Overvåkning av vannkvalitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Overvåkning av vannkvalitet"

Transkript

1 ANØ-rapport nr. 29/7 Overvåkning av vannkvalitet Glomma m /tilløpselver Årsrapport 26

2 ANØ - rapport nr. 29/7 Prosjektnr: 361 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato: Mai 27 Besøksadresse: Strandveien 1, Strømmen Postadresse: Postboks 38, 227 Kjeller Telefon: Faks: E-post: Tittel: Overvåkning av vannkvalitet. Glomma m/tilløpselver. Årsrapport 26 Forfatter(e): Hege E. Mikkelsen Ansvarlig for kvalitetssikring: Karin Espvik Oppdragsgiver(e): Kommunene Eidsvoll, Nes, Ullensaker, Sørum og Fet. Sammendrag: Årets kartlegging viser at det fortsatt er dårlig vannkvalitet i Glommas tilførselsbekker. Dette gjelder spesielt Nessa, Rømua ved Lørenfallet, Sloråa (Åa5 og Åa3) samt Åa ved Sylta. Vannkvaliteten i Glomma er mindre god. Mengden transportert materiale har økt i forhold til tidligere år pga høyere vannføring. Den biologiske kartleggingen viser at målet om god økologisk status fortsatt er et stykke unna. Emneord: Vassdrag Resipientovervåking Akershus Andelva Glomma Øyeren. Hege E. Mikkelsen Prosjektleder. Karin Espvik Ansvarlig for kvalitetssikring

3 F O R O R D Denne rapporten gir en deskriptiv fremstilling av resultatene fra vassdragsundersøkelsen langs Glomma i Akershus for 26. Overvåkningen omfattet stasjonene Andelva ved Bårlidalen og Bøn stasjon, Risa, Nessa, Stensbyelva, Rømua ved Kauserud og Lørenfallet, Kauserudåa, Sloråa, Åa v /Sylta, Glomma v /Bingsfoss, en bekk ved Dalen RA og Øyeren v /Solbergåsen. Stasjonen i Glomma ved Bingsfoss finansieres av kommunene Sørum og Fet, mens stasjonen i Øyeren ved Solbergåsen finansieres av SFT. Øvrige stasjoner finansieres av kommunen de ligger i. Feltarbeidet og rapporteringen er utført av ANØ Miljøkompetanse AS, de kjemiske analysene er utført av Noranalyse AS og ALcontrol AB. De biologiske undersøkelsene og kommentarer til disse er utført av Limno-consult AS. Hege E. Mikkelsen ANØ Miljøkompetanse AS Mars 27 ANØ-rapport nr. 29/7

4 I N N H O L D 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET VASSDRAGSPROGRAMMET I BESKRIVELSE AV VASSDRAGET GLOMMA ØYEREN SIDEBEKKER/ELVER KART OVER PRØVESTEDENE VANNKVALITET OG STATUS MÅL FOR VANNKVALITET STATUS OG TILSTAND I FORHOLD TIL MÅLSETNINGER SAMMENLIGNING AV VANNKVALITETEN I VASSDRAGENE I VANNKVALITETEN LANGS GLOMMA I VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ANDELVA VED BÅRLIDALEN, A VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ANDELVA VED BØN STASJON, A VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I NESSA, NE VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RISA, RI VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I STENSBYELVA, STE VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RØMUA V /KAUSERUD, RØM VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I RØMUA V /LØRENFALLET, R VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SLORÅA V /KURLAND, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I KAUSERUDÅA, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I SLORÅA, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ÅA V /SYLTA, ÅA VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I GLOMMA V /BINGSFOSS, G VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I BEKK V /DALEN, BD VANNKVALITETSUTVIKLINGEN I ØYEREN V /SOLBERGÅSEN, ØY METEOROLOGISKE FORHOLD NEDBØR OG TEMPERATUR VANNFØRINGER STOFFTRANSPORT I GLOMMA BIOLOGISKE PRØVER DRIFT AV KOMMUNALTEKNISKE ANLEGG VEDLEGG... I ANØ-rapport nr. 29/7

5 8 1. VASSDRAGSPROGRAM OG BESKRIVELSE AV VASSDRAGET 1.1 Vassdragsprogrammet i 26 Overvåkningen av Glommavassdraget omfattet stasjonene Andelva ved Bårlidalen (A3), Andelva ved Bøn stasjon (A4), Risa (Ri), Nessa (Ne), Stensbyelva (Ste), Rømua v /Kauserud (RØM1), Rømua v /Lørenfallet (R2), Sloråa v /Kurland (Åa5), Kauserudåa (Åa4), Sloråa (Åa3), Åa v /Sylta (Åa1), Glomma v /Bingsfoss (G2), bekk Dalen (BD) og Øyeren v /Solbergåsen (ØY1), 9 stasjoner i alt. Resultatene fra Øyeren v /Solbergåsen (ØY1) er brukt i henhold til samtykke fra Knut Bjørndalen ved NIVA. De fleste prøvene er tatt som stikkprøver. Samtidig med prøvetakingen ble det gjort notater om elvevannets utseende, farge og værforhold. En oversikt over de kjemiske og bakteriologiske analyseparametrene som ble benyttet, er gitt i tabell 1 i vedlegget. 1.2 Beskrivelse av vassdraget Glomma Glomma, eller Glåma, er Norges lengste og mest vannrike elv, 61 km lang. Elva har sitt utspring i Tydalsfjellene i Sør-Trøndelag og renner gjennom Aursunden og Østerdalen. Ved Årnes møtes elvene Glomma og Vorma før Glomma til slutt munner ut i Skagerak ved Fredrikstad. Glommavassdraget mottar vann fra store deler av Sør-Norge. Glommas nedbørfelt ved Bingsfoss, Akershus er km 2 stort. Det knytter seg store brukerinteresser til Glomma. Viktige interesser er drikkevann og jordbruksvanning, kraftproduksjon, reiseliv og friluftsinteresser med bading og fiske. Årlig produseres det strøm tilsvarende omlag 1 TWh i vassdraget. Dette utgjør omlag 1 prosent av Norges samlede vannkraftproduksjon. Glomma brukes også som resipient for avløpsvann fra husholdninger og industri, samt forurensninger og erosjonsmateriale fra landbruket. I Akershus er de største kraftverkene Funnefoss, Bingsfoss og Rånåsfoss. Nedre Romerike vannverk (NRV) har sitt vanninntak i Glomma ved Bingsfoss, og forsyner mer enn 1 personer med drikkevann. Glommavassdraget er viktig for rekreasjons- og friluftsinteresser. Også reiselivsnæringen har interesser i vassdraget. De gamle tømmerlensene ved Fetsund viser at vassdraget har hatt en viktig plass i lokalsamfunnet i lang tid. Vassdraget er et viktig leve- og oppvekstområde for både dyr og planter. Vassdraget kjennetegnes av stor diversitet med et rikt og variert biologisk mangfold. ANØ-rapport nr. 29/7

