Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage

Transkript

1 Rapport fra ekstern skolevurdering Skjomen skole og barnehage Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Styrer/enhetsleder: Kari Willgohs-Knudsen Adresse: Skjomenveien 210, 8523 Elvegård e-post: kari.w.knudsen@narvik.kommune.no

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Fremtidsbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider

3 1 Forord RKK Ofoten Regionalt samarbeid om ekstern skolevurdering og kvalitetsutvikling Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Forskriftens 2-1: Skolebasert vurdering, lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Endret ved forskrift 4. mars 2008 nr. 214 (i kraft 5. mars 2008) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Med bakgrunn i Kunnskapsløftet, Opplæringslovens bestemmelse, Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å gjennomføre ekstern skolevurdering ved å opprette ei regional vurderingsgruppe. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet med vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med utviklingsarbeidet

4 Hvem er vurderere? består av 8-12 personer med skolefaglig bakgrunn fra Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen. Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen og utarbeider kvalitetsmål for vurdering. Gjennomfører selve vurderinga. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen fokusområdet som er vurdert. Skolevurdering Vurderingsmodellen en bruker i regionen er den samme som benyttes av Utdanningsdirektoratet som er en tilpasset versjon av Hardanger/ Voss region sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utformet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

5 2 - Fakta om skolen Skolen ligger på Elvegard 3,5 mil sør for Narvik. er et oppvekstsenter med en 1-avdelings barnehage og en fådelt 1-10 skole. Det er 13 barn i barnehagen og 35 elever i skolen. Satsingsområder er helsefremmede skoler, IKT og vurdering. Vårt slagord er: Små og store hand i hand 3 Valg av hovedutfordring Skolen har gått gjennom resultatene i Ståstedsanalysen, Elevundersøkelsen og laget en SWOT-analyse. Flere temaer kunne være aktuelle for vurdering, men etter å ha diskutert og reflektert kom skolen samlet fram til et tema for vurdering. Ved skolen er det for tiden mange nye lærere som ikke har vært i fådelt skole tidligere. De synes det er problematisk å undervise flere trinn i fag der de har lærebøker som tilhører de forskjellige trinnene for eksempel matematikk i 8., 9. og 10. Det gjelder spesielt å kunne gå gjennom læringsmål for timen og foreta oppsummering i slutten. Lærerne kunne derfor tenke seg et tema som går på klasseledelse i fådelt skole eller et tema innenfor vurdering for læring i fådelt skole. Temaet ble Klasseledelse i fådelt skole. 4 - Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et fremtidsbilde. Et fremtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Fremtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Fremtidsbildet i denne rapporten er utformet av vurdererne, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole:

6 Vurderingstema: Klasseledelse i fådelt skole Framtidsbilde: Kvalitetsmål Det er et godt klassemiljø Klasseleder er tydelig og har autoritet Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis - Elevene er på plass når timen begynner - Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro i klassen - Elevene behandler lærerne og hverandre med respekt - Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet - Lærerne er på plass med en gang timen begynner - Lærerne har tydelig start på timen med mål for undervisningsøkta og avslutter timen med oppsummering - Lærerne er enige om hva som er god elevatferd, og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler Lærerne viser at de har forventninger til elevene og oppmuntrer til læring - Foreldrene er orientert om skolens arbeid med klasseledelse - Foreldrene får informasjon om arbeidet med klassemiljøet - Foreldrene bidrar i arbeidet med klassemiljøet Det er lav terskel for kontakten mellom skolen og heimen - Skolen har arenaer for felles diskusjon og refleksjon over egen praksis - Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon over hva angår klasseledelse i fådelt skole - Ledelsen har prioritert kompetanseheving og faglig utvikling innen temaet klasseledelse i fådelt skole Personalet er enige om hva som er god klasseledelse

7 5 Tegn på god praksis Kvalitetsmål: Det er et godt klassemiljø - Elevene er på plass når timen begynner. - Elevene kommer fort i gang med arbeidet uten at læreren må bruke mye tid på å få ro i klassen Våre undersøkelser gjennom intervjuer og observasjoner viser at elevene stort sett alltid er på plass når timen begynner. Friminuttene avsluttes i godtid før timene starter. Begge parter bekreftet også at elevene stort sett kommer raskt i gang med arbeidet ved oppstart på dagen og etter endte pauser. Det fremkom også at lærerne sjelden må bruke tid på få elevene til å komme til ro. Kvalitetsmål: Det er et godt klassemiljø - Elevene behandler lærerne og hverandre med respekt. Både lærerne og elevene bekrefter gjennom intervjuer at det er en god tone elevene mellom og mellom lærerne og elevene. opplevde også en atmosfære på skolen som var preget av gjensidig respekt og harmoni mellom aktørene på skolen

