fzizi Eiendomsinformasjon as

Transkript

1 & Nrsk fzizi Eiendmsinfrmasjn as Miljøverndepartementet Pstbks 8013 Dep OSLO Justisdepartementet Pstbks 8005 Dep OSLO Nærings- g handelsdepartementet vi Næringspl. avd. g Eierskapsavd. Pstbks 8014 Dep OSLO OSLO, Høring - endringer i tinglysingsfrskriften mv. 1. Innledning Vi viser til brev fra Miljøverndepartementet (MD) datert 16. juli 2010 innehldende frslag til endringer i tinglysingsfrskriften mv. MDs frslag er i str grad initiert av at regjeringen nå har lagt til grunn Justisdepartementets innstilling i rapprten "Fremtidig rganisering av tinglysingen" datert En stabil, gd g frutsigbar tilgang til Grunnbken er blitt en frutsetning fr stadig flere samfunnskritiske funksjner. Knsekvensene av å trå feil når den fremtidige rganiseringen av Grunnbken skal regelfestes, kan være mfattende. Dette underby2ger viktigheten av at tinglysingsfrskriften ikke må endres uten en frutgaende bevissthet m hvilke knsekvenser regelendringene vil medføre. Nrsk Eiendmsinfrmasjn as (NE) mener MDs frslag til regelendringer (ml merknader) i fr liten grad reflekterer dette utgangspunktet. Slik vi ser det unnlater MD i sitt frslag å berøre flere sentrale prblemstillinger sm umiddelbart vil ppstå i kjølvannet av de freslåtte regelendringene. Utfallet av disse prblemstillingene er så av~jørende fr ivaretakelse av sentrale samfunnsfunksjner at de har krav pa å bli nærmere belyst. Frslaget til endret tinglysingsfrskrift verlater til Statens kartverk (SK) å bestemme hvilken tilgang samfunnet skal ha til Grunnbken. SK har 1

2 allerede synliggjrt utad hvrdan de vil rganisere denne tilgangen når de vertar ansvaret fra MOs frslag til endret tinglysingsfrskrift kan derfr ikke sees islert, men må gså vurderes i lys av de dispsisjner SK allerede har skissert at de vil freta straks de har den myndighet MO nå freslår å legge til SK Vår høringsuttalelse har følgende innhld: 1. Innledning 2. Sammendrag 3. Miljøverndepartementet tildeler Statens kartverk t ufrenlige rller 4. Miljøverndepartementets frslag vil frhindre viderebruk av ffentlig infrmasjn 5. Miljøverndepartementet bør ikke verlate til en markedsaktør å fastsette prismdellene 6. Frslag til løsning 7. Viktigheten av at Miljøverndepartementet tar ansvar fr situasjnen 2. Sammendrag Nedenfr følger et tematisk inndelt sammendrag. Miljøverndepartementet bør ivareta de verrdede frhld knyttet til Grunnbken: Fr å sikre en frutsigbar tilgang til grunnbksinfrmasjn bør de grunnleggende prinsippene fr avgivelse fra Grunnbken bestemmes av MO (slik tinglysingslven 38, 2. ledd gir anvisning på), g ikke verlates til frvaltningsbedriften SK Miljøverndepartementet tildeler Statens kartverk t ufrenlige rller: MO bør i tinglysingsfrskriften definere SKs rlle i verdikjeden. SK kan ikke pptre sm en markedsaktør med kmmersielle interesser i det markedet der SK gså er myndighetsrgan g gitt mandat til å fastsette knkurrentenes rammevilkår. Private aktører vil ikke kunne knkurrere på like ft med et ffentlig rgan sm er frutsatt finansiert ved å innta en dminerende rlle i markedet, g sm samtidig er gitt myndighet til å fastsette knkurrentenes rammevilkår. Ved å tillate SK å fastsette sine egne rammevilkår, åpner MO fr at SK beveger seg utver i verdikjeden, ne sm fører til at SK blir mfattet av knkurranselven. I mangel av et ffentlig bransjetilsyn, bør MO påse at SKs frmidlingstjeneste ikke gis nen knkurransemessige frtrinn, g at SKs knkurrenter gis tilgang til rådata på samme vilkår sm det SK gir seg selv. 2

3 Miljøverndepartementets frslag vil frhindre viderebruk av ffentlig infrmasjn: Uten nærmere regulering fra MD vil den frutsatte finansieringsmdellen bidra til at SK er mer tjent med ~ skjerme sin egen distribusjn fremfr ~ legge til rette fr verdiskapning i frhandlerleddet. N~r SK fra kun vil tilby frhandlerne et prduktgrensesnitt gis frhandlerne en sterkt redusert mulighet til ~ drive verdiskapning til beste fr samfunnet. MD burde i frskriften ha presisert at frhandlerne skal ha tilgang til et r~data-grensesnitt mt Grunnbken, slik vi mener regjeringen har lagt til grunn i rapprten "Fremtidig rganisering av tinglysingen". SKs reservasjn mt ~ tillate autriserte frhandlere lkal lagring av kjøpte grunnbksdata mangler støtte i lvverket, g kan i flg. Datatilsynet heller ikke begrunnes i føringer sm Datatilsynet har gitt. Tvert i mt har Datatilsynet skriftlig klarert den mdellen sm gjør at nrske mediehus i dag besitter stre kpidatasett med løpende ppdatering fra Grunnbkens hjemmelsdel. SK har i brev til styret i Gematikkbedriftenes Landsfrening ( ) skissert følgende ppfatning av den lvfestede retten til fri viderebruk av ffentlige data: Vi gjør ppmerksm på at dersm freningens medlemmer skal selge prdukter sm ikke fremgår på den utsendte prislisten, men sm innehlder Kartverkets data, så må de ta kntakt med Kartverket fr avtale m salg. Uten nærmere regulering fra MDs side vil alts~ SK praktisere et frbud mt all viderebruk sm ikke p~ frh~nd er klarert med SK Dette faktum synliggjør behvet fr at eventuelle begrensninger i adgangen til viderebruk av grunnbksinfrmasjn bør følge av frskriften g ikke verlates til SK ~ bestemme. Miljøverndepartementet bør ikke verlate til en markedsaktør ~ prismdellene fastsette SK har uttrykkelig sl~tt fast at frhandlerne plikter ~ rapprtere tilbake til SK i faktureringsøyemed all viderebruk av tinglyst grunnbksinfrmasjn sm er ervervet fra SK En slik prismdell er svært ressurskrevende fr b~de SK g frhandlerne. er lite tilpasset dagens nettbaserte infrmasjnsfrmidling. harmnerer svært d~rlig med den lvfestede retten til fri viderebruk. vil effektivt strupe kreativiteten g verdiskapningen sm i flg. lven er frutsatt ~ skje i privat sektr. 3

4 a vil ikke gi SK en eneste krne mer i inntekter, ettersm ffentlighetslvens pristak vil gjelde uansett hvilken prismdell sm anvendes. SKs valg av prismdell understreker behvet fr at MO selv bestemmer hvilke prismdeller sm skal benyttes, g ikke verlater dette til en aktør sm har en egeninteresse i å skjerme sin egen virksmhet. Prisen på grunnbksinfrmasjn må relatere seg til de data SK selger til sin frhandler / kunde, g skal ikke knytte seg til frhandlernes videresalg av verdiøkte tjenester. Viktigheten av at Miljøverndepartementet tar ansvar fr situasjnen: Ved å verlate til SK å regulere alle sider av samfunnets tilgang til Grunnbken, skaper MO en ufrutsigbarhet sm ingen er tjent med. En stabil g frutsigbar tilgang til Grunnbken er samfunnskritisk. Eventuelle feilgrep kan raskt få stre knsekvenser g like raskt bli en belastning fr statsråden. 3. Miljøverndepartementet tildeler Statens kartverk t ufrenlige rller Slik MO har utfrmet frslag til endret tinglysingsfrskrift, vil SK få eksklusiv myndighet til å regulere alle aspekter mkring samfunnets fremtidige tilgang til Grunnbken. Frslaget innebærer at: a a a a SK kan langt på vei bestemme sine egne rammevilkår. SK kan bestemme sine knkurrenters rammevilkår. SK kan bestemme prismdeller, avgivergrensesnitt, innhldet i knkurrentenes prduktprteføljer mv. SK kan bestemme hva frhandlerne (knkurrentene) skal få lv til å bruke tinglyst infrmasjn til. SK kan bestemme i hvilken grad det vil bli næringsgrunnlag fr et frhandlerledd i tillegg til SK selv. Vi mener at SKs tildelte rller sm markedsaktør g myndighetsrgan fr det samme markedet er ufrenlige, g at MO bør velge en annen måte å rganisere de t rllene på. SK har pplyst at de mttar ca. kr. 600 milliner ver statsbudsjettet g at det frutsettes at de gså har inntekter på ca. kr milliner fra salg av kart- g eiendmsinfrmasjn. Når mer enn hver fjerde krne i SKs budsjett skal kmme fra salg av kartg eiendmsinfrmasjn sier det seg selv at SK vil bli en dminerende aktør i markedet. I sitt brev til styret i Gematikkbedriftenes Landsfrening av pplyser SK at de vil selge til sluttkunder. 4

5 Slik frmidling vil skje i direkte knkurranse med frhandlerne, g det er dermed klart at SK må frhlde seg til knkurranselvgivningen. Knkurranselven vil kreve at SKs prduktutviklingsenhet ikke kan få tilgang til rådata på bedre vilkår enn det frhandlerne får. SK får dermed en plikt til å tilgjengeliggjøre rådata til frhandlerne på samme vilkår. Videre vil SKs frmidlingstjeneste / markedsdivisjn måtte underlegges de samme krav sm frhandlerne har til telling g rapprtering av salg / videresalg tilbake til SK sentralt i faktureringsøyemed. Dette stiller strenge krav til vanntette sktt mellm SK sentralt g SKs markedsaktiviteter. Samtidig visualiserer dette at de t rllene (markedsaktør g myndighetsrgan fr det samme markedet) ikke bør legges til ett g samme subjekt. Premissen m at SK skal ha salgsinntekter på kr milliner pr. år fra kart- g eiendmsinfrmasjn må naturligvis hensyntas når SK skal utfrme reglene fr hvrdan tilgangen til grunnbksinfrmasjn skal rganiseres. Det gir seg selv at den rganisering SK ser seg best tjent med neppe er den løsningen samfunnet er best tjent med. Risiken er str fr at frhandlerleddet g / eller sluttbrukermarkedet ender pp med en dyrere eller dårligere løsning enn det en samfunnsmessig ptimal rganisering ville ha medført. på mange andre arenaer i samfunnet er rllene kmmersiell markedsaktør g myndighetsrgan ansett sm ufrenlige. Dersm en bestemt aktør likevel er tillagt disse t rllene samtidig, har frvaltningen ftest sørget fr at det freligger et nøytralt tilsynsrgan sm kan påse at rllene ikke blandes. Pst- g teletilsynet er eksempel på et slikt tilsynsrgan. I bransjen fr viderebruk av kart- g eiendmsdata freligger det ikke ne slikt spesifikt tilsynsrgan, g MD har heller ikke tiltatt seg nen slik rlle. Dette gjør det enda mer betenkelig å verlate til den dminerende aktøren i markedet (SK) å fastsette de rammevilkårene sm knkurrentene må frhlde seg til. Det er NEs ppfatning at MD i større grad burde ha definert hvilken rlle SK er ment å ha i verdikjeden. 4. Miljøverndepartementets frslag vil frhindre viderebruk av ffentlig infrmasjn 4.1 MD g SK er lvpålagt å legge til rette fr viderebruk Offentlighetslven 1 in fine lyder sm følger: Lva skal g leggje til rette fr vidarebruk av ffentleg infrmasjn. Både MD g SK er mfattet av ffentlighetslven. Videre er det i Kgl. res. til frskrift tilffentlighetslven slått fast at kart- g eiendmsinfrmasjn er mfattet av innsynsretten etter lven. 5

6 Det klare utgangspunktet er derfr at MD g SK er frpliktet til å legge til rette fr viderebruk av kart- g eiendmsinfrmasjn, i tråd med nevnte 1 g i tråd med samme lvs 7, 1. ledd: Infrmasjn sm det er gitt tilgang til etter lva her eller anna lvgiving sm gir ålmenta rett til innsyn i ffentleg verksemd, kan brukast til eitkvart frmål dersm ikkje anna lvgiving eller retten til ein tredjepersn er til hinder fr det. SK har i brev til styret i Gematikkbedriftenes Landsfrening (datert ) redegjrt fr hvrdan SK vil bruke den av MD tildelte myndighet: Vi gjør ppmerksm på at dersm freningens medlemmer skal selge prdukter sm ikke fremgår på den utsendte prislisten, men sm innehlder Kartverkets data, så må de ta kntakt med Kartverket fr avtale m salg. SK mener altså at enhver frm fr viderebruk sm ikke er frhåndsklarert med SK er frbudt. Med en slik tilnærming til den lvfestede retten til fri viderebruk, er det åpenbart at ffentlighetslven ikke vil nå sitt frmål, hva gjelder å legge til rette fr viderebruk av eiendmsinfrmasjn. Knsekvensen er at frhandlerleddet langt på vei fratas muligheten til å drive verdiøkning, herunder lage nye prdukter sm samfunnet er tjent med. Dette frdi man ikke har nen frutsigbarhet mht. m SK vil tillate at frhandleren tilbyr det nye prduktet i markedet. MD har sm kjent i sitt frslag til endret tinglysingsfrskrift lagt pp til at SK kan bestemme hvilke prdukter frhandlerne kan selge i markedet. Vi tillater ss et retrisk spørsmål: Er det sannsynlig at SK vil tillate en frhandler å selge et innvativt prdukt sm gjør SK til taper i knkurransen? 4.2 Regjeringen har frutsatt at SK skal tilgjengeliggjøre rådata Det følger av rapprten "Fremtidig rganisering av tinglysingen" (sm regjeringen har lagt til grunn) at SK skal tilgjengeliggjøre et rådatagrensesnitt fr de prfesjnelle frhandlerne: Side 114: Side 115: Side 121: Det vil være naturlig at gså Statens kartverk stiller krav til aktører fr å gi tilgang til rådata, både av hensyn til sikkerhet g persnvernhensyn. Alternativet frutsetter at det finnes I vil kmme flere aktører sm ønsker å påta seg ppgaven med å bearbeide rådata sm ledd i frmidling av grunnbksinfrmasjn. Statens kartverk utreder muligheten fr å tilgjengeliggjøre pplysninger m eiendmmer til privatpersner gjennm en elektrnisk løsning. Sammenstillinger I bearbeidet grunnbksinfrmasjn kan i utgangspunktet verlates til prfesjnelle frhandlere, sm gis tilgang til avgivergrensesnittet. Mtsatt står det ingenting i utredningen m at SK skal utvikle ferdige infrmasjnsprdukter g samtidig kunne frhindre at de autriserte frhandlerne gis anledning til å utvikle tilsvarende prdukter. 6

7 Når SK nå likevel kun vil tilby frhandlerne et prdukt-grensesnitt er det vanskelig å se at dette er frenlig med de premisser sm regjeringen har lagt til grunn i rapprten "Fremtidig rganisering av tinglysingen". SKs beslutning ligger likevel innenfr den myndighet MD i sitt frslag har tillagt SK, ne sm igjen viser at en slik regulering ikke vil legge til rette fr viderebruk. Effekten av SKs beslutning er at frhandlerne langt på vei reduseres til å bli detaljstyrte transprtører av SKs prdukter. Denne ppfatningen styrkes av at SK i sin standard frhandleravtale har definert frhandlerne sm databehandlere fr SK, i persnpplysningslvens frstand. Det er verdt å merke seg at et prdukt-grensesnitt ikke er tilstrekkelig fr å betjene markedet. Tilgang til løpende ppdaterte kpidatasett av deler av Grunnbken er påkrevet fr at samfunnets nåværende tilgang til Grunnbken skal kunne videreføres fra Det langt dyrere prdukt-grensesnittet, sm SK vil tilby markedet, vil hemme verdiøkningen i næringslivet g vil heller ikke kunne løse løpende ppgaver knyttet til: vasking av prteføljer utarbeidelse av rapprter til private g ffentlige aktører analyser andre verdiøkende tjenester 4.3 Ingen grunn til ikke å gi frhandlerne tilgang til lkal lagring av kjøpte data på t bransjeseminar i smmer ble det hevdet at Datatilsynet hadde gått langt i å fraråde SK å tilgjengeliggjøre kpidatabaser av Grunnbken. ("Datatilsynet anbefaler sterkt at vi avstår fra kpidatabaser.") på bakgrunn av disse uttalelsene rettet NE skriftlige henvendelser til Datatilsynet fr å få klarhet i m dette er Datatilsynets frmelle syn, g på hvilket grunnlag en slik eventuell anbefaling hadde funnet sted. Den skriftlige tilbakemeldingen tilbake til NE avdekket at Datatilsynet var ukjent med at de hadde gitt nen slik anbefaling til SK Derimt har Datatilsynet (i 2007) gitt sin skriftlige velsignelse til at ethvert nrsk mediehus kan bygge pp kpidatabaser av (deler av) Grunnbkens hjemmelsdel, g legge infrmasjnen fritt tilgjengelig i søkbar frm på Internett. Disse kpidatabasene (av deler av Grunnbkens hjemmelsdel) mfatter etter hvert alle nåværende g histriske tinglyste hjemmelsverganger i Nrge, g dette utgjør nå mer enn 4 milliner verdragelser. Avisenes kpidatabaser ppdateres månedlig med nye tinglyste hjemmelsverganger. Infrmasjnen inkluderer navn på kjøper g selger, adresse på eiendmmen, dat fr verdragelse g tinglyst kjøpesum. I tillegg har flere mediehus utviklet andre verdiøkende tjenester basert på 7

8 grunnlagsdataene. I sine t behandlinger av spørsm~let m lvligheten av denne tilgjengeliggjøringen utrykte Datatilsynet liten / ingen bekymring fr ekspneringen av persnpplysningene sm s~dan. Videre uttrykte Datatilsynet heller ingen bekymring fr det faktum at et udefinert antall mediebedrifter etter hvert vil besitte en kpi av mesteparten av Grunnbkens hjemmelsdel. p~ denne bakgrunn er det vanskelig ~ se hvilke persnvern-hensyn sm skulle tilsi at et f~tall autriserte frhandlere ikke kan f~ tilgang til løpende ppdatering av lkalt lagrede grunnbksdata. NEs avgiversystem EDR baserer seg p~ frtløpende ppdatering av infrmasjn fra bl.a. Grunnbken. EDR har alene betjent det prfesjnelle markedet p~ en betryggende m~te i mer enn 20 ~r. Det har frmdningen mt seg at EDR fra et persnvernmessig eller sikkerhetsmessig st~sted plutselig skulle anses å være uegnet til dette frmål fra Miljøverndepartementet bør ikke verlate til en markedsaktør A fastsette prismdellene I den standard frhandleravtale sm SK har frelagt frhandlerne fr signering er SKs priser på den infrmasjn de selger knyttet pp mt frhandlerens videresalg av sine prdukter. Frhandlerne blir henvist til ~ telle viderebruk g rapprtere mfanget tilbake til SK i faktureringsøyemed. Ordningen fremstår sm svært uhensiktsmessig g lite praktikabel. Vi tillater ss nen kritiske spørsmål: - Skal de mediehus sm iht. gjeldende fastpris-regime tilgjengeliggjør milliner av tinglyste hjemmelspplysninger på sine nettsider nå bli pålagt å telle antall treff fra g betale en ryalty tilbake til SK basert på denne rapprteringen? Eller har SK tenkt at mediehus skal slippe slik rapprtering, mens de autriserte frhandlerne (i strid med ffentlighetslvens ikkediskrimineringsprinsipp) skal pålegges en slik irrasjnell g ressurskrevende prismdell? - Skal den aktør sm frhandleren videreselger til gså være pliktig å rapprtere sin viderebruk? Eller kan frhandleren mgå rapprteringsplikten ved å etablere et ledd mellm seg g sluttbrukeren? - Skal sluttbrukeren rapprtere antall treff i sin nettbaserte løsning? Skal antall treff på en nettbasert bligannnse påvirke prisen megleren må betale fr den infrmasjnen han allerede har kjøpt g publisert i annnsen? 8

9 Skal en eiendmsmegler betale en høyere pris fr hjemmelspplysningen dersm han distribuerer 100 salgsppgaver innehldende hjemmelshavers navn, enn m han distribuerer 50 sa Igsppgaver? Er megleren frhindret fra å bruke den kjøpte infrmasjnen på nytt dersm bligen frble uslgt på første frsøk? Er evt. tillatelse til viderebruk betinget av m bligen ble slgt på første frsøk? Hvrdan ser SK fr seg at de skal kunne kntrllere at et rapprteringsregime etterleves? Det er nærliggende å anta at SK ønsker prising basert på viderebruk fr å ha større kntrll med ppfyllelse av premissen m salgsinntekter på kr milliner pr. år. Prisprinsippet bryter imidlertid med den lvfestede retten til fri viderebruk av ffentlig infrmasjn, g vil aktivt redusere frhandlernes mulighet til å drive verdiskapning. Samfunnet ville derfr vært bedre tjent med at MD fastsatte prismdellene, g ikke verlt dette til en markedsaktør sm har en egeninteresse i å knytte sin prising pp mt frhandlernes evne til å drive verdiskapning. Ved å pakke inn grunnbksinfrmasjnen sm såkalte "basisprdukter" påberper SK seg immaterielle rettigheter til prduktene, g mener (i flg. brev av til styret i GBL) at følgende uttalelse i Kgl. res. til frskrifter til ffentlighetslven gir dem rett til å prise prduktene basert på frhandlernes viderebruk: Dette inneber at det berre vil vere høve til å prise prdukta etter bruken dersm dette har eit særskilt grunnlag, f.eks. at verksemda har immaterielle rettar til infrmasjnen. Lvens hvedregel er fri rett til viderebruk. Det venstående sitatet er det eneste skisserte unntak sm åpner fr å knytte betalingen pp mt viderebruken av den kjøpte infrmasjnen. Vi mener SK ikke har anledning til å påberpe seg prising basert på viderebruk. Fr det første vil en slik prismdell være i strid med SKs lvpålagte plikt til å legge til rette fr viderebruk av ffentlig infrmasjn. Fr det andre har ikke SK (selv m de skulle være "eier" av Grunnbken) immaterielle rettigheter til selve infrmasjnen sm ligger i Grunnbken. Dermed ppfylles heller ikke vilkåret fr å kunne benytte en slik prismdell. Fr det tredje beskytter ikke databasevernet de infrmasjnselementene sm frefinnes (g sm hentes ut av) databasen. 9

10 All grunnbksinfrmasjn sm SK vil tilgjengeliggjøre ift. frhandlerne er i SKs standard frhandleravtale definert sm s~kalte "basisprdukter"; g SK p~berper seg immaterielle rettigheter til selv det enkleste infrmasjnsprdukt. P~ den annen side tilgjengeliggjør SK hjemmelspplysninger (g mye annen infrmasjn) vederlagsfritt til enhver via sitt brukersenter i Ullensvang. N~r SK ift. frhandlerne likefullt p~berper seg immaterielle rettigheter til den samme hjemmelspplysningen, synes det nks~ klart at frm~let primært er ~ f~ kntrll mecl frhandlernes videresalg av denne infrmasjnen. Det er vanskelig ~ se at samfunnet er tjent med en slik prismdell sm legger til grunn at all tinglyst infrmasjn skal lisensieres fr ~ kunne bli brakt ut i samfunnet (!) Videre er det verdt ~ merke seg at den valgte prismdellen ikke skal kunne gi SK en eneste krne mer i inntekter fra salg av kart- g eiendmsinfrmasjn enn det en fastpris-mdell ville ha gitt. Pristaket er nemlig fastsatt i ffentlighetslven (g i MOs frslag til endret tinglysingsfrskrift), g dette pristaket gjelder uavhengig av hvilken prismdell sm legges til grunn. P~ bakgrunn av det venst~endevil vi hevde at samfunnet ville vært bedre tjent med at MO, g ikke SK bestemte hvilke prismdeller sm skal legges til grunn. Fr rdens skyld: NE har ingen uvilje mt ~ betale fr grunnbksinfrmasjn - det er prismdellen vi reagerer p~. Videre m~ prisfastsettelsen gjenspeile de krav sm følger av ffentlighetslven. SK har n~ fastsatt de priser sm frhandlerne m~ betale fr tilgang til grunnbksprdukter fra SKs prisfastsettelse gjenspeiler ikke SKs kstnader ved ~ utvikle prduktene (slik ffentlighetslven krever), men er fastsatt sm en prsentandel av NEs n~værende priser p~ de samme prdukter. Fr at allmennheten skal kunne etterprøve rettsgyldigheten av SKs prisfastsettelse, m~ MO definere hvilke kstnader sm er frutsatt finansiert via hhv: tildelte budsjettmidler tinglysingsgebyr brukerbetaling ifm. salg av kart- g eiendmsdata En slik mulighet fr ~ etterprøve prisfastsettelsen er særlig viktig n~r ffentlige budsjettmidler g kmmersiell inntjening blandes sammen hs den dminerende aktøren i markedet. Dette fr ~ unng~ at det kan reises tvil mht. m prisene er fastsatt slik at de gs~ dekker andre kstnader enn det ffentlighetslven gir anvisning p~. 10

11 6. Frslag til løsning De største utfrdringene sm nå har ppstått er frårsaket av at SK beveger seg ut i verdikjeden i knkurranse med sine egne frhandlere, g samtidig begrenser frhandlernes muligheter til å drive verdiskapning. Ideelt sett bør avgivelsen av grunnbksinfrmasjn være rganisert slik at det i minst mulig grad skjer en verlapping mellm de ppgaver det ffentlige frestår g de ppgaver sm næringslivet gis ansvar fr. Dette er skissert i nedenstående figur. Innsamling g registrering VERDiØKNING Rådata- Prduktgrensesnitt Kundetilpassede Kundens bruk grensesnitt til prfesjnelle prdukter i saksbehandling Det ffentlige Gråsne Næringslivet Statsbudsjett Geb rer Brukerfinansierin Brukerfinansierin Brukerfinansier!n Det følger av det venstående at NE mener SK bør tilgjengeliggjøre et ikke-diskriminerende rådata-grensesnitt. Fra dette grensesnittet må NEs EDR (g knkurrerende frhandleres systemer) kunne hente løpende ppdatert grunnbksinfrmasjn. SK bør frtrinnsvis fkusere på å være en rådataleverandør. Hverken ffentlighetslven eller annet regelverk pålegger SK å lage slutt-prdukter av de grunnlagsdata sm SK frvalter. Utviklingen av et prduktgrensesnitt kan derfr ikke begrunnes i allmennhetens innsynsrett etter ffentlighetslven eller annet regelverk. Videre må de autriserte frhandlerne gis større frihet til å tilby verdiøkte prdukter til markedet uten å måtte ha et frutgående samtykke fra SK til dette. Når det gjelder betaling fr data mener NE at SK må ta en fast pris fr de data sm selges, enten dette er enkeltpplysninger, løpende ppdateringer eller kpier av hele datasett. SK bør avstå fra å knytte prising eller andre føringer til den senere viderebruk av de kjøpte dataene. Det første året vil SK sannsynligvis være usikker på hvr mange datasett sm vil bli etterspurt, g prisfastsettelsen kan derfr bli ppfattet sm krevende. Denne situasjnen er imidlertid regulert i Kgl. res. til frskrifter tilffentlighetslven : 11

12 Det reisar seg g spørsmål i høve til kva fr peride kstnadene g avkastninga skal bereknast ut frå. Det vil her vere naturleg å ta utgangspunkt i rekneskapsperiden sm gjeld fr verksemda g å fastsetje prisane fr neste peride på grunnlag av den avslutta periden m det ikkje er haldepunkt fr at tilhøva vil endre seg vesentleg. Det er klart at direktivet ikkje kan frståast slik at verksemda må følgje pp dette laupande g justere prisane frå dag til dag eller frå månad til månad ettersm tilhøva endrar seg i høve til det budsjettet sm er sett pp. Under nrmale tilhøve vil det ved endringar i høve til det budsjetterte vere tilstrekkeleg å justere dette frå starten av neste peride. Dette betyr at en fr høy pris i år 1 kan kmpenseres ved at det tas en lavere pris i år 2, g mtsatt. Sm tidligere nevnt skal ikke valg av fastpris-mdell føre til at SK taper en eneste krne i inntekter fra salg av kart- g eiendmsinfrmasjn ift. prising basert på viderebruk. Hvis SK skulle ppleve et lavere salgsvlum ved å bruke fastpris-mdellen, kan SK med lven i hånd sette pp prisen slik at full kstnadsinndekning (+ evt. rimelig avkastning av investeringene) likevel blir resultatet. De samfunnsmessige besparelser g gevinster ved å praktisere en fastpris-mdell fremfr prising basert på viderebruk vil imidlertid være enrme. 7. Viktigheten av at Miljøverndepartementet tar ansvar fr situasjnen NE har i 23 år følt et strt ansvar fr å skjøtte ppgavene med å drifte, frvalte g videreutvikle tinglysingssystemet, samt avgi infrmasjn fra Grunnbken til det prfesjnelle markedet. Situasjnen sm freligger pt. er preget av mer usikkerhet enn på mange år. Samtidig er samfunnets avhengighet av løpende tilgang til Grunnbken langt større nå enn den var fr bare få år siden. Fallhøyden er meget str, både fr NE, SK, MD g samfunnet frøvrig. Vi velger å tr at NE har de beste frutsetninger fr å gi et riktig bilde av situasjnen. NE er innstilt på å bidra etter beste evne fr å sikre at driften av tinglysingssystemet g tilgangen til Grunnbken ikke blir skadelidende sm følge av at ansvaret vertas av SK En frutsetning fr at NE skal kunne bidra er imidlertid at NE frespeiles rammevilkår sm gjør det mulig å videreføre virksmheten. Med det frslaget til endret tinglysingsfrskrift sm MD har freslått, vil NEs fremtid langt på vei være betinge~t av hvilke rammevilkår SK velger å gi seg selv g sine knkurrenter. SKs uttrykte hldning er at de ikke vil legge til rette fr verdiskapning i frhandlerleddet ved å tilgjengeliggjøre et grensesnitt sm åpner fr lkal lagring av løpende ppdaterte data hs de autriserte frhandlerne. Dersm denne hldningen blir stående, er det lite sannsynlig at NE kan 12

13 videreføre sin virksmhet. Dersm NEs virksmhet m~ avvikles, risikerer vi at samfunnet st~r uten tilgang til den kmpetanse sm er p~krevet fr ~ drifte tinglysingssystemet. Knsekvensen kan bli at eiendmsmsetningen i Nrge stpper pp, g at kreditt-tilgangen snevres inn sm følge av at kreditrene ikke f~r etablert tinglyst panterett i fast eiendm. Det var nettpp denne situasjnen man ville gardere seg mt da regjeringen la til grunn innstillingen i rapprten "Fremtidig rganisering av tinglysingen". Rapprten frutsetter sm nevnt at SK skal tilgjengeliggjøre et r~data-grensesnittfra Grunnbken sm autriserte frhandlere kan drive verdiøkning fra. Ved ~ utvikle et prduktgrensesnitt (g ikke et r~data-grensesnitt)g ved ikke ~ ~pne fr løpende ppdatering av lkalt lagrede data, innlemmer SK i egen rganisasjn det næringsgrunnlaget sm var frutsatt ~ være hjemmehørende i frhandlerleddet. Ved ~ unnlate ~ regulere de grunnleggende prinsippene fr avgivelse av infrmasjn fra Grunnbken skaper MD en usikkerhet sm ingen er tjent med. Vi h~per at denne høringsuttalelsen har bidratt til ~ sette søkelys p~ frhld sm MD bør være bevisst n~r endelig rdlyd i tinglysingsfrskriften skal fastsettes. Fr rdens skyld vil vi nevne at vi ikke har nen kmmentarer til den delen av MDs frslag sm vedrører rettsgebyrfrskriften g frskrift m betaling fr visse utskrifter fra tinglysingsregistrene. asian as Kpi: Statens kartverk 13