Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen 7485 TRONDHEIM VURDERING AV LUFTKVALITETSSITUASJONEN I LILLEHAMMER

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen Dato: Vår ref.: MIKKVASN 14/65-3 Arkivkode: K23 Løpenum: 15/3821 Deres ref: 7485 TRONDHEIM VURDERING AV LUFTKVALITETSSITUASJONEN I LILLEHAMMER Bakgrunn På grunn av overskridelser av vurderingsterskler for luftkvalitet har Miljødirektoratet anmodet Lillehammer kommune om å vurdere dagens og fremtidens forurensningssituasjon og sannsynligheten for overskridelse av grenseverdiene i fremtiden. Lillehammers overskridelser gjelder øvre vurderingsterskel (ØVT) for døgnmiddelverdier for svevestøv (PM 1) og årsmiddel nitrogendioksid (NO 2) på gatestasjonen Bankplassen. Det er kun disse parameterne som skal vurderes i denne omgangen. Siden oppdaterte verdier for 214 kom på plass etter Miljødirektoratets anmodning har vi valgt å inkludere disse i vår vurdering. Svevestøv- PM 1 døgnmiddel Svevestøv (PM 1) betegner usynlige partikler med diameter under 1 mikrometer (µm). Svevestøv i høye konsentrasjoner er helseskadelig. PM 2. 5 er finfraksjonen av svevestøvet. Lillehammer måler begge, men overskridelsene gjelder kun PM 1. Det er allikevel verdt å merke seg at tiltak mot svevestøv kan virke på begge fraksjonene. Hovedkildene til svevestøv i Norske byer er veitrafikk og vedfyring. Svevestøv kan også inneholde støv fra jord, blomsterpollen m.v. De siste1 årene er ØVT for døgnmiddel overskredet i 9 år, kun 213 var uten overskridelser. Forskriftens grenseverdi er imidlertid ikke overskredet siden 26. Nitrogendioksid NO 2 årsmiddel Dannes i ulike forbrenningsprosesser, og kan ha stor negativ helseeffekt (luftveislidelser). Hovedkilden er veitrafikk der dieselkjøretøy bidrar mest. Lillehammer har overskredet ØVT hvert år siden 21, og i 211 ble forskriftens grenseverdi overskredet. Historiske trender- PM 1 døgnmiddel og NO 2 årsmiddel PM 1 : Lillehammer har målt luftkvalitet siden 25. Den generelle langsiktige trenden for svevestøvet PM 1 målt som antallet døgn med over 35 eller 5 µg er nedadgående, men det er betydelig årsvariasjon (figur 1). Nedgangen gjelder både på antallet dager med forskriftsoverskridelser (grenseverdier) og overskridelser av ØVT. Forskriftens grenseverdi ble brutt de to første årene. Ser vi kun på de fem siste årene slik direktoratet etterspør så er trenden fortsatt nedadgående. I tillegg er det i denne perioden Lillehammer har hatt færrest døgn med overskridelser av ØVT (213 med 33 døgn > 35 µg). Med bakgrunn i dette ser vi positivt på den videre utviklingen i PM 1. SEKTOR FOR BY- OG SAMFUNNSUTVIKLING

2 µg/m 3 luft Antall døgn 2 7 Svevestøv PM 1 6 Døgn > 35 µg/m3 (ØVT) Døgn > 5 µg/m3 (grenseverdi) Figur 1: Antall døgn med henholdsvis verdier over 35 µg/m 3 (heltrukken linje) og 5 µg/m 3 (prikket linje) i perioden 25 til 214. Horisontal stiplet linje indikerer overskridelsesterskelen for både vurdering og forskriftsgrensen (35 døgn). NO 2 : Årsmiddelverdiene for NO 2 viser en generell økning siden 25 (figur 2). En enkel lineær funksjon viser at konsentrasjonen øker med om lag 1,3 µg/m 3 hvert år. Det vil si at med samme økning de neste årene vil Lillehammer overskride grenseverdien allerede i 216. Ser vi på den kortsiktige trenden (siste fem år) så er det ingen signifikant økning i NO 2 årsmiddelverdien (p.g.a variasjon). Verdiene ser imidlertid ut til å stabilisere seg på et høyere nivå (> ØVT) de siste fem år enn de første fem årene. 45 Nitrogendioksid Årsmiddelverdi Figur 2: Årsmiddelverdi (heltrukken linje) for nitrogendioksid på Bankplassen i perioden 25 til 214. Stiplet linje er øvre vurderingsterskel og prikket linje (32 µg/m 3 ) er forskriftens grenseverdi (4 µg/m 3 )..