6 Øyeren Øyeren har et samlet areal på 72,5 km 2 og er blant de ti største innsjøene i Norge. Innsjøen strekker seg gjennom åtte kommuner i to fylker, fra Fetsund i nord til Båstad (Trøgstad) i sør. Det lokale nedbørfeltet er 349 km 2, og arealbruken fordeler seg som følger: jordbruk 16 %, vann 7 %, tettsted 2 % og skog/myr 75 %. Elvene Nitelva, Leira og Glomma renner ut i Nordre Øyeren som danner Nordens største innlandsdelta på 56 km². Øyeren er Norges mest artsrike fiskevann og deltaet inkluderer et rikt dyre- og fugleliv. Et aktivt kulturliv er etablert ved Fetsund lenser, Gansvika og Sandstangen. I tillegg er frilufts- og badevannsinteresser tilknyttet Øyeren. Fakta om Øyeren (inkluderer ikke Svellet og deltaområdet i innløpet til Øyeren): Nedbørfelt ved Mørkfoss km 2 Nedbørfelt ved Bingsfoss 3841 km 2 Vanlig sommervannstand 11,4 m.o.h. Største målte dyp 75,5 m Midlere årlig avløp ( ) mill m 3 Midlere vannføring ( ) 78 m 3 /sek Teoretisk oppholdstid, årsbasis 22 dager Teoretisk oppholdstid, sommerperiode 47 dager Sidebekker/elver Andelva renner ut av Hurdalssjøen og ned til Vorma ved Eidsvoll, gjennom et vekslende jordog skogbrukslandskap. Hurdalssjøen samler opp vann fra et stort nedbørfelt på totalt 572 km 2. Andelvas lokale nedbørfelt fra utløpet av Hurdalssjøen til samløpet med Vorma er 134 km 2 stort. Størsteparten av nedbørfeltet ligger under den marine grense. Landskapet er stedvis sterkt ravinert. Det er omlag 18 km 2 med jordbruksareal i nedbørfeltet. Foruten 2-3 km 2 tettstedsarealer er det øvrige arealet i det vesentligste skog, myr, innsjøer og elver. Det bor omlag 6 mennesker i det lokale nedbørfeltet. Mellom Bønsdalen og Bårlidalen renner Risa (nedbørfelt på 8 km 2 ) og Nessa (nedbørfelt på 26 km 2 ) ut i Andelva. Disse to elvene utgjør altså mesteparten av det lokale nedbørfeltet. Sidebekkene er sterkt belastet, og bidrar med den største tilførselen av forurensninger til Andelva. En knapp kilometer før utløpet i Vorma mottar Andelva utslippet fra Bårlidalen renseanlegg. Andelva er et attraktivt område for sportsfiskere, og det fiskes mest etter abbor, gjedde og ørret. Fiskeforeninger og grunneiere har restaurert gytebekker, laget skjulesteder og gytegroper, og fjernet søppel og skrot i og langs vassdraget. Disse aktivitetene bidrar til å øke fiskebestanden i elvene. Rømua har et samlet nedbørfelt på om lag 211 km 2. En stor del av nedbørfeltet (4 %) er jordbruksarealer, og det bor ca 57 personer i nedbørfeltet. Med unntak av jordbruksinteressene har vassdraget i dag begrenset brukerinteresser annet enn som resipient. Dette skyldes dårlig vannkvalitet samt at vassdraget har få innsjøer og tjern i nedbørfeltet. Vassdraget har noe interesse for sportsfiskere. Nord for Kauserud finnes ørret, mens det er bl.a. gjedde i de sørlige deler av vassdraget. ANØ-rapport nr. 29/7

7 1 Åavassdraget renner ut i Glomma 3 kilometer nord for Sørumsand. Åas nedbørfelt er 125 km 2 ved den nederste målestasjonen (Sylta). I de nedre delene av Åavassdragets nedbørfelt er det marine avsetninger med leire. Åavassdraget renner hovedsakelig gjennom Sørum og Nes kommune, men også noe gjennom Aurskog-Høland. Nedbørfeltet preges av store skogog myrområder, til sammen 111 km 2. Det er 15 km 2 jordbruksområder i nedbørfeltet, og det er relativt mye spredt bebyggelse i området. Åa har to hovedgreiner som løper sammen ved Bruvollen. Begge hovedgreinene er omtrent like store, 56 km 2. Den ene hovedgreinen, Kauserudåa, har utspringet sitt i Øvre Jarsjøen (211 moh), og elva renner her nordover. Kauserudåa har en bratt lengdeprofil fram til Steinsrud. Deretter blir terrenget flatere, og elva meandrerer. Den andre hovedgreinen, Sloråa/Mjølukåa, renner sørover. Den har utspringet sitt ved Finholtsjøen (192 moh). I det nordlige nedbørfeltet består grunnen av bregrus og lynghumus. Også denne delen av Åa er stilleflytende og meandrerende i de nedre delene, som for øvrig er preget av marin leire. Bekk ved Dalen tar imot utslipp fra Dalen renseanlegg og renner ut ved den populære badeplassen Gansvika i Øyeren. Boligområdene Sandsmoen og Tyrihjellen hadde tidligere utslipp direkte til bekken. I år 2 ble disse koblet til Dalen RA. 1.3 Kart over prøvestedene Figur 1 viser prøvetakingsstasjonene: Røm1 Rømua ved Kauserud Røm2 Rømua ved Lørenfallet Åa5 Sloråa ved Kurland Åa4 Kauserudåa Åa3 Sloråa Åa1 Åa ved Sylta G2 Glomma ved Bingsfoss BD Bekk ved Dalen Øy1 Øyeren ved Solbergåsen Mens figur 2 viser prøvetakingsstasjonene: A3 Andelva i Bårlidalen A4 Andelva ved Bøn stasjon NE Nessa Ri Risa Ste Stensbyelva ANØ-rapport nr. 29/7

8 11 Figur 1. Prøvetakingsstasjonene i Glommavassdraget med tilløpsbekker. ANØ-rapport nr. 29/7

9 12 Figur 2. Prøvestasjonen i Andelvavassdraget. Stasjonsmarkeringene har farge etter tilstandsklasse for bakterieinnholdet på stedet, se tabell 2 i kapittel 2.3 og tabell 3 i vedlegget for mer informasjon om fargekodingen. ANØ-rapport nr. 29/7

