Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Radøy ungdomsskule i uke 19/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Hilde Elfi Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår I. Forord Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering

3 Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

4 II. Fakta om skolen Radøy kommune har en ungdomsskole, Radøy ungdomsskule, som ligger på Manger ved Radøyhallen og Grønålen fotballbane. Skolen ligger i et planlagt nærmiljøområde mellom Nesvatnet og Manger Senter. Nærmiljøområdet skal ferdigstilles i tre etapper, og skal stå ferdig med badestrand, sandvolleyballbane, turstier, hvilebenker, tennisbane, ballbinger, rullebrettområde, kvernhus, kai, båter og naust. Første etappe ved Nesvatnet - med badestrand, sandvolleyballbane, kai og kvernhus er ferdig. Radøy ungdomsskule har pr. februar elever pedagogårsverk, 3.8 assistent-årsverk og rektor og inspektør i til sammen 1,6 årsverk. III. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre identifiserte utviklingsområder kommer skole, skoleeier og veiledere frem til skolens hovedutfordring. Denne formuleres og blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen og skolen sitt arbeid med analyse og vurdering av resultatene, samt skoleeiers ønske om å ta imot tilbudet om ekstern skolevurdering, har skolen valgt temaet: VURDERING FOR LÆRING. IV. Glansbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen

5 Skolen har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Elevene er engasjerte i egen læring Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring og utvikling Skolen som lærende organisasjon TEMA: VURDERING FOR LÆRING Tegn på god praksis Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Elevene er motiverte i læringsarbeidet Elevene får anledning til egenvurdering og eksempelvurdering Elevene føler ofte mestring Læreren følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev Læreren gir tydelige framovermeldinger til alle sine elever Enkeltelever som har svak faglig progresjon, gis raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og utviklingssamtaler Lærerne og foreldrene har klare forventninger til hverandre Skolen arbeider bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling I utviklingssamtalen blir foreldrene gjort kjent med hva som skal til for at eleven kan utvikle seg faglig og sosialt Det er en lav terskel for å ta kontakt med skolen Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Ledelsen legger til rette for felles refleksjon og delingskultur når det gjelder vurdering Skolen evaluerer jevnlig egen praksis og er åpen for endringer - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Vi har bare møtt hyggelige elever, foreldre og ansatte ved Radøy ungdomsskule. Alle vi har snakket med har vært åpne og ærlige på hvordan det er på skolen, og hvordan det jobbes. Når vi har spurt om hva som er bra med Radøy ungdomsskule, peker informantene på skoleanlegg, og på et trygt og godt miljø, der elevene får stor frihet og tillit. Vurdererne er blitt godt mottatt i observasjonsøktene og over alt i skolebygget. Skolen har organisert vurderingsuken meget godt. Kriterium: Elevene er engasjerte i egen læring Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. Alle informantene bekrefter at elevene får skriftlige tilbakemeldinger på arbeid i ulike fag. Skolen har et system for at lærerne utarbeider en perioderapport 4-5 ganger i året. Utviklingssamtalen dokumenteres og lagres digitalt. Kriterium: Foreldrene og skolen samarbeider om elevenes læring og utvikling Lærerne og foreldrene har klare forventninger til hverandre. Forventningene til foreldrenes rolle, blir tatt opp på oppstartsmøte for 8. trinn, der rektor informerer, og på klassemøter med kontaktlærer. Disse forventningene er imidlertid ikke skriftliggjort. Foreldrene reflekterer skolens forventning om ønsket atferd ved hvordan de omtaler skolen, støtter eleven i faglig og sosial utvikling, leverer svarslipper i tide, og at foreldrene tar kontakt med skolen når det oppstår behov

