Kom i gang med skoleutvikling

Transkript

1 Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Skjåk ungdomsskule i uke 16/2015 Skjåk, Kari Thomassen og Harald Sivertsen Skoleutvikling

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analyseverktøyene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Kvalitetsutvikling i skolen - Støtte fra Veilederkorps Utdanningsdirektoratet inviterer kommuner, fylkeskommuner og skoler til å delta i et samarbeid for kvalitetsutvikling i skolen. Veilederkorpset gir støtte til skoleeiere og skoler som trenger veiledning for å bedre læreprosessene i skolen. Målet er at flere elever skal lære og mestre mer, og fullføre utdanningsløpet. Veiledning til skoleeier og skoleledelse Veiledningsarbeidet retter seg mot ledelsen i kommunen og på skolen. Ved hjelp av analyseverktøy kartlegger skoleeier og skole aktuelle områder som bør utvikles. Verktøyene tar utgangspunkt i kvalitetsindikatorer som nasjonale prøver, elevundersøkelsen eller andre undersøkelser som brukes lokalt. Veilederne gir støtte slik at skoleeier og skole kan komme i gang med lokalt utviklingsarbeid. Veilederne bidrar med kunnskap, erfaringer og råd som gjør skolen bedre rustet til å møte de utfordringene som dukker opp når tiltak skal gjennomføres, og den pedagogiske praksisen skal endres. I tillegg til denne veiledningen får noen kommuner tilbud om ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 ( i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene

3 Tegn på god praksis Utdanningsdirektoratet bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Voss-regionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: Rapportens tittel spiller på det fremtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. II. Fakta om skolen Rektor forteller om skolen: Skjåk undomsskule ligg i Bismo, kommunsenteret i Skjåk. Skulen vart bygd i 1975 og renovert til skulestart Vi får elevar frå to barneskular, Nordberg og Marlo. Skuleåret 2014 / 2015 har vi 80 elevar ved skulen, 36 i 8. klasse, 24 i 9. klasse og 20 i 10. klasse. Dette skuleåret har vi 19 tilsette ved skulen fordelt på 14 lærarar, 3 assistentar, merkantil hjelp og rektor. Mange har deltidsstillingar, dette blant anna på grunn av vidareutdanning og andre oppgåver som ikkje er knytta til undervisning på arbeidsplassen. Mesteparten av assistentressursen er bunden opp til spesialundervisningsteamet. Dei seks kommunane i Nord-Gudbrandsdal har i fellesskap arbeidd med satsingsområde for skulen. Vi har tidlegare hatt «Auka læringsutbytte» med fokus på lesing. Resultat av dette er at alle skulane har leserettleiarar. Nå er vi midt inne i ei - 3 -

4 mattematikksatsing i samarbeid med NTNU, MATTELYST, og frå haust 2016 er vi i pulje med UIU. I tillegg er det vedtak på at skulane i Skjåk skal bli slått saman til ein 1-10 skule. Dette gjer at vi har begynt på eit arbeid for å gjera samanslåinga så smidig som mogleg. Vi arbeider med felleslæreplanar, og alle skulane skal ha fokus på vurdering med temaet «vurdering for læring». Fysisk aktivitet har vore satsingsområde over fleire år, og resultatet av dette er ein skule som er aktiv og som har ein omfattande tur og aktivitetsplan. Skulen har fokus på det psykososiale miljøet til elevane. Vi har ein liten prosentdel sosiallærar, og frå skuleåret 2014 / 2015 har kommunen hatt ein miljøterapeut i 100% stilling knytta til helsestasjonen. Skjåk kommune er MOT-kommune. III. Valg av hovedutfordring Skjåk kommune har i dag 3 skoler, to barneskoler, Marlo og Nordberg, og en ungdomsskole, Skjåk ungdomsskule. Totalt elevtall i kommunen er 256. Kommunen planlegger å samle alle elevene i en 1-10 skole sentralt i kommunen fra høsten På bakgrunn av dette har skolene valgt felles hovedutfordring som et første skritt i utviklingen av en felles læringskultur. De tre skolene gjennomførte ekstern skolevurdering samtidig og vurdererne har koordinert arbeidet både med fremtidsbilde og planlegging av vurderingen. Alle skolene valgte å beholde fremtidsbildet som foreslått, slik at basis for de tre vurderingene er like. Som følge av dette og resultatene i Ståstedsanalysen har skolene valgt som hovedutfordring temaet: Vurdering for læring - 4 -

