Denne redegjørelsen er å anse som et innspill på vegne av hele Tele2s norske virksomhet.

Transkript

1 Pst- g teletilsynet Pstbks Lillesand Osl, 14. mars 2014 Kpi sendt per e-pst til: firmapst@npt.n TILBAKEMELDING PÅ SPØRSMÅL OM VIDERE REGULERING AV MARKEDENE FOR FASTTELEFONI 1 Bakgrunn Tele2 Nrge AS (Tele2) viser til brev fra Pst- g teletilsynet (PT) 17. februar 2014 i vennevnte sak. Tilsynet viser her til at Kmmisjnen i utkast til anbefaling m relevante marked freslår å fjerne sluttbrukermarkedet fr fasttelefniabnnement (marked 1) g grssistmarkedet fr riginering av ffentlig telefntjeneste i fastnett (marked 2). Fr å ta stilling til m det er grunnlag fr å gjøre det samme i Nrge ber PT m infrmasjn m markedene. Denne redegjørelsen er å anse sm et innspill på vegne av hele Tele2s nrske virksmhet. Tele2s brev innehlder frretningshemmeligheter sm det er av knkurransemessig betydning fr Tele2 å hlde hemmelig. Vi ber derfr m at tilsynet unntar vedlegg 1 i sin helhet samt de markerte delene i punkt 4 i brevet fra ffentlighet ettersm infrmasjnen er taushetsbelagt, jf. ffentleglva 13 første ledd g frvaltningslven 13 første ledd nummer 2. 2 Kmmentar til Kmmisjnens utkast til revidert Anbefaling PT synes i brevet å legge til grunn at Kmmisjnen kmmer til å fjerne de aktuelle markedene. Dette er ikke gitt. Det freligger kun et utkast til revidert Anbefaling. Kmmisjnen hlder fr tiden på å knsultere berørte parter. Tele2 har i likhet med en rekke andre aktører hatt innsigelser mt frslaget til nye marked. Bilag 1: Cmments n the draft recmmendatin n relevant markets, Tele2 Grup, February 2014.

2 2 Tele2 mener markedsfrhldene tilsier at vilkårene fr ex ante-regulering er ppfylt. Det er dermed grunnlag fr å videreføre reguleringen. Det er frtsatt et betydelig antall abnnenter sm kjøper fasttelefnitjenester basert på fast frvalg g VAB. Slike tjenester generer et høyt antall ringeminutter. Selv m markedene krymper skjer dette saktere enn det Kmmisjnen legger til grunn. Det vil være str etterspørsel etter fasttelefnitjenester gså i fremtiden. Etableringsbarrierene er frtsatt høye: Mbil er et kmplementært, ikke et substituerbart prdukt til fasttelefni. Dette skyldes blant annet ulik kvalitet på tjenestene g større sårbarhet i mbilnettene. Det er ikke ne alternativ å prdusere fasttelefni basert på LLUB- eller bistrømaksess. Bredbåndstelefni er ikke et reelt alternativ til PSTN/ISDN. De samme frhldene er relevante fr Nrge. Tele2 ber m at PT tar høyde fr kmmentarene i det videre arbeidet med marked 1 g 2. 3 Svar på PTs spørsmål til alle aktører - Er det spesielle frhld i det nrske markedet sm gjør at de tre kriteriene fr ex ante-regulering fremdeles er ppfylt fr marked 1 g 2? Generelt Tele2 mener de tre kriteriene fr ex ante-regulering er ppfylt både fr marked 1 g 2. Verken Kmmisjnen eller nasjnale myndigheter har lagt frem data sm tyder på ne annet. Vi ber derfr m at PT viderefører reguleringen. I tillegg til det sm fremgår i punkt 2 ver g vedlegget vil Tele2 på verrdnet nivå peke på at: Svært mange kunder kjøper frtsatt ISDN- g PSTN-baserte tjenester i Nrge. Sm PT selv skriver var det ca. 1,3 milliner fasttelefnabnnement i Nrge ved utgangen av første halvår Bredbåndtelefnabnnement utgjrde kun en tredjedel. Videre er det snakk m en ttal msetning på ver NOK 2 milliarder (2013). Fasttelefniabnnenter migrerer gradvis ver på mbile løsninger, men det skjer saktere enn tidligere antatt. Statistikken viser at det har vært en jevn nedgang siden Trafikkvlum g msetningen faller gså. Denne nedgangen er ikke unik fr fasttelefni, men rammer de fleste ekmtjenestene. Kundene mener frtsatt at fasttelefni på visse mråder er en kvalitativt bedre g sikrere tjeneste enn mbiltelefni. Denne differensieringen er blant annet beskrevet på Telenrs hjemmeside:

3 3 Kilde: Tele2 vil i tillegg peke på at strmer g liknende hendelser de senest årene har avdekket at mbilnettet er sårbart fr blant annet strømutfall. Markedet ppfatter fasttelefni sm sikrere. Videre er samtalekvaliteten frtsatt høyere. Selv m prduktet ikke er mbilt, trenger fr øvrig ikke brukeren å bekymre seg fr dekning. Det vil frtsatt være betydelig etterspørsel etter fasttelefnitjenester i viktige segmenter av markedet på krt g mellmlang sikt. Visse kundegrupper vil gså i fremtiden fretrekke å bruke fasttelefni sm enten primær eller en kmplementær tjeneste. Dette er blant annet tilfellet fr eldre. I denne gruppen er det mange sm ikke har den nødvendige tekniske kmpetansen (eller interessen) i å gå ver til mbiltelefni. Det samme gjelder kunder i mråder uten tilfredsstillende mbildekning. Prisnivå mv. tilsier at mange bedrifter fretrekker fasttelefn i tillegg til mbiltelefn. Sikkerhetsmessige aspekter tilsier at nødetater, redningssentraler, frsvaret g andre kritiske brukere vil frtsette å benytte fasttelefnitjenester. Det samme gjelder kunder med behv fr høye krav

4 4 til ppetid. Fasttelefnen vil i mange mråder fungere ved strømbrudd. Videre åpner dette nettet fr redundans. Den lgiske sikkerhet er dessuten betydelig høyere fr ISDN-/PSTN-baserte løsninger enn fr faste g mbile bredbåndstelefnitjenester. Visse tjenester (slik sm trygghetsalarmer g sikkerhetsalarmer) baserer seg på PSTN-/ISDN-nettet. Det finnes per i dag ingen fullgde mbile løsninger sm kan erstatte denne aksessen. Kundene har ikke insentiv til å ta kstnadene ved å migrere til en ny plattfrm så lenge dagens nett fungere tilfredsstillende. Det første kriteriet Når det gjelder det første kriteriet, vil Tele2 peke på at etableringsbarrierene frtsatt er høye. Det er ikke mulig å duplisere Telenrs PSTN- g ISDN-nett. Samtidig er det ikke frsvarlig fra et kmmersielt ståsted å etablere en bredbåndstelefniløsning. Sm det fremgår ver synker gså msetningen. Antall kunder går ned. Denne utviklingen rammer både VAB/fast frvalgtilbydere g bredbåndstelefnitilbydere. Selv m utviklingen skjer gradvis, er det ikke regningsvarende fr alternative aktører sm i dag baserer seg på VAB g fast frvalg å investere i en IP-basert plattfrm. Det andre kriteriet Tele2 er videre ikke enig i at det nrske markedet tenderer mt bærekraftig knkurranse. Telenr har per i dag en svært høy markedsandel i sluttbrukermarkedene g tilnærmet mnpl på grssistnivå. Markedsdata viser at denne psisjnen er i ferd med å styrke seg. I mtsetning til hva sm ville ha skjedd i et marked med bærekraftig knkurranse økte fr eksempel Telenrs markedsandel i sluttbrukermarkedet fr abnnement med 0,8 % til 68,1 % på bare ett år (2012 til 2013). Verken bredbåndstelefniaktører eller knkurrenter sm baserer seg på VAB g fast frvalg har vært i stand til å utfrdre den dminerende aktøren. Vi frventer ss at denne trenden vil frsterke seg på krt g mellmlang sikt etter hvert sm tidspunktet fr utfasing av ISDN-/PSTN-nettet nærmer seg g knkurrentene må finne alternative løsninger. Det finnes allerede eksempler på at Telenr nekter å rette feil på linjene fr andre aktører enn sin interne sluttbrukervirksmhet. På denne måten tvinges sluttkunden til å bytte leverandør dersm de ønsker å behlde tjenesten. Telenr har i lengre tid varslet at ISDN-/PSTN-nettet skal "utfases". Tidspunktet blir stadig skjøvet på. Det er per i dag høyst uklart fr alle andre aktører enn Telenr når nettet "slukkes" i ulike mråder. Tilgangskjøpere må likevel frhlde seg til at nettet legges ned g må ta høyde fr migrering til andre løsninger. Denne kmmersielle usikkerheten medfører at alternative aktører ikke er i stand til å knkurrere aktivt. Slik Tele2 ser det er det ingen andre frhld sm kan ppveie Telenrs markedsmakt. Det finnes verken grssist- eller sluttkunder med tilstrekkelig kjøpermakt på etterspørselssiden. Samtidig er ikke Telenr truet av ptensiell knkurranse. Knkurransen fra andre aktører med eget nett (eksempelvis Get) er dessuten marginal. Det tredje kriteriet Alminnelig knkurranserett er ikke tilstrekkelig til å frhindre knkurranseskadelig atferd. Vår erfaring med markedsreguleringen i både marked 1 g 2 samt andre relaterte marked de siste 8 årene tilsier at knkurransemyndighetene verken har ressurser eller vilje til å gripe inn mt den dminerende aktørens atferd. Prblemet vil øke i tiden fremver etter hvert sm Telenr tar en stadig større andel av markedet.