7 I utviklingssamtalen blir foreldrene gjort kjent med hva som skal til for at eleven kan utvikle seg faglig og sosialt Alle informantene beskriver at innholdet i utviklingssamtalen dekker faglig ståsted og sosial utvikling, hvordan eleven jobber, karakterer, orden og oppførsel. Det legges også vekt på hva eleven må jobbe med for eventuelt å heve nivået. Det er en lav terskel for å ta kontakt med skolen Foreldrene opplever at det er lett å ta kontakt med skolen utenom de fastsatte møtene. Enkelte lærere sier at foreldrene kan kontakte dem når som helst. I tillegg til hjemmesiden og It s learning, bruker lærere og elever sosiale medier for å utveksle informasjon. VI. Praksis som kan bli bedre Her er det funnet avvik fra tegn på god praksis innenfor valgt tema. På disse områdene kan skolen utvikle seg. Kriterium: Elevene er engasjerte i egen læring Elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra I Ståstedsanalysen kommer det frem at 80 % av lærerne mener at praksis er tilfredsstillende i forhold til at elevene er kjent med hvilke kriterier de vurderes ut i fra. Her ser vi et stort sprik i forhold til intervjuer, dokumentanalyser og observasjon. Vi har i liten grad sett at kriterier blir presentert ved oppstart eller i løpet av undervisningsøktene. På skolens hjemmesidefinner vi ikke læringsmål på det som skolen kaller lekseplanene. Det er minimalt med oppslag i klasserommene som viser læringsmål med kriterier. Elever forteller at de får læringsmål for en undervisningsperiode på ark, som noen av lærerne ber dem lime inn i arbeidsbøker, mens andre lærere synes å overlate til elevene hvordan de skal forholde seg til denne informasjonen. Som vurderere er vi blitt gjort kjent med at vurderingskriterier i en del fag er formidlet i forkant av muntlige presentasjoner. Enkelte elever kunne bekrefte at de hadde deltatt i dette. Vi har også sett undervisningsopplegg over en periode der vi finner både kjennetegn på måloppnåelse og egenvurdering. Dette kan danne et godt grunnlag for videre arbeid med vurderingskriterier. Ved at skolen utvikler vurderingskriterier for de enkelte fag/oppgaver, vil også foreldrene få en større forståelse av elevens måloppnåelse, og på hvilken måte de kan hjelpe eleven videre

8 Kriterium: Lærernes vurderingspraksis legger til rette for at alle elevene opplever mestring Enkeltelever som har svak faglig progresjon, gis raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp Gjennom intervjuer har vi fått vite at noen elever har fått hjelp i mindre grupper, men at det allikevel er mange elever med behov for mer tilpasset opplæring som ikke blir identifisert og iverksatt tiltak for. Vi observerer at ekstraressurs i liten grad synes å bli brukt på en optimal måte, og dette blir bekreftet av informantene. Vi så mye kateterstyrt undervisning, der assistentene ikke hadde en tydelig, aktiv rolle. De elevene som ikke kunne dra nytte av denne type undervisning, ble passivisert eller urolige. Lærere og assistenter har ikke avsatt samarbeidstid for å kunne avklare roller og tilrettelegge undervisningen for de ulike behovene i klassene. Assistentene er i liten grad involvert i planlegging og tilrettelegging rundt elevers behov. Ved at skolen i større grad involverer assistenter i forberedelse og planlegging av undervisningen, vil en viktig ressurs bedre kunne komme flere elever til gode. Skolen gjennomfører planlagte elevsamtaler og utviklingssamtaler Utviklingssamtaler gjennomføres etter forskriften to ganger i året. Under intervjuene kom det frem at lærerne tar for seg faglig utvikling og sosial tilpasning. Utviklingssamtalene omtales med fem forskjellige begreper blant informantene; Utviklingssamtale, Samtaletime, Foreldresamtale, Konferansetime og Elevsamtale. I intervju med elevene er det ingen som forteller om erfaringer med en regulær Elevsamtale. Elevene er ikke forberedt på hva læreren kommer til å si i utviklingssamtalen. Skolen gjennomfører ikke den lovpålagte Elevsamtalen. Forskrift til opplæringsloven 3-11, tredje ledd sier følgende: «Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga». Dette kravet er nytt for grunnskolen. I rundskriv fra Utdanningsdirektoratet presiseres følgende: «Temaet for samtalene skal være elevens utvikling i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fagene. Dette innebærer at den samtalen eleven har rett til, er en samtale om faglig utvikling, og ikke en samtale om sosial utvikling eller andre forhold som skolen ønsker å drøfte. En hensikt med disse samtalene er å gi eleven et mer aktivt forhold til egen læring.» Det stilles ikke noe krav i bestemmelsen om samtalens lengde eller form