5 IV. Framtidsbilde Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevane får vurdering som fremjar motivasjon for læring Teikn på god praksis Elevane kjenner til læringsmåla Elevane kjenner til vurderings kriteriene Elevane får framovermeldingar som fremjar læring Elevane deltek aktivt i vurderingsarbeidet Lærarane si vurdering stimulerer til læring og utvikling Skulen samarbeider med heimen om elevane si læring Skulen er ein lærande organisasjon Lærarane sørgjer for at elevane har forstått læringsmåla Lærarane gjev framovermeldingar på elevane sitt arbeid og prestasjonar som fremjar læring Lærarane følgjer opp resultat frå kartleggingar og prøver i arbeidet med å auke læringsutbyttet Lærarane nyttar ulike metodar i vurderingsarbeidet Foreldra kjenner til skulen sin vurderingspraksis Foreldra veit korleis dei best kan støtte opp om læringsarbeidet Foreldra kjenner til læringsmåla Elevane si læring og faglege utvikling er tema på utviklingssamtalen Leiinga legg opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis Leiinga er godt orientert om det daglege vurderingsarbeidet Skulen har ein plan for kompetanseutvikling Skulen har felles praksis for vurderingsarbeid - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Læringsplanen Skolen har felles praksis for utarbeiding av læringsplaner med mål og vurderingskriterier i alle fag. Denne blir levert ut og gjennomgått ved oppstart av hvert nytt tema. Disse har vært utviklet de siste årene i forbindelse med utviklingsarbeid rundt lokale læreplaner. Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Elevene kjenner til læringsmålene Elevene kjenner til vurderingskriteriene Læringsplanene bidro til at elevene var godt kjent med mål og kriterier. Dette var godt innarbeidet og forankret i fagene. Elevene brukte den i hovedsak ved oppstart av nytt tema og i forbindelse med vurderingssituasjoner. De hadde faste rutiner med å lime planen inn i arbeidsboka. Samtidig ble planene også lagt ut på den digitale læringsplattformen, Its learning. Elevene opplevde læringsplanene som nyttige arbeidsverktøy i eget læringsarbeid. Denne praksisen bidrar til å skape felles struktur i elevenes læringsarbeid. Dette gjennomsyret hele skolen. Foreldrene hadde egen tilgang med passord til Its learning. Vurderingspraksis i dag Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har felles praksis for vurderingsarbeid Skolen har et godt utgangspunkt for å videreutvikle felles vurderingspraksis. Læringsplanene er et godt skritt i riktig retning og bør danne grunnlag for det videre utviklingsarbeidet. Dette tas også opp senere under temaet praksis som kan bli bedre. Skolen gjennomfører foreldresamtaler 2 x årlig. Samtalene ble gjennomført med basis i grundige elevvurderinger som ble sendt hjem til foreldre på forhånd. Foreldrene fremhevet denne praksisen som svært nyttig for både elever og foreldre. Det var viktig for foreldrene at denne praksisen ble opprettholdt. Læringsmiljø Elevene opplever at de har et godt sosialt miljø. Elevene beskrev skolemiljøet som svært godt. De ønsker å gå på skolen og ser frem til hver skoledag. De opplevde å være en del av felleskapet. Elevene hadde en god tone seg i mellom og ga uttrykk for at det var lett å snakke med personalet. Vurdererne ble godt mottatt av både elever, lærere og rektor. De møtte oss med både hilsen og uformell prat i gangene