8 Kvalitetsmål: Det er et godt klassemiljø - Elevene opplever mestringsfølelse i skolearbeidet Elevene har en klar oppfatning av at de mestrer på skolen, de sier også at de får hjelp når de trenger det og at læreren prøver å oppmuntre dem når det trengs. De gir også uttrykk for at de stort sett får oppgaver som de mestrer. Lærerne deler denne oppfatningen og mener at alle får hjelp og oppmuntring ut fra sine forutsetninger. Kvalitetsmål: Klasseleder er tydelig og har autoritet - Lærerne er på plass med en gang timen begynner Både lærerne og elevene gir klart uttrykk for at lærerne er på plass når timen begynner. Lærerne påpekte også at de prøver å være i klasserommet i god tid før timene begynner, slik at skolearbeidet kan starte så raskt som mulig. Kvalitetsmål: Klasseleder er tydelig og har autoritet - Lærerne er enige om hva som er god elevatferd, og reagerer på samme måte ved brudd på skolens regler Både lærerne og elevene bekreftet at læreren stort sett behandler regelbrudd likt. Det kan imidlertid være noen variasjoner fra lærer til lærer. Lærerene sier også at de ofte diskuterer ulike problemstillinger rundt dette temaet og at de stort sett er samstemte om hvordan de skal reagere i ulike situasjoner. Kvalitetsmål: Klasseleder er tydelig og har autoritet - Lærerne viser at de har forventninger til elevene og oppmuntrer til læring Elevene gir uttrykk for at de stort sett for oppgaver som de mestrer, men at de noen ganger er litt vanskelige. De får alltid hjelp når de ber om det og de mener lærerne stort sett er flinke til å motivere dem for skolearbeidet. Kvalitetsmål: Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole - Foreldrene er orientert om skolens arbeid med klasseledelse I valg av tema for den eksterne skolevurderingen sier skolen følgende:

9 Vi har i år 3 nye nye lærere som ikke har vært i fådelt skole tidligere. De synes det er problematisk å undervise flere trinn i fag der de har lærebøker som tilhører de forskjellige trinnene for eksempel matematikk i 8., 9. og 10. Lærerne kunne derfor tenke seg et tema som går på klasseledelse i fådelt skole eller et tema innenfor vurdering for læring i fådelt skole. I intervju sier lærerne de er i tvil om foreldrene er kjent med at skolen har satt fokus på klasseledelse fordi de nylig har bestemt seg for det, noe som underbygges i ovennevnte avsnitt. Når foreldrene sier de ikkje kjenner til at skolen arbeider med dette temaet, kan det ha sin begrunnelse i samme forhold. Konklusjonen er at valget av arbeidsområdet er av nyere dato og at orientering til foreldrene om dette vil bli gitt etter hvert. Kvalitetsmål: Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole - Foreldrene får informasjon om arbeidet med klassemiljøet Både foreldrene og lærerne bekrefter at heimen får informasjon om hvordan skolen arbeider med klassemiljøet og hvordan elevene har det på skolen. Denne informasjonen blir gitt gjennom samtaletimer og foreldremøter som skolen har med foreldrene og også via mailer mellom skolen og heimen. Kvalitetsmål: Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole - Foreldrene bidrar i arbeidet med klassemiljøet Foreldrene bidrar i arbeidet med å skape et godt klassemiljø gjennom deltakelse i tradisjonsfestede arrangementer som skolen står for som juleavslutning, 17. mai og skoleavslutning. Foreldrene er positive til å stille opp når skolen trenger hjelp til noe. Foreldrene blir også dratt med på skoleturer. Dette bekreftes både av foresatte og skolens lærere gjennom de samtalene vi har hatt med dem. Et ønske fra foreldrene er at en i fellesskap blir mer bevisst hvorfor de deltar. Hva målet er med det. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon - Skolen har arenaer for felles diskusjon og refleksjon over egen praksis Lærerne bekrefter at skolen har arena for diskusjon og refleksjon. Hver mandag og tirsdag fra kl til møtes skolens lærere. Før hadde de ei plangruppe som bestemte hva som skulle skje på møtene, det har de ikke nå lenger