9 Vi ser altså her at hver enkelt elev har en lovfestet rett til samtale med kontaktlærer/faglærer om sin utvikling i forhold til kompetansemålene i fag. Dette må ikke forveksles med utviklingssamtalen med foreldrene/eleven, men gjerne sees i sammenheng tidsmessig. Ledelsen ved skolen må legge til rette for at elevsamtalen blir gjennomført for elevene, i samsvar med forskriften. For skolen vil det være fordelaktig at alle bruker samme begrepet om elevsamtaler og utviklingssamtaler, og at disse også blir kjent for foreldre og elever. En mal eller opplegg for disse samtalene kan sikre at elever og foreldre opplever at innholdet i samtalen er forutsigbare, og gi lærerne et hjelpemiddel for denne oppgaven. Kriterium: Skolen som lærende organisasjon Skolen har en felles forståelse av hva som er god vurderingspraksis Vi opplever at skolen ikke har felles rutiner for hvordan man gjennomfører de ulike delene av en god vurderingspraksis. Skolen arbeidet med forskriften for en del år siden, og sentrale begreper er kjente for lærerne. På It s learning finnes noe informasjon fra rektor fra 2007 om den nye vurderingsforskriften. I intervju kommer det frem at forskriften blir ulikt fortolket og forstått, og at praksisen således varierer i lærerkollegiet. Så langt vurdererne kan se, er det ikke utarbeidet retningslinjer, felles standarder eller maler som kan sikre en felles forståelse av forskriften, og en felles vurderingspraksis. Mange lærere gjør mye godt og læringsfremmende vurderingsarbeid, men det er ikke satt i system. Dette kan gi grunnlag for misforståelser, feil praksis og problemer i forhold til elevers rettigheter. Vi ser det som en viktig ledelsesutfordring å legge en plan for et langsiktig arbeid med mål om å skape felles rammer og rutiner for hvordan man jobber med vurdering. Det vil gi mer forutsigbar og tydelig forståelse av grunnlag for vurdering blant elever, foreldre og lærere. Rektor gir uttrykk for mange reflekterte tanker om hvordan det kan jobbes med dette. Vi anbefaler at dette skriftliggjøres og settes i system. Veilederkorpset vil kunne være viktige veiledere i dette arbeidet. Fortid og tiden videre Skolen har hatt flere skifter av rektor de siste årene, og den nye ledelse kom først på plass fra januar Skoleeiernivået har også hatt redusert kapasitet gjennom flere år. Hovedfokus for ledelsen på kommunenivå og på skolen er å få i gang et systematisk utviklingsarbeid. Dette kommer blant annet til uttrykk i at alle skolene i kommunen deltar i Utdanningsdirektoratets program med Veilederkorps

10 Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar veiledning forankrer prosessen hos elevene, foreldre, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: inspektør. Eksterne: 36 elever, 21 lærere, 11 foreldre, 6 assistenter, rektor og Hilde Hübenthal Andersen og Asbjørn Skår. Begrunnelse for valg av informanter Vurdering involverer både elever, foreldre, lærere, assistenter og ledelsen. Derfor er det hentet inn informasjon fra alle disse gruppene

11 Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en Ståstedsanalyse som veilederne har vært med og oppsummert. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurdererne og rektor og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materiale og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den tredje dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 3 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderingsveka Måndag 5. mai til onsdag 7. mai Måndag O7.45 Vurderarane møter på skulen med rektor Vurderarane har ein kort presentasjon av seg sjølv og informasjon til personalet om vurderingsoppdraget Intervju av elevgruppe frå 8. trinn Maks Friminutt Intervju av elevgruppe frå 9. trinn Friminutt Intervju av elevgruppe frå 10. trinn Matpause Observasjon av undervisning time Friminutt time Friminutt time Intervju av lærarane 8. trinn og halve 9. trinn Intervju av lærarane 10. trinn og halve 9. trinn Etter lærer-intervjua; Møte med rektor. Maks 15 min Foreldremøte. Tysdag Møte med rektor. Observasjon av undervisning og bearbeiding av intervju time Friminutt time Friminutt Intervju av assistentar Matpause time Friminutt time Friminutt time Etter undervisningstida Intervju av leiinga. Maks 60 minutt. Onsdag Arbeid med rapporten Vurderarane møter rektor for gjennomgang av rapporten Vurderarane legg fram rapporten for personalet