3 3 Spesifikk analyse av året med høyeste verdi Året med høyest antall overskridelser på gatestasjonen (Bankplassen) siste fem år for svevestøv PM 1 var 211 med 26 døgn over forskriftens grenseverdi. Samme året hadde også den høyeste årsmiddelverdien for nitrogendioksid med forskriftsoverskridelse (med.2 µg/m 3 ). Når det gjelder PM 1 så ser det ut til at det er sterk sammenheng med klimatiske forhold (varmt og tørt særlig om våren) og antallet overskridelser kan begrenses med tidlig innsats i form av gaterenhold og utlegging av støvbindemiddel. Av spesifikke hendelser som kan bidra til å forklare de forhøyede verdiene av NO 2 kan nevnes; 1) ny lysregulering av krysset Langesgate RV213 sør for Bankenkrysset og 2) relativt kald etterjulsvinter (januar-februar). Lysreguleringen ble iverksatt desember 21 og fungerte ikke optimalt første perioden. Videre ser vi at verdiene for NO 2 var sterkt forhøyede i januar og februar 211. Vi mener det er påfallende sammenfall i tid mellom forhøyede verdier og lysreguleringen. Det er kjent at NO 2 utslippene øker ved lave temperaturer og dette kombinert med dårlig trafikkflyt (lysreguleringen) antas å være hovedårsaken til forhøyede NO 2 verdier i 211. Utvikling i hovedkilder Veitrafikk: Årsdøgntrafikk (ÅDT) på Mesnadalsarmen (sammenheng med Bankplassen) har kun vist en svak økning fra 28 til 214 (figur 3). Videre viser tellepunktet ved Jernbanetunnelen (FV213) lavere ÅDT i 214 enn i 29. Det er altså ingenting som tyder på noe særlig økning i trafikken ved målestasjonen på Bankplassen. Det har i tillegg blitt etablert en ny avkjøring fra E6 nord for sentrum i 214 (Storhovearmen). Denne må forventes å lede mer av gjennomgangstrafikken nord-sør via Sigrid Undsetsveg (utenom Bankplassen) som da får en viktigere funksjon som omkjøringsveg. Belastning på Bankplassen kan forventes å bli redusert med denne avkjøringen. Antallet registrerte biler i Lillehammer har økt for hvert år siden 28 (figur 4). Antallet bensinbiler går imidlertid ned så det er primært dieselbiler som står for den samlede økningen. I tillegg til diesel og bensin kommer elbiler som særlig de siste årene har inntatt markedet. Det var kun 17 registrerte elbiler i Lillehammer i 213 så andelen var ennå ikke veldig stor. Det forventes større andel elbiler i 214. Vi antar at det kan være en viss sammenheng mellom antall registrerte dieselbiler og økt NO 2 konsentrasjon gjennom året. Vi registrerer at det ikke har vært en signifikant økning i NO 2 de siste fem årene. Økningen i antall registrerte biler er antagelig ikke stor nok til å gi vesentlige utslag i målingene. Den samlede biltrafikken påvirker som sagt både NO 2 og PM 1, men det er faktiske utslipp fra bilen som gir NO 2 (primært diesel) og selve trafikken som virvler opp svevestøvet PM 1 (både bensin-, diesel- og elbiler). Et annet viktig moment for PM 1 er piggdekkandelen som er relativt høy i Lillehammer (>5 %). Med bakgrunn i overskridelsene i 25 og 26 vet vi at dagens trafikknivå er stort nok til å gi overskridelser av grenseverdier for PM 1 hvert år (25 ingen tiltak, 26 begrensede tiltak). Industri: Det er også verdt å merke seg at økningen og stabiliseringen på et høyere NO 2 nivå fra og med 211 sammenfaller med etablering av et stort fjernvarmeanlegg i kommunen. Fjernvarmeanlegget ble først satt i full drift i 213, men har levert til et begrenset antall kunder siden 21. Samtidig er det viktig å nevne at den samlede forurensingen over hele byen kan være redusert med denne konsentrerte utslippskilden sammenlignet situasjonen tidligere med spredt forurensing fra private oljefyringsanlegg.

4 Antall kjøretøy 4 14 ÅDT Mesnadalsarmen ÅDT Figur 3: Tellinger årsdøgntrafikk E6 Mesnadalsarmen. Kilde: Statens vegvesen Figur 4: Registrerte biler (personbiler, ambulanser, varebiler, kombinertbiler i Lillehammer Kilde: SSB Konklusjon PM1: Med grenseverdiene i gjeldende forskrift og med tiltakene kommunen allerede har iverksatt mener vi at det ikke er fare for overskridelser for PM 1 de nærmeste årene. Svevestøvet er også noe kommunen til en viss grad kan kontrollere selv (gaterenhold og støvbinding til riktig tid) og vi mener det gjøres på en god måte i Lillehammer i dag. NO 2 : Når det gjelder NO 2 mener vi også at vi med gjeldende forskrift ikke vil overskride forskriften de nærmeste årene, men vi er mer usikre med bakgrunn i siste års utvikling og nivå. NO 2 er også noe kommunen i mindre grad selv kan kontrollere da dette påvirkes av trafikkmengde og sammensetningen i kjøretøyparken. Kommunen har en offensiv sykkelsatsing som vi mener kan bidra til å redusere biltrafikken generelt. I tillegg er Lillehammer kommune en

5 5 pådriver for elbil og ønsker å satse videre på dette som alternativ til forbrenningsmotorer i kommunale tjenestebiler. Avslutningsvis kan vi også nevne at Bymiljø og luftkvalitet er et eget tiltaksområde i kommunens Miljøplan som er under revisjon. Her vil det være naturlig å se ytterligere på mål og tiltak for å oppnå en best mulig bymiljø i Lillehammer. Med hilsen Mikkel Andreas Jørnsøn Kvasnes Miljøvernrådgiver Gudbrand Skinnerlien Overingeniør miljørettet helsevern