern. Variasjoner i ukemiddenedbør for stasjon 0284 HØand - Koerud er vist i fig. 7.. Det var enkete nedbørrike perioder i de første månedene av 1983, og store deer av vinternedbøren fat som regn. Da det å ite snø i t errenget denne våren, be vårfommen moderat. Sommermånedene juni - jui og august var reativt nedbørf attige, med en nedbørmengde på

13 .q henhodsvis 40, 65 og 33 prosent av normanedbøren, mens derimot høstmånedene september og oktober var forhodsvis nedbørrike. Arsnedbøren for 1983 var 648 mm, mens årsnormaen ( ) var 740 mm i. ukenedb r normenedb r J F M A M J J A o N o Figur. 7.. Variasjoner i ukenedbør og normanedbør for stasjon HØand-Koerud 1983.

14 - \01-8. RESULTATER. 8.1 Fysisk/kjemiske forhod. I Øpet av undersøkesesperioden be det dannet en kar temperaturagdeing i RØmsjøen. Dette bidro ti at vannmassene var reativt stabie under sommerhavåret med iten utskiftning av vannmassene i dypet av innsjøen. Temperatursprangsj iktet (overgangssj.iktet meom "varmt" overfatevann og kadere vann i dypet) å på meters dyp. Temperatursprangsjiktets beiggenhet vi variere over sommerhavåret og vi generet igge dypest på ettersommeren. Bøvika er såpass grunn at her be hee vannmassen oppvarmet - fra overfate ti bunn. Surhetsgraden i Rømsjøen varierte i undersøkesesperioden meom 5,9-7,3. Den aveste verdien b e måt i begynnesen av mai; den høyeste i sutten av august. Variasjonene i ph-verdien skydes forskjeer i surhetsgraden på det vannet som tiføres fra nedbørfetet samt atmosfæren og tides variasjoner i panteproduksjonen i innsjøen. Vannet i tiøpsevene vi genere t være surest på våren under snøsme tingen. Dette vi også prege surhetsgraden i RømsjØen og det er naturig at de aveste ph-verdiene bir måt i ukene under og etter vårfommen. Utover sommeren vi agenes fotosyntese bidra ti at vannet tappes for co - dermed vi ph-verdien i vannet 2 øke. I BØvika føger variasjonene i vannets ph-verdi i grove trekk forhodene i RØmsjøen. Den aveste ph- verdien be her måt ti 5,5. Med andre ord en surhetsgrad som igger nær toeransegrensen for f ere f i skearter. Når Røms j øen oppviser såpass ave ph-verdier skydes dette hovedsakeig påvirkning av sur/forurenset nedbør. NedbØrfetet består dessuten i meget iten grad av fje og jordarter som gir fra seg sater som kan bidra ti å nøytraisere de sure komponentene i nedbøren. Vannets innhod av oppøste sater er med andre ord reativt avt og konduktiviteten varierte under undersøkeses-

15 ~~;~ Pi \\ -' 12 Rø m sjøen Tot ~,."~,..,.... 't:t& c,.<t IC'If'f('r... ~t n.o~to\'t I O><f Of " Bøvika n.r..or J e>-~ t <> tor Rømsjøen oo Nn r.tt 100..,.... ~ N/1 "" soo Bøvika OO NHr t 100 Figur 8.. Variasjoner i næringsstoffer for Rømsjøen og BØvika 1983.

16 perioden meom 2,8-3,4 ms/m. I RØmsjøen varierte innsjøens farge i nyanser meom gu og brun. Fargetaet be måt ti å igge i området mg Pt/1. Dette indikerer at vannet er noe preget av tiførse av humusstoffer (devis nedbrutte pante- og dyrerester) fra skog og myrområder i nedbørfetet. Fargetaet var gjennomgående betydeig høyere i BØvika enn i Rømsjøen (33-60 mg Pt/1), og tnnsjøfargen var her brun. Innhodet av partikuært materiae (svevepartiker) er avere i Rømsjøen enn det man vanigvis finner i avandsvassdrag på Østandet. Dette skydes at det er ite med erosjonssvake jordarter i nedbørfetet (eire/sitjordarter). Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet varierte i undersøkesesperioden meom 0,5-1,2 FTU i Rømsjøen og meom 0,7-2,3 i Bøvika. Resutatet av de anayser som be gjort på pantenæringsstoffene fosfor og nit rogen tyder på at fosfor opptrer som næringsbegrensende faktor i Rømsjøen. Det vi si at vannet tømmes etterhvert for øst reaktivt fosfor (fosfor som er tigjenge ig for agene) samtidig som det under hee vekstsesongen er et visst overskudd av nitrogen (høyt N/P-forhod). Vannets totae innhod av fosforforbindeser er avt (høyeste måte verdi 5,5 ug/1) og betydeig avere enn det man vanigvis finner i innsjøer på Østandet. Dette gjenspeier at det er forhodsvis iten bosetting og andbruksvirksomhet i nedbørfetet. Konsentrasjonen av totat nitrogen i Rømsjøen varierte i undersøkesesperioden meom ug/1. Når det gjeder næringsgrunnaget for ager- /panteveksten skier forhodene i Bøvika seg vesentig fra RØmsjøen. Det tota e innhod av fosfor er betydeig høyere og varierte i undersøkesesperioden meom 11,0-20,0 ug/1. Dette gjenspeier at Bøvikapå denne tiden mottok en forhodsvis s t or ande av den koakken som produseres i nedsagsfetet. Det totae innhodet av nitrogenforbindeser skier seg imidertid ite fra forhodene i RØmsjøen.

17 Anayseresutatene viser at vannmassene i Bøvika utpå sommeren tømmes for ammonium og nitrat, samtidig som det foreigger tigjengeig fosfat. Dette indikerer at ni trogen opptrer som næringsbegrensende faktor i perioder av vekstsesongen. Tot afoaror 1111 P/1 Totantrogen ~g N/ 1 Turbd ta t o jeen tj vika t=j p COO..n mg 0 11 Fargeta mg Pt/ 1 S ktedyp meter Jean. w t vika Jeen vika..., t=j Agemengde mg vitvekt/1 Korofy a ~g k.a/ 1 Dominerende age grupper Dominant Vanig.. '..._._~_ t=j ,..,tj Dnofageae Gu ager Figur 8.2. Veide middeverdier av utvagte variabe i perioden. juni-. oktober 1983.

18 \Y Vannets innhod av organisk stoff var ganske stabit i den perioden undersøkesene pågikk og varierte i Rømsjøen meom 2,9-5,8 mg O/ (CODMn) og i BØvika meom 6,3-9,8 mg 0 /. Den totae organi ske beastningen (humus og ager) bidro ti et visst oksygenforbruk i Bøvika. På 5 meters dyp be oksygeninnhodet redusert ti ca. 20% metning på ettersommeren. I RØmsjøen var det gode oksygenforhod på ae dyp under hee undersøkesesperioden. 6 8 O "' Q-z/ 22 Jun 20 )U Dyp II'IPt E'r O mq '':>' 1 >,ip 11'1(\tcr Figur 8.3. Den vertikae oksygenfordeingen i BØvika 1983.

19 8.2 Pantepankton og korofy a. RØmsjØens hovedvannmasser kan ut ifra pantepanktonforhodene karakteriseres som næringsfattig(oigotrof), men på grensen ti det middes næringsrike området (mesotrof). Den gjennomsnittige agemengde i vekstperioden var mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi 2.6 ug k.a/1. Pantepanktonet var på forsommeren dominert av dinofageater med Peridinium inconspicum og Gymnodinium spp. som viktigste arter. Utover sensommeren Økte mengden av guager, kryptomonader og Gonyostomum semen. Den reativt store forekomsten av Peridinium inconspicum og Gonyostomum semen indikerer reativt humøst vann med reativ av ph, noe som bekreftes av de fysisk/kjemiske data. Det er verdt å egge merke ti at det ikke be påvist kiseager i så store mengder at de fikk noen betydning ved voumberegningen. Tross dette be det i jui registrert en markert nedgang i mengden av øst reaktivt siikat. Kiseager er he t avhengige av dette næringsstoffet og disse organismene er som rege hovedårsaken ti variasjoner i vannmassenes innho d av øst reaktivt siikat. En kan så edes anta at det imeom prøvetakingene den 22. juni og 22. jui har forekommet en større popuasjon av kise ager og som har forårsaket den påviste si ikat-reduksjonen. BØvika kan ut ifra panktonforhodene karakteriseres som næringsrik (eutrof) med en gjennomsnitt ig korofy-konsentrasjon på 10,5 pg k.a/1. Panktonet er dominert av fageaten Gonyostomum semen som ti tider fantes i meget store mengder. Gonyostomum semen er en typisk probemage i innsjøer som benyttes som badevann. Dette har sammenheng med at agen innehoder trichocyster som støter ut ange

20 \6 simtråder (oppti 0,5 mm) hvis agen bir utsatt for mekanisk eer kjemisk påvirkning. Disse simtrådene fester seg ti kroppen på badende personer og danner et seipt brunaktig beegg som b.a. kan forårsake køe. I Sverige var dette årsaken ti at fere badepasser mistet sin attraktivitet (jfr. sørensen 1954). En regiona undersøkese av 114 innsjøer i Østfod sommeren 1982 viste at Gonyostomum semen fantes i hee 2~/o av okaitetene. mg våtvekt/ k.at _..ug k.a/ 1 mg våvek/ 1 D Bågr nnager ~ Guager ~ Krypomonader D Dnoageater ~ Gonyostomum semen u-ager Figur 8.4. Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4m) i RØmsjøen. Figur 8.5. Variasjoner i mengden (mg våtvekt/1) av Gonyostumum semen i BØvika 1983.

21 BI L AG

22 StasJon S1ktedyp (m) Innsjøens farge St. I 5 m Brunig-gu St. II 1.30 m Brun ProsJekt/okaitet: Dato: RØMSJØEN - BØVIKA Temp. o, o, ph kond. ta Turb. ~n farge- COD Fosfor Nitrogen Si K. a ss Gøde- fe Mn est LRP TLP TP NH4+!103- TN ng % ng ng Stasjon CC 02/1 metn. ms/m Pt/t ftj O/ ug P/ ug N/1 St. I RØmsJØen 0-4 m 4,6 5,9 3,4 18 0,7 5,3 1,0 2, 5 4, ,4 St. II Bøvika 0-4 m 5,0 5,4 2,8 60 0,9 10,3 2, 0 4,5 11, ,0 ug ug [rq! ng/ 1 ug/1 ug/1 Si/ k ~./

23 Stasjon S1ktedyp (m ) InnsJøens farge St. I 4,60 m brunig-gu St. II 2,40 m brun ProsJekt/ okatet: Dato: RØMSJØEN - BØVIKA farge- COD Fosfor Nitrogen S K. a ss u øde- fe Mn Temp. 0;1 o, ph kond. ta Turb.!-In LRP I TLP TP est NH4+ NJ3- 'IN ug ug rn;~/ 1 rn;j % rn;j/ ug/ 1 ug/ 1 rn;j rn;j StaSJOO o c o,! metn. ms/m Pt/t P1'J O/ ug P/1 ug N/1 Si/ k1.2._/' St. I Rømsjøen 16,8 10,4 107,3 0-4 m 13,8 10,3 99,6 6,4 3,4 14 1,2 2,9 1,8 1,8 5, ,7 10 m 9,2 10,6 92,2 30 m 5,8 10,9 87, 60 m 5,2 11,0 86,5 90 m 5,2 11,3 88,9 St. II Bøvika 0-4 m 6,1 2,9 45 0,7 6,3 1, 2 3,3 14, ,1 m 19,8 8,9 97,6 2,5 m 16,2 9,0 91,6 5 m 11,2 6,4 58,3

24 Stasjon Siktedyp (m) Innsjøens farge St. I 4,50 Gu St. II ' 75 Brun Pr0s Jekt/ oka tet : Dato : RØMSJØEN - BØVIKA Temp. o, o, ph kond. ta 1\rb. ~1 n Farge- COD Fosfor Ni trooen Si K. a ss t;n øcte- Fe Mn LRP J TLP TP est NH4+ 'C3- TN ug ug fr"g/1 mg/ ug/ 1 ug/ 1! Si/ k1.a/' mg % mg mg StaSJOn o c o, metn. ms/m Pt/t F"TLJ 0/1 ug P/ ug N/1 St. I Rømsjøen 17,4 9,2 96,1 O - 4 m 17,4 9,4 98, 2 6,2 3, , 9 5,5 0,8 1,2 5, , 2 10 m 12,4 9,8 91,8 30 m 6,2 11,2 90,4 60 m 5,4 11, 7 92,6 St. I Bøvika O - 4 m 6,4 3,0 39 1, 2 9,4 2,0 4, 19,2 <5 <I. O 420 <I. O 18,5 m 1 7, 6 9, 3 97,6 2,5 m 17,4 9,4 98,2 5 m 15,0 6,2 61,6

25 StasJon S1ktedyp (m) InnsJØens farge St. I 6,60 Gu St.II 2,O Brun?ros Jekt/ inka 11 tet : D<to: RØMSJØEN - BØVIKA Farge- COD Fosfor Nitroqen S1 K. a ss ~> øde- Fe :-Ir. Temp. o? Q? ph kond. ta 1\.rb. '1n est LRP TLP TP NH4+!103- TN mg % mg rrq StasJon o c o?/1 me::n. ms'm Pt'~ F'TI' 0/ ug P/ ug N/1 ug ug pq mg/ ug/1 t:g/1 Si/ k. ~j St. I RØfnsJ0en 18,4 8, 7 92,8 O - 4 m 18,4 8,9 9-1,9 7, 3 3,3 O 0,5 5,8 <0,5 0,8 3, ,9 O m 11,4 9,2 84,2 30 m 6,2 10,4 83,9 60 m 5,4 O,4 82,3 St.II Bøv1ka O - 4 m 6,9 3,1 33 0,9 9,8 4,6 12, <O m 18,8 8,7 93,4 2, 5 m 18,8 8,5 91 ' 3 5 m 14,0 2, 0 19,4

26 Stasjon S1ktedyp (m) Innsjøens farge St. I 3,50 Guig--grønn St.!I 1,25 Guig--grønn Pros Jekt: 1oka tet: Da to: RØMSJØEN - BØVIKA Farge- COD Fosfo r Nitrogen S K. a ss p1øde- Fe : 1n Temp. 0/ 07 ph kond. ta Turb. ~n est LRP TLP TP NH4+ ' t-x)3- w rrg % rrg rrg Stas y m o c c/ : 1 me t.n. ms 'm Pt / t F'TIJ O! uq P/1 ug N/ 1 ug ug rrg/ 1 rrg/1 ug/1 ug/ 1 S1/ k.~ ' St. I Rømsjøen 13,4 8,9 85, 3 O - 4 m 13,4 9, 3 89,1 6,9 3,3 16 0,5 5, 5 <0,5 0,7 3, ,1 O m 13,2 9,1 86,8 30 m 6,4 10,5 85,2 60 m 5,8 10,1 80,7 St. II Bøvika o - 4 1:: 6,6 3,3 42 2,3 9,4 1,6 4, 7 14, ,7 m 12,7 8,5 80,2 2,5 m 12,7 8,5 80,2 5 rr. 12,7 8,2 77,4

27 KVANTITATIVE PLANTEPLANKTONTELLINGER ( 0-4) FRA RØMSJØEN (ST. I) 1983 VOLUMET ER GITI' I rnm3 / rrr (1000 rnm3 / rrr = mg VÅTVEKT/1) X: Gjeder trådformede ager, XX: Gjeder koonier CYANOPHYCEAE (bågrønnager) Anabaena spp. 7 6 CRYPTOPHYCEAE (kryptomonader) Cryptomonas spp Katabepharis ova is Rhodomonas acustris DINOPHYCEAE (dinofageater) Gymnodinium acustre Gymnodinium spp Peridiniu~ inconspicum Peridinium spp GONYOSTOMUM SEMEN O CHRYSOPHYCEAE (guager) Dinobryon divergens + Dinobryon spp. Synura sp. Uspesifiserte. chrysomonader CHLOROPHYCEAE (gu ager) Gyromitus cordiformis + Uspesi f iserte grønnager u-ager Totat agevoum (mrrr /rrr )