5 5 - Er det spesielle frhld sm skiller Nrge fra andre land i Eurpa? Det nrske markedet er svært knsentrert. Sm det fremgår ver har den dminerende aktøren samtidig en særlig sterk stilling i tilgrensende marked. Dette gir både insentiver til g rm fr verføring av markedsmakt både hrisntalt g vertikalt. Tele2 vil i denne frbindelse peke på at Telenr allerede kbler tjenester i ulike marked ved å gi brt ringetid til fasttelefnabnnenter. Kilde: Videre har sikkerhet g redundans blitt en stadig viktigere knkurranseparameter i det nrske markedet. Dette er en frdel fr en dminerende fasttelefniaktør sm Telenr. Selskapet vil etterhvert være en av få aktører sm kan tilby redundante løsninger i flere nett. Tele2 vil fr øvrig vise til beskrivelsen ver g i bilag 1. - Hvrdan er muligheten fr alternative tilbydere til å knkurrere med Telenr i henhldsvis privat- g bedriftsmarkedet dersm VAB g fast frvalg ikke lengre er regulerte prdukter? Det vil ikke være mulig fr tilbydere sm baserer seg på VAB g fast frvalg å knkurrere med Telenr dersm reguleringen frsvinner. Dagens vilkår er utelukkende et resultat av at myndighetene har pålagt særskilte frpliktelser fr tilgang til Telenrs nett. Basert på de signalene vi har fått er det realistisk å anta at tilgang til VAB g fast frvalg vil frsvinne hvis reguleringen fjernes. Den dminerende aktøren vil, sm et alternativ til en eksplisitt tilgangsnekt, øke priser eller innføre andre tyngende vilkår sm gjør det ulønnsmt å ppretthlde slik tilgang. Vi har allerede sett eksempler på dette. Selskapet nekter nå å rette feil på kbberlinjer dersm kunden ligger hs en knkurrent. Telenr pplyser samtidig m at linjen blir rettet hvis kunden bytter til Telenr.

6 6 I en slik situasjn er det ikke ne kmmersielt alternativ å migrere abnnentene ver på bredbåndstelefniløsninger. Dersm kunden ønsker å behlde fasttelefnitjenesten, vil dette i mange tilfeller innebære en vergang til Telenr. Lønnsmheten g dermed Telenrs evne til å verføre markedsmakt vil øke i takt med at selskapet vertar knkurrentenes kundemasse. Slik Tele2 ser det, vil det frtsatt ta mange år før PSTN-/ISDN -nettet fases ut. Det vil dermed være betydelig rm fr slik atferd på bekstn ing av kunder i både fasttelefni - g tilgrensende marked. 4 Svar på tilleggsspørsmål til kjøpere av VAB - Hvrdan frdeler deres ttale antall PSTN/ISDN - abnnement seg ved utgangen av 2013 i henhldsvis privat - g bedriftsmarkedet med tanke på: VAB PSTN/ISDN ver egen infrastruktur eller leid samband Ved utgangen av 2013 hadde Tele2 abnnement prduser t ver leide samband g VAB-abnnement. - PT ber gså m synspunkter på frventet videre utvikling knyttet til antall abnnement på PSTN/ISDN g bredbåndstelefni. Tele2 frventer at antall abnnement vil gå ned på krt g mellmlang sikt. Den frventede utviklingen er beskrevet nærmere ver. - Telenr har varslet at de i løpet av få ver vil fase ut tradisjnell telefni (PSTN/ISDN - teknlgi) til frdel fr IP - basert teknlgi. Hvilke planer har dere fr å migrere kundene ver på ny teknlgi? Det er per i dag ikke mulig å legge knkrete planer fr migrering av kunder ver til "ny teknlgi". Tele2 har blitt infrmert m at Telenr kmmer til å legge ned PSTN-/ISDN - nettet på Lillehammer i februar Vi har per i dag ikke mttatt infrmasjn m hva sm vil skje med nettet i resten av landet, hvilke mråder sm vil bli "slukket" når g tidspunkt fr endelig utfasing av denne teknl gien. Siden Telenr første gang ffentliggjrde at de ville fase ut denne teknlgien i juni 2012 har fristen blitt skjøvet på flere ganger. På bakgrunn av dette er det ikke grunn til å tr at Telenr vil gjennmføre større endringer i den kmmende regu leringsperiden. Tele2 vil ta stilling til hvrdan selskapet vil håndtere kundemassen når den nødvendige infrmasjnen freligger. Per i dag virker det mest kstnadseffektivt å frsøke å migrere kundene ver på en mbilbasert løsning. 5 Avslutning Eventuelle spørsmål kan rettes til undertegnede. Med vennlig hilsen Tele2 Nrge AS Frde Lillebakken Juridisk direktør

7 Vedlegg 7