Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016. Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet.

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Dalen skole uke 16 /2016 Tema: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. Rektor: Svein Gullerud Adresse: Kinnveien 56, 1903 Gan E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som - 2 -

3 kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Dalen skole er en barneskole med ca 150 elever. Skolen ligger i Gansdalen, øst for Øyeren i Fet kommune. Skolen har flotte uteområder tilknyttet skolen og nærhet til både store skogområder og Nordre Øyeren naturreservat. Skolen består av et moderne, godt utstyrt skolebygg fra Skolen disponerer et 25m svømmebasseng og en flerbrukshall. Skolen er en en- parallell skole, med gruppestørrelse fra 13 til 30 elever pr trinn. På Dalen er vi ca 25 ansatte, inklusive rektor, inspektør, SFO-leder og merkantil. SFO har 50 barn og 5 ansatte. Dalen skole har klasseledelse og vurdering for læring som satsningsområder Dalen skoles visjon er «KLAR FOR VERDEN MED KUNNSKAP OG GLEDE» - 3 -

4 III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Klasseledelse. Motivasjon og engasjement for læringsarbeidet. IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen. Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer elevene i læringsarbeidet. Tegn på god praksis Elevene trives på skolen, og med lærerne Den enkelte elev får oppgaver han/hun mestrer, og får den veiledning han/hun trenger Elevene kjenner læringsmålene og vurderingskriteriene Elevene er aktivt deltagende i egen læring Det er god relasjon mellom lærer og elev Lærerne bruker varierte arbeidsmåter, og motiverer elevene i læringsarbeidet Det er god arbeidsro i timene Lærerne gjennomfører planlagte elevsamtaler Foresatte og skole samarbeider godt om elevenes utvikling faglig og sosialt. Forventninger mellom skolen og foreldrene er avklart Foreldrene har positiv holdning til, og prater positivt om skolen Foreldrene kjenner elevenes læringsmål, og følger opp elevenes læringsarbeid Det er gode rutiner for kontakt skole-hjem Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse - 4 -

5 Beslutninger som blir fattet, blir lojalt fulgt opp av alle Skolens vurderingspraksis fremmer elevenes læring - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres. Kvalitetsmål: Elevene er motiverte, lykkes i læringsarbeidet og trives på skolen. Elevene trives på skolen, og med lærerne Elevene sier i samtale med vurdererne at de trives på skolen. De vektlegger blant annet at ny og fin skole, fine uteområder, det å ha venner og hyggelige lærere er viktig for dem. I samtale med personalet og foresatte bekrefter de elevenes trivsel. Trivsel er viktig for elevenes motivasjon og læring. Under observasjon har vurdererne sett aktive elever som ser ut til å trives. Skolen har også et trivselstiltak i form av Trivselsledere som har aktiviteter i friminutt, både innendørs og utendørs

7 Elevene kjenner læringsmålene Personalet forteller at læringsmål skrives på ukeplan på alle trinn, og gjøres også kjent for elevene på tavla eller muntlig. Elevene bekrefter at dette skjer. På spørsmål fra vurdererne kunne elever gi eksempler på mål for uka i enkelte fag. Dokumentanalyse viser gode og tydelige læringsmål, både faglig og sosialt, på ukeplanen for alle trinn i en tilfeldig utvalgt uke. Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer elevene i læringsarbeidet. Det er god relasjon mellom lærer og elev Elevene forteller om hyggelige voksne i samtale med vurdererne. Dette blir bekreftet av foresatte som viser til at elevene blir sett, og at skolestørrelsen gir mulighet for at alle kjenner hverandre. I ståstedsanalysen vurderer lærerne at de viser interesse for elevene og har en positiv relasjon til hver enkelt elev. Personalet bekrefter at de har hatt fokus på relasjonskompetanse over flere år. De nevner en «relasjonssirkel» de bruker for å kartlegge lærernes relasjoner til alle elever på hvert trinn. Kvalitetsmål: Foresatte og skole samarbeider godt om elevenes utvikling faglig og sosialt. Foresatte kjenner elevenes læringsmål og følger opp elevenes læringsarbeid Foresatte bekrefter at de blir gjort kjent med elevenes læringsmål gjennom ukeplaner og arbeidsplaner. Planene deles ut på papir, men finnes også digitalt på den kommunale appen og på nettsiden: Foresatte mener de stort sett følger opp sitt barns læringsarbeid, men på ulik måte etter alder og behov

8 Elevene forteller at foresatte gjøres kjent med læringsmål gjennom ukeplaner, og at de får hjelp til lekser når de trenger det. I samtale med personalet kommer det fram at oppfølgingen er tett på de laveste trinnene, men at dette kan avta med elevenes alder. Skolen tar opp eventuell manglende oppfølging med aktuelle foresatte

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Lærerne er tydelige klasseledere som motiverer elevene i læringsarbeidet. Det er god arbeidsro i timene I elevundersøkelsen signaliserer elevene manglende arbeidsro i timen. Resultatet for skolen inneværende år ligger under snittet for kommunen og nasjonalt. Utfordringen med arbeidsro bekreftes av elever på alle trinn. Elevene nevnte ulike metoder lærerne bruker for å skape ro, og at det er forskjell fra lærer til lærer i hvor stor grad dette fører til god arbeidsro. De nevner også at konflikter fra friminutt kan dras med inn i timen, og dette kan være et dårlig utgangspunkt for en god oppstart av timen. I samtale med vurdererne bekrefter personalet at det er varierende arbeidsro i timene. Kjennskap til klassen og stabilitet i personalet er nevnte faktorer som påvirker arbeidsro. Under observasjon så vurdererne eksempler på varierende grad av arbeidsro i de ulike klassene

10 Klasseledelse er et vidt begrep. Det kan omfatte struktur som f.eks. oppstartsrutiner, men også hvordan læreren håndterer uro, innhold og variasjon i timer, relasjonsbygging, håndtering av utfordrende atferd m.m. Skolens utfordringer på dette området kan knyttes opp mot kvalitetsmålet «skolen som lærende organisasjon». Lærerne gjennomfører planlagte elevsamtaler I forskrift til opplæringsloven, 3-11 Underveisvurdering, står det at elevene har rett til en samtale med kontaktlærer minst en gang hvert halvår. Samtalen kan gjennomføres i sammenheng med utviklingssamtalen. Dalen skole har imidlertid valgt at elevsamtalene skal gjennomføres som egen samtale i forkant av utviklingssamtalen. På den måten sikrer de at den enkelte elev får mulighet til å ta opp saker alene med lærer og få en god faglig underveisvurdering. I ståstedsanalysen bekrefter lærerne at de gjennomfører planlagte elevsamtaler. I samtale med vurdererne kom det frem at det er ulik praksis i kollegiet i forhold til om det gjennomføres separate elevsamtaler i forkant av utviklingssamtalen slik skolen har bestemt. Noen forteller om planlagte samtaler med skjema som forberedelse, mens andre har en mer tilfeldig praksis. Elevene virker ubevisste på hva en elevsamtale er. Mange fortalte at man kan ha egen samtale med læreren ved spesielle episoder eller ved tilbakemelding på prøve. Det var bare elever på ett trinn som var tydelig bevisste på hva en egen elevsamtale er, og de fortalte om et forberedelsesskjema de har fått i forkant av samtalen. Skolens utfordring er å bevisstgjøre alle på skolens vedtatte praksis, og lage gode rutiner for gjennomføring av planlagte elevsamtaler i forkant av utviklingssamtaler

11 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon. Skolen har en tydelig og synlig ledelse på alle nivå Skolen har en felles forståelse av hva som er god klasseledelse I ett av Ståstedsanalysens hovedtemaer, ledelse, vurderer personalet at skolens nåværende praksis må bedres. Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (Hattie) viser at lærerkvalitet er av avgjørende betydning for elevenes læring. Dette gjelder både faglig kvalitet og evnen til å lede arbeidet. Forskning (Robinson) vektlegger betydningen av fem ledelsesdimensjoner som gir høy kvalitet på undervisning og læringsresultater. Det å lede lærernes læring og utvikling har størst betydning. Personalet uttaler i samtale med vurdererne at ledelsen har liten innsikt i klasseromspraksis, men trekker fram at de får støtte og hjelp når de ber om det. De sier også at klasseromsledelsen varierer og er personavhengig. For ca. 3 år siden hadde skolen en samling på Rømskog hvor klasseledelse var tema, og hvor man ble enige om noen standarder for god klasseledelse. Dette er ikke kjent for alle, og har i ettertid ikke blitt fulgt opp i praksis. Valg av vurderingstema bekrefter at skolen er opptatt av å kvalitetsutvikle god klasseledelse. Skolens utfordring er å løfte frem temaet god klasseledelse, enes om hva som er god kvalitet, prioritere dette over tid og at ledelsen følger opp den enkelte lærers praksis i klasserommet. En ressurs i dette arbeidet kan være Utdanningsdirektoratets nettside: mas_nordahl.pdf

12 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Gode kjente læringsmål er viktig for elevens læringsarbeid. Vi må fortsette å være gode på og formulere mål, slik at disse fortsatt brukes aktivt av elever og foreldre/foresatte. Det er viktig å opprettholde god trivsel både i personalet og blant elevene. Gode relasjoner mellom elever og lærere må også opprettholdes. Skolen må ha en synlig og tydelig ledelse på alle nivåer. Klasseledelse må implementeres og institusjonaliseres på hele skolen. Dette vil gi både elever og lærere bedre arbeidsbetingelser i klasserommet. Skolens ledelse vil starte opp med skolevandring og legge til rette for en mer målrettet bruk av fellestiden. Dette vil komme til syne i et mer presist årshjul for bruk av skoleutviklingstiden på Dalen. Skolen har bestemt at det skal gjennomføres separate elevsamtaler. Skolen skal utarbeide en rutine som sikrer dette på alle trinn. Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foreldre, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, lærere, foresatte og rektor Eksterne: Merethe Rosnes Engelsen, Trude Husøy Malnes og Elisabeth Fossum Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet elever, foresatte og pedagogisk personale. Til å belyse valgt tema er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon

13 o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Tirsdag 19. april Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet ) Møte med ledelsen Intervju 6 elever trinn Pause Intervju 6 elever trinn Lunsj + eventuell observasjon i storefri Intervju 6 elever trinn Intervju 6 elever 7.trinn Internt arbeid vurderere Intervju lærere 1.-4.trinn Intervju lærere 5.-7.trinn Informasjon til ledelsen Møte med foresatte Onsdag 20.april Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser og tidspunkt) Møte med ledelsen Videre observasjon Lunsj Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Torsdag 21. april Internt arbeid vurderere

14 Lunsj Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foresatte, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom med projektor) Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 1 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 1 og

15 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjumal elever Hva er det som gjør at dere trives på Dalen skole? Har dere lyst til å lære? Vet dere hva læringsmål er? Snakker lærerne om læringsmålene? Når og hvordan gjør de det? Vet dere hvordan dere skal jobbe for å nå målene? Hvordan hjelper lærerne dere til å lære? På hvilken måte får dere vite hvordan dere skal bli bedre i fagene? Vet dere hva lærerne ser etter når de ser på/ retter arbeidene deres? Hvordan sjekker lærerne om dere når målene? Får dere både lette og vanskelige oppgaver? Jobber dere på forskjellige måter i timene? Kan dere velge hvordan dere vil jobbe? Hvordan er arbeidsroen i timene? Har dere elevsamtaler? Hva snakker dere om da? Blir skolens regler fulgt opp på samme måte av alle voksne? Kjenner foreldrene læringsmålene? Hvordan får de vite det? Vet foreldrene hvordan dere har det sammen med de andre elevene på skolen? Får dere hjelp med skolearbeidet hjemme?

16 Hvordan snakker dere om skolen hjemme? Er dere med på utviklingssamtaler? Hva snakker dere om da? Gjør dere avtaler på hva dere skal arbeide videre med både elev foreldre og lærer? Intervjumal personalet Hva er det som gjør at dere trives med å være lærer på Dalen skole? Hvordan holdes dere informert om elevenes trivsel? Får elevene oppgaver de mestrer og den veiledning de trenger? Hvordan gjør dere elevene kjent med læringsmålene? Kjenner og forstår elevene vurderingskriteriene? Vet elevene hvordan de skal jobbe for å nå målene? Hvordan sjekker dere om elevene når målene? Er elevene motivert og engasjert i egen læring? Hvordan vises det i hverdagen? Hvordan varierer dere undervisningen for elevene? Hvilke type arbeidsmåter motiverer elevene? Jobber dere ofte på denne måten? Hvordan er arbeidsroen i timene? Har skolen en felles forståelse av hva som er god arbeidsro? Gjennomføres planlagte elevsamtaler? Hva gjør lærerne for å skape gode relasjoner med elevene på skolen? Hvordan jobber dere i personalet sammen om dette temaet? Hvordan er kulturen for samarbeid og deling av god praksis? Er dette satt i system? På hvilken måte får foresatte kjennskap til elevenes læringsmål? Følger de opp barnas læringsarbeid? Opplever dere at foresatte har positive holdninger til skolen og formidler dette til barna? Hvordan er oppmøtet på foreldremøter og til

17 utviklingssamtaler? Er forventningene mellom hjem og skole avklart? Har ledelse og hele personalet felles forståelse av hva som motiverer til god læring? Har skolen en tydelig og synlig ledelse på alle nivå? Har skolen en felles forståelse av hva som er god klasseledelse. Følges dette opp av alle? Evaluerer skolen jevnlig egen praksis? På hvilke arenaer gjøres dette? Justerer skolen egen praksis? Har skolen utarbeidet standarder for klasseledelse? Har ledelsen innsikt i arbeidet som utføres i klasserommene? Hvilket system har skolen for oppfølging av resultat fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og elevundersøkelsen? Hvordan får dette innvirkning på arbeidet mot den enkelte elev? Er dette et tilfredsstillende system? Hva kan gjøres for at Dalen skole skal bli bedre til å motivere og engasjere elevene i læringsarbeidet? Spørsmål til foresatte: Hva er det som gjør at elevene trives på Dalen skole? Opplever dere at lærerne motiverer og engasjerer elevene i læringsarbeidet? Kjenner dere barnas læringsmål? Opplever dere at undervisningen tilpasses elevene? Følger dere opp eget barns læringsarbeid? Opplever dere det greit å kontakte skolen hvis noe er uklart? Hvordan er foresattes holdning til skolen? Hvordan snakker dere med barna om skolen? Hvilke kontaktrutiner er det mellom skole og hjem/hjem og skole? Er det godt oppmøte på innkalte møter? Er forventninger mellom hjem og skole om elevenes læring

18 avklart? Gjøres det klare avtaler for det videre arbeidet i utviklingssamtaler? Hva kan Dalen skole gjøre for å bli bedre i sitt læringsarbeid? Hva kan dere som foresatte bidra med i det arbeidet?