Rapport KUREAA. Undersøkelser ,/ Fylkesmannen i Østfold Miljøvernavdelingen

Transkript

1 Rapport KUREAA Undersøkeser ,/ Fykesmannen i Østfod Mijøvernavdeingen

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT., 1500 MOSS TLF: (09) Dato: Rapport nr: 1/90 ISBN nr: Rapportens titte: KUREÅA - Undersøkeser 1990 Forfatter ( e) : Torodd Hauger Øyvind Løvstad Oppdragsgiver: Mijøvernavdeingen i Østfod Ekstrakt: Kureåa er sterkt forurenset med nedbrytbart organisk stoff, pantenæringsstoffer (fosfor og nitrogen), samt partikuært materiae. Det er behov for sanering av kommunae utsipp via regnvannsoverøp og nødoverøp i koakkpumpestasjoner. Titak som reduserer erosjon i og angs eveeiet bør gjennomføres. Nitrogenekkasjen fra jordbruksareaene bør videre reduseres av hensyn ti de forurensningsvirkninger dette skaper i kystområdet utenfor. Titak som øker de naturige sevrensingsprosessene i vannsystemet bør utredes nærmere.

3 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD INNLEDNING Side NEDBØRFELTET HYDROLOGI FORURENSNINGSTILFØRSLER STASJONER OG MÅLEPROGRAM RESULTATER.. KONKLUSJONER FORSLAG TIL TILT!\K 8 O Biag:. Fysisk/kjemiske primærdata Resutatet av kystnære bekker i

4 FORORD Undersøkesene i Kureåa 1989 har ti hensikt å kartegge forurensningssituasjonen i vassdraget, samt vurdere effekter av uike forurensningskider. Arbeidet er utført av mijøvernavdeingen i Østfod, med bistand fra Limnokonsuent A/S v/dr.phi. Øyvind Løvstad. Undersøkesene er finansiert av Rygge kommune og mijøvernavdeingen i Østfod. ~. 0.8tb90 /~(().--- ' Torodd Hau r ~

5 1. INNLEDNING Kureåa er et reativt ite, kystnært vassdrag. Det er stor jordbruksaktivitet og det igger fere boigområder og industribedrifter i nedbørfetet. Vassdraget er utvisomt sterkt påvirket av forurensende stoffer og kare forurensningsvirkninger kan påvises visuet. Det knytter seg store jordvanningsinteresser ti vassdraget og det er registrert probemer som kan føres tibake ti stor forurensningspåvirkning. Kureåa var tidigere en av de beste gyte-/oppvekstokaitet for sjøørret i Mossedistriktet. Dårig vannkvaitet og reduserte minstevannsføringer har ført t~ at sjøørreten har foratt vassdraget. Muighetene for reproduksjon er ikke tistede under nåværende forhod. Kureåa har forøvrig stor betydning for vannkvaiteten og organismeivet i våtmarksområdet som hører innunder Kurefjorden naturreservat. Mijøvernavdeingen har de senere år mottatt fere henvendeser fra oppsittere som har kaget på misfarget vann og ubehageig ukt fra bekken. Det er videre uttrykt ønske fra Kureåa eveeierag om å få karagt nærmere vannkvaiteten og hvordan uike forurensningskider virker inn på denne. Undersøkesen av Kureåa er videre motivert utfra kunnskapsbehovet i mijøvernforvatningen og i Rygge kommune. Undersøkesen har hatt som siktemå å karegge forurensningssituasjonen i vassdraget, samt beskrive evnt. regionae forskjeer i vannkvaitet og bioogiske forhod. Undersøkesene er finansiert med mider fra Rygge kommune og mijøvernavdeingen i Østfod. Det er i forbindese med en undersøkese av kystnære bekker i Østfod 1987 tatt ut prøver for fysisk/kjemiske anayser på en stasjon nederst i Kureåa (broen v/guand). Anayseresutatene er presentert i eget biag. Her er forøvrig vankvaiteten i Kureåa sammenignet med en de andre utvagte kystvassdrag.

