Vassdrag og kystomrader Overvåking i 1990

Transkript

1 æ ~ Rapport o Vassdrag og kystomrader Overvåking i 1990 Fykesmannen i Østfod Mijøvernavdeingen

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENS GATE., 1500 MOSS TLF: (09) Dato: September 1991 Rapport nr: 8/91 ISBN nr: Rapportens titte : Vassdrag og kystområder Overvåking i 1990 Forfatter(e): Øivind Løvstad Torodd Hauger Per Vaner Gunnar Larsen Oppdragsgiver : Statens forurensningsti syn/mijøvernavdeingen i Østfod Ekstrakt : Rapporten er en samerapport for den titaksrettede overvåking av vassdrag og kystområder i Østfod Rapporten omfatter G omma v/sarpsfossen, Skinnerfo og Tunevannet i. Gommavassdraget, Hobøeva, Mosseeva, Vansjø og Sæbyvannet i Vansjø/Hobøvassdraget og Bjørkeangen, Rødenessjøen, Femsjøen og Tista i Hadenvassdraget samt Kystområdet.

3 FORORD Overvåking av fykets vassdrag og kystområder skjer gjennom regemessige undersøkeser i en de utvagte vannforekomster. Overvåkingen er agt opp med henbikk på å fastså forurensningssituasjonen og å dokumentere eventuee endringer i vannkvaitet og organismeiv som føge av titak i nedbørfetet eer inngrep i vassdraget. Fykets vassdrag og kystområder har vært gjenstand for sporadiske, probemrettede undersøkeser siden midten av 1960-årene, mens systematiske overvåkingsundersøkeser først be igangsatt tidig i årene. De årige detajpaner for overvåking av fykets vannressurser bygger på en angtidspan for titaksrettet overvåking av vassdrag og kystområder for perioden Langtidspanen gir en oversikt over brukerkonfikter og panagte titak, samt redgjør for forvatningens kunnskapsbehov i de enkete vannforekomster. På grunnag av fagige og økonomiske avveininger presenterer angtidspanen videre et prioritert forsag ti hvike vannforekomster som bør undersøkes regemessig. Overvåkingsomfanget var i 1990 stort sett i angtidspanen. samsvar med De årige paner for overvåking utarbeides av mijøvernavdeingen i samråd med SFT og kommunene. Gjennomføringen administreres av mijøvernavdeingen. Fetarbeidet be i 1990 utført av avd.ing. Per Vaner med bistand fra fykesab6ratoriet. Fysiske og kjemiske anayser er utført ved fykesaboratoriet i Østfod. Gunnar Larsen har fremskaffet resutater og bearbeidet data for kystområdet. Anayseresutatene er devis fremskaffet, bearbeidet og vurdert av dr.phi. Øivind Løvstad ved Limno- Consut. Øivind Løvstad har også stått for de trendbetraktninger som er presentert i rapporten. Undersøkesene er finansiert med bidrag fra både stat og kommuner. Moss,O desember 1991 Torodd Hauger Vassdrags forvater

4 INNHOLDSFORTEGNELSE Seksjon SAMMENDRAG VANNFORURENSNING OG VANNKVALITETSKLASSIFISERING MATERIALE OG METODER NEDBØRFORHOLD GLOMMAVASSDRAGET Gomma ved Sarpsfossen Skinnerfo Tun ev annet Side VANSJØ - HOBØLVASSDRAGET 44 Hobøeva og Mosseeva Vansjø (Storefjorden og Vanemfjorden) Sæbyvannet HALDENVASSDRAGET Bjørkeangen, Rødenessjøen, Femsjøen og Tista. KYSTOMRÅDET PRIMÆRTABELLER

5 SAMMENDRAG

6 2 SAMMENDRAG Vannforekomstene i Østfod har i øpet av 1980-årene vist en gjennomgående negativ utviking i vannkvaitet og bioogiske forhod. I de tre hovedvassdragene (Gomma, Vansjø-Hobøvassdraget og Hadenvassdraget) er det registrert en kar økning i transporten av jordpartiker. Det har ført ti redusert siktedyp og fremskyndet oppgrunning i stiefytende vassdragspartier og innsjøer. Det er foreøpig ukjent i hviken grad denne utvikingen kan påvirke organismeivet i vannsystemene. Det synes kart at deer av jordbruksareaene i Østfod er bitt mer utsatt for jordtap enn tidigere. Dette antas å ha sammenheng med: omegging mot mer kornproduksjon mer omfattende og tidigere jordarbeiding. strukturskader som føge av ensidig produksjon og tyngre maskinet utstyr. bakkepanering. engre heingsengder. Det er videre grunn ti å anta at grøfting av skog, tørregging av myrer, våtmarker, senkningstitak, kanaiseringer m.v. har redusert den naturige magasineringskapasiteten i nedbørfetene og dermed ført ti raskere fomstigning og større fomtopper enn tidigere. Dette kan ha ført ti større bunn-/kanterosjon på utsatte bekke- og evestrekninger. Det må også understrekes at siste havde av 1980-årene var meget nedbørrik med fere mide vintre. Dette gav større jordutvasking enn under mer normae meteoroogiske forhod. Jordtap utgjør i dag det største vannforurensningsprobemet i Østfod. Arbeidet med å øse dette probemet er derfor høyt prioritert. Det be b. a. i 1989 satt i gang et større 3-årig prosjekt i Hadenvassdraget i den hensikt å utprøve metoder for kornproduksjon som vi gi mindre jordtap. Det er også i 1990 foretatt visse endringer i jordbruksavtaen som troig vi stimuere ti mindre høstpøying og riktigere gjødsing. Gjødsingseffekter (eutrofiering) som føge av økte tiførser av fosfor og nitrogen er et titagende forurensningsprobem i fere innsjøer og i kystområdet. Nitrogenkonsentrasjonen/-transporten viser en gjennomgående økende tendens. Det er heer ikke registrert noen signifikant nedgang i fosfornivået ti tross for gjennomført sanering av kommunae utsipp og mindre forbruk av fosfor i andbruket. En antar dette har sammenheng med at betydeige mengder fosfor føger med utvaskede jordpartiker. I enkete okaiteter (Tunevannet, Isesjø) kan eutrofieringsutvikingen ha sammenheng med forandringer i den interne gjødsingsmekanismene f.eks. som føge av endringer i fiskefaunaen. Det er videre grunn ti å påpeke at den negative utvikingen i de feste Østfodvassdragene også har sammenheng med inngrep som har bidratt ti å redusere de naturige sevrensingsprosesser (f.eks. p.g. a. bekkeukkinger, senkningstitak, kanaiseringer, tørregginger av våtmark m.m.).

7 3 En kort sammenfatning om forhodene i de enke te vannsystemer er g i tt nedenfor: GLOMMA (ved Sarpsfossen). G omma ved Sarpsfossen er sterkt forur enset (kas se 4 ) med hensyn ti både næringsstoffer (TP og TN) og suspendert stoff (SS). Vannkvaiteten var spesiet dårig i perioden Årstransporten av fosfor, nitr ogen og suspendert stoff har i gjennomsnitt vært høyere de siste fem årene enn tidigere år. I 1990 var transporten av SS i Gomma ~ed Sarpsfos sen spesi et høy, dvs. ca tonn tørrstoff/år. Transporten av fosfor og nitrogen var henhodsvis 782 tonn P/ og tonn N/. ~ L c ~r ar SKINNERFLO. Vannkvaiteten i Skinnerfo har bedret seg betydeig i perioden , men innsjøen er fortsatt sterkt forurenset (k asse 4) med hensyn ti virkningstypene eutrofieri ng og partikkepåvirkning. Årsakene ti de dokumenterte forbedringene er utvisomt saneringen av utsippene fra Norsk Fett og Lim A/S og kanaiseringen av Seuteva som har ført ti større vanngjennomstrømming. TUNEVANNET. Tunevannet er sterkt forurenset (kasse 4) med hensyn ti virkningstypen eutrofiering. I 1990 var det masseoppbomstring av bågrønnagene Aphanizomenon fos-aauae og Aphanothece cf. cathrata. Utvikingen fra f o rrige undersøkese i 1984 ti 1990 er vanskeig å forkare med økte utsipp av koakk eer avrenning fra andbruket. Det kan derfor ikke uteukkes at dette skydes forandringer i innsjøens interne næringsomsetning forårsaket av f.eks. endringer i fiskebestanden og økt tiførse av pantenæringsstoffer fra sedimentene som føge av høy ph i epiimnion og oksygensvinn i hypoimnion. Dette bør utredes nærmere. HOBØLELVA OG MOSSEELVA. Både Hobøeva og Mosseeva er sterkt forurenset (kasse 4) med hensyn ti de to virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Årstransporten av tota fosfor (TP), tota n i trogen (TN) og suspendert stoff (SS) i Hobøeva v. Kure var i 1990 henhodsvis 20.1 t onn P/år, 189 tonn N/år og tonn tørrstoff/år. I Mosseeva var transporten av TP, TN og SS henhodsvis tonn P/år, 327 tonn N/år og 3344 tonn SS/år. Den store vinterfommen dette året gav større transport av fosfor og partikuært materiae enn normat. Resu tatene viser tydeig at

8 fosforet og suspendert stoff i stor grad sedimenterer i Vansjø, mens nitrogenet ettere føres ut i havet. 4 VANSJØ. Storefjorden. Storefjorden har bitt betydeig mer eutrof og partikkepåvirket de senere år. Siden har mengden av panktonager økt betydeig og en markert forskyvning i artssammensetningen er bitt observert. Andeen av bågrønna ger har vært høy de to siste årene. Storefjorden var i 1990 markert forurenset (kasse 3) med hensyn ti virkningst ypen eutrofiering og markert ti sterkt f orurenset når det gjeder virkningstypen part i ~kepåvirkning. Vanemfjorden. Vannkvaiteten i Vanemfjorden har ikke endret seg mye siden Det e r et markert oksygenavtak i hypoimnion utover sommeren hvert år. Forurensningsgraden i 1990 kan angis ti kasse 4 (sterkt forurenset) både når det gjeder eutrofiering og partikkepåvirkning. Det har vært en markert forskyvning i panktonagesamfunnets artssammensetning de senere år og d e tre siste årene har bågrønnagene vært mer dominante. SÆBYVANNET. Siden 198~ har det vannkvaiteten. ikke funnet sted noen signifikant forbedring i Innsjøen må karakteriseres som eutrof, dvs. sterkt påvirket av næringsstoffer (kasse 4). Sæbyvannet e r dessuten markert forurenset (kasse 3) n å r det gjeder partikkepåvirkning. HALDENVASSDRAGET. Bjørkeangen. Innsjøen har antakeig bitt n oe mer eutrof og partikkepåvirket i årene. Bå grønnagen Aphanizomenon fos - aguae danner årvisse oppbomstringer Bjørkeangen er sterkt forur enset (kasse 4) med hensyn ti virkningstypene eutrofieri ng og partikkepåvirkning. Beastningen med organisk stoff er også høy (kasse 4) og det oppstår oksygensvinn i bunnvanne t (hypoimni on) om sommeren vært år. En stor ande av den organiske bea stningen skydes humusstoffer. Rødenessjøen. Innsjøen har bitt betydeig mer eutrof og partikkepåvirket i 1980 årene i forhod ti på 1960-taet og begynnesen av 1970-taet. TN-

9 5 konsentrasjonen har økt fra under 400 g N/1 på sutten på 1960-taet ti over 800 g N/1 de senere år. Siden 1985 har par tikkepåvirkningen vært spesiet stor. Innsjøen er markert forurenset (k asse 3) når det gje der virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Innsjøen ovenfor Rødeness j øen, Sku~~erudsjøen, har d e to siste årene, og spesiet i 1989, hat t store oppbomstr inger av b ågrønnagen Anabaena fos- aguae som kan være toksinproduserende. Denne agen be f ørt ned i Rødenessjøen, men hadde ikke vekstmu igheter der ti tross for høye TP konsentrasjoner. Ge neret er pantonagemengden i Rødenessjøen avere enn forventet utfra TP - konsentrasjonen. Dette bør utredes nærmere. Femsjøen. Innsjøen er bitt mer eutrof og partikkepåvirket i perioden Femsjøen er minst forurenset av de tre i nns jøene. I nnsjøen er moderat forurenset av næringsstoffer (kasse 2) og moderat ti markert partikkepåvirket (2-3). Tist a. Årstransporten i Tista (ved utøpet av Femsjøen) av tot a fosfor (TP), tota nitrogen (TN) og suspendert stoff (SS ) var i 1990 henhodsvi s 8. 4 tonn P/år, 512 tonn N/år og 1457 tonn t ørrst off/år. KYSTOMRÅDET. 8 kyststasjoner i Østfod har bitt overvåket i peri oden I 1990 var vannkvaiteten gjennomgående god sammenikne t med tidiger e år. I brakkvannsområder be det observert f orho dsvis store oppbomstringer av kiseagen Skeetonema costatum i mai- juni. Dinofageaten Gyrodinium aureoum, som er toksisk, var dominerende på fere av stasjonene i august. Store tiførser av næringssater kommer fra vassdr agene som drenerer ti kysten. Lokae oppbomstringer av a ger angs Østfodkysten sammenfaer derfor oft e med sterke fomperioder om våren og sommeren. Oppstuvi ng av brakkvann nær and som føge av kraftige sør/sørvesti ge vinder kan forsterke eutrofieffektene som føge av stor e næringstiførser fra and. Larko~en (LARK), referansestasjonen, er den rene s t e av stasjonene og er som rege moderat næringspåvirket (kas se 2) og ubetydeig partikkepåvirket (kasse ). Mossesundet (MOS) er ofte markert næri ngspåvirket (kasse 3) og moderat ti markert partikkepåvir ket (kasse 2-3 ). Mossesundet mottar næringssater og partiker fra Vansjø- Hobøvassdraget i tiegg ti

10 store utsipp av organisk stoff og trefibe r fra Peterson A/S. Lera (LERA), Øra (ØRA), Ramsøy/Hvaer (RAMS) er periodevis sterkt påvirket av næringsstoff- og partikketiførser fra Gomma og stasjonene er ofte markert næringspåvirket (kasse 3) og sterkt partikkepåvirket (kasse 4). Singefjorden (SING) er ite ti markert partikkepåvirke t (kasse - 3) og moderat ti sterkt næringspåvirket (kasse 2-4). Reativt store oppbomstr inger av dinofageater, f.eks Prorocentrum minimum er vanig. Skjebergkien (SKJE) varierer i f o rurensningsgrad men kan være moderat ti sterkt forurenset (kasse 2-4 ) med hensyn ti virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Stasjonen var spesiet sterkt forurenset i 1990 med s t or nedbør og/eer sydige vinder. Lokaiteten kan da ha masseoppbomstring av dinofageaten P r orocentrum minimum. Skjebergkien er direkte påvirket av forurensningstiførser fra 16kae bekker. Ringdasfjorden (RING) varierer i f orurensningsgrad men kan være sterkt forurenset (kasse 4) med hensyn ti virkningstypen eutrofiering og moderat ti markert forurenset (kasse 2-3) av partiker. Reativt store oppb omstringer av dinofageater, f. eks Prorocentr um mini mum er vanig. Stasjonen er påvirket av næringsstofftiførser b. a. fra Hadenvassdraget. 6

11 7 VANNFORURENSNING OG VANN KVALITETSKLASSIFISERING

12 8 VANNFORURENSNING OG VANNKVALITETSKLASSIFISERING Stor befokningstett het, mye f o r urensende industri og stor andbruksaktivitet skaper vannforurensning av uike sag. Foruten de forurensninger som har sin bakgrunn i menneskeig aktivitet i nedbørfetet bir vassdragene eksponert for f j e rntransporterte forurensninger med uft og nedbør. Hav- og kyststrømmene bringer også med forurensninger fra andre and. Vannforurensninger spenner m. a. o. over fere kategorier av forurensningstyper som f.eks. eutrofiering, saprobiering, partikkepåvirkning, forsuring og mijøgifter. Eutrofiering (overgjødsing) e r uten tvi et stort vannforurensningsprobem. I fere innsjøer ha r økte tif ørser av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen f ørt ti endrede bioogiske og fysisk/kjemiske forho d i vannmassene, og på denne måten b.a. skapt probemer for vannforsyning, bading og fiske. Probemer med smak og ukt på r åvannet ti vannverk har som rege sammenheng med store -agemengder og da spesiet bågrønnager som vanigvis får spesiet gode betingeser når konsentrasjonen av næringssater bir høy. Tigroing av gr unne områder med makrovegetasjon og utviking av overbestander med karpefiskarter er andre uhedige effekter av eutr ofieringen. I kystområdet er det observert tydeige eutrofieringseffekter. Det er i de senere år bitt registrert masseoppbomstringer av kiseager og dinofageater angs hee kyststrekningen. Foruten at dette gir estetiske uemper, skaper stor fremvekst av dinofageater som Dinophysis, Prorocentrum minimum og Gyrodinium aureoum probemer for fiske- og båskjenæringen. Undersøkeser antyder at utvikingen skydes økende tiførser av både nitrogen- og fosforforbindeser. Virkningen av organisk stoff. Forurensningstiførser av ett nedbrytbart organisk stoff fører ofte ti oksygenavtak (eer totat oksygensvinn) og sterke endringer i okaitetenes artssammensetning. I svært beastede innsjøer og ever er det ofte store forekomster av bågrønnager eer bakterier. Partikkepåvirkning. Denne forurensningstypen har sammenheng med utvikingen av det moderne kutur a ndskapet, og de struktur- og driftsendringer som har funnet sted i jordbruket i etterkrigsårene. Det moderne jordbruket gir store jordtap som fører ti t igrumsing av vannet og raskere oppgrunning av innsjøene. I tiegg bir store mengder næringsstoffer transportert ti vannforekomst ene med jordmateriaet. Dette s kaper gjødsingseffekter og betydeige brukeruemper. Grumset vann oppfattes som mindre titaende og er ti kar uempe for både vannverk, fiske og friuftsinteressene. Forsuring. I høyereiggende områder har forsuringen etter hvert sått ut de feste fiskebestandene. Det e r spesiet i vassdrag hvor nedbørfetet i hovedsak igger over øvre marin grense ( m.o. h.) at forsuringen e r avorig. Under den marine grense bevirker b. a. havavsatte jor darter ti å nøyt raisere sterke og svake syrer som henhodsvis svovesyre og humussyrer. Den sure nedbøren bidrar også ti at det øses ut me r metaer fra j ordsmonn og fjegrunn enn tidigere. Dette gjeder foruten a uminium også fere uønskede tungmetaer.

13 Føgende virkningstyper bir vurdert: - Eutrofiering - Virkning av organisk stoff (organisk beastning) - Virkning av partikuært materiae (partikkebeastning) - Forsuring. I samsvar med SFT ' s vannkvaitetskriterier f or ferskvann er vannkvaiteten inndet i fire forurensningskasser: 9 - Kasse - Kasse 2 - Kasse 3 - Kasse 4 Lite forurenset Moderat forurenset Markert forurenset Sterkt forurenset. Tabe viser en oversikt over de viktigste parametre som bir anvendt i vannkvaitetskassifiseringen. Tabe. Oversikt over anvendte vannkvaitetsparametre for forskjeige virkningstyper. VIRKNINGSTYPE Eutrofi- Virkning Forer ing av organisk sur ing stoff Siktedyp * Tota fosfor TP * Part.fosfor PP ( *) Løst reakt-i vt fosfor (LRP) ( * ) Tota nitrogen (TN) * Nitrat (N03) (*) Løst reaktivt siikat (LRSi) (*) Tota organisk karbon (TOC) * COD-Mn * Vannets farge * Oksygen (02) * Suspendert stoff (SS) * Gøderest * ph * Akai tet * Korofy ~ * Panktonager * * * Benthosager (fastsittende * * ager) * Virkning av partiker * * * * * * *

14 O Tabe 2 viser i grove trekk parameterinnde inger for fire virkningstyper i henhodsvis innsjøer, s t ore ever, bekker og små ever. Tabe 2. Parameterinndeing for fire virkningstyper. (SFT 1989a,b) E = eutrofiering, O = organisk stoff, F = forsuring, P = partiker I NNSJØER. Parameter Ben ev- ning Virknings - type Parameter inndeing (kasse) Siktedyp m > 7 7, - 4, 1 4,0-2,0 < 2 TP ug N/1 < 7 7, 0-11,0 11,1-20, 0 > 20 E TN ug N/1 < > 450 K. fy a ug ka/1 < 2 2-3,7 3,8-7,5 > 7, 5 Agebiom. (mg/) < 0, 5 0, > 8 o Farget a mg Pt/1 < > 40 TOC mg C/ < ,1-9 > 9 dyp1. Oksygen i % 02 > < 30 F p Sur hetsgrad ph 7,5-6,6 6,5-6,0 5, 9-5,5 < 5,5 ss tørrst. mg/ < > 5 Turb. FTU < 0,5 0,5-1, 1 3 > 3 BEKKER OG ELVER. E TP ug P/ < > 70 TN ug N/1 < >1500 TOC mg C/ < > 14 o Farget a mg Pt/1 < > 70 F p Surhetsgrad ph >6, 6 6,5-6,0 5,9-5,5 < 5,5 ss (tørrst.) mg/ < ,1-16 > 16

15 11 MATERIALE OG METODER

16 12 MATERIALE OG METODER.. Undersøkesesmetode og stasjonsvaq. Undersøkesesprogrammet er agt opp i henhod ti SFT's "Vannkvaitetskriterier for ferskvann". Overvåkingsstasjonene for 1990 er v i st i figur. Tabe viser overvåkingsstasjonene med stedfesting. Stasjonene, prøvetakingshyppigheten og parametervag er bestemt ut fra kjennskap ti vassdrag og utsipp, vassdragets størrese og prosjektets økonomi. Det skies meom fem undersøkesestyper (se også angtidspan ) : Undersøkesestype. Ever. Under søkes hvert år. Kontinuerig prøvetaking eer hver uke. Undersøkt i 1990: Hobøeva v/kure Mosseeva Gomma v/sarpsfossen Tista, utøp Femsjøen Disse stasjonene er bitt etabert på viktige punkter i vassdraget for b.a. å beregne årstransporten av forskjei ge stoffer. En andsomfattende undersøkese av andbruksbekker omfatter Heiabekken og Dørja. Resutatene er pubisert i egen rapport. Undersøkesestype 2. I nns jøer og kyststasjoner. Undersøkes hvert år.prøvetaking hver tredje uke i vekstsesongen. Undersøkt i 1990: Vansjø (Storefjorden og Vanemfjorden) Bjørkeangen, Rødenessjøen og Femsjøen i Hadenvassdraget. 10 kyststasjoner. Fast e innsjøstasjoner etaberes ofte hvor innsjøen har det antatt dypeste punkt. I enkete innsjøer, f.eks. Vansjø, etaberes det enkete å r okae stasjoner i tiegg ti de to hovedstasjonene. Undersøkesestype 3. Eve r og bekker. Enket undersøkese eer undersøkese ca. hvert tredje år. Prøvetaking 3-6 ganger i året. Undersøkt i 1990: Heravassdraget. Rapporteres i egen r apport. I noen vassdrag (hovedøp/si deøp) er det passert en referansestasjon i eva opp strøms antatte forurensningstiførser. Dette kan g i e n indikasjon på den naturige vannkvaiteten i vassdraget og kan brukes ved bestemmesen av forurensningsgrad.

17 13 Undersøkesestype 4. Innsjøer. Enketundersøkese eer undersøkese ca. hvert tredje år. Dersom behov hvert år i en kortere periode. Prøvetaking seks ganger i året. Undersøkt i 1990: Skinnerfo Tunevannet Sæbyvannet Undersøkesestype 5. Regionae undersøkeser. Mange okaiteter undersøkes "samtidig" innenfor en kort.t idsperiode, f. eks. en uke i sutten av august. Ingen regionaundersøkeser be utført i Anayser. Anayseprogrammet er avhengig av den undersøkesestype som veges {se angtidspan ). Fysiske og k jemiske par ametre : VANNETS FARGE: NS Bestemmese av fargeta. Spektrofotometrisk metode. OKSYGEN: Måt i fet med YSI Mode 57 OXYGEN METER (fetmeter). SURHETSGRAD: NS Måing av ph. SUSPENDERT STOFF - SS OG GLØDEREST. TOTAL FOSFOR- TP: Automatisk versjon av NS Bestemmese av totafosfor. Oppsutning med peroksodisufat. PARTIKULÆRT FOSFOR- PP: Differensen meom TP måt på ufitrert og fitrert vannprøve. LØST REAKTIVT FOSFOR - LRP: Automatisk versjon av NS TOTAL NITROGEN - TN: Automatisk versjon av NS Bestemmese av nitrogeninnhodet etter oksidasjon med peroksodisufat. NITRAT: Automatisk versjon av NS AMMONIUM: Automatisk versjon av NS TOTAL ORGANISK KARBON - TOC: {se Vennerød, K., {ed) 1984). TURBIDITET: NS Nefeometrisk bestemmese av turbiditet.

18 14 Agebegroing: Begroingsagene er bestemt ti art/sekt. Det be agt hovedvekt på kise- og bågrønnager da disse er de best anvendte indikatororganismer på forurensning. Se metode beskrevet i Løvstad (1991). Pantepankton: Pantepankton be bestemt kvantitativt ved hjep av et omvendt mikroskop i henhod ti Utermoh (1958). I tiegg be agebiomasse (i mg våtvekt/1) bestemt (se Wien 1976). Det be forutsatt at mm 3 agevoum tisvarer mg våtvekt ager.

19 15... BJØ / f f \.... \ t f f! ~ \ \ LARK \ \ \. \ i t t f! t t + i! t Figur. Overvåkingstasjoner for 1990

20 Tabe. Oversikt over overvåkingstasjonene 1990 STASJON KNAVN LOKALITETSNAVN VASSDRAGSNAVN VASSDRAGSNR HOH PRØVE UTM- DYP KART KS NORD-X ØST-Y MAKS VAN VÅLER VANSJØ-STOREFJORDEN VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B VAN2 MOSS VANSJØ-VANNEMFJORDEN VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B VAN3 VÅLER VANSJØ-GREPPERØDFJ VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B SÆB VA.LER SÆBYVANNET VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B VANU MOSS MOS SE-ELVA VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.A 25 o ' HOBK VÅLER HOBØLELVA V/KURE VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET 003.B 40 o SKi RÅDE SKINNE RF LO GLOMMAVASSDRAGET 002.2Z GLOU SARPSBORG UTLØP SARPSFOSSEN GLOMMAVASSDRAGET 002.AO 24 o FEM HALDEN FEMSJØEN HALDENVASSDRAGET OO.B FEMU HALDEN UTLØP FEMSJØEN HALDENVASSDRAGET OO.A 79 o RØD AARKER RØDENESSJØEN HALDENVASSDRAGET OO.FO BJØ AURSKOG-HØLAND BJØRKELANGEN HALDENVASSDRAGET OO.J TUN TUNE TUNEVANNET GLOMMAVASSDRAGET 002.AO RING HALDEN RINGDALSFJORDEN IDD EF JORDEN o f- 0"1 MOS MOSS MOSSESUNDET o LARK RYGGE LARKOLLEN o LERA KAAKERØY LERA o ØRA FREDRIKSTAD ØRA o RAMS HVALER RAMSØY/HVALER o SING SKJEBERG SINGLEFJORDEN o SKJE SKJEBERG SKJEBERGKILEN o

21 17 NEDBØRFORHOLD.

22 18 NEDBØRFORHOLD Nedbørmengde og nebørintensitet virker inn på både vannføringen og vannkvaiteten i vannsystemene. Nedbøren er også bestemmende for vannets opphodstid i innsjøer og infuerer dermed på de interne kjemiske og bioogiske prosesser. Data om nedbørforhodene er derfor ti stor h jep for å toke angsiktige dataserier både når det gjede stofftransport, bioogiske forhod og vannkvaitet. Figur viser månedsnedbøren ved Rygge i perioden Også middenedbøren er vist. I 1980-årene har nedbøren stort sett vært høyere enn normat. Av stor betydning var "100- årsfommen" høsten 1987, de to store nedbørtoppene i 1988 og vinterfommen i Dessuten må nevnes de usedvanig mide vintrene i 1988/89 og 1989/90. Disse forhodene (enketvis eer i kombinasjon) kan antageig devis forkare den dårige vannkvaiteten og den høye massetransporten i mange av okaitetene i perioden Månedsnedbør og normanedbør for Rygge meteoroogiske stasjon m m n e d b 100 ø r 50! Mnd.nedbør - Nor o Årssum i mm Månedsnedbør Figur. Månednedbør og normanedbør for Rygge meteoroogiske stas)on

23 19 GLOMMA VED SARPSFOSSEN

24 20. INNLEDNING Probembeskrivese Gomma i Østfod har vist titagende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o..). Dette har s ammenheng med erosjonsprosesser som gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark. Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og regnsky er bitt gradvis mer "grumset" enn tidigere. Det er registrert en signifikant økning i nitrogenbeastningen på vassdragsavsnittet. Forurensningspåvirkningen skaper uemper for fere større kommunae vannverk og reduserer vassdragets friuftsaktiviteter. Effekter på o rganismeivet er ikke kar agt. Gommas vannmasser har stor betydning for vannkvaiteten i og forurensningstiførsene ti Ytre Osofjord. Gomma ved Sarpsfossen be innti 1986 og i 1987 overvåket av NIVA. Mijøvernavdeingen i 'Østfod har stått for overvåkingen i 1986, 1987, 1989 og i Formået med undersøkesen. Bestemme forurensningsgrad og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten over tid. 2. Bestemme Gommas massetransport og påvirkning på Ytre Osofjord. 3. Gi grunnag for å fastså behovet for titak mot forurensningstiførser. 2. BESKRIVELSE AV LOKALITET OG PRØVETAKINGSSTASJON. Lokaitetsbeskrivese Gomma er vårt største vassdrag. Nedbørfetet er på ve km 2, hviket utgjør ca. 13 % av Norges samede area. Kartskisse over Gomma i Østfod er vist i figur 2.1. Størsteparten av Gommas nedbørfet nedstrøms Øyeren, som igger i Østfod, er beiggende under den øvre marine grense i det sør-østnorske grunnfjeområdet. Berggrunnen består i hovedsak av gneis og granitt. Langs vassdragsavsnittet finnes store marine avsetninger, b.a. eire. Dette, sammen med den høye jordbruksaktiviteten i området, gjør at vannet ofte er av vannerodert materiae. Vassdraget mottar koakk fra fere tettsteder i Østfod. Når det gjeder beregninger av forurensningstiførser henvises ti rapport 5/1990 "Vannbrukspan for Gomma i Østfod - Forurensnings- og titaksanayse". Prøvetakingsstasjon Det er tatt prøver fra en stasjon rett nedstrøms Sarpsfossen (se Fig. 2.1). Fra 1978 ti i dag er det som rege bitt tatt prøver med mindre enn 14 dagers meomrom. I fomperioder er det bitt tatt prøver ukentig. I 1987 be det bare tatt prøver frem ti 17.8.

25 21 N ) O km rs!j,.;.a rpsborg Fredrikstad L----L-----L-...L,..J... J Figur 2.1 Gomma i Østfod med prøvetakingstasjon

26 22 3. RESULTATER VANNKVALITET Vannets farge og suspendert stoff Siktedypet er bestemt av vannets farge og turbiditet. Vannets farge i Gomma er i stor grad bestemt av humusstoffer, mens turbiditeten er bestemt av vannets innhod av suspendert stoff (erosjonsmateriae) som i hovedsak består av eirpartiker. Agene har en reativt iten innvirkning på turbiditeten, spesiet om våren og høsten. I tabe 3.1 er middeverdier for vannets farge (i mg Pt/1) og turbiditet (i FTU-enheter og som tørrstoff SS i mg/) vist for Gomma ved Sarpsfossen i perioden Mens konsentrasjonen av suspendert stoff har økt signifikant over hee denne perioden, kan det synes som om vannets farge i perioden i gjennomsnitt var noe avere enn i perioden Tabe 3.1 Årsmiddeverdier for turbiditet, suspendert stoff SS og vannets farge i Gomma ved Sarpsfossen Turbiditet (FTU) Tørrstoff ss (mg/) Farge mg Pt/ ,3 4,5 7,7 8,3 6,9 8, ca Tota fosfor og tota nitrogen Middeverdier for konsentrasjonen av tota fosfor (TP) på forskjeige stasjoner i Gommavassdraget i perioden er vist i tabe 3.2. TP-konsentrasjonen øker nedover i vassdraget. Konsentrasjonene kan variere noe fra år ti år. TP-konsentrasjonen ved Sarpsfossen synes å være gjennomgående noe høyere i perioden enn i perioden De spesiet høye verdiene i 1986 og 1990 har sammenheng med store vannmengder og dermed stor jorderosjon disse årene.

27 Tabe 3.2 Årsmiddeverdier for tota fosfor (TP) på forskjeige stasjoner Ae verdier i ug P/ O 1990 Bingsfoss (Gomma) Sobergfoss (Gomma) Sarpsfoss (Gomma) ca Middeverdier for konsentrasjon av tota nitrogen (TN) på de samme stasjoner i perioden er vist i tabe 3.3. Anayseresutatene antyder at TN-konsentrasjonen ved Sarpsfossen er noe høyere enn på stasjonene oppstrøms, og at TN- konsentrasjonen har økt siden Tabe 3.3 Årsmiddeverdier for tota nitrogen (TN) på forskjeige stasjoner Ae verdier i u g N/ Bingsfoss (Gomma) Sobergfoss (Gomma) Sarpsfoss (Gomma) ca

28 24 TRANSPORT Tabe 3.4 viser midere vannføring ved Sobergfoss ved forskjeige år. Figur 3.1 viser vannføringen gjennom året for perioden Tabe 3.4 Midere vannføring ved Sobergfoss (m 3 /sek.) i periodene og Ar Vannføring (m 3 / sek.)

29 o o o o o 1990 Figur 3.1 Vannføring i Gomma v/sobergfoss - m3/sek Vannføring i

30 Gomma har ofte to fomtopper i perioden mai-juni. Den første skydes snøsmeting i avandet og den andre snøsmeting i høgfjeet (Ottafommen). I tiegg kan det være store fomtopper i perioden august-oktober. Spesiet kan nevnes fomtoppen i oktober Tabe 3.5 viser transporten av totafosfor (TP), totanitrogen (TN) og suspendert stoff (SS) i tonn pr. år i Gomma ved Sarpsfossen. Materiaet viser at transporten av fosfor er angt høyere i enn i perioden Nitrogentransporten viser også antydning ti økning i øpet av samme periode. Spesiet stort jordtap (SS) ti Gomma i 1990 i forhod ti tidigere år. Dette ti tross for at middevannføringen i 1990 var reativt av (tab. 6. 4). Dette hadde sammenheng med mid vinter og store nedbørmengder som r egn i januar og februar. Det te ga unormat stort jordtap ti vassdraget. Tabe 3.5 Trarisport av TP, TN og suspendert stoff (SS) i tonn pr. år ved Sarpsfossen (Gomma) * TP tonn P/å r TN tonn N/år * Suspendert stoff tonn/år * * Verdiene er grovt ansått på grunnag av NIVAs konsentrasjonsmå inger fra januar-august Den ekstreme fomsituasjonen i oktober 1987 er bitt tatt ite hensyn ti i beregningen. Den totae transporten vi antageigvis være høyere.

31 27 4. KONKLUSJONER Gomma ved Sarpsfossen er sterkt forurenset (kasse 4) av næringsstoffer (TP og TN) og suspendert stoff (SS). En stor ande av tota fosfor er bundet ti suspendert stoff. Vannkvaiteten var spesiet dårig i perioden Dette skydes primært at perioden har vært nedbørrik med fere store fommer, og det forhod at jordbruksareaer er bitt mer utsatt for jordtap p.g.a. driftsomegginger. Den store transporten av vannerodert materiae (jord/eire) er utvisomt det største forurensningsprobemet for brukerne av Gommas hovedøp. Det er nødvendig med en havering av tiførseen av suspendert materiae dersom det ska oppnås tifredsstiende vannkavaitet for friuftsbrukere og vannverk. Mindre høstpøying og redusert jordarbeiding er bant de titak som bør iverksettes f or å redusere jordtapet ti vassdraget (jfr. Vannbrukspan for Gomma i Østfod, Forurensninger - titaksanayse). Det er registrert titagende oppgrunning i evjer og på stiefytende partier i Gommas hovedøp. Oppgrunningen i enkete evjer (f.eks. Engerbukta i Askim) synes å ha gått spesiet raskt de siste årene. Det er næriggende å sette dette i sammenheng med økningen i areaer med åpen åker og bakkepaneringstitak i nedbørfetene ti de vannsystemene som munner ut her. I Gommas hovedøp har oppgrunningen troig også sammenheng med reguering av vassdraget. Færre storfommer og generet mindre fomvannføringer har redusert utspyingen av ette bunnsedimenter.

32 28 SKINNERFLO

33 29. INNLEDNING Probembeskrivese. Den første undersøkese av Skinnerfo/Seuteva be foretatt i (NIVA 1978). Bakgrunnen for undersøkesen var at Seuteva nærmest var gjengrodd og en ønsket oppysninger om vassdraget for framtidig vassdragspeie. Det be i denne undersøkese fastsått at Seuteva var sterkt beastet med organisk stoff og næringsstoffene fosfor og nitrogen. Teoretiske beregninger viste også at utsipp av prosessvann fra Norsk Fett- og Limindustri A/S utgjorde en betydeig de av den samede f orurensningstiførse. I forbindese med diskusjoner om framtidige avøpsforhod for bedriften, be det på nytt av inter esse å få undersøkt vannkvaiteten i Skinnerfo for vurdering av innsjøen som resipient. En regiona undersøkese av 114 innsjøer i 1982 viste a t Skinnerfo er en av de mest forurensede innsjøer i Østfod. Undersøkeser av Skinnerfo , 1985 og 1986 bekreftet resutatene fra t idigere undersøkeser: Innsjøen er sterkt beastet med tiførse av partikuært materiae, pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen og organiske forbindeser. Dette skydes tiførse av jordbruk, hushod- ' ning og industri. Skinnerfo er en føsom resipient på grunn av sin grunne bassengform. Det føres betydeige mengder eirmateriae ti Skinnerfo under fomperioder. Dette spier en betydeig roe for ysforhodene i vannet. Resuspensjon som føge av vind, strøm og bøger bidrar også ti stor partikketetthet også utenfor fomsituasjonene. Det antas at ageveksten/agesammensetningen i en viss grad regueres av vannmassenes partikkeinnhod (yskimaet). Resutatene fra pantepanktonundersøkeser støtter de fysisk/kjemiske måinger og viser et panktonsamfunn som er karakteristisk for næringsrike innsjøer. B.a. Microcystis aeruginosa, som ofte er giftproduserende, er periodevis dominant om sommeren. Undersøkesen i perioden viste at sanering av utsippet fra Norsk Fett og Lim A/S (1986) samt kanaiseringen av Seuteva har hatt en kar positiv effekt på vannkvaiteten. Formået med undersøkesen. Kartegge innsjøens forurensningstistand. Påvise eventuee endringer i vannkvaiteten som føge a v saneringen av utsippet fra Norsk Fett og Lim A/S og kanaiseringen av Seuteva. Gi grunnag for å kunne vurdere behovet for ytterigere titak.

34 2. BESKRIVELSE AV LOKALITET OG PRØVETAKINGSSTASJ ON Lokaitetsbeskrivese. 30 Skinnerfo er en. grunn innsjø tiknyttet Gommavassdragets vestre gren. Innsjøen mottar vann fra Agårdseva gjennom Smaeva og har sitt avøp ti Seuteva (fig. 2.1). Løsmasseavsetninger i Smaeva og endringer i regueringen av Agårdseva har bidratt ti at innst rømmingen av Gommavann ti Skinnerfo er mindre nå under normae sommervannføringer enn tidigere. Skinnerf o igger i havnivå og er påvirket av høy- og avvannsituasjonen i Osofjorden, samt fomvannet i Gomma. Seuteva be i 1960 sperret av et ras ved On søy s tasjon. E va be norma isert i 1985/86 og samme år be avøpet fra Fett og Lim A/S sanert ved overføring ti FOA' s anegg i Fredrikstad. Det okae nedbørfetet er 47 km 2 og igger under den marine grense i det sør-østnorske grunnfjesområdet. Området består i hovedsak av marin eire. Hee 45% av det okae nedbørfetet er dyrket mark. Dybdekart for Skinnerfo er vist i figur Seve Skinnerfo har et overfatearea på 1,50 km 2 og er en grunn innsjø (maks. dyp 8 m, middedyp ca. 3 m). Tabe 2.1. Morfometriske data for Skinner fo. Nedbørfet (k~) Overfatearea (km 2 ) Vannvoum (mi. ~) Største dyp (m) Middedyp (m) Prøvetakingsstasjon Det be tatt prøver (0-4 meter) 6 ganger i perioden juni- sept ember fra en stasjon der innsjøen har sitt maksimae dyp (se fig~ 2.2).

35 3 1 N J"P'bo'g o OO km Fredrikstad Figur 2.1 ~assering av Skinnerfo i Gommavassdraget.

36 E o - o L "_ er: UJ z - ~ (/') o f- o a: 10 ~ ~ o.. UJ.... o E m N > o > ~ w Figur i.2 Dybdekart over Skinnerfo med pr øvetakingsstasj on.

37 33 3. RESULTATER VANNKVALITET. Figur 3.1 viser midere verdier for en rekke parametere (TP, TN, k. ~ SS, fargeta og siktedyp) for Skinnerfo i perioden.juni- 30.september SKI TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN KLOROFYLL a. ug Pi ug N/1 ug K.a/ o SUSP.STOFF ALGEMENGDE SIKTEDYP mg SS/1 mg v tvekt/1 meter o o Figur 3. 1 Veide middeverdier av utvagte parametre (1. juni sept ember) for Skinnerfo (SKI1). Siktedyp og suspendert stof f Det mider e siktedyp har bitt b etydeig større og innhodet av suspendert stoff har sunket sterkt i perioden Innsjøen er imidertid fortsatt sterkt partikkepåvirket (kasse 4). Fordi innhodet av suspendert stoff fortsatt er høyt (i midde ca. 10 mg tørrstoff/) vi ikke vannets farge ha noen vesentig betydning f or siktedypet som i 1990 var ca. 0.9 mi midde. Heer ikke panktonagene hadde noen større innvirkning på siktedypet. Fosfor, nitrogen og siisium Det har vært merkbar forbedring i vannkvaiteten i perioden ,

38 men okaiteten må ikeve karakteriseres som sterkt påvirket av pantenæringsstoffer (kasse 4). Middekonsentras jonen a v totafosfor (TP) har sunket fra over 150 ug P / i 1985 ti 32 ug P/ i Konsentrasjonene av øst reaktivt P (LRP) er fortsatt høye ( ug P/). En stor ande (80-90%) av fosforet var partikuært bundet ti partiker, men det er grunn ti å tro at en stor ande av f osforet ikeve var tigjengeig f o r agene. 34 Den midere konsentrasjon av tota nitrogen (TN) har sunket betydeig de siste tre årene og er nå tinærmet ik konsentrasjonen i Gomma. Nitratkonse ntrasjonen er ikke enger så av at nitrogen er begrensende for ageveksten. Ko nsentrasjonen av ammonium var reativt av i hee undersøke sesperioden. Konsentrasjonen av øst reaktivt siikat (LRSi) var høy hee vekstsesongen og.var ikke vekstbegrensende for kiseagene. Organisk stoff. Oksygenforhodene Konsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) og vannets farge har også sunket og var i 1990 i midde henhodsvis 4. 4 mg C/ og 26 mg Pt /1. Oksygenforho dene i Skinnerfo synes også å ha f orbedret seg i perioden i forhod ti i Oksygenkonsentrasjonen var adri under 2 mg 0 2 / ca. 0,5 m over bunnen. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning Panktonagemengden har avtatt sterkt i mengde fra 1985 t i 1 990, fra ca. 11 ti 2. 5 mg våtvekt/1. Middekonsentrasjonen av k. ~va r i 1990 ca. 11 ug/1. Figur 3.2 viser utvikingen av panktonagenes mengde og sammensetning i perioden Panktonsamfunnet var før sterkt dominert av bevegeige former (fageater) som er vanig for sterkt partikkepåvirkede innsjøer. I 1989 og 1990 var kiseagene mer fremtredende i panktonsamfunnet. I august 1990 be det også observert dominans av bågrønnager (Aphanothece cathrata og Aphanizomenon fosa guae).

39 S knn erfo o 100 sso o o 100 s so o M.J B Figur 3.2. Variasjoner i pantepanktonets mengde og sammensetning (0-4 m) for Skinnerfo (SKI1). 11 ~ [I] Bågrønnager Kiseager Eugenophyceer Andre ager 4. KONKLUSJONER Vannkvaiteten i Skinnerfo har bedret seg betydeig i perioden , men innsjøen er fortsatt sterk t forurenset (k asse 4) med hensyn ti virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. Årsaken t i de dokumenterte forbedringer er utvisomt saneringen av utsippene fra Norsk Fett og Lim A/S og kanai seringen a v Seuteva som har ført ti større vanngjennomstrømming. Bøger og strømmer fører ti betydeig resuspens j on i perioder med mye vind. Lokae bekker bidrar fortsatt ti stor påvir kni ng av jordpartiker og pantenæringsstoffer. En antar at j ordtap og næringstoffekkasje fra dyrket mark er av størst be tydning for vannkvaiteten, men utsippene fra spredt boigbebyggese b i drar også ti f orurensningen av vannsystemet. Titak for å r edusere diss e forurensningskidene er nødvendig dersom tifredsstiende forh o d s ka oppnås.

40 36 Senking/mudring av grunne partier i Smaeva vi bidra ti større vanntiførse i perioder med iten vannføring i Gomma/Agårdseva. Et sikt titak vi utvisomt før ti bedre vannkvaitet i sommermånedene og i vinterhavåret.

41 37 TONEVANNET

42 38. INNLEDNING Probembeskrivese Tunevannet har gjennom fere år vært gjenstand for regemessige bakterioogiske undersøkeser (Næringsmiddekontroen i Sarpsborgdistriktet). Samtidig har vann fra innsjøen bitt anaysert på enkete fysiske og kjemiske parametre. Disse undersøkesene har primært hatt ti hensikt å beyse innsjøens egnethet som b adevann. Innsjøen be undersøkt i 1984 med henbikk på å beyse de kjemiske og bioogiske forhod. Innsjøen var da e n markert f orurenset (mesotrof) innsjø med en sterk oppbomstring av Ceratium hirundinea i august. Bågrønnagene var subdominante i panktonsamfunnet dette året. Formået med undersøkesen Fastsette innsjøens forurensningstistand. Påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. Gi grunnag for å kunne vurdere behovet for titak. 2. BESKRIVELSE AV LOKALITET OG PRØVETAKINGSSTASJON Lokaitetsbeskrivese Tunevannet er beiggende meom Gengshøen og Vestvannet i Gomma med overfate ca. 40 meter over havet. Innsjøen er reativt grunn med et midere dyp på 5,4 meter. (Fig. 2.1 tabe 2.1). Største dyp er måt ti 12 meter og igger i innsjøens sentrae deer. Tunevannet har en forhodsvis regemessig utforming med største engde i nord- sydig retning. Areaet ti innsjøens nedbørfet er 4,9 m 2 (inkusive sjøens overfate). Fetet drenerer ti innsjøen gjennom fere bekkesystemer og som grunnvann. Avøpet fra innsjøen går ti Vestvannet (Gomma) via en bekk i innsjøens nord-vestre hjørne. Vannstanden i innsjøen er gjenstand for en mindre reguering. Forhodet meom nebørfetet s area og innsjøarea er svært ite, noe som fører ti at vannets teoretiske opphodstid er svært ang (6.4 år). Nedbørfetet igger i det sør-østnorske grunnfjesområdet og fjegrunnen består hovedsakeig av gneis. Hee nedbørfetet igger under den øvre marine grense, som i dette området igger ca. 180 meter over havet. Løsmassene består dermed i hovedsak av marine eiravsetninger. Høyereiggende områder har generet iten øsmassedekning, men i forsenkninger og fjekøfter vi det s om rege være eire eer bunnmorene. Dyrket mark utgjør 16% av nedbørfetet. Ca. 200 da. er parkarea, mens da. er skog, myr og boigområder. Det igger ca. 90 boiger i nedbørfetet. Av disse er ca. 80 tiknyttet kommunae avøpsanegg. Avøpsvannet sames ti 2 pumpestasjoner som

43 fører koakken ut av nedbørfetet. Øvrig bebyggese har avøpsanegg tipasset spredt boigbebyggese. 39 På grunnag av erfaringsta kan tisiget ti Tunevannet beregnes. Iføge NVS's regionae tisigskurver er avrenningen under et normaår ca. 13 iter/km 2 /sek. Dette gir et midere tisig ti innsjøen på 63,7 iter/sek. Midere årstisig bir iføge dette ca. 2 mi. m 3 Greaker Industrier A/S tar årig en tisvarende vannmengde ti prosessvann i bedriften. Da det ikeve går noe vann i utøpsbekken, kan dette tyde på at innsjøen tiføres grunnvann fra områder utenfor nedbørfetet. Tabe 2.1 Morfometriske og hydroogiske data for Tunevannet Nedbørfet (k~) Overfatearea (k~) Vannvoum (mi. m 3 ) Største dyp (m) Midere dyp (m) Teoretisk opphodstid (år) 4,9 2,41 12,8 12 5,4 6,4

44 40 Tunevanne med nedbertet Figur 2.1 Dybdekart over Tunevannet, innsjøens nedbørfet og prøvetakingsstasjon. Prøvetakingsstasjon Det er tatt ut prøver (0-4 meter) 6 ganger i perioden juni-september fra en stasjon der i nnsjøen har sitt maksimae dyp. stasjon (se fig. 2.1).

45 41 3. RESULTATER VANNKVALITET Middeverdier for viktige vannkvaitetsparametre i 1984 og 1990 er vist i figur 3.1. TOT.FOSFOR ug P/1 TOT.NITROGEN ug Ni SIKTEDYP meter KLOROFYLL a. ug k.a/1 ALGEMENGPE mg vtvekui SUSP.STOFF mg SS/ o Figur 3.1 Veide middeverdier av utvagte parametre (1.juni- 30.september) 1984 og 1990 for Tunevannet (TUN). Siktedyp, vannets farge og suspendert stoff Siktedypet har bitt mindre siden 1984 og var i 1990 i gjennomsnitt ca m. Konsentrasjonen av suspendert stoff er reativt høyt, men dette skydes i høy grad ager da gødetapet var svært høyt (> 50 %). Vannets farge var avt (< 10 mg Pt/1). Dette betyr at humus hadde iten innvirkning på siktedypet. Fosfor,nitrogen og siisium Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) og tota nitrogen (TN) har økt betydeig siden Den midere TP-konsentrasjon var i 1984 og 1990 henhodsvis 15 og 32 ug P/ og den midere TN-konsentrasjon var henhodsvis ca. 390 og 570 ug N/1. Konsentrasjonene av øst reaktivt fosfor (LRP) og øst uorganisk nitrogen (N0 3 +NH 4 ) er ofte svært ave (henhodsvis < ugp/1 og< 0,15 ugn/1). Både fosfor og nitrogen kan derfor være vekstbegrensende. Konsentrasjonen av øst reaktivt siisium

46 42 (LRSi) er for høy ti at Si kan være vekstbegrensende for kiseagene (> 250 ugsi/1) Organisk stoff og oksygenforhod Innhodet av organisk stoff var høyt (i midde 6 mg C/1), spesiet sett på bakgrunn av at vannets farge, dvs. vannets humusinnhod, var avt (< 10 mg Pt/1). Under stagnasjonsperioder be det registrert et raskt avtak i bunnvannets oksygeninnhod. P1anktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning Både mengden og sammensetningen av panktonager har endret seg sterkt siden I august 1984 var dinofageaten Ceratium hirundinea spesiet dominant. Bågrønnagene var sterkt dominante i 1990, med Aphanizomenon fos-aguae og Aphanothece cathrata som de mest dominante artene. Den midere agemengden i 1984 og 1990 var henhodsvis 1.7 og 5.03 mg våtvekt/1. Middeverdien for korofy~ var hee 20.5 ug/1 i Tunevann B 5 o _ , ,r-r- M.J s Figur 3.2 Utvikingen i panktonagenes sammensetning S (i %) i Tunevannet 1984 Bågrønnager Andre ager r== E mengde B (i mg våtvekt/1 ) og og 1990 (TUN1). [[] Dinofage a t er Kiseager

47 43 4. KONKLUSJONER Tunevannet er en sterkt eutrof (kasse 4) innsjø. I 1990 var det masseoppbomstring av bågrønnagene Aphanizomenon fos-aguae og Aphanothece cf. cathrata Utvikingen fra 1984 ti 1990 er vanskeig å forkare med økte utsipp av koakk eer avrenning fra andbruket. Det kan ikke uteukkes at utvikingen skydes forandringer i den interne næringsomsetning forårsaket av f.eks. endringer i fiskefaunaen og økt intern tiførse av pantenæringsstoffer (spesiet fosfor) fra sedimentene. Det er i satt i gang en undersøkese i regi av NINA som forhåpentigvis vi gi nærmere svar på dette.

48 44 HOBØLELVA OG MOSSEELVA

49 45. INNLEDNING Probembeskrivese Vansjø- Hobøvassdraget har siden vært gjenstand for regemessige overvåkingsundersøkeser. Hobøeva og Mosseeva er bitt gjenstand for en titagende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o.. ) og pantenæringsstoffer. Partikkeforurensningen har s ammenheng med b. a. erosjonsprosesser som gjør seg gjedende i områder med dyrket mark (betydeig økning i areaet med åpen åker, bakkepanering, tyngre maskiner, mer jordarbeiding m.m.). Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og regnsky er mer "grumset" enn tidigere. Vannkvaiteten varierer tides mye fra år ti år både med hensyn ti fysisk/kjemisk kvaitet og bioogisk forhod. Dette kan devis ha sammenheng med meteoroogiske variasjoner. Formået med undersøkesen. Bestemme forurensningstistand og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. 2. Bestemme transport og forurensningstiførseen ti henhodsvis Vansjø og Osofjorden. 3. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak.

50 46 Figur 2. 1 Vansjø med nedbørfet og prøvetakingss tasjoner.

51 47 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETER OG PRØVETAKINGSSTASJONER Lokaitetsbeskrivese Hobøeva renner ut i Vansjøs østre basseng (Storefjorden) mens Mosseeva renner ut av Vansjøs vestre basseng (Vanemfjorden) og ut i havet i Mossesundet. Hobøeva utgjør ca. havparten av den totae vanntiførse ti Vansjø. Hobøevas nedbørfet igger både innenfor Akershus og Østfod. De nordigste deene av Hobøvassdraget består for det meste av myr og skog. Her finner vi fere sjøer knyttet sammen med korte evestrekninger - Sværsvann, Bindingsvann, Langen, Våg og Mjær. Det igger noe jordbruksmark rundt de sydigste innsjøene. Det igger to tettsteder nord for Mjær - Siggerud boigfet og Ytre Enebakk. Hobøeva er minst påvirket på strekningen fra Mjær ti tettstedet Tomter. Herfra og sydover mottar eva avøp og overvann fra fere boigområder. Spesiet dårig er vannkvaiteten etter samøpet med Haugsbekken som har sitt utspring nær Ski sentrum. Tettstedene Kråkstad, Skotbu og deer av Ski sentrum sokner ti Haugsbekken og det er stor jordbruksaktivitet i området. Den østre de av vassdraget og Haugsbekken overvåkes av mijøvernavdeingen i Akershus. Mosseeva renner ut av Vansjø på vestsiden i Vanemfjorden og har sitt utøp i havet i Mossesundet. Prøvetakinasstasjoner To evestasjoner be overvåket i 1990 (fig. 2.1). - Hobøeva v/kure - Mosseeva. I Hobøeva (ve d Kure) og Mosseeva (se fig. 2.1.) be det tatt h e nhodsvis ca. 80 og ca. 70 prøver fordet gjennom året. 3. RESULTATER VANNKVALITET HOBØLELVA VED KURE Konsentrasjonen av suspendert stoff (SS) varierer sterkt gjennom året og verdier høyere enn 200 mg tørr stoff/ er observert i perioder med høy vannføring. Konsentrasjonen a v tota fosfor (TP ) varierer også sterkt og øker ofte med økende SS og kan være h øyere enn 1000 ug P/1. Dette skydes at en s t or ande av fosforet er bundet ti uorganiske partiker (eire). Konsentrasjonen av tota nitrogen (TN) varierer også sterkt og konsentrasjoner høyere enn 4000 ug N/1 er ikke uvanig.

52 48 Årsmiddeverdier for SS, TP og TN i perioden er vist tabe 3.. Det er f oreøpig ikke muig å si noe om utvikingstendensene, men TPkonsentrasjonen i 1990 er den høyeste som er måt i perioden Tabe 3.1. Årsmiddeverdier av suspendert stoff, tota fosfor (TP), og tot a nit rogen (TN) i Hobøeva v. Kure forskjeige år. ss TP TN mg tørrst. /1 ugp/1 ugn/ MOSSEELVA For Mosseeva fore igger bare data for og 1990 (tabe 3.2). Tabe Årsmiddeverdier av suspendert stoff, tota fosfor (TP), og t ot a nitrogen (TN) i Mosseeva i 1988 og ss mg tørrs t./1 TP ug P/ TN ug N/ TRANSPORT HOBØLELVA VED KURE Tabe 3.3 viser å rsva nnføring (reativ) og transport av suspendert stoff, tota f osfor og tota nitrogen gjennom året i Hobøeva ved Kure i perioden Figur 3.1 viser vannføringen i Hobøeva ved Høgfoss Høye transportta er sammenfaende med stor vannføring, spesiet om våren og h østen, men også i intense regnperioder om somme r en, f.eks. i juni. Spesiet ska nevnes "100-årsfomrnen" høsten og vinterfommen i 1990 som begge førte ti sterk partikke- og fosfortransport.

53 Tabe 3.3 Årsvannføringen og årstransport (i tonn/år) av suspendert stoff, tota fosfor og tota nitrogen i Hobøeva ved Kure i perioden Årsvannf. ss TP TN tonn/år tonn/år tonn/år Hobøeva :.:.., ~30 E o 1990 Fi gur 3.1 Dagig vannføring for Hobøeva ved Høgfoss MOSSEELVA. Årstransporten av suspendert stoff (SS) er betydeig mindre i Mosseeva enn i Hobøeva (tabe 3.4). Dette viser at retensjonen (tibakehodesen) av partiker og fosfor er stor. (Hobøeva utgjør ca. havparten av de totae forurensningstiførser). Transporten av nitrogen er derimot høyere i Mosseeva enn i Hobøeva. Dette antyder at nitrogen i iten grad hodes igjen i en innsjø.

54 Tabe 3.4 Årstransport (i tonn/år) av suspendert stoff (SS), tota fosfor (TP), tota nitrogen (TN) og tota organisk karbon (TOC) i Mosseeva i perioden ss tonn/år TP tonn/år TN tonn/år TOC tonn/år Mosseeva :.<... ~30 E o 1990 Figur 3.2 Dagig vannføring for Mosseeva KONKLUSJONER Tabe 4.1 viser forurensningsgraden med hensyn ti 3 virkningstyper i Hobøeva v. Kure og Mosseeva Tabe 4.. Forurensningsgrad i Hobøeva v. Kure og Mossee1va i 1990 Eutrofi- Organisk Partikke LOKALITET er ing beastning beastning Hobøeva 4 4* 4 Mosseeva 4 3* 4 * skydes i stor grad humuspåvirkning og den angitte forurensningsgraden kan derfor være for høy.

55 51 VAN SJØ (STOREFJORDEN OG VANEMFJORDEN)

56 52. I NNLEDNING Probembeskrivese. Vansjø har siden 1980 vært gjenstand for regemessige overvåkingsundersøkeser. Vansjø be første gang undersøkt i Det be registrert et reativt høyt innhod av panktonager, men ikke høyere enn forventet i en grunn avandsinnsjø. Sev om Vansjø aerede den gang be tiført forhodsvis store mengder pantenæringsstoffer fra koakk og andbruk, tydet undersøkesene på at innsjøen foreøpi g tåte denne beastning. Neste store undersøkese be utført i 1976/77. Agemengden viste seg da å være f ordobet i forhod ti Innho det av pantenæringsstoffer hadde økt tisvarende. Samtidig be det registrert at grunne sund og fjordarmer var i ferd med å gro ti med siv og vannpanter. Tre år senere (1979) oppstod "vannbomst" forårsaket av bågrønnager - i dette tifee Osciatoria agardhii var. isotrix. Fiskeribioogiske undersøkeser viste store overbestander av karpefisk og at dette hadde medført sterk nedbeiting av dyrepanktonet. I dypområdene b e det måt oksygenfrie forhod på ettersommeren og ett e r vinteren. Etter to år med dominans av b ågr ønnager utviket det seg på nytt et mer artssammensatt a gesamfunn med stort innsag av kiseager i sommermånedene. Vans jø har vist en titagende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o..). Dette har sammenheng med erosjonsprosesser som gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark (betydeig økning i areaer med åpen åker, bakkepanering, tyngre maskiner, mer jordarbeiding m.m.). Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og regnsky er mer "grumset" enn tidigere. Vannkvaiteten varierer tides mye fra år t i år både med hensyn ti fysisk/kjemisk kvaitet og bioogisk forhod. Det te har primært sammenheng med meteoroogiske variasjoner, og den betydning b.a. nedbørforhodene har m. h. t. jorderosjonen. Siktedypet i det østre Vansjøbassenget (Storefjorden, St. I) har de siste S- årene i midde igget på 1,5-2,1 m, mens agemengden måt som korofy ~ har variert meom 5 og 10 ug k. ~/. Mijøvernmyndighetene arbeider utfra den måsetting at siktedypet i gjennomsnitt over sommerhavåret ska være større enn 5 m. Når det gjeder agemengde er måsettingen at denne i gjennomsnitt over samme periode ikke ska overstige 3 ug k. ~/1. Da det vestre Vansjøbassenget er reativt grunt bir dette innsjøområdet særig føsomt for gjødsingseffekter. Resuspensjon som føge av vind- /bøgepåvirkning bidrar dessuten ti et større innho d av suspenderte partiker enn eer s i Vansjø. Siktedypet har her de siste årene igget i g j ennomsnitt på ca. 1,5 m. Må et er å bringe siktedypet opp ti 3 m eer bedre. I 1980-årene har a gemengden her i midde over sommerhavåret variert meom 7-20 ug k. ~/. Måsettingen er å bringe

57 53 agemengden ned ti under 5 ug k. ~/ i gjennomsnitt over sommeren. Det be registrert en meget rask og omfattende tigroing med høyere vegetasjon (sump- og angskuddpanter) i Vansjøs grunntvannsområder i øpet av 1970-årene. Denne utvikingen synes nå å ha stanset opp og vegetasjonsbetene har i enkete områder trukket seg noe tibake de siste årene, samtidig som pantebestandene er bitt mindre tette og høyvokste. En antar at dette har sammenheng med at sommervannstanden gjennom 1980-årene har vært noe høyere og mer stabi enn tidigere (nytt manøvreringsregement) og at siktedypet sommertid er bitt redusert som føge av økende beastning med partikuært materiae. Formået med undersøkesen.. Bestemme forurensningstistand og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. 2. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak.

58 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETER OG PRØVETAKINGSSTASJONER Lokaitetsbeskrivese. 54 Vansjøs nedbørfe t igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet som hovedsakeig består av prekambriske gneisbergarter samt noe granitt. Store deer av nedbørfetet igger under den øvre marine grense. Store deer av Vansjøs nedbørfet er såedes dekket med eire. Da disse jordartene benyttes ti jordbruk, får øsmasseavsetningene stor betydning for Vansjø. Vansjøs nedbørfet er på 690 krn 2 og strekker seg nor dover t i Østmarka utenfor Oso og østover nesten ti Gomma. Nedbørfetet er ca. 70 km angt i nord ig retning og er på sitt bredeste ca. 30 km. Nedbørfetet igger innenfor Akershus og Østfod og det meste sokner ti kommunene Ski, Enebakk, Hobø, Våer, Råde, Rygge og Moss. Det er fire ever s om drenerer Vansjø foruten ende mindre bekker ut fra nærområdene rundt innsjøen (fig. 2.1). Tiøpse vene kommer ae ut i innsjøens østre basseng. Hobøe va munner ut ved Mosseros, mens Kirkeeva, Mørkeva og Svinnda seva har sitt utøp ved Roos i innsjøens nordøstige hjørne. Hobøeva utgjør ca. havparten av det totae tisig ti sjøen, mens vannføringen i Kirkeeva, Mørkeva og Svinndaseva representerer ca. 30%. Ca. 20% av tisiget ti Vansjø kommer med mindre bekker fra nærområdene rundt innsjøen. Landbruksakt i viteten er s tor (fig. 2.2). He e 16% av nedbørfetet består av dyrket mark mot 3% på andsbasis. Areaet med åpen åker er bitt mer enn fordobet i øpet av etterkrigsårene. Dette er skjedd ved oppdyrking av eng og beiteareaer og ved nybrott. I de øvre deer av Hobøvassdraget er det i tiegg bitt gjennomført betydeige bakkepaneringsarbeider i øpet a v 70- og 80-årene. Utmarksareaene er for det meste produktiv skog. Dyrket mark finner vi i hovedsak angs begge s ider av tiøpsevene og r undt Vansjø, mens skogsområdene igger mer i ytterkant a v nedbørfetet og på høydedragene. Morfometriske og hydro ogiske data for Vansjø som hehet er vist i tabe Tabe 2.1. Morfometriske og hydroogiske data for Vansjø Nedbørfet (km 2 ) Inns jøarea (km 2 ) Innsjøens voum (mi. m 3 ) Største dyp (m) Middedyp {m) Teoretisk opphodstid {år)

59 55 Figur 2.1 Vansjø med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.

60 56 Areafordeingen i prosent av Vansjøs nedbørfet 11 Skog mii Dyrket mark Tettsteder D annet area Figur 2.2 Areafordeingen i prosent av Vansjøs nedbørfet Prøvetakingsstasjoner. To innsjøstasjoner be gjort ti gjenstand for titaksrettet overvåking i990 (sefig. 2.1). - Vansjø St.I Storefjorden - Vansjø St.II Vanemfjorden Det er tatt ut prøver på 2 stasjoner (0-4 meter) med 3 ukers interva i den isfrie perioden (.mai-30.september). Totat 7 prøvetakingsomganger.

61 57 3. RESULTATER VANNKVALITET STOREFJORDEN. Figur 3. 1 viser tidsveide middever dier for t ota f osfor (TP), tota nitrogen (TN), siktedyp, k orof y~, agemengde og s uspendert stoff (SS) i Storefjorden i perioden STASJON ÅR DYP TURB SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLOR O- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NI1ROGEN FYLL a. :MENGDE FTU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Vansjø meter 2,1 2,50 17, ,2 0,90 ST.I meter 2,7 2,50 14, ,0 1, meter 2,7 2,20 18, ,0 1, meter 4,3 2,00 14, ,8 0, meter 2,1 2,5 3,00 15, ,5 0, meter 3,9 2,10 20, ,3 1, meter 3,6 2,00 20, ,0 1, meter 4,4 1,55 18, ,5 1,3_ meter 6,1 1,30 25, ,8 4, meter 4,2 2,00 24, ,8 2, meter 5,1 1,60 20, ,6 1,63 Tabe 3.1 Veide mi ddeverdier f o r perioden 1. juni- 30. september for Vansjø- Storef j o r den (VAN1). Siktedyp, vannets farge og suspendert stoff Utvikingen i siktedyp og suspendert stof f (SS) i Storefjorden er svært dramatisk. I perioden har SS bitt nesten dobbet så høy som i En i knende utvi k i ng h ar f unnet s ted nå r det gjeder siktedypet. I 1976 var siktedypet ca. 4.5 m mens det i var ca m. Pga. av de høye konsentrasjonene av uorga n i ske partiker i Storefjorden er disse i stor grad bestemmende for siktedypet. Vannets farge e r også høy men har mindr e innfytese på siktedypet. Spesiet høye agemengder enkete år, som f.eks. i 1 989, kan i kort e r e peri o d e r virke sterkt inn på siktedypet.

62 58 van-1 TOT.FOSFOR )..19 P/1 TOT.NITROGEN U9 Ni SIKTEDYP meter o o o 2 3 KLOROFYLL a. )..19 k.a/1 ALGEMENGDE mg vptvekt/1 SUSP.STOFF mg SS/ o Figur 3.1 Veide middeverdier for utvagte variabe (. jun i - 30.september) for Vansjø-Storefjorden (VAN). Fosfor, n i t r oae n oa siisium Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) har økt s i gnifikant siden 1980 og spesiet siden De siste tre årene har TP-konsentrasjonen igget nær 25 ug P/1. En stor ande av TP er fosfor bundet ti uorganiske partiker (suspendert stoff), mens en reativt iten ande er øst reaktivt fosfor (LRP). Konsentrasjonen av tota nitrogen har ikke forandret seg signifikant siden Konsentrasjonen av nitrat (og ammonium) har i hee perioden vært for høy ti at nitrogen kan være vekstbegren sende. Konsentrasjonen av øst reaktivt siisium (LRSi) avtar ofte sterkt med økende biomasse av kiseager, og siisium kan enkete år være vekstbegrensende for kiseagene. I 1990 var LRSi- konsentrasjonen f o r høy ti å være vekstbegrensende (> 740 ug Si/).

63 59 Organisk beastning. Oksygenforhodene. Konsentrasjonen av organisk stoff er reativt høy i Vansjø. Vannets farge (på fitrert prøve) varierte meom 19 og 45 mg Pt/1. Konsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) varierte meom 6,4 og 8,9 mg C/1. Det høye innhodet av TOC skydes i stor grad humusstoffer, men panktonagene har også betydning i sommermånedene. Det er et markert oksygenavtak mot bunnen utover sommeren, men det er ikke observert oksygensvinn. Som rege er de aveste oksygenkonsentrasjonen over 2 mg 0 2 /1. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesarnrnensetning. I perioden var middeverdiene for agemengde høyre enn i perioden og spesiet i 1988 og 1989 da agemengden be måt ti mer enn 2 mg våtvekt/1. Konsentrasjonen av korofy ~ viser ikke samme tendens som måt agemengde. Dette antas å ha sammenheng med variasjoner i mengden korofy i uike agearter. Figur 3.2 viser utvikingen av agemengde (B) og den prosentvise andeen av kiseager og bågrønnager i Storefjorden i perioden mai-september 1964 og perioden Figur 3.2 viser at det har vært en markert økning i agemengden siden 1964 og de fem siste årene har det vært spesiet høye biomassetopper. I 1988 var det spesiet høye biomasser av kiseager (i hovedsak Tabearia fenestrata og Asterionea formosa) i jui. Kiseagene utgjorde i perioden en stor ande av agesamfunnet og de senere år har arten Tabearia fenestrata bi tt stadi g mer dominant. Bågrønnagene har hee tiden, med unntak av 1979, hatt en reativt beskjeden roe i panktonsamfunnet Oppbomstringen av Osciatoria agardhii var isothrix i 1979 ga imidertid et varse om at næringsgrunnaget i Storefjorden er tistrekkeig høyt for bågrønnageoppbomstringer dersom de fysiske/kjemiske forhod er gunstige.

64 60 Storetjord en Bf~ ! s ~ 1 o i,, i, I s o ~.~ s 50 M.J.J A S M.J.J A B Figur 3.2 s 50 M s Utvikingen i agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av kiseager og bågrønnager for Storefjorden i perioden mai - september 1964 og F= m ~ Bågrønnager Kiseager LJ Andre ager

65 61 VANEMFJORDEN. Figur 3.3 viser tidsveide middeverdier for t ota f osfor (TP ), totanitrogen (TN), siktedyp, korofy~, agemengde og suspendert stoff (SS) i Vanemfjorden i perioden STASJON ÅR DYP TURE SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLORO- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NITROGEN FYLL a. MENGDE FTU mg/ (m) ug/ ug/ ug/ mg våtv./1 Vansjø meter 3,1 27, ,0 2,70 ST.II meter 3,7 30, ,5 2, meter 3,4 1,50 26, ,5 1, meter 3,8 1,40 25, ,5 1, meter 4,4 5,6 1,40 27, ,5 2, meter 5,6 1,65 26, ,9 1, meter 5,5 1,45 29, ,7 1, meter 4,5 1,30 20, ,2 1, meter 6,6 1,35 24, ,8 7, meter 6,4 1,45 27, ,3 4, meter 7,2 1,35 28, ,1 4,04 Tabe 3. 1 Veide middeverdier for perioden 1.juni- 30.september 1990 for Vansjø- Vanemfjorden (VAN2) V~ 2 TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN IJ9 P/1 119 N/1 SIKTEDYP meter o 5 1 o o o 2 3 KLOROFYLL a. J.9 k.a ALGEMENGDE mg v.\tvekt/ o SUSP.STOFF mgss/ :~ o Figur 3.3 Veide middeverdier for utvagte variabe (.juni septembe r) for Vansjø-Vanemfjorden (VAN2).

66 62 Siktedyp og suspendert stoff Mengden suspenderte partiker i vannet er gjennomgående høyere i Vanemfjorden enn i Storefjorden. Dette antas å ha sammenheng med større resuspensjon p.g.a. store grunne partier og stor vindeksponering. Siktedypet og suspendert stoff (SS) i Vanemfjorden har ikke utviket seg på samme måte som i Storefjorden. Det ser ut som at forhodene i Vanemfjorden og Storefjorden er nokså ike med hensyn ti disse to parametrene i perioder med stor vannføring og partikketransport i tiøpsevene. Fosfor, nitrogen Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) og tota nitrogen (TN) har siden 1980 ikke endret seg signifikant. TP- og TN-konsentrasjonen har henhodsvis igget på ca ug P/ og ug N/L. En stor ande av fosforet er ofte bundet ti uorganiske partiker. Løst reaktivt fosfor (LRP) har ofte ave verdier og fosfor er som oftest det vekstbegrensende næringsstoff. Nitratkonsentrasjonen viser et sterkt avtak utover sommeren og nitrogen kan derfor enkete år bi vekstbegrensende. I 1990 var imidertid nitrogenet ikke begrensende for agenes vekst. Organisk stoff. Oksygenforhodene. Konsentrasjonen av organisk stoff er reativt høy i Vansjø. Vannets farge (på fitrert prøve) varierte meom 19 og 45 mg Pt/1. Konsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) varierte meom 6,4 og 8,9 mg C/1. Det høye innhodet av TOC skydes i stor grad humusstoffer, men panktonagene har også betydning i sommermånedene. Det bir ofte måt nær oksygensvinn i bunnvannet på sensommeren. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning. I perioden var middeverdiene for agemengde betydeig høyere enn i perioden og spesiet i 1988 da agemengden var høyere enn 7 mg våtvekt/1. Også i Vanemfjorden har det vært en markert økning i agemengden siden 1964 (fig. 3.4), men synes å ha avtatt noe igjen i øpet av 1980-årene med en ny økning de t re siste årene. I perioden har det vært en markert endring i panktonagesamfunnets sammensetning. Kiseagene har fått en mer dominant r oe, mens bågrønnagene var ite dominante i perioden Dinofageatene som var sterkt dominant e midt på sommeren i perioden , har vært ite fremtredende de siste årene. Dette kan b.a. skydes at den eksterne partikkebeastningen har økt de senere år og at periodene med siisium- og nitrogenbegrensningen har het eer devis forsvunnet. Ae disse faktorene vi fremme oppbomstringer av kiseager under somrer med gunstige fysiske vekstforhod. I be det sterk økning i biomassen i forhod ti tidigere år. Panktonsamfunnet var dominert av fageater (hovedsakig guager, grønnager og kryptomonader). Forskjeige grønnager var imidertid

67 63 forhodsvis dominante i juni/jui. I 1989 og i 1990 var det høy dominans av bågrønnager om sommeren, spesiet var artene Synechococcus sp. og Aphanothece cathrata dominante. Ti sutt må nevnes at probemagen Gonyostomum semen ofte bir observert dominant om høsten i Vanemfjorden. Gonyostomum semen kan b.a. skape probemer for badende ved at de henger seg på huden og danner et seigt, brunig beegg.

68 64 Vanemfjorden BiL ' 11 ' Ir i s a 5 o,._j...jl l r s so M..J A S!VI.J.J A S a s Figur 3.4 Utvikingen i agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av forskjeige ager for Vanemfjorden i perioden mai september 1964 og M..r s F Bågrønnager c:j Kiseager Gonyostumum I LJ Andre ager Dinofageater

69 65 4. KONKLUSJONER Tabe 4.1 viser forurensningsgraden med hensyn ti 4 virkningstyper i Storefjorden og Vanemfjorden i Tabe 4.1. Forurensningsgrad i Vansjø i 1990 Eutrofi- Organisk Partikke LOKALITET er ing beastning beastning Storefjorden 3 3* 3/4 Vanemfjorden * skydes i stor grad humuspåvirkning og den angitte forurensningsgraden kan derfor være for høy. Storefjorden har bitt betydeig mer eutrof og partikkepåvirket de senere år. Forurensningsgraden for de to forurensningstypene var kasse 3 (markert forurenset) i Vannkvaiteten i Vanemfjorden har ikke endret seg mye siden Forurensningsgraden kan angis ti kasse 4 (sterk forurenset) både når det gjeder eutrofiering og partikkepåvirkning i For begge okaitetene synes det som om mengden av panktonager har økt noe de senere årene ( ) og en markert forskyvning av artssammensetningen har funnet sted. Andeen av bågrønnager i panktonagesamfunnet var høyt i 1990, spesiet i Vanemfjorden. Beastningen med jordpartiker har økt betydeig i øpet av 1980-årene, og er nå så stor at en ikke kan uteukke negative effekter på organismeivet i innsjøen (fisk, krepsdyr m.v.). Dette antas å ha sammenh e ng med utvikingen i jordbruket, samt det forhod at 8 0-årene har hatt fere år med mer nedbør enn normat. Overvåkingen antyder at jordbruksareaene nå er mer erosjonsutsatte enn tidigere. Dette kan settes i sammenheng med jordpakking og endret jordstruktur som føge av tunge maskiner og ensidig kornproduksjon. Jordtap fra nedbørfetet må i dag betraktes som det største forurensningsprobemet i Vansjø. Titak for å redusere jordtapet fra areaene er nødvendig. Aktuee titak er redusert jordarbeiding (spesiet unngå stubbharving og høstpøying) på erosjonsutsatte areaer, eventue t omegging ti produksjon av ferårige vekster på sike areaer. Når det gjeder agevekst kan en ikke uteukke at det er den økte partikkepåvirkningen som devis bidrar ti at bågrønna ger ikke danner masseoppbomstringer - ti tross for at vannet oppviser konsentrasjoner av pantenæringstoffer som er høyere enn under masseoppbomstringen i I de tre siste årene har det imidertid vært en økende mengde bågrønnager, noe som kan skydes gunstige fysiske forhod i vannmassene og økte konsentrasjoner av tota fosfor. Ytterigere titak for å redusere tiførseen av pantenæringstoffer fra koakk og næringsstoffekkasje fra dyrket mark er nødvendig.

70 66 Perioden med store nedbørmengder har gitt oversvømmese av store areaer både rundt Vansjø og angs tiøpsevene. Sevom det er usikkert i hviken grad oversvømmeser av dyrket mark fører ti merutvasking av jord og pantenæring, bør titak som kan bedre fomavedningen fra Vansjø utredes. Aternativt bør det vurderes å sette fomutsatte areaer. ut av jordbruksproduksjon, eventuet anvende disse ti eng og beitemark.

71 67 SÆBYVANNET

72 68. INNLEDNING Probembeskrivese. Sæbyvannet be første gang undersøkt med hensyn ti fysisk/kjemiske og bioogiske forhod i Det er satt ut gjørs i innsjøen i den hensikt å dempe ageveksten. Koakkrenseanegg for tettst edet Svinnda b e satt i drift i Innsjøen er betydeig forurenset m.h. t. pantenæringsstoffer og jordpartiker. Formået med undersøkesen.. Fastsette innsjøens forurensningstistand og p å vise eventue e virkninger som føge av titak, b.a. utsetting av gjørs. 2. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak. 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETEN OG PRØVETAKINGSSTASJON Lokaitetsbeskrivese. Innsjøens nedbørfet er 89 km 2 og strekker seg 8,5 km i østig retning og 11,5 km i nordig retning. Fetet drenerer ti innsjøen gjennom fere ever-/bekkesystemer. Svinna som drenerer hee den østige deen av nedsagsfetet er den desidert største tiøpseven. Nedbørfetet igger i det sørøstnorske grunnfjesområdet som hovedsake ig består av gneis. Mestepar ten av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som i dette området igger på m.o.h. I de avereiggende områ der består øsmassene av marine eirer, mens høyereiggende strøk er dekket a v b unnmorene med varierende mektighet. Dyrket mark utgjør 14,6% av nedbørfetet, mens 83 % er skog og myr. Vannareaet er måt t i 2,1%. Tabe 2. 1 viser morfometriske og hydroogiske dat a for Sæbyvannet. Sæbyvannet (fig. 2.1, 2.2 og tabe 2.1) igger øst i Va ns jøs nedbørfe t, beiggende ca. 45 m. o.h. Sæbyvannet er en re ativt grunn innsjø med et mi d ere dyp på 7,8 m. Største dyp er måt ti 1 8 m. Innsjøen er 2,4 km ang og 0,8 km bred. Tabe 2.1 Morfometriske og hydroogiske data for Sæbyvannet Høyde over havet (m) Nedbørfet (km 2 ) Innsjøarea (km 2 ) Største dyp (m) Mi dere dyp (m) Voum (mi. m 3 ) Teoretisk opphodstid (døgn) : ,3 18 7,8 10,1 93

73 69 Figur 2.1 Sæbyvannet med nedbørfet Ekv. 3 meer o 500 DYBDEKART-SÆBYVANNET Figur 2.2 Dybdekart over Sæbyvannet med prøvetakingstasjon

74 70 Areafordeingen i prosent av Sæbyvannets nedbørfet I Skog ~Dyrket mark Vann Figur 2.3 Areafordeingen i prosent av Sæbyvannets nedbørfet Prøvetakingsstasjon Det be tatt prøver med 3 ukers (0-4 meter) interva i den isfrie perioden (.juni- 30. september), og en senvinterprøve (mars). Totat 7 prøvetakingsomganger. 3. RESULTATER VANNKVALITET. Figur 3.1 viser middeverdien for viktige vannkvaitetsparametre i perioden juni - september 1985 og ph, konduktivitet og vannets farge Vannet hadde i 1990 reativt av ph (6,0-6,7) i overf aten, me n ph avere enn 5,5 be måt på 10 m dyp tidigere år. Konduktiviteten var ca. 60 us/cm og de ave ph-verdiene skydes antageig det høye innhodet av humusstoffer. Vannets farge varierte i perioden meom mg Pt/. Siktedyp og suspendert stoff Konsentrasjonen av suspendert stoff (SS) var i 1990 reativt høyt og varierte fra mg tørrvekt/1. Siktedypet var i midde bare ca. 1,25 mi 1989 og 1990, hviket i hovedsak sky des vannets høye innhod av suspendert stoff.

75 71 TOT. FOSFOR TOT. NITROGEN TOT. ORG. KARB SIKTEDYP }.19 Pi JJ9 Ni mgcii meter o o o S KLOROFYLL a. ALGEMENGDE FARGTALL SUSP.STOFF ).Jg k.a/1 mg ~tvekt/1 mgpt! mg SS/ o o 2 4 o o Figur 3.1 Veide middeverdier for utvagte variabe (1.juni- 30.september) for Sæbyvannet (SÆB1). Fosfor oq nitroqen Konsentrasjonen av tota fosfor (TP) varierte i overfateaget meom ug P/ og middeverdien (i overkant av 20 ug P/) var noe avere enn tidigere år. En reativt høy ande (ofte mer enn 60%) var partikuært bundet. Konsentrasjonene av øst reaktivt fosfor (LRP) var hee vekstsessongen reativt ave ( ug P/) og fosfor var antageig vekstbegrensende. Anayseresutatene antyder en viss reduksjon i f osforkonsentrasjonen i perioden Dette antas å ha sammenheng med reduksjon i utsipp av koakk. Konsentrasjonen av tota nitrogen (TN) varierte fra ug N/1. Laveste nitratkonsentrasjon var 340 ug N/1 sik at nitrogenbegrensning kan uteukkes, men minimumskonsentrasjonen var avere enn i Konsent rasjonen av øst reaktivt siikat (LRSi) var også i 1989 høye (> 0,45 mg Si/). Siikat kunne derfor ikke være vektsbegrensende f or kiseagene, men også her var minimumskonsentrasjonen avere enn i Dette kan skydes at innsjøen er bitt mer eutrof med høyere dominans av kiseager. En kan ikke uteukke at ageveksten periodevis kan være ysbegrenset. Organisk stoff og oksygenforhod Innsjøen er sterkt påvirket av organiske humusforbindeser (kasse 4 ). Middekonsentrasjonen av tota organisk karbon (TOC) var i overkant av 6

76 72 mg C/L, og vannets farge var høyt (i midde ca. 30 mg Pt/1). Det var også et markert avtak i oksygenkonsentrasjonen mot bunnen utover sommeren. Panktonager. Agemengde, korofy a og agesammensetning Figur 3.2 viser utvikingen i agemengde (måt som k. ~/ og mg våtvekt/1) og agesammensetning i perioden juni- september fra Panktonsamfunnet har endret seg noe siden Spesiet har kiseagene (spesiet Tabearia fenestrata ) bitt mer dominante i juni-jui. Dessuten har probemagen Gonyostomum semen bitt mer dominant. Pantepanktonet er i perioder dominert av små og middes store fageater, spesiet kryptomonader. S æ byva nn o JJ1 s 50 o M..J s M..J s M..J a M..J s. Figur 3.4 Utvikingen i agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av forskjeige ager i Sæbyvannet ~ B ågrønna ger Kise ager ~ Gonyostomum I LJ Andre ager 4 KONKLUSJONER Sæbyvannet må karakteriseres som sterkt næringspåvirket - eutrof (kasse 4). Innsjøen er dessuten sterkt partikkepåvirket (kasse 4) og markert påvirket av organisk stoff (kasse 3-4). Den organiske påvirkningen

77 73 skydes imidertid i stor grad humusstoffer fra skog og myrområder, men ager medvirker også under sommermånedene. Det er utvisomt behov for titak som reduserer jordtap og næringsstoffekkasje.

78 7 4 HALDENVASSDRAGET

79 75. INNLEDNING Probembeskrivese. I perioden gjennomførte Hadenvassdragets vassdragsforbund en femårspan med undersøkeser av forurensningssituasjonen i Hadenvassdraget. Norsk institutt for vannforskning gjennomførte prosjektet med økonomisk bistand fra kommunene, fykene og staten. På grunnag av disse undersøkesene kan man trekke føgende konkusjoner:. De mest omfattende forurensningsprobemer i vassdragets hoveddeer er forårsaket av pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. En gradvis økning av tiførseen av disse pantenæringsstoffene har innen enkete vassdragsavsnitt ført ti titakende agevekst, masseforekomst av bågrønnager samt tigroing av fastsittende vannpanter og siv. 2. Økt agevekst, sammen med eksterne tiførser av organisk stoff forårsaker større oksygenforbruk i vannmassene. Oksygenfrie forhod er registrert i bunnvannet i de mest beastede av innsjøene. 3. Vassdraget viser titakende forurensning med partikuært materiae (jordpartiker, eire o..). Dette har sammenheng med at erosjonsprosesser gjør seg stadig mer gjedende i områder med dyrket mark. Dette bidrar ti at vannet under fomperioder og etter regnsky nå er mer "grumset" enn tidigere. 4. Fere vassdragsavsnitt har ite tifredsstiende vannhygieniske forhod. Fra og med-1981 er innsjøene Bjørkeangen, Rødenessjøen og Femsjøen tatt ut som faste overvåkingsstasjoner. I tiegg bir innsjøene Øgderen og Aremarksjøen gjenstand for titaksrettet overvåkingsundersøkeser år om annet -. gang Det er undersøkeser i de førstnevnte tre innsjøene som her er rapportert. Undersøkesene av Bjørkeangen er utført og rapportert på oppdrag fra mijøvernavdeingen i Oso og Akershus. Undersøkesene i Øgderen bir rapportert av mijøvernavdeingen i Oso og Akershus. Fra 1990 inngår også bestemmese av vannkvaiteten, og transport av pantenæringsstoffer og suspendert stoff ti havet i Tista. Formået med undersøkesen. Formået med undersøkesesprogrammet er å. Bestemme forurensningstistand og påvise eventuee endringer i vannkvaiteten. 2. Bestemme transporten av pantenæringsstoffer og suspendert stoff ti havet. 3. Gi grunnag for vurdering av behovet for titak.

80 76 2. BESKRIVELSE AV LOKALITETER OG PRØVETAKINGSSTASJONER Lokaitetsbeskrivese Hadenvassdragets engde er 137 km og strekker seg fra Foen i Akershus ti Haden i Østfod, og omfatter kommunene Aurskog-Høand, Marker, Aremark og Haden (jfr. fig. 2.1). Vassdragets nedbørfet er 1594 km 2 og igger i det sørøst-norske grunnfjesområdet. Store deer av nedbørfetet igger under den øvre marine grense som er ca. 210 m.o.h. i nord og ca. 170 m.o.h. i de sørige områder. Under den øvre marine grense består øsmassene hovedsakeig av marin eire som har gitt grunnag for stor jordbruksaktivitet. Dyrket mark utgjør 10% av nedbørfetet, mens 63% er skog (se fig. 2.2). Figur 2.1 Hadenvassdraget med nedbørfet og prøvetakingsstasjoner.

81 Befokningsmengden i nedbørfetet er ca personer og omtrent havparten bor i tettbygde strøk. Større tettsteder er Aurskog, Bjørkeangen, Løken, Ørje og Fosbyområdet. Innsjøene utgjør 8% av nedbørfetet. Viktige innsjøer er Foen, Øgderen, Bjørkeangen, Skuerudsjøen, Rødenessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen. Morfometriske og hydroogi ske data for noen av innsjøene er vist i tabe 2.1 Tabe 2.1. Morfometriske og hydroogiske data for noen innsjøer i Hadenvassdraget. 77 Overf.area Midde dyp Største (km 2 ) (m) dyp (m) Bjørkeangen 3, Øgderen 13, Rødenessjøen 15, Aremarksjøen 7, Femsjøen 10, Teoretisk opphodstid (år) 0,3 0,9 0,4 0, 3 Areafordeingen i prosent av Hadenvassdragets nedbørfet 8,00% I Skog 10,00% 63,00% ~ Dyrket mark Vannarea O mpediment/myr Figur 2.2 Areafordeingen i prosent av Hadenvassdragets nedbørfet. Prøvetakingsstasjoner Innsjøer: Innsjøer i vassdraget som be gjort ti gjenstand for titaksrettet overvåking i 1990: Bjørkeangen Rødenessjøen Femsjøen

82 Det er t att ut prøver med 3 ukers interva i den isfrie perioden (mai-30. september). Totat 8 prøvetakingsomganger: 78 Bjørkeangen 0-4 m Rødenessjøen 0-10 m Femsjøen 0-10 m Ever: - Tista (utøp Femsjøen) Det be tatt 26 prøver med ca. 14 dagers meomrom i Tista v. utøp Femsjøen for tinærmet å kunne beregne årstransport av suspendert s t off og pantenæringsstoffer.

83 79 3. RESULTATER VANNKVALITET BJØRKELANGEN Figur 3. 1 viser tidsveide middeverdier for totafosfor (TP), tota nitrogen (TN), siktedyp, korofy~, agemengde og suspendert stoff (SS) for Bjørkeangen STASJON ÅR DYP TURB. SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLOR O- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NITROGEN FYLL a. :MENGDE FfU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Bjørke meter 8,0 0,85 27, ,4 1,90 angen meter 13,0 0,60 54, ,8 2, meter 10,3 7,1 0,95 34, ,5 3, meter 8,4 0,85 45, ,3 2, meter 8,8 0,75 40, ,1 2, meter 8,8 0,65 35, ,0 2, meter 11,2 0,65 36, ,3 6, meter 10,4 0,80 39, ,7 5, meter 9,3 0,90 31, ,2 3,76 Tabe 3.1 Veide middeverdier for perioden.juni-30.september for Bjørkeangen (BJØ). TOT.FOSFOR JJ9 P / TOT.NITROGEN J.J9 N/1 SIKTEDYP meter o 1 o o KLOROFYLL a. ).Jg k.a/1 ALGEMENGDE mg våtvekt/1 SUSP.STOFF mg SS/ o 5 1 o o o o 12 Figur 3. 1 Veide middeverdier av utvagte variabe (1. juni- 30.september) for Bjørkeangen (BJØ).

84 80 Siktedyp, vannets farge og suspendert stoff Bjørkeangen er en partikkebeastet innsjø med ite siktedyp (kasse 4). Det midere siktedyp har i hee undersøkesesperioden vært mindre enn m og SS har de siste fem år igget meom 8 og 12 mg tørrvekt/1. Vannmassene er sterkt preget av humusstoffer (fargeverdi > 50 mg Pt/1). Dette har også innvirkning på siktedypet. Tota fosfor og tota nitrogen Middekonsentrasjonen av TP varierer sterkt, men igger ofte meom 35 og 50 ug P/1. Middekonsentrasjonen av TN varierer også sterkt ( ug N/1) men var spesiet høy i 1987 (1720 ug N/1). Det er ikke muig å si noe om utvikingen ti disse pantenæringsstoffene siden Data fra før 1982 indikerer imidertid at Bjørkeangen har vært omtrent ike forurenset siden midten av 1970-årene med hensyn ti tota fosfor. TNkonsentrasjonen har imidertid i midde vært betyde ig høyere i årene i forhod ti 1970-årene. Organisk stoff. Oksygenforhodene Konsentrasjonen av tota organisk karbon er reativt høyt (ofte ca. 8 mg C/). Dette skydes for en stor de vannets høye humusinnhod. Vannets farge er ofte over 50 mg Pt/1. Det bir hvert å r oksygensvinn i bunnvannet i øpet av sommeren. P a nktonager. Aoemengde, korofy a og agesarnrnensetning Figur 3. 2 viser utvikingen i agemengden (B) og den prosentvise andeen (S) av kiseager og bågrønnager i Bjørkeangen i perioden mai-september I 1988 var biomassen av panktonager angt h øyere enn tidigere år. I mai/juni når vannføringen og innhodet av sus pendert stoff er høyt var agemengden iten pga. dårige ysforhod og utvasking. Utover sommeren når de fysiske forhod be bedre, økte a gemengden s t erkt. Vanigvis er kiseagene dominante først, men bir senere utkonkurrert av bågrønnager. Spesiet har bågrønnagen Aohanizome no n fos-aguae vært dominant de senere årene. Om høsten når partikkebeastningen øker igjen avtar agemengden sterkt. Det er vanigvis middestore og små fageater (guager og kryptomonader) som er mest dominante i begynnesen og i sutten i vekstperioden. Dette er typisk for erosjonspåvirkede, noe humuspåvirkede innsjøer. I perioden har partikkebeastningen variert og andeen av bågrønnager har også variert noe og 1990 var år med ite nedbør om sommeren, og dermed be partikkebeastningen angt mindre enn de foregående år. Dette ga svært høye agemengder i Bjørkeangen med masseoppbomstring av Aphanizomenon fos-aguae. I Sku erudsjøen var det i jui-august 1990 og spesiet i 1989 en masseoppbomstring av Anabaena fos-aguae.

85 B o 100 s so B 5 o 100 s 50 o M..J s Figur 3. 2 Ut vikingen av agemengde B (i mg våtvekt/ 1) og den prosentvise andeen S av kiseager og bågrønnager i Bjørke a ngen i perioden mai-september B ågrønnager Kiseager Andre ager

86 82 RØDENESSJØEN Figur 3.3 viser tidsve ide middeverdier for tota fosfor (TP), tota nitrogen (TN), siktedyp, k orofy ~, agemengd e og suspendert stoff (SS) for Rødenessjøen STASJON AR DYP TURB. SUSP. SIKTE- TOTAL TOTAL KLOR O- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NITROGEN FYLL a. MENGDE FTU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Rødenes meter 3,7 2,10 16, ,8 1,20 sjøen meter 8,4 1,60 22, ,8 0, meter 3,1 2,5 2,40 16, ,0 0, meter 2,7 1,80 17, ,0 1, meter 3,5 1,64 23, ,3 1, meter 3,8 1,35 19, ,2 0, meter 5,1 1,25 20, ,0 2, meter 3,2 1,80 19, ,5 0, meter 4,9 1,55 20, ,8 0,62 Tabe Veide middeverdier for perioden.juni-30. september for Rødenessjøen (RØD). rod TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN SIKTEDYP JJ9 P/1 ~ pg Ni meter o o o KLOROFYLL a. ALGEMENGDE SUSP.STOFF J.9 k.a/1 mg våtvekt/1 mgss/ o o o :: Figur 3.3 Veide mi ddeverdier av utvagte variabe (. juni-30.september) for Rødenessjøen (RØD).

87 83 Siktedyp og suspendert -stoff Rødenessjøen er noe mindre partikkebeastet enn Bjørkeangen, men det er en tendens mot dårigere forhod. I 1990 var middesiktedypet bare 1, 55 m og middekonsentrasjonen av SS var ca. 5 mg t ørrstoff/. Innsjøen er derfor en partikkebeastet innsjø tisvarende kasse 3. Data fra tidigere undersøkeser antyder at SS-konsentrasjonen har økt jevnt siden sutten av 1960-taet. Tota fosfor og tota nitrogen Middekonsentrasjonen av TP har de siste ti år igget meom 16 og 23 ug P/1. Som for SS viser edre data at TP har økt noe fra ca. 16 ug P/1 i gjennomsnitt i 1970 årene ti ca. 21 ug P/1 i gjennomsnitt i perioden Middekonsentrasjonen av TN varierer sterkt og var høyest i 1987 (1130 ug N/1). Edre data indikerer at TN-konsentrasjonen økte spesiet sterkt på sutten av 1960-taet og begynnesen av 1970-taet. I de siste 15 årene har det bare vært en mindre økning. Middeverdien for TN i periodene og var henhodsvis ca. 411 og 484 ug N/1 og i perioden ca. 925 ug N/1. Oraanisk stoff. Oksygenforhodene Innhodet av TOC er ofte noe avere enn i Bjørkeangen og det er ikke påvist oksygensvinn i bunnvannet. Panktonaaer. Aaemengde, korofy a og agesammensetning Figur 3. 4 viser utvikingen i agemengden (B) og den prosentvise andeen (S) av kiseager og bågrønnager i Rødenessjøen i perioden mai- september I Rødenessjøen er kiseagen Tabearia fenestrata ofte dominant om sommeren, spesiet i Dette er også påvist i andre erosjonspåvirkede innsjøer. De to siste årene, og spesiet i 1989, var det sterke oppbomstringer av b ågrønnagen Anabaena fos-aguae i Skuerudsjøen, innsjøen ovenfor Rødenessjøen. Ager fra denne innsjøen føres nedover i vassdraget, men undersøkesene viser at denne agen ikke greide å vokse nevneverdig i Rødenessjøen, ti tross for at denne innsjøen har en reativ høy konsentrasjon av TP (> 20 ug P/1).

88 o 5 4 B? o 100 ' u 5 50 o M..J..J A a M.J.J A B 3 2 o 100 sso o Figur 3. 4 Utviki nge n av a gemengde B (i mg våtvekt/1 ) og den pros entvise andeen S av k i s ea ger og b ågrønnager i Bjørkeangen, Rødenessjøen og Femsjøen i perioden mai- s eptember B ågrønnager.. <;.,. J= Kiseager I LJ Andre a ger

89 85 FEMSJØEN Figur 3.5 viser tidsveide middeverdier for totafosfor (TP ), tota nitrogen (TN), siktedyp, korofy~, agemengde og suspendert stoff (SS) for Fems jøen STASJON ÅR DYP TURB. SUSP. SIK1E- TOTAL TOTAL KLO RO- ALGE- STOFF DYP FOSFOR NI1ROGEN FYLL a. MENGDE FTU mg/ (m) ug/1 ug/1 ug/1 mg våtv./1 Fem meter 1,2 4,20 12,0 750 ' 1,0 0,12 sjøen meter 3,2 2,30 11, ,2 0, meter 1,4 1,3 3,80 8, ,2 0, meter 1,6 3,30 8, , meter 1,5 2,85 13, , meter 2,1 2,30 11, ,5 0, meter 3,2 1,70 15, ,2 2, meter 1,9 2,90 13, ,9 0, meter 1,9 3,30 10, ,7 0,47 Tabe 3.3 Veide middeverdier for perioden 1.juni-30.september for Femsjøen (FEM1). FEM TOT.FOSFOR TOT.NITROGEN SIKTEDYP JJ9 P/ J.9 N/1 meter o o KLOROFYLL a. ALGEMENGDE SUSP.STOFF )Jg k.a/1 mg vå!vekvi mg SS/ Figur 3.5 Veide middeverdier av utvagte variabe (1.juni-30.september} for Femsjøen (FEM1).

90 86 Siktedyp og suspendert -stoff Femsjøen er mindre erosjonspåvirket enn Rødenessjøen men synes å bitt betydeig mer påvirket med årene, spesiet hvi s e dre data fra før 1982 egges ti grunn. Midere siktedyp og SS i var henhodsvis ca m og 1.9 mg tørrstoff/ (kasse 2). Tota fosfor og tota nitrogen Midekonsentrasjonen av TP i 1990 var i overkant av 10 ug P/1 som var noe avere enn konsentrasjonene måt i perioden Middeverdien for perioden var ca. 13 ug P/ mot 10 ug P/1 i perioden Middekonsentrasjonen av TN varierer sterkt ( ug N/1) og var høyest i 1987 (800 ug N/1). Midde verdien for femårsperioden var 733 ug N/1, som var noe avere enn i femårs- peri odene og , men betydeig høyere enn periodene og (henhodsvis 323 og 517 ug N/1). Organisk stoff. Oksygenforhodene Femsjøen har avest konsentrasjon a v TOC i vannet, ofte 5-6 mg C/1. Dette skydes i hovedsak vannets humusinnhod. Vannets farge er ofte over 30 mg Pt/1. Det er gode oksygenforhod i vannmassene. Panktonager. Aoemengde, korofy a og agesammensetning Figur 3.6 viser utvikingen i agemengden (B) og den prosentvise andeen (S} av kiseager og bågrønnager i Femsjøen i perioden mai- september I Femsjøen, som er mest næringsfattig av de tre innsjøene, var andeen av kiseager o g spesiet bågrønnager avere enn i de andre innsjøene. I p erioden , og spesiet i 1988, har agemengden vært høyere enn i perioden

91 87 4 Fernsjcen B 2 o i ~ i 100 s 50 o... M..;.J A a M..)..) A G M.J.J A s M.J.J A s B 2 Figur 3.6 Utvikingen av agemengde B (i mg våtvekt/1) og den prosentvise andeen S av kiseager og bågrønnager i Fems jøen i perioden mai-s eptember Bågrønnager - g Kiseager I._j Andre ager

92 88 TRANSPORT TI STA Vannkvaiteten på denne stasjonen er svært ik den i Femsjøen. Arsmiddeverdien for TP, TN og SS var henhodsvis 13.2 ug P/1, 809 ug N/1 og 2.3 mg SS/1. Transporten av TP, TN og SS (i tonn/år) er vist i tabe 3.1. Tabe 3.1 Transporten av tota fosfor (TP), tota nitrogen (TN) og suspendert stoff (SS) i Tista (utøp Femsjøen) 1990 AR TP TN tonn P/år tonn N/år Susp. stoff (SS) tonn tørrstoff/år ~ E Ti sta 0~~--~--+-~--~==~~==~==~~~ Figur 3.7 Dagig vannføring i m 3 /sek i Tistedasfoss 1990

93 89 4. KONKLUSJONER Tabe 3. 2 viser forurensningsgraden med hensyn ti fem forurensningstyper på tre stasjoner i Hadenvassdraget. Tabe 3.2 Forurensningsgrad i Hadenvassdraget 1990 Lokaitet Eutrofiering Organisk Partikke beastning beastning Bjør keangen Rødenessjøen 3 3* 3-4 Femsjøen 2 3* 2 *Fordi humus utgjør en betydeig ande av det organisk e stoffet kan den angitte f orurensningsgrad være noe høy, spesiet i Femsjøen. Bjørkeangen er sterkt f o rurenset (kasse 4) med hensyn ti både eutrofiering og partikkepåvirkning. Bågrønnagen Aphanizomenon fos-aguae danner årvisse oppbomstringer. Materiaet antyder at innsjøen er bitt mer eutrof og partikkepåvirket i perioden Rødeness jøen er markert forurenset (kasse 3) med hensyn ti eutrofiering og markert ti sterkt forurenset (kasse 3-4) med hensyn ti par t i kkepåvirkning. Innsjøen har bitt noe mer eutrof og partikkepåvirket i perioden Innsjøen ovenfor, Sku erudsjøen, hadde masseoppbomstring av bågrønnagen Anabaena fos- aguae sommeren og i Denne agen viste seg å være toksinproduserende i Fems j øen er minst forurense t av de tre innsjøene. Innsjøen er moderat næringsrik (kasse 2) og partikkepåvirket (kasse 2). Innsjøen er bitt mer eutrof og tydeig mer partikkepåvirket i perioden Hadenvassdraget er med andre ord f ortsatt i en negativ f o rurensningsutviking og må i dag karakteriseres som et av andets mest f orurensningspåvirkede, spesiet når vassdragets størrese tas i b etraktning. Se v om det fortsatt gjenstår en de koakksaneringsarbeider i nedbørfetet, er det i dag utvisomt jordbruket som i størst grad b idrar ti den uhedige utvi kingen (jordtap, næringsekkasje). Det be i 1989 igangsatt et t reårig prosjekt i regi av Landbruksdepartementet som har som formå å redusere bidraget fra andbruket ti vassdraget. Det er videre i regi av Hadenvassdragets Vassdragsforbund utarbeidet sanerings/rehabiiteringspaner for samtige tet tsteder. Det er behov for en større fremdrift i gjennomføringen av gjenstående. oppr yddningstitak på den kommunae sektor. Titak for å r edusere utsipp fra spredt bebyggese bør vurderes nærmere.

94 90 KYSTOMRÅDER

95 91. INNLEDNING Prob embeskrivese Undersøkeser av 8 stasjoner angs Østfodkysten i perioden viste at enkete kystområder var påvirket av tiførser av pantenæringsstoffer og suspendert stoff fra and (Mijøvernavdeingen i Østfod, rapport 1/88). Store ageoppbomstringer av kiseager og dinofageaten Prorocentrum minimum be registrert. Larkoen var forurenset med pantenæringsstoffene fosfor og nitrogen. Stasjonene Lera, Øra og Hvaer/Ramsøy i Gommaestuaret var markert påvirket både av suspendert stoff (hovedsakeig eirpartiker) og pantenæringsstoffer. Stasjonene Skjebergkien, Ringdasfjorden og Mossesundet var markert ti sterkt forurenset med næringsstoffene fosfor og nitr ogen. Biotestforsøk viste at fosfor var det mest vekstbegrensende næringsstoff på de mest ferskvannspåvirkede okaitetene, mens både f osfor og nitrogen kan være vekstbegrensende i de mer marine områder. Formået med undersøkesen Det er nødvendig å overvåke de kystnære områdene i Østfod for å :. Fastsette forurensningstistand og påvise utvikingstendenser. 2. Gi grunnag for vurdering av behov for forurensningsbegrensende t itak fra tettsteder/byer, i ndustri og andbruk. I denne rapporten vi det bi foretatt en sammenstii ng av resutatene fremkommet i perioden PRØVETAKINGSSTASJONER Føgende 8 stasjoner be tre eer fere ganger undersøkt i perioden (se figur i Materiae og metoder}. Fra og med 1990 inngår disse stasjonene (MOS, LARK, LERA, ØRA, RAMS, SKJE, SING og RING} i et fast årig overvåkingsprogram. Tabe 2.1 Prøvetakingsstasjoner angs Østfodkysten (+ angitte år) Ar KODE STASJON MOS1 - Mossesundet LARK - Larkoen LERA - Ler a ØRA - Øra R~S - Ramsøy/Hvaer SKJE - Skjebergkien SING - Singefjorden RING - Ringdasfjorden undersøkt det Det be tatt prøver tre ti sju ganger på enkete stasjoner i perioden

96 92 3. RESULTATER VANNKVALITET. Siktedyp, suspendert stoff, vannets farge og sainitet. Utvikingen i midere siktedyp fra 198S for de 8 hovedstasjonene er vist i tabe 3.1. Spesiet ave middeverdier for siktedyp i Gommaestuaret (LERA, ØRA1, RAMS) s kydes hovedsakeig høye konsentrasjoner av eirpartiker, trefiber og jernhydroksyder. I Singefjordområdet skydes ave siktedyp i større grad høye konsentrasjoner av panktonager. Mossesundet (MOS) har også ave siktedypverdier. Bare de mest marine stasjonene (LARK) viste tifredsstiende siktedypverdier. Tabe 3.1. Middeverdier for siktedyp på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år. STASJON MOS1 LARK LERA ØRA1 RAMS SKJE SING RING Siktedyp (m) 198S S S S S Middeverdier for sainitet og vannets farge er vist i henhodsvis tabe 3.2 og 3.3. Lav sathodighet og høye verdier for vannets farge indikerer stor ferskvannspåvirkni ng. Spesiet gjeder dette Gommaestuaret (stasjon LERA, ØRA, RAMS) og stasjoner i Singefjordområdet (stasjon SKJE og RING). Tabe 3.2. Middeverdier for vannets sainitet (i %. ) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON 1 98S MOS O 21 LARK LERA ØRA1 7 6 RAMS SKJE SING RING 4

97 93 Tabe Middeverdier for vannets farge (i mg Pt/1) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON MOS1 LARK LERA ØRA1 RAMS SKJE SING RING Fosfor og nitrogen. Tabe 3.4 viser at konsentrasjonene av tota fosfor (TP) og tota nitrogen (TN) gjennomgående er angt større på stasjonene i Singefjordområdet enn på referansestasjonen (Larkoen). I Gommaestuaret er også konsentrasjonen av TP og TN høyere enn på Larkoen. Dette skydes i hovedsak Gommas påvirkning og høye partikkekonsentrasjoner i dette området. I 1990 var vannkvaiteten reativt bra på ae stasjonene. Tabe 3.4. Middeverdier for totafosfor -TP (i ug P/) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON MOS1 LARK LERA ØRA1 RAMS SKJE SING RING

98 Tabe 3.5. Middeverdier for totanitrogen - TN (i ug N/1) på 8 stasjoner angs Østfodkysten forskjeige år (0-2 meter). STASJON MOS LARK LERA ØRA RAMS SKJE SING 450 RING Panktonager. Korofy a og agesammensetning Resutatene i tabe 3. 5 viser at konsentrasjonene av korofy~ kan være angt høyere på stasjonene i Singefjordområdet. (SKJE, RING) enn på referansestasjonen (LARK). I Gommaestuaret er k.~-konsentrasjonene gjennomgående avere. Dette skydes i hovedsak den høye partikkepåvirkningen i dette området, noe som b.a. fører ti dårigere ysforhod for a.gene. Mossesundet kan også ha noe høyere konsentrasjoner av k.~ enn referansestasjonen. Tabe 3.5. Middeverdier for korofy ~ Østfodkysten forskje ige år (0-2 meter). (i ug/1) på 8 stasjoner angs STASJON MOS LARK LERA ØRA RAMS SKJE SING 3. 1 RING 7. 5 Hovedtrekk i sammensetningen og mengde ti de viktigste agegruppene og noen av de viktigste artene er vist i primærtabeer. Nedenfor er det bitt gjort et forsøk på en kort sammenfatning: MOS - Mossesundet. I 1990 var det en reativt stor oppbomstring av kiseagen Skeetonema costatum i sutten av mai. Denne arten danner ofte masseoppbomstring i næringsrikt brakkvann. I september var det en reativt stor oppbomstring av dinofageaten Gyrodinium aureoum.

99 LARK - Larkoen. På denne stasjonen er det typisk med kiseageoppbomstringer som når sitt maksimum i sutten av mai eer begynnesen av juni. Dette var også tifee i Spesiet for 1990 var oppbomstringen av dinofageaten Gyrodinium aureoum. I mai/juni 1988 var det en spesiet stor oppbomstring av Skeetonema costaturn, samtidig med den store oppbomstringen av Chrysochromuina poyepis. LERA - Lera. På grunn av sterk partikkepåvirkning fra Gomma er panktonagenes mengde ofte mindre enn på Larkoen (LARK). Pantepanktonsamfunnet er periodevis preget av kiseager, feks. Chaetoceros-arter, Skeetonema costaturn og brakkvannskiseagen Cycotea caspia,. Det bir enkete år f.eks og 1986 observert oppbomstringer av dinofageater, f.eks Prorocentrurn minimum. ØRA1 - Øra. På grunn av sterk partikkepåvirkning fra Gomma er panktonagenes mengde ofte mindre enn på Larkoen (LARK). Pantepanktonsamfunnet er periodevis preget av kiseager, f.eks. Chaetoceros-arter, Skeetonema costatum og brakkvannskiseagen Cycotea caspia. Det be ikke i perioden observert større oppbomstringer av dinofageater. 95 RAMS - Ramsøy/Hvaer. På grunn av sterk partikkepåvirkning fra Gomma er panktonagenes mengde ofte mindre enn på Larkoen (LARK). Pantepanktonsamfunnet er ofte preget av kiseager, f.eks. Chaetoceros-arter, Skeetonema costatum og brakkvannskiseagen Cycotea caspia. I september 1990 be det registrert en mindre oppbomstring av kakfageaten Emiiania huxeyi. Det bir enkete år f. eks og 1986 observert oppbomstringer av dinofageater, f.eks Prorocentrum minimum. SKJE - Skjebergkien. Lokaiteten er enkete år svært forurenset, f.eks i , 1989 og spesiet i I disse årene be det i august eer september observert masseoppbomstring av dinofageaten Prorocentrum minimum. Det kan observeres store oppbomstringer av kiseager, spesiet i sutten av mai ti begynnesen av jui. De viktigste kiseageartene er Chaetoceros spp., Cycotea caspia, Leptocyindrus danicus og Skeetonema costatum SING - Singefjorden. Denne stasjonen er mindre påvirket enn Skjebergkien, men har ofte kraftige kiseageoppbomstringer i perioden fra midten av mai ti begynnesen av jui. Spesiet danner Skeetonema costa t um store biomassemaksima. Dinofageaten Prorocentrum minimum danner ofte mer eer mindre kraftige oppbomstringer. I begynnesen av august 1990 var dinofageaten Gyrodinium aureoum dominant. RING - Ringdasfjorden. Også Ringdasfjorden har ofte reativt store oppbomstringer av dinofageater i august, spesiet Prorocentrum minimum. Også kiseagene (spesiet Chaetoceros spp. og brakkvannsarten Cycotea caspia) kan være dominante. Skeetonema costatum ser ikke ut ti å trives på denne okaiteten. Fere data om panktonagesituasjonen i 1990 finnes i rapporten "Overvåking av panktonager i ytre Osofjord og indre Skagerrak 1990" (Mijøvernavdeingen i Østfod, rapport 1/1991).

100 96 4. KONKLUS JONER 8 stasjoner i ytre Osofjord bir overvåket utenfor Østfod. I 1990 var vannkvaiteten gjennomgående god sammeniknet med tidigere år. Forurensningsgraden med hensyn ti virkningstypene eutrofiering (virkning av pantenæringsstoffer) og partikkepåvirkning kan ansås som v i st i tabe 4.1. Tabe 4.1 Forurensningsgraden på de undersøkte okaiteter med hensyn ti virkningstypene eutrofiering og partikkepåvirkning. KODE STASJON EUTROFIERING PARTIKKELPÅVIRKNING MOS - Mossesundet 3 2 LARK - Larkoen 2 (3) LERA - Ler a 3 4 ØRA - Øra 3 4 RAMS - Ramsøy/Hvaer 3 4 SKJE - Skjebergkien 2-4 SING - Singefjorden 3-4 RING - Ringdasfjorden 4 2

101 97 PRIMÆR TABELLER

102 =============== ======~===========~~=~==== =======~~~===============================~====== ===~= Mijøve rnavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: ===== ====~=== =============== ============ =========~============= ==~======= ==== ==== ============ = Dato Stas j Lokaitets na vn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 63 8,8 4,2 3,2 19,5 15,6 3, 9 0,40 GUL BJ Ø1 BJØRKELANGEN 8, ,0 1,5 0, 0 17,6 14, 6 3, 0 0, BJ Ø1 BJØRKELANGEN 11,0 87 8,1 1, 3 0,0 25, 6 22, 6 3,0 0, BJØ BJØRKELANGEN 0,4 62 8,3 9, 6 4, 6 11, 6 8, 2 3,4 0,50 GUL BJØ BJØRKELANGEN 8,0 68 8, 5 4,7 0,0 1 2,8 10,4 2,4 0, BJØ BJØRKELANGEN 11, o 60 7, 9 4,0 0,0 15,0 12,6 2,4 0, BJØ BJØRKELANGEN 0, , 2 15,2 6, 3 10, 4 5,6 4,8 0,60 GUL BJØ BJ ØRKELANGEN 8,0 59 8,9 4,7 O, O 22,6 18,7 3,9 0, BJØ BJØRKELANGEN 11,0 64 9,3 10,1 0, 0 48,0 42,5 5,5 0, BJØ BJØRKELANGEN 0,4 51 7,1 10, 2 4,9 8,4 5,3 3,1 1,00 GUL BJØ BJØRKELANGEN 8,0 53 7,6 9,4 O, O 9,4 7, 2 2,2 0, BJØ1 BJØRKELANGEN 11, , 1 12,4 O, O 37,5 33,3 4,2 0, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 41 7,1 13,9 4,6 7, 1 4, 3 2,8 1,20 GUL BJØ BJØRKELANGEN 8, , 3 5,8 0,0 13,6 10,4 3, 2 0, BJØ BJØRKELANGEN 11,0 55 8,4 3,1 0,0 18,0 15,0 3,0 0, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 40 7,0 5, 6 1,2 8,9 6,6 2,3 1,00 BRUN/GUL BJØ BJØRKELANGEN 8,0 43 7,6 2,4 0,0 10,3 8,9 1,4 0, BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 51 7, 8 3,3 0,0 23,6 19,4 4,2 0, BJØ1 BJØRKELANGEN 0, , 6 6,6 1,0 9,6 7,0 2,6 1,30 BRUN/GUL BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 43 7,6 5,1 0,0 11,0 9,8 1,2 0, BJØ BJØRKELANGEN 11, ,2 10,6 O, O 38,4 32,0 6,4 0,00 ================================================= ========= =~==~=~======================== ====

103 ==~~============================= ========= = ====~= ~=~~==~~~============ ========~ Mijøvernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side : = ==========================~========== = ========================== ============== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 Tot N Si BJØ BJØRKELANGEN 0,4 6,0 0, 0 48,0 O BJØ BJØRKELANGEN 8,0 7, 4 0, 0 47, BJØ BJØRKELANGEN 11,0 13,1 0, 0 56, BJØ BJØRKELANGEN 0,4 3,1 0,0 33, BJØ BJØRKELANGEN 8,0 7,4 0,0 42, BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 6, 2 0, 0 50, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 3,5 0,0 38, BJØ BJØRKELANGEN 8,0 5,0 0,0 52, BJØ BJØRKELANGEN 11,0 9,4 0,0 71, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 4, 0 0,0 34, BJØ1 BJØRKELANGEN 8, 0 5,0 0,0 50, BJØ1 BJØRKELANGEN 11, 0 11,0 0,0 164, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 3,7 0,0 27, BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 5,0 O, O 43, BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 8,4 0,0 54, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 5,3 0,0 28, BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 9,2 0,0 40, BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 12,9 0,0 58, BJØ1 BJØRKELANGEN 0,4 5,2 0,0 27, BJØ1 BJØRKELANGEN 8,0 5,9 0,0 34, BJØ1 BJØRKELANGEN 11,0 5,2 0,0 47,

104 g BJØRKELANGEN KLASSER/ARTER BLÅGRØNNALGER Aphanothece cathrata Limnothrix sp Microcystis sp Anabaena fos- aquae Anabaena soitaria Aphanizomenon fos-aquae BLÅGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Asterionea formosa 0.05 Synedra cf. a c us Meosira sp KISELALGER TOTALT ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

105 =======~==================== == ===== == ==========~ ====== ==== = ==~==~~==========~=~== ==== ==== ===~= Mijøvernavde ingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 2 = = = ======================= = ====== ==~==== ======= ======= ===========~=~=========== ====== ====== == = Dato Stasj Lokaitets navn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg FEM1 FEMSJØEN 0,9 6,9 0,6 0, 0 2, 9 2,1 0,8 1,75 BRUN/GUL FEM1 FEMSJØEN 0, ,4 1, 3 0, 5 2, 8 1,8 1,0 1, 70 GUL FEM1 FEMSJØEN 0,9 35 6, 5 1,3 0,3 2,3 1,1 1, 2 2,20 BRUN/GUL FEM1 FEMSJØEN 0, , 1 3,0 1, 1 2,2 0,6 1,6 2,90 BRUN/GUL FEM1 FEMSJØEN 0, , 1 3,9 0, 3 2, 1 0,6 1,5.3, 30 BRUN/GUL FEM1 FEMSJØEN 0, , 7 2,7 0,5 1,8 0,7 1, 1 3,20 BRUN/GUL FEM1 FEMSJØEN 0, ,9 2,0 0,4 1,6 0,9 0,7 4,40 GUL/BRUN FEM1 FEMSJØEN 0, ,3 3,0 0,2 1,3 0,2 1,1 4,00 BRUN/GUL ======================~=====================================================================~

106 ~~- =~ =~=~~~-~~~- ~ --~ ~~---- ~--- -~~ Mijøvernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 2 = == = === ======================~====~========================== = ===~=========== =~ Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si FEM1 FEMSJØEN 0,9 0,0 0,0 13, FEM1 FEMSJØEN 0,9 1,5 3,2 11, FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,5 5,8 10, FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,2 4,4 14, FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,3 6,1 11, FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,1 5,9 10, FEM1 FEMSJØEN 0,9 2,2 4,9 10, FEM1 FEMSJØEN 0,9 2, 3 5,3 6, ====================== ==========~=====~================ ==== ==================== '> ~

107 FEMSJØEN 1990 KLASSER/ARTER BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp Aphanothece c athrata Gornphoshaeria naegeiana Aphanizornenon fos-aquae + BLÅGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Cycotea (d> 10urn) Rhizosoenia spp Asterionea forrnosa Tabearia fenestrata Synedra cf. a c us 0.02 Meosira sp KISELALGER TOTALT GONYOSTOMUM SE MEN ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

108 :FE:::-=::::::=:-::-:::::c:=-::E"=::===:=::::z:'!i'"=:c~~ ::=-a = ~====~ ~=~----~========== = ~=~=== ~-- Mijø vernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 3 ================================= ==~=================== == ========~= ============== =~ =========== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss G ødr Gødt Sikt Innsjøfarg FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 44 7,0 0,0 0,0 3,1 2,4 0,7 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 46 7, 0 0, 0 0,0 6,0 4,8 1,2 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 44 6,8 0,0 0,0 3,0 2,2 0,8 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 39 6,8 0,0 0,0 2,8 1,7 1,1 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 39 6,9 0,0 0,0 2,8 1,7 1,1 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 36 6,9 0,0 0,0 2,1 1,4 0,7 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 6,6 O, O 0,0 2,4 1,4 1,0 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 27 6,4 O, O O, O 2,4 1,2 1,2 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 35 6,7 O, O 0,0 2,8 1,4 1,4 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 39 6,0 0,0 0,0 2,6 1,4 1,2 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 33 6,0 0,0 0,0 1,8 0,8 1,0 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 27 5,9 0,0 0,0 3,0 1,3 1,7 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 29 7,2 0,0 0,0 2,2 1,1 1,1 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN O, O 30 5,8 O, O 0,0 2,9 0,6 2,3 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 27 6,3 0,0 0,0 3,3 1,9 1,4 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 20 6,1 o, o O, O 2,3 1,0 1,3 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 25 6,2 0,0 0,0 1,8 0,8 1,0 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 35 6,2 0,0 0,0 1,1 0,3 0,8 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN O, O 30 5,9 0,0 0,0 1,7 0,5 1,2 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 28 6,7 0,0 0,0 1,2 0,3 0,9 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 29 5,8 0,0 0,0 1,5 0,8 0,7 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 6,2 0,0 o, o. 1,4 0,7 0,7 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 29 6,3 0,0 0,0 1,8 0,4 1,4 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 5,4 0,0 0,0 1,0 0,1 0,9 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 28 5,3 0,0 0,0 1,2 0,2 1,0 0, FEMU UTLØP FEMSJØEN 0,0 31 5,8 0,0 0,0 1,6 0,5 1,1 0,00 =============================================================================================.. ~

109 ~----~ ~ ~ ~= ~-= - =~~ c Mijø ve rnavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side : 4 ========== = ============================== ==================== ====~============== = ========~==== Da to Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 18 4, 2 o o 0,0 3,3 2,5 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 26 4,0 0,0 0,0 14,8 13,3 1,5 0, GLOU UTLØP SARPSFOSS EN 0,0 63 6,9 0,0 0,0 440,0 398,0 42,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 60 5,2 0,0 0,0 101,0 91,2 9,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 44 5,6 0,0 0,0 72,9 66,7 6,2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 42 5,0 0,0 0,0 36,6 33,5 3,1 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 4,1 O, O 0,0 14,7 13,3 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 47 4,7 O, O 0,0 26,4 24,0 2,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 59 6,6 O, O 0,0 316,0 300,0 16,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 86 8,4 0,0 0,0 426,0 396,0 30,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 51 5,5 0,0 0,0 113,0 103,0 10,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN o, o 39 5,0 O, O 0,0 13,4 12,5 0,9 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 41 5,6 0,0 O, O 18,6 16,3 2,3 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 70 7,8 O, O 0,0 435, 0 397,0 38,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 75 9,6 o, o 0,0 428,0 393,0 35,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 52 5,6 O, O 0,0 120, 0 111,0 9,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 55 6,0 0,0 0,0 69, 6 63,0 6,6 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 51 5,4 o, o 0,0 78,3 71, 9 6,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 80 6,1 O, O 0,0 181,0 169,0 12,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 83 9,9 0,0 0,0 155, 0 144,0 11, 0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,4 0,0 0,0 87,8 82,2 5,6 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,5 0,0 0,0 73, 6 67,1 6,5 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 39 5,3 O, O 0,0 98,1 91,9 6,2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, , 5 0,0 O, O 84, 2 75,8 8,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 38 5,4 O, O 0,0 73,0 67, 0 6,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 42 5,7 0,0 0,0 70,4 65,4 5,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, , 4 0,0 0,0 39,1 36, 4 2,7 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 43 6,0 0,0 0,0 27,4 24,7 2,7 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 49 5,2 0,0 0, 0 119,0 111,0 8, 0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 51 5,9 0,0 0,0 69, 6 63, 2 6,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 44 5,8 O, O O, O 44,8 41,6 3, 2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 44 6,2 0, 0 0,0 103,0 93,7 9, 3 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 43 5, 6 0,0 0,0 64, 6 59, 2 5,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 43 5, 6 0, 0 O, O 37,9 34,3 3,6 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 41 5,1 0,0.o,o 36, 3 33,8 2,5 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, ,8 0,0 0,0 42, 0 38,0 4, 0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 42 5, 5 0,0 0, 0 36,4 32,0 4, 4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,1 0,0 0,0 23,5 19, 3 4, 2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 40 5,1 0, 0 0, 0 23,5 1 9,3 4, 2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, ,1 0,0 0,0 21,0 18,8 2,2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 39 5,0 0,0 0,0 13,8 12,2 1,6 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 34 5,2 0,0 0,0 9,0 7,3 1,7 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, ,6 0,0 0,0 6,4 5,5 0,9 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 35 5,5 0,0 0,0 6,0 4,0 2,0 0,00 ICI... 1:11 't' ===== = =================================================================== ============:===~=== ~." ~~ ~ --

110 ===========:================== = ==~=== == = ========~ ~================ ============== Mi j øve rnavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 4 =========== ============= = ======== ========== === ========= ====== ====~===== ======== Da to Stasj Lokaite tsnavn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0,0 26, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 41, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 286, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 131, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 107, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 70, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 45, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 56, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 385, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 394, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 204, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 45, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 58, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 294, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN o, o 0,0 0,0 272, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 180, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 114, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 102, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 167, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0,0 164, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 103, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 87, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 109, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 102, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 94, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 85, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 54, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 42, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 125, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 85, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 58, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 120, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 O, O 84, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 52, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 49, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 51, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 44, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 33, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 33, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 38, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 35, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 15, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 12, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 12, =============================================================================== ~...

111 ,,._..,, Mijøvernavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 5 =================================================================~============================ Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 35 5,6 0,0 0,0 8,8 7,4 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 24 4,7 0,0 O, O 5,9 5,1 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 27 4,5 0,0 0,0 4,1 3,1 1,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 23 3,8 0,0 0,0 2,6 0,8 1,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 16 3,3 0,0 O, O 3,0 1,6 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 15 3,8 0,0 0,0 2,8 1,4 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 3,8 0,0 0,0 3,8 2,4 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 17 3,9 0,0 0,0 4,5 3,5 1,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 17 4,0 0,0 O, O 4,3 3,4 0,9 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 17 3,8 0,0 0,0 5,5 4,3 1,2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 22 4,8 0,0 O, O 5,7 3,1 2,6 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 3,0 0,0 O, O 3,7 2,4 1,3 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 2,5 o, o O, O 3,1 1,7 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 11 1,3 0,0 O, O 3,4 2,4 1,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 14 3,6 O, O 0,0 2,9 2,1 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 12 1,5 0,0 0,0 4,0 2,6 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 11 1,7 O, O O, O 4,0 2,2 1,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 15 1,6 0,0 O, O 1,9 1,1 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 17 2,1 o, o O, O 2,6 1,7 0,9 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 23 3,2 0,0 O, O 1,7 0,7 1,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 25 3,6 O, O 0,0 2,1 1,1 1,0 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 18 3,7 0,0 0,0 6,0 4,7 1,3 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 16 4,4 0,0 0,0 2,1 1,2 0,9 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 17 2,0 O, O 0,0 1,6 0,8 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 27 4,4 0,0 0,0 7,2 5,8 1,4 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 18 2,4 O, O 0,0 2,0 1,2 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 20 2,9 0,0 O, O 3,0 2,3 0,7 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 22 3,5 O, O 0,0 4,1 2,8 1,3 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 17 3,5 0,0 o, o 3,1 2,2 0,9 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 28 3,7 0,0 o, o 2,9 2,1 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 23 2,8 0,0 0,0 1,7 0,9 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 20 3,5 0,0 0,0 1,6 0,8 0,8 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 20 2,4 0,0 0,0 1,7 0,5 1,2 0, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 26 4,9 0,0 0,0 17,1 14,1 3,0 0,00 =============================================================================================

112 ~=~~===~=~===~=====================~~~==================~=~~~~=~===~=~===~~-~ - - Mijøvernavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 5 ======= === ============= ==== ====== ================================~============= Dato Stas j Lokaitets navn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 13, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 10, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 8, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 8, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 9, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 9, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 11, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 13, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 12, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 13, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 9, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 11, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0, 0 0,0 7, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0, 0 O, O 7, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 8, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0, 0 5, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0, 0 0,0 6, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 8, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 12, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0, 0 9, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O 0,0 0,0 13, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 o, o 13, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 8, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN O, O O, O 0,0 9, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 15, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 5, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O 0,0 6, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 O, O 5, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0, 0 10, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0, 0 O, O 10, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0, 0 0,0 8, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 0,0 0,0 7, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0,0 O, O O, O 5, GLOU UTLØP SARPSFOSSEN 0, 0 0,0 0,0 27, ====~=================~==============================~=========================..

113 = ========== =c =:;-; ==== ======== =;=== == ~ -----~ ,_;~,: Mijøvernavde i nge n i Østfod - VANSJØ-HOBØLVAS SDRAGET - Side : 6 === = = = = ====================== =========== = ====~= ==================~=================== = ======== Dato Stas j Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg HOBK HOBØLELVA V/ KURE 0, ,0 0,0 0,0 944,0 860,0 84,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 0,0 0, 0 505,0 355,0 150,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 68 7,8 0,0 0,0 7 22,0 63,9 658,1 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 0,0 0,0 276,0 255,0 21,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 74 9,8 0,0 0,0 76, 8 67,4 9,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 49 6,6 0,0 O, O 28,8 25,6 3,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 O, O 0,0 210,0 130,0 80,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 0,0 0,0 240,0 170,0 70,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 67 9,0 0,0 0,0 109,0 99,6 9,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 40 6,9 o, o 0,0 47,8 44,2 3,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 41 6,8 0,0 0,0 52,6 49,3 3,3 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 43 7,2 O, O O, O 37,4 34,0 3,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 57.O' o 0,0 0,0 427,0 396,0 31,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 91 23,0 O, O 0,0 380,0 270,0 110,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 O, O 0,0 82,4 74,4 8,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 8,4 0,0 0,0 90,0 83,8 6,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 70 8,3 o, o 0,0 107,0 97,6 9,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 61 9,1 0,0 O, O 83,6 76,4 7,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 50 16,0 0,0 0,0 30,9 27,6 3,3 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 O, O 0,0 260,0 240,0 20,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 61 8,4 0,0 o, o 45,8 41,6 4,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 0,0 O, O 28,8 25,4 3,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 47 7,5 0,0 0,0 37,9 31,7 6,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 55 7,9 0,0 0,0 44,5 39,7 4,8 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 54 7,0 0,0 0,0 19,0 16,1 2,9 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 54 7,6 O, O 0,0 66,0 60,4 5,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 61 8,7 O, O 0,0 169,0 153,0 16,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 58 7, 8 0,0 0,0 40,0 33,5 6,5 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 50 7,2 0,0 0,0 25,5 22,5 3,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 60 8,2 0,0 0,0 123,0 111,0 12,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 63 9,7 0,0 0,0 257,0 237,0 20,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 48 7,8 0,0 0,0 30,0 27,0 3,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 44 7,8 O, O 0,0 18, 6 16,2 2,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 44 7,4 0,0 0,0 16,7 14,6 2,1 0, HOBK HOBØLE LVA V/KURE 0,0 45 7,4 0,0.o o 13,8 11,8 2,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 51 7,1 0,0 0,0 24,8 22,0 2, 8 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 43 7,2 O, O 0,0 1 3, 2 11,4 1, 8 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 44 6, 3 O, O 0,0 11,0 8, 9 2,1 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 43 6,9 O, O 0, 0 28, 5 24,7 3, 8 0, HOBK HOBØLE LVA V/KURE 0,0 68 8,5 0,0 0, 0 60, 5 54,0 6, 5 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 35 7,5 O, O O, O 65,0 57, 1 7, 9 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, , 3 0,0 0, 0 6,7 5,4 1, 3 0, HOBK HOBØLELVA V/ KURE 0,0 36 6,0 0,0 0, 0 7,4 6,1 1, 3 0, HOBK HOBØLELVA V/ KURE 0,0 42 6,0 0, 0 0, 0 8,4 5, 8 2, 6 0,00 ============================================================================================= i

114 =~ ~ ~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 6 =============================================================================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p Tp TotP Nh4 No3 TotN Si HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 660, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 815, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 160, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 340, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 210, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 91, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 985, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 1100, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 180, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 94, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 92, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 81, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 460, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 1070, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 280, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O o, o 210, HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 0,0 0,0 155, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 121, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 105, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 305, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 76, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 61, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 70, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 86, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O O, O 46, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 145, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 200, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 75, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 O, O 50, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 143, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 270, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 56, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 38, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 35, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 O, O 31, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 35, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 35, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 27, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 65, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 112, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 94, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 38, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O,Q 0,0 39, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 38, =============================================================================== c ~

115 ============= ===== ======== ===== ===~=~ =====~======== ~= Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 7 =========== ============ ======= ========= = ======= ============== ====~=== ========================= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfar g HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 35 6,0 0,0 0,0 9,0 7,0 2,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 30 6,4 0,0 0,0 8,4 5,9 2,5 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 22 6,5 0,0 0,0 5,6 3,3 2,3 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 25 5,7 0,0 0,0 4,1 2,2 1,9 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 21 6,5 O, O 0,0 4,7 2,1 2,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 21 6,5 0,0 0,0 4,7 2,0 2,7 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 20 6,1 0,0 0,0 6,0 3,2 2,8 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 38 6,2 0,0 0,0 22,9 18,4 4,5 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 45 7,9 O, O 0,0 22,6 19,1 3,5 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 69 11,0 0,0 0,0 81,2 74,4 6,8 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 48 7,1 0,0 0,0 14,9 9,2 5,7 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 29 6,3 O, O 0,0 6,9 4,3 2,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 25 6,6 0,0 0,0 5,0 2,4 2,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 20 6,1 0,0 O, O 4,6 2,0 2,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 25 6,0 0,0 0,0 4,6 1,6 3,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 22 6,0 0,0 0,0 5,2 2,6 2,6 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 56 6,7 O, O O, O 18,4 16,0 2,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 40 7,2 0,0 0,0 10,6 7,6 3,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 54 9,0 O, O O, O 10,8 8,8 2,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 56 9,4 0,0 O, O 11,0 8,2 2,8 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 37 8,1 0,0 0,0 7,1 5,4 1,7 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 35 8,4 O, O 0,0 4,5 3,2 1,3 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 33 7,1 0,0 O, O 5,6 4,3 1,3 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 25 8,0 0,0 O, O 4,0 2,8 1,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 0,0 0,0 122,0 108,0 14,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 39 8,1 O, O O, O 12,1 10,1 2,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 25 6,4 0,0 0,0 7,2 6,2 1,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 74 9,8 0,0 0,0 105,0 86,0 19,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 66 9,3 0,0 0,0 67,0 51,0 16,0 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 33 8,6 0,0 0,0 5,5 4,3 1,2 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 30 5,1 0,0 0,0 4,5 3,2 1,3 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 28 5,5 0,0 0,0 4,2 2,8 1,4 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 36 6,7 0,0 0,0 4,2 2,7 1,5 0, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0, ,0 0,0 0,0 26,7 24,0 2,7 0,00 =============================================================================================,

116 ~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 7 = ==== = =========== ============== ============== ==== ================~======= ====== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p T p TotP Nh4 No3 TotN Si HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 31, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 32, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 27, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 28, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 30, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 30, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 34, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 70, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 79, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 140, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 57, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 46, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 22, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 28, HOBK HOBØLELVA V/KURE o, o 0,0 0,0 35, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 21, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 77, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 40, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O O, O 0,0 71, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 83, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 382, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 34, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 o, o 18, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O O, O 23, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 237, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 0,0 0,0 30, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 22, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 O, O 101, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 O, O 74, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 23, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 23, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 35, HOBK HOBØLELVA V/KURE O, O 0,0 0,0 23, HOBK HOBØLELVA V/KURE 0,0 O, O 0,0 165, ===================== ===============~==========~===============================

117 ======================= == =====================~ ~=~= ==== ====~~=~============ =~-~~~=~=====-=~~~ Mijøvernavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 8 ======= ==================~=~==~==== == ============== =~=~== ========~================= = ~=a======= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far To e K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg RØD RØDENESSJØEN 0,9 7,4 0,. 8 0, 0 18,6 16,6 2,0 0,25 GRA RØD RØDENESSJØEN 0,9 60 7,0 0, 8 0,1 8,7 7,4 1,3 0,45 BRUN/GUL RØD RØDENESSJØEN 0,9 51 6,8 2, 3 0, 6 5,8 4,7 1,1 0, 70 GUL/BRUN RØD RØDENESSJØEN 0,9 53 6,7 4,. 4 0, 6 6, 9 5, 0 1,9 1,20 BRUN RØD RØDENESSJØEN 0,9 44 6, ,3 4, 3 3,2 1,1 1,40 GUL/BRUN RØD RØDENESSJØEN 0,9 42 7, 4 5, 3 0, 6 3,9 2,4 1,5 1,70 GUL/BRUN RØD1 RØDENESSJØEN 0, ,7 3, 9 0,7 4,0 2,9 1,1 1,70 BRUN/GUL RØD RØDENESSJØEN 0,9 33 6,1 3, 4 1,0 4,4 3,0 1,4 2,60 BRUN/GUL ~~~~====================================== ============~======================~===~========~==

118 ~ Mijøve rnavdeingen i Østfod - HALDENVASSDRAGET - Side: 8 ============================~======================~=============~============= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp Tp Tot P Nh4 No3 To tn Si RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 0,0 0,0 42, RØD1 RØDENESSJØEN 0, 9 8,4 10,6 3 2, RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 5,1 9, 6 30, RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 4, 6 10, 8 28, RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 6,1 11,0 17, RØD 1 RØDENESSJØEN 0,9 4, 6 12,2 16, RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 4,8 10,2 15, RØD1 RØDENESSJØEN 0,9 4, 8 9, 3 1 4, ===============================================================================..

119 ====~ ==~~==~===================~~~=============~~~=~=====~====~ ~~-- ~~ =====~~~= Mijøvernavdeingen i Østfod - GLOMMAVASSDRAGET - Side : 9 = ======= ===========~=====~=~=== ~======================= === = == ====~=========~================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg SKI1 SKINNERFLO 0,4 26 4,5 6,7 1,3 8,9 6,5 2,4 0,95 GUL SKI1 SKINNERFLO 0,4 20 4,0 7,1 3,1 7,9 6,1 1,8 0,90 GRØNN(GRÅ) SKI1 SKINNERFLO 0,4 20 4,3 9,5 2,2 13,3 10,8 2,5 1,00 GRÅ/GUL SKI1 SKINNERFLO 0,4 32 3,7 7,7 1,3 10,7 8,5 2,2 0,70 GRÅ/GUL SKI1 SKINNERFLO 0, ,0 19,8 3,9 7,9 5,4 2,5 1,05 GUL SKI1 SKINNERFLO 0,4 29 5,1 16,1 3,3 15,4 11,6 3,8 0,70 GUL ~

120 Mijøvernavdeingen i Østfo d - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 9 = ====== = =================== == == ============================== ~=~=~= ==== ======= = Dato Stas j Lokaite t s na vn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si SKI1 SKINNERFLO 0, 4 1, 2 6,8 26, SKI1 SKINNERFLO 0, 4 1, 4 7,1 31, SKI1 SK I NNERFLO 0, 4 1, 7 6,4 30, SKI1 SK I NNERFLO 0, 4 1, 7 4, 0 35, SKI1 SKINNERFLO 0, 4 1, 5 5, 6 28, SKI1 SKINNERFLO 0, 4 6, 0 9, 5 41, = ====~================================~======================~==~~========~===~

121 SKINNERFLO 1990 KLASSER/ARTER BLÅGRØNNALGER Aphanothece cathrata Osciatoria agardhii 0.20 Aphanizomenon fos-aquae 0.26 BLÅGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Cycotea (d> 10um) Asterionea formosa Tabearia fenestrata 0.01 Meosira sp Stephanodiscus hantzschii KISELALGER TOTALT ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

122 =======~==================-===============~==~~=~===~== ==~~=============~=======~~===== ===~~~= Mijøvernavdeingen i Østfo d - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: O ===~======= ========~= == ==========~=~~== =~==========-======== = =~==~======= ====== =~== =~======~== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr G ødt Sikt Innsjøfarg SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 36 6,3 12,4 2,0 9,6 6, 2 3, 4 0,90 GUL SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 19 6,2 8,5 1,1 7,7 5,4 2,3 0, 90 GUL SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 38 6, 4 10,9 3,0 8, 0 5, 2 2, 8 1,05 GUL SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 29 6,2 12,4 3,6 7,1 3,7 3,4 1, 30 BRUN/GUL SÆB1 SÆBYVANNET 0, , 0 9,2 3,2 4,8 2,8 2,0 1,55 BRUN/GUL SÆB1 SÆBYVANNET 0, , 6 8,4 O, O 6,0 3,6 2, 4 1,60 GUL ~ =~==~===~= ~====-=~==~=== =~-~~~=~=~=~-=~~~===-~===~====== -~=~ ===~~====~aa~==~~=== ~~-~~==~m~

123 =~=== ===~====================~~==== =~========== ==== ======== ==============~====~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 10 =============================================================================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp T p TotP Nh4 No3 TotN Si SÆB 1 SÆBYVANNET 0,4 2, 1 8,4 27, SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 2,7 4,0 24, SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 3,0 6,4 22, SÆB SÆBYVANNET 0,4 2,1 4,0 20, SÆB1 SÆBYVANNET 0,4 3, 5 5,6 18, SÆB SÆBYVANNET 0,4 35,0 9,5 21, ===== ====~======~~~=~~~===~===~====~-~~~=~~~~==~~~====~~~=-~=~~~~-~======~~~E~~

124 SÆBYVANNET KLASSER/ARTER BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp Aphanothece cathrata 0.24 Osciatoria agardhii 0.20 Gomphoshaeria naegeiana BLÅGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Asterionea formosa Tabearia fenestrata Synedra cf. a c us Meosira sp KISELALGER TOTALT GRØNNALGER TOTALT 0.21 GONYOSTOMUM SE MEN 1.54 ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

125 ! =--=-- : <p--.~ Mijøvernavdeingen i Østfod GLOMMAVASSDRAGET Side: 11 ============================================================================================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe Ka Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg TUN1 TUNEVANNET 0,4 9 5,6 7,6 1,8 3,4 1,5 1,9 2,30 GUL TUN1 TUNEVANNET 0,4 9 5,7 6, 7 4,7 4,0 1,2 2,8 2,20 GUL TUN1 TUNEVANNET 0,4 7 5,9 9,2 5,6 5,0 3,3 1,7 2,20 GRØNN TUN1 TUNEVANNET 0,4 6 5,3 37,2 6,9 7,7 1,9 5,8 1,00 GRØNN TUN1 TUNEVANNET 0,4 7 6,0 42,7 7,5 11,1 3,3 7,8 1,00 GRØNN TUN1 TUNEVANNET 0,4 8 7,6 19,7 3,7 6,0 1,5 4,5 1,60 GUL/GRØNN =============================================================================================

126 ~ Mijøvernavde i ngen i Østfo d - GLOMMAVASSDRAGET - Side: 11 =================================~========== ================= = ===~============= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p Tp TotP Nh4 No3 TotN Si TUN1 TUNEVANNET 0, 4 1, 0 5,5 30, TUN1 TUNEVANNET 0, 4 1, 4 5,8 30, TUN1 TUNEVANNET 0,4 1,4 8, 4 26, TUN1 TUNEVANNET 0, 4 1,0 5,8 34, TUN1 TUNEVANNET 0,4 3, 2 9,7 37, TUN1 TUNEVANNET 0,4 1, 9 6,8 33, ============================= =================~================================,.

127 TUNEVANNET KLASSER/ARTER BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp Aphanothece cathrata Anabaena soitaria Aphanizomenon fos-aquae BLÅGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Cycotea (d> 10um) 0.05 Asterionea formosa Tabearia fenestrata Fragiaria crotonensis 0.12 Diatoma eongatum Meosira sp KISELALGER TOTALT DINOFLAGELLATER Ceratium hirundinea DINOFLAGELLATER TOTALT GRØNNALGER TOTALT ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

128 ========================= ================~=================== ====== ========~===========~~====~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVAS SDRAGET - Side: 12 === ========== ======= ==========================~=~============== =============================== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 6,8 4,1 0,0 29,3 25,7 3,6 0,25 GRA VAN VANSJØ- STOREFJORDEN 0, ,7 5,2 0,9 8,2 5,8 2,4 0,50 GUL (GRÅ) VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0, ,3 7,1 1,1 9,4 7,0 2, 4 0,60 GUL VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 32 5,9 7,5 1,9 5,9 4,3 1,6 1,00 GUL VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 30 5,6 7,1 1,6 5,0 2,7 2,3 1,75 GUL VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0,4 28 5,5 7,8 2,3 3,7 1,8 1,9 2,10 GRØNN/GUL VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0,4 19 6,1 6,2 1,6 3,1 1,9 1, 2 2,40 GUL VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 19 5,4 4,0 0,9 3,5 2,1 1,4 1, 90 GRØNN/GUL ~==========a======~============-=====~==~~===~=~=====~=~=-=========~=~======--~===~~--c-~~=~~

129 == ==~ ================ ======== =~== ====== ======== ================~~====~=== =~~==~ Mijøver navdeinge n i Østfod - VANSJØ- HOBØLVASSDRAGET - Side : 12 === == == ===================================================~=~=========~ ====== == Dato St asj Lokait etsnavn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 0,0 0, 0 56, VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0, 4 1,6 3,6 41, VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 2,9 9,4 30, VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0,4 3,7 6,4 2 4, VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0, 4 3,0 8, 5 18, VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 1,7 5, 4 18, VAN1 VANSJØ-STOREFJORDEN 0,4 1,8 4,9 13, VAN1 VANSJØ- STOREFJORDEN 0, 4 2, 1 5,3 15, =~~== == ==~= ===~===~== ==== =~=~ ~~~=~~=~== =~~~==--======~=~~=-==~~~~~=~~~~= ~~==~~=

130 VAN SJØ (St. I. Storefjorden) 1990 KLASSER/ARTER BLAGRØNNALGER Synechococcus sp Aphanothece cathrata Limnothrix sp. + o. agardhii v. isothrix Microcystis sp Gomphoshaeria naegeiana Anabaena fos-aquae Aphanizomenon fos-aquae BLAGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Cycotea (d> 10um) 0.02 Asterionea formosa Tabearia fenestrata Synedra cf. a c us Fragiaria crotonensis Diatoma eongatum 0.01 Meosira sp KISELALGER TOTALT ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

131 === ============ ==== ==~=== ======== ======~================~~== =========== ====== ========~= ===== == Mijøvernavde ingen i Østfo d - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 13 ===== ============ =========== = =========~=~============ = ================================~~====== Dato Stasj Lokait etsnavn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjøfarg VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 23 6,2 7, 3 1,2 11, 4 10,0 1,4 0, 70 GUL VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 26 6,4 4,8 3, 7 8, 4 3, 4 5,0 1,20 GUL VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0, ,3 10,8 4,2 6, 0 2, 7 3,3 1,45 GRØNN/GUL VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 21 5,6 1 5, 7 4,1 8,1 3,1 5,0 1,35 GUL VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0, ,2 23,1 6, 6 7, 6 3,7 3,9 1, 20 GRØNN/GUL VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 16 6,5 12,5 4, 0 7,3 4,3 3,0 1,25 GRØNN/GUL VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0, , 4 11, 5 1, 7 5, 5 3,3 2,2 1,70 GUL/GRØNN =============== ======== ======== ====== ===========~=======~~===================~~==~===~=~-~=~=

132 Mi jøvernavdeinge n i Østf od - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 13 = ====== ========== ===== =====~======= ======== == == =====~ == ==========~========~==== Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 3,9 8, 4 32, VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 1,9 6,4 24, VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1,1 6,0 27, VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0, 4 1,4 4,4 31, VAN 2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1, 1 5, 2 32, VAN2 VANSJØ-VANNEMFJORDEN 0,4 1,0 5,3 31, VAN2 VANSJØ- VANNEMFJORDEN 0,4 1,0 5,2 23, ~~= =~~~~~==== Q====~===~=~=~~z == = ~-~====~--~=~~--~~~~~=~~~~=~z=~=~~~=-~~ =~~=s~=~

133 VAN SJØ (St. I I. Vanemfjorden) 1990 KLASSER/ARTER BLÅGRØNNALGER Synechococcus sp Aphanothece cathrata Limnothrix sp Osciatoria agardhii V. isothrix 0.27 Microcystis sp Gomphoshaeria sp. (små} BLÅGRØNNALGER TOTALT KISELALGER Cycotea (d> 10um) Asterionea formosa Tabearia fenestrata Synedra cf. a c us Fragiaria crotonensis Diatoma eongatum Meosira sp KISELALGER TOTALT DINOFLAGELLATER Ceratium hirundinea DINOFLAGELLATER TOTALT GRØNNALGER TOTALT ANDRE TOTAL ALGEBIOMASSE

134 ----~ ======== ========== =======~========= =-~~====== ========~======~============ ==================== = Mijøvernavde ingen i Øst fod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 14 === ===== = ====== ==========~=================== ==== = = =~~===========~======= ============== ======= Dato Stas j Lokaitets na vn Dyp Far Toe K a Age Ss G ødr Gødt Sikt Innsjøfarg VANU MOSSE-ELVA 0,0 27 5,5 0,0 0,0 5,5 4,4 1,1 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 24 6,3 0,0 O, O 4,3 3,0 1,3 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 24 5,8 0,0 O, O 4,3 3,3 1,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 32 5,8 0,0 0,0 3,8 2,9 0,9 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 33 6,0 O, O 0,0 5,3 4,2 1,1 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 40 5,9 0,0 0,0 6,8 5,6 1,2 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 40 6,4 O, O 0,0 15,1 12,5 2,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 42 7,0 0,0 0,0 15,8 11,9 3,9 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 41 6,1 O, O 0,0 15,4 12,8 2,6 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 38 6,6 O, O 0,0 18,4 15,6 2,8 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 45 6,9 O, O 0,0 20,2 17,4 2,8 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 42 6,7 0,0 0,0 25,6 22,0 3,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 47 6,7 0,0 0,0 54,0 48,4 5,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 6,6 0,0 O, O 42,7 37,3 5,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 44 7,4 0,0 O, O 38,7 34,7 4,0 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 44 6,9 0,0 O, O 34,3 29,9 4,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 39 6,1 0,0 O, O 30,3 26,9 3,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 45 6,2 0,0 O, O 33,5 29,0 4,5 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 50 6,6 0,0 0,0 32,0 27,6 4,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 48 6,4 0,0 0,0 39,2 35,2 4,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 46 7,5 O, O 0,0 40,0 36,2 3,8 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 7,0 0,0 0,0 44,1 40,5 3,6 0, VANU MOSSE-ELVA o, o 53 7,8 O, O 0,0 40,0 35,0 5,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 51 7,5 0,0 0,0 40,8 35,6 5,2 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 47 7,4 O, O 0,0 39,7 34,7 5,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 7,7 0,0 0,0 38,6 34,1 4,5 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 46 7,3 0,0 0,0 38,3 34,1 4,2 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 53 7,4 0,0 0,0 34,5 30,7 3, 8 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 56 7,8 0,0 0,0 35,3 31,7 3,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 52 7,5 0,0 0,0 35,0 31,3 3,7 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 51 7,7 0,0 0,0 34,0 30,0 4,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 53 7,8 O, O 0,0 18,2 15,4 2,8 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 52 6,0 0,0 0,0 45,5 37,6 7,9 0, VANU MOS SE-ELVA O, O 47 7,2 O, O 0,0 28,1 24,7 3,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 42 7, 3 0,0. 0,0 20, 8 17,2 3,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 6,5 0,0 0,0 1 5,2 12,6 2,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 49 6,6 O, O 0,0 14, 2 1 2,1 2,1 0, VANU MOSSE- ELVA 0,0 30 5,9 O, O 0, 0 9,6 6,6 3,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 5,9 0,0 0,0 7,8 5,7 2,1 0, VANU MOSSE- ELVA 0,0 22 6,9 0,0 0,0 6,2 3,5 2,7 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 21 7,1 0,0 0,0 7,9 4, 5 3,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 20 7,5 0,0 0,0 4,4 1,8 2,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 20 7,3 0,0 O, O 3,9 0,6 3,3 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 21 6,7 0, 0 0,0 3,9 1,5 2,4 0,00 =========~============= ==== =====================~~=~=============~= ======================~~=~ a,,. 'D ' ~

135 ~ ~ -- ~ Mijøvernavdeingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 14 ==== =========== ========~= ==== ========== ========== ~====== =======~= == ======== ==== Dato St as j Lokaitetsna vn Dyp L rp Tp TotP Nh4 No3 TotN Si VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 42, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 42, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 O, O 39, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 47, VANU MOSSE-ELVA O, O O, O 0,0 56, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 58, VANU MOSSE-ELVA 0,0 o, o 0,0 60, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 63, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 63, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 62, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 O, O 74, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 75, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 67, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 70, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 61, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 61, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O O, O 62, VANU MOSSE-ELVA o, o O, O 0,0 71, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 76, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 o, o 78, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 O, O 71, VANU MOSSE-ELVA O, O O, O 0,0 80, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 66, VANU MOSSE-ELVA O, O O, O 0,0 66, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 O, O 73, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 72, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 68, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 62, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 68, VANU MOSSE-ELVA o, o 0,0 O, O 73, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 82, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 59, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 66, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 57, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 60, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 47, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 52, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 51, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 33, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 O, O 35, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 32, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 24, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 20, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 26,3 950 ~=====~=~===========~=~=~~=====~==~~~~~~~~~===~===~~~==========~-~-=~=====~=~ ~~ a ' (' -, 1: = "'

136 = ============ ======== ======================== ============ ===== ===================~============ Mi j øvernavde ingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side : 15 = ============== ====== ====== ======== ================ ==============~============================ Dato Stasj Lokaitets na vn Dyp Far Toe K a Age Ss Gødr Gødt Sikt Innsjø farg VANU MOSSE-ELVA 0,0 22 6,9 O, O 0,0 4,9 1,3 3,6 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 23 7,9 0,0 0,0 6,8 3,1 3,7 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 24 7,5 0,0 0,0 3,7 1,3 2,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 7,1 0,0 0,0 3,7 1,0 2,7 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 26 7,2 0,0 O, O 3,2 1,0 2,2 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 25 5, 2 O, O O, O 4,1 1,7 2,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 26 7,0 O, O 0,0 3,2 0,4 2,8 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 25 6,5 0,0 O, O 4,9 2,2 2,7 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 20 7,0 0,0 0,0 5,1 1,5 3,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 22 7,5 O, O O, O 6,8 1,3 5,5 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 18 6,6 0,0 0,0 5,4 1,2 4,2 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 22 6,4 0,0 0,0 5,2 2,5 2,7 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 7,0 0,0 O, O 3,9 2,3 1,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 19 7,7 0,0 0,0 4,0 2,4 1,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 18 6,2 O, O O, O 2,9 0,9 2,0 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 21 7,0 O, O 0,0 3,5 1,4 2,1 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 16 6,1 0,0 O, O 3,1 1,5 1,6 0, VANU MOSSE-ELVA O, O 17 6,1 O, O 0,0 1,2 0,2 1,0 0, VANU MOSSE-ELVA. 0,0 26 7,4 o, o 0,0 2,6 1,0 1,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 21 5,2 0,0 0,0 2,4 1,0 1,4 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 23 5,5 0,0 0,0 1,9 0,7 1,2 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 25 5,9 0,0 O, O 2,2 0,6 1,6 0, VANU MOSSE-ELVA 0,0 32 9,0 0,0 0,0 18,0 10,0 8,0 O, 00 ============================================================================================= f

137 =============================================================================== Mijøvernavde ingen i Østfod - VANSJØ-HOBØLVASSDRAGET - Side: 15 ====== ========= ===== === =========== ======================= ========~============= Dato Stasj Lokaitetsnavn Dyp Lr p Tp TotP Nh4 No3 rotn Si VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 34, VANU MOSSE-ELVA O, O o, o 0,0 37, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 34, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 34, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 31, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 32, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 22, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 36, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 26, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 38, VANU MOSSE-ELVA O, O O, O O, O 29, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 o, o 25, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 29, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 21, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 18, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 0,0 21, VANU MOSSE-ELVA 0,0 O, O 0,0 21, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 14, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 18, VANU MOSSE-ELVA O, O 0,0 O, O 14, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 14, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 12, VANU MOSSE-ELVA 0,0 0,0 0,0 17, ========================~================== ==================================== c... f

138 Mossesundet (MOS ). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi Singefjorden (SING). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. +maksimum observert verdi Skjebergkien (SKJE). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. +maksimum observert verdi * ingen Prorocenrrum mimimum-oppbomstring Ringdasfjorden (RING). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi * <ficeer/iter Larkoen (LARK). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende p1anktonagearter. Teeresutater er oppgitt i () 1 ceer/iter. * Fugevik + maksimum observert mengde ++ masseoppbomstring Lera (LERA). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende p1anktona1gearter. Teeresutater er oppgitt i 10 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi Øra (ØRA ). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i <i~ ceer/iter. + maksimum observert verdi Rams (RAMS). Oversikt over panktonager i perioden Tabeen viser maksimumsverdier av hyppig forekommende panktonagearter. Teeresutater er oppgitt i () 1 ceer/iter. + maksimum observert verdi

139 MOS J AR ! CCifeta --Dato 1 Arter c/1 dato c/1 dato- c/ j dato c/1 j dato DIATOMEER: ' ----J , ~ Ferskv.diatomeei ( perwåte) - ' ,-- - i - ~ - Chaetoceros spp ~-j un - -- 'j' Cycotea caspia _ " Leptoc-yindrus danicus ~ ju _] - _ ~6-j u Nitzschia -spp i Rhizosoenia spp ~ ~ ~ Skeetonema costatum + 7-mai i sooo 3r-n1ai ~ Thaassioneina nitzschioides i 26 i -mai - Diatori1eer maks. verdier - 4~20 ~?_-jun ~ ! 15-ji.ti ~ t måi i -! DINOFLAGELLATER: Cerati uri1sp-p = au~ 14,5 : 21-ju e binophysis spp.' , - Gyrodinitin1aureoum ~3 - se p ,.._ Prorocentr.uin mini mum 34 --~ -2t~ju Di nofag. maks. verdier - 3' auo o6-oki-.. ~-s:! -~_J _22~}~! )~ -sep -.. _ :> ANDRE: Emiiania-11iixe)'i' Nakne fage ater < 1.5 Jtm - -.._ ~ j sep Totat ceeanta : ved inaks. k.a. verdi Maks.k.a verdi tg/iter 7,7 25-sep 5,4 06-okt 9,9 16-auo ' o i

140 SING jar Ceeta - Dato Arter c/1! dato 1988 c/1 -- dato 1989 c/1. dato 1990 i c/1 ; dato DIATOMEER: Fersk v.diatomeer(pennate) Chaetoceros spp Cycotea caspia Leptocyindrus danicus Nitzschia spp. - - Rhizosoenia spp Skeetonemå-costattim- Thaassionema nitzschioides Diatonieer inah. verdier DINOFLAGELLATER: Ceratiuni spp. Dinophysis spp Gyrodinium aureoum Prorocentrum minimum Dinofag: maks. verdier ANDRE: Emiiania huxeyi Na~ne fageater <~5 pm Tofafceeanta ved maks. k.a. verdi Maks.k.a verdi ( _I 5-j~m T j i okt T 4,2 1 6-okt J ju! ju 732 I-ju jun ju! i 3-jun mai : 3-jun 16,5 ' 9-aug sep sep 561 : 27-jun ju~ ju 536 i 6-ju auo 08(~9 ~ 2-j~n 98! 2-jun I~ T ~-j~m _ o. 17-JUn! tt-jun 2-aug T 2-aug ; 2-aug! i -sep 1 6-ju j t - - ~

141 S[ J E 1986 c/1-1- datofar Ceeta - Dato Arter C/I - 1--dato c/1 dato 1988 ' ett! dato ,. c/ 1990 dato - eir -- -dåto- DJATOMEER: Fersk\.diatomeer(permateY ' ~ Ch-aetoceros-sr)p sep Cycotea caspia j un Leptocyindrus danicus ~ 2ooo -22-sep Ntzschia spp Rhizosoenia spp ~ Ske~~tone!~~-<_>~t~!~~-~ --~~-- ---~ - --~-=- -~ = ~~ --~~---~~.1 ~4bq] t-j~~ - - Thaassionema nitzschioides Dhifomeer rriåks: verdier - ~-- ~+ -~-] ~~~-j~_n_i?:?qo: 11 J-j~n DINOFLAGELLA TER : Ceratium spp ornophysis spp Gyrodinium aureoum Prorocentr-um minimum D!~of~g. _m~ks: v~r~ie~ - ANDRE: Emiiania huxeyi Nakne fageater <15 Jtm Totat ceeanta ved maks. k.a. verdi t auo t - - e> i 7-åug, ~ - ~sep - -~! ~-5~- ~ - -?~~~f ~2 i?9 ~ --sep +*.. J ~~ i =-- - -= _-_--_ t ' ,_ - -- = r - + _1 15-jun ~~~~---- [ ' -~sep : [-_, 12-aug Maks~k.a verdi 30 7-aug 25j -sep 5, 12-aug! :! ' ju 266! 28 _ ---~ - : -L T ju ju ' i! i 18-aug i 18-sep 18-sep 363 r-.-2-]u ju 1494 ' 14-aug auo - - i - - _o sep - (;()()(j - L23-rriåi = ~?_2 ~~ :=y=furi mai - -, !-18-aug j 8-aug jun aug 5,9 - / 18-aug 4%2 ;- 2~juC -! ; 12-j u ri aug : J_4: a~g 24 : 23-ju ; 14~aug ~ug - - 6,8 14-aug

142 P. ING IA"K ceueta-=-oat67arter r~~~=r - dato -- 1~ - 1 ~ 9 dato 1990 : c/1 ' dato DIATOMEER: ~t;~~~:~~~~~<p:~~=--==~~ ~ ~ -~- ~-~1~~~~~[~---~~ J ~. Cycotea caspia Leptocyindrus-Ciåiiicus ~--- _._ Nitzscfiiaspp RhizosoieniasiJiJ ~ ~f:!~!f,~~~i.:;~~~;aes- ~: --~~~ t- -:~=t:-j~~j ~--: ~:-: :- DINOFLAGELLATER : _ <=-~~~~i~~~}rp~ =~~-=~ ~-~~- -~ 1 D~D?P?Y~!~ SPP: _. Gyrodmium aureoum Pr<?~oc~!~r-~~~r!Ji!!~j~--~~==-- -=-~- - ~ -3570! 7-_a~g _L _204 * J:?ino~~~_:!~~s. v!rdie_r ~-a~g }~ * ANDRE: Enitiana.iuxteyi Nak1e.fågeater <rs]trn ~ aug aug T ! 22-ju ~O~ - i -aug i ' 84 ' 11-aug 3510 _ 1 i :a~-g +- ' 22_:ju!_ aug 1883 ; 15-aug ' 952 ; 21-jun Totat ceeanta ve"d-maks.-kj:a:-verdi ~ L Maks.k.a verdi 14 7-aug

143 . -. ; LAR[ jar 198f* Ceeta - Dato Arter e dato c/ dato c/ dato c/ dato c/ dato c/ : dato i DIATOMEER: -.. ) r j _ Ferskv.diatoineer(pennate) i - Chaeiciceros spp r sep 1882 ; Cycotea ~aspia. ' Leptocyindrus danicus juit aug - ~ Nitzschia spp Riizosoenia spp. ' ~ _j_ - : Skeetonema costatum mai i -jun -r mai 6810 ~ 15-mai Thaassionema nitzschioides , mai mai Diatomeer maks. verdier '- 7-mai ~-jim jun mai : 15-mai _, ' ; DINOFLAUELLATER : ; ~ -.! -. Ceratium spp. >?: ~ -- ] 7-~ug sep ~ ~ ; Dinophysis spp. 2 2~_-s~p 3 24-apr Gyrodinium aureoum ' 14-aug ~ -- ' Prorocentrum minimum auo ,5 : 21 -mai 220 ; 26-aug + 16-jui e - - Dinofageater maks. verdier ~okt ; 21-mai 232 ' 26-auo ~ 14-ag i -. o.. -! sep ANDRE: Emi1iania huxeyi! 17h0 2 1-jun 1513 : 4-jun -! Nak_~1e f.~g e1~te~ < 15 pm_ ~ 463 : 9-auu jun i - o - -. ' Totat ceeanta ' - ved maks. k.a. \'erdi J : aug Maks.k.a verd 9,4 25-sep I _!_-J u!!._ 10,4 i 6-okt auo _L...::..._..= _o _ i

144 LERA [AR Ceeta - Dato Arter c/ dato cft - dato DIATOMEER: : a~~~ ~~:~~~~~(p~r! n~!~ - --==--~= --- = =-~~~~~- _?-a~_g~~ -~~- -1 ~~= :~~ - -~ = Cycotetå-caspia Leptocyindrus danicus Rh~zos?I~!~i ~_$~~~ ~ - ~---=~==== =~~~- =-_ Nitzschiaspp =-~~ --_ _ 1987 c/ dato ~ _- _ ~~::~~'i[j~in:o.i:f~~~iofdes _?Z?O_ ~ _-j~n q!_~!~~e ~ r ~a~s:~_ei~~e!~ ---_ ~ - ~--~~== ~= - j ~6~jtm_ ---~~20: 1 _11 -j~~~ ~ ~= +- - ~ 15-jun DINOFLAGELLATER : gf~~~~-~iff;p~.~~ ---_- - ~ -- --~---_ --J- ~~~[ ~~~== ' -- ~~~ --- Gyrodinium aureoum ~;~~~~~~~k~~~~t~ ~-~ ~==~----~~~~j-=~-=:~ f-~~=g] :-.~~ ~- ANDRE: Emiiania huxeyi Nakne t1agea~e r _ <15./mi ~ ~= To ta f ceerutta ved maks. k.a. verdi Mak.'>.k.averdJ 4,2 7-aug- - 6~9- j -I-sep 6~9\06-okt - t=sep J!:~~$ j - 28-apr -2~~a p r _"1 _- - - t--, 06-okt c/ "! dato _ i ' ~ j j-. i3 ~...! - - ', 25-ju~ 1990 c/1 : dato -- i r I-sep ' i! t ' 7,5 4-jun ;_!:~~p ~ T- ~ , J j_u i. ' 171 ~ 22-ju '

145 CRA AR : Ceeta -Dato Arter c/1 - dato c/1 ' dato c/1 dato c/1,- dato! DIATOMEER: ! Ferskv.diåtomeer(pennate) -z-a~g ~ ' - -- ~ ~ Chaetoceros spp: - ; t Cycoteå caspia- -! _ ju ~ Leptocyindrus danicus Nitzscbia spp Rhizosoenia spp j ~.. -! Skeetonema costatum 47 ; 4-jun Tbatåssionema nitzschioides t Oiatomeer maks. verdier -., j _6_-jun + ~ ~~jun ~j~ DINOFLAGELLATER:! Ceratium spp Dinophyss spp r , Gyrodinium imreoum auo ? Prorocentrum minimum 64 26~ju ~ - Oinofåg. naks. verdier + 7-auo e :.. - ANDRE: Emiiania huxeyi ju Nakne tageaier < 15 Jtn i auo c Totat ceeanta..!! ~ ; ved maks. k.a. verdi. Maks.k.a verd1 4,6 26-j Ui 1, aug!

146