7 Elevene opplever at lærerne ser hver enkelt elev. Elevene meldte tilbake at det var lett å snakke med personalet, og at alle var opptatt av den enkeltes elevs læring og læringsutbytte. De var oppmerksomme og sørget for å involvere elevene i læringsarbeidet i timene. Elevene fikk ikke lure seg unna og dette ble oppfattet positivt av elevene. Læringslyst og arbeidsro I intervjuene ga elevene inntrykk av å være opptatt av sin egen læring. De var åpne og reflekterte og fortalte at her på skolen var det lov å være flink. Under observasjonene i alle klassene ble dette inntrykket bekreftet. Lærerne engasjerte seg i den enkelte elev, arbeidsøktene var preget av arbeidsro og læringslyst. Arbeidsmåtene som ble observert, var svært varierte. Læring var i fokus og elevene var delaktige og engasjerte. VI. Praksis som kan bli bedre Fremovermeldinger Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Elevene får fremovermeldinger som fremmer læring Kvalitetsmål: Lærerne sin vurdering stimulerer til læring og utvikling. Lærerne gir fremovermeldinger på eleven sitt arbeid som fremmer læring Elevene og lærerne fortalte om fremovermeldinger innen språkfagene i forbindelse med innlevering på Its learning. Elevene leverte et 1.utkast som det ble gitt både tilbakemeldinger og fremovermeldinger på. Her var fremovermeldingene satt i system og elevene opplevde dette som nyttig. Fremovermeldingen ble gitt underveis slik at de hadde mulighet for å bli bedre frem til sluttvurdering. De fleste elevene etterlyste tydelige og konkrete fremovermeldinger i andre fag. Noen elever mente imidlertid at det ble for arbeidskrevende. Elevene som ressurs Kvalitetsmål: Elevene får vurdering som fremmer motivasjon for læring. Elevene deltar aktivt i vurderingsarbeidet Egenvurdering var brukt i noen fag, men ikke satt i system. Elevrådet ga uttrykk for at de ønsket i å bli involvert i arbeidet med felles vurderingspraksis. I samtalen med vurdererne var elevrådet engasjerte og hadde reflekterte meninger om hva som er en god skole og hvordan de kunne bidra i utvikling av skolen. Elevene er en ressurs som kan nyttes bedre. Elever og foreldre hadde et sterkt ønske om samordnede innleverings- og prøveplaner. Elevene fortalte om svært høyt arbeidspress i enkelte perioder

8 En lærende organisasjon Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Ledelsen legger opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon Lærerne ga uttrykk for ønske om og behov for videreutvikling av skolens vurderingspraksis ved å bygge videre på arbeidet som er gjort. De fremhevet arbeidet med læringsplaner og systematiske møter med foreldre som konstruktivt for elevenes læringsutbytte. Dette er godt forankret i skolen. De uttrykte ønske om mer systematisk erfaringsdeling, både innen fag og mellom fag. Dette vil både utvikle den enkelte lærer og skape en mer helhetlig skole. Oppsummering Skjåk ungdomskule har nå hatt ekstern skolevurdering i tre dager. Rapporten bygger på informasjon og tilbakemeldinger fra elever, personale, foreldre og ledelse. Skolen har vært åpen og villig til å dele erfaringer og refleksjoner. Vurdererne har møtt en skole med engasjement for læring og trivsel. Både ledelse og personale har gitt uttrykk for ambisjoner om å videreutvikle skolen til å bli enda bedre. Innspill til videre refleksjon Skolen er allerede et stykke på veien mot god vurderingspraksis og har potensiale til å bli en lærende skole. En lærende skole er preget av: Ansvar og forpliktelse på alle nivå Lojalitet til beslutninger Læring og erfaringsdeling i hele skolen Vilje til å gjøre hverandre gode Utvikling består av mange små skritt i samme retning, ting tar tid og alt kan ikke gjøres samtidig. Lykke til videre og takk for oss! Alt det meget ingen når Gråner mange menn`skers hår Gled deg alt hva du formår Over alt det litt du når. Piet Hein Skjåk,

