Saksgang: Hedemarken tingrett THEDM Eidsivating lagmannsrett LE ( ASD ELAG/ ASK-ELAG/).

Transkript

1 Eidsivating lagmannsrett Dm Avsagt: i sak LE Saksgang: Hedemarken tingrett THEDM Eidsivating lagmannsrett LE ( ASDELAG/ ASK-ELAG/). Parter: Helse Sør-Øst Rhf (Advkatfullmektig Line Camilla Werner/ Advkat Mrten Gller) mt Resmed Nrway AS (Advkat Thmas Gjølberg Naalsund). Dmmere: Lagdmmer Fridtjf Mhr, lagdmmer Kjersti Lund, tilkalt dmmer, tingrettsdmmer Karen Wendel Sandaa. Saken gjelder spørsmål m lvligheten av en tildelingsbeslutning ved ffentlig anskaffelse. Helse Sør-Øst RHF (i det etterfølgende: Helse Sør-Øst) v/ innkjøpsenheten Sykehuspartner kunngjrde åpen anbudsknkurranse fr inngåelse av rammeavtaler fr levering av behandlingsutstyr fr søvn- g respirasjnsbehandling. Etter knkurransegrunnlaget skulle anskaffelsen inndeles på 12 prduktgrupper, g det ville bli inngått kntrakter fr den enkelte gruppe. Under kravspesifikasjnen fr hver av gruppene 1 4 er det bl.a. angitt sm krav: «Gi nødvendig pplæring til persnell ansatt ved HF.» Det fremgår videre av knkurransegrunnlaget at «Helse Sør-Øst rammeavtale» vil bli benyttet sm kntraktsvilkår. I denne er det i pkt 8.8 angitt: «Leverandøren skal i nødvendig grad utføre brukerpplæring på egnet sted fr å sikre en faglig g øknmisk riktig bruk av prduktene, uten ekstra kstnad fr kjøperen.» Videre er det i pkt 20.0 angitt: «Leverandøren er ansvarlig fr g gi tilstrekkelig pplæring rundt prduktene til teknisk persnell g bemanning ved behandlingshjelpemiddel enhetene.» Følgende kvalifikasjnskrav fr tekniske/faglige kvalifikasjner er inntatt i knkurransegrunnlaget pkt. 8.6: Tilbyder skal ha svært gde kvalifikasjner g kapasitet, relatert til kntraktsfrpliktelsene. Dersm tilbyder vil støtte seg på underleverandører skal det legges fram en frpliktelseserklæring sm viser at tilbyder vil ha rådighet ver nødvendige ressurser i hele kntraktsperiden. Liste ver de viktigste g mest relevante leveransene eller utførte tjenester de siste tre år, herunder pplysninger m verdi g tidspunkt, samt navnet på den ffentlige eller private mttaker. Beskrivelse av tilbyders metder fr kvalitetssikring, samt en beskrivelse av leverandørens undersøkelses- g frskningsmuligheter. Oversikt ver leverandørens generelle kmpetanse g gjennmsnittlige arbeidsstyrke g antall medarbeidere de siste tre år. I tildelingskriteriene pkt. 9.1 er det pplyst at tildelingen vil skje på basis av hvilke tilbud sm er de mest øknmisk frdelaktige fr ppdragsgiver, g at pplæring vil bli vektet med 20 % i gruppene 11 Under verskriften «Utdyping av tildelingskriterier» heter det m pplæringen: «c) Opplæring av medisinsk g teknisk persnell utver kravspesifilkasjn, E-læringsprgram, hurtigguide til prduktene, implementeringsplan g kvaliteten på pplæringskapasiteten. I vurderingen av kvaliteten på pplæringskapasiteten vil ppdragsgiver evaluere tilbydte nøkkelpersners kmpetanse g erfaring samt antallet nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers rådighet. Til denne vurderingen ber vi m en versikt ver de nøkkelpersner sm skal ha ansvar fr kntraktsutførelsen med beskrivelse av kmpetanse g erfaring (CV).» ResMed Nrway AS (ResMed) innga tilbud innen de fleste av prduktgruppene. Det samme gjrde Nrmed AS (Nrmed). Begge disse tilbyderne var fra tidlige leverandører til Helse Sør-Øst fr flere av prduktgruppene. Ved tildelingsbeslutning av ble ResMed tildelt kntrakt fr gruppe 4. I de fleste andre gruppene ble Nrmeds tilbud valgt. ResMed påklagde beslutningen, men Helse Sør-Øst tk ikke klagen til følge. ResMed innga stevning til Hedmarken tingrett med påstand m dm fr at tildelingsbeslutningen var ulvlig g krevde samtidig midlertidig frføyning fr at Helse Sør-Øst skulle frbys å inngå kntrakt inntil hvedkravet var rettskraftig avgjrt. Tingretten avsa kjennelse i frføyningssaken etter muntlig frhandling med slik slutning: Helse Sør-Øst Rhf pålegges å ikke inngå kntrakt på grunnlag av tildelingsbeslutningen inntil det freligger en rettskraftig avgjørelse i hvedsaken. ResMed Nrway AS tilkjennes sakens mkstninger i frbindelse med den midlertidige frføyningen med krner. Tingretten avsa videre dm i hvedsaken med slik slutning: Helse Sør-Øst RHF's beslutning av 2 september 2010 m tildeling av kntrakt er ulvlig fr så vidt gjelder gruppe 1, 2, 3, 4, 6, 7 g 8. ResMed Nrway tilkjennes sakens mkstninger med krner. Både kjennelsen g dmmen ble i rett tid anket til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa kjennelse i frføyningssaken med slik slutning: Helse Sør-Øst Rhf pålegges å ikke inngå kntrakt på grunnlag av tildelingsbeslutningen fr prduktgruppene 1, 2, 3, 4, 6, 7 g 8 inntil det freligger en rettskraftig avgjørelse i hvedsaken. Hver av partene dekker sine egne sakskstnader fr tingretten g lagmannsretten. Anken ble i sin helhet frkastet av lagmannsretten, men det ble utfrmet ny slutning frdi kravet i hvedsaken var presisert til å gjelde bare de angitte prduktgruppene.