6 . NEDBØRFELTET Nedbørfetet strekker seg fra Raryggen {40-60 m.o.h.} og sydover ti det munner ut i Kurefjorden. Fra Kurefjorden stiger terrenget jevnt og sakt opp mot Raet. Nedbørfetet har karakter av setteandskap. Langs vassdragets nedre deer er det idag godt utvikede vegetasjonsbremmer. Øverst i vassdraget er pantevegetasjonen mer sparsom. Åkerandskapet brytes forøvrig opp av mindre skogsområder og åkerhomer. Øverst i nedbørfetet - på Raet - er det noe granskog. Berggrunnen består i hovedsak av uike typer gneiser. imidertid sparsomt med oppstikkende fjepartier. Det er Nedbørfetets øvre de består av en moreneåvsetning (Raet), dvs. usortert sand og grus med eire i bunnen. Under andhevingen er det bitt vasket ut sand og sit fra moreneryggen som har bandet seg inn med eira som be avsatt i havet syd for Raet. Meom Raryggen og de havavsatte eirsettene nær kysten finner vi såedes svært varierte jordtyper (sand, sit, sitig eire, sandhodig eire m.v.). Kureåa har senere skåret seg ned i disse øsmassene. Ved denne erosjonen har ende av den game havbunnen - som be dannet før Raryggen kom opp i bøgesagsonen - kommet frem i dagen. Nedbørfetet ti Kureåa er totat da. Skogsareaet utgjør da. og bebygget area er.00 da. Nedbørfetets jordbruksarea er 7.00 da. -dvs. ca. 69% av det totae.

7 r..~.. 4 KVART ÆR GEOLOG SK KART, RYGGE. (... 1:...: L:_:_: j' ~Jr-; C: OQ O"U1 t :_t C<e \ erbi.:si"d~( o;jf\!1!:;..,.:;:,,.,<;-:""'~ ; Figur. Kvartærgeoogisk kart: Kvartærgeoogisk kart over Rygge i Østfod. Setteandskapet igger meom de svarte prikkene på kartet.

8 5 Torvmyr Grasmyr Fuktig Våtendt mark Bekker eng m/høyt grunnvann j. "' t Såttemyr Natureng Aker - beiter - havreskifte T 1985 "' "' Natureng Kutureng Aker Apne grøf1;.er - beiter - naturgjødse - fordyrking - kunstgjødse - korndyrking 1945 \ \ Naturene; Fudyrket mark Apne grøfter og - beiter - kunstgjødse småbekker \ - fordyrking /- korndyrking,.. Fudyrket mark Lukkete grøfter - kunstgjødse Fragmenter av - kornproduksjon. game grøftesystemer. Kanaer MYRER. VATE EiGER. BEKKER. GRØFTER. FUKTOMRADER TOTALT. DRENERT t'it!k. K J ~.! UD d"'.\ i 1 ~11 i ~- 111! \\11 i' I 7... JO d > 1 tc Figur. Skjematisk fremstiing av areautvikingen i Rygge.

9 6 8 ) /. f FUKTOMRÅOER KULTURLANOSKAPET. ~ Sm<iovcr, bekker oc;: dammer kutur:>noska(:ct.... (, RYGGE <ommune c::~.19"-s ~ - Grott, kana - Bekk Figur. Fuktområder i kuturandskapet omkring 1945 i Rygge kommune.

10 c ) ~ -!! -' r- /;-;( L \...-'(._ - /,-. '- ( J ( ':~ /., _,..-; '- :y; ~/]./ L r!. t/f,.../ J.. ( i rr '. \ ' ;' FUKTOMRÅOER KULTURLANDSKAPET. ~ Småover, bekker oq dammer kuturandska;:c:t. RYGGE kommune ca.1985 Groft, kan<> - Bekk Figur 4. Fuktområder i kuturandskapet omkring 1985 i Rygge kommune.

