Rapport bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kommune

Transkript

1 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 1 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Innhld 1 Innledning Teknlgier Mbilnett Beskrivelse av teknlgien Tekniske spesifikasjner inkl. hastighet, dekning g kapasitet Dagens situasjn Risik-elementer / suksess kriterier Fr g i mt mbilt bredbånd kntra andre teknlgier Kbber Beskrivelse av teknlgien Tekniske spesifikasjner inkl. hastighet, dekning g kapasitet Dagens situasjn Risik-elementer / suksess kriterier Fr g imt kbbernett kntra andre teknlgier Fiber Beskrivelse av teknlgien Tekniske spesifikasjner inkl. hastighet, dekning g kapasitet Dagens situasjn Risik-elementer / suksess kriterier Fr g imt fiber kntra andre teknlgier Behv Alternative løsningsfrslag Løsningsfrslag A Teknlgi, kapasitet g hastighet Dekning Budsjettpris Grendelag g dugnad Utbyggingstid Løsningsfrslag B... 14

2 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Teknlgi, kapasitet g hastighet Dekning Budsjettpris Grendelag g dugnad Utbyggingstid Løsningsfrslag C Teknlgi, kapasitet g hastighet Dekning Budsjettpris Grendelag g dugnad Utbyggingstid Buvets anbefaling Innledning Anbefaling Teknlgi, kapasitet, hastighet g dekning Budsjettpris g dugnad Fiber alternativet... 17

3 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Innledning Buvet har siden august gjennmført en frstudie vedrørende utbygning av bredbåndsinfrastrukturen i Finnøy kmmune. Sm del av vårt arbeid har vi utlyst en RFI «request fr infrmatin» på Dffin, fr å innhente infrmasjn g kunnskap m mulighetene sm finnes fr å styrke bredbåndstilbudet. Bruk av Dffin har gitt alle leverandører i markedet muligheten til å kmme med sine innspill g dele sin kmpetanse, g har i tillegg økt nysgjerrigheten g interessen fr prsjektet. Dette frventes senere å bli frdelaktig i en anbudsrunde. Det å innhente infrmasjn har ikke vært uprblematisk. Det er tydelig at siden det ikke er garanti fr at det kmmer en bestilling sm følger av dette, ønsker leverandører å bruke få ressurser på å svare på RFI. Selv m vi påpekte viktigheten av å få gd infrmasjn pp på brdet fr å øke sannsynligheten fr videreføring av prsjektet, fikk vi allikevel bare ett fullstendig svar innen fristen. Vi har derfr i etterkant brukt mye tid på å følge pp de sm har vist interesse g i tillegg de mest sentrale aktørene. Det er g tydelig at leverandørene er ne sparsmme med infrmasjn av knkurransemessige årsaker. Allikevel endte vi pp med et gde svar fra frskjellige leverandører, samt at vi fikk flere av de mest sentrale aktørene på banen. Vi er verbevist m at vi har innhentet et gdt beslutningsgrunnlag. Alle avstander g antall benheter er anslag basert på beste tilgjengelige infrmasjn, innenfr rimelig tid. Frstudien skal til slutt ende pp i en rapprt til kmmunen, hvr Buvet skal kmme pp med flere alternative løsninger på utbygging av bredbåndstilbudet i kmmunen. Vi har sett det sm frnuftig å vise 3 løsninger, en løsning sm er frhldsvis enkel g så rimelig sm mulig, en frhldsvis kstbar, men veldig gd løsning, samt en siste sm blir en mellmting av de vennevnte. Før vi går i gang med løsninger, må vi se på de frskjellige teknlgiene sm er mest aktuelle. Disse er mbilnett, med henhldsvis 4G g 4G+, kbberkabler, med henhldsvis ADSL, VDSL, g sist men ikke minst fiber. Etter dette, vil vi se på hvilke behv vi har identifisert at kmmunen har, hvr mye hastighet sm behøves g prøve å se dette i frhld til frskjellig teknlgi. Vi vil gå igjennm de 3 frskjellige løsningene g presentere disse. Helt til slutt vil vi kmme med vår egen anbefaling. 2 Teknlgier Det finnes frskjellige teknlgier man må frhlde seg til når man prater m bredbånd. Fr å prøve å gjøre det ne enklere, har vi i denne rapprten frhldt ss til de 3 hvedtypene, mbilnett, kbbernett g fiber. Vi vil i kapitelene nedenfr gå igjennm disse 3, samt gå litt i dybden på hva det er, uten å bli fr tekniske. Vi har gså tatt med nen kart g illustrasjner fr å frenkle fremstillingen av infrmasjnen der hvr det er mulig. 2.1 Mbilnett Beskrivelse av teknlgien Et mbilnett eller mbilnettverk er et radinettverk bestående av flere radimaster med basestasjner frdelt utver et landmråde. Mbilnett er inne i sin fjerde generasjn sm blir kalt 4G, en etterfølger til 3G g 2G. Ettersm det er ønskelig av kmmunen å undersøke bredbåndsalternativer sm dekker økende behv til båndbredde, vil det vi videre fkusere på av mbilnett være av typen 4G eller bedre Tekniske spesifikasjner inkl. hastighet, dekning g kapasitet Teretisk hastighet på 4G er på inntil 150 Mbit/s, med frventet hastighet på et sted mellm Mbit/s. Hastigheten vil variere med dekning g andre frhld. Med frhld menes: - Hvilken type dekning du har (2G, 3G, eller 4G) - Om du befinner deg innendørs eller utendørs - Avstand til nærmeste basestasjn - Hvr mange sm er på nett samtidig - Vær, tpgrafi g vegetasjn. Regnvær g vegetasjn, sm fr eksempel tett skg, vil redusere dekningen - Tykke vegger (mur, betng, med mer) - Andre trådløse sendere kan gså frstyrre signalene g påvirke både dekning g hastighet

4 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Hastigheten er gså avhengig av hvilke teknlgier mbiltelefnen eller tråløs-ruter støtter, g hvr gde antenner du har. Det finnes gså en ppgradert versjn av 4G sm mtales sm 4G+, denne teknlgien er allerede tilgjengelig flere steder i landet. Denne 4G+ teknlgien har en teretisk makshastighet på 300 Mbit/s. Frventet hastighet vil ligge ne høyere enn på 4G. En siste mbilnettløsning sm kalles Fixed LTE, er gså under utvikling. Her gjenbruker man infrastrukturen fr Mbil 4G g kunden må ha en dedikert antenne på huset sitt sm må ha fri sikt til basestasjnen. Ved bruk av dette vil man få bredbånd inn i huset, slik sm på tradisjnelle kabelbaserte løsninger. Fixed LTE baseres på egne antenner g egne frekvensspekter. Løsningen fungerer pp til 20 km fra sentralen så lenge det er fri sikt til denne. Prduktet vil kunne tilbys uten månedlig båndbreddegrense slik sm er vanlig på mbilt bredbånd i dag. Med denne løsningen pplever brukeren hastigheter på rundt Mbit/s. Løsningen er spesielt gdt egnet i hyttemråder g mer grisgrendte strøk med fri sikt til en mbilstasjn. Lanseringsdaten fr denne løsningen er ikke fastsatt. Antenne g utstyr ville kste rundt ca NOK ,-. Det sm er viktig å merke seg er at de frskjellige mbilperatørene har frskjellig dekning. Fr eksempel, en ppgradering av Telenr sitt mbilnett vil ikke bedre frhldene fr Netcm brukere g visa versa Dagens situasjn Dekningskartene til de største mbilperatørene viser at dekningsgraden på mbilt bredbånd ikke er kmplett. Sm illustrert nedenfr med kart fra ulike peratører, ser man at det er flere mråder med lite til ingen dekning, mens andre steder har relativt bra dekning. Det fargede mrådet har det sm betegnes sm «meget gd dekning». I følge peratør skal du med meget gd dekning kunne ringe g surfe utendørs g strt sett innendørs. Husk at innendørs dekningen påvirkes av husets materialer. Kart: 4G dekning i kmmunen hs 2 frskjellige mbilperatører. Skraverte mråder viser dekning. * med «meget gd dekning» kan du ringe g surfe utendørs g strt sett innendørs. Husk at innendørs dekningen kan påvirkes av husets materialer.

5 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 5 Kart: 4G+ dekning i kmmunen hs en peratør. Kart: Basestasjner/mbilmaster i g rundt kmmunen.

6 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 6 Samtaler med ppdragsgiver g egne erfaringer rundt på øyene, bekrefter at 4G dekningen i kmmunen er stedvis mangelfull g ustabil. Buvet kjenner til at det er et prsjekt i gang i regi av Ryfylke IKS sm jbber med å ppføre basestasjner på Judaberg, Nrd-Hidle g Jelsa, sm er ventet å stå ferdig i løpet av Disse er med gul farge på kartet ver. Dette vil frbedre 4G tilbudet i kmmunen betraktelig. Det er gså tenkelig at mbilperatører vil ppføre nye eller ppgradere gamle basestasjner på eget initiativ. Med andre rd er 4G dekningen på bedringens vei, men er langt fra å dekke kmmunens behv Risik-elementer / suksess kriterier Hvis prsjektet går videre med mbilnett-teknlgi, med risikelementer g suksess kriterier planlegges i mer detalj. Nedenfr er nen allerede identifiserte punkter. Strømtilførsel til basestasjner. Avtale med grunneiere m leie av plass til basestasjner med mast g hytte. Avhenger av rask gdkjenning av byggesøknader i kmmune. Nen mråder med dårlige frhld vil ha lite til ingen dekning. Hastighet varierer etter antall brukere Fr g i mt mbilt bredbånd kntra andre teknlgier Et gdt 4G nett vil gi deg bredbånd ikke bare i blig/fritidsblig, men gså i fjellet, på eiendmmen, på veiene g ikke minst på sjøen. Det er et frhldsvis rimelig alternativ g på alle måter fremtidsrettet, med tanke på at det fremdeles frskes på nye g raskere nett. I 2020 ser man fr seg at 5G vil bli lansert i Nrge, da vil det være mulig å bruke infrastrukturen sm allerede er satt pp. 5G er antatt å ha en 1000 ganger høyere kapasitet enn 4G. Utbygging av mbilnett kntra ikke trådløse alternativer, betyr mindre innhugg i veier g natur. Mbilabnnement har sm ftest begrensede mengder data inkludert, g derfr kan det frt bli veldig dyrt m man bruker stre mengder data. Dette er uvanlig på andre abnnement. Selv m Fixed LTE kan leveres med ubegrenset databruk, krever denne igjen fri sikt til basestasjn, ne sm kun vil være aktuelt fr en begrenset brukerskare. Uansett valg av infrastruktur, vil det være et løft å få 4G i kmmunen, ettersm det vil kunne benyttes av alle sm befinner seg i kmmunen uavhengig av m de har blig/fritidsblig. 2.2 Kbber Beskrivelse av teknlgien Kbbernettet (de gamle telefnlinjene) sm i mange tilfeller allerede eksisterer i bakken kan brukes til å kble bliger/fritidsbliger til VDSL-sentraler. Dette er en løsning hvr det settes pp en mini bredbåndssentral (=fibernde) nær abnnenten. Denne knyttes til Internett ved hjelp av fiber til den pprinnelige sentralen. En høyhastighets radilinje kan gså benyttes. Det finnes allerede fibertraseer langs flere hvedveier i kmmunen sm kan benyttes. I disse tilfeller kan man knytte seg direkte til denne når det er ledig kapasitet. Mt kundene gjenbrukes eksisterende kbbernett, men løsningen gir krtere strekninger med kbber enn dagens ADSL løsninger. Dette er dagens mest brukte løsning g det er allerede flere sentraler sm ligger til rette fr dette i kmmunen, selv m disse vil trenge en mdernisering. Fra bredbåndssentralene benyttes eksisterende kbbernett fr å tilby ADSL eller VDSL. VDSL tilbys inntil 1800 meter fra sentralen, ADSL kan tilbys inntil 5-6 km fra sentralen. Kunder uten kbberaksess kan bestille dette. Løsningen gir gså mulighet fr kundene til å legge rør fra eget hus til fibernden. En kan da «blåse» fiber i dette røret g tilby fiber-basert Internett til bligen Tekniske spesifikasjner inkl. hastighet, dekning g kapasitet VDSL løsning kan i dag gi pptil 50 Mbit/s på avstander under 500 meter. I dag pilteres løsning sm tilbyr 100 Mbit/s på avstander under 500 meter g 500 Mbit/s på avstander under 100 meter. VDSL løsning er fte den mest kstnadsptimale løsningen fr å levere høyhastighets bredbånd. Erfaringstall viser at dette i snitt kster % av en ren fiberutbygging. Samtidig gir den muligheter fr fiber helt ut senere hvis behvet skulle ppstå. En ser fte stre synergier med mbilutbygging da løsningen innebærer at det bygges fiber nærmere mt plasser sm er ptensielt ønsket plassert basestasjner. En ny mdernisert sentral kan tilby VDSL innenfr en avstand på meter. Dvs. 50 Mbit/s på inntil ca. 700 meter, 30 Mbit/s på 1300 meter g 20 Mbit/s på 1800 meter.

7 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 7 Det frskes mye på å få enda mer kapasitet g hastighet ut av kbbernettet. Nå nylig har flere benheter i Osl fått bli med på et prøveprsjekt hvr de bruker en teknlgi sm heter G-fast. Denne teknlgien gjør det mulig å ppnå hastigheter på pptil 750 Mbit/s på kbberlinjene. I senere versjner av denne teknlgien vil man kunne støtte hastigheter på pptil 1300 Mbit/s. Vi ønsker å gjøre ppmerksm på at det er flere faktrer sm kan føre til at hastigheten på ADSL/VDSL ikke kan bli like høy sm avstanden skulle tilsi. Verdiene må anses sm øvre grense, men fysiske frhld ved kabelen g eksterne støykilder kan føre til lavere hastighet Dagens situasjn Vi antar at de fleste bliger g mange fritidsbliger i kmmunen allerede er eller kan tilkbles telefnnett, med andre rd et kbbernett. Videre anslår vi at halvparten av bligene/fritidsbligene i kmmunen allerede har et bedre tilbud, altså fiber. Det finnes altså ca 1000 bliger/fritidsbliger sm allerede har tilbud m bredbånd i kbber. Det finnes 9 bredbåndssentraler i kmmunen, frdelt på de frskjellige øyene sm vist under. Kart: Bredbåndssentraler i kmmunen Risik-elementer / suksess kriterier Hvis prsjektet går videre med kbberteknlgi, må risik-elementer g suksess kriterier planlegges i mer detalj. Nedenfr er nen allerede identifiserte punkter. Fiber har høy status sm gjøre det sannsynlig at mange ikke vil være frnøyd med ne sm ikke er fiber Signalprblemer g frstyrrelser sm påvirker hastighet g stabilitet Ptensielt vanskelig med feilretting Et gdt kbbertilbud kan være tilgjengelig veldig raskt Fr g imt kbbernett kntra andre teknlgier Gjenbruk av eksisterende kbbernett er kstnadseffektivt. Det er rimelig ettersm kabel allerede er på plass. Det blir lite til ingen graving. Man utelukker ikke fiber til de sm ønsker det. Mye kan skje på teknlgisiden

8 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 8 når det kmmer til hastighet på kbberlinjene. Det lyder kanskje ikke så fremtidsrettet sm fiber, g kan ikke levere de hastighetene sm fiber kan. Spørsmålet er hva en faktisk behøver i dag g de kmmende årene. Oppvekstsenter g andre instanser sm har behv fr str kapasitet vil sannsynligvis ikke får den hastigheten de har behv fr med en kbberløsning. Kbbernett kan fr nen være ustabilt, g en kan risikere å få lavere hastighet enn først antatt. Hastighetene er lavere enn fr fiber. Ingen nye bliger vil få kbber, det er i den frstand en utdøende art, ettersm det tilsynelatende legges fiber i alt nytt sm graves. 2.3 Fiber Beskrivelse av teknlgien Bredbånd i fiberkabler, kalles fte fr fiber til helt til hjemmet eller Fiber t the hme/business. Dette er en løsning hvr det etableres stjerne g ringfrmasjner med trekkerør hvr det «blåses» fiber etter behv. Ved knutepunkter settes det pp sentraler hvr det kan kbles pp dedikert fiber til hver enkelt kunde. Fiber er kjent sm det beste bredbåndstilbudet sm er på markedet, på grunn av svært høy ptensiell hastighet, hvr 1000 mbit fte tilbys i dag. Fiber er en frhldsvis kstbar løsning, hvr mye av kstnaden er knyttet til graving g legging av trekkerør. Stlper kan gså benytte til å sende fiber i luftstrekk, samt det er mulig å legge sjøkabler mellm øyer, men dette vil gså naturligvis medføre høye kstnader Tekniske spesifikasjner inkl. hastighet, dekning g kapasitet Hastighet på fiber i dagens nett i Finnøy kmmune vil være pp til 1 Gbit/s (1000 mbit/s), g i deler av nettet gså høyere. Abnnementsprisene stiger frt når man øker hastighetene. Hastighetene er fte utstyrsbetinget, men i flere steder i Nrge kan man bestille 10 Gbit/s g høyere m man ønsker det. Kapasiteten på fibernettet er svært høy g vil ikke i dag ppleves sm en begrensende faktr. Stre deler av kmmunen har i dag fiber langs hvedveiene. I deler av kmmunen, sm Finnøy g Talgje er privatkunder knyttet til fiber, mens i stre deler av kmmunen ligger transprttraseer av fiber sm vil kunne klargjøres fr tilknytning til privatkunder. Anslagsvis 100 km av ffentlige veier i kmmunen mangler per i dag fibertraseer.

9 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 9 Kart: Eksisterende fibertraseer i kmmunen. Rød: Fiber, Lilla: Trekkerør uten fiber Dagens situasjn Infrmasjn vi har hentet inn viser at ca 750 bliger/fritidsbliger har tilbud m fiber fra Lyse i dag. 500 av disse benytter seg av tilbudet Risik-elementer / suksess kriterier Hvis prsjektet går videre med fiberteknlgi, må risik-elementer g suksess kriterier planlegges i mer detalj. Nedenfr er nen allerede identifiserte punkter. Tillatelser fra Statens Vegvesen Kundenes tegningsvilje Micrtrenching, får man løyve kan man redusere pris på graving av trekkerør betraktelig Mulighet fr å legge mer i luftlinje m eier av stlper tillater bruk - følgerisik er kvalitet på stlper Usikkert kstnadsbilde på grunn av den spredte bsettingen. Tilstrekkelig mange kunder er interessert i å betale fr denne type teknlgi Nesten ubegrenset hastighet (stppes bare av utstyret sm står i endene sm sender g tar imt signalet.

10 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Fr g imt fiber kntra andre teknlgier Først g fremst er fiber rettet mt framtiden. Fiber er kstbart i utbygging g bruk. Allikevel kan «beste» ADSL/VDSL abnnement være like kstbart sm fiber uten å gi samme ytelse. Fiber er stabilt g lite utsatt fr påvirkning utenfra. Både kbber g mbilnett vil ptensielt være mer utsatt fr feil g utfall av tjeneste enn fiberbaserte løsninger. Fiber bærer gså med seg et psitivt rennmmé sm kan bidra til å trekke bebere, næringsliv g hytteflk til kmmunen. Fr mange, særlig unge, er fiber et krav når man ser seg m etter blig/fritidsblig. Fiber gir gså ppvekstsenter, kmmunale enheter g næringsliv rikelig med hastighet g kapasitet sm kan fremme gder. 3 Behv Vedrørende behv Finnøy kmmune har hatt til sin bredbåndsinfrastruktur, har det å være en attraktiv kmmune g både b g jbbe i vært viktig. Kmmunen ønsker et tilbud sm gjør det mulig å b i kmmunen g dagpendle til byen fr å jbbe, samt kunne ta nen dager hjemmekntr, uten at dette begrenser arbeidet. Krav til bredbåndshastighet vkser ekspnentielt, spesielt i de siste årene med strømme tjenester fr TV. Dette gjør at mange familier har gd bredbåndsinfrastruktur sm et av sine krav når bsted evt. fritidssted skal avgjøres. Velferdsteknlgi har gså stått sentralt i kmmunens krav. Bruk av velferdsteknlgi stiller stre krav til dekningsgraden av bredbåndstilbudet, derfr er det å dekke flest mulig en priritet. Det har gså vært viktig at kapasiteten g hastigheten på bredbåndet er fremtidsrettet g kan håndtere det økende behvet med strømmetjenester, lyd, bilde g høyppløselig videverføring g flere brukere samtidig. I denne sammenheng har det vært fkus på fiber ettersm fiber har markedets høyeste hastighet g kapasitet. Det har vært tydelig at Finnøy kmmune ønsker høy hastighet g kapasitet til utvalgte kritiske punkter i kmmunen, blant annet til utvalgte næringsbygg, ppvekstsenter g andre kmmunale enheter. Vi antar at behvene til private bliger/fritidsbliger er sammenlignbare med andre kmmuners behv. Nedenfr i en strtingsmelding, Digital agenda fr Nrge IKT fr vekst g verdiskapning , finner vi en tabell sm viser hvr mye ulike aktiviteter man kan gjøre på nett krever.

11 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 11 Figur: Tabell på bruk g hastigheter Ut ifra denne tabellen kan man se at de fleste private hushldninger, bliger/fritidsbliger vil kunne klare seg gdt med 10 Mbit/s.

12 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 12 Figur: Frventet hastighet på frskjellig type teknlgi, i frhld til behv Ser man da videre på hva de frskjellige teknlgiene kan levere av hastighet, viser det seg at, til det aller meste vil samtlige av de aktuelle teknlgiene være tilstrekkelige i en hushldning. Statistisk Sentralbyrå har gjrt en kvartalsvis statistikk på bredbåndsbruken i nrske hjem. Sm man kan se nedenfr viser tabellen at gjennmsnittshastigheten sm er tilgjengelig i nrske hjem er 31,5 Mbit/s, allikevel er medianverdi fr nedlastingshastighet 22,8 Mbit/s. Det viser at man på det jevne, selv m 31,5 Mbit/s er tilgjengelig, bruker man ikke mer enn 22,8 Mbit/s. Det er gså tydelig at behvet er hurtig økende. Figur: Behv fr hastighet Ovenfr har vi sett på det private markedet, men ser man derimt på ppvekstsenter, næringsbygg g kmmunale enheter, hvr antall samtidige brukere på nettet er betraktelig høyere vil behvet fr kapasitet g hastighet gså være mye høyere. Fr disse vil man frt se at fiber vil være det beste alternativet. Helse- g velferdsteknlgi Kmmunen spesifiserer at de m ikke alt fr lenge, må kunne tilby tjenester sm krever et hurtig bredbånd, g da tenker man spesielt på tjenester innenfr helse g msrg, hvr velferdsteknlgi er på rask fremmarsj. Kmmunen har ut ifra frstudien til Lyse Fiber fått frståelsen av at velferdsteknlgi mer eller mindre krever hastighet g kapasitet sm kun fiber kan levere. Undersøkelser Buvet har gjrt, viser at det meste av velferdsteknlgien sm er tatt i bruk i nrske hjem i dag, krever veldig lav båndbredde. Sensrer g alarmer i

13 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 13 «smarthus» sm, trygghetsalarm, kmfyrvakt, fallsensr eller ulike mbile sensrer fr å vervåke helsetilstand, bruker mtrent ingen båndbredde. I tillegg vil lyd g bilde verføring med middels kvalitet gså kunne gjøres med alle teknlgiene vi vurderer. Det sm ikke nevnes i studien til Lyse er det stre kravene sm stilles til dekningsgrad av velferdsteknlgi. Skal det tilbys velferdsteknlgi til alle, må nødvendigvis alle være på nett. Derfr kan det fte være hensiktsmessig å bruke fr eksempel mbilnett, da det når mange, g i tillegg gjør at «pasienten» er på nett m blig/fritidsblig frlates. Det må allikevel sies at nen leverandører av velferdsteknlgi krever fiber fr å levere en tjeneste med garantert kvalitet g tilgjengelighet. Figur: Smarthus Nrsk telecm skriver at det er i dag t tjenestekategrier man ser fr seg innen e-helse: Videkmmunikasjn mellm lege/sykehus g pasient, g verføring av medisinsk inf. Sunnås sykehus utenfr Osl har frsket på det første, g knkluderer med at det anbefales en videterminal fra en bestemt leverandør - behvet fr verføringskapasitet ligger på under 5 Mbit/s. Overføring av medisinsk infrmasjn krever betydelig mindre båndbredde. Videre i en rapprt Nexia har skrevet fr IKT Nrge i 2013, skrives det mer m krav til bredbåndshastighet på ulike helseteknlgitjenester. Her finner vi at kategriene "Medisinske applikasjner" g "Smarthusløsninger» ligger mellmsikte (5 Mbit/s- 10 Mbit/s) g tjenester sm "Telemedisin", "Fjernvervåking med høy kvalitet" g "Avanserte smarthusløsninger" ligger i øverste sikte (10 Mbit/s - 50 Mbit/s). Det er viktig å påpeke at disse hastigheter gjelder hver løsning, ikke ppsamlingen av alle tjenester en hushldning trenger. Også innenfr helse g velferdsteknlgi frventes det en eksplsjn av nye tjenester i årene fremver fr å støtte under helseplitikken å hlde innbyggere lengst mulig hjemme. I praksis betyr det at Nrge trenger en rbust g sikker infrastruktur sm kan hlde følge med teknlgiske nyvinninger innen helse- g velferdsteknlgi. 4 Alternative løsningsfrslag 4.1 Løsningsfrslag A Teknlgi, kapasitet g hastighet Løsningsfrslag A, er den rimeligste av alternativene, det fkuserer på utbygging g ppgradering av mbilnett, gjenbruk av eksisterende kbber g ne utbygging av fiber. a. Mbilnett: Oppgradering av 1-2 basestasjner/mbilmaster til å tilby 4G eller bedre, samt ppføring av 1-3 nye master sm tilbyr 4G eller 4G+. Kapasiteten på 4G nettet under nrmale mstendigheter skal være innenfr nrmalen sm gir hastigheter på Mbit/s, men avhenger av antall brukere. Oppsamling av brukere på en plass vil redusere hastigheten i det mrådet. Når det gjelder data, betaler de fleste per GB sm gir en begrensing på hvr mye en kan laste ned. Sm nevnt tidligere vil etterhvert mest sannsynlig Fixed LTE kmme på markedet, sm ikke har denne begrensingen.

14 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 14 b. Kbbernett: Det vil ikke bli bygget ut ne mer på kbbernettet, kun gjenbruke det eksisterende. 9 bredbåndssentraler ppgraderes til å kunne tilby VDSL til nærliggende bliger. Kapasiteten er nærmest ubegrenset g hastighet vil ligge mellm Mbit/s, alt etter hvr langt i fra en sentral man ligger. c. Fibernett: Eksisterende fibernett benyttes, men det utvides til å nå ppvekstsenter g andre sentrale kmmunale enheter, det må påregnes 10 km utbygging. De ppgraderte bredbåndssentralene vil gså kunne gså tilby fiber. Kapasitet g hastighet er nærmest ubegrenset Dekning a. Mbilnett: Den antatte dekningen av 4G vil med en slik ppgradering bli meget gd innendørs til pp imt 100% av innbyggerne i kmmunen. Dekningen på 4G+ antas å bli meget gd innendørs til mer enn halvparten av innbyggerne i kmmunen. Fixed LTE, sm krever frisikt fra antenne til mbilmast, er vanskelig å anslå, men vi regner med dette vil dekke færre enn halvparten av bliger/fritidsbliger. Fixed LTE er sm nevnt ver ikke tilgjengelig enda. b. Kbbernett: Vi antar at de fleste bliger g mange fritidsbliger i kmmunen i dag, allerede har kbbernett til veggen. Ser man brt i fra de sm allerede har fiber, sitter man da igjen med ca 1000 bliger/fritidsbliger sm blir dekket av ADSL eller VDSL, alt etter hvr langt i fra en bredbåndssentral man befinner seg. Det vil frtsatt være bliger/fritidsbliger uten kbbernett dekning. c. Fibernett: Omtrent halvparten av bliger/fritidsbliger i kmmunen har allerede tilbud m fiber i skrivende stund, 2/3 benytter seg av dette tilbudet. 2/5 ppvekstsenter har tilbud m fiber nå, g med planlagte 10 km utbygging vil alle være dekket. Mange bliger/fritidsbliger sm ligger i nærheten av de ppgraderte ndene, vil kunne få anledning til å kble seg til med fiber, dersm de graver g legger trekkerør selv Budsjettpris a. Mbilnett: Freslått utbygging av mbilnett antas å kste mellm NOK ,-. b. Kbbernett: Freslått utbygging av kbbernett anslås å kste NOK ,-. c. Fibernett: Spennet på prisene vi har hentet inn fr løsningsalternativ 3 er mellm NOK Den laveste grensen er kalkulert ut i fra innspill, hvr det tilsynelatende freligger lite lkalkunnskap. Dersm vi ser brt i fra dette innspillet er vårt anbefalte budsjett på ca NOK ,-. Sum budsjett fr alternativet er NOK , Grendelag g dugnad Egeninnsats fr dette alternativet er knyttet til ppføring av nye mbilmaster. Dette har en ptensiell verdi på NOK ,- per mast. Ttalt fra NOK ,-. Dette beløpet er ikke inkludert i angitt budsjett. En har fått indikasjner på at peratører kan være villig til å drppe tilknyttingskstnad, ved egeninnsats g tegning av abnnement. Det er lite grunnlag til å estimere mfang, men dersm 500 bliger/fritidsbliger velger å knytte seg til, anslår vi at dette har en verdi på inntil NOK ,-. Dette beløpet er ikke inkludert i angitt budsjett Utbyggingstid Utbyggingen av mbilnettet vil kunne ta i underkant av et år. Når det gjelder utbygging av fiber kan vi anta at det vil ta betydeligere krtere tid enn fiberutbygging sm i løsningsfrslag C, sm er mnd. 4.2 Løsningsfrslag B Teknlgi, kapasitet g hastighet Løsningsfrslag B, er en kmbinasjn av alternativ A g C, både når det gjelder pris g mfang. Alternativet fkuserer på utbygging g ppgradering av mbilnett g gjenbruk av eksisterende kbber, samt ytterligere utbygging av fiber.

15 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 15 a. Mbilnett: Oppgradering av 1-2 basestasjner/mbilmaster til å tilby 4G eller bedre, samt ppføring av 1-3 nye master sm tilbyr 4G eller 4G+. Kapasiteten på 4G nettet under nrmale mstendigheter skal være innenfr nrmalen sm gir hastigheter på Mbit/s, men avhenger av antall brukere. Oppsamling av brukere på en plass vil redusere hastigheten i det mrådet. Når det gjelder data, betaler de fleste per GB sm gir en begrensing på hvr mye en kan laste ned. Sm nevnt tidligere vil etterhvert mest sannsynlig Fixed LTE kmme på markedet, sm ikke har denne begrensingen. b. Kbbernett: Det vil ikke bli bygget ut ne mer på kbbernettet, kun gjenbruke det eksisterende. 9 bredbåndssentraler ppgraderes til å kunne tilby VDSL til nærliggende bliger. Kapasiteten er nærmest ubegrenset g hastighet vil ligge mellm Mbit/s, alt etter hvr langt i fra en sentral mann ligger. c. Fibernett: Eksisterende fibernett benyttes, men det utvides til å nå ppvekstsenter g andre sentrale kmmunale enheter, det må påregnes 10 km utbygging. I tillegg bygges det ca 15 kilmeter til nye mråder. De ppgraderte bredbåndssentralene vil gså kunne tilby fiber. Kapasitet g hastighet er nærmest ubegrenset Dekning a. Mbilnett: Den antatte dekningen av 4G vil med en slik ppgradering bli meget gd innendørs til pp imt 100% av innbyggerne i kmmunen. Dekningen på 4G+ antas å bli meget gd innendørs til mer enn halvparten av innbyggerne i kmmunen. Fixed LTE, sm krever frisikt fra antenne til mbilmast, er vanskelig å anslå, men vi regner med dette vil dekke færre enn halvparten av bliger/fritidsbliger. Fixed LTE er sm nevnt ver ikke tilgjengelig enda. b. Kbbernett: Vi antar at de fleste bliger g mange fritidsbliger i kmmunen i dag, allerede har kbbernett til veggen. Ser man brt i fra de sm allerede har fiber, sitter man da igjen med ca 1000 bliger/fritidsbliger sm blir dekket av ADSL eller VDSL, alt etter hvr langt i fra en bredbåndssentral man befinner seg. Det vil frtsatt være bliger/fritidsbliger uten kbbernett dekning. c. Fibernett: Omtrent halvparten av bliger/fritidsbliger i kmmunen har allerede tilbud m fiber i skrivende stund, 2/3 benytter seg av dette tilbudet. 2/5 ppvekstsenter har tilbud m fiber nå, g med planlagte 10 km utbygging vil alle være dekket. Mange bliger/fritidsbliger sm ligger i nærheten av de ppgraderte ndene, vil kunne få anledning til å kble seg til med fiber, dersm de graver g legger trekkerør selv. I tillegg bygges det ca 15 kilmeter fiber med fkus på mråder med dårlig dekning i dag Budsjettpris a. Mbilnett: Freslått utbygging av mbilnett antas å kste mellm NOK ,-. b. Kbbernett: Freslått utbygging av kbbernett anslås å kste NOK ,-. c. Fibernett: Spennet på prisene vi har hentet inn fr løsningsalternativ 3 er mellm NOK Den laveste grensen er kalkulert ut i fra innspill, hvr det tilsynelatende freligger lite lkalkunnskap. Dersm vi ser brt i fra dette innspillet er vårt anbefalte budsjett på ca NOK ,-. Sum budsjett fr alternativet er NOK , Grendelag g dugnad Egeninnsats fr dette alternativet er knyttet til ppføring av nye mbilmaster. Dette har en ptensiell verdi på NOK ,- per mast. Ttalt fra NOK ,-. Dette beløpet er ikke inkludert i angitt budsjett. En har fått indikasjner på at peratører kan være villig til å drppe tilknyttingskstnad, ved egeninnsats g tegning av abnnement. Det er lite grunnlag til å estimere mfang, men dersm 600 bliger/fritidsbliger velger å knytte seg til, anslår vi at dette har en verdi på inntil NOK ,-. Dette beløpet er ikke inkludert i angitt budsjett Utbyggingstid Utbyggingen av mbilnettet vil kunne ta i underkant av et år.

16 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune - 16 Når det gjelder utbygging av fiber kan vi anta at det vil ta ne krtere tid enn fiberutbygging sm i løsningsfrslag C, sm er mnd. 4.3 Løsningsfrslag C Teknlgi, kapasitet g hastighet Det siste løsningsfrslaget, fkuserer utelukkende på å bygge fiber til tilnærmet alle innbyggerne i kmmunen. a. Mbilnett: Ingen ppgradering/utbygging. b. Kbbernett: Eksisterende kbbernder/bredbåndssentralene erstattes av fibernder. c. Fibernett: Eksisterende fibernett benyttes, men det utvides til å nå ppvekstsenter g andre sentrale kmmunale enheter, samt tilnærmet alle bliger/fritidsbliger i kmmunen. Dette vil utgjøre en bygging av grvt regnet 100km med fiber langs hvedveier. De ppgraderte bredbåndssentralene vil gså kunne tilby fiber. Kapasitet g hastighet er nærmest ubegrenset Dekning a. Mbilnett: Ingen endring. b. Kbbernett: Kan gi mulighet fr VDSL. c. Fibernett: Omtrent halvparten av bliger/fritidsbliger i kmmunen har allerede tilbud m fiber i skrivende stund. Med den planlagt utbyggingen av 100km fiber i kmmunen, vil alle ppvekstsenter g kmmunale enheter få tilbud m fiber. Tilnærmet alle bliger/fritidsblig i kmmunen vil få mulighet til å knytte seg til fiber, men er avhengig av en egeninnsats med å grave g legge trekkerør til nærmeste tilknytningspunkt Budsjettpris a. Mbilnett: Ingen kstnad. b. Kbbernett: Ingen kstnad. c. Fibernett: Spennet på prisene vi har hentet inn fr løsningsalternativ 3 er mellm NOK Den laveste grensen er kalkulert ut i fra innspill, hvr det tilsynelatende freligger lite lkalkunnskap. Dersm vi ser brt i fra dette innspillet er vårt anbefalte budsjett på ca NOK , Grendelag g dugnad Egeninnsats fra 700 blig-/fritidsbligeiere vurderes til å være verdt NOK Dette mfatter graving g legging av trekkerør fra tilknytningspunkt til vegg. Dette beløpet er ikke inkludert i angitt budsjett. En har fått indikasjner på at peratører kan være villig til å drppe tilknyttingskstnad, ved egeninnsats g tegning av abnnement. Vi anslår at dette har en verdi på inntil NOK ,- fr 700 nye tilknytninger. Dette beløpet er ikke inkludert i angitt budsjett Utbyggingstid Det finnes ikke tilstrekkelig infrmasjn fra tilbydere til å fastsette en varighet på et slikt prsjekt. En realistisk antagelse på den infrmasjnen vi har fått er mnd. fra tildelingstidspunkt. 5 Buvets anbefaling 5.1 Innledning Buvet har fkusert vår anbefaling basert på tre ting. Gd kst/nytte, høy dekningsgrad g det at kmmunen ønsker å være fremtidsrettet g attraktiv å b g jbbe i. Gd kst/nytte betyr at man får både gd hastighet g kapasitet fr pengene man investerer. Høy dekningsgrad er viktig fr å inkludere alle, g gi flest mulig et gdt tilbud. Det å dekke ønsket til kmmunen m å være fremtidsrettet g attraktiv betyr vekst g trivsel i kmmunen. I innledende samtaler er det vektlagt velferdsteknlgi g dugnadsånden, dette har gså stått sentralt i Buvet sine anbefalinger.

17 Rapprt bredbåndsinfrastruktur - Finnøy kmmune Anbefaling Buvet anbefaler løsningsfrslag B med følgende begrunnelser Teknlgi, kapasitet, hastighet g dekning Med løsningsfrslag B får du det beste fra de 3 teknlgiene, mbilnett, kbber g fiber. Man får et gdt 4G mbilnett sm er fremtidsrettet. En tilnærmet 100% 4G dekning vil gi et gdt tilbud til alle. I årene sm kmmer vil utviklingen innen mbilteknlgien medføre en betydelig økning i kapasitet (5G ventes å ha 1000 ganger høyere kapasitet enn dagens 4G). Oppgradering av 9 bredbåndssentraler (utskutte fibernder) sm allerede er etablert i kmmunene vil gi et meget gdt kbbertilbud til de fleste innbyggerne i kmmunen, g åpner gså fr fiber til veldig mange av innbyggerne sm ikke har det i dag. Fibernde løsning er fte den mest kstnadsptimale løsningen fr å levere høyhastighets bredbånd. I dag har mtrent halvparten av b- g hytteenhetene i kmmunen tilbud m bredbånd levert på fiber. En slik ppgradering vil medføre at innbyggere flest vil få denne muligheten. I løsningsfrslag B vil det legges fiber i bakken slik at alle kmmunale enheter inkludert ppvekstsentrene er tilknyttet stamnettet med denne teknlgien. Dette vil sikre enheten høyeste kapasitet g hastighet; samt et meget stabilt g rbust nett sm er velegnet fr velferdsteknlgi. I tillegg vil det legges ytterligere 15 km til «vanskelige» mråder Budsjettpris g dugnad Løsningsfrslag B er mest kstnadseffektivt g gir størst andel av beflkningen mulighet til å tilknytte seg fiber, sett i frhld til kstnaden. I hvilken grad tilknytning til fiber vil realiseres er avhengig av samarbeid g dugnadsinnsats. Fr nen vil det være krt vei til fiberstamnettet, mens det i andre tilfeller vil være en lang vei å grave fr å kble seg på. Dest viktigere vil det bli å planlegge felles innsats fr innbyggere sm br i nærheten av hverandre slik at traseer blir planlagt effektivt i frhld til nærmeste tilkblingspunkt. Sum fr løsningsfrslag B er NOK ,-. Verdien av dugnad er i tillegg vurdert til inntil NOK ,-. Vi har fått indikasjner på at nen peratører vil være villige til å ta egne investeringer sm reduserer budsjettpriser, uten at de ønsker å tallfestes dette nå. Ved en utbygging av fiber i mråder med få ptensielle kunder er sannsynligheten fr at dette kmmer til å skje relativt liten da det ikke vil være kmmersielt interessant fr peratørene. Anskaffelsesprsessen g prsjektledelse er ikke inkludert Fiber alternativet Det beste fiberdekningen Finnøy kmmune kan få er m løsningsfrslag C velges. Buvet finner imidlertid grensekstnaden pr ptensielle tilknyttede kunde ved å bevege seg fra alternativ B til alternativ C å være svært høy. Frskjellen mellm de t alternativene er på estimerte NOK ,-. Byggingen av resterende fibertrasé langs veier i kmmunen vil i skje i mråder med få innbyggere (bl.a. største delen på Omb) ne sm innebærer at ekstrakstnadene fr å bringe fiber ut til en liten del av beflkningen vil bli frhldsvis høy per innbygger.