10 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon - Personalet er enige om hva som er god klasseledelse I samtale med lærerne svarer de unisont at de er enige om hva som er god klasseledelse. De mener å legge vekt på de samme tingene i sin utførelse av klasseledelse. 6 Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Klasseleder er tydelig og har autoritet - Lærerne har tydelig start på timen med mål for undervisningsøkta og avslutter timen med oppsummering. Skolen har utarbeidet et hefte som er kalt Lærerhefte Skjomen skole. Diverse

11 informasjon, rutiner og standarder. Her er det et eget avsnitt som har overskriften Standard for skoletimer. Her fremgår det i kulepunkt fire at målene for timen skal gjennomgås, og hva elevene skal lære. Videre heter det i kulepunkt seks at timene skal avsluttes med oppsummering. I rammeverket for kompetanseutvikling på ungdomstrinnet (Udir 2012) fremgår det at god klasseledelse er preget av at læreren har tydelig forventninger til elevene og at dette tydeliggjøres for dem. Her presiseres også viktigheten av å oppsummere på slutten av ei undervisningsøkt for å styrke elevenes metakognitive strategier. Det må her nevnes at dokumentet ikke er førende, men ment som et motivasjonsdokument for lærerne. Våre undersøkelser gjennom observasjoner og intervjuer viser at målene for undervisningsøktene i liten grad blir presenter for elevene ved oppstart på timene. Noen av lærerne sier at de noen ganger bruker å si til elevene hva som er målene for økta, men som oftest blir det bare sagt hva de skal gjøre i timen. Dette begrunnes med at det er vanskelig å sette opp målene for timene all den tid det er tre forskjellige klassetrinn i klassen og at det vil gå bort mye tid bare ved å gjennomgå målene. Det må nevnes her at på ukeplanene til elevene er læringsmålene stort sett tatt med. Det fremgår videre i våre undersøkelser at undervisningsøktene bare i noen grad avsluttes med ei oppsummering. Kvalitetsmål: Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole - Det er lav terskel for kontakten mellom skolen og heimen Utsnitt fra skolens Ståstedsanalyse (lærernes egenvurdering) Lærerne mener det er en lav terskel for de foresatte til å ta kontakt med skolen. Er det noe de hjemme lurer på, ringer de gjerne til skolen. I foreldregruppa er det noe ulik oppfatning av hvorvidt terskelen er lav eller høy. Det hevdes også at det skal litt til før skolen tar kontakt. Ut fra lærerne egenvurdering i Ståstedsanalysen (25% mener må bedres) og den ulike oppfatningen i foreldregruppa, mener vi dette er et område skolen bør vurdere nærmere

12 Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon - Skolen prioriterer tid til diskusjon og refleksjon over hva angår klasseledelse i fådelt skole. - Ledelsen har prioritert kompetanseheving og faglig utvikling innen temaet klasseledelse i fådelt skole Et av vedleggene til Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet omhandler klasseledelse. Vedlegget beskriver hva som kjennetegner god kvalitet på klasseledelse Sitat fra vedlegget: Å videreutvikle klasseledelse i samarbeid med andre lærere Det er hensiktsmessig at videreutvikling av klasseledelse foregår på en systematisk måte sammen med andre lærere. Bruk av lærergrupper der lærere møtes regelmessig for å drøfte utfordringer med egen ledelse, er ofte nødvendig for at den enkelte lærer skal få nye perspektiver (Domitrovich, 2008). Beskrivelser av god klasseledelse kan fungere som et tankeredskap (Gudmundsdottir, 2001), fordi beskrivelsene kan initiere til drøfting og diskusjon i et lærerkollegium som igjen kan føre til endringer og forbedringer i praksis. Skolen har plattform for pedagogisk/ didaktisk diskusjon og refleksjon. Det er avsatt tid til møte mellom lærerne på mandager og tirsdager fra kl til I samtalen med lærerne sier de det er mange oppgaver som skal gjøres og at det blir liten tid til refleksjon. For å få tyngde og systematikk (jfr. sitat) i arbeidet med klasseledelse er det kanskje verdt å ta en ryddesjau angående innholdet i mandags- eller tirsdagsmøtene. Skolen bør ta en runde med seg sjøl om hva som kan og bør gjøres og hvordan angående temaet klasseledelse i fådelt skole. Vedlegget til Rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling beskriver i korte trekk hva som kjennetegner god klasseledelse. Annet Skjomen skole- og barnehage fremstår som en veldrevet og harmonisk skole der elevene unisont gir uttrykk for at de trives. Atmosfæren preges av ro, orden og gode rutiner. Søskengrupper, storgrupper på mandager, fredager og leksefri skole, fremheves av elevene som svært positivt for deres læring og utvikling

13 Disse tiltakene fremstår for vurdererne som pedagogiske gullkorn som fremmer identitet og tilhørighet for alle parter ved Skjomen skole. Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Elever, lærere og foreldre Eksterne: Willy Tømmerås og Kurt Fossvik

14 Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER TID AKTIVITET ANSVAR Uke 6 Avklaring med skolen om vurderingstema Skolen Uke 7 Utarbeidelse av fremtidsbilde. Oversendes skolen til gjennomgang. Oversendelse av brev til foresatte angående foreldremøte i forbindelse med skolevurderingen 1. mars Tilbakemelding fra skolen på fremtidsbilde Rektor Lærerne 8. mars Oversendelse av intervjuguidene til skolen: Elev- og lærerintervjuene Uke 11 Mandag Info til ansatte Koordinering med rektor Rektor/ Vurder Intervju med elevene i skoleår Intervju med elevene i skoleår Samtale med rektor Vurder/ Rektor Intervju med elevene i skoleår Intervju med lærerne Møte med foreldre/ foresatte Tirsdag Samtale med rektor Observasjon i klassene Arbeid med rapporten Onsdag Arbeid med rapporten Torsdag Presentasjon av funn for rektor Rapporten legges fram for tilsatte, rektor, skoleeier, FAU Vurder/ Rektor Vurder/ Rektor

15 Vedlegg 3 METODER Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalysen Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalysen er relevante dokument blitt vurdert, for eksempel Lærerhefte Skjomen skole og arbeidsplaner. Samtaleguider For å fange lik tematikk har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og lærerne. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra fremtidsbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg

16 Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER Dette sa elevene Det er et godt klassemiljø Er dere på plass når timen begynner? Hvor raskt kommer dere i gang med arbeidet? Hvordan er tonen mellom dere og lærerne? Hvordan synes dere at dere får til arbeidet på skolen? Klasseleder er tydelig og har autoritet Er lærerne på plass i klasserommet når timen begynner? Hvordan starter og avslutter lærerne timene? Hvordan reagerer lærerne ved brudd på skolens regler? Hvordan oppmuntrer lærerne dere til å lære? Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole Vet foreldrene hva skolen arbeider med for å bli bedre? Hvordan vet foreldrene hvordan dere har det på skolen? Hva gjør de hjemme i samarbeid med skolen for at dere skal ha det best mulig på skolen? Har de hjemme ofte kontakt med skolen?

17 Dette sa lærerne Det er et godt klassemiljø Er elevene på plass når timen begynner? Hvor raskt kommer elevene i gang med arbeidet? Har elevene en god tone overfor dere? Hvordan opplever elevene at de mestrer skolearbeidet? Klasseleder er tydelig og har autoritet Er dere på plass i klasserommet når timen begynner? Hvordan starter og avslutter dere timene? Er dere enige om hva som er god elevatferd, og reagerer dere på samme måte ved brudd på skolens regler? Hvordan oppmuntrer dere elevene til å lære? Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole Skolen er en lærende organisasjon Vet foreldrene at dere arbeider med klasseledelse på skolen? Hvordan blir foreldrene gjort kjent med hvordan elevene har det på skolen? Hvordan får skolen foreldrene med i arbeidet på å skape et godt klassemiljø? Er det lav terskel for de foresatte til å ta kontakt med skolen og motsatt? Eksempel! Har skolen arena for felles diskusjon og refleksjon over egen praksis? Eksempel! Prioriterer skolen tid til diskusjon og refleksjon over hva angår klasseledelse i fådelt skole? Eksempel! Har ledelsen prioritert kompetanseheving og faglig utvikling innen temaet klasseledelse i fådelt skole? Hva og hvordan? Er personalet enige om hva som er god klasseledelse?

18 Dette sa foreldrene Dette er skolen flink til Dette kan skolen bli bedre til Dette kan vi som foreldre bli bedre til Det er et godt samarbeid mellom hjem - skole Vet dere foreldre hvordan skolen arbeider med klasseledelse? Hvordan blir dere gjort kjent med hvordan elevene har det på skolen? Hva gjør skolen for å få dere med i arbeidet med å skape et godt klassemiljø? Er det lav terskel for dere til å ta kontakt med skolen og motsatt? Eksempel!