10 13 2. VANNKVALITET OG STATUS 2.1 for vannkvalitet Vannbruksplan for Romerike ble vedtatt som fylkesdelplan for Akershus og inneholder følgende regionale mål: Glomma, Vorma og Øyeren i Akershus skal ha tilfredsstillende kvalitet for alminnelige rekreasjonsformål, herunder bading. Eidsvoll kommunes hovedplan for avløp ble vedtatt i Hovedplanen gjengir målformuleringen for vannkvalitet i kommuneplanen slik: Alle vassdrag skal beskyttes mot forurensninger og virksomheter eller tiltak som reduserer deres egenverdi som naturelementer og ressurser. Forurensningen fra befolkningen og landbruket skal reduseres. Videre er det vedtatt at Vannet i vann og vassdrag skal minst holde badevannskvalitet i henhold til offentlige normer. Kommunens innbyggere skal være sikret tilstrekkelig, sikker og helsemessig betryggende vannforsyning. Vannkvalitetsmål i Sørum er tatt inn i kommuneplanen, kommunedelplan landbruk og hovedplan avløp. Sørum kommune har vedtatt følgende mål gjeldende i perioden : Kommunen skal bidra til å arbeide for at Glomma innen 28, i sommersesongen juni august, har en vannkvalitet egnet for friluftsbad og rekreasjon i henhold til SFTs egnethetskriterium. I tillegg sier målene at Sørum kommune skal arbeide for at vannet i Leira, Rømua og Åa skal oppnå en vannkvalitet som gjør vannet egnet for bading, fritidsfiske og jordvanning. Det vil si at innholdet av TKB skal være <1/1ml vann og fosforkonsentrasjonen skal være <65. For bekken ved Dalen er Fet kommunes hovedmål at bekken ikke skal ha dårligere vannkvalitet enn tilstandsklasse III (mindre god tilstand) pga utslippet fra renseanlegget i nedbørfeltet. I hovedplan avløp, utarbeidet i 1994, har Fet kommune vedtatt som hovedmål at Utslipp av avløpsvann skal ikke komme i konflikt med annen bruk av resipient eller føre til forurensing. 2.2 Status og tilstand i forhold til målsetninger Tabell 1 viser målsetninger og analyseresultatene for 26 som årsmiddelverdier, termotolerante koliforme bakterier har middelverdier for perioden mai til og med september. I vedlegget finnes alle grunnlagsdataene. Under følger en forklaring på forkortinger som vil bli mye brukt i rapporten: Næringssalter: TP = Totalt fosfor, sum alle fosforforbindelser LP = Løst fosfat, lett biotilgjengelig fosfor F-TP = Filtrert total fosfor, alt fosfor som ikke er bundet til partikler TN = Totalt nitrogen, alt nitrogen i vannet NO 3 +NO 2 = Nitrat og nitritt, biotilgjengelig nitrogen NH 4 = Ammonium, plantene foretrekker å ta opp nitrogen som NH 4 fremfor NO 3 og NO 2. KLA = Klorofyll a, pigmenter som er vesentlige for plantenes fotosyntese (samsvar mellom mengden alger og mengden klorofyll a). Organiske stoffer: TOC = Totalt organisk karbon, alt karbon som finnes i organisk materiale KOF = Kjemisk oksygenforbruk. Gir et mål på mengde organisk materiale. ANØ-rapport nr. 29/7

11 14 Forsurende stoffer: Alk = Alkalitet, syrebindingsevne til vannet ph = vannets surhetsgrad Partikler: SS = Suspendert stoff, alle partikler som svever i vannet. Det er ofte sammenheng mellom SS og TP, fordi det meste av fosforet er bundet til partikler. Tarmbakterier: TKB = Termotolerante koliforme bakterier, tarmbakterier fra mennesker og dyr som på vekstmedium kan danne kolonier innen 24 timer ved 44,5 o C. Tabell 1. setting og årsmiddelverdier for 26 (sommermiddelverdiene mai september for TKB) Virkninger av: Næringssalter Partikler Organisk stoff Tarmbakterier TP, µg P/l TN, SS, mg/l TOC, mg/l TKB, /1ml Prøvested Status Status Status Status Status Andelva v/bårlidalen A3 11 < ,7 < <1 Andelva v/bøn stasjon A4 9 < ,8 < <1 Nessa Ne 59,3 < ,6 < <1 Risa Ri 34 < ,2 < <1 Stensbyelva Ste 5,7 < ,3 < <1 Rømua v/kauserud Røm1 49 < ,3-256 <1 Rømua v/lørenfallet R2 17 < ,8-56 <1 Sloråa v/kurland Åa5 64 < , <1 Kauserudåa Åa4 46 < <1 Sloråa Åa3 55 < <1 Åa v/sylta Åa1 58 < <1 Glomma v/bingsfoss G2 14 < ,2 <5 4,1-38 <1 Bekk v/dalen BD 34 <2 948 <6 8,5 <5 12 <6,5 87 <2 Øyeren v/solbergåsen ØY1 12 < ,3 <5 3, Vannkvaliteten langs Glomma og dens tilførselsbekker er svært variabel, slik kvaliteten i elver ofte er. I de senere kapitlene vil hvert enkelt prøvested, og dets variasjoner bli nærmere omtalt. Tabell 2 viser tilstand og mål i elvene på bakgrunn av årsmiddelverdier, klassifisert etter SFTs Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (se tabell 3 i vedlegget for grenseverdier). Tabell 2. Vannkvalitetsklasser for 26 og målsetting. Virkninger av: Næringssalter Partikler Organisk stoff Forsurende Tarmbakterier Biologiske TP, SS, mg/l TOC, mg C/l Alk, mmol/l og ph TKB, /1ml parametre Prøvested Tilstand Tilstand Tilstand Tilstand Tilstand Bunndyr Alger Andelva v/bårlidalen A3 II II III III III III Andelva v/bøn stasjon A4 II II II III III III Nessa Ne V II V III IV III IV V Risa Ri IV II IV III IV III Stensbyelva Ste I II II III III III Rømua v/kauserud Røm1 IV V IV IV III Rømua v/lørenfallet R2 V V V IV IV III V V Sloråa v/kurland Åa5 V V V V III <IV IV Kauserudåa Åa4 IV V V IV III V V Sloråa Åa3 V V V IV III V V Åa v/sylta Åa1 V V V I IV III <IV V Glomma v/bingsfoss G2 III II V III III II III <IV III Bekk v/dalen BD IV III V III IV III I III III III V V Øyeren v/solbergåsen ØY1 III II III III III ANØ-rapport nr. 29/7