9 Kari Thomassen og Harald Sivertsen Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Interne: Trude Teige, rektor, elever fra 8., 9. og 10. trinn, elever og ansatte. Eksterne: Kari Thomassen, vurderer og Harald Sivertsen, veileder Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Tid Aktivitet Ansvar Uke 11 Vurderarane lagar utkast til framtidsbilete. Vurderarane sender følgande dokument til skulen: Vurdererne - Utkast til framtidsbilete - Plan for vurderinga - Powerpoint, rektor informerer personalet Vurderar tek kontakt med rektor og gjer nødvendige avtalar Uke 12 Rektor orienterer personalet og syt for at framtidsbiletet Skolen handsamast i personalgruppa og sender evt kommentarar og innspel til vurderarane innen Uke 13 Vurderarane sender invitasjon til foreldremøte. Skulen legg til rette for vurderinga i samsvar med plan og avtalar med vurderarane: Vurdererne Skolen - Inviterer til foreldremøte - Set av tid og rom til møte, intervju, observasjonar og presentasjonar (nett-tilgang nødvendig) - Startar arbeidet med å setje saman grupper for intervju Intervjugrupper: - Elevar (gjerast i samarbeid med kontaktlærarar): 6 elevar i kvar gruppe, dei fleste av skulen sine klassar/trinn bør vere representerte, - Personalet(heile): ca 6 i kvar gruppe, gjerne team som jobber saman, men ikkje nødvendig Observasjonar: observasjonar, min. Prøver å komme inn i alle klassane Uke 15 Vurderarane sender intervjuguidane til skulen Vurderarane Dag Dag 2 Vurderinga startar. Her er forslag til tidspunkt som leiinga må tilpassast skulen sin timeplan: Møte med leiinga 30 min 2-3 Intervju 45 min pr intervju Lunsj hyggeleg om skulen byr på enkel lunsj Fleire intervju 45min pr intervju Oppsummerande møte med leiinga 30 min Kl Møte med foreldra Intervju med personalet, 2-3 grupper Observasjonar, ulike klassar (avtalast med vurderarane) Oppsummerande møte med leiinga 45 min Skulen/ vurderarane Skulen/ vurderarane - 9 -

10 17.03 Dag 3 Kl Gjennomgang av rapporten med leiinga Kl Presentasjon for personalet samt representantar for elevane, foreldra og for skoleeigar Vurderarane Vedlegg C. Metoder Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Analysen ble gjennomført januar Den ble videre bearbeidet i personalet i flere runder og brukt som grunnlag for SWOT analyse. Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vurdererne fått diverse dokumenter fra skolen, SWOT analyse, informasjonshefte om skolen samt eksempler på læringsplaner. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis

11 Vedlegg D. Tomme samtaleguider SAMTALEGUIDE, Elevar TEMA: «Vurdering for læring» Korleis får du kjennskap til læringsmåla i faga dine? Veit du kva du blir vurdert ut frå? Hjelper læraren sine vurderingar deg til å lære meir/betre? Forklar På kva måtar tek du som elev del i vurderingsarbeidet? Kva gjer lærarane for at du som elev skal skjøne kva for læringsmål du har? Kva for ulike måtar vurderer lærarane på? Trur du dei heime veit noko om korleis lærarane vurderer dykk? Veit dei heime kva for læringsmål du har? Kva snakkar de om på utviklingssamtalen? Kan de nemne noko som mange lærarar gjer ganske likt når de vurderer arbeida dykkar- eller er lærarane sin praksis forskjellig? OBSERVASJONSSKJEMA «Vurdering for læring» er observert (sett/høyrt) Sagt Sett Merknad (om t.d tid/stad/korleis frå-til elevar-medelevar-lærar)

12 SAMTALEGUIDE, Tilsette TEMA: «Vurdering for læring» Kjenner elevane til læringsmåla? Kjenner elevane til vurderingskriteria? Korleis praktiserer de framovermeldingar slik at desse fremjar læring? Korleis deltek elevane i vurderingsarbeidet? Korleis sikre at elevane har forstått læringsmåla? Kva gjer de med resultata på prøver og kartleggingar? Kva for ulike vurderingsmåtar nyttar de? Korleis får heimen kjennskap til skulen sin vurderingspraksis? Veit heimen korleis dei best skal støtte opp om læringsarbeidet? Forklar Korleis får foreldra kjennskap til læringsmåla? Kva er tema på utviklingssamtalen? I kva grad legg leiinga opp til systematisk erfaringsutveksling og refleksjon rundt god vurderingspraksis? I kva grad er leiinga godt orientert om det daglege vurderingsarbeidet? Har skulen ein plan for kompetanseutvikling? Har skulen ein felles vurderingspraksis? Forklar