VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT HAMARØY SENTRALSKOLE Vurderingsuke: Vurderingstema: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» rektor: Anne Reiten Adresse: 8294 Hamarøy e-post:

2 Innhold: 1. Forord 2. Fakta om skolen 3. Valg av hovedutfordring 4. Framtidsbilde 5. Tegn på god praksis 6. Praksis som kan bli bedre Vedlegg: 1. Deltakere i ekstern vurdering 2. Tidsplan og aktiviteter 3. Metoder 4. Tomme samtaleguider 2

3 1 Forord Regionalt samarbeid om vurdering og kvalitetsutvikling I Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa/ Opplæringslova av 17. juni 1998 nr 61, 14-1 fjerde ledd står følgende: Departementet kan gi forskrifter som pålegg dei ansvarlege for opplæringsverksemd etter denne lova og dei som mottar slik opplæring å gi opplysningar og delta i evalueringar og rapportere om forhold som er av betydning for evaluering av opplæringsverksemda som er omfatta av denne lova. Det er med bakgrunn i denne i Opplærinslova forskriftenes 2-1: Skolebasert vurdering, er utformet og lyder som følger: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Lærerplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. Med bakgrunn i Opplæringslovas bestemmelse og Forskriftenes utdyping og pålegg om skolebasert vurdering, har de skolefaglige ansvarlige i kommunene i Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune vedtatt å opprette ei vurderingsgruppe i regionen. Regionen med mange små kommunar vil hver for seg ikke makte å gjennomføre ekstern vurdering av skolene. I det regionale samarbeidet er de økonomiske og personlige ressursene samlet og kan nyttes på tvers av kommunegrensene på en god og effektiv måte. Formålet vurderingsgruppa er å hjelpe skolene med det pedagogiske utviklingsarbeidet. Sikre kvalitetsutvikling Erkjennelse av at skolen trenger og kommer til å få øyner på seg utenfra Ekstern hjelp i vurderingsarbeidet Oppfylle kravet i Opplæringsloven om kommunens ansvar å se til at skolene jevnlig vurderer sin egen virksomhet. Hvem er vurdererne? 8-12 personer fra kommunene Hamarøy, Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund kommune er medlemmer i vurderingsgruppa. De har brei og variert pedagogisk bakgrunn, og skal vurdere de grunnskolene i regionen som bestiller vurdering. Vårt håp er at alle skolene i regionen etter hvert ser nytten av dette arbeidet og derfor vil bestille vurdering. 2 fra gruppa (vurderingspar) gjennomfører vurderingen på ei skole, men ingen skal vurdere skoler i egen kommune. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen. 3

4 Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, utarbeider kriterium for vurdering, metodevalg og verktøy tilpasset det skolen ønsker fokus på. Selve vurderinga blir gjennomført. Rapporten Vurderingsparet skriver en rapport om resultatet av vurderinga. Rapporten trekker fram skolen sine sterke sider, og hvilke utfordringer skolen har. Den beskriver også rammene for vurderinga tidsbruk, metodevalg, verktøy m.m. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men kanskje et bidrag til hva en skal arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. Det er ønskelig at de redskapene og metodene en har benyttet, kan overføres til det interne vurderingsarbeidet skolen årlig arbeider med. Skolevurdering Velge område Lage Innhente Gjøre for vurdering glansbilde informasjon vurdering 5 Spille tilbake Stafettveksling 2 - Fakta om skolen Hamarøy Sentralskole er fulldelt skole f.o.m. høsten-14, med til sammen 137 elever på grunnskolen og ca 45 elever på Voksenopplæringen. På skolen er det elever og lærere fra 19 ulike nasjoner, og disse har bakgrunn fra til sammen 22 ulike språk. På Grunnskolen har 7 elever særskilt norsk i egen gruppe, men har tilhørighet i klasser på ungdomstrinnet. Skolen har SFO-tilbud med 26 elever pr