2 Helse Sør-Øst anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Ankeutvalget besluttet av ankesaken skulle avgjøres av Høyesterett i avdeling med fem dmmere, jf. dmstllven 5 første ledd annet punktum, g behandles etter reglene fr anke ver dmmer. Under den videre saksfrberedelsen km imidlertid ankeutvalget til at kjennelsesgrunnene ikke ga tilstrekkelig grunnlag fr å prøve lagmannsrettens rettsanvendelse. Ved ankeutvalgets kjennelse av ble henvisningsbeslutningen mgjrt, g lagmannsrettens kjennelse i frføyningssaken ble pphevet. Under den frtsatte saksfrberedelse av frføyningssaken etter pphevelsen besluttet lagmannsretten at de t ankesakene skulle frenes til felles behandling g avgjørelse. Ankefrhandling ble avhldt 1 g i Hamar tinghus. Partene er enig m at det freligger sikringsgrunn i frføyningssaken, g at spørsmålet i den saken bare er m hvedkravet er sannsynliggjrt. Partene har derfr gså vært enige m at ankefrhandlingen kunne gjennmføres uten å skille mellm de t sakene, g med felles avgjørelsesgrunnlag fr dm g kjennelse. Partene er videre enige m at anskaffelsen gjelder en blandet kntrakt (varer g tjenester), sm etter frskriften m ffentlige anskaffelser (FOA) 24 første ledd skal anses sm varekntrakt, men slik at tjenesten i frm av pplæring vil være en del av kntraktsgjenstanden. Helse Sør-Øst RHF har påstått seg frifunnet i hvedsaken g påstått pphevelse av den midlertidige frføyningen. Det bestrides at det er begått feil under anskaffelsesprsessen sm gjør tildelingsbeslutningen ulvlig. Det er ikke benyttet ulvlige tildelingskriterier, g det freligger ikke feil ved evalueringen av tilbudene. Uansett har eventuelle ulvlige kriterier eller feil ikke påvirket beslutningen, g kravet til årsakssammenheng/innvirkning er med dette ikke ppfylt. Tildelingskriteriene sm har med pplæring å gjøre, er tilknyttet kntraktsgjenstanden, g er egnet til å utpeke det øknmisk mest frdelaktige tilbudet. Dette gjelder gså fr underunderkriteriene «tilbudte nøkkelpersners kmpetanse g erfaring» g «antallet nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgiverens rådighet». Disse kriteriene sier ne m kvaliteten/gdheten av ytelsene sm tilbys, g skal derfr vurderes i frbindelse med tildelingen. Kriteriene er ikke verlappende med kvalifikasjnskravene, sm er knyttet til leverandørens rganisasjn g generelle evne til å ppfylle kntraktsfrpliktelsene. Det er skilt mellm leverandørens generelle kmpetanse ved kvalifikasjnsvurderingen g den ppdragspesifikke kmpetansen ved tildelingen. Minstekrav til ytelsen er ppstilt i kravspesifikasjnen, g minstekrav til tilbyderne er ppstilt i frm av kvalifikasjnskrav. Ut ver dette kan ppdragsgiver med str grad av frihet bestemme hvilke kriterier sm skal være avgjørende fr den knkrete tildelingen, herunder krav til kvalitet. Hvrvidt ppdragsgiver ønsker å kreve bare et minimum av kvalitet eller vil hnrere kvalitetsfrskjeller ved tildelingen, tilhører det innkjøpsfaglige skjønn sm dmstlene ikke kan verprøve. Frhld knyttet til det tilbudte persnell, både kmpetanse g antall, kan lvlig evalueres ved tildelingen, dersm frhldene sier ne m ytelsen sm skal leveres, slik sm i saken her. Det ville her ikke vært mulig å knkretisere kravene til ytelsen fullt ut i kvalifikasjnskravene eller i kravspesifikasjnen. Lagmannsretten har i den pphevede avgjørelsen i frføyningssaken lagt til grunn en fr streng nrm fr når frhld ved leverandørens persnell kan vektlegges ved tildelingen. Det er ikke krrekt at dette bare kan gjøres ved tjenestekjøp g entrepriser. Underunderkriteriene knyttet til nøkkelpersnenes kmpetanse, erfaringer g antall er vektet så lavt i den samlede vurdering at de ikke har hatt betydning fr tildelingen innen nen av prduktgruppene. Kvaliteten på pplæringen er vektet med 15 % av de 20 % sm pplæringen i alt skal vektes med, altså 3 % av ttalen. Av denne prsentandelen er kmpetanse/erfaring hs nøkkelpersnene vektet med 2 % g antall nøkkelpersner med 1 %. Helse Sør-Øst ville ikke hatt saklig grunn til å avlyse knkurransen på grunnlag av et underkriterium sm ikke ville hatt betydning fr tildelingen. Det