Vannbruksplan for Glomma i Østfold

Transkript

1 Rapport Vannbrukspan for Gomma i Østfod Fon~rensninger - ti.taksanayse Fykesmannen i Østfod ijøvernavdeingen

2 MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, 1500 MOSS TLF: (09) Dato: Rapport nr: 15/90 ISBN nr: Rapportens titte: Vannbrukspan for Gomma i Østfod - Forurensninger, titaksanayse Forfatter (e): Bjørn Børstad Torodd Hauger Oppdragsgiver: Styringsutvaget for vannbrukspanegging for Gomma i Østfod Ekstrakt: Rapporten gir en beskrivese av forurensningsutvikingen i Gomma i Østfod, presenterer et forurensningsregnskap og gir en vurdering av hva som bør settes som må for fremtidig vannkvaitet. Rapporten innehoder forøvrig en anayse av hvike titak som bør gjennomføres.

3 Innhodsfortegnese INNHOLD... SIDE SAMMENDRAG 1.0 INNLEDNING 2.0 GRUNNLAGSMATERIALE 3.0 FORURENSNINGSSTUASJONEN I VASSDRAGET Utvikingstendenser Vannkvaitet i 1980-hene Hovedvassdraget Estuarområdet Sidevassdragene VANNKVALITET- MÅLSETIINGER FORURENSNINGSTILFØRSLER Utsippskategorier. Områdebegrensning Kommunae utsipp Industriee utsipp Sigevann fra søppefypasser Utsipp fra jordbruket Bakgrunnsavrenning Tettstedsavrenning FORURENSNINGSREGNSKAP TILTAKSANALYSE 21 ' 7.1 Nyttefkost Måsetting Titak Nytte/kost-vurderinger Kommunae titak Industrititak Titak i jordbruket Prioritering av titak HOVEDKONKLUSJONER Koakk SØppefypasser Industri Punktkider Areaavrenning fra panteproduksjon Andre titak 29 BILAG NR. 1: Div. grunnagsdata for beregning av forurensningstiførser

4 SAMMENDRAG Tistand og utviking Vannkvaiteten i Gomma er i øpet av etterkrigsårene bitt gradvis dårigere. Dette har redusert vassdragets verdi som friufts- og rekreasjonsområde, noe som også gjeder de kystområder som er påvirket av Gommavann. Forurensningsutvikingen har forøvrig bidratt ti uemper for vannverkene som tar sitt råvann fra vassdraget. Utsipp fra industrivirksomhet i Sarpsborg /Fredrikstadområdet har dessuten gitt påviseige skader i organismeivet i Gommas nedre deer og estuarområdet. Partiker Det er stor påvirkning av jordpartiker fra de oppdyrkede areaer som idag skaper de største uemper for vannbrukerne. Nedstrøms Sarpsfossen bidrar også industrie virksomhet med partikuære forurensninger som trefiber, imenittsam m.m. Dette preger særig vannkvaiteten i nedre Gomma og Hvaer /Singefjorden i perioder med iten vannføring, når jordtapet fra areaene vanigvis er iten. Av hensyn ti bruken av vassdraget ti friuftsformå og de vannverkene som tar sitt råvann fra vassdraget, er det satt som må at de menneskebetingede tiførser av suspenderte partiker ska haveres. Dette antas å gi et tifredsstiende utseende på vannet, tifredsstiende badevannskvaitet, samt færre driftsprobemer og avere driftskostnader på vannverkene. En havering av tiførsene av suspenderte partiker vi kreve betydeige investeringer i industrien, samt driftsomegginger i jordbruket. Jordtapet kan reduseres ved overgang ti mindre jordarbeiding. Ved å unnate å høstpøye kan en oppnå betydeig reduksjon i jorderosjonen. Bruken av etter-grøde/fangvekster som binder jorda utenom vekstsesongen ("grønne marker") vi også hindre jordutvasking. I tiegg vi utbedring av paneringsfeter, etabering av graskedte vannveier i forsenkningene og bedre overvannskontro være viktige titak. Fosfor og nitrogen Tiførser av pantenæringsstoffer som fosfor og nitrogen skaper ingen større forurensningsvirkninger i Gommas hovedvannmasser i Østfod. Gommas transport av næringssater ut i Osofjorden og Skagerak bidrar derimot ti uønskede gjødsingseffekter i disse sjøområdene. I henhod ti Nordsjøavtaen av 1988 ska tiførseen av pantenæringsstoffer ti Nordsjøen haveres innen 1995 i forhod ti 1985-nivået. Det synes muig å redusere fosfortiførseen i samsvar med måsettingen ved gjennomføring av gjenstående oppryddingsarbeider på koakksektoren, samt ved opprusting av eksisterende edningsnett og renseanegg. Jordtapsreduserende titak- som nevnt ovenfor- vi også redusere fosfortiførsen ti vassdraget. Nordsjøavtaens måsetting ti nitrogenreduksjon vi ikke kunne nås uten en betydeig reduksjon i nitrogenekkasjen fra oppdyrkede areaer. Redusert gjødsingsintensitet, bedre gjødsingspanegging, samt bruk av fangvekster utenom produksjonssesongen

5 -Ier avgjørende for måoppfyesen. Innen koakksektoren vi EDB-basert driftskontroanegg på sikt være det titak som på den mest effektive måte vi bidra ti å hode utsippene fra avøpsnettet på et avt nivå. Organisk stoff Akseptabe oksygenforhod på ae dyp ved Gommas munningsområde og i Hvaer /Singefjorden krever også at utsippene av nedbrytbart organisk stoff haveres. I tiegg ti utsippsreduksjonen som oppnås ved koakkrensing, må industriens utsipp av oksygenforbrukende materiae reduseres betydeig. Måsettingen ar seg oppfye ved gjennomføring av teknoogibaserte titak. Vannhygiene Hesemyndighetenes normer for tifredsstiende badehygieniske forhod antas å bi tifredsstit ved gjennomføringen av gjenstående koakkoppryddingstitak. Mijøgifter Utsippene av mijøgifter forutsettes redusert så angt det ti enhver tid er teknisk/økonomisk muig. Virkemider Det er behov for å sette inn en rekke virkemider dersom de fastsatte må ti vannkvaitet for Gomma ska kunne nås. Kommunae oppryddingstitak - som i sum er kostnadsberegnet ti nærmere 500 mi.kr. - vi kreve en økning i koakkavgiften i mange kommuner i årene som kommer. Likeedes står industrien framfor investeringer i rensetitak i størresesorden 500 mi.kr. De omtate beøp refererer seg ti titak etter Titakene innenfor andbruket dreier seg i første rekke om omegginger av dagens driftsformer. Et sentrat spørsmå er hvike virkemider som bør brukes fra det offentiges side for å få ti de ønskede omegginger. Denne utredningen foresår konkret: * * * * * Generet areakrav kombinert med investeringstiskudd for grovforbasert kjøtt-og mekeproduksjon i særig erosjonsutsatte distrikter. Økt avgift på nitrogenhodig handesgjødse. Forbud mot bruk av stråforkortningsmider. Forbud mot høstpøying. Tiskudd ti utbedring av paneringsfeter og overvannssystemer, samt etabering av vegetasjonssoner angs vannveier.

6 - I - Årsaken ti forurensningsutvikingen i Gomma er i tiegg ti økte tiførser av forurensende stoffer, en rekke titak som har redusert naturen egen sevrensingsevne. Det dreier seg i første rekke om bekkeukkinger og drenering av våtmarker. Fjerning av kantvegetasjonen angs vannsystemene og senkings-titak er i denne forbindese også av betydning. "Renaturering" av vannsystemene bør vurderes nærmere som titak for å redusere forurensningsbeastningen på Gomma...

7 1.0 Innedning Rapporten er en de av vannbrukspanarbeidet for Gomma på strekningen fra Øyeren ti Osofjorden. Arbeidet omfatter i tiegg reiseiv /friuftsinteresser, fiske og strandnær areabruk som presenteres i egne rapporter. Rapporten gir en beskrivese av forurensningssituasjonen, presenterer et forurensningsregnskap og gir en vurdering av hva som bør settes som må for fremtidig vannkvaitet, samt de titak som må gjennomføres for å nå disse. Rapporten er utarbeidet ved et samarbeid meom Østandskonsut A/S og Mijøvernavdeingen i Østfod. 2.0 Grunnagsmateriae Ti grunn for rapporten igger føgende materie: a. Fykesmannen i Østfod, LTR-MVA b. Vannbrukspanegging (Gomma nedstrøms Øyeren), deprosjekt: Forurensninger, Prosjektbeskrivese. c , av , ref. ERG/GUM, "Vannbrukspanegging i Gomma/Lågen- Nasjonat ansvar og i:1itiativ". d. Oversikt over forurensende industri, SFT /Mijøvernavdeingen. e. Rapportene: 85/31, 86/13 og 87/7, utarb. av Statistisk Sentrabyrå. Rapportene omhander statistikk for vannforsyning, avøp og renovasjon. f. Håndbok i innhenting av data om forurensning ti vassdrag og fjorder, utarb. av NIVA. g. Drifts- og utsippskontro av renseanegg i Østfod, årsrapport 1987, utarbeidet av Fykesmannen i Østfod, Mijøvernavdeingen. h. Spørreskjemaer vedr. avøpssystemene i de uike kommuner rundt Gomma. 1. Samtaer med driftsansvarige i kommunene. J. Div. tigjengeig rapportmaterie fra kommunene, avøpspaner, saneringspaner, mv.

8 3.0 Forurensningssituasjonen i vassdraget. 3. Utvikingstendenser. 2 Gomma har atid under fom vært påvirket av jord, eire og andre finpartiker - med nedsatt siktedyp og grumset utseende som resutat. Dette skydes først og fremst at jordpartiker vaskes ut (eroderes) fra andområdene av nedbør og smetevann. Jorderosjonen er størst i områder med sitjeiravsetninger, med i Gomma kan også bresam fra høyfjeet gjøre seg gjedende i sommermånedene. Store årsforskjeer i den naturige jordtransporten gjør det vanskeig å få oversikt over eventuee forandringer i partikkebeastningen som føge av menneskeig aktivitet. Det er ikeve iten tvi om at tiførseen av partikuært materiae har økt i nyere tid, og da spesiet i øpet av etterkrigsårene. Oppdyrkingen har i seg sev ført ti at jordmassene er bitt mer erosjonsutsatte. En antar imidertid at jordtapet fra jordbruksområdene var av reativt iten betydning for vannkvaiteten fram ti ca Vekstskiftejordbruk og beitemark på de bratteste (mest erosjonsutsatte) areaene ga forhodsvis små jordtap. I øpet av de siste årene, har jordbruket angs Gommavassdraget gjennomgått betydeige strukturee og driftsmessige endringer. På fatbygdene har vi hatt en utviking mot mer åpen åker på bekostning av eng- og beitemarker. I tiegg har arronderingstitak og bakkepanering bidratt ti at enkete jordbruksareaer er bitt mer erosjonsutsatte enn tidigere. Tyngre maskiner og ensidig kornproduksjon har dessuten mange steder ført ti tettere jordstruktur og dermed større overfateavrenning. Bekkeukkingstitak har forøvrig redusert den naturige sevfasrensingen og såedes ført ti økt beastning på hovedvassdraget. I dag må Gomma i Østfod karakteriseres som periodevis sterkt påvirket av partikuært materiae som jord og eire. Påvirkningen er størst under vår- og høstfommene, men også under nedbørrike somre kan vannsikten bi betydeig redusert. På Fig er vist utvikingen i måt turbiditet ved Sarpsborg- Tune Vannverk de siste 10 år. 16 1S t TURB, DITE~ RÅ V~NN A iii~j(;- SNt':r"' 1 ".) 1 AiNI 1\H!I; \ \ J IL i \ V \ \ i \' i ~ Å -..;;L /!_\ L i 1/ V V ~ øo 11 a as u &7 a8 u ÅR Fig : Utviking i måt turbiditet

9 3 Denne utvikingen har dessuten bidratt ti å fremskynde oppfyingen av enkete evjer og stiefytende partier, og forøvrig skapt uemper for de feste vannbrukere. På grunnag av undersøkeser i andre vassdrag, er det rimeig å anta at denne utvikingen også har betydning for reproduksjon- og næringsforhodene for fere fiskearter. Koakkhodig avøpsvann kan innehode sykdomsfremkaende bakterier og såedes gjøre vannet uegnet ti bading og drikke. Det var imidertid først etter at vannkossettene be vanig i hjemmene, at avøpsvann fra hushodninger fikk hygienisk betydning for bruken av vassdraget ti vannforsyning og rekreasjon. Vannmassenes hygieniske kvaitet varierer mye over tid og sted ti sted. En finner naturig nok de dårigste forhodene i områder nedstrøms større koakkutsipp. I Østfod tifredsstier Gommavannet som oftest de hygieniske krav som sties ti badevann. - Vannverk som benytter Gomma som råvannskide er imidertid påagt furensning og desinfisering av vannet før det føres ut ti forbrukerne. I tiegg ti at utsippene av koakkhodig avøpsvann skaper dårig vannhygiene, forårsaker koakkens innhod av fosforforbindeser sammen med fosfortiførser fra jordbruket, uønsket stor agevekst i fere av vassdragets innsjøer. Der hvor Gomma danner evesystemer, vi det ikke kunne vokse frem egne, frittsvevende agepopuasjoner. Derimot preges vannkvaiteten av ager som vokser fram i innsjøene oppstrøms, b.a. i Mjøsa. Masseoppbomstring av bågrønnager i Mjøsa i 1970-årene, bidro ti en forverring av vannkvaiteten også i våre områder. Tiførser av fosfor på evestrekninger kan derimot gi grunnag for uønsket stor fremvekst av fastsittende grønnager i strandsonen. Store, tette bestander med fastsittende grønnager (grønske), oppfattes av de feste som ite titaende og som et tegn på at vannet er forurenset. I ikhet med forurensningen med jord- og eirpartiker, har også koakkpåvirkningen økt betydeig i øpet av etterkrigsårene. Dette har som nevnt primært sammenheng med instaasjon av vannkosetter og introduksjon av fosfathodige vaskemider. Koakkens fosforbidrag er redusert gjennom 70- og 80-årene gjennom koakkrensing og overgang ti mindre fosfathodige vaskemider. Den totae fosfortransporten med Gomma har ikeve økt i denne perioden. En antar dette har sammengheng med økt jordtap. Tiførseen av nitrogenforbindeser har fortrinnvis sin bakgrunn i jordbruksavrenning, men koakkutsippene og uftbårne forurensninger er også betydeige bidragsytere. I seve vassdraget skaper nitroge~ såvidt kjent ingen større probemer, bortsett fra at nitrogen kan fremme veksten ti store fastsittende vannpanter (sumppanter, angskuddpanter). Nitrogen viser seg derimot å være et vekstbegrensende næringsstoff for fritt-svevende ager i våre kystområder. Transporten av nitrogen med Gomma bidrar såedes ti å stimuere ageveksten i Hvaer /Singefjord-området og ytre Osofjord. Det er også rimeig å anta at tiførsene av nitrogen ti Gomma-vassdraget har titatt med årene. Differansen meom tiført nitrogen i jordbruket og uttak i aving, har økt betydeig i etterkrigsårene. Dette antyder øket avrenning ti vassdraget. I tiegg kommer tiførser av nitrogen fra hushodningene samt større nedfa via uft og nedbør.

10 4 Nedstrøms Sarpsfossen, i Visterfo og i Seuteva får Gomma karakter av estuar. Satvann trekkes opp som en bunnær tunge som ved iten vannføring kan trenge het opp ti Sarpsfossen. Satvannet bander seg med Gommavannet, og gir det "brakkvanns-karakter". På denne strekning- fra Sarpsfossen ti havet -mottar Gomma betydeige mengder industriavøpsvann. Det dreier seg om et vidt spekter av forurensende stoffer som trefiber, oppøst organisk stoff, uorganiske partiker samt mijøgifter (b.a.kororganiske forbindeser og tungmetaer). Forurensningsprobemene på denne strekningen av vassdraget har kommet i takt med industrireisingen i Fredrikstad/Sarpsborg-regionen. Ny teknoogi og gjennomførte mijøtitak har bidratt ti å. redusere utsippene noe de seneste årene, men fortsatt er industribeastningen på vannmijøet betydeig. 3.2 Vannkvaitet i 1980-årene Hovedvassdraget. Øyeren. Snøsmetingen i avandet begynner vanigvis aerede i mars og har sitt maksimum i øpet av apri. Under snøsmetingen finner det sted en betydeig erosjon/utvasking av jordpartiker fra jordbruksområdene. Dette registreres som en kraftig økning i næringssatnivå og mengden suspenderte partiker. Vannet får en brunig farge og vannsikten reduseres. Tisvarende forhod vi vanigvis opptre i oktober - november, -hviket sammenfaer med store nedbørsmengder og høstpøying. Sjøen ~r middes næringsrik (mesotrof) med pantepankton dominert av kiseager. Agemengden er imidertid avere enn det en kunne forvente utfra fosfor konsentrasjoner i vannmassene. En antar at dette både har sammenheng med vannets korte opphodstid i sjøen og et dårig yskima som føge av stort innhod av suspenderte partiker i vannet. Ageveksten er derfor vanigvis ikke begrenset av tigangen på pantenæringsstoffer som fosfor og nitrogen. Vannhygienen varierer, men tifredsstier som rege normen for godt badevann. Det er gode oksygenforhod på ae dyp. Gomma fra Mørkfoss ti Sarpsfoss/Søvstufoss. Vannkvaiteten på denne strekningen er i hovedtrekkene ik Øyerens overfatevann. Vassdraget mottar her forurensninger fra tettsteder, industri og jordbruk, men store vannmengder bidrar ti at dette gir seg små utsag i vannkjemien. Ved tidig snøsmeting eer kraftig nedbør i avandet kan imidertid stor samtransport i okae tiøpsever (Heravanndraget, Rakkestadeva m.f.) føre ti en merkbar økning i partikkekonsentrasjonen fra Øyeren og ned ti Sarpsfoss/ Søvstufoss. Store tiførser av erosjonsmateriae skaper enkete steder fremskyndet opp grunning. Store mengder på.vekstager opptrer stedvis i strandsonen og kraftig fremvekst av åegrasjfotgras er registrert i enkete grunne områder. Vannhygienen varierer mye, men som oftest er badevannskvaiteten tifredsstiende.

11 5 Gomma nedstrøms Sarpsfoss. På denne strekningen mottar Gomma sterkt forurenset avøpsvann fra fere større bedrifter og deer av koakken i Sarpsborg - Fredrikstad-området går fortsatt urenset ut av vassdraget (sanert 1989/1990). Dette sammen med forurensninger som er tiført vassdraget oppstrøms, gjør denne deen av Gomma ti et av andets mest forurensede evestrekninger. Vannet er i tiegg sterkt farget/grumset av b.a. trefiber, igniner og imenittsam. Dessuten bidrar ukt og skum-dannese ti å forsterke de mijø- og bruksmessige uemper av utsippene. Gomma mottar her også en rekke organiske og uorganiske mijøgifter. Utsippenes omfang er ikke fut ut kjent, men forurensningene gir åpenbare effekter på deer av organismeivet i dette området. Reaksjonsstrømmene med satvann kan ved iten vannføring i Gomma nå het opp ti Sarpsfossen. Dette kan føre ti konsentrering av forurensninger i det bunnære vannet og oksygenbrist kan tidvis opptre. Forhodene forverres av at vanndypet i deer av nedre Gomma er større enn i munningsområdet - sik at den nedre deen av Gomma kan betraktes som en terskefjord. Visterto. Vannkvaiteten og ageveksten i de øvre vannag skier seg ite fra forhodene i Øyeren. Innsjøen er middes næringsrik og vannmassene har stor partikketetthet i fomperioder. Periodevis finner det sted en viss innstrømming av satvann over terskeen ved Rovsøy bro. Dette bidrar ti at bunnvannet har reativt høy sathodighet og skaper en sterk tetthetssjiktning med dårig utskifting av bunnvannet. Oksygenforhodene i 'dypområdene kan i perioder derfor være dårige. Skinnerfo. Vannmassene har et høyt innhod av pantenæringsstoffer og stor agevekst bekrefter at innsjøen er sterkt erotrof. Agesamfunnet er forskjeig fra det en finner i Øyeren og Gommas hovedøp og kan ofte bestå av reativt store mengder bågrønnager. Agemengden er ikeve mindre enn det man vanigvis fmner i såpass næringsrike innsjøer. Ageveksten synes å være ysbegrenset i deer av sommerhavåret. Da Skinnerfo er grunn vi resuspensjonen av ette bunnsedimenter bidra ti å øke mengden suspenderte partiker i vannet. Spesiet "grumsete" bir derfor vannmassene etter perioder med sterkt vind. Frem ti midten av 1980-årene var vannsikten sommerstid bare 0,3-0.4 m. Det har imidertid funnet sted en forbedring av vannkvaiteten de siste årene. Dette har sammenheng med sanering av utsippene fra Norsk Fett og Lim A/S og kanaisering av Seuteva som har bidratt ti en bedre vanngjennomstrømning i Skinnerfo.

12 Estuarområdet Løperen og Hvaerområdet. Gommas innfytese på kystvannet er naturig nok størst ved evas munning (Øra), og avtar gradvis ut mot Osofjorden. Vannets siktedyp er mest nedsatt i Løperen hvor det under sommerhavåret igger på - 2 meter. Siktedypet bestemmes primært av tiførte uorganiske partiker (eirpartiker, jernhydroksyder, imenittsam) - men under perioder ned iten vannføring i Gomma kan utsipp av fargegivende organisk stoff som ignin og trefiber ha vesentig betydning for siktedypet. Det er videre konstatert at oksygenforhodene ved Gommas munning periodevis er svært dårige. De dårigste forhodene er registrert i de sentrae deer av Løperen - som er et dypbasseng på ca. 60 meter. Her er det under sensommeren påvist fustendig oksygensvikt og utviking av hydrogensufid i bunnvannet. I de deer av Hvaerområdet som er sterkt preget av Gommavann er primærproduksjonen i vannmassene avere enn det som kan forventes utfra innhodet av pantenæringssater. En antatt årsak er dårige ysforhod og store sat-gradienter, toksiske effekter av metautsipp og kororganiske stoffer. I det ytre kystområdet og i Singefjorden er det periodevis registrert store oppbomstringer av dinofaggeater. En antar at fosfor- og nitrogentiførser fra Gomma bidrar ti å stimuere ageveksten i disse områdene. Oppbomstringer med dinofaggeater synes nå å opptre oftere enn tidigere. I fjæra kan fastsittende, forurensningstoerante ager danne store bestander (grønske). Sammen med partiker som bunnfeer og materiae som hefter seg ti agene, dannes det mange steder tykke ieuktende masser. Dette skaper estetisk ite titaende tistander i strandsonen. Tråformede ager som fester seg ti- eer vokser frem på fiskeredskaper (garn, ruser), forårsaker ikeedes betydeige uemper for fisket i området. Ved Gommas munning og øvre deer av Løperen (ca. 30 km 2 ) har det etabert seg et artsfattig og forurensningstoerant dyreiv. Stedbundet småfisk, fiskerogn og frittsvømmende krepsdyr er nærmest fustendig utgått i store deer av området - hvor forhodene burde vært gunstige. Årsaken er troig at bunnen er beagt med forurensende sedimenter Gernhydroksyder, trefiber, mijøgifter). I samme område er fere vanige panter i strandsonen sått ut. Det er videre funnet forhøyede konsentrasjoner av korerte hydrokarboner i båskje og fisk og ikeedes forhøyede kvikksøv konsentrasjoner i skrubbefyndre. Det er registrert at svuster på nesepartiet hos å forekommer reativt hyppig. Hvorvidt dette har sammenheng med industri- og koakkutsippene er ennå ikke fastsått. Det er i Løperenområdet registrert så høye forekomster av termostabie coiforme bakterier at grenseverdien for godt badevann er overskredet. Sike anayser gir imidertid også utsag for bakterier som har annen opprinnese enn sanitært koakkvann, b.a. bakterier som kan stamme fra ceooseindustrien. Øra-området og øvre deer av Løperen må karakteriseres som sterkt forurenset. Som føge av sedimentasjon av partikuære forurensninger, sevrensingseffekter og fortynning er vannkvaiteten noe bedre i de sydige deer av Løperen og ved munningen av Vestereva. Vannmassene her må ikeve karakteriseres som betydeig forurenset. P: utsiden av Hvaerøyene, Sekken og Leira er vannmassene ite ti moderat forurenset.

13 Sidevassdragene. Lvseren. Lyseren kan utfra pantepanktonets mengde og vannets næringsnivå karakteriseres som en middes næringsrik innsjø. Vannmassene har imidertidig en større ande bågrønnager enn det som er rimeig å forvente i en innsjø med tisvarende næringsnivå. Dette antyder at innsjøen er føsom for overgjødsin~effekter. Under stagnasjonsperiodene vår og høst er det registrert stort oksygenforbruk i dypagene. Som badevann er Lyseren hygienisk betryggende. Bakterioogisk er Lyseren også en god råvannskide. Lyseren renner ti Gomma via Smaeva. Heravassdraget. Vassdraget drenerer store jordbruksområder og mottar koakk b.a. fra Mysen sentrum. Dette gir stor beastning med pantenæringsstoffer og partiker. S_tor partikketetthet preger idag hee vassdraget. Dette har bidratt ti fremskyndet oppgrunning/ tigroing i fere innsjøer. Grunne innsjøer som Kaaksjøen, Hersetersjøen, Lundbyvannet m.f. har forøvrig uønsket stor agevekst og store mengder påvekstager (grønske) opptrer i de midtre og ne~re deer av vassdraget. Forurensningenes konsekvenser for organismeivet er ennå ikke fut ut karagt. Krepsebestanden har gått sterkt tibake i hee vassdraget. Rakkestadvassdraget. De øvre deer av vassdraget oppviser reativt rene vannmasser - dog er vannet i enkete sidevassdrag preget av humusstoffer. Forøvrig er enkete tjern i høyereiggende områder forsuringstruet. På sin vei mot Gomma bir vannmassene etter hvert sterkt beastet med partikuært materiae Gard- og eirpartiker) og pantenæringsstoffer fra jordbruksområder. Nedstrøms Rakkestad sentrum bir vannmassene i tiegg preget av koakkutsipp. Vassdragets nedre deer må idag karakteriseres som sterkt forurenset med b.a. store forekomster av fastsittende bågrønnager. Det er foreøpig ukart hvike effekter forurensningen skaper for organismeivet i vassdraget. Nedgang i krepsebestanden har troig sammenheng med forurensningsutvikingen. Isesjø kan karakteriseres som middes næringsrik. Pantepanktonet domineres av kryptomonader og andre fageater med et økende innsag av bågrønnager på ettersommeren og høsten. Vannmassene er forøvrig i en viss grad påvirket av tiførser av humus og partikuært materiae. Fosfor er den vektsbegrensende faktor i sommerhavåret.

14 8 4.0 Vannkvaitet - Måsettinger Et ideet må for vannkvaiteten vie være naturtistanden i vassdraget. Det er imidertid forbundet med store vanskeigheter å fastså Gommas naturige tistand/vannkvaitet. For det første dreier det seg ikke om et bestemt tistand, men om et variasjonsmønster betinget av naturige forskjeer i b.a. meteroogiske forhod. For det andre er ae vannforekomster i endring hvis en bare beskuer et angt nok tidsperspektiv. Brukerinteressene vurderer vanigvis ikke sitt vannkvaitetsbehov utfra vassdragets opprinneige tistand, men er primært opptatt av vannkvaitetssituasjonen idag - og hvorvidt denne tifredsstier deres behov. Vannkvaitetsspørsmået bør derfor være brukerinteresseorientert samtidig med at kravet om tifredsstiende økoogiske forhod i vassdraget ikke må gemmes. Nedstrøms Sarpsfossen og i kystområdet reateres vannkvaitetsmåene ti Løperen området. Dette innebærer ved måoppfyese at vannkvaiteten vi være bedre utenfor, men dårigere innenfor dette området. Vannkvaitetsmåene for strekningen fra Øyeren ti Sarpsborg reateres ti situasjonen i Sarpsfossen. Vannsikt - misfarging. Redusert vannsikt forårsakes av to uike faktorer - partiker (eire, jord, trefiber m.m.) og fargestoffer (humus, oppøst organisk stoff). Dårig vannsikt reduserer vannets brukbarhet ti rekreasjon/bading og gir vannmassene et ite titaende preg. Et dårig yskima vi dessuten redusere panktonproduksjonen i vannmassene - m.a.o. forringes ernæringsforhodene for fiskearver og ynge. Suspenderte partiker har dessuten i amineighet en stressende effekt på fisk (respir:asjonsforstyrreser, mer energi ti fødesøk m.m.). Når partikene omsider synker ti bunns kan de forverre ivsbetingesene for bunndyrorganismer, ødeegge gyteområder m.m. Ved stor vannføring er jorderosjonen av het dominerende betydning for yskima og vannsikt. Om sommeren kan også ager som vokser frem i innsjøene oppstrøms infuere på partikkemengden. Transporten av suspenderte partiker ved Sarpsfossen be i 1987 måt ti tonn pr. år (tørrstoff). I tiegg mottar vassdraget nedstrøms Sarpsfossen årig ca tonn partiker hovedsakeig fra industri. Under perioder med iten vannføring i Gomma vi disse utsippene ha vesentig betydning for vannsikten i Nedre Gomma og Hvaerområdet. Industriutsippene besto i 1987 b.a. av trefiber (ca tonn), imenittsam (ca tonn) og titandioksyd (ca tonn). I tiegg be det tiført ca tonn jernsufat. Jernsufat vi i vann fees ut som jernhydroksyder. Vannets farge bestemmes hovedsakeig av humusstoffer som tiføres fra skog og myrområder i nedbørfetet og utsipp av igninrester fra ceuoseindustrien (ca tonn tørrstoff/år). Konsentrasjonen av humusstoffer er imidertid reativt ave, og vannfarge som føge av humuspåvirkning har sannsynigvis iten betydning for vannkvaiteten. Ligninsubstanser vi derimot under somre med ite vannføring kunne prege vannkvaiteten i Gomma nedstrøms Borregaard Industrier A/S og i Øra/Løperenområdet. Ligninrester fra ceuoseindustrien er forhodsvis vanskeig nedbrytbart og kan derfor spres over store områder. Fortynningseffekter vi imidertid bidra ti at effekter på vannkvaiteten avtar med avstanden fra utsippsstedet.

15 9 Vannsikten måes vanigvis som siktedyp- dvs. avstanden fra overfaten ti det d}p hvor en hvit gjenstand forsvinner ut av syne. Det viser seg i Gomma å være god korreasjon meom siktedyp og mengden syspenderte partiker. I Øra/Løperen-området vi som nevnt også fargegivende stoffer (b.a.ignin) infuere på siktedypet, særig under avvannsføringer. Hva man oppfatter som tifredsstiende vannsikt er avhengig av den enketes forventninger og erfaringer. Da Gomma i Østfod har karakter av et avandsvassdrag vi en anta at de feste vi oppfatte et siktedyp større enn 3 m som tifredsstiende. Dette vi i såfa bety at mengden suspendert materiae må bringes under ca. 2 mg pr. iter i badesesongen. I jui-august varierer idag mengden suspendert materiae meom 1,5-6,0 mg/- avhengig av nedbørforhodene i avandet. Massetransporten i 1986 forbi Sarpsfossen var tonn i jui og tonn i august. Dersom måsettingen ska oppfyes under sommermånedene må transporten av suspendert materiae bringes ned ti under ca tonn pr. måned under normae vannføringsforhod. Det er tre store kommunae vannverk i Østfod - Askim vannverk, Sarpsborg -Tune vannverk og Fredrikstad og Omegn vannverk som tar sitt råvann fra Gomma. Samtige vannverk er utstyrt med anegg for kjemisk utfeing av partikuært materiae og de everer idag vann av tifredsstiende bruksmessig kvaitet. Av hensyn ti vannbehanding og driftsøkonomi er det ønskeig med et avere partikkeinnhod i råvannet. En havering av partikketransporten på årsbasis måt ved Sarpsfoss antas å gi vesentige fordeer for vannverkene. Mået ti årstransport fastsettes såedes ti tonn suspendert materiae pr. år. (1987: tonn suspendert stoff). Utsippene av fargestoffer nedstrøms Sarpsfossen bidrar ti at det i Øra/Hvaerområdet ikke fmnes en kar sammenheng meom siktedyp og mengden suspenderte partiker. Videre vi b.a. fortynningseffekter etter hvert redusere vannets innhod av ysnedsettende stoffer. Vannsikten i Løperen-området varierte i 1980 meom 1,0-1,5 m. I ikhet med Gomma fastsettes ønsket vannsikt også her ti større enn 3 m. Da vi verken kjenner effekten av utsipp av siktnedsettende fargestoffet (b.a ignin) eer betydningen av sevrensnings-/fortynningseffekter, må nødvendige utsippsreduksjoner fastsettes på grunnag av et fagig skjønn. De vannsiktsmåsettinger som er fastsatt for Gomma oppstrøms Sarpsborg/Søvstufoss vi neppe aene tifredsstie det vannsiktsmå som er satt ti kystområdet utenfor, da industriutsippenes betydning er reativt stor under perioder med iten vannføring i Gomma. En antar at at en reduksjon av industriens utsipp av suspenderte partiker og fargegivende stoffer må reduseres med minst 75% for at måsettingen ska kunne nås i sommersesongen. Oppfyese av måsettingen ti vannsikt vi også redusere partikkesedimentasjonen og såedes bedre forhodene i fjæra og for organismeivet i sin aminneighet.

16 10 Agevekst. Frittsvendene ager i Gommas hovedvannmasser skaper ingen store brukerprobemer på strekningen fra Øyeren ti Sarpsfoss/Søvstufoss. Oppbomstring av bågrønnager i Mjøsa har imidertid temporært forårsaket ukt og smak på vannet og såedes skapt probemer for vannverkene. Fastsittende ager danner enkete steder "grønske" og fremvekst av fastsettende siv- og vannpanter kan være ti hinder for fiske og reduserer fremkommeigheten med båt. I de kystnære områdene ved Gommas munning er ageveksten mindre enn forventet utfra næringsnivået i vannmassene. Årsaken er troig en kombinasjon av svært dårige ysforhod i vannmassene og tistedeværese av veksthemmende stoffer. Utenfor de mest beastede områdene er responsen på det høye næringsnivå større og forekomsten av fastsittende ager i strandsonen titar. I de ytre kystfarvann er det registrert stadig hyppigere oppbomstringer av dinofageater. Vekstforsøk antyder at fosfor utgjør det vekstbegrensende næringsstoff i de indre kystområdene, mens nitrogenets betydning titar utover mot Osofjordens vannmasser. Tiførseen av nitrogen med Gomma antas å ha betydning fo_r den eutrofieringsutviking som er registrert i ytre Osofjord og Skagerak. Det er såedes behov for å få redusert både tiførseen av fosfor og nitrogen ti Gomma. I samsvar med Nordsjøkonsensjonen av 1988 settes som måsetting at fosfor og nitrogenbeastningen fra panteområdet ska haveres innen 1995 i forhod ti 1985-nivået. En antar at det vi redusere ageveksten i tistrekkeig grad både i vassdraget og i kystområdene utenfor, sik at uemper unngås. Oksygenforhod. På strekningen fra Øyeren ti kysten er det tifredsstiende oksygenforhod på ae dyp med unntak av Visterfo og Skinnerfo. I disse innsjøene er det sedimentasjon av ager som gir opphav ti periodevis ave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet. Ved oppfyese av de måsettinger som er satt ti reduksjon av tiførse av pantenæringsstoffer vi en sannsynigvis også oppnå tifredsstiende oksygeninnhod i disse innsjøene. Den viktigste årsaken ti de dårigere oksygenforhodene i Løperen-området, er bioogisk nedbrytning av sedimenterbart organisk materiae fra ceuoseindustri og koakk. Strømhastigheten avtar utenfor Gommas munmning og mye organisk materiae vi bunnfee. I tiegg vi en de organisk materiae fra treforedingsindustrien og koakk feste seg ti b.a. eirepartiker og bunnfee sammen med disse. En kan heer ikke se bort fra at utsipp av toverdig jern fra Kronos Titan A/S vi oksyderes ti treverdig jern i bunnære områder, og såedes bidra ti å redusere oksygeninnhodet i vannet (sanert 1989). Tiførseen av bioogisk nedbrytbart materiae ti kystområdet - måt som oksygenforbruk ved BOF 7 -metoden -utgjør totat ca tonn Oz/år. Borregaard Industrier A/S bidrar med ca tonn 0 2 /år, mens annen industri sipper ut organiskstoff som tisammen utgjør ca tonnn Oz/år. Via kommunae avøpsanegg tiføres org. stoff tisvarende ca tonn 0 2 /år og utsipp av ca tonn jernsufatjår Fra Kronos Titan A/S tisvarer et oksygenforbruk på ca tonn Oz/år. De resterende ca tonn Oz/år tiføres fra Gommas hovedvannmasser, og forårsakes hovedsakeig av naturig forekommende humusstoffer samt ager.

17 11 Mået er å bringe utsippene av bioogisk nedbrytbart materiae ned ti et nivå som innebærer fugode oksygenforhod (> 6 mg Oz/1) på ae dyp i hee området. For å oppnå en sik forbedring antas at utsippene av nedbrytbart organisk stoff nedstrøms Sarpsfossen må haveres i forhod ti dagens nivå (1985). Mijøgifter. Undersøkeser i Gomma ved Sarpsfossen viser at beastningen av organiske og uorganiske mijøgifter er svært iten. I nedre Gomma og i de nære kystfarvann utenfor er det derimot påvist forhøyede verdier av fere kjente mijøgifter både i vann, bunnsedimenter, tang, båskje og fisk. Tungmetaer kan b.a. forventes å ha en potensie toksisk virkning i dette området. Konsentrasjonensnivåene i Løperen-området av kobber, by, sink og kvikksøv, igger oppti 10 ganger høyere enn i med upåvirkede områder. Nivåene igger såpass høyt at giftvirkninger ikke kan uteukkes. Dette gjeder spesiet kobber som sev i små konsentrasjoner kan virke toksisk på panteivet både angs strendene og i de frie vannmasser. Det er rimeig å anta at de største kidene er gavanoteknisk industri, treforedingsindustrien og sigevann fra søppefypassene i Gatedaen og på Øra. Utsippene fra disse kider bør reduseres så angt det ti enhver tid er teknisk/økonomisk muig. Det er dessuten registrert urovekkende høye verdier av kororganiske stoffer som PCB, HCB, DDE og Lindan i båskje fra Øra og de øvre Løperen-området. Det er primært treforedingsindustrien, Borregaard Industrier A/S og Greåker Industrier A/S, som sipper ut kororganiske stoffer og korater som føge av beking av tremasse. Utsippene av TOCL fra Borregaard Industrier A/S utgjør ca. 200 t/år, mens Greåker Industrier A/S bidrar med ca. 100 tfår. En har idag iten oversikt over bekeriutsippenes økoogiske betydning og hvor stort område som bir påvirket.. En antar at utsippene idag er tistrekkeig store ti at det kan gi akutt-toksiske effekter eer veksthemming i Nedre Gomma i munningsområdet med iten vannføring. Nå er imidertid de feste av de kororganiske stoffene i bekeriavøpsvann bioogisk nedbrytbare sik at mijøeffektene vi avta utover i Løperenområdet. Utsippene av kororganiske stoffer bør reduseres så angt det er muig ved overgang ti andre bekingskjemikaier enn rent kor og kordioksyd. Vannhygiene. Vannhygienen er av betydning for de badende og for vannverk som tar sitt råvann fra vassdraget. Vannhygienen reateres vanigvis ti innhodet av termostabie koiforme bakterier. Dette er en bakteriegruppe som finnes i tarmkanaen ti mennesker og varmbodige dyr. Tistedeværese av sike bakterier indikerer at vannmassene også kan innehode sykdomsfremkaende bakterier. Normen for godt badevann (kasse ) bir vanigvis satt ti mindre enn 50 termostabie koiforme bakterier pr. 100 mg vann. Vannverkene på sin side ønsker av sikkerhetsmessige grunner et råvann av mest muig hygienisk kvaitet, sev om vannet furenses og desinfiseres.

18 12 Det er særig utsippene av koakkvann som gir opphav ti dårig vannhygiene. I avøpsvann fra treforedingsindustrien foreigger det videre en gruppe bakterier (Kepsiea) som i bakterioogiske anayser registreres som termostabie koiforme bakterier. Disse representerer imidertid ingen større heserisiko. I koakkrenseanegg basert på bioogiske eer kjemiske prosesser, reduseres innhodet.av tarmbakterier med %. Tarmbakterier som passerer anegget vi raskt gå ti grunne i vassdraget som føge av mange på egnet mijø eer ved at de beites ned av mikroorganis~er. I sjøvann går denne "sevrensingen" raskere enn i ferskvann. Kravet ti vannhygiene settes ti mindre enn 50 termostabie koiforme bakterier pr. 100 m vann.

19 13 5.O Forurensningstiførser 5. U tsippskategorier. Områdebegrensning. I de etterføgende avsnitt er forurensningstiførsene fra de uike kider beregnet og sammenstit. Det skies her meom føgende utsippskategorier: a. Kommunae utsipp. b. Industriee utsipp. c. Utsipp fra jordbruket. d. Bakgrunnsavrenning. Bakgrunnsavrenningen, dvs. avrenning fra skog, fje og tiførse fra uft, er i og for seg ingen forurensningskide, men er tatt med for å iustrere den totae beastning på vassdraget og hviken ande det er muig å redusere ved hjep av titak og virkemider. På neste side, Fig , er vist nedbørfetet for Gomma i Østfod. Føgende kommuner igger het eer devis innenfor fetgrensen: Onsøy Kråkerøy Fredrikstad Borge Rovsøy Tune Sarpsborg Skjeberg Rakkestad Eidsberg Varteig Skiptvedt Askim Spydeberg Trøgstad I tiegg igger en de av Råde- og Våer kommune i nedbørfetet. Disse areaer er ikke tatt med i anaysen. I Biag er det satt opp en oversikt over grunnagsdata vedrørende utsipp fra kommunat avøpssystem, industrien, jordbruk, tettsteder og natur/uft. 5.2 Kommunae utsipp Den kommunae produksjon av forurensninger er beregnet på grunnag av føgende forutsetninger: a. b. c. d. Spesifikk fosforreduksjon Spesifikk nitrogenproduksjon Spesifikk BOF 7 Spesifikk susp.stoff 2,0 g/p.d. 12 gjp.d. 46 gjp.d. 42 gjp.d. Taene er hentet fra Prosjektrapport 60/87, NFNT's Program for VAR-Teknikk. For fosfor be det høsten 1990 anbefat fra SFT å benytte, 7 gjp.d når forbud mot fosfathodige vaskemider er trådt i kraft. Her er imidertid 2 g/p.d benyttet for å angi det totae utsipp 1985.

20 14.;',.--r',... ( \ ' \...,..., ',, \,,.., \.... " \ HVALER \ \ \ \ \ '~. TEGNFORKLJ..RiNG:.... RiKSGRENSE ~ FYLKESGRENSE KOMMUNEGRENSE NEOBØRFEL T "f \ t... Fig : Områdebegrensning

21 15 Saming av koakk i avskjærende edninger og overføring ti renseanegg, er gjennomført i varierende omfang i de uike kommuner. I de kommuner hvor dette arbeidet har kommet engst, er mye av det edste nettet såvidt dårig at man også her har et betydeig tap. Sev med det betydeige arbeid som er nedagt i innhenting av data fra kommunene og kassifisering av edningsnett, er det vanskeig å foreta en nøyaktig beregning av tapet i de uike kommunene. Som det vi fremgå, er tapet fra transportsystemet i hver kommune reativt ite i den totae sammenheng, og en differensiering vi sannsynigvis gi den samme unøyaktighet som en fees beregningsmåte. For beregning av' tap er derfor føgende generee beregningsmåte agt ti grunn: * * 25% av tiknytning tapes i transportsystemet enten i overøp. pumpestasjoner eer på nettet forøvrig. Dette gjeder samtige parametre sev om det er sannsynig at tapet er noe mindre for suspendert stoff. I renseanegg sippes det ut: 10% av Tot-P 80% av Tot-N 30% av BOF 7 10% av suspendert stoff * Spredt bebyggese har des oka rensing (spredegrøfter), des utsipp ti nærmeste resipient via samavskier, des direkte utsipp. Det er vanskeig å differensiere utsipp fra spredt bebyggese på det detajeringsnivå som her er agt ti grunn. Fra spredt bebyggese er det derfor forutsatt en reduksjon på 10% av ae parametre. 5.3 Industriee utsipp A prosessindustri med eget utsipp ti Gomma er samet nedstrøms Sarpsfossen. I tabe 3 i Biag er det gjengitt en oversikt over utsipp fra de store bedriftene med betydeige utsipp. I tiegg må det påregnes utsipp fra et ukjent anta småbedrifter angs vassdraget. Hvert av utsippene er svært små, men det er grunn ti å regne med at utsipp av tungmetaer og mijøgifter kan forekomme. 5.4 Sigevann fra søppefypasser Sigevann fra søppefypasser kan innehode reativt store mengder mijøgifter. Innhodet av fosfor er imidertid avt. Ut fra måinger, fyingenes størrese og søppetyper, settes utsippet av nitrogen fra fypassene på Øra og Gatedaen ti 3 tonn/år for hver av fypassene. For de andre oppstrøms Sarpsfossen, settes utsippet samet ti tonn/år.

22 Utsipp fra jordbruket Forurensningsutsippet fra jordbruket stammer fra en rekke kider: a. Sioer b. Harnuting c. ~e(erom d. Gjødse-agre e. Areaavrenning, tap av næringsstoffer i jord. Det er idag ca. 400 bruk i drift med sio. Nedagt siomasse utgjør ca m3, med et årig nitrogen- og fosforinnhod på henhodsvis 0.16% og 0,04%, og et bioogisk oksygenforbruk tisvarende BOF 7 på 0,9%. Kontroer som er utført, viser at ca. havparten av aneggene har fei og manger, og det er rimeig å anta at ca. 10% av siosaften tapes. b. Hamuting Våruting av ham har på det nærmeste opphørt, og det er sett bort fra denne forurensningskide. c. Mekerom Vaskemider for mekerom er i dag fosfatfrie eer fosfatfattige. Avøp fra. me&erom utgjør derfor en meget iten forurensningskide, og bidrag herfra er ikke tatt med i forurensningsregnskapet. d. Gjødse-agre Gjennom befaringer, er det funnet 259 gjødse-agre med utbedringsbehov. Det antas at agrene i gjennomsnitt rommer gjødse tisvarende 2,5 tonn nitrogen og 0,5 tonn fosfor (Tot-N og Tot-P). Det antas videre at 10% av nitrogenet og 2,5% av fosforet ekker ut fra agre med utbedringsbehov. e. Areaavrenning For avrenning fra andbruksareaer er det benyttet føgende spesifikke ta: kgl_km 2 pr. år Tot-P Tot-N Dyrket mark - upanert Dyrket mark - panert Videre er det forutsatt at BOF 7 beasningen tisvarer 4 kg pr da pr år og at suspendert stoff utgjør 150 kg pr. da pr, år.. '

23 5.6 Bakgrunnsavrenning. 17 Bakgrunnsavrenningen er beregnet på bakgrunn av erfaringsta. I denne igger naturige tiførser av nitrogen og fosfor fra nedbør og jordsmonn. Det benyttes samme spesifikke ta for ae typer mark som ikke er i jordbruksproduksjon. Bakgrunnsavrenning, kg/km 2 pr år Tot-P: 6,6 : Tot-N: Tettsteds avrenning For avrenning fra tettsteder hvor det ikke er feessystem, regnes det en spesifikk avrenning på henhodsvis 50 kg totp/km 2 pr.år og 350 kg totn/km 2 pr.år. Hvor feessystemet mottar det meste av avrenning ti overfaten, må effektivt area reduseres tisvarende. 6.0 Forurensningsregnskap Ut fra de grunnagsta som er gjengitt over og i Biag, er det beregnet at i underkant av 500 t totafosfor føres.ut av Øyeren og inn i Østfod pr. år (1985). De tisvarende ta for nitrogen, BOF 7 og suspendert stoff, er henhodsvis ca t/år, ca t/år og ca t/år. På veien frem mot kysten tiføres ytterigere totat: - ca. 263 t fosfor pr. år, -ca t nitrogen pr. år -ca t BOF 7 pr år - ca t suspendert stoff pr. år. Tiførsene oppstrøms og nedstrøms Sarpsfossen er av samme størresesorden når det gjeder fosfor, nitrogen og suspendert stoff, mens mer enn 85% av BOF 7 -mengden i Østfod tiføres nedstrøms Sarpsfossen. Ser man på de uike kidene, er kommunae tiførser og tiførser fra jordbruket mht. fosfor omtrent ike store og utgjør hver for seg ca. 35% av de totae tiførser, mens tiførsene fra industri og bakgrunnsavr. hver utgjør ca. 15%. Når det gjeder nitrogen, er bidraget fra jordbruket dominant og i underkant av 60% av de totae tiførser. Tiførsene fra kommunene bidrar med ca. 20%, og industri og bakgrunnsavrenning utgjør hver for seg ca. 10%. For org. stoff dominerer industrien med et bidrag på ca. 85%, mens kommunene og jordbruket bidrar med hhv. ca. 7-og 6%. For suspendert stoff, er jordbruket den desidert største forurensningskide med et bidrag på i overkant av 60%. Bakgrunnsavrenningen utgjør ca. 22%, industrien bidrar med ca. 15% og kommunene tifører ca.2% av de totae mengder. tabe 6.1 er det satt opp en oversikt over fordeingen av uike forurensningstiførseer ti Gomma i Østfod. Tamateriaet er grafisk fremstit på Fig , a- c på side 18.

24 18 Tabe 6.1: Oversikt over forurensningstiførser, 1985 Tonn/AR KILDE FOSFOR NITROGEN ORG.STOFF SUSP.ST ANM. totp totn BOF 7 ts FRA ØYER EN 482,6 9248, , KOMMUNALE UTSLIPP a. Fra transportsystemet 4,3 25, b. Fra randsonebeyggese 0,3 1,8 5 5 c. Fra renseanegg 1,8 10, d. Fra spredt bebyggese 10, e. Fra søppe fypasser o, 1 0,6 2, SUM KOMMUNALE UTSLIPP Nedstrøms INDUSTRI MED EGET UTSLIPI Øyer en UTSLIPP RA JORDBRUK a. Sio 0, b. Gjødse-agre 2, c. Areaavrenning Oppstrøms upanert 42,2 817,9 ~ 920 Sarpsfoss - panert 23,4 228,2 ~ r SUM JORDBRUK , TETTSTEDSAVRENNING 1,4 10,9 43,6 45 SUM UTSLIPP MELLOM ØYE REN OG SARPSFOSS./SØLVSTUFOSS 86, , , =========================== ======= ===========!===========!============ t============== BAKGRUNNSAVRENNING ~============== =========================== ======= ========== ========== ============ t============== MASSETRANSP. OVER SARPSFOS! F=============== =========================== ======= ========== ========== ============ ============== KOMMUNALE UTSLIPP a. Fra transportsystemet 63,7 382, ,7 b. Fra randsonebebyggese 3,3 19,8 75,9 69,3 c. Fra renseanegg ,5 39,2 d. Fra spredt bebyggese 11, ,4 247,8 e. Fra s~ppepasser 0,6 3,6 13, SUM KOMMUNALE UTSLIPP 81,1 554,6 1892, Nedstrøms INDUSTRI MED EGET UTSLIPP 34 ' Sarpsfoss UTSLIPP FRA JORDBRUKET a. Sio b. Gj~se-agre 0,7 14,9 59,6 - c. Areaavrenning - upanert 21,9 428,6 375 o ~ - panert 0,4 2 ~ fi SUM JORDBRUK 23,0 445,5 434, TETTSTEDSAVRENNING SUM FORURENSNINGSUTSLIPP SARPSFOSS - HVALER 143, , , =========================== ~======= F========== ========== F=========== ============== BAKGRUNNSAVRENNING 2,3 n SUM MASSETRANSPORT HVALER 745, , , *Taene er beregnet matematisk. Siffer etter komma angir derfor ikke nøyaktighetsnivå.

25 19 På Fig. 6.2.a,b og c under er tiførsene ti Gommma i Østfod fremstit grafisk for hver av hovedkidene. KOMI1.ffiLT JORæRUK ~ INDUSTRI TETTSTED ~ Fig. 6.2.a: Fosfortiførser BAKGRUNN o T..-ÅR KOMMUNALT JOROORL.JK INDUSTRI ~ TETTSTED ~ Fig. 6.2.b: Nitrogentiførser BAKGRUNN ~ o INDUSTRI IJDSUSP. STOFF ~ORGANISK MATR. o Fig. 6.2.c: Tiførse av org. stoff og susp. stoff

26 20 For hovedvassdraget og sidevassdragene kan føgende tamateriae utedes (avrundet): Vassdrag Øyeren Sarpsfossen Hæravassdraget Rakkestadeva Nedstrøms Sarpsfossen Sum Gomma i Østfod Parameter, T/år FOSFOR NITROGEN ORG.STOFF jsusp.stoff Tot P Tot N BOF 7 TS a. Totae tiførser Forurensningskide Kommunae utsipp Jordbruk/erosjon Industri Tettstedsavrenning SUM 0YEREN SARPSFOSS Parameter, T/år FOSFOR NITROGEN ORG.STOFFI SUSP.STOFF / Tot P Tot N BOF 7 j TS \ o o o ' o J b. Øyeren Sarpsfoss Forurensningskide Kommunae utsipp ~ Industri Jordbruk/erosjon Tettstedsavrenning i SUM HERAVASSDRAGET Forurensningskide Kommunae utsipp Industri Jordbruk/erosjon Tettstedsavrenning i SUM RAKKESTADELVA Forurensningskide Kommunae utsipp Industri Jordbruk/erosjon Tettstedsavrenning SUM NEDSTRØMS SARPSFOSS Parameter, T/år _[ FOSFOR NITROGEN ORG.STOFF I SUSP.STOFF j Tot P Tot N BOF7 ; TS j o o o o ! i Parameter, T/år FOSFOR NITROGEN ORG.STOFFI SUSP.STOFF Tot P Tot N BOF7! TS o o o o FOSFOR! Parameter, T/år NITROGEN~ Tot P Tot N i i ORG.STOFFi SUSP.STOFF BOF 7 i TS ', , i c. Heravass draget d. Rakkestad eva e. Nedstrøms Sarpsfoss Tabe 6.5 a e: Forurensningstiførser fordet på parameter og kide, eksk. bakgrunnsavrenning

27 21 På grunnag av det bearbeidede tarriateriaet, kan føgende hovedkonkusjoner trekkes: - Jordtap fra jordbruksområdene utgjør ca. 55% av den totae tiførse av. suspendert materiae. -Kommunae utsipp utgjør ca. 35% av den totae fosfortiførseen. Av dette bidrar den spredte bebyggesen med ca. 15%. - Nitrogenekkasjen fra jordbruksområdene utgjør ca. 55% av den totae nitrogentiførseen. - Industriutsippene utgjør ca. 85% av den totae tiførse av organisk materiae 7.0 Titaksanayse Sev om det er stor forskje på hvor stort utsipp det er fra de uike kider, vi det være kostnadseffektive titak innen ae områder. Vi ska i de etterføgende avsnitt gjennomføre en grov titaksanayse hvor nytte/kostforhodet for grupper av titak beregnes. Vi har på det nåværende tidspunkt ikke data for å gjennomføre detajerte beregninger for enkettitak. 7. Nytte /kost For å rangere titak, er det for hvert av titakene gjennomført en nytte/kost-anayse. Som kostnadseement er det benyttet investering i mi. kr., og som nytten er angitt som forventet reduksjon av de uike forurensningsparametre i tonn pr. år. Kost/nytte-faktoren bir da uttrykt i tonn fosfor/mi kr. For enkete titak gir investeringskostnaden et noe unyansert bide av kostnadene i det de årige driftsutgifter er betydeige. Hvor dette er av vesentig betydning, er forhodet spesiet omtat. 7.2 Måsetting Ut fra de måsettinger som er angitt i kap. 4.0, kan føgende må ti utsippsreduksjoner fastsettes når man ser bort fra bakgrunnsavrenning: Tabe 7.2.1: Utsipp i dag (1985) - måsetting 1995 Utsipp T/AR Fosfor Nitrogen Org.stoff Susp.stoff Tot-P Tot-N BOF! 7 TS i Dagens situasjon ' (1985) Utsipp