L D ~'~-j~-=~~~~- 1?_: _.:

Transkript

1

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod Dato: 12. desember 1985 PoSTADRESSE: VOGTS GT, 17 ~ TLF: <032) !"'oSS Rapport nr.: 8/85 Rapportens titte: TILTAKSRETTET OVERVÅKING _... ~ ~--- : Forfatter (e): Oppdragsgiver: Knut BjØrndaen Leiduf Farstad Torodd Hauger Per Vaner i i Statens forurensningstisyn Mijøvernavdeingen r~:::~-, : f:.c.:... ~... \,..:...-/ -., _, ~ - L D ~'~-j~-=~~~~- 1?_: _.: t - r---'!...,. --~:.::..- : ' ! Ekstrakt : Generet var vannmassene i Hadenvassdraget mindre preget av erosjonsmateriae i 1984 enn året før. Dette har sammenheng med at det i 1983 var spesiet store nedbørmengder vår og høst. I Bjørkeangsjøen be det påvist agemengder over det dobbete av de verdier som be måt i 1982 og Det be registrert masseoppbomstring av bågrønnagen Aphanizomenon f os-aguae. Forhodene i RØdenessjøen og Femsjøen var med hensyn ti agemengde noe større enn tidigere år. Det be imidertid ikke påvist noen markert forandring i artsammensetningen. Det be i Øgderen påvist agemengder i samme størresesorden som i RØdenessjøen, men med kar dominans av bågrønnagen Osciatoria agardhii var. isotrix og Osciatoria cf. imnetica.

3 FORORD. overvåkingen av Hadenvassdraget er knyttet ti undersøkeser av innsjøene Bjørkeangsjøen, Øgderen, RØdenessjøen, Aremarksjøen og Femsjøen. Undersøkesene er utført i perioden mars ti oktober. Overvåkingsundersøkesen be i 1984 finansiert ved bidrag av Statens forurensningstisyn og Hadenvassdragets vassdragsforbund. Fetarbeid be utført av konsuent Per Vaner med bistand fra de okae næringmidde-/hesemyndigheter. Anaysene er utførte ved fykesaboratoriet i Østfod. Bakterioogiske anayser er utført ved Næringsmiddekontroen i Indre Østfod og Næringsmiddekontroen i Haden. Moss, 12. desember 1985 ' \~.--r _r,_ / /_. - '- - '- -f,_.:, Torodd Hauger

4 INNHOLD Side. Innedning 2. Sammendrag 2 3. Geografisk beskrivese 4 4. Brukerinteresser 4 5. Forurensnings tiførser 6 6. Måeprogram O 7. Meteoroogi - hydroogi 8. Resutater Fysisk/kjemiske forhod Pantepankton Agemengde og konsentrasjon av nærings- 28 stoffer 8.4. Bakterioogi 28

5 - - INNLEDNING. I perioden gjennomførte Hadenvassdragets vassdragsforbund en femårspan med undersøkeser av forurensningssituasjonen i Hadenvassdraget. Norsk institutt for vannforskning sto for prosjektet med økonomisk bistand fra kommunene, fykene og staten. P< bakgrunn av disse undersøkesene kan man trekke føgende konkusjoner:. De mes t omfattende forurensningsprobemer i vassdragets hoveddeer er forårsaket av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. En gradvis Økning av tiførseen av disse pantenæringsstoffene har innen enkete vassdragsavsnitt ført ti titakende agevekst, masseforekomst av bågrønnager samt tigroing av fastsittende vannpanter og siv. 2. Økt agevekst, sammen med eksterne tiførser av organisk stoff forårsaker større oksygenforbruk i vannmassene. Oksygenfrie forhod er registrert i bunnvannet i de mest beastede av innsjøene. 3. Vassdraget viser titakende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o.. ). Dette har sammenheng med at erosjonsprosessr gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark. Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og etter regnsky nå er mer "grumset" enn tidigere. 4. Fere vassdragsavsnitt har utifredssti ende vannhygieniske forhod. Fra og med 1981 har innsjøene BjØrkeangsjøen, Rødenessjøen og Femsjøen tatt ut som faste overvåkingsstasjoner. I tiegg er innsjøene Øgderen og Aremarksjøen gjenstand for titaksrettet overvåkingsundersøkeser hver 2. år -. gang Det er undersøkeser i disse innsjøene som her er rapportert.

6 SAMMENDRAG. Hadenvassdraget oppviser store variasjoner i vannkvaiteten. Mens Bjørkeangsjøen er en eutrof innsjø, kan Ø;Jderen, Rødenessjøen og Aremarks jøen karakteriseres som mesotrofe. Fems jøen kan ennå karakteriseres som en reativt næringsfattig innsjø (oigotrof). Generet var vannmassene i hovedvassdraget mindre preget av erosjonsmateriae i 1984 enn året før. Dette har sammenheng med at det i 1983 var spesiet store nedbørmengder vår og høst, mens det i 1984 var reativt normae nedbørforhod. Dette ga seg utsag i avere innhod av suspendert materiae og pantenæringsstoffer. I Bjørkeangsjøen er det også i 1984 påvist stort oksygenforbruk - med oksygenfrie forhod i bunnvannet på ettersommeren. Dette medførte stor frigivese av b.a. fosfor fra sedimentene. Det be ikke påvist tisvarende forhod i de andre innsjøene som be undersøkt dette året. I Bjørkeangsjøen be det påvist agemengder over det dobbe te av de verdier en registrerte i 1982 og Dette understreker avoret i den utvikingen en har hatt i Bjørkeangsjøen de siste årene. Det be i august registrert masseoppbomstring av bågrønnagen Aphanizomenon ~-aguae. Den toksinproduserende bågrønnagen Osciatoria agardhii var. isotrix dominerte ikke panktonsamfunnet dette året. Som i tidigere år fant man i Rødenessjøen ti des de samme ageartene som i Bjørkeangsjøen. Den totae agemengden var imidertid betydeig mindre - dog større enn året før. Agemengden i Aremarksjøen var av tinærmet samme størresesorden som i Rødenessjøen. Det be imidertid påvist angt mindre mengder med bågrønnager enn det en fant i Bjørkeangsjøen og Rødenessjøen. Dette indikerer at masseoppbomstring av bågrønnager i BjØrkeangsjøen ikke har noen direkte innvirkning på panktonforhodene i Aremarksjøen. I Femsjøen be det i 1984 påvist en noe større agemengde enn det en registrerte i 1982 og Det be imidertid ikke registrert noen markert forandring i artssammensetningen.

7 - 3 - Agemengden i Øgderen var i samme størresesorden som det en fant i Rødenessjøen, men panktonets sammensetning var reativt uikt. I begynnesen av juni dominerte arter innen kiseager, kryptomonader og guager. I øpet av juni fant det sted en nokså betydeig økning av mengden av bågrønnagen Osciatoria agardhii var. isotrix som senere kuminerte troig p.g.a. næringssatbegrensning. I september be det påvist reativt store mengder av bågrønnagen Osciatoria cf. imnetica som da utgjorde 60% av den totae agebiomassen.

8 GEOGRAFISK BESKRIVELSE Hadenvassdragets engde er 137 km og strekker seg fra Foen i Akershus ti Haden i Østfod, og omfatter kommunene Aurskog- HØand, Marker, Aremark og Haden (jfr. fig. 3.1.). Vassdragets nedbørfet er 1594 kfn2 og igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet. Store deer av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som er ca. 210 m.o.h. i nord og ca. 170 m.o.h. i de sørige områder. Under den marine grense består øsmassene hovedsakeig av marin eire som har gitt grunnag for stor jordbruksaktivitet. Dyrket mark utgjør 10% av nedbørfetet, mens 63% er skog (se fig. 3.2.). Befokningsmengden i nedørfetet er ca personer og omtrent havparten bor i tettbebygde strøk. Større tettsteder er Aurskog, Bjørkeangen, LØken, Ørje og Fosbyområdet. Innsjøene utgjør 8% av nedbørfetet. Viktige innsjøer er Foen, Øgderen, BjØrkeangsjøen, Skuerudsjøen, Rødenessjøen, ØymarksjØen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen. Overfatearea Midde- Største Teoretisk ( kjn2 ) dyp dyp opphodstid (m) (m) (år) BjØrkeangsjøen 3, ,2 Øgderen 13, Rødenessjøen 15, ,7 Aremarksjøen 7, ,3 Femsjøen 10, ,3 4 BRUKERIN'IERESSER Hadenvassdraget har betydning som drikkevannskide for ca personer (Haden- og Ørje vannverk). Dessuten benyttes vassdraget

9 - 5 - r-, \ '") ( 'i] '.,.- Foen / \ { ~ -\..., \ - \ ( ~ ' \ w _/ 1 J'Bjørkeangen \ ) Øgd~:'\\ :> \ ~ ( \ \ \ ' \ Rødenes- \ \ 1... "\ /... J ~jøen 1 Øy mark- Figur 3.1 Hadenvassdraget med nedbørfet og prøvetakingsstasjon

10 - 6 - ti jordbruks vanning og prosessvann. På den annen side benyttes vassdraget som resipient for avøpsvann fra bosetting, andbruk og industri. Hadenvassdragets nærområder består av fere verneverdige andskapstyper. I tiegg er vassdraget et betydeig rekreasjonsområde der det foregår en rekke friuftsaktiviteter, b.a. sportsfiske, båtsport og bading. t ::;.:::.>) Produktiv skog id Dyrket mark mpe di ment/ myr -.J Vannarea Figur 3.2. Areafordeing i prosent av Hadenvassdragets nedbørfet. 5. FORURENSNINGSTILFØRSLER Det mest omfattende forurensningsprobemet i Hadenvassdraget er den store beastningen med pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. Hushodningskoakk og andbruksavrenning utgjør hovedkidene for tiførser av disse næringsstoffene.

11 - 7 - Årig transport av fosfor og nitrogen ti Hadenvassdraget er teoretisk beregnet på grunnag av spesifikke verdier for forurensningstiførser fra uike kider. Når det gjeder utsipp av koakk er det forutsatt at hvert menneske produserer 2,5 gr. fosfor pr. døgn og 12 gr. nitrogen pr. døgn. For boiger i spredt bebyggese er en gjennomsnittig renseeffekt fastsatt ti 25% for begge komponenter. Utsippene f ra boiger tiknyttet kommunae avøpsanegg er beregnet utfra føgende forutsetninger hva angår rensegrad (angitt i%): Mekanisk Bioogisk Kjemisk rensing rensing rensing Tot- P O Tot- N O Den totae forurensningsbeast ning fra andbruksvirksomhet er reatert ti åkeareaet som: Fosfor 120 kq/j<m2 år Nitrogen kg/ J<m2 /år Denne forurensningsbeastningen kan grovt fordees på uike kider som: Dekide Tot-P Tot-N Avrenning fra dyrket mark 69% 88% Siopressaft 6% 2"fo Lekkasje fra gjødseagre/ spredning på f rossen mark 12% 6% Mekerom 8% <% Naturig avrenning fra areaer (bakgrunnsavrenning) 5% 3%

12 - 8 - Tabe 5.1. Årig transport av fosfor og nitrogen ti Hadenvassdraget,- teoretisk beregnet. Tota t fosfor tonn/år Totat nitrogen t onn/år Hushodningskoakk Landbruksavrenning Industriutsipp O. Natur ige kider Totat Av den kuturbetingede fosforti førseen bidrar hushodningskoakk og andbruk med henhodsvis 38 og 62%. Tisvarende ta for nitrogen er 8 og 92%. I området med mye dyrket mark gjør det seg gjedende en titagende forurensning med partikuært materia e og pantenæringsstoffer ti vassdraget. Strukture e forandringer og s t erkere gjødsing innen åkerbruket forkarer denne utviking. De største ti førs ene med næringsstoffer skjer i de øvre deer av vassdraget. Ca 60% av forurensningstiførsene skjer ti innsjøene Bjørkeangsjøen og Skuerudsjøen. Den kuturee påvirkning er mindre nedover vassdraget. Dette, sammen med sevrensningsprosesser og fortynning, bidrar ti at vannkvaiteten er bedre i de nedre deer. Iføge kommunae paner og påegg om oppryddingstitak ska a tettbebyggese i nedbørfe tet dvs. ca personer av en tota befokningsmengde på ca personer tikopes avøpsanegg med tifredssti ende rensegrad med hensyn ti fosfor. Det er a erede investert totat ca. 39 mi. kroner i kommunae oppryddingsti tak og nærmere 50% av tettbebygge sen er nå knyttet ti sike renseanegg. Fuføringen av kommunenes avøpspaner vi kreve investeringer på ytterigere 28 mi. kroner. Det viser seg at en god de av koakken ikke kommer frem ti renseanegaene. For å avdekke ~ano~nd e t i kopinger, ekkasjer, fei-. ' kopinqer og andre s vakhet er oå net t et bir det nødvendig å ut-

13 - 9 - arbeide paner for rehabiitering og utbedring av avøpsaneggene. Sike utbedringsarbeider antas å kunne beøpe seg ti mi kroner. Første etappe i utarbeidesen av saneringsp1aner be påbegynt i Tabe 5.2. Oversikt over kommunae koakkrenseanegg. Drifts tart Kapasitet Tiknyttet-1984 år (ant.personer) (ant.personer) Aurskog-f:iØanc'! Aursmoen r.a ca Bjørkeangen r.a ca LØken r.a ca Hemnes r.a. panagt Setskog r.a. panagt Marker Ørje r.a ca Aremark Fosby r.a. Bjørkebekk r.a panagt ca. 500 Arbeidet med titak i henhod ti "Forskrifter for avrenning fra sio, gras og andre grønf6rvekster" og "Forskrifter om agring og spredning av husdyrg jødse1" oåqår fortsatt. En antar at arbeidene vi være fuført innen Ønskes ytterigere oversikt over forurensningskider henvises ti "Handingsprogram for Hadenvassdraget - forsag ti titak mot forurensninger" utarbeidet av Hadenvassdragets Vassdragsforbund. I regi av det interkommunae Hadenvassdragets Vassdragsforbund be det i 1984 satt i gang hodningskampanjer for større bruk av fosfatfrie vaskemider. Det be i denne forbindese utarbeidet en brosjyre - "Kjerringa som var så iten som en måekopp". Det be videre i samarbeid med andbruksmyndighetene satt igang en kampanje for et mer vassdragsvennig jordbruk. Hodningsbros jyren "Bonden - pioner med nye utfordringer" be sendt samtige gårdbrukere.

14 MÅLEPROGRAM Fem innsjøer i vassdraget be gjordt ti gjenstand for titaksrettet overvåking i BjØrkeangsjøen Ø;Jderen RØdenessjøen AremarksjØen Femsjøen Det er tatt ut prøver med 3 ukers interva i den isfrie perioden, samt en gang på ettervinteren før i søsning,- tisammen 11 prøvetakingsomganger. B)ørke1angsjøen Ø;deren Rødness)øen Aremarksjøen Femsjøen 0-4 m (b1andprøve) 0-4 m(b1andprøve) 0-10 m(b1andpr øve ) 0-10 m(bandprøve 0-10 m(bandprøve) 8 m 16 m 16 m 16 m 16 m :1 m (/2 m.o.b. 35 m (/2 m.o.b.) 30 m 36 m (/2 m. o.b. 30 m 45 m (1/2 m.o.b.) 45 m(/2 m. o.b.) Det er bitt anaysert på føgende parametere: Fysisk-kjemiske parametere. Temperatur, siktedyp, oksygen, surhetsgrad, konduktivitet, fargeta, turbiditet, oksyderbart materiae (CODMn) øst reaktivt fosfat, totat øst fosfor, totat fosfor, totat nitrogen, nitrat, ammonium, siikat, suspendert stoff, gøderest, jern og mangan, Bioogiske parametere. Kvaitativ og kvantitativ bestemmese av panktonager, samt korofy~ Bakterioogiske parametere. Tota anta bakterier, koiforme bakterier, termostabie koiforme bakterier og fekae streptokokker.

15 METEOROLOGI OG HYDROI.DGI Meteoroogiske data er hentet fra Meteoroogisk institutts stasjone ved henhodsvis Høand-Koerud og Brekke suse. I figur 7. er de vist ukenedbør og normanedbør for de to stasjoner. Hydroogiske data er hentet fra Norges vassdrags- og eektrisitetsvesen - hydroogisk avdeing. I figur 7.2 er det vist døgnvannføring i~ / sek. for stasjonene Ørje, Brekke suse og ristedasfoss Januar og have februar måned var preget av skiftende værforhod me fere nedbørrike perioder. Temperaturen varierte meom puss og minusgrader, så nedbøren kom veksevis som regn, sudd og snø. Mest nedbør fat i de kystnære områder. Senvinteren var stabi med ite nedbør og det var gjennomgående kadt. Apri og tides mai måned hadde små nedbørsmengder med en høyere middetemperatur enn i et normaår. Da det å store snømengder i terrenget denne våren fikk man en stor fomtopp i apri-mai måned. Sommeren 1984 hadde varierende værforhod. Mest nedbørrik var forsommeren hvor mye av nedbøren kom som byger. De største nedbørmengdene fat i kystnære områder. Sutten av jui og august måned var nedbørmengdene mindre enn normat, med en middetemperatur som var avere enn norma sommertemperatur. P.g.a. de store nedbørmengdene på forsommeren var vannføringen i vassdraget større enn normat i hee sommersesongen. HØstmånedene kan karakteriseres som mide og våte. Spesiet nedbørrik var oktober måned som ga utsag i store måte vannmengder i vassdraget.het frem ti årsskiftet. Arsnedbøren var for henhodsvis HØand-Koerud og Brekke suse 740 mm og 905 mm, mens årsnormaen er 740 mm og 829 mm.

16 - 12-1IT nedbør O ukenedbør -_..,_ norma nedbør mm nedbør (1 O O JAr\. FEB. MARS APRIL MAI JIJ!'I JL:LI AUG. SEP'!'. OKT. ~o\. DES. 'it nedbør 70 m:n nedbør O ukenedbør ---- normanedbør O O JAN. DES. Figur 7.. Variasjoner i ukenedbør og normanedbør for meteoroogistasjonene ved HØand-Koerud (øverst) og Brekke suse.

17 o (/) U H ' r: - - ~--~ ~-- ~ \ -- - o H) ØRJE n o N (\ " ) ~ ~ r\_ U\_J ~ -- J r" 1:0-: Middevannføring 14.9 m'/sek. () ' H r: o n r- n ID ' -, ~AN FEB MAR APR HA ~UN ~UL AUG SEP OKT NOV DES 199~ n U -- -~ --- BREKKE n.. " H., N n - n { )f \t I (i -- '\;~ i n i~ \... ' ' I U 00 - ~AN FEB HAR APR MA JUN JUL AUG SEP OKT NOV DES 198~ ':' () c ~! TISTEDALSFOSS Middevannføring 19 7 m 3 sek. g ! J ~~~~~----+-~ ~~--~~---~ Middevannføring 23.4 m 3 /sek. ~ AN FEB HAR APA HA ~UN JUL AUG SEP OKT NOV DES 198~ Figur 7.2. Vannføringsvariasjoner 1984

18 RESULTATER 8.1. Fysisk/ kjemiske forhod. Generet var vannmassene i hovedvassdraget mindre preget av erosjonsmateriae i 1984 enn året før. Dette har sammenheng med a det i 1983 var spesiet store nedbørmengder vår og høst, mens det 1984 var det reativt normae nedbørforhod. Dette ga seg utsag et avere innhod av suspendert materiae og pantenæringsstoffer. BjØrkeangsjøen var innhodet av svevepartiker måt som turbidite i gjennomsnitt under undersøkesesperioden O FTU, mens det i 1983 be måt ti 13 FTU. Tidsveide middeverdier for totat fosfor og totat nitrogen var henhodsvis 34 ~ P/ og 843 ~g N/1 mens tisvarende verdier i 1983 var 49 pg P/ og pg N/1. En tisvarende utviking be registrert i Rødenessjøen og Femsjøen. I Bjørkeangen be det også i 1984 påvist stort oksygenforbruk - med oksygenfrie forhod i bunnvannet på ettersommeren. Dette medførte stor frigivese av b.a. fosfor fra sedimentene. Det be ikke påvist tisvarende forhod i RØdenessjØen eer FemsjØen. Øgderen og Aremarksjøen be i 1984 for første gang gjort ti gjenstand for vannfagig undersøkeser. Disse vi derfor bi omta spesiet. MAI o~ O 12-L ~~----~~~~~~~~~----~ DYP METER Figur 8.1. Oksygenforhodene (mg o 2 /) i Bjørkeangsjøen 1984.

19 DYP I METER Figur 8.2. Temperaturf or ho dene ( C ) i BjØr keangsjøen TOTALFOSFOR pg P/ TOTALNITROGEN pg N/ 'I'URBIDITET FTU O BJØRKELANGE N RØDENESSJØE N FEMSJØEN 82 B,, 6< ij, ! B "' ~ t==::: f ~ ALGEi-1ENGDE mg våtvekt/1 KLOROFYLL a ).g k.a/1 SIKTEDYP (meter) BJØRKE LANGE N RØDENESSJØE B B B4 '., B N 8) 84 g; h===j ~ FEMSJØEN B "' ~ "' ~ Figur 8.3. Veide middeverdier av utva gt e var iab e (. juni 30. september ) i perioden

20 Apri \ 6 30 \(' 40 DYP I ~ETER Figur 8.4. o Temperaturforhodene ( C) i Rødenessjøen Apri..., Juni Jui Ok DYP I METER Figur 8.5. Temperaturforhodene ( C) i Femsjøen 1984.

21 - 17- Øgderen. Surhetsgraden varierte i undersøkesesperioden meom ph 6,2-6,3. De høyeste verdiene be måt i overfatesjiktet. Dette har sammenheng med panktonagenes co 2 -forbruk. ph-verdien Økte generet fra dypet ti overfaten. Konduktiviteten i overfatesjiktet (0-4rr varierte meom 5,94-6,97 ms/m. Vannets farge varierte meom nyansene grønnig-gu (forsommeren) ti grønn (sommer, høst). Fargetaet varierte i perioden meom L L----~ L---~ ~~ DYP T ~!::TER Apri DYP ~ETER Figur 8.6. Oksygenforhodene (mg o 2 ; 1) og temperaturforhodene ( 0 c ) i Øgderen 1984.

22 mg Pt/1. Dette indikerer en viss påvirkning av humusstoffer fra nedbørfetet. Innhodet av svevepartiker måt som turbiditet var avere enn det en finner i hovedvassdraget. Dette har sammenheng med at jordareaene er reativt fate sik at jorderosjonen bir reativt iten. Turbiditeten varierte meom 2,0-7,6 FTU. HØyeste verdien be måt nær bunnen i vekstsesongen. Reativt stor forekomst av panktonorganismer bidro også ti at siktedypet (vannets gjennomskinnighet) i vekstsesongen be måt t : bare 1,90 m. Vannets bruksmessige kvaitet og utseende er såedes under sommeren i hovesak bestemt av agemengden i vannmassene. Vannmassenes innhod av totat nitrogen antyder mindre påvirkning nitrogenhodig tisig enn vassdragets hovedvannmasser. Tidsveid middeverdi i undersøkesesperioden var 418 pg/1. Ti sammenikning var tisvarende verdier for Bjørkeangsjøen og Femsjøen henhodsvis 843 ~g N/ 1 og 714 pg N/1. Tatt i betraktning at det er reativt iten bosetting i nedbørfetet med utsipp ti innsjøen oppviser vannmassene et oppsiktsvekkende høyt innhod av fosforforbindeser. Tidsveid middeverdi be måt ti 15,7 ~g P/1. Anayser på nitrat og øst reaktivt fosfat (fraksjoner som er tigjengeig for pantene) indikerer at fosfor er vekstbegrensende for agene fra vekstsesongens begynnese frem ti august/september. På denne tiden be det i overfatevannet måt nitrogenverdier under anaysens deteksjonsgrense (< 10 pg N/1). Samtidig var det små mengder øst rekativt fosfat ti stede. Dette antyder at nitrogen også kan være vekstbegrensende for ageveksten på ettersommeren.

23 Mens vannets innhod av nitrat og øst reaktivt fosfat generet va meget avt i jui, august og september, be det registrert en viss økning i det totae innhod av nitrogen og fosfor. Dette indikerer at agene nyttiggjør seg effektivt de næringsstoffene som tiføres under sommeren - og at disse inkorporeres i den evende biomassen. Sev om en de næringsstoffer unndras vannmassene ved at panktonorganismer sedimenterer vi næringsstoffer akkumuert i bunnsammet føres tibake ti vannmassene som føge av mekanisk resuspensjon (vind- og bøgeaktivitet) og bioogisk resuspensjon (fiskens beitin av bunnorganismer og bunnsam). Det be dannet en kar temperaturagdeing av vannsøyen med temperatursprangsjiktet beiggende på m dyp i perioden jui-august. Det er rimeig å anta at sjiktning finner sted de feste somrer. Som føge av sjiktningen bir det reativt store kvaitetsforskjeer over dypet. Under temperatursprangsjiktet bidrar nedbrytningsprosessene ti en betydeig tapping av vannmassenes oksygeninnhod. Tinærmet oksygenfrie forhod be måt næ bunnen i innsjøens dypeste område på sutten av stagnasjonsperioden AremarksjØen. Når det gjeder fysisk-kjemisk vannkvaitet har Aremarksjøen kare ikhetstrekk med RØdenessjøen. Innhodet av næringstoffer og suspendert materiae er imid ertid gjennomgående noe avere. Dette har sammenheng med sedimentasjon i Øymarksjøen og fortynning med vann fra sideevene.

24 Apri DYP I METER Figur 8.7. Temperaturforhodene ( C) i Aremarksjøen TOTALfOSfOR ~ P/ TOTAu~I TROGEN ~g N/1 1URBIDITET F'ItJ n f= p b ALGEMENGDE rng vå t vekt/1 KLOROfYLL ~ ).g k.a /1 SIKTEDYP (meter) Aremark J n ~ J p Figur 8.8. Veide midde verdi er av utvagte variabe (. juni 30. sept ember) 1984 for Ar emarksjøen og Øgder en.

25 ~, -,-... \ ' ' r 1,. Foen ' " Oymar< Turbiditet Siktedyp Turbdtet FTU Siktedyp (mete Figur 8.9. Variasjonene i turbiditetog siktedyp i Hadenvassdraget 1984.

26 Pantepankton. Bjørkeangsjøen. Bjørkeangsjøen hadde i 1984 en gjennomsnit tig agemengde i vekstsesongen på 3.8 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofy-verdi va ~g ka/1. Både m.h.t. mengde og sammensetning var pantepanktonet i BjØrkeangsjøen typisk for det en vanigvis finner i meget næringsrike, kuturpåvirkede innsjøer. 9.9 rrg vå tvek ti 5 pg k.a/ 50 BJØRKELANGEN ?0 D BLAGRCi'::-.i.>.LGER D GL"LLALGER ~~ GRO!':\.'ILGER KRYP'I'0'10NADER D KISELALGER EUGLENOIDER MAI JUNI JULI AUG. SEPT. Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning ( O -4 m) i BjØrkeangsjøen 1984.

27 Panktonet var på forsommeren dominert av bågrønnager, kryptomonader og kiseager. Utover sommeren be bågrønnagene m~ og mer dominerende og i august utgjorde de over 90% av agebiomassen. Den 6. august be det registrert en masseoppbomstring av bågrønnagen Aphanizomenon ~-aquae og det be påvist agemengder oppti 9.9 mg våtvekt/1. I begynnesen av september kuminerte bågrønnagene putseig og panktonet be senere dominert av kiseager og kryptomonader. Både m.h.t. gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen og maksimat agevoum på sommeren, be det påvist agemengder over det dobbete av de verdier en registrerte i 1982 og Dette understreker avoret i den utviking en har hatt i Bjørkeangsjøen de siste årene. Øgderen. Øgderen er heer ikke tidigere undersøkt og en kan såedes ikke sammenikne med tidigere materiae. Øgderen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0.85 mg våtvekt/1 og den tisvarende k orofyverdi var 6.0 ~ ka/1. Agemengden var her i samme størresesorden som det en fant i Rødenessjøen, men panktonets sammensetning var reativt uik. Pantepanktonet var i begynnesen av juni dominer t av arter innen kiseager, kryptomonader og guager. I juni b e det påvist en økning i mengden av bågrønnagen Osciatoria agardhii va~ isotrix som kuminerte med et biomassemaksimum den på 0.5 mg våtvekt/1 Næringssatbegrensning kan være hovedårsaken ti dette. Utover sensommeren var panktonet reativt mangfodig med representanter fra de feste agegruppene vi finner i våre innsjøer. I september be det påvist reativt store mengder med bågrønnagen Osciatori cf. imnetica (oppti 0.6 mg våtvekt/1) som da utgjorde 60% av den totae agebiomassen.

28 mg våtvekt / ØGDEREN L O mg våt vekt /1..,;:: _ 0---o 1-19 k. a/ ~ BLÅGRØNNALGER ~~ GRØNNALGER [TI] GULLALGER tj KRYP'fO:'ONADER D KISELALGER ~~~~ DINOFLAGELLATEF I.-ALGER Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammenset ning (0-10 m) i Øgderen Rødenessjøen. Rødenessjøen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0.85 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofy-verdi var 6.7 pg ka/1. Både m.h.t. mengde og sammensetning var pantepanktonet i Rødenessjøen vanig for det en som rege finner i middes næringsrike ti næringsrike innsjøer. Pantepanktonet var i juni-jui dominert av kryptomonader og kiseager, men bågrønnager var også et vanig innsag. Utover ettersommeren og høsten dominerte bågrønnagene og kiseagene på bekostning av mengden med kryptomonader. Av bågrønnagene var det Aphanizomenon fos-aguae som dominerte - dvs. den samme arten som dannet masseoppbomstring i Bjørkeangsjøen. Dette understreker - som i hvor viktig utvikingen i Bjørkeangsjøen er for de nedenforiggende innsjøer. Den gjennomsnittige agemengden i Rødenessjøen var i 1984 på samme nivå som en fant i 1982 (0.89 mg våtvekt/1) men høyere enn i 1983

29 ~~ vatvekt/1 2.0 RØDENESSJØEK 20 k. a mg vatvekt/: D D ~ D [] o-o JK.i!d. a/ BLAGRO:-:~.;LGE;:< GLLALGER KISELALGER DI!\:OFL.~GELLATER GO"iYOSTCNU~! SC~E:-.: ).-ALGE!' MAI JUNI JULI AUG. SEPT. OKT. Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-10 m) i RØdenessjøen (0.45 mg våtvekt/1). Den reativt høye verdien i 1982 skydt es en kraftig oppbomstring av kiseager dette året (se overvåkingsrapport nr. 80/83). At det i 1984 be påvist høyere agemengde enn i 1983 kan b.a. skydes at våren 1984 var reativ sorik med stor innstråing, som igjen medførte en rask oppvarming av overfatevannet. Det medførte en reativ rask Økning i agemengden sik at det på forsommeren be påvist høyere verdier enn i I tiegg be det på sensommeren/høsten 1984 registrert reativt større mengder med bågrønnager/kiseager (oppti 1.8 mg våtvekt/1) enn i Aremarksjøen. Aremarksjøen er ikke tidigere systematisk undersøkt sik at en ikke kan sammenikne med tidigere materiae. Aremarksjøen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde i vekstsesongen på 0.7 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 4.9 ~g ka/1. Ut i fra pantepanktonforhodene i 1984 kan Aremarksjøen karakteriseres som en

30 middes næringsrik innsjø. Det be noe overraskende ikke registrert en signifikant mindre agemengde sammeniknet med RØdenessjøen. Det be imidertid påvist angt mindre mengder med bågrønnager og andre arter enn det en fant i Bjørkeangsjøen og RØdenessjøen. Dette indikerer at masseoppbomstri ng av bågrønnager i Bjørkeangsjøen ikke har noen direkte innvirkning på panktonforhodene i Aremarksjøen. Pantepanktonet var på forsommeren dominert av kryptomonader, kiseager og grønnager. Utover sommeren gjorde kiseagene seg mer og mer gjedende med Tabearia fenestrata som viktigste art. Utover sensommeren/høsten be panktonsamfunnet mer mangfodig med arter innen de feste agegrupper en finner i våre innsjøer. ~ våtve:kt/ ARE~IARKSJØEN ~ k.a/1 20. O % O mg våtvekt/1 <>--<> pg k. a/ D BLÅGRØNNALGE!< ~~ GRONNALGER JTi Li GULLALGER Q D 11 KRYPTOMONADER KISELALGER DINOFLAGELLATER ).-ALGER Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning ( O- 10m) i Aremarksjøen 1984.

31 Femsjøen. Femsjøen hadde i 1984 en gjennomsnittig agemengde på 0.18 mg våtvekt/1 og den tisvarende korofyverdi var 3.0 pg ka/1. Det be i 1984 påvist en noe større agemengde enn det en registrerte i 1982 og 1983 (0.12 mg våtvekt/1) 1 men det be ikke registrert noen markert forandring i artssammensetningen. Økningen kan imidertid karakteriseres som reativt moderat og innsjøen kan på bakgrunn av anaysene fra 1984 fortsatt karakteriseres som reativt næringsfattig. Pantepantonet var mangfodig gjennom hee undersøkesesperioden med dominans av arter innen gruppene kryptomonader 1 guager 1 kiseager 1 og bågrønnager. Av bågrønnagene var det dominans av andre og mindre næringskrevende arter enn det en fant i vassdragets øvre deer. r.y. våtvekt/1. O 0.5 femsjøen og k.a/ 1 10 mg vatvekt i 5 o--o JJg k.a D III BLAGRØNNALGER GRØI\NALGER Gt:LLALGER 40 ~ KRYP1'C»IONADER D KI SELALGER 20 ~~ DINOFLi\GELLATER [] GONYOSTU~1UN SE~1Et\ MAI J UNI JULI AUG. SEPT. OKT. IJ-ALGER Figur Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning ( 0-10 m) i Femsjøen 1984.

32 Agemengde og konsentrasjon av næringsstoffer. Det er i dag aminneig akseptert at det generet eksisterer en positiv korreasjon meom innsjøers fosforinnhod og innhod av pantepankton. Det er i denne sammenheng utviket fere empiriske fosformodeer som beskriver denne sammenhengen. Fees for ae modeene er at en rekke forutsetninger må oppfyes for at en ska få en kar entydig sammenheng. B.a. kan nevnes at de feste modeer er tipasset store, dype fosforbegrensende innsjøer med minimat innhod av eirmateriae. D.v.s. at disse modeene er ite anvendeige for grunne eirpåvirkede gjennomstrømningssjøer som vi b.a. finner i Hadenvassdraget. En kan såedes ikke forvente en kar sammenheng meom fosforkonsentrasjon og innhod av pantepankton i Hadenvassdraget m.h.t. årsvariasjoner. En har imidertid en positiv korreasjon meom de uike innsjøers fosforinnhod og innhod av pantepankton p.g.a. den store forskje i trofigrad i vassdraget Bakterioogi. Anaysene viser at det ved samtige prøvestasjoner i vassdraget be påvist varierende mengder koiforme bakterier og termostabie kaiforme bakterier. Verdiene er forhodsvis høye i innsjøen Bjørkeangen og avtar så gradvis nedover vassdraget. Prøvene som er tatt fra utøpet av Aremarksjøen, Aspern og Femsjøen har imidertid vesentig høyere bakterieta enn anaysene fra seve innsjødeene. Ved utøpet av Aremarksjøen vi vannet få tisig av bakterie forurensning fra bebyggesen i Aremark, og da særig avøpsvann fra renseanegget. Ved utøpet av Femsjøen igger tettbebyggesen Tistedaen som bidrar med en ganske vesentig bakterie forurensning av vannet. Kimtaanaysene i Hadenvassdraget samsvarer forhodsvis godt med anaysene for koiforme og termostabie koiforme bakterier og

33 føger s tort sett det samme mønster med høyeste ta øverst i vassdraget, som så avtar i innsjøene nedover vassdraget. Ved utøpet av de tre nederste innsjøene stiger imidertid verdiene ganske markert. Innhodet av fekae streptokokker i vassdraget er meget ave, og bare ved enkete anedninger er denne type bakterier påvist. Ved utøpet av Femsjøen er imidertid verdiene vesentig høyere p.g.a. utsipp fra Tistedasområdet. I vann som ubehandet ska kunne brukes som drikkevann, ska det ikke kunne påvises termostabie koiforme bakterier pr. 100 m.vann. For at vannet ska kunne brukes som badevann (friuftsbad) bør det ikke påvises mer enn 50 termostabie koiforme bakterier pr. 100 m. vann. Resutatene for 1984 og tidigere års undersøkeser i Hadenvassdraget viser at vannet i vassdraget ikke bør brukes som drikkevann i ubehandet form. Det er tides stor tiførse av koakkvann, særig i vassdragets øvre deer som med vannstrømmen føres nedover i vassdraget. I tiegg gjør fere okae koakktiførser seg gjedende. Dersom vann fra Hadenvassdraget ska benyttes som drikkevann, må vannet renses i et tifredsstiende vannforsyningsanegg. De foretatte anayser av vannet viser imidertid at vannmassene i Hadenvassdraget (i nnsjødeene) fut ut tifredsstier kravene ti et betryggende hygi enisk badevann. Dette er også i samsvar med anayser av vann fra uike friuftsbad angs hee vassdraget, som næringsmiddekontroaboratoriene separat har utført i 1984.

34 - 30 -,-' -' ' 1 )7 ' 1 /- :/ Fioe~..., "' ' - - J \ \ \ \ i 0-10 meter 1/2 m.o.b. Evestasjon TKB / 100 m Figur Variasjoner i termostabie ko iforme bakterier (TKB/100 m) i Hadenvassdraget 1984.

35 P R I M Æ R T A B E L L E R

36 Stasjon Siktedyp (m) Innsjøens farge Q Gu Gu Brunig gu Brun Prosjekt/ oka! tet: Dato: Grønnig gu GrØnnig gu Brun BJØRKELANGEN Q Brunig gu Farge- coo Fosf or Nitroqen S K. a ss ~:a øde- re Mn T~. o, o, ph kond. ta Turb. Mn est LRP I TLP TP NH TN mg % mg mg ug ug ~/ mg/ ug/ 1 ug/ 1 Stasjon o c 02/ metn. ms/ m Pt/t F1U 0/1 Si/ k.~ ug P/ ug N/ Bjørke. 0-4 m 0,2 8, 3 57,0 6,6 8, ,0 9,2 21,5 30, ,4 2, m 4,0 1,4 10,7 6,4 9, ,8 19,0 24, ,3 7, / ,0 1,1 6,4 6,4 9, ,5 22,0 26, Bjørke!. 0-4 m 4,2 6,2 5, ,2 9,4 31, ,0 7,5 6,5 6 m 4,2 6,2 5, ,2 9,6 32, ,5 6,2 1/ ,2 6,2 6, ,0 31, 2 58, ,9 7, BjØrke!. 0-4 m 9,6 6,7 6, ,2 12,6 45, ,2 7,6 6,1 8 m 6,2 19 7,5 11,6 51, ,4 9,4 / 2 mob 7,4 21 7,9 11, 9 56, ,5 10,4 4.6 BjØrke!. 0-4 m 17,O O, 105 7,0 6,62 8,3 4,3 9,2 33, ,3 6,5 4,2 6 m 6,6 5,4 47 6,3 6, ,9 13,1 42, ,4 7,5 5,7 1/ 2 mob 6,2 4, ,3 6, ,6 16,1 51, ,2 14,5 11, Bjørke!. 0-4 m 15,7 9,2 93 7,1 7, ,9 7, 2 42, ,6 7,8 4, m 10,6 2,3 21 6,4 7, ,4 15,1 67, ,3 13,4 10, / 2 rnob 9,6 1,3 11 6,3 7, ,2 14,8 67, ,0 11,8 10, Bjørke m 16,8 9,2 99 7,0 6,05 7,6 1,7 7,0 31,2 O , 2 6,1 2, m 14,o 2,5 24 6,5 7,05 14,4 6, 6 9,4 46, ,0 7,6 5, / 2 mob 10,4 0,1 0,9 5,5 7,56 53,0 42,0 42, O , 7 47,3 37, Bjørke. 0-4 m 19,2 9, ,4 6, ,9 7,4 30, ,4 8,4 4, m 13,6 0,4 4 6,5 7, ,6 19,2 73, ,0 14,6 10, / 2 mob 10,8 o o 6,5 6, , O ,1 65,4 54, Bjørke. 0-4 m 17,2 7,7 80,0 6,6 6,35 3 2,9 6,6 31,8 20 < , 8 7,9 4, m 15,0 1,1 11,0 6,5 7, ,6 11,6 61,6 390 < , 3 16,5 13, / 2 mob 12,.6 o o 6,4 6, < ,6 50,3 40, Bjørke. 0-4 m 13,4 7,3 70, 0 7,2 6,99 7, 6 5,6 12,0 37, ,5 5,6 3, m 12,6 6,7 63,0 6,6 7,40 9, 7 4,6 10,3 36, ,2 6,4 4, / 2 mob 12,6 5,6 53,0 6,8 7, ,7 14, 6 55, ,6 17,4 14, Bjørke. 0-4 m 11,2 8,6 78 6,6 7, ,1 17,8 42, ,9 13,5 11,4 8 m 10,6 8,1 73 6,6 6, ,6 15,6 44, ,1 14,6 12,8 1/ 2 mob 10,0 7,2 64 6, 5 9, ,4 21, ,2 16,0 15, BjØrke. 0-4 m 7,4 6,6 73 6,7 8, , 19,4 91, ,5 6, 73 5,27 6 m 7,4 9, ,6 20, ,1 8,13 6,67 1/ 2 mob 6,4 9, ,6 13, ,3 29,2 25,4 -

37 Stasjon Siktedyp (m) Innsj øens f arge 30,4 3,05 Gu1ig - grønn 14,5 2,05 Grønnig - gu 4,6 2,45 Grønn Prosjekt/okaitet: ØGDEREN Dato: 25,6 1,90 Grønn 16,7 2,20 Grønn Farge- ao Fosfor Ni t roqen Si K. a ss f:aøde- Fe Mn Temp. o, o, ph kand. ta Turb. Mn es t LRP T.P TP NH4 + NJ3-1N ug ug ~/ mg/ ug/1 mg ug/1 % mg mg Si / k1.a/ StasJon o c o 7 / metn. ms/m Pt/t F'IU 0/1 ug P/ ug N/ 1 - ' Øgderen o - 4 m 0,8 10, 3 72,0 6,81 6, ,5 3,9 2,2 3,6 7, ,7 0,2 50 0,5 8 m 1,8 9,3 66,9 6,86 7, ,5 4,0 3,6 4,8 8, ,2 0,5 55 5,0 16 m 2,0 8,8 63,6 6,91 7, ,0 4,1 4,5 5,3 9, ,4 0,8 75 8,0 30 m 2,8 4,4 32,5 6,61 7, ,1 4,2 9,4 10,8 28, ,8 1, / 2 m.o.b. 3, 2 1,0 7,5 6,57 8, ,1 19,4 24, ,8 5, Øgc:eren O - 10 m 3,8 6,63 6,94-3,0-1,6 4,0 13, ,4 1,7 0,8 16 m 3,8 6,56 7,06-4,4-4,2 7,6 18, ,9 1,6 1 /2 m.o.b. 3,8 6,56 7,06-4,0-1,8 4,0 12, Øgc:eren O - 10 m 9,1 7,16 6,60 3,6 0,7 3,6 16, ,0 2,5 1,4 6, 3 16 m 6, 3 3,6 0,7 3,4 14, ,2 1,4 1/2 m.o.b 5,8 3,6 1,2 3,5 15, ,4 1, Øgc:eren O - 10 m 17,0 10, ,00 6, ,6 4,1 0,5 2,7 12, ,8 2,6 1,3 16 m 6,2 9,9 BO 6,83 6, ,6 4,1 1,4 4,1 10, ,8 2,2 1,1 1/2 m.o.b 5,8 8,9 71 6,80 6, ,3 4,4 3,2 5, 7 13, ,1 2,0 1, Øgderen O - 10 m 14,6 9,1 90 6,99 6, ,8 4,3 0,7 3, 5 16, ,1 4, 7 3,2 16 m 7,0 8,1 67 6, 73 6, ,9 4,2 1,6 4,2 10, ,0 4,0 2,6 1/2 m.o.b 6,0 7,7 62 6, 71 7, ,5 4,2, 3,6 13, ,4 4,6 3, Øgc:eren O - 10 m 18,4 9,3 99 7,20 6,92 7 3,6 3,8 0,6 2,0 18, OS 6,6 3,3 2,0 16 m 13,0 7,1 67 6, 70 7,03 9 2,8 3,9 1,0 2,6 12, ,2 2,0 1,2 /2 m.o.b 6,2 6,3 51 6, 71 7, ,5 4,0 2,2 3,8 18, ,7 2,5 1,4

38 Stasjon S1ktedyp (m) Innsiøens farge 6,8 2,20 Grønn 27,8 2, 70 Grønn ,80 Grønn Prosjekt/okaitet: Dato: a.10 2,90 Grønn ØGDEREN 29,10 2,50 Grønn farge- COD fosfor Nitrogen Si K. a ss ~øde- fe Tenp. Mn ph kond. ta 1\:h. Mn Tn.p!oo - LRP NH est TP ni ~ % ng ~ ug ~ / ng/ 1 ug/ 1 ug/ 1 ~ StaSJOn o c o 7 / metn. ms/m Pt / t nu O/ ug P/ ug N/1 Si/ k. a/ 6.8. Øgderen O - 10 m 19,0 8,9 96 7,26 6, ,9 4,2 1,2 4,8 18, ,6 3,9 2,2 16 m 7,2 6,1 51 6,61 6, ,1 3,5 2,5 4,7 11, ,7 3,0 1,8 /2 m.o.h. 6,2 5,6 45 6,60 7, ,8 3,5 5,5 7,4 18, ,6 2,7 1, Øgderen O- 10 m 18,8 8,6 92,4 6,92 6, ,3 3,8 <0,5 2,6 15,0 20 < ,0 3,1 1, m 7,5 5,2 43,4 6,56 7, ,3 3,8 1,5 3,0 9, ,9 2,6 1, /2 m.o.h. 6,2 2,5 20,2 6,43 7, ,6 4,0 18,7 20,2 45, ,8 4,1 2, Øgderen O - 10 m 13,2 9,4 90,0 6, 76 7,01 8 2,3 4, <0,5 1,9 12,8 7 < ,1 2,5 1, m 7,8 4,8 40,0 6,51 7, ,6 4,2 0,6 1,9 10, ,7 2,6 1, /2 m.o.b 6,4 2,B 23,0 6,42 7, ,5 4,3 B,5 O, 26,4 B ,2 2,9 1, O. Ø;jderen O - O m 11,2 9,7 8B 6, 76 5,94-2,0-1,4 3,6 12, ,8 1,73 O,B m 10,0 7,2 64 6, 74 7,13-2,0-0,6 2,B 11, ,23 1, /2 m.o.b. 6,4 1,5 12 6,47 7,40-4,6-4,3 6,8 18, BOO 855-2,17 1, Øgderen O - O m 8,0 9,6 B 6,82 6,91-3,6 - O,B 2,5 11, O ,3 2,47 1, m 8,0 9,6 B ,4-0,8 2,B 11, ,1 2,60 2, /2 m.o.b. 7,4 6, ,9-2,1 4,1 13, ,7 3,27 2,07 - -

39 Stasjon S1ktedyp (m Innsjøens farge 30.4,30 Gu ,45 Gu 4.6 ' 70 Gu ,95 Gu , 75 Gu Prosjekt/okaitet: Dato: 6.8 3,20 Gu RØDENESSJØEN 1984 Farge- COD Fosfor Nitrogen Si K. a ss ~øde- Fe Mn Te!Tt> o, o, ph kand. ta '!Urb. Mn - est RP ITLP TP NH 'IN ug ng ug ~/ ng/ 1 ug/1 ug/1 % ng mg Stasjon o c o, metn. ms/m Pt/t F1U 0/ ug P/ ug N/1 Si/ k.~ 26.3 Rødenessj m 0,2 10,9 74 '9 6,6 5, ,4 7,? 11,0 12,0 19,8 < ,4 1, m 1,8 10,4 74,8 6,6 5, ,7 6,5 8,0 13,8 17, ,5 1,7 440 O 30m 2,2 10,1 73,4 6,6 5, , 7 6,5 8,4 12,6 18, ,3 1, ,5 /2 m;:,t 2,8 8,8 65,0 6,2 6, ,6 6,6 8,2 10,8 27, ,4 1, Rødcnessj m 3,2 6,4 5,64 7,1 7,2 11,3 21, <0,5 2,0 1,8 16 m 3,2 6,4 5,69 7,1 7,6 11,6 21, , 3 1,9 30 m 3,2 6,4 5, 74 7,2 7,7 11,0 20, ,2 2,1 1/2 m;:,b 3,2 6,4 5,87 8,2 9,7 14,2 30, ,8 1, Rødenessj m 5,4 4,6 7,2 5,40 7,6 8,3 11,3 25, ,6 2,1 1,4 16 m 4,6 7,5 7,5 10,7 25, ,9 1,4 30m 4,6 7,3 8,6 11,6 24, ,8 1,3 1/2 mob 4,6 7,2 8,9 12,0 25, ,8 1,4 4.6 RØdenessj m 15,5 10, ,8 5, ,7 7,1 4,1 9,7 19, ,0 2,8 1,7 16 m 6,0 10,6 85 6,6 5, ,2 7,1 6,2 9,5 19, ,8 2,9 1,8 30 m 4,8 10,6 83 6,5 5, ,2 7,1 8,8 12,5 21, ,5 2,5 1,6 1/2 mob 4,8 10,5 82 6,5 5, ,8 7,5 8,2 11,5 27, ,5 2,9 2, Rødenessj.0-10 m 14, 3 9,2 90 6,8 5, ,6 7,0 2,6 7,9 18, ,4 2,9 1,6 16 m 5,0 10,1 79 6,6 5, ,5 7,0 7,7 11,1 19, ,1 2,6 1,6 30 m 4,8 10,1 79 6,6 5, ,6 7,0 9,2 12,2 19, ,6 2,4 1,6 1/2 m;:,b 4,6 9,9 77 6,5 5, ,6 7,0 10,4 13,2 21, ,6 3,5 2, Rødenessj.0-10 m 17,4 10, ,1 5, ,5 6,7 2,5 6,0 18, ,3 2,0 1,0 16 m 7,0 9,9 82 6,6 5, ,6 6,9 6,3 10,1 14, ,2 2,1 1,4 30 m 5,0 9,7 76 6,5 5, ,1 6,5 6,8 10,0 16, ,6 1,7 1,0 1/2 mob. 4,8 9,7 76 6,6 5, ,3 6,5 8, 3 11,0 20, ,6 1,7 1,0 6.8 Rødenessj m 18,2 8,5 90 7,0 5, ,8 5,6 1,7 6,2 18, ,6 2,2 0,9 16m 10,1 8,6 76 6,5 5, ,3 5,6 4,6 8,4 15, ,4 2,3 1,4 30 m 8,2 8,9 76 6,4 5, ,6 6,1 5;8 9,8 17, ,6 2,7 1,7 1/2 mob 8,2 8,8 76 6,4 6, ,6 6,2 5,8 10,3 22, ,6 2,2 1,4

40 Prosjekt/okaJ.tet: Dato: RØDENESSJØEN 1984 Stasjon SJ.ktedyp (m Innsjøens farge ,40 Gu ,60 Gu ,60 Gu ,00 Gu Stasjon Temp. o, 0:;> ph kond. ta 'I\rb. Mn Farge- coo Fosfor Nitrogen Si K. a ss ~nøde- Fe Mn LRP T-P TP NH [)3- ni mg % mg mg o c o,/ metn. ms/m Pt/t F1U 0/ 1 ug P/ ug N/1 est ug ug mg/ mg/ ug/1 ug/ 1 Si/ k.y 27.B Rødenessj m 16,5 9,3 95,4 6, 7 5, ,4 6,0 1,4 4,0 12, ,2 2,8 1, ,0 16 m 7,2 8,7 72,1 6,5 6, ,6 6,3 4,5 7,4 15, ,6 2,1 1, m 5,4 8,4 66,5 6,4 6, ,3 6,4 5,3 9,4 16, ,0 2,2 1, /2 mob 5,2 8,4 66,1 6,4 6, ,3 6,0 6,4 9,8 20, ,8 2,2 1, Rødenessj m 13,4 9,3 89,0 7,0 6, ,8 6,3 1,4 3,2 11, ,2 2,2 0,8 75 7,0 16 m 8,8 7,9 68,0 7,0 6, ,2 6,5 6,2 11,3 15, ,5 2,2 0, m 6,0 8,3 67,0 6,5 6, ,9 6,6 4,4 7,2 15, ,8 2,3 1, / 2 mob 5,4 8,1 64,0 6,4 6,09 5,5 6,6 3,0 5,5 20,2 660 % ,5 1,8 0, Rødenessj m 11,2 9,4 86 7,1 6,61 1,8 <0,5 2,8 11, ,2 2,29,24 16 m 10,6 8,6 77 6,9 5,93 2,8 2,1 4,6 12, ,97 1,30 30 m 6,0 9,4 67 6,5 5,93 4,1 4,6 7,4 14, ,33 0,97 1/2 rrob 5,4 7,9 62 6,4 5,93 4,4 5,9 9,9 21, ,23 0, Rødenessj.0-10 m 9,0 9,6 B 6,6 5,84 6,6 2,7 5,5 14, ,9 2,60 1,80 16 m 7,8 8,9 74 6,1 3,0 6,0 15, ,52 1,84 30 m 6,6 8,3 68 5,6 5,0 7,6 14, ,96 1,32 1/2 rrob 6,0 7,4 59 5,4 6,3 9,4 16, ,80 1,16

41 Stasjon Siktedyp (m) Innsjøens farge ,60 Gu ,55 Gr?nnig gu 5.6 2,55 Gu 26.6 '2,25 Gu ,05 CA! Prosjekt/okaitet: Dato: 7.8 2,80 Brunig gu ,90 Gu AREMARI<SJØEN ,00 Gu ,00 Gu Temp. o, o? ph kond. ta TUrb. Mn Farge- COD Fosfor Nitrogen Si K. a ss rnøee- Fe Mn est LRP JTLP TP NH TN mg % mg mg StaSJOn o c 02/1 metn. ms/m Pt/t fu O/ ug P/ ug N/1 ug ug F111 mg/ ug/1 ug/1 Si/ k.~ 27.3 Aremarksj m 0,2 12,1 83,2 6,5 5,9 36 6,1 6,7 4,8 8,4 16, ,6 1, m 1,4 10,2 72,5 6,5 5,9 31 6,4 5,8 5,5 10,3 13, ,9 1, /2 mob 2,8 4,9 36,2 6,3 6, ,2 6,1 15,8 27,6 51, ,5 2, Aremarksj m 3,2 6,4 6,16 7,6 6,3 9,8 22, ,0 2,7 1,7 16 m 3,2 6,5 6,03 7,4 5,8 12,2 21,o ,0 2,1 1/2 mob 3,2 6,5 6,03 7,4 4,0 7,3 19, ,8 2, Aremarksj m 8,6 6,7 5, 78 5,9 3,8 8,4 19, ,7 3,2 3,0 16 m 5,8 6,1 4,8 8,0 18, ,8 1,2 1/2 mob 5,4 6,1 6,0 10,1 18, ,4 0,9 5.6 Aremarksj m 18,4 10, ,8 5,80 3,1 2,5 5,7 16, ,5 2,3 1,3 16 m 5,8 10,3 82 6,6 5,89 4,2 5,0 8,6 15, ,3 1,3 0,7 1/2 mob 5,2 9,5 75 6,5 5,92 5,1 8,0 12,1 20, ,3 1,6 0, Aremarksj m 14,6 9,4 93 6,8 6,06 3,4 6,3 3,1 6,0 17, ,5 2,7 1,6 16 m 6,0 10,1 B 6,5 6,06 4,7 6,5 5,4 7,9 21, ,6 1,5 0,9 1/2 mob 5,6 10,4 83 6,5 6,06 5,0 6,5 5,7 9,4 16, ,6 1,4 0, Aremarksj m 18,4 9, ,8 5,95 3,0 6,3 3,4 5,8 12, ,2 2,9 1,9 16 m 6,4 9,3 75 6,6 6,03 4,6 7,0 1,3 2,9 12, ,8 1,9 1,3 1/2 mob 5,7 9,3 74 6,5 6,05 4,7 7,1 4,3 6,7 13, <0,5 1,4 1 ' i,f Aremarksj m 19,o R,5 92 6,9 5,92 2,2 1,1 3,8 13, ,4 3,1 1,4 16 m 7,2 9,1 75 6,6 6,26 4,6 5,3 8,8 15, ,9 2,6 1,5 1/2 mob 6,0 8,7 70 6,4 6, ,f 8,9 7, b0 1,0 2,2 1, Aremarksj m 15,9 9,0 91, 6,7 5,97 1,9 3,2 6,4 12, ,7 2,5 1,3 Hm 6,5 9,0 73,2 6,5 6,06 4,2 4,2 6, ,9 2, 3 1,7 1/2 mob 5-,8 8,0 63,9 6,3 6,29 4,4 4,8 7,4 14, ,1 2,1 1, Aremarksj m. 13,4 9, ,6 5,82 1,2 0,8 2,3 10, ,8 1,1 0,3 16 m 6,8 8,3 68,0 6,4 6,15 4,5 3,2 6,1 13, ,0 1,9 0,9 1/2 mob 5,8 8,1 65,0 6,3 6,18 4,5 4,4 7,0 14, ,0 1,6 0, Aremarksj m 11,4 9,5 87 6,6 5,98 3,0 1,0 3,4 11, ,3 1,6 0,73 16 m 6,8 '7,6 62 6,3 6,14 4,1 3,7 6,2 11, ,17 1,53 1/2 mob 6,0 7,5 60 6,3 6,16 4,1 4,4 7,0 13, ,23 o, Aremarksj.0-10 m 8,0 10,0 84 6,8 6,05 6,5 2,0 4,3 13, ,9 2,93 2,20 16 m 8,0 9,9 84 6,3 3, 8 7,0 13, ,77 2,00 1/2 mob 6,2 7,6 61 4, 7 4,5 7,

42 Stasjon Siktedyp (m) Innsjøens farge ,75 Gu , 70 Gu 5.6 2,55 Gu Prosjekt/okaitet: Dato: ,85 Gu FEMSJØEN , 70 Gu 7.8 4,25 Brunig gu 1'e11>. o, o? ph kone!. ta Turb. Mn farge- COD fosfor Nitrogen Si K. a ss Gøde- Fe Mn - est LRP TP 'W TTLP NH4+ 'C3- mg % mg mg u;j u;j ng/ 1 mg/ u;~/1 u;~/ 1 StasJon o c o, metn. ms/ m Pt/t FTU 0/1 u;j P/ ug N/1 Si/ k.~ 27.3 Femsjøen 0-10 m 0,6 11,4 79,2 6,4 5,8 33 3,3 5,9 2,4 5, 3 9, B O 1,2 0, m 1,0 10,8 75,9 6,4 5,8 32 2,3 5,7 2,4 6,5 9, , 3 0, m 3,0 11,6 86,2 6,4 5,8 30 2, 3 5,7 2,5 8,0 10, ,1 0, / 2 mob 3,0 10,5 78,0 6,3 5,8 31 2,6 5,9 2,4 6, 2 11, ,4 0, Femsjøen 0-10 m 2,8 6,4 5,85 3,5 3,0 5,5 10, ,6 1,5 0,6 16 m 2,8 6,4 5, 78 2,9 2,8 6,7 10, ,4 0,7 30m 2,8 6, ,9 2,9 7,0 11, ,5 1,4 / 2 mob 2,8 6, ,9 2, 7 5,4 10, ,6 0, Femsjøen 0-10 m 6,8 6,0 6,8 5,61 3,4 3,2 4,8 11, ,4 1,3 1,0 16 m 5,2 3, 3 2,5 4,8 10, ,6 0,9 30 m 4,8 3,0 2,6 6,1 10, ,2 0,7 1/2 mob 4,8 3,6 2,6 5,6 12, ,8 1,1 5,6 Femsjøen 0-10 m 15,0 10, ,0 5, ,3 6,2 1,6 4,3 10, ,4 2,0 0,9 16 m 6,8 10,9 89 6,8 5, ,3 6,3 2, 3 5,3 12, ,5 2,5 1,4 30 m 5,4 11,0 87 6,5 5, ,3 6,2 2,5 7,2 9, ,5 1,3 0,6 1/2 mob 5,0 11,0 86 6,4 5, ,5 6,1 2,6 6,2 9, <0,5 1,7 0, Femsjøen 0-10 m 15,0 9,4 93 6,9 5, ,9 5,6 1, 7 3,2 8, ,7 1,1 0,3 16 m 6,8 10,8 89 6,6 5, ,3 5,8 5,4 7,4 7, ,6 0,9 0,5 30 m 5,6 11,0 87 6,4 5, ,4 6,1 3,6 6,4 7, ,6 1,1 0,5 1/2 mob 5,6 11,0 87 6,4 5, ,4 6,4 3,3 4,4 9, ,6 1,1 0, Femsjøen 0-10 m 18,6 9,0 96 6,9 5, ,5 6,0 1,4 2,4 8, ,2 1,2 0,5 16 m 7,7 10,6 89 6,7 5, ,3 6,0 2,5 4,1 7, ,3 1,2 0,5 30m 5,6 10,6 84 6,5 5, ,3 5,9 2,6 4,6 7, <0,5 1,1 0,4. 1/2 mob. 5,4 10,6 84 6,5 5, ,3 5,8 2,8 3,8 7, <0,5 1,2 0,5 7.8 Femsjøen 0-10 m 18,5 8,6 92 6,8 5, ,0 5,9 1,2 3,0 7, ,4 1,3 0,3 16 m 7,7 9,2 77 6,4 5, ,2 6,1 2,6 5,3 10, ,4 1,5 0,7 30 m 5,6 10,1 BO 6,4 5, ,3 6,1 2,2 5,3 7, ,6 1,3 0,5 1/2 mob 5,4 10,1 80 6,3 5, ,3 6,1 2,1 4,3 7, ,6 1,5 0,5

43 Stasjon Sktedyp (m) Innsjøens farge ,80 Gu Grønnig gu 9.O 4,40 Grønnig gu Prosjekt/okaitet: Dato: 30,O 3,90 Gu FEMSJØEN 1984 Farge- coo Fosfor: Nitrogen Si K. a ss Temp. o? o, ~:øde- Fe Mn ph ka nei. ta Tur:b, Mn - LRP TLP NH4+ NJ3- est TP 'I mg % mg mg ug ug mg/ mg/ ug/1 ug/1 Stasjon o c o 7 / metn. ms/ m Pt/t F'IU O/ ug P/ ug N/1 Si/ k.~ 28,8 Femsjøen 0-10 m 18,4 9,0 95,9 6,5 5, ,0 5,3 1,1 2,4 11, ,5 1,4 0,6 100 O 16 m 7,4 9,6 79,9 6,4 5, ,9 5,4 2,0 3,8 7, ,1 1,3 0, m 6,0 10,0 80,3 6,3 5, ,0 5,4 2,5 4,8 7, ,4 1,2 0, /2 mob 6,0 10,0 80,3 6,3 5, ,1 5,5 2,5 4,3 8, ,6 1,3 0, Femsjøen 0-10 m 13,8 9,3 90,0 6,5 5, ,85 5,5 1,1 1,9 7, ,1 1,1 0,4 65 5,5 16 m 8,5 8,7 74,0 6,4 5, ,6 5,7 2,0 3,6 7, ,4 0,9 0, m 6,0 9,8 79,0 6,3 5, ,0 5,8 2,2 4,9 7, ,1 1,0 0, /2 mob 6,0 9,6 77,0 6,3 5, ,1 5,8 1,7 4, 7, ,6 0,9 0, Femsjøen 0-10 m 11,2 9,6 88 6,8 5, 72 1,5 1,1 2,3 7, ,8 o,87 0,2 16 m 7,0 9,3 77 6,4 5,83 1,5 2,0 3,4 8, ,83 0,37 30m 6,2 9,1 73 6,3 5,86 2,0 2,3 4,6 7, ,77 0,33 1/2 mob 5,8 9,1 73 6,2 5,97 2,0 2,6 4,1 7, ,83 0, Femsjøen 0-10 m 8,2 10,1 86 6,5 5, 78 2,0 1,6 3,5 8, ,4 1,13 0,53 16 m 8,2 10,1 86 2,0,4 3,0 7, ,17 0,67 30 m 7,4 9,6 80 1, 9 1,7 4,1 7, ,07 0,70 1/2 mob 6,2 9,0 73 1,9 2,1 4,2 7, ,00 0,64.

44 KVAHI'ITATIVE ~'Q:R [ &IOAI<LUHCDI [ 984 VO...tæT' ER GJ1'1' t fff*/11! 1 CYNIOPHYCE.\E ( b ik,.frtnaa g... r ) 4.6 2~. 6 u M a baen.a :spp Aptw.ntzo enan ( o ~ -~qu..a e h ) 11~ ~phosph a"' ria nae a"'j"'an<~ ~8 " spp. O oh"'ria.aaard.hit v.h. isothrh S o. imnetc:a )1 )4 ' pdifi... rto~: chroocorca u ~IY P10PKYCEAI (k.rypta-onad cor ) Cryptø.~ø.u spp )4 ) t.abepharis QV.Iu 11 bodo.onu a c:u.ttru. O D NOPMYCEAE (d inofaa~ h t rr ) Cvanod1.nt..., a c ust re 11 Pe r1.dtn1~ s.pp. I#HRYSUf'IIYCEAL" (J_tta Jcor' "''au u.'u!tpr. ).s.p.. :;a!i crt.e rwn.iido.'r JA: LU.ROPtn'U".,H Aat rionr.: t.a fooiao.j 't th~y.a. ac:han.asi 1 15 Cyc. otrj h S?!' fra,kt.: an.1.-rotan.-ns. a' ~ ~ '!o)str i s pp. )28 bo ) Svncd ra, :. ;1\C U.$ 10Ø )j n >...:!. un.a bo 162 1) )j Ta b.. t.hta!~r' c-u rat;a "o 18 r. fofruos.. 21 EtC. L E~ PHYCLU: (eug'twtd, r J rach~ o:xmu vovoc:tna 1 B CHLOROPHYtEAE fc r nn.atcer J \ivr o ttus t' o rdifon.it. 23 Monuraphid iui:ii contort:t.ø f a Nfo rina.ar.._ O Sc nrdeae~ua ~ pp. SpondyoJun p an Staurast rua spp. ) U a pest fi:srrc.~ &rtnn&&tr ) 10 p--a er " It TOTALT A.CEVO LUK B S