bestrides at det skal være begått feil ved evalueringen av tilbudene, ved at ResMeds tilbud er vurdert til ikke å innehlde nen implementeringsplan fr pplæring, g ved at Nrmed har fått scre fr eksterne nøkkelpersner. Uansett er rettens prøvingsadgang begrenset, sm fr de øvrige deler av det innkjøpsfaglige skjønnet. Eventuelle feil kan bare i svært begrenset grad ha påvirket utfallet, g i tilfelle bare fr t av prduktgruppene, g bare dersm ResMed skulle ha fått full scre fr implementeringsplan. En implementeringsplan må innehlde i det minste en rekkefølge g tidsplan fr iverksetting av tilbudt pplæring på institusjnene sm skal mtta tjenesten. Helsereginen er str g består av mange institusjner g avdelinger sm skal betjenes. Det mangler ttalt en beskrivelse av planer fr implementering i ResMeds tilbud. Nrmed hadde reell rådighet ver de eksterne ressurspersner sm ble tilbudt sm nøkkelpersner i tillegg til Nrmeds egne ansatte. Alle var ansatt i knsernet sm Nrmed tilhører, g styrefrmannen hs Nrmed var daglig leder i mrselskapet. Det kan ikke kreves nen frpliktelseserklæring etter analgi fra det tilsvarende krav i kvalifiseringsmgangen etter FOA 179 annet ledd. Disse nøkkelpersnenes kmpetanse er tilstrekkelig angitt ved stillingsbetegnelser g arbeidstilknytning. Det var derfr krrekt å hensynta alle de ppgitte nøkkelpersnene ved evalueringen av den tilbudte pplærings kvalitet ved underunderkriteriene kmpetanse/erfaring g antall. Helse Sør-Øst RHF har nedlagt slik påstand: I hvedsaken: Helse Sør-Øst RHF frifinnes. ResMed Nrway AS dømmes til å betale til Helse Sør-Øst RHF sakens kstnader fr tingretten g lagmannsretten med tillegg av lvens frsinkelsesrente fra frfall til betaling skjer. I frføyningssaken: Hedmarken tingretts kjennelse av 3. desember 2010 ppheves. ResMed Nrway AS dømmes til å betale til Helse Sør-Øst RHF sakens kstnader fr tingretten g lagmannsretten med tillegg av lvens frsinkelsesrente fra frfall til betaling skjer. ResMed Nrway AS har påstått begge ankene frkastet. Utgangpunktet fr de rettslige vurderingene i saken er at anskaffelsesprsessen stiller krav til frutberegnelighet g frmell likhet. Derfr er anskaffelsesreglene sm er nedfelt i FOA g EU-direktivene lite fleksible. Dette er en pris man har valgt å betale fr å ppnå langsiktige frdeler av knkurranse, på bekstning av ppdragsgivernes krtsiktige interesser. Bl.a skal det være et skarpt skille mellm de ulike elementer/faser i en anskaffelsesprsess. Det sentrale fr saken her er skillet mellm kvalifikasjnskrav g tildelingskriterier. Ved anskaffelsesprsessen sm saken her gjelder, er det benyttet tildelingskriterier sm ikke har tilstrekkelig tiknytning til kntraktsgjenstanden. Det er ikke riktig sm anført av Helse Sør-Øst at ppdragsgiveren har et vidt skjønn fr å bestemme at kriterier knyttet til tilbyderens rganisasjn g persnell skal være avgjørende fr tildelingen. Det er bare unntaksvis at slike frhld kan hensyntas sm tildelingskriterier, g bare sm en «siste utvei» i de tilfeller det ikke finnes annen akseptabel måte å få fremmet de legitime hensynene på innenfr regelverket. Tildelingskriteriene «kmpetanse g erfaring» g «antallet nøkkelpersner» sier ikke ne m pplæringstjenestene sm tilbys, men sier bare ne m tilbyderens evne til å levere den tilbudte tjenesten, ne sm skal inngå i kvalifikasjnsvurderingen. Kriteriene

3 er uansett ikke annet enn en gjentakelse av kvalifikasjnskravene, g gså av den grunn ulvlig å benytte. Det er helt grunnleggende at tildelingskriterier g innbyrdes vekting aldri kan endres underveis i anskaffelsesprsessen. Man kan derfr heller ikke tenkte de ulvlige kriteriene brte g se brt fra dem ved evalueringen. Ulvlige tildelingskriterier medfører plikt til avlysning av knkurransen, uavhengig av knkret innvirkning. Det kan uansett ikke stilles strenge krav til at de ulvlige kriteriene faktisk har påvirket knkurransen. Det må være tilstrekkelig at ulvligheten kan ha påvirket, jf. prinsippet m like muligheter fr tilbyderne g prinsippene m gjennmsiktighet g frutberegnelighet. I saken her freligger det klart muligheter fr innvirkning f.eks. ved at