11 8. HYDROLOGI Avrenningen er i dette området av andet bitt beregnet av NVE ti gjennomsnittig ca. 1 /sek. km. Dette gir en middevannsføring på ca /sek og en årstransport på m. Det er fere forhod som er bestemmende for vannføringsvariasjonene: topografi øsmassene permeabiitet forekomstene av naturige vannmagasiner (myrer, fuktområder, grunnvannsmagasiner) øsmasse fordeingen forekomstene av bart fje Det er grunn ti å anta at Kureåa fra naturens side totat sett har hatt en reativt god vannutjevningsevne. Raryggen. og spesiet utvaskingssedimentet på sydsiden, har betydeig vannagringsevne. Nedbørfetets fate topografi samt reativt store areaer som tidigere besto av fuktområder og myrendt terreng ga god utjevning av vanntransporten ti vassdraget. Det forhod at det er ite bart fje i fetet trekker i samme retning. Vassdragets hydroogiske regime har troig endret seg vesentig i øpet av de to siste århundre. De feste av de naturige vannmagasinene er nå drenert ut og dyrket opp. (jfr. figur over endringer i areafordeingen i Rygge). Denne utvikingen har ført ti raskere fomstigning, større fomtopper og mindre vannføring under tørre somre og kade vintre. Etabering av bebyggese og veier (tette fater) har forsterket denne-utvikingen. Svært mange av Kureåas sidebekker og grøftesystemer er videre ukket. Diss~ inngrepene har også medvirket raskere avrenning, samtidig som de natu~ige sevrensingsprosessene er bitt redusert. Kureåa Vanningsag A/L pumper vann fra Vansjø over ti Kureåa. Dette gjøres for å sikre tistrekkeig vann ti jordvanningsaneggene angs vassdraget. Det be i 1989 pumpet over totat m. Vannføringsøkningen er størst øverst i vassdraget og avtar nedover etter hvert som vann tas ut ti jordvanning. En antar at ca. 10% av det vannet som overføres fra Vansjø når Kurefjorden. Fordampningen fra vassdraget antas å være 10-15%.

12 Månedsnedbør og normanedbør for Rygge meteoroogiske stasjon m m 150 n e d b 100 ø r 50 E" Mnd. nedbq,r... Nor a~~~~~~~ff#~~~*ffi~~~~~~~~~~~~ mm B09mm SE:nm 7C6mm 855mm B75mm 840mm 98mm wa rssum Figur 5- Månedsnedbør

13 O 4. FORURENSNINGSTILFØRSLER Det byr på vanskeigheter å foreta sikre beregninger over forurensningstiførsene ti vassdraget. Beregningene nedenfor baserer seg på de oversikter som idag foreigger over avøpsforhod og areafordeing. Med utgangspunkt i dette materiaet og spesifikke avrenningsta for koakkproduksjonen og areaavrenning, er tiførsene beregnet. Det må understrekes at resutatet av beregningene er meget usikre. Oppysninger om avøpsforhod er hentet fra rapporten "Saneringspan for avøpsanegg - Rygge kommune" datert , utarbeidet av Berda-Strømme. Det bor ca. 50 personer i spredt bebyggese. Bebyggesen igger tides svært spredt med unntak av områder rundt Pytten. Den øvrige bebyggese er tiknyttet kommunat avøpsanegg. Koakktiførseen ti Kureåa er her beregnet ti å utgjøre totat ca. 80 kg fosfor og 1760 kg nitrogen pr. år. Herav stammer ca. 00 kg fosfor og ca kg nitrogen fra spredt boigbebyggese. Den øvrige koakktiførseen stammer fra kommunat avøpsnett (feikopinger, overøp, samt nødoverøp i pumpestasjoner). Samtige industribedrifter er tiknyttet kommunat avøpsnett - sik at utsippene herfra inngår i disse beregningene. Totat andbruksarea er 700 da. som fordeer seg på uike produksjoner sik: korn 75% poteter 14% grønnsaker 7% eng, ojevekster, bær 4% Det er kun et husdyrbruk med mekekyr og 4 ungdyr. Kontro viser tifredsstiende gjødseager og sioanegg. Mekeromsavøp går urenset ti vassdraget. Ut fra foreiggende erfaringsmateriae for Østfod er areaavrenningen fra dyrket mark fastsatt ti 0,4 kg fosfor pr. da og år og.9 kg nitrogen pr. da og år. Jordbruksareaene i Kureåas nedsagsfet er imidertid atypiske for Østfod. Det er b.a. rimeig å anta at jordtapet er betydeig mindre fra disse areaene enn fra gjennomsnitts jordvei i Østfod. Da fosforekkasjen i hovedsak er knyttet ti utvasket jordmateriae, har en her benyttet 0,15 kg fosfor pr. da og år som grunnag for beregningene. Nitrogenekkasjen vi kunne være avere fra kornareaer som vannes, idet en her får et større opptak av pantene. Dette forutsetter imidertid at det ti enhver tid ikke vannes mer enn nødvendig. Areaer som er i grønnsaksproduksjon vi vanigvis gi større nitrogenavrenningen enn det som er foresått benyttet som gjennomsnitt for Østfod. Utfra areabruken i nedbørfetet har en imidertid vagt å benytte.9 kg nitrogen pr. da og år. Det er to industribedrifter tiknyttet kommunat avøpsnett som har reativt store prosessavøpsmengder. Idun Gjærfabrikk A/S og Stabburet A/S. Tiførser ti vassdraget som føge av overpumping av

14 11 Vansjøvann er beregnet på grunnag av midere konsentrasjon av fosfor og nitrogen i Vannemfjorden i perioden mai-august Den naturige utvaskingen av pantenæringsstoffer fra nedsagsfetet er i Østfod beregnet ti 0,0065 kg fosfor pr. da og år og 0,0 kg nitrogen pr. da og år. Tabe 1. Forurensningsregnskap 1989 Kommunae utsipp Overøp fra edn.nett Spredt bebyggese Landbruk Areaavrenning punktkider Overføring av vann fra Vansjø Menneskegitte tiførser Naturig avrenning TOTALT Totat fosfor = o Totat nitrogen = o Det foreigger ikke idag grunnagsmateriae for å beregne tiførs~~r av nedbrytbart organisk stoff eer partikuært materiae ti vassdraget. Det er heer ikke tatt med forurensninger i vann som renner av/drenerer hager, veier og parkeringspasser. Undersøkeser viser at dette innehoder noe forhøyede verdier av både fosfor og nitrogen i forhod ti naturmark. Det er heer ikke muig å beregne effekter av redusert sevrensing i vannsystemet som føge av ukking av bekker og drenering av våtmarker. Nyere forskninger viser at sevrensing i sike systemer er av.stor betydning ~or hvor stor ande av de produserte forurensninger som kommer fram ti hovedvassdraget.

15 1 5. STASJONER OG MÅLEPROGRAM Det er vagt ut 9 stasjoner (Kur 1 - Kur 9) angs vassdraget. Hovedstasjonen Kur 1 er den nederste av stasjonene. Stasjonene Kur 4 og Kur 7 igger i sidebekker som periodevis mottar avøpsvann fra kommunae overøp. På stasjon Kur 1 be det tatt ut prøver ti anayse av fysisk/kjemiske parametre i perioden , iat 17 ganger. På samtige stasjoner be det tatt ut agebegroingsprøver og prøver ti fysisk/kjemiske anayser 4 ganger i undersøkesesperioden {7.4, 6.5, 5.7 og 14.9). Føgende parametre be undersøkt på Kur 1: ph, vannets farge, suspendert stoff {SS), gøderest, totat fosfor {TP}, totat øst fosfor, øst reaktivt fosfor, totat nitrogen {TN}, nitrat, ammonium og totat organisk karbon {TOC}. På de øvrige stasjonene be det bare anaysert på suspendert materiae, gøderest, totat fosfor, totat nitrogen og totat organisk karbon. Agebegroingsanayser be utført på ae stasjoner.

16 'i,.. ;:.:-t...,. - :.:.'!.....{:!. ciaike ,... : : : : : :.~.. f.'\~.: t: -... ' :>:.Figur 6 : :; '.' : =~:".. ;. :.!

17 14 6. RESULTATER Kur 1 Stasjon Kur 1 er vagt som hovedstasjon. Her er det tatt ut prøver for fysisk/kjemiske anayser, iat 17 ganger. Vannkvaiteten her uttrykker den totae beastningen på vassdraget, minus den sevrensing som ti enhver tid finner sted i systemet. Middeverdier for perioden for samtige parametre er vist i tabeen nedenfor. Da første kvarta ikke er representert i materiaet, kan disse verdiene ikke betraktes som årsmiddeverdier. Tabe. Middeverdier ( ) for noen vannkvaitetsparametre i Kureåa (Kur 1). Vannets Suspendert Tota Tota Tota organisk farge stoff (SS) fosfor nitrogen karbon ph mg Pt/1 mg/ pg P/1 pg N/1 mg C/ Vannets ph-verdi varierte meom 6-7 og 8,0 med middeverdi på 7,4. Dvs. at vannet vanigvis er svakt basisk. Det gjenspeier jordartene som i hovedsak består av marine avsetninger innehodende b.a. skadyrrester, som bidrar ti å nøytraisere de sure komponentene i nedbøren. Kaking av jordbruksareaene bidrar utvisomt også ti å heve ph-verdien. Vannets farge varierte meom ~5-56 mg Pt/1 med middeverdi på 5 mg Pt/1. Dette antyder reativt stor påvirkning med oppøst organisk stoff. Innhodet av totat organisk karbon varierte meom 6,5-18,1 mg C/ med midde på 9,6 mg C/1. Periodevis meget høye verdier kan forkares med store tiførser av organisk stoff via regnvannsoverøp eer nødoverøp i pumpestasjoner. Det er grunn ti å anta at avøpsvann fra nærings~iddebedrifter som Stabburet A/S og Idun Gjærfabrikk - som har prosessavøpsvann med høyt innhod av organisk stoff - i særig grad bidrar ti stor beastning med organiske forbindeser. De vannkjemiske anaysene viser også meget stor beastning med pantenæringsstoffer som fosfor og nitrogen - med middeverdier på h.h.v. 1 pg P/1 og 900 pg N/1. Da tapet av jord fra jordbruksareaene er reativt små i dette nedbørfetet, er det grunn ti å anta at fosfortiførseen i hovedsak stammer fra kommunae utsipp og spredt bebyggese. Fosforekkasje gjennom drenssystemer kan imidertid på enkete jordarter være ganske stor. Nitrogenkonsentrasjonen varierte meom pg N/1. De høyeste verdiene be måt på høsten og antas å ha sammenheng med nitrogenekkasje fra jordbruksareaene. Det be også måt reativt høye verdier på våren/forsommeren. De aveste verdiene be måt under sommermånedene. Dette har sammenheng med ite tiførse av nitrogen fra drensvann, samt overpumping av Vansjøvann med reativt avt nitrogeninnhod. Konsentrasjonen av suspendert materiae/partiker varierte meom 4,1-5, mg SS/1. Anayser av gøderest (andeen uorganisk materiae} viser at en forhodsvis stor ande av partikene består av organiske

18 15 forbindeser. Dette gjeder spesiet i perioder med iten vannføring. De viktigste kidene ti partikkeforurensning antas å være kommunat avøpsvann og erosjon i eveeie/evekanten. Om sommeren er også overpumpingen av Vansjøvann av betydning. Det bunnfees betydeige mengder materiae i en vanningsdam som igger rett nedstrøms broen ved Guand. Disse massene viser seg å være meget rike på organisk stoff, med utviking av hydrogensufid og metan (gasser som utviker seg ved nedbryting av organisk stoff i surstoffattig mijø). nette understøtter det kjemiske anaysemateriae som viser stor ande av organiske forbindeser i det partikuære materiae. Anayser av begroingsager og bakterier viser dominans av kiseager på våren og forsommeren med gradvis større innsag av bågrønnager og bakterier utover sommeren og høsten. Denne undersøkesen har ikke innbefattet bakterioogiske anayser. Dette anbefaes tatt med ved senere undersøkeser både av hensyn ti bruken av vassdraget ti jordvanning og som en indirekte parameter på koakkpåvirkning. Stasjonene Kur,. 6, 8 og 9 Undersøkesesdata for disse stasjonene i perioden er gjengitt i tabeene nedenunder. Det er vanskeig å påvise kare variasjonsmønstre i vannkvaitet regionat og over tid. Dette er vanig i små vannsystemer hvor okae kider (f.eks. overøp, drensgrøfter, sidebekkar) vi gi store okae utsag. Da vassdraget er tides stiefytende kan også okae utsipp eer sidebekker gi vannkvaitetsgradienter over vassdragstverrsnittet på en ganske ang strekning nedstrøms samøp/utsipp. Dette fører ti at det kan være vanskeig å ta ut vannprøver som uttrykker gjennomsnittsforhod. Kureåas hovedøp oppviser i hee sin engde oppsiktsvekkende høye konsentrasjoner av suspendert materiae og organisk stoff under sommermånedene - da en må forvente iten utvasking både fra areaene og som føge av erosjon i eveeie. Dette må troig settes i sammenheng med.overpumping av Vansjøvann, som på denne tiden oppviser konsentrasjoner i området 6,5-8,5 mg SS/1 og 6,5-7,5 mg C/ (Vanemfjorden). Vansjøvannet bevirker imidertid ti å fortynne vannmassene m.h.t. nitrogen og fosfor. Det be i Vanemfjorden sommeren 1989 måt ~g N/1 og 18 ~ 7 ~g P/. Det be på prøver tatt 14.9 registrert oppsiktsvekkende ave nitrogenkonsentrasjoner på enkete prøvestasjoner. Dette kan ha sammenheng med, denitrifikasjonsprosesser i vassdraget. M.a.o. naturig prosesser som bidrar ti å bringe nitrogen fra vann ti uft. Bioogiske undersøkeser av begroingssamfunnet gir et integrert bide av forurensningssituasjonen. Disse undersøkesene ga et forurensningsbide som i hovedsak samsvarer med de kjemiske anayseresutatene. Dvs. stor beastning med pantenæringsstoffer og organisk materiae. Det var enkete endringer i artssammensetningen av indikatorager i undersøkesesperioden. Dette skydtes antakeig mer endringer i vannkvaitet og strømforhod gjennom sesongen enn temperatur- og yseffekter. Agesamfunnet var imidertid i det store og hee karakterisert av noen få forurensningsindikatorer (eer forurensningstoerante arter). Typisk for vassdrag som er markert ti

19 16 sterkt forurenset er assosiasjonen av Synedra una, Navicua - og Nitzschiaarter, og bågrønnagene Phormidium autumnae og Osciatoria imosa. De andre artene som be funnet indikerer overgang ti bedre vannkvaitet. Agearten Surirea ovata indikerer vannmasser som er markert ti sterkt forurenset. Innsag av Tabearia foccuosa, Ceratoneis arcus og Meridian circuare indikerer at den øverste prøvetakingsstasjonen (Kur 9) er noe mindre forurenset enn de andre stasjonene. Prøvetakingsstasjonene Kur 4 og Kur 7 Disse vannøpene var ti tider het tørre. Anaysemateriae er derfor for spinket ti å kunne trekke konkusjoner m.h.t. vannkvaitet og påvirkningsgrad. Stor bakterievekst på stasjon Kur 4 antyder imidertid periodevis stor beastning med organisk materiae.

20 17 Tabe. Indikatorager, vannkvaitetsparametre 7.4 og vannkvaitetskasse på stasjon KUR - KUR 9 den (=dominant, =subdominant, =vanig) KISELALGER KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR Tabearia foccuose Achnanthes minutissima Diatoma vugare Meridian circuare Surirea ovata Synedra una Navicua spp Nitzschia paea Nitzchia spp BLAGRØNNALGER Phormidium autumnae Osciatoria imosa Osciatoria spp BAKTERIER Begi a toa GRØNNALGER Stigeoconeum ss (mg tørrvekt/c) TOC (mg C/ TN (pg N/1) TP (pg P/)

21 18 Tabe 4. Indikatorager, vannkvaitetsparametre og vannkvaitetskasse på stasjon KUR - KUR 9 den (=dominan =subdominant, =vanig). KUR KUR KUR KUR 4 KUR 5 KUR 6 KUR 7 KUR KUR 8 9 KISELALGER Tabearia foccuosa Ceratoneis arcus Diatoma vurgare Meridian circuare Surirea ovata Synedra una Navicua spp Nitzschia paea. BLAGRØNNALGER Phormidium automnae Osciatoria imosa Osciatoria BAKTERIER SS (mg tørrvekt/1) TOC (mg C/1) TN (pg N/1) TP (pg P/1) 8.1 O

22 19 Tabe 5. Indikatorager, vannkvaitetspararnetre og 5.7 vannkvaitetskasse på forskjeige stasjoner i Kureåa den (=dorninant, =subdorninant, =vanig) KISELALGER KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR Tabearia foccuosa Ceratoneis arcus Meridion circuare Surirea ovata Synedra una Navicua spp Nitzchia paea Nitzchia sp BLÅGRØNNALGER Phorrnidiurn auturnnae Osciatoria irnosa Osciatoria BAKTERIER Begi a toa ss TOC TN TP

23 0 Tabe 6. Indi.katorager, vannkvaitetsparametre og vannkvaitetskasse på forskjeige stasjoner i Kureåa den (=dominant, =subdominant og 1=vangig) KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KUR KISELALGER Tabearia foccuosa Ceratoneis arcus Meridion circuare Surirea ovata Synedra una Navicua spp Nitzchia paea Nitzchia sp BLÅGRØNNALGER Phormidium autumnae Osciatoria imosa Osciatoria (d.<pm) Osciatoria (d=4-8pm) BAKTERIER Begiatoa.., '7 ss TOC TN TP

24 1 7. KONKLUSJONER Kureåas hovedøp viser sterk beastning med pantenæringsstoffer, partiker og organisk materiae. Forurensningsvirkningene er noe mindre i vassdragets øverste partie~ Landbruksvirksomheten er den største kiden ti nitrogenforurensningen av systemet (nitrogenekkasje fra jordbruksareaer). Den store nitrogentiførseen har imidertid iten betydning for de forurensningsvirkninger som er registrert i seve vassdraget. Det er derimot grunn ti å anta at den store nitrogentransporten i Kureåa gir uønskede gjødsingseffekter i Kurefjorden - hvor nitrogen i perioder kan være vekstbegrense~de for ageveksten. De kjemiske anayseresutatene antyder at det sommerstid finner sted naturige denitrifikasjonsprosesser i vannsystemet - som bidrar ti å fjerne ende av nitrogenet fra vannmassene.. Periodevis meget høye fosforkonsentrasjoner har troig sin årsak i kommunae utsipp via overøp og utsipp fra spredt boigbebyggese. De beregninger over kommunae tiførser via overøp som er utført av Berda-Strømme i forbindese med saneringspan for Rygge, er troig betydeig underestimert. De store beastningene med fosfor gir opphav ti uønsket stor fremvekst av fastsittende ager i eveeiet. Utsippene av organisk materiae er ikke kvantifisert, men både kjemiske vannanayser og stor forekomst av fastsittende bakterier antyder store tiførser. Det er grunn ti å anta at overøp fra edningsnett som mottar prosessavøpsvann fra næringsmiddeindustri, er den største årsak ti disse forurensningsvirkningene. Farget vann og stor bakterievekst gir vassdraget et ite titaende utseende. Under perioder med stor organisk beastning bir vassdraget dessuten ieuktende (hydrogensufid). Beastningen med partikuært materiae er større enn det en burde forvente. Sommerstid fører nok overpumping av Vansjøvann ti at vassdraget er mer grumset enn normat. Under perioder med stor vannføring fører sannsynigvis erosjon av ette bunnsedimenter (som er bunnfet under iten vannføring) og erosjon i evekanter/evesider ti stor partikketransport. Overøp fra kommunae avøpsnett vi som oftest sammenfae med mye nedbør-og snøsmeting, og kan såedes også bidra ti stor partikketransport i sike perioder.

25 8. FORSLAG TIL TILTAK Kommunae utsipp Det synes å være av avgjørende betydning for vannkvaiteten og den bioogiske situasjonen i vassdraget at utsippene via kommunae regnvannsoverøp og nødoverøp i pumpetasjoner reduseres. Spesiet viktig er å redusere overøp fra edningsnett som mottar avøpsvann fra næringsmiddeindustri - da dette avøpsvannet er meget rikt på nedbrytbart organisk stoff. Videreføringen av saneringspanarbeidet for avøpsaneggene i kommunen vi gi svar på hvike titak som må gjennomføres. Spredt bebyggese Rensetitak for denne bebyggesen bør vurderes i ys av muighetene for sevrensing i okae vannsystemer og/eer tikoping ti kommunae avøpsnett. Landbruk Nitrogenekkasjen fra jordbruksareaene bør reduseres ved å unngå overforbruk av nitrogenhodig handesgjødse samt større anvendese av det gjødsing. Bruk av fangvekster vi dessuten bidra ti å binde evnt. nitrogenoverskudd i jordmassene fram ti neste produksjonssesong. Lukking av sidebekker og grøfter, tørregging av våtmarker/ sumpmark, samt fjerning av kantvegetasjon har utvisomt bidratt ti å redusere de naturige sevrensingsprosessene i vannsystemene. Reetabering av tørragte/ukkede vannsystemer bør i fremtiden vurderes seriøst som et titak for å styrke naturens evne ti å ta hånd om og uskadeiggjøre deer av de forurensninger som ekker ut fra jordbruksareaene eer som stammer fra boigbebyggese som ikke er kopet ti kommunat avøpsnett. Det be i forbindese med undersøkesen registrert evekanter/-sider med kare "erosjonssår". Dette var fere steder utøst av rotvet eer utvasking rundt drensedninger som var ført ut i evekanten. Sikring av massene rundt rørutøp samt bedre skjøtse av vegetasjonsbetene er her viktige titak. Det be også registrert enkete tendenser ti utgidninger av evekanten. Dette har troig sammenheng med for stort marktrykk ved dyrking for angt ut mot evekanten. Det bør i sike områder vurderes å trekke dyrkingsgrensen engre vekk fra vassdragskanten. Jordbruksareaene er gjennomgående fate. Derimot er det store heningsengder. Dette fører ti at reativt store mengder overfatevann vi kunne danne seg i de aveste områdene mot vassdraget under perioder med kraftig nedbør og snøsmeting. Dette fører enkete steder ti skjæring/erosjonssår i evekanten. I områder hvor dette er et probem bør det egges opp jordvo som tisås/bepantes. Det er utvisomt større erosjon i eveeiet/-sidene enn tidigere s.f.a. raskere fomstigning og større fomtopper. Titak som bidrar ti å bedre avøpsforhodene ved store vannføringer bør vurderes nærmere. I første omgang vi en anta at forhodene kan bedres noe ved å fjerne "faskehaser" som dannes av rotvet, kvist, søppe o..

26 Biag. Fysisk/kjemiske. primærdata. Page No. 1/08/90 KUREÅA-1989 DATO STASJON ph TOC KOFmn LRP TLP TOT-P NH4 N0 TOT-N SUSP GLØDR. mgc/1 mg0/1 ug/1 ugn/1 mg/ mg/ 07/04/89 KUR ,.. 07/04/89 KUR /04/89 KUR S 07/04/89 KUR ) o /04/89 KURS i' /04/89 KUR o /04/89 KURS , 07/04/89 KUR /04/89 KUR /05/89 KUR o /05/89 KUR /05/89 KUR o /05/89 KUR 11. o /05/89 KUR /05/89 KURS o /05/89 KUR /05/89 KUR? /05/89 KURS /05/89 KUR /06/89 KUR /06/89 KUR o /07/89 KUR /07/89 KUR o /07/89 KUR "\ 91.? /07/89 KUR /07/89 KURS /07/89 KUR /07/89 KUR /08/89 KUR /08/89 KUR /09/89 KUR /09/89 KUR /09/89 KUR /09/89 KUR /09/89 KURS /09/89 KUR /09/89 KURS /09/89 KUR /09/89 KUR , /10/89 KUR o /11/89 KUR o /11/89 KUR o /1/89 KUR ~

27 Bi ag. Resutatet av kystnære bekker i Page No. /08/90 KYSTNÆRE BEKKER 1987 KUR1 = KUREÅA 1, KROK= KROKSTADBEKKEN, ELLI = ELLINGGÅRDBEKKEN, SKJE= SKJEBERGBEKKEN, INGE = INGEDALSBEKKEN, GRIM = GRIMSØYBEKKEN, RØSN = RØSNESKILBEKKEN, ISEB = ISEBAKKEBEKKEN FURU O FURUVARPBEKKEN, YSTE= YSTEHEDEBEKKEN, LIHO = LIHOLTBEKKEN, FOLK= FOLKÅA. DATO STASJON ph KOND FARGE- TOC TURB LRP TLP TOT-P NH4 N0 TOT-N K.a. SUS? GLØDR. ms/m TALL mgc/1 FTU ug/1 --- ugn/1 ugka/1 mg/ mg/ mgpt/1 /0/87 SKJE /0/87 INGE o /0/87 GRIM o.a 0.0. /0/87 ISEB o /0/87 YSTE /0/87 KUR /0/87 KROK /06/87 FOLK o /06/87 ISEB /06/87 RØSN /06/87 GRIM /06/87 FURU o /06/87 SKJE /06/87 INGE /06/87 YSTE /06/87 LIHO /06/87 KROK /06/87 ELLI /06/87 KUR /07/87 FOLK o o /07/87 KUR ~ /07/87 SKJE o o /07/87 KROK o /07/87 ELLI SC.O e9 0/07/87 INGE C 0/07/87 GRIM /07/87 LIHO S O. 0/07/87 RØSN /07/87 ISEB o /07/87 FURU o /07/87 YSTE /10/87 YSTE BO C.S 4. g. 8 1/10/87 LIHO OS !10/87 RØSN /10/87 FURU o a /10/87 ISEB C /10/87 FOLK /10/87 KUR o /10/87 INGE c /10/87 GRIM /10/87 ELLI /10/87 KROK c C o. 4 1/10/87 SKJE