12 15 Andelva har tilstandsklasse II mht næringssalter ved både Bårlidalen og ved Bøn stasjon. Innholdet av partikler indikerer tilstandsklasse III (mindre god) ved Bårlidalen, mens ved Bøn stasjon er tilstanden god. Innholdet av TKB indikerer er mindre god tilstandsklasse ved begge punktene. For alle parametrene sett under ett er tilstandsklassen mindre god ved A3 og god ved A4. Nessa har meget dårlig vannkvalitet (klasse V) mht næringssalter, partikler og kartleggingen av alger. Innholdet av TKB og kartleggingen av bunndyr indikerer vannkvalitetsklasse IV (dårlig). For alle parametrene sett under ett har Ne meget dårlig vannkvalitet (klasse V). Risa har dårlig vannkvalitet for samtlige parametre. Stensbyelva har meget god vannkvalitet mht næringssalter og god vannkvalitet mht partikler. Innholdet av TKB indikerer en mindre god vannkvalitet. For alle parametrene sett under ett har Ste god vannkvalitet. Rømua har dårlig tilstandsklasse (klasse IV) mht næringssalter, organisk stoff og tarmbakterier ved Kauserud. Ved Lørenfallet er tilstandsklassen meget dårlig (klasse V) mht næringssalter, partikler og biologiske parametre. For organisk stoff og tarmbakterier er tilstandsklassen dårlig. For alle parametrene sett under ett har Røm1 dårlig tilstandsklasse mens R2 har meget dårlig vannkvalitet. Sloråa ved Kurland (Åa5) har tilstandsklasse V (meget dårlig) for parametrene næringssalter, partikler og tarmbakterier. De biologiske parametrene viser at tilstandsklassen er dårlig. Ved Åa3 er det meget dårlig tilstandsklasse mht næringssalter, partikler og biologiske parametre. Innholdet av TKB viser en dårlig tilstandsklasse. For alle parametrene sett under ett er det meget dårlig vannkvalitet ved både Åa5 og Åa3. Kauserudåa (Åa 4) har tilstandsklasse IV mht innholdet av næringssalter og tarmbakterier. Innholdet av partikler samt de biologiske undersøkelsene indikerte vannkvalitetsklasse V. Når man ser på alle parametrene under ett er vannkvaliteten meget dårlig også her. Åa ved Sylta (Åa1) har meget dårlig vannkvalitet (klasse V) mht næringssalter og partikler. Innholdet av TKB og de biologiske analysene viser klasse IV mens de forsurende stoffene viser klasse I. Alle parametrene sett under ett viser en dårlig vannkvalitet. Glomma ved Bingsfoss (G2) har tilstandsklasse III (mindre god) for næringssalter, organisk stoff og biologiske parametre, klasse V mht partikler, og klasse II mht tarmbakterier. Alle parametrene sett under ett indikerer en mindre god vannkvalitet. Bekk ved Dalen har tilstandsklasse IV for næringssalter og organisk stoff. Tilstandsklassen er meget dårlig mht partikler og biologiske parametre mens den er mindre god for innholdet av TKB. Tilstandsklassen er meget god for forsurende stoffer. Alle parametrene sett under ett viser at tilstandsklassen er dårlig ved BD. Øyeren ved Solbergåsen (ØY1) har tilstandsklasse III for næringssalter, partikler og organiske stoffer. Spesielt langs Rømua og Åaene er bakterietallet høyt. Dette er noe som bør undersøkes nærmere for å finne tiltak slik at bakterieinnholdet kan reduseres. Bakgrunnsavrenningen til sidebekkene er høyt, og forventet naturtilstand er klasse V (meget dårlig) for innhold av næringssalter. Dette skyldes at store deler av vassdraget ligger under marin grense slik at jordsmonnet er preget av marin leire. Når den marine leiren vaskes ut, tilføres vassdraget store mengder næringssalter. ANØ-rapport nr. 29/7

13 Sammenligning av vannkvaliteten i vassdragene i 26. Figur 2 viser en sammenligning av årsmiddelverdiene for parametrene SS, TOC, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og sommermiddelverdi for TKB langs Glomma med tilløpsbekker. Prøvepunkter som mangler stolper på enkelte parametre har ikke målinger for disse. Vannkvaliteten i Glomma varierer både over året og fra år til år. Vannkvaliteten i en elv endrer seg vanligvis som følge av nedbør og avrenning. Høy avrenning fra flom og snøsmelting fører til naturlig utvasking av partikler, organisk stoff og næringssalter (TP og TN). I områder med jordbruksarealer vil det kunne vaskes ut betydelige mengder med fosfor, nitrogen og partikler i perioder med mye nedbør. Suspendert stoff og totalt organisk karbon Fosfor mg/l A3 A4 Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD ØY1 TP F-TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier A3 A3 A4 A4 Ne Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD ØY1 SS TOC 1569 Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 TN NO3+NO2 NH4 Åa1 G2 BD ØY1 Ant. Bakt./1ml 6 3 A3 A4 Ne Ri Ste Røm1 R2 Åa5 Åa4 Åa3 Åa1 G2 BD Figur 2. Sammenligning av vannkvaliteten nedover Glommavassdraget med tilløpselver. Innholdet av suspendert stoff er høyest ved R2 (53 mg/l) og lavest ved Ste (2,3 mg/l). Innholdet av TOC er relativt høyt ved både Røm1, R2 og BD. Fosforkonsentrasjonen er også høyest ved R2 (17 ) og lavest ved Ste (5,7 ). Innholdet av TN og nitritt + nitrat er også høyest ved R2, mens innholdet av ammonium er høyest ved Åa4 (149 ). Bakteriekonsentrasjonen var høyest ved Åa5 (1569 TKB/1ml) og Ne (865 TKB/1ml). Den er lavest ved G2 (38 TKB/1ml). ANØ-rapport nr. 29/7

14 Vannkvaliteten langs Glomma i Vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bårlidalen, A3. Figur 3 viser vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bårlidalen, A3. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, TN og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Total fosfor mg/l SS TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TKB Figur 3. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved A3. Mengden suspendert stoff er generelt lav ved A3 og det høyeste innholdet ble målt den 24.april (16 mg/l). Den høye verdien skyldes tilførsel av SS fra snøsmeltingen. Grafene for total fosfor følger innholdet av suspendert stoff relativt godt, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Den høyeste verdien ble målt den 28.august (3 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 11 den 24.april til 28 den 2.juli. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav, og varierte fra 16 TKB/1ml til <1 TKB/1ml. Kun to ganger ble grenseverdien oversteget. ANØ-rapport nr. 29/7