12 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Ståstedsanalysen. Lærere og assistenter gjennomføre Ståstedsanalysen. Dokumentanalyse. I tillegg til Ståstedsanalysen er det innhentet diverse relevante dokument fra skolen til vurdererne, f.eks. utviklingsplan, lekseplaner, It s Learning og hjemmesiden. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Møte med rektor hver dag, og foreldremøte mandag kveld kl Observasjon I alle klasser

13 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Intervjuguide for elevar Radøy ungdomsskule Kva er bra med Radøy ungdomsskule? Kva skulle du ønskja var annleis? Kriterium 1: Elevane er engasjerte i eiga læring Elevane kjenner kriteria dei blir vurderte ut frå. Korleis veit de om de har nådd læringsmåla i emnet? Elevane får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til kompetansemåla. Kan de gje døme på korleis lærarane gir tilbakemeldingar på skulearbeidet dykkar? Når og korleis får de tilbakemelding frå lærar? (I timane, etter timane, aleine med lærer/ i grupper/ i full klasse osv.). Kan de gje døme på korleis læraren gir dykk tilbakemelding på ein prøve, innlevering, stil eller anna arbeid? Elevane er motiverte i læringsarbeidet Korleis får de vita kva de skal læra? På kva måtar forklarer læraren korleis de skal arbeida for å nå måla? Kva legg læraren vekt på når de skal vurderast? Kva gjer deg motivert for å læra? Elevene får høve til eigenvurdering og eksempelvurdering Får de vurdera eige arbeid (til dømes ein prøve, gruppearbeid, framføring og liknande)? Eventuelt korleis? Vurderer de andre elevar sitt skulearbeid? Eventuelt korleis? Viser læraren dykkar dømer på gode elevarbeid? Veit de kva som kjenneteiknar eit godt elevarbeid eller ein prestasjon i ulike fag og emne? Kriterium 2: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane får oppleva mestring Elevane føler ofte mestring Når opplever du mestring på skulen? Kva gjer at du opplever å meistra/å lukkast på skulen? Læraren følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøver i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev Korleis hjelper læraren dykk til å forstå kva de bør jobba med for å bli betre?

14 Korleis hjelper læraren dykk med å oppretthalda eit godt nivå? Læraren gir tydelege framovermeldingar til alle elevane sine. Forstår de kva som er bra med arbeidet og kva de må betra til neste gang? Enkeltelevar som har svak faglig progresjon, får raskt ekstra støtte for å få ei positiv læringsutvikling. Har nokon av dykk opplevd å få ekstra støtte og hjelp når det er enkelte fag de strevar med? Skolen gjennomfører planlagde elevsamtalar og utviklingssamtalar Har de hatt elevsamtale med kontaktlæraren minst ein gang kvart halvår? Har de og foreldra dykkar hatt utviklingssamtale med kontaktlæraren? Kan de seia litt om innhaldet i samtalane?

15 Intervjuguide for foreldra Radøy ungdomsskule Kva er bra med Radøy ungdomsskule? Kjenner de til følgjande omgrep? Kompetansemål Læringsmål Vurderingskriterier/kjenneteikn på måloppnåing I kor stor grad opplever de at vurderinga som elevane får, fremjar vidare læring? Nemn døme frå foreldremøta der lærarane tar opp kva som fører til god læring for elevane. Opplever de at skulen har lik praksis i høve til eleven sine arbeidsplanar, vurderingsarbeid, systematikk i opplæringa, innhald i utviklingssamtaler etc.? Forslag til betring i samarbeidet rundt eleven si faglege og sosiale utvikling 1. Frå heimen si side 2. Frå skulen si side Kriterium 2: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane får oppleve mestring Elevane føler ofte mestring Korleis opplever de at skulen legg til rette for at elevane får oppleve mestring? Enkeltelever som har svak fagleg progresjon, får raskt støtte for å få ei positiv læringsutvikling Kjenner de til tiltak som skulen kan gje til enkeltelevar som treng ekstra støtte? Kriterium 3: Foreldra og skulen samarbeider om elevane si læring og utvikling Lærarane og foreldra har klare forventningar til kvarandre Kva forventningar opplever de at skulen har til dykk som foreldre? Er forventningane tydeleg kommunisert? Korleis? Er det blitt kommunisert til foreldra kva de kan venta av skulen? Eventuelt på kva måte? Skulen arbeider målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling. I kor stor grad får du som forelder råd/opplæring i korleis du kan medverka til eleven si læring og utvikling? Er informasjonen om eleven si utvikling spesifikk og konkret? I utviklingssamtalen blir foreldra gjort kjende med kva som skal til for at elevane kan vekse fagleg og sosialt. Blir utviklingssamtalen opplevd som ein arena for å diskutera eleven si læring og utvikling?

16 Fortell konkret om innhaldet i utviklingssamtalane. Det er ein låg terskel for å ta kontakt med skulen Er det ein gjensidig låg terskel for å ta kontakt mellom heim og skule? Korleis opplever de at skulen gjer seg tilgjengeleg for at foreldra kan ta kontakt? Har skulen gode rutinar for å ta opp eventuelle bekymringar/uro med heimen? På kva måte? Gir skolen tydelege tilbakemeldingar til foreldra? På kva måte? Intervjuguide for assistentane ved Radøy ungdomsskule. Kriterium 1: Elevene er engasjerte i eiga læring Elevane er motiverte i læringsarbeidet. Opplever de at elevane ved Radøy ungdomsskule er motiverte i læringsarbeidet? Kriterium 2: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane får oppleva mestring Elevane føler ofte mestring Opplever de at elevane gir uttrykk for at dei opplever å lukkast i læringsarbeidet? Enkeltelevar som har svak faglig progresjon, får raskt ekstra støtte for å få ei positiv læringsutvikling. Får elevar med faglege vanskar raskt ekstra støtte og hjelp? Kriterium 3: Foreldra og skulen samarbeider om elevane si læring og utvikling Det er ein låg terskel for å ta kontakt med skulen Er det enkelt for foreldre å ta kontakt med skulen? Leiinga tilrettelegg for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering I kva grad samarbeider de med lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa? Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar Opplever de at de kan gje kvarandre ærlege tilbakemeldingar?

17 Intervjuguide for lærarane ved Radøy ungdomsskule Kriterium 1: Elevene er engasjerte i eiga læring Elevane kjenner kriteria dei bli vurdert ut frå. På kva måtar/korleis forstår elevane kva læraren vektlegg i undervisninga? Korleis blir elevane kjende med kriteria for vurderinga? På kva måtar/korleis får elevane vera med på å utvikla vurderingskriterier for læring? Elevene får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til kompetansemåla. 1. På kva måtar/korleis sikrar de at elevane forstår kva kompetanse- og læringsmål dei arbeider mot? 2. På kva måtar/korleis får elevane ei konkret tilbakemelding frå læraren på sitt eige arbeid? 3. Er tilbakemeldinga sett i system? 4. Elevane er motiverte i læringsarbeidet. Kva faktorar er avgjerande for at elevane skal oppleva motivasjon i læringsarbeidet? Elevene får høve til eigenvurdering og eksempelvurdering. 5. Korleis legg de til rette for eigenvurdering? 6. På kva måtar/korleis får elevane trening i å vurdera korleis dei lærer best? Korleis bruker de eksempelvurdering? Kriterium 2: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane får oppleva mestring Elevane føler ofte mestring På kva måtar/korleis blir det lagt til rette for at elevane kan oppleva mestring? Læraren følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Kva kartleggingar blir nytta? Har de eit felles system for gjennomføring og oppfølging av desse? Korleis følgjer de opp kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med den enkelte elev? På kva måtar/korleis brukar de resultata frå kartleggingar når de planlegg læringsaktivitetar?

18 Læraren gir tydelege framovermeldingar til alle elevane sine. Korleis hjelper de elevane til å forstå kva eit godt arbeid eller kva ein god prestasjon inneber? Nemn døme på korleis de gir ei spesifikk og konkret tilbakemelding. På kva måtar medverkar vurderingspraksisen til at elevane lærer meir? På kva måtar medverkar vurderingspraksisen til at elevane reflekterer over eiga læring? Korleis tilrettelegg de for at alle elevene skal oppleve mestring? Enkeltelevar som har svak faglig progresjon, får raskt ekstra støtte for å få ei positiv læringsutvikling. Korleis oppdagar de dei elevene som har svak fagleg progresjon? Kva tiltak blir sett i verk? Er det eit system rundt tiltaka? Skolen gjennomfører planlagde elevsamtalar og utviklingssamtalar Gjennomfører de systematisk utviklingssamtalar og elevsamtalar? Kva er tema i desse? Er det eit felles system for kva som blir teke opp i samtalane? Korleis blir samtalane dokumenterte? Nemn døme på formuleringar som blir nytta og vert skrivne etter ein elevsamtale eller utviklingssamtale. Kriterium 3: Foreldra og skulen samarbeider om elevane si læring og utvikling Lærarane og foreldra har klare forventningar til kvarandre Kva forventningar har de til dei føresette? Er forventningane tydeleg kommuniserte? Korleis? Er det blitt kommunisert til foreldra kva de kan forvente av dykk? Eventuelt på kva måte/korleis? Skulen arbeider målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling Korleis involverer du foreldra i diskusjon om kva som fører til god læring for elevane? Kva slags råd får foreldra om korleis dei kan medverka til eleven si læring og utvikling? I utviklingssamtalen blir foreldra kjende med kva som skal til for at eleven vekse fagleg og sosialt Fortell litt om korleis du førebur og gjennomfører utviklingssamtalen. Forklar kort kva fokus samtalen har

19 Det er ein låg terskel for å ta kontakt med skulen Korleis gjer du deg tilgjengeleg for at foreldra kan ta kontakt? Har skulen gode rutinar for å ta opp eventuelle bekymringar/uro med heimen? På kva måte/korleis? Gir de tydelege tilbakemeldingar til føresette? På kva måte/korleis? Kriterium 4: Skulen er ein lærande organisasjon Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis I kor stor grad har du sett deg inn i krava i Forskrift til opplæringslova kap. 3 - Individuell vurdering? I kva grad er undervisninga prega av undervegsvurdering? Korleis blir personalet si felles forståing av vurderingsomgrepet synleggjort gjennom rutinar for tilbakemelding til elevane? Skolen har en felles plattform for det pedagogiske arbeidet Har skolen ein tydelig visjon? Opplever de at skulen har et aktivt verdigrunnlag? Har skolen ein felles pedagogisk plattform? Leiinga tilrettelegg for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering På kva måtar/korleis blir det lagt til rette for at god vurderingspraksis vert delt og spreidd i kollegiet? Korleis legg leiinga til rette for systematisk utviklingsarbeid for å sikra kvalitet i dei felles rutinane for vurdering? I kva grad samarbeider lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa? Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar Korleis blir kollegiet sitt arbeid evaluert? Opplever de at de kan gje kvarandre ærlege tilbakemeldingar? Opplever de at personalet er opne for endring av praksis? Eventuelt på kva måte?

20 Intervjuguide for leiinga ved Radøy ungdomsskule Kriterium 1: Elevene er engasjerte i eiga læring Elevane kjenner kriteria dei bli vurdert ut frå. kva grad har skulen klargjort kravet om at elevane skal gjerast kjende med kriteria for vurdering? Korleis er dette uttrykt? I kva grad er kravet om elevdeltaking i utarbeiding av vurderingskriterier klargjort? Korleis er dette gjort? Elevene får grunngjevne tilbakemeldingar om korleis dei ligg an i høve til kompetansemåla. 7. Har skulen eit felles system/opplegg for korleis elevane skal få tilbakemeldingar på korleis dei ligg an i høve til kompetansemåla? Korleis er dette uttrykt? 8. Elevane er motiverte i læringsarbeidet. Har skulen ei felles forståing av korleis skulen kan motivera elevane i læringsarbeidet? Korleis er dette uttrykt? Elevene får høve til eigenvurdering og eksempelvurdering. I kva grad har skulen klargjort forventninga om at elevane skal få trening i eigenvurdering? Korleis er dette uttrykt? Kriterium 2: Lærarane sin vurderingspraksis legg til rette for at alle elevane får oppleva mestring Elevane føler ofte mestring I kva grad er elevane si mestring eit sentralt tema i skulen sine planar? Korleis blir det lagt til rette frå leiinga for at elevane kan oppleva mestring? Læraren følgjer opp resultata frå kartleggingar og prøvar i det daglege arbeidet med kvar enkelt elev. Har skulen eit felles system for kva kartleggingar og prøvar som skal nyttast, og eit felles opplegg for gjennomføring og oppfølging av desse? Læraren gir tydelege framovermeldingar til alle elevane sine. Har skulen ein felles mal for korleis gode framovermeldingar kan vera? Enkeltelevar som har svak faglig progresjon, får raskt ekstra støtte for å få ei positiv læringsutvikling. Har skulen eit felles system for å avdekka elevar som har svak fagleg progresjon? Har skulen eit system/opplegg for å følgja opp slike elevar med tiltak? Korleis vert dette gjort?

21 Skolen gjennomfører planlagde elevsamtalar og utviklingssamtalar Har skulen eit felles opplegg for innhald i elev- og utviklingssamtalar? Har skulen eit felles system for dokumentasjon av samtalane? Kriterium 3: Foreldra og skulen samarbeider om elevane si læring og utvikling Lærarane og foreldra har klare forventningar til kvarandre Har skulen klargjort sine forventningar til foreldra? Korleis er dette gjort? Har skulen på same måte klargjort kva foreldra kan forventa av skulen sine tilsette? Korleis er dette gjort? Skulen arbeider målretta med korleis foreldra kan medverka positivt til elevane si læring og utvikling Har skulen lagt til rette for at foreldra blir involverte i diskusjon om kva som fører til god læring for elevane, og korleis foreldra kan medverka til elevane si læring og utvikling? Korleis er dette gjort? I utviklingssamtalen blir foreldra kjende med kva som skal til for at eleven veks fagleg og sosialt Har skulen ein mal for utviklingssamtalen? Det er ein låg terskel for å ta kontakt med skulen Korleis sikrar skulen at tilsette er tilgjengelege for kontakt frå foreldra? Har skulen rutinar for å ta opp eventuelle bekymringar/uro med heimen? På kva måte/korleis? Kriterium 4: Skulen er ein lærande organisasjon Skulen har ei felles oppfatning av kva som er god vurderingspraksis I kva grad har krava i Forskrift til opplæringslova kap. 3 - Individuell vurdering vore fellestema for dei tilsette? Korleis er personalet si felles forståing av vurderingsomgrepet synleggjort gjennom rutinar for tilbakemelding til elevane? Skolen har ein felles plattform for det pedagogiske arbeidet Har skulen sentrale dokument som uttrykkjer skulen sitt grunnlag; i.e. visjon, verdigrunnlag og pedagogisk plattform? Kva opplegg/system har skulen for å sikra at dette grunnlaget er kjent, og er eit felles grunnlag for skulen si verksemd? Leiinga tilrettelegg for felles refleksjon og kompetansedeling når det gjeld vurdering I kva grad blir det lagt til rette for samarbeid mellom lærarane om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringa? Korleis blir det lagt til rette for at god vurderingspraksis vert delt og spreidd i kollegiet? Kva arena vert nytta?

22 Korleis legg leiinga til rette for systematisk utviklingsarbeid for å sikra kvalitet i dei felles rutinane for vurdering? Skulen evaluerer jamleg eigen praksis og er open for endringar Kva system har skulen for vurdering av eigen praksis?