leverandører har avhldt seg fra å inngi tilbud, eller at tilbudenes innhld er blitt påvirket. ResMeds subsidiære grunnlag fr ugyldighetspåstanden er at det er freligger feil ved den knkrete evalueringen av tilbudene fra ResMed g Nrmed. Selv m ResMed ikke har beskrevet implementeringen av pplæringsplanen i eget kapittel med verskrift, kan det ikke være tvil m at det fremgår klart av tilbudet hvrdan implementeringen var tenkt. ResMed var fra før leverandør av det samme utstyret til helsereginen, g pplæringen måtte naturlig nk tilpasses de enkelte institusjners g avdelingers behv g ønsker, slik det er angitt i tilbudet. Når det gjelder evalueringen av nøkkelpersnellet sm Nrmed har ppgitt, er det begått flere feil. Det er i strid med grunnleggende regler fr frutberegnelighet når det er vektlagt eksterne persner g «egen pplæringskrdinatr». De eksterne persnene sm er påberpt, er ikke nøkkelpersner, men persner sm kmmer i tillegg til de sm skal ha ansvar fr gjennmføring av kntrakten. Det er åpenbart uriktig å knytte alle persnene til pplæringsfunksjnen fr hver enkelt prduktgruppe. Det er gså i strid med knkurransegrunnlaget å vektlegge eksterne ressurser når det ikke er fremlagt dkumentasjn på kmpetanse g erfaring, g det heller ikke freligger nen frpliktelseserklæring. Knsekvensen av uriktig evaluering må være ugyldighet. Resultatet fr flere av prduktgruppene ville blitt annerledes ved riktig evaluering. ResMed Nrway AS har nedlagt slik påstand: I hvedsaken: ResMed Nrway AS tilkjennes sakskstnader. I frføyningssaken: ResMed Nrway AS tilkjennes sakskstnader. Lagmannsretten bemerker: Lagmannsretten vurderer først spørsmålet m tildelingskriteriene er lvlige etter FOA 22 Bestemmelsen skal ikke tlkes bare med grunnlag i nrske rettsavgjørelser g øvrige nrske rettskilder. Etter EØS-avtalen skal bestemmelser sm søker å implementere felleskapsrettslige regler, tlkes i samsvar med praksis fra EU-dmstlen. EU-rettens generelle prinsipper, g grunnlaget disse bygger på, vil ha avgjørende betydning der det freligger tlkningstvil. FOA 222 annet ledd lyder: «Dersm tildelingen av kntrakten skjer på grunnlag av det øknmisk mest frdelaktige tilbud, skal det benyttes kriterier sm har tilknytning til kntraktsgjenstanden. Det kan fr eksempel være kvalitet, pris teknisk verdi, estetiske g funksjnsmessige egenskaper, miljøegenskaper, driftsmkstninger, rentabilitet, kundeservice g teknisk bistand, g tid fr levering eller ferdigstillelse. Alle kriterier sm vil bli lagt til grunn skal ppgis i kunngjøringen eller knkurransegrunnlaget. Oppdragsgiver skal angi den relative vektingen sm gis hvert av kriteriene. Vektingen skal angis innenfr et mråde med et passende maksimalt utslag.» Det grunnleggende krav i bestemmelsen er at tildelingskriteriene skal ha tilknytning til kntraktsgjenstanden. Selv m ppregningen av lvlige tildelingskriterier ikke er uttømmende, slik ppregningen heller ikke er i det parallelle EU-direktiv, er det gjennm praksis i EU-dmstlen klarlagt at det kun kan benyttes kriterier sm er egnet til å identifisere det øknmisk mest frdelaktige tilbud, jf. bl.a. Cncrdiasaken (sak C513/99) g Lianakissaken (sak C532/06). Det sentrale punkt i tvisten er i hvilken utstrekning det kan benyttes tildelingskriterier sm har tilknytning til leverandørens evne til å ppfylle kntrakten. Tvisten er knkret knyttet til den delen av anskaffelsen sm gjelder tilbudt pplæring, underkriteriet «kvaliteten på pplæringen», sm skal bedømmes på basis av underunderkriteriene «tilbudte nøkkelpersners kmpetanse g erfaring» g «antallet nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers rådighet». I Lianakis premiss 32 heter det: «Det skal følgelig knstateres, at artikel 32 g artikel 36, stk. 1, i direktiv 92/50 er til hinder fr, at den rdregivende myndighed inden fr rammerne af en udbudsprcedure tager tilbudsgiverenes erfaring, deres persnele g udstyr samt dere evne til at gennemføre undersøgelsen inden fr den fastsatte tid i betragtning, ikke sm «kriterier fr kvalitativ udvælgelse» med sm «kriterier fr tildeling av rdren».» Partene i saken her er sterk uenige m hvr langt Lianakisdmmen rekker g hva sm kan trekkes ut av avgjørelsen g relateres til saken her. Uenigheten gjelder gså dmmens generelle betydning sm rettskilde, g bl.a. gså m de tilsynelatende prinsipielle uttalelsene er mdifisert gjennm senere avgjørelser av rettskildemessig betydning. Partene er likevel enige m, g lagmannsretten legger til grunn, at kriterier tilknyttet leverandørens frhld vil være ulvlige sm tildelingskriterier dersm de bare eller i det vesentlige sier ne m leverandørens egnethet. Videre legges det til grunn at tildelingskriteriene ikke kan gjenta eller verlappe kvalifikasjnskravene. Kntraktsgjenstanden i anskaffelsessaken her er både leveranse av varer, i frm av behandlingshjelpemidler (maskiner g frbruksmateriell), g tjenester ved pplæring i bruken av varene. Det fremgår innledningsvis under kvalifikasjnskravene i pkt. 8.6 i knkurransegrunnlaget at «tilbyder skal ha svært gde kvalifikasjner g kapasitet, relatert til kntraktsfrpliktelsen», g i kravspesifikasjnen er det bl.a. angitt «nødvendig pplæring til persnell ansatt ved HF». Under tildelingskriteriene er det pplyst at pplæring vil bli vektet med 20%. I avsnittet «utdyping av tildelingskriteriene» er det listet pp 5 underkriterier fr pplæring, sm i den interne evalueringsmatrisen ble vektet slik: Opplæring av medisinsk g teknisk persnell utver kravspesifikasjn 40 % E-læringsprgram 15 %

4 Hurtigguide til prduktene 15 % Implementeringsplan 15 % Kvaliteten på pplæringskapasiteten 15 % Sm det fremgår venfr, ble de t underunderkriteriene under «kvaliteten på pplæringskapasiteten» (kmpetanse/erfaring g antall nøkkelpersner) vektet med ttalt 3 %, sm ifølge Helse Sør-Øst var frdelt med hhv. 2/3 (2 %) g 1/3 (1 %), uten at dette fremgår av evauleringsmatrisen. I kravspesifikasjnen er det ikke angitt knkrete krav til pplæringen ut ver «nødvendig pplæring». Det er heller ikke i rammeavtalen sm det var henvist til i knkurransegrunnlaget, angitt spesifikke krav. Sett i sammenheng må det legges til grunn at det i kvalifikasjnsvurderingen bare skulle fretas bedømmelse av tilbydernes egnethet til å kunne ppfylle minstekravene sm fremgikk av kravspesifikasjnene. Dette er «inngangsbilletten» til å delta i knkurransen m tildeling av kntrakt. Det er først i «utdypning av tildelingskriteriene» i knkurransegrunnlagets pkt 9.1 det fremkmmer at ppdragsgiver etterspør pplæring «ut ver kravspesifikasjn», E-læringsprgram, hurtigguide g implementeringsplan. Egnetheten/kvalifikasjnene til å ppfylle leveranse av disse ytelsene kunne frutsetningsvis ikke vurderes i kvalifikasjnsmgangen. Når det i kvalifikasjnskravene inngår krav m «rganisasjn sm er egnet til å sikre at kntraktsfrpliktelsen ppfylles» (pkt. 8.1) g «teknisk/faglige kvalifikasjner g kapasitet relatert til kntraktsfrpliktelsene» (pkt. 8.6), må det legges til grunn at «kntraktsfrpliktelsene» fr pplæringsdelen i denne sammenhengen er relatert til gjennmføring av «nødvendig» pplæring, altså ikke spørsmål m egnetheten til å ppfylle pplæringskrav «ut ver kravspesifikasjn», sm den enkelte tilbyder skulle freslå g frplikte seg til å gjennmføre sm del av kntrakten. Det er ikke reist innvendinger fra ankemtparten mt lvligheten av de refererte tildelingskriteriene, ut ver de t fran angitte underunderkriteriene sm gjelder kvaliteten på pplæringskapasiteten. Lagmannsretten legger følgelig til grunn at kravspesifikasjnen ikke uttømmende angir hva det kan knkurreres på grunnlag av, g at det er legitimt at ppdragsgiver ber m at leverandørene tilbyr ytelser ut ver kravspesifikasjnen sm grunnlag fr knkurransen m tildelingen. Det legges til grunn at det i saken her var adgang til å etterspørre tilbud m pplæring ut ver kravspesifikasjn, ne sm etter sammenhengen må bety pplæringstilbud/ plan ut ver «nødvendig» pplæring. Videre må det være adgang til å etterspørre E-læringsprgram, hurtigguide til prduktene g implementeringsplan, selv m det ikke fremgår av kravspesifikasjnen. Det må gså være adgang til å knkurrere på grunnlag av «kvaliteten på pplæringskapasiteten», frutsatt at kriteriet sier ne m ytelsen/leveransen sm ikke allerede er vurdert i kvalifikasjnsrunden. Underkriteriet «kvaliteten på pplæringskapasiteten», sm er benyttet sm tildelingskriterium, skiller ikke mellm den del av pplæringen sm er en del av kravspesifikasjnen ( «nødvendig pplæring til persnell ansatt ved HF») g pplæring ut ver dette («pplæring av medisinsk g teknisk persnell utver kravspesifikasjn»). Det må derfr legges til grunn at underunderkriteriene «tilbudte nøkkelpersners kmpetanse g erfaring» g «antall nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers rådighet» skulle anvendes fr bedømmelsen av begge nivåer fr pplæring. Opplæringskapasitet fr «nødvendig pplæring» måtte, sm det fremgår venfr, vurderes sm et kvalifikasjnskrav. Slik lagmannsretten ser det, kan det med dette reises spørsmål m det freligger en verlapping mellm kvalifikasjnskravet «svært gde kvalifikasjner g kapasitet, relatert til kntraktsfrpliktelsene» g de venfr angitte underunderkriteriene fr tildeling. Det fremstår sm vanskelig å skille ut hva sm eventuelt gjenstår å bedømme under tildelingskriteriene fr pplæringen innenfr kravspesifikasjnen, sett i frhld til det sm skal være vurdert under kvalifikasjnskravene. Det fremgår av drøftelsen lenger pp at ppdragsgiveren i kvalifikasjnsfasen bare skulle bedømme tilbydernes egnethet i frhld til minimumskravene i kravspesifikasjnen. Frhld ved ytelsen ut ver minimumskravene ville følgelig falle utenfr kvalifikasjnsvurderingen. Lagmannsretten ser derfr ikke brt fra at frhld knyttet til leverandørens egnethet til å levere ytelser ut ver kravspesifikasjnen måtte bedømmes sm en del av den ppdragspesifikk kmpetanse. Det kan reises spørsmål m kriteriene sier mer m ytelsen enn m leverandøren g vil kunne benyttes sm tildelingskriterium etter den rettsppfatning Helse Sør-Øst legger til grunn. Det må tas stilling til m kriteriene i det minste ville være egnet til å si ne m ytelsens gdhet/kvalitet, g dermed egnet til å identifisere det mest øknmisk frdelaktige tilbud fr ppdragsgiveren. Kriterier knyttet til «kmpetanse/erfaring» g «antall nøkkelpersner» vurderes hver fr seg. Når det gjelder spørsmålet m lvligheten av kriteriene knyttet til kvaliteten på pplæringskmpetansen, har lagmannsretten delt seg i et flertall g et mindretall. Flertallet, lagdmmer Mhr g lagdmmer Lund, viser til at hvedkriteriet «pplæring» er vektet med 20 % ved tildelingen. Av denne prsentandelen er underkriteriet «pplæring av medisinsk g teknisk persnell utver kravspesifikasjn» vektet med 40 % i ppdragsgivers evalueringsmatrise, mens de øvrige 4 underkriteriene er vektet hver med 15 %. Dette tilsier at innhldet i pplæringsplanen, sm den enkelte tilbyder skulle sy sammen, ville veie klart tyngst. Hertil kmmer underkriteriet «implementeringsplan», sm i evalueringen ble vektet med 15 %. Etter flertallets syn er det vanskelig begrepsmessig g faktisk å skille en implementeringsplan fra selve pplæringsplanen sm den enkelte tilbyder skulle utarbeide, tilby g frutsetningsvis gjennmføre. Hva gjelder kriteriet «antall nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers dispsisjn» til pplæringen, bemerker flertallet på generelt grunnlag at et pplæringsprgram vil kunne implementeres g gjennmføres bredere g hurtigere dess flere persner det er sm deltar på pplæringssiden. Flertallet kan imidlertid ikke se at hurtighet g bredde i frm av samtidig pplæring på flere steder/institusjner/avdelinger kan uttrykkes med mening på annen måte enn ved en knkret angivelse av tilbudt/planlagt aktivitet, med tidspunkter, antall kursdeltakere, antall timeverk m.v. sm tilbys fr ulike pplæringstiltak. Hvrdan pplæringen vil bli gjennmført, må frutsetningsvis inngå i beskrivelsen av «tilbudt pplæring» g tilbudt «implementeringsplan». Antallet persner sm leverandøren har rådighet ver til frmålet, kan etter flertallets syn ikke si ne ytterligere m ytelsens kvalitet/gdhet i tillegg til det sm skal fremgå av selve pplæringsprgrammet med implementeringsplan. Flertallet er etter dette kmmet til at kriteriet «antall nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers dispsisjn» ikke er egnet til å si ne m ytelsens kvalitet eller andre frhld sm kan medvirke til å utpeke hvilket tilbud sm er mest øknmisk frdelaktig fr ppdragsgiver. Kriteriet er dermed ulvlig å benytte sm tildelingskriterium i anskaffelsesprsessen. Flertallet behøver med dette ikke ta stilling til m kriteriet gså er ulvlig å benytte sm følge av mulig verlapping med kvalifikasjnskrav, slik det er redegjrt fr venfr. Flertallet bemerker gså at kriteriet er uklart etter sin rdlyd, bl.a. frdi det ikke sier ne m hvr mfattende dispsisjnsrett ver «nøkkelpersnene» ppdragsgiver skal ha. Det fremgår ikke m det er snakk m eksklusiv rådighet ver samtlige persner i hele kntraktsperiden etter ppdragsgivers behv, eller m ppdragsgiver må knkurrere med leverandørens øvrige kunder g «nøkkelpersnenes» øvrige gjøremål i egen virksmheten. Det er gså uklart hvem sm defineres sm «nøkkelpersner» i pplæringen, m det bare er de «ansvarlige» fr pplæringen, slik siste punktum i ppregningen av underkriteriene tyder på, eller m det er alle sm frutsettes å kunne være «bidragsytere/deltakere» i pplæringen. Etter flertallets syn er tildelingskriteriet innhldsmessig uklart g vanskelig å frene med kravet til gjennmsiktighet. Videre vil det kunne virke diskriminerende ved at tilbydere med flest «nøkkelpersner» får høyest scre uavhengig av ytelsens

5 kvalitet. Flertallet behøver ikke ta stilling til m disse frhldene alene kunne ført til ugyldighet. Helse Sør-Øst har gjrt gjeldende at tildelingskriteriet ikke har hatt knkret betydning fr tildelingsbeslutningen, g at den manglende årsakssammenheng/innvirkning er til hinder fr at knkurransen kan avlyses. Flertallet slutter seg til vurdering g begrunnelse i tingrettens dm hva gjelder virkningen av at underunderkrieteriet «antallet nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers rådighet» er ulvlig. Flertallet kan ikke se at det freliger nyere rettspraksis eller praksis fra KOFA sm gir grunnlag fr å fravike prinsippene i Wienstrmdmmen i saken her. Flertallet viser til at underunderkriteriet sm retten har funnet ulvlig, bare er vektet med 1 % av ttalen ved tildelingsbeslutningen. Denne vektingen fremgår ikke av knkurransegrunnlaget, der det bare er angitt at hvedkriteriene (pris/ ttalkstnad, funksjnalitet/brukervennlighet g pplæring) vektes med hhv. 45 %, 35 % g 20 %. Den videre ppdelingen av vektingen innenfr pplæringskriteriet er et resultat av ppdragsgivers interne vurdering av underkriterienes betydning. Etter flertallets syn kan ikke den interne vekting av kriteriet være avgjørende i relasjn til innvirkningsspørsmålet. Alle tildelingskriteriene skal angis i knkurransegrunnlaget, g det er ikke adgang til å endre kriteriene eller vektingen etter tilbudsfristens utløp. Det bør derfr heller ikke være adgang til i praksis å endre et tildelingskriterium under tildelingsbeslutningen ved å tenke seg et underkriterium brte, jf. kravene til frutberegnelighet g gjennmsiktighet. Ettersm tilbyderne ikke hadde annet å hlde seg til enn ttalvektingen av pplæringsdelen, kan det etter flertallets syn ikke tillegges vekt at det ulvlige underunderkriteriet faktisk ikke fikk nen reell betydning ved den endelige evalueringen av knkurrerende tilbud. Flertallet viser til at anskaffelsesregelene skal tlkes restriktivt fr å ppnå frmålet bak regelverket. Rettsvirkningen må bli at tildelingsbeslutningen settes til side sm ugyldig. Mindretallet, tingrettsdmmer Sandaa, slutter seg til flertallets syn m den rettslige frståelsen når gjelder skillet mellm kvalifikasjner g tildelingskriterier. Fr så vidt gjelder den knkrete vurderingen av lvligheten av underunderkriteriet har mindretallet et annet syn, g er kmmet til at Helse Sør-Øst skal frifinnes. Underunderkriteriene m nøkkelpersner har nær tilknytning til så vel det samlede pplæringstilbud sm implementeringsplan. Etter mindretallets syn vil «antall nøkkelpersner sm stilles til ppdragsgivers dispsisjn» g «de tilbudte nøkkelpersners kmpetanse» gså være egnet til å si ne m selve ytelsens kvalitet, g derved være egnet til å medvirke til å vurdere hvilket tilbud sm er det øknmisk mest frdelaktige. Opplæringen vil være både gjennmføring av planlagt frhåndspplæring g pplæring tilknyttet sykehusenes videre utlevering av utstyr til pasientene, slik at nøkkelpersnell vil kunne bli tilkalt etter behv. Leveransen gjelder utstyr til sykehus/helsefretak i et gegrafisk vidt spredt mråde. Med flere nøkkelpersner å spille på, vil det ha betydning fr hvr raskt g gdt pplæringen vil kunne gis. Antallet persner med tilstrekkelig kmpetanse sm kan stilles til rådighet vil derfr ha betydning fr gjennmføringen av selve kntrakten, det vil si hvr gd den samlede ytelse vil være. Mindretallet kan ikke se at det er av betydning at det ikke er spesifisert nærmere krav til dispsisjnsrett. Etter mindretallets syn fremstår underunderkriteriene ikke sm så utydelige at de ikke er frenlige med kravet til gjennmsiktighet. Etter mindretallets syn er kriteriene lvlige. Til ResMeds subsidiære grunnlag fr ugyldighetspåstanden m at det er begått feil ved evalueringen, viser mindretallet til frarbeidene til anskaffelseslven, Ot.prp.nr.71 ( ) på side 67: «..Det er på det rene at det ved enhver anskaffelsesprsess vil være en kjerne av skjønn sm en dmstl ikke kan verprøve. Vurderingen av de ulike tilbud basert på tildelingskriteriene vil til en viss grad være skjønnsmessig. Et slikt skjønn kan ikke verprøves av dmstlene.» ResMed har anført at deres utstyr er gdt kjent idet de har vært leverandør gjennm lang tid, g at der er kjent fr Helse Sør-Øst at det tilbyr «skreddersøm» i pplæringen g at det derfr ikke var nødvendig med en plan merket «Implementeringsplan», samt at de kan tilby elæringsprgram, g at dette skulle vært lagt til grunn ved evalueringen. Mindretallet kan ikke se at skjønnet Helse Sør-Øst har utvist fremstår sm ufrsvarlig. I evalueringen har ppdragsgiveren uansett ikke adgang til å vektlegge kjennskapen til leverandøren fra tidligere, dette ville innebære en ulvlig frskjellsbehandling. Det er derfr det er strenge krav til hvrdan en tilbudsfrespørsel skal besvares. Der det ikke gis mspurt infrmasjn, vil dette måtte kmme til uttrykk gjennm lavere scre på de punkter der det er gitt mangelfull besvarelse eller besvarelse helt mangler. Der hvr det er tale m abslutte kriterier, vil mangelfull besvarelse, m enn sm en «glipp,» føre til plikt til avvisning selv m ppdragsgiveren fra tidligere var kjent med at leverandøren ville kunne levere. Mindretallet kan heller ikke se at knkurrentens tilbud er undergitt en ufrsvarlig «mild» evaluering. Dm g kjennelse blir å avsi i samsvar med flertallets vtum. Begge ankene blir etter dette å frkaste. ResMed Nrway AS har vunnet begge sakene g skal etter tvistelven 202 første g annet ledd ha dekket sine sakskstnader av mtparten, idet lagmannsretten ikke finner grunnlag fr å gjøre unntak fra hvedregelen. Med det resultat lagmannsretten er kmmet til i begge ankesakene, blir gså begge sakskstnadsavgjørelsene fra tingretten stående. ResMed har ppgitt sine sakskstnader fr lagmannsretten til kr 27000, sm i sin helhet gjelder prsessfullmektigens salær. Mtpartene har ikke inngitt merknader. Lagmannsretten finner at kstnadene ligger ne i verkant av det sm kan anses sm nødvendig fr å få saken tilstrekkelig belyst, særlig hensett til at tvistepunktene i saken har vært frberedt fr dmstlene g prsedert mellm de samme parter flere ganger tidligere. Det vises imidlertid at mtpartens salærkrav ligger vesentlig høyere. Etter mstendighetene legges ppgaven fra ResMed til grunn fr sakskstnadsavgjørelsen. ResMed har inngitt felles kstnadsppgave fr de t sakene. Det skal frmelt avsies t avgjørelser, en dm g en kjennelse. Av praktiske grunner deles den tilkjente erstatning fr sakskstnadene med en halvdel, kr , på hver av sakene. Dmmen g kjennelsen er avsagt med den dissens sm fremgår fran. Dmsslutning: I erstatning fr sakskstnadene fr lagmannsretten betaler Helse Sør-Øst RHF til ResMed Nrway AS etthundregtrettisekstusen krner innen 2 t uker etter frkynnelsen av dmmen. Slutning i kjennelse I erstatning fr sakskstnadene fr lagmannsretten betaler Helse SørØst RHF til ResMed Nrway AS etthundregtrettisekstusen krner innen 2 t uker etter frkynnelsen av kjennelsen.