15 18 Figur 4 viser vannkvalitetsutviklingen gjennom årene 1988, , 2 26 for SS, TP og TN, årene for NO 3 + NO 2 og gjennom årene 1998, 2 26 for TKB. Samtlige verdier er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er framstilt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Totalt fosfor mg/l TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 Figur 4. Vannkvalitetsutviklingen i perioden ved A3. TKB Innholdet av SS var høyest i 2 (18 mg/l) og lavest i 1998 (2,7 mg/l). De tre siste årene har innholdet vært innenfor grenseverdien på 5 mg/l. Langtidstrenden for mengden suspendert stoff er synkende, fra 1988 til 26 har innholdet gått ned med 3,7 mg/l. Også fosforkonsentrasjonen har en synkende trend. Innholdet av TP har gått ned fra 42 i 1988 til 11 i 26. Middelverdien i 26 er den nest laveste gjennom hele perioden. Innholdet av TN har hatt en synkende trend de siste fire årene, og har gått ned med 181 siden 23. Innholdet av nitritt + nitrat var høyest i 23 med 486. Det ble ikke analysert for denne parameteren i 26 ved A3. Innholdet av TKB var høyest i 2 med 758 TKB/1ml. Etter år 2 har innholdet vært synkende. Fra 24 til 25 gikk innholdet ned med 91 TKB/1ml. Fra 25 til 26 sank innholdet ytterligere slik at middelverdien for 26 ble 66 TKB/1ml. De to siste årene har bakteriekonsentrasjonen ligget innenfor grenseverdien. Enkeltverdier for målinger ved A3 finnes i tabell 5 og 19 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

16 Vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bøn stasjon, A4. Figur 5 viser vannkvalitetsutviklingen i Andelva ved Bøn stasjon, A4. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 18 prøver totalt. I 25 ble det analysert for SS, TP, TN og TKB, mens i 26 ble det analysert for parametrene SS, TP, TN, NO 3 +NO 2 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Total fosfor mg/l SS TP 8 22 Nitrogen 15 Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 Figur 5. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved A4. TKB Innholdet av suspendert stoff oversteg grenseverdien kun en gang (24.april), noe som skyldes snøsmeltingen. Fosforkonsentrasjonen varierte fra 2 til 4. Grenseverdien ble oversteget ved kun to målinger. Grafene for TP samsvarer ikke med grafene for SS, dette viser at mye av fosforet er biotilgjengelig. Dersom innholdet av biotilgjengelig fosfor blir for høyt kan man få problemer med økt begroing. Innholdet av TN varierte mye, fra 22 den 3.januar til 35 den 2.juli. Innholdet av nitritt + nitrat var høyest 24. april (59 ). Innholdet avtar mot sommeren for så å stige igjen mot slutten av året. Den avtagende trenden skyldes for det meste planteopptak, samt at nitrogenet går over i en annen form. Bakteriekonsentrasjonen var generelt lav. Det høyeste innholdet ble funnet 2.juni (19 TKB/1ml) og det var kun denne målingen som ikke lå innenfor grenseverdien. ANØ-rapport nr. 29/7

17 2 Figur 6 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, total nitrogen og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Total fosfor mg/l SS TP Total nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml Figur 6. Vannkvalitetsutviklingen i perioden ved A4. Innholdet av suspendert stoff har vært generelt lavt gjennom hele måleperioden. I 24 var det høyest innhold med en middelverdi på 3,1 mg/l. Fra 25 til 26 gikk innholdet opp fra 2,2 mg/l til 2,8 mg/l. Til tross for økningen er mengden suspendert stoff godt innenfor grenseverdien. Innholdet av TP var høyest i 24 (12 ), og lavest i 22 (7 ). Fra 25 til 26 gikk fosforkonsentrasjonen ned fra 11 til 9. Innholdet av TN har variert lite gjennom måleperioden, fra 571 i 26 til 436 i 22. Fra 25 til 26 steg innholdet med 7. Bakteriekonsentrasjonen var høyest i 25 (226 TKB/1ml) og lavest i 21 (5 TKB/1ml). Fra 25 til 26 gikk bakteriekonsentrasjonen ned fra 226 TKB/1ml til 62 TKB/1ml. Enkeltverdier for målinger ved A4 finnes i tabell 6 og 2 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

18 Vannkvalitetsutviklingen i Nessa, Ne Figur 7 viser vannkvalitetsutviklingen i Nessa, Ne. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor mg/l SS TP F-TP TP Nitrogen 25 Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 NH4 Figur 7. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ne. TKB Innholdet av SS var til tider høyt, og kun 3 av målingene var innenfor grenseverdien. Mengden suspendert stoff varierte fra 72 mg/l den 2.juli til <2 mg/l den 25.september. De to toppene kan forklares med at den 2.juni var det lav vannføring, noe som fører til oppkonsentrering av suspendert stoff, næringsstoffer og TKB (se figurer lenger ned). Den 2.juli var vannføringen høy, noe som fører til økt transport av bl.a. næringsstoffer og suspendert stoff. Det var to topper på fosforkonsentrasjonen (2.juni og 2.juli). Kurvene for TP samsvarer med kurvene for SS, noe som viser at mesteparten av fosforet er partikulært bundet. Innholdet av TN var også generelt høyt, og varierte fra 37 den 18.april til 29 den 3.januar. Innholdet av nitritt + nitrat varierte fra 33 (18.april) til 57 (2.juli). Innholdet av ammonium var høyest 3.januar (38 ). Påvisning av ammonium indikerer at elva er påvirket av avløpsvann. Bakteriekonsentrasjonen er også generelt høy og kun 2 av målingene lå innenfor grenseverdien. ANØ-rapport nr. 29/7

19 22 Figur 8 viser vannkvalitetsutviklingen i årene 1998, 2 26 for parametrene suspendert stoff, total fosfor, løst fosfor, total nitrogen, nitrat + nitritt, ammonium og tarmbakterier. Alle verdiene er oppgitt som årsmiddelverdier, bortsett fra TKB som er oppgitt med sommermiddelverdier. Suspendert stoff Fosfor mg/l SS TP LP TP Nitrogen Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 NH4 Figur 8. Vannkvalitetsutviklingen gjennom perioden ved Ne. TKB Innholdet av SS har ligget over grenseverdien gjennom hele perioden. Siden 22 har trenden vært stigende. I 2 var det høyest innhold av SS (61 mg/l). Fra 25 til 26 har mengden suspendert stoff økt fra 17,7 mg/l til 22,6 mg/l. Også innholdet av TP har vært utenfor grenseverdien gjennom hele måleperioden. Det høyeste innholdet ble målt i 2 (95 ). Den langsiktige trenden er stigende, fra 1998 til 26 har innholdet gått opp fra 4 til 59,3. I løpet av det siste året har fosforkonsentrasjonen økt med 3,3. Innholdet av TN var høyest i 23 (2132 ), og lavest i 21 (797 ). Innholdet varierer fra år til år uten noen entydig trend. Fra 25 til 26 har innholdet steget med 274. Innholdet av nitritt + nitrat var også høyest i 23 (1636 ). I løpet av det siste året har innholdet steget med 355. Innholdet av ammonium har gått opp med 2 fra 25 til 26. Bakteriekonsentrasjonen har ligget utenfor grenseverdien i samtlige år. Innholdet varierer uten noen spesiell trend, og var høyest i 25 (433 TKB/1ml). Enkeltverdier for målinger gjort ved Nessa finnes i tabell 7 og 21 i vedlegget. ANØ-rapport nr. 29/7

