Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse

Transkript

1 Hvor farlig er egentlig bamsen min? Et forskningsprosjekt av Lara Halshow og Ida Amalie Eikeland Kolbotn skole 5. klasse «Hvorfor det?»/«nysgjerrigper»

2 2

3 Oppsummering og konklusjon I en kampanje fra Landsforbundet for hjerte- og lungesyke (LHL) presenteres kosebamsene våre som farlige for helsen vår og sammenlignes med Hitler, Gaddafi og Kim Jong-il. Vi ønsket å finne ut om bamsene våre er så farlige som kampanjen til LHL gir inntrykk av. Vi undersøkte skitne og rene bamser og skittent og rent sengetøy ved hjelp av et måleapparat som LHL lånte oss og lufttette bokser. Vi fant ut at sengetøy inneholder mye mer støv enn bamsene våre, både før og etter vask. Særlig gjelder dette små og mellomstore støvpartikler, som er de farligste for helsen vår. Undersøkelsen vår så på antallet støvpartikler og størrelsen på partiklene. For ikke å gjøre undersøkelsen vår for komplisert så vi ikke på hva støvet inneholdt. Vi fant ut at bamsene vår nok bør vaskes i tråd med anbefalingene fra LHL, det vil si fire ganger i året. Men, går det lenger tid enn det mellom hver gang vi vasker bamsen (som var tilfelle for våre bamser), så viser resultatene våre at bamsene likevel utsetter oss for veldig mye mindre støv enn det et sengetøy som bare har vært brukt i en uke gjør. Vår test viste at sengetøyet inneholder ti ganger mer støv enn bamsene. Vår konkusjon er at vasker vi bamsene ofte nok er de ikke farlige og vi trenger ikke å kaste dem ut av barnesengen. Vi synes derfor at kampanjen burde fokusert mer på hvor viktig det er å vaske sengetøy. Hvor farlig er egentlig bamsen min? Bakgrunn Landsforbundet for hjerte og lungesyke (LHL) har hatt en kampanje om hvor farlige kosedyrene våre kan være for helsen vår. Kampanjen sier at bamser og andre tekstiler på barnerommet samler mye støv og vaskes de ikke ofte nok kan vi få astma og alvorlige allergier. Astma og allergi er i ferd med å bli et stort problem i Norge. I dag er det fire ganger så mange barn som har astma og allergi sammenlignet med da foreldrene våre var barn. ¼ av alle barn er plaget med dette. I Sverige er 2/5 av barna syke og i England sliter halvparten av alle barn med astma og allergi. Kampanjen til LHL sier at bamsene våre er like farlige som både Hitler, Gaddafi og Kim Jong-il. Dette er noen av de mest farlige og grusomme personene som har eksistert, og de er ansvarlig for at mange mennesker har mistet livet. Først ble vi veldig sinte og lei oss. Bamsene våre kan ikke være så farlige! Så ble vi nysgjerrige. Er kosedyr virkelig farlige? 3

4 Bildene som ble brukt i kampanjen med tittel: «Bamser kan være farlige». Våre hypoteser Vi bestemte oss for to hypoteser som vi ønsket å finne ut om stemmer: Hypotese 1 - Hvis jeg vasker bamsen ofte er den ikke så farlig. Hypotese 2 - Sengetøy er farligere enn bamser og må vaskes oftere. Metode For å finne ut hvor farlig en bamse kan være, måtte vi finne ut hvor mye støv en bamse samler. For å finne ut om det er andre ting på barnerommet som kan samle mer støv, ville vi også teste sengetøy. Hvordan skulle vi gjøre det? Vi fikk hjelp til å ringe LHL for å spørre om de kunne tipse oss om en testmetode. De synes at prosjektet vårt var veldig spennende og lot oss bruke et testapparat. Rådgiver Nils Ledermann fra LHL var også med under selve testingen for å hjelpe oss med det tekniske og for å gi oss tips og råd. Testapparatet vi brukte viser antallet og størrelsen på støvpartiklene. For ikke å gjøre undersøkelsen vår for komplisert har vi ikke sett på hva støvet inneholder. 4

5 Måleapparatet vi brukte: TSI, AeroTrack Calibration Kit Vi testet to godt brukte bamser som ikke hadde vært vasket på en stund. Deretter vasket vi dem og gjorde testen på nytt. Vi gjorde den samme testen på skittent og renvasket sengetøy. Vi gjennomførte undersøkelsen hjemme på barnerommet. For å få så riktige resultater som mulig, måtte vi unngå å få med støv fra andre ting i rommet. Vi brukte derfor lufttette plastbokser som vi puttet testbamsene og testsengetøyet oppi. Vi hadde egne bokser til hver enkelt test. Totalt åtte bokser. Vi lagde hull i lokket til måleapparatet. Vi ristet og målte. Mellom hver test nullstilte vi måleapparatet. Test av sengetøy i lufttett boks Test av bamse i lufttett boks 5

6 Bamsene er klare for vask Resultater Funn av støv (millioner per kubikkmeter) på rene og skitne bamser og sengetøy: Måleobjekt Telling (millioner per kubikkmeter) Små partikler (0,3-0,5) Mellomstore partikler (1,0-3,0) Store partikler (>10) Bamse nr. 1 «Teddy» Bamse nr. 2 «Doudou» Skitten 3.3 0,5 0,6 Ren 9,9 0,7 0,5 Skitten 5,5 14,9 10,3 Ren 7,8 0,8 0,1 Sengetøy nr. 1 Skittent 36,7 26,5 1,5 Rent 28,1 44,9 0,8 Sengetøy nr. 2 Skittent 39,6 46,3 3,9 Rent 31,2 21,0 0,5 6

7 Støvmengden Resultatene fra undersøkelsen vår viser at det er mye mer støv i sengetøy enn i bamser. Vi fant mange flere små og mellomstore partikler i det møkkete sengetøyet enn på de skitne bamsene. Betydningen av vask Betydning av vask varierte. Det ble mindre av de minste støvpartiklene i sengetøy etter vask, mens for bamsene ble det flere etter vask. Men fremdeles mange færre enn i sengetøyet. For de mellomstore støvpartiklene ble resultatene ikke så klare. For sengetøy nr. 1 økte antallet mellomstore partikler etter vask, mens for sengetøy nr. 2 ble det færre. For bamsene viste resultatene for bamse nr. 1 at tallene nesten ikke hadde endret seg, men denne bamsen hadde veldig lave verdier også før vask. Resultatet for bamse nr. 2 viste imidlertid at antallet mellomstore partikler gikk kraftig ned til samme lave resultat som for den første bamsen. Resultatene for de større støvpartiklene var tydeligere. Vask av både sengetøyet og bamsene førte til langt færre partikler (svært lavt nivå). For den ene bamsen var reduksjonen mindre, men denne bamsen hadde også lave verdier før vask. Effekten av vask var altså generelt størst for de største støvpartiklene. Resultatene (gjennomsnitt) fremstilt i diagram: 40 Resultater gjennomsnitt Store støvpartikler Mellomstore støvpartikler Små støvpartikler Skitne bamser Skittent sengetøy Rene bamser Rent sengetøy 7

8 Hvordan svarer dette på hypotesene? Hypotese 1 - Hvis jeg vasker bamsen ofte er den ikke så farlig. Resultatene i undersøkelsen vår viser at antallet mellomstore og store støvpartikler ble redusert kraftig når bamsene ble vasket, men at antallet små støvpartikler økte noe etter vask. Dette viser at å vaske bamsene nytter, og det betyr at undersøkelsen støtter opp under hypotesen vår. Hypotese 2 - Sengetøy er farligere og må vaskes oftere. Resultatene i undersøkelsen vår viser at det er mye mer støv i sengetøyet enn i bamsene, spesielt gjelder dette de små og mellomstore partiklene. Dette gjelder selv etter vask. Det betyr at resultatene også støtter denne hypotesen. Mulige forklaringer Tørketrommel En mulig forklaring på at bamsene og sengetøyet fremdeles hadde mye mellomstore og små partikler etter vask, kan være bruk av tørketrommel. Det kan ha gitt negativ effekt. Det er mye støv i tørketrommelen som fester seg til stoffet under tørking. Tørketrommelen sliter også på tekstilet, slik at det blir flere støvpartikler. Vi har lett etter mer informasjon, men har ikke funnet at det er skrevet mye om dette. Vaskemiddel Valg av type vaskemiddel kan også ha betydning. Det er gjort mye forskning på hva som er best av pulvervaskemiddel og flytende vaskemiddel. Når det gjelder støvsamling, som vi har vært opptatt av i vår undersøkelse, skal det i følge LHL være nye undersøkelser som viser at det kan være lurere å bruke flytende vaskemiddel enn pulvervaskemiddel. Dette er fordi pulvervaskemiddel ikke løser seg like godt opp som flytende vaskemiddel og blir sittende igjen på tekstilet. I vår undersøkelse ble det ene sengetøyet vasket med pulvervaskemiddel og resultatet viser at det funket best på små og store partikler, men mellomstore partikler øker. For det flytende vaskemidlet ble det ikke samme resultat. Verdiene for både store, mellomstore og små partikler ble redusert. Tekstil Noen typer tekstil tiltrekker seg mer støv enn andre. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at ulike overflater på bamsene og sengetøyet vi har testet har ført til ulik mengde med støv. Eksempelvis har bamse nr. 1 mer hårete overflate enn bamse nr. 2. Kunne vi gjort noe annerledes? For å underbygge resultatene våre ytterligere kunne vi godt ha undersøkt flere bamser og sengetøy. For ikke å gjøre undersøkelsen vår for vanskelige, sjekket vi ikke innholdet i støvet vi fant. Dette kan være et interessant prosjekt som vi kanskje kan se på senere. 8

9 Hva har vi lært (og hvorfor er det sånn?) I tillegg til vår egen undersøkelse, har vi lest mye om støv og allergier, blant annet på nettsidene og i brosjyrer fra LHL og astma- og allergiforbundet (NAAF). Vi lærte også mye av å snakke med Nils Ledermann fra LHL. Vi har funnet ut at mye av det vi omgir oss med hjemme samler støv og avgir støv. Tekstiler, som vi har undersøkt i vår test, er en viktig årsak til støv i huset. Vi har lært at det finnes flere forskjellige støvpartikler. De omtales gjerne som små, mellomstore, og store partikler. Forskning som er gjort viser at det er de små støvpartiklene som påvirker kroppen vår mest negativt. De store og en del mellomstore støvpartikler fanges av flimmerhår og slimhinner i nesen, mens de minste partiklene kan vi puste inn helt ned til lungene. Større og tyngre støvpartikler i luften faller raskt ned og legger seg på overflater. Mye av dette støvet blir liggende der det lander og påvirker mere barn som leker på gulvet enn voksne. Mellomstore partikler svever lenger i luften og faller saktere ned. De legger seg etterhvert på overflater, men når vi beveger oss i rommet virvler de opp igjen og vi puster dem inn. Små partikler svever lengst i luften. Noen er så lette at de svever i luften nesten hele tiden og de vil alltid være i den luften som vi puster inn. Det er påvist at barn er ekstra følsomme for støv fordi kroppen og immunforsvaret ikke er ferdig utviklet. Når vi er i aktivitet, puster vi inn mye mer luft enn når vi sitter stille, og siden barn er mer aktive enn voksne er de også mer utsatt for å få i seg mer støv. Vi tilbringer nesten 1/3 av livet i sengen. Det er derfor veldig viktig for helsen vår at vi sørger for at det er så lite støv som mulig på soverommet og i sengen. I vår undersøkelse har vi sett på hvordan sengetøy og kosebamser bidrar til støv. I tillegg vet vi at det også finnes midd og andre mikroorganismer i sengen, men det har ikke vært en del av vår undersøkelse. Undersøkelsen vår har vist at det er viktig med rengjøring for å fjerne støv. Vi mener å kunne bevise at sengetøyet er farligere for helsen vår enn bamsene våre. Sengetøyet inneholder mye mer støv og må vaskes oftere enn bamsene. Skittent sengetøy har dessuten mange flere av de små og mellomstore støvpartiklene enn bamsene, og disse skal ha mest negativ effekt på helsen vår. Resultatene våre støtter anbefalingene fra LHL om at sengetøyet bør vaskes hver uke på 60 grader og at bamsene bør vaskes minst fire ganger i året. Men, går det lenger tid enn det mellom hver gang vi vasker bamsen (som var tilfelle for våre bamser), så viser resultatene våre at bamsene likevel utsetter oss for veldig mye mindre støv enn det et sengetøy som bare har vært brukt i en uke gjør. 9

10 Selv om vi vasker bamsene og sengetøyet grundig, viser undersøkelsene våre at de fortsatt kan ha støv i seg. Men, kosebamsene er ikke så farlige som LHLs kampanje forteller oss. Kampanjen burde kanskje heller handlet om viktigheten av rent sengetøy. Vår konklusjon er klar: Vasker vi bare bamsene ofte nok behøver vi ikke å kaste dem ut av sengen! Kilder: - Hjemmesidene til Landsforbundet for hjerte- og lungesyke (LHL) - Hjemmesidene til Norges allergi og astmaforbund (NAAF) - Google - Samtale med Nils Ledermann, rådgiver for inneklima, Helsefaglig avdeling, LHL. 10