5 Elever: Småskoletrinn, kl Mellomtrinn, 5.-7.kl Ungd.trinn, kl Totalt på grunnskolen 46 elever 43 elever 48 elever 137 elever På Voksenopplæringen går det pr elever. 5 nye er ventende inn i løpet av de første mnd. Ansatte: Dette året har 37 personer sitt arbeidssted på Hamarøy Sentralskole, pluss driftsoperatøren som er ansatt på Teknisk men som har 50 % av sin stilling på Sentralskolen. Disse fordeler seg på følgende områder: Lærere: 29 ansatte - 20,99 årsverk GS/ 4,28 årsverk VO Assistenter skole/sfo: 5 ansatte - 3,6 årsverk fast ansatt + ekstraress. ca. 0,9 å rsverk midlertidig Sekretær: Renholdere: Driftsoperatør: 1 ansatt i 50% stilling 2 ansatte, 2 årsverk 1 ansatt i 50%stilling Rektor kan gi opplysninger her, eller en kan finne opplysninger på kommunen/skolen sin hjemmeside. 3 Valg av hovedutfordring Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kriterium og tegn på god praksis på glansbilde skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. Som følge av resultatene i (sett inn analysene som er gjort i forkant, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, SWOT-analyse) har skolen valgt som hovedutfordring temaet: «driver et systematisk samarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» 5

6 4 - Framtidsbilde Kvalitetsområde(kriterium) betyr her krav til kjennetegn på god kvalitet. De fastsatte Kvalitetsområde(kriterium) er hentet fra lov, regelverk, læreplanverk og skolen sine egne planer. Når vurderingsparet gjennomfører ei vurdering, blir kriterium sammenlignet med den informasjonen som er samlet om temaet gjennom intervju og observasjon på skolen, i tillegg til de dokumenter som skolen har lagt fram. Kvalitetsområde(kriterium) i denne rapporten er utforma av vurderingsparet, og godkjent av skolen. Kvalitetsområder(kriterium) Elevene får ei vurdering som fremmer læring og utvikling, og som bærer preg av at lærerne samarbeider om vurderingen. Tegn på god praksis Elevene vet hva de skal lære, øve på, og vet hva de skal bli vurdert i. Elevene får fremovermelding i sitt vurderingsarbeid fra samtlige lærere i alle fag. Elevene får en god beskrivelse av sin kompetanse, og som danner grunnlag for forbedringer. Elevene får ei vurdering som gir god informasjon til eleven ved avslutning av opplæringen i fag. Lærerne samarbeider aktivt om den enkelte elev for å motivere eleven til å nå kompetansemålene. Lærerne samarbeider godt om utviklingsog elevsamtalene. Lærerne samarbeider godt om å gi elevene gode sluttvurderinger. Lærerne samarbeider godt for å gi gode vurderinger til elever som har vedtak om spesialundervisning. Foreldrene får god informasjon om elevenes måloppnåelse, læring, utvikling og forventninger. Foreldrene opplever at skolen lytter til og tar hensyn til deres innspill. Lærerne samarbeider for å gi den enkelte elev gode vurderinger. Samarbeidet mellom foreldrene og skolen bidrar til å fremme elevenes læring og utvikling. 6

7 Det gjennomføres utviklingssamtaler og foreldremøter som foreldrene opplever som helhetlig. Foreldrene får informasjon som oppleves som nyttig for elevenes læringsarbeid. Nasjonale tester og nasjonale prøver blir brukt til felles analyser og refleksjon for å finne forberingspunkter. Skolen legger tilrette for å utvikle en delingskultur. Skolens lærere følger lojalt opp vedtatte planer for skolens vurderingsarbeid. Ledelsen legger tilrette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i kollegiet. Skolen legger til rette for et godt lærersamarbeid. 5 Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurderer(e) analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Skolen har på plass skriftliggjorte rutiner for vurderingsarbeid på alle trinn, plan for team-tid og bruker SWOT-analyse på prosessarbeid. Hvordan kan skolen bruke de sterke sidene videre i utviklingsarbeidet? Kvalitetsområde(kriterium): Elevene får ei vurdering som fremmer læring og utvikling, og som bærer preg av at lærerne samarbeider om vurderingen. Elevene vet hva de skal lære, øve på, og vet hva de skal bli vurdert i. Kompetansemålene er brutt ned i læringsmål. Disse blir presentert og forklart elevene ved oppstart av tema/kapitler, i noen grad også ved oppstart av den enkelte time. Det er tydelige tegn på vurderingskriterier som er gjort kjent for elevene i 7

8 forkant av tester/prøver/prosjekter og oppgaver som skal vurderes. I lys av dette kan det slås fast at elevene vet hva de skal lære og hva de blir vurdert i. Elevene får fremovermelding i sitt vurderingsarbeid fra samtlige lærere i alle fag. I elevsamtaler, lærerintervju og ved innsyn i vurderingsdokumenter framkommer det tydelige tegn på at elevene får vurderinger som ivaretar perspektivet framovermelding. Dette framkommer i det daglige arbeidet ved at lærerne går rundt til elevene og veileder i læringssituasjoner, gir vurderinger med kommentarer kyttet til retting, samt karakterer med kommentarer som viser hva som må til for å få bedre karakter. Videre framkomer tydelige framovermeldinger i månedbrev som sendes hjem til foreldrene, elevsamtaler, fagsamtaler og utviklingssamtaler. I lys av dette kan det slås fast at mye av vurderingsarbeidet ved skolen er framoverrettet. Slik sett ivaretas Forskrift til Opplæringsloven 3-2 på en forsvarlig måte. Elevene får en god beskrivelse av sin kompetanse, og som danner grunnlag for forbedringer. I elevintervjuene framkommer det at elevene mener å få vurderinger som beskriver deres kompetanse i fagene på en god måte. Dette understøttes ved at det ofte gjennomføres individuelle vurderingssamtaler med elevene i etterkant av at prøver og større oppgaver er rettet og vurdert/satt karakter på. Elevene får ei vurdering som gir god informasjon til eleven ved avslutning av opplæringen i fag. Elever på 9. og 10. trinn som har sluttvurderinger i fag, får sine karakterer fastsatt på bakgrunn av samlet informasjon om hvor eleven står i faget. Det er faste rutiner knyttet til tentamen og større prøver. Det praktiseres ofte individuelle vurderdingsamtaler med elevene i etterkant der elevene får en begunnelse for fastsatt karakter. Kvalitetsområde(kriterium): Lærerne samarbeider for å gi den enkelte elev gode vurderinger. Lærerne samarbeider aktivt om den enkelte elev for å motivere eleven til å nå kompetansemålene og innfri forventninger. På ungdomstrinnet er det tegn på at lærerne samarbeider om fastsetting av karakterer og annen vurdering av elevene. Lærerne samarbeider godt om utviklings- og elevsamtalene. Lærerne sammarbeider om utvikling av vurderingsskjema, men utfyller disse individuelt 8

9 Det gjennomføres to årlige elevsamtaler og to årlige utviklingssamtaler med foreldrene. Elevene deltar i utviklingssamtalene fra fylte 12 år, men som oftest mye tidligere. I tillegg gjennomføres det fagsamtaler med elevene på ungdomstrinnet. Fagsamtaler gjennomføres av lærer som har eleven i faget. I forkant av elev- og utviklingssamtalene leverer faglærere informasjon om hvor elevene står i faget til kontaktlæreren. I noen grad gjennomføres også møte mellom kontaktlærere og faglærere i forkant av utviklingssamtlene for å kvalitetssikre vurderinger som er gjort. Lærerne samarbeider godt om å gi elevene gode sluttvurderinger. Skolen har rutiner som sikrer at informasjon om elevvurdering gitt av faglærer tilflyter kontaktlærer. I noen grad er det også egne vurderingsmøter i forkant av karakterfastsetting. Lærerne samarbeider godt for å gi gode vurderinger til elever som har vedtak om spesialundervisning. Skolen har en praksis der spesialpedagogen smarbeider med faglærer og kontaktlærer om vurdering av elever som har individuelle opplæringsplaner etter vedtak om spesialundervisning. Vurderingen danner grunnlag for kommunikasjon med hjemmet, samt justering av undervisningsopplegg. Kvalitetsområde(kriterium): Samarbeidet mellom foreldrene og skolen bidrar til å fremme elevenes læring og utvikling. Foreldrene får god