20 Vannkvalitetsutviklingen i Risa, Ri Figur 9 viser vannkvalitetsutviklingen i Risa, Ri. Det ble tatt stikkprøver gjennom hele året, 12 prøver totalt. Det ble analysert for parametrene SS, TP, F-TP, TN, NO 3 +NO 2, NH 4 og TKB. et for innhold av SS er <5 mg/l, målet for innhold av TP er <11 og målet for innhold av TKB er <1 TKB/1ml. Suspendert stoff Fosfor mg/l SS TP F-TP TP 1 11 Nitrogen 4 Termotolerante koliforme bakterier Ant.bakt/1ml TN NO3+NO2 NH4 Figur 9. Vannkvalitetsutviklingen gjennom året ved Ri. TKB Innholdet av SS var høyest i april (36 mg/l den 24.april og 25 mg/l den 18.april) noe som skyldes snøsmelting. Fra 2.juli til 7.november lå innholdet innenfor grenseverdien. Mengden TP er generelt høy i Risa, og mesteparten er partikulært bundet. Innholdet høyest 24.april (58 ), og lavest 25.september (19 ). Innholdet av filtrert total fosfor var høyest 3.januar (28 ). Innholdet av TN varierte mye, fra 11 µ/l den 18.april til 24 den 25.september. De høye verdiene i april kommer som en følge av snøsmelting og avrenning fra jordbruksarealer. Innholdet av nitritt + nitrat er også høyest i april, mens innholdet av ammonium er høyest 7.november (11 ). Innholdet av TKB er også svært variabelt, innholdet høyest 2.juni (85 TKB/1ml). Bakterieinnholdet var generelt høyt om sommeren. Den lave verdien 2.juli (73 TKB/1ml) skyldes en lang periode uten nedbør og varmt vær. Begge faktorene er med på å redusere bakterienes levetid. ANØ-rapport nr. 29/7

RESIPIENTOVERVÅKING 2002;

RESIPIENTOVERVÅKING 2002; ANØ-rapport nr. 7/ RESIPIENTOVERVÅKING ; Hurdal kommune September ANØ-rapport nr. 7/ Prosjektnr.: 98 Tilgjengelighet: Åpen Utgitt dato:.9. Postboks 8, 7 Kjeller Telefon: 8 Telefax: 8 7 E-post: firmapost@ano.no

Detaljer

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 2005-2006 HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE Overvåking og kontroll av resipienten Resultater 25-26 Stavanger, mai 26 Handeland renseanlegg overvåkingsresultater 25-26 AS Godesetdalen 1 434 STAVANGER Tel.: 51

Detaljer

Innhold. Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag:

Innhold. Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag: 1 Innhold Denne sammenstillingen behandler følgende vassdrag: Side Fjellhamarvassdraget 1 Viggavassdraget 3 Nitelva 3 Leira 5 Rømua 8 Åa-vassdraget 10 Hurdalsvassdraget 11 Vorma 15 Glomma 15 Øyeren 16

Detaljer

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012

KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalteknikk KOMMUNAL MILJØKONTROLL 2012 Lørenskog kommune har et spesielt ansvar for Sinoberbilla. Bildet er fra Tappenbergvannet i Losbyvassdraget. Juni 2013 F O R O R D Denne rapporten

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

Eurofins Norge RAPPORT

Eurofins Norge RAPPORT Eurofins Norge RAPPORT Landfalløya 26 323 Drammen Tlf. 32 26 78 4 Faks. 32 26 78 55 Overvåking av Sandevassdraget i 28 Kortversjon Rapportnr: Eurofins 9/3 Forfatter: Christine Rinck Tilgjengelighet: Åpen

Detaljer

Badevannsrapport 2003 2007

Badevannsrapport 2003 2007 Badevannsrapport 2003 2007 FREDRIKSTAD KOMMUNE Avd. Miljørettet Helsevern Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad.

Detaljer

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune

Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE Resipientundersøkelser i Josdal og på Donsen, Sirdal kommune FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Strandgaten 32 4400 Flekkefjord TLF +47 02694 WWW cowi.no DESEMBER 2014 SIRDAL KOMMUNE

Detaljer

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU

MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU KLÆBU KOMMUNE APRIL 2011 MILJØKVALITET I VASSDRAGENE I KLÆBU FORURENSNINGSTILSTAND Oppdragsnr.: 6110212 Oppdragsnavn: Miljøkvalitet i vassdragene i Klæbu Dokument nr.: K-RAP-001 Filnavn: K-RAP-001 - Rapport

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2006 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 970 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 26 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 97 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS)

OVERVÅKINGSPROGRAM FOR ASSURDALEN - UTVIDELSE AV E6 (OSLO SKI/ÅS) 1 Dr. phil Øivind Løvstad Dato: 30.12.2009 LIMNO-CONSULT Ole Messeltsv. 34 A, 0676 Oslo Telefon: (47) 22 30 07 54 Mobiltlf: 90 92 51 24 Organisasjonsnr. 966633336 E-mail: limno@online.no OVERVÅKINGSPROGRAM

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet

Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 1 PURA: VANNOMRÅDET BUNNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Vannforekomster ferskvann: Karakterisering, økologisk status og fosfortilførsler mål for vannkvalitet 2 Dr. phil Øivind Løvstad LIMNO-CONSULT

Detaljer

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:

Det er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling: Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1422 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 R A P P O R T 1422 RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 21 FORFATTERE: Mette Eilertsen

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2005 A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 879 R Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 25 A P P O R T Rådgivende Biologer AS 879 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune

Overvåkning av småvassdrag i. Larvik kommune Page 1 of 8 Overvåkning av småvassdrag i Larvik kommune Farriselva november 2000 Robert Svendsen 2001 Resultat og prosjektevaluering 2000 og 2001 Innholdsfortegnelse Page 2 of 8 Målsetning * Varighet og

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2009 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1280 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 29 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 128 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss

Detaljer

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012.

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012. Smalelva Trøgstad Vannforekomst: 002 17 R Dato: 27.09.2012 Parameternavn Tilstand Klassifisering Behandlet av VRU Økologisk tilstand Antatt moderat Ikke behandlet Økologisk potensial Udefinert Ikke behandlet

Detaljer

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014

Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vassdragsovervåking i Leira-Nitelva status 2014 Vannkvaliteten og den økologiske tilstanden i Leira-Nitelva har blitt overvåket gjennom mange år (>30 år for enkelte lokaliteter), og av mange aktører. Dette

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702

Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1702 Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved Voss Fjellandsby i 2012 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1702 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven ved

Detaljer

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden

Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden Enkel rapport for overvåkning av Steinsfjorden 2005 På oppdrag fra Hole kommune NIVA, 09.11.2005 Camilla Blikstad Halstvedt Sammendrag Steinsfjorden i Hole og Ringerike kommuner har årlig siden 1997 blitt

Detaljer

Saneringsplan, avløp i spredt bebyggelse 2006-2013.

Saneringsplan, avløp i spredt bebyggelse 2006-2013. Saneringsplan, avløp i spredt bebyggelse 2006-2013. Vedtatt av Sørum kommunestyre 14.06.2006 2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Sammendrag.... 3 1 Forord.... 5 2 Bakgrunn for planen.... 5 3 Planens tidshorisont...

Detaljer

MILJØ- OG KULTURLANDSKAPSTILTAK I RØMUA 2006/2007

MILJØ- OG KULTURLANDSKAPSTILTAK I RØMUA 2006/2007 . MILJØ- OG KULTURLANDSKAPSTILTAK I RØMUA 2006/2007 Sluttrapport UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Postboks 9369 Grønland, 0135 Oslo www.utmarksavdelingen.no Rapport nr. Rapport nr.1/2007 Forfatter:

Detaljer

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma MILJØVERNAVDELINGEN Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma Rapportnr.: 2/14 Dato: 25.01.2014 Forfatter(e): Anne Aulie Prosjektansvarlig:

Detaljer

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet

GOKSJØVASSDRAGET. 2004 Vannkvalitet GOKSJØVASSDRAGET 24 Vannkvalitet Samarbeidsgruppa for Goksjø Andebu, Stokke, Larvik og Sandefjord kommuner Januar 25 Forord Utgangspunktet for denne undersøkelsen er arbeidet med Områdetiltak i Goksjø

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann Inkludert biologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer, samt egnethet for drikkevann, bading og jordvanning 11. februar 2009 1 Innhold Innledning

Detaljer

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten

NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten NAVA Compact dokumentasjon av renseeffekten April 2002 Sammendrag NAVA Compact er et renseanlegg for gråvann som brukes i kombinasjon med avløpsfritt klosett. NAVA Compact er utviklet og dokumentert gjennom

Detaljer

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013

Notat. Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 Notat Til : Røros kommune Att : Rune Gunleiksrud Fra : Elisabeth Lyngstad Dato : 18.09.2013 Arkivnr. : O-11080 Resultater fra prøvetaking i resipienten til Røros renseanlegg august 2013 1. Bakgrunn Røros

Detaljer

TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE

TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE TILTAKSANALYSE FOR VASSDRAGENE I ULLENSAKER KOMMUNE - med hovedvekt på mindre avløpsanlegg Risa ved utløpet fra Hersjøen Leira ved utløpet av Tveia SAMMENDRAG/ KORTVERSJON... 3 1 INNLEDNING... 15 2 STATUS

Detaljer

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der.

Innledning. Rapport. Mål: Finne ut om Mjøsa er forurenset, om det er søppel der og finne ut hva som lever der. Innledning Vi har hatt om Mjøsa og vannforbruk. Vi har funnet ut mye interessant. Vi har funnet ut om Mjøsa og hvor mye vann folk bruker ved å besøke Niva, Hias, tatt ph-prøver, vært på utflukter ved Mjøsa,

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA

NOTAT. Overvåking av Haldenvassdraget 2013. Hemnessjøen, Foto: NIVA NOTAT Overvåking av Haldenvassdraget 2013 Hemnessjøen, Foto: NIVA Forord Haldenvassdraget vannområde har som mål å bedre vannkvaliteten i vassdraget. Fra og med 2005 er innsjøovervåkingen samordnet for

Detaljer

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune

Rapport. Tilstandsvurdering av bekker, 2008. Fredrikstad kommune Rapport Tilstandsvurdering av bekker, 2008 Fredrikstad kommune Forord Det har tidligere blitt foretatt undersøkelser av bekker i Fredrikstad kommune i mai og september 2000, i september 2002, i juni og

Detaljer

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther

Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Bugårdsdammen Et vannprosjekt av Andreas Jahrn Helene Nøsterud Steinar Næss Veileder: Tore Nysæther Utført av 2LAa ved Sandefjord V.G.S 2003 1 Innholdsfortegnelse 2 Side 1 Forside 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317 Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1317 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye

Saksfremlegg. FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Arkivsak: 10/4878-4 Sakstittel: Saksfremlegg FORSLAG TIL REVIDERT LOKAL FORSKRIFT FOR UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG K-kode: M41 &00 Saksbehandler: Anne Grindal Søbye Innstilling: Forslag datert 11.02.11

Detaljer

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 BIOLOGISK OVERVÅKNING AV HALDENVASSDRAGET BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013 Ingvar Spikkeland Avd. Haldenvassdragets Kanalmuseum Ørje Rapport 1/2013 1 Forord I forbindelse med Vanndirektivet/vannforskriften

Detaljer

Vannkilden som hygienisk barriere

Vannkilden som hygienisk barriere Vannkilden som hygienisk barriere Dr.ing. Lars J. Hem Aquateam AS NORVAR-prosjektet Vannkilden som hygienisk barriere Hvilke krav bør stilles for at råvannskilden bør kunne utgjøre en hygienisk barriere

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Enningdalsvassdraget versjon 1 30.05.2012 1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål fra Vannområde Enningdalselva 1. Oppsummering - hovedutfordringer Sammenlignet

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune Undersøkelser av en gammel fylling ved Ebbesvik på Lillesotra i Fjell kommune Forord På oppdrag fra Norwegian Talc A/S har NIVAs Vestlandsavdeling gjennomført prøvetaking og analyser av vann ved et avfallsdeponi

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø

Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Erfaringer med overvåking og forvaltning av cyanobakterier i Vansjø Av Knut Bjørndalen (Moss kommune) med bidrag fra Johnny Sundby (MOVAR) og Torhild Wessel-Holst (miljørettet helsevern, Moss kommune)

Detaljer

Resipientundersøkelser

Resipientundersøkelser Ecofact rapport 312 Resipientundersøkelser i Ørevatn Miljøundersøkelser, Åseral kommune Ole K. Larsen & Ulla Ledje www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-310-0 Resipientundersøkelser i Ørevatn

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Morsa 21 05 2012 Flom i Hobølelva i september 2011. Foto: Landbrukskontoret i Hobøl 1 1. Oppsummering - hovedutfordringer Hovedutfordringer i vannområde Morsa

Detaljer

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet?

Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester kompetent - kreativ - komplett Ny E18 forbi Farris Hva er problemet? ved Svein Ingar Semb og Lars Hjermstad, Multiconsult AS Prosjektet Strekningen

Detaljer

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING

NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Kurs om avløpsregelverket 25. og 26. april 2006 Et samarbeid mellom SFT, NORVAR og Fylkesmannen Fylkesmannen i Telemark NYTT AVLØPSREGELVERK RESIPIENTVURDERINGER OG OVERVÅKING Basert på standardforedrag

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Vannovervåking i Trondheim 2001. Resultater og vurderinger

Vannovervåking i Trondheim 2001. Resultater og vurderinger Vannovervåking i Trondheim 2001. Resultater og vurderinger Terje Nøst Miljøavdelingen Rapport nr. TM 2002/07 ISBN 82-7727-082-8 1 TRONDHEIM KOMMUNE, MILJØAVDELINGEN. CITY OF TRONDHEIM, DEPARTMENT OF ENVIRONMENT.

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010

Miljøovervåkning av indre Drammensfjord. Statusrapport 1. kvartal 2010 Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Statusrapport 1. kvartal 2010 20081432-00-70-R 23. juni 2010 Prosjekt Prosjekt: Miljøovervåkning av indre Drammensfjord Dokumentnr.: 20081432-00-70-R Dokumenttittel:

Detaljer

Rådgivende Biologer AS

Rådgivende Biologer AS Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av vannkvalitet i Myrkdalselven før og etter bygging av Voss Fjellandsby FORFATTER: Geir Helge Johnsen OPPDRAGSGIVER: InterConsult Group (ICG) Voss

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL

Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer. Jarl Øvstedal, OSL Overvåkning av vannkvaliteten i grunnvann, vassdrag og grytehullsjøer Jarl Øvstedal, OSL Tilstanden for grunnvannet på flyplassområdet før 1998 Påvirkning fra: Forsvaret Luftfartsverket Bebyggelse Avfallsfyllinger

Detaljer

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet

Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva. Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Menneskeskapte inngrep og fiskebestand i Nidelva Jo Vegar Arnekleiv NTNU Vitenskapsmuseet Nedre Leirfoss Øvre Leirfoss Ulike typer av inngrep i Nidelva Forbygging og kanalisering Forurensning Introduserte

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

09.02.2009. (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Grunnvannstemperatur i Valldal (Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU Disposisjon Bakgrunn Utførte t undersøkelser

Detaljer

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann

Klassifisering av miljøtilstand i kystvann Klassifisering av miljøtilstand i kystvann 28. mai 2013 1 STATUS for: TYPOLOGI Kystvann i Norge INDEKSER og regioner/vt Endelige resultater fra INTERKALIBRERINGSARBEIDET Forslag i ny veileder 2013 28.

Detaljer

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212 R A Enkel beskrivelse av Espelandsvatnet, resipienten til Åfjorddal smoltoppdrett as. Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane P P O R T Rådgivende Biologer AS 212 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL:

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune

Internt notat. Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Internt notat Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg i Eigersund kommune Vår ref.: 10/12561 / 10/544 / FA-M41, FA-K24, TI-&00 Dato: 04.05.2010 Saksbehandler: Jarle Valle Telefon: 51 46 83 20

Detaljer

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Deres referanse: 2014/4319-2M-fo REHABILITERING AV FOLLOTUNNELEN, E6 I VESTBY Håndtering av vaskevann. Miljørisiko. Overvåkingsprogram.

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Badevannsrapport 2008 2012

Badevannsrapport 2008 2012 Badevannsrapport 2008 2012 FREDRIKSTAD KOMMUNE MILJØ OG LANDBRUK Innledning Norge er rikt på kyststrekninger, innsjøer og vassdrag som ligger vel til rette for bading. Dette gjelder også Fredrikstad. Fredrikstads

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva

ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA. Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Beregnet til Prosjektgrupper for vassdragene Leira og Nitelva Dokument type Rapport Date 04.04.2014 ÅRSRAPPORT 2013 KJEMISK FYSISK OVERVÅKING AV VANNFOREKOMSTER I VANNOMRÅDE LEIRA-NITELVA ÅRSRAPPORT 2013

Detaljer

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276

Miljøtilstand i vassdragene i Voss 2009 R A P P O R. Rådgivende Biologer AS 1276 Miljøtilstand i vassdragene i Voss 29 R A P P O R. T Rådgivende Biologer AS 1276 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Miljøtilstand i vassdragene i Voss sommeren 29 FORFATTERE: Geir Helge Johnsen

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune

Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning. Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Frogn kommune Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Retningslinjer for overvåkning av badevannskvalitet i Frogn kommune Formål: Frogn kommune skal følge Folkehelseinstituttets

Detaljer

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013

Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser. Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Jørn Enerud Fisk og miljøundersøkelser Sjøørreten i Odalsbekken Frogn kommune Oslo og Akershus 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre Solåsen

Detaljer

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak Fredrikstad Seafoods AS C/O Øra Industripark Fredrikstad NIVA Vestlandsavdelingen Thormøhlensgt. 53D 5006 Bergen Telefon: 02348 Fax 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv

Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Vedlegg. Resultater fra karakterisering av vannforekomstene i henhold til EUs Vanndirektiv Versjon 01.02.2010 Alle vannforekomster skal tilstandsklassifiseres i henhold til EUs vannrammedirektiv og det

Detaljer

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012) Arve Nilsen, Veslemøy Sunniva Oma, Veterinærinstituttet Martin H. Iversen, UiN Anders Næss, Aquaculture Innovation AS Veterinærinstituttets

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996

Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 263, januar 1997. RAPPORTENS TITTEL: Overvåking av ferskvannsresipienter i Bergen kommune i 1996 FORFATTER:

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

RAPPORT LNR 4997-2005. Bærtjønn i Bondal. En mulig resipient for turistanleggene i Kovstuheia?

RAPPORT LNR 4997-2005. Bærtjønn i Bondal. En mulig resipient for turistanleggene i Kovstuheia? RAPPORT LNR 4997-2005 Bærtjønn i Bondal En mulig resipient for turistanleggene i Kovstuheia? Gausdøla-tunnelens utløp i Bærtjønn Bærtjønnbekken ned mot Bonsvatn Norsk institutt for vannforskning Oslo

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os

Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Undersøkelse av Friluftsbad i Bergen og Os Byr Etat for helsetjenester Etat for helsetjenester 2012 2 FORORD Denne rapporten beskriver resultatene for undersøkelse av vannkvaliteten ved 21 badeplasser

Detaljer

VA-dagene Innlandet 2010

VA-dagene Innlandet 2010 VA-dagene Innlandet 2010 Vannområde Hunnselva i lys av EU s Rammedirektiv Status Oppfølging Einar Kulsvehagen Virksomhetsleder Teknisk drift Gjøvik kommune Vanndirektivet Rammedirektivet for vann EU s

Detaljer

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne

Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Nasjonal Vannmiljøkonferanse 10.-11.mars 2010 Parallellsesjon B Vann og avløp 10.mars Glem ikke bakteriene Drikkevann, jordvanning og badevannskvalitet er viktigst for brukerne Sivilingeniør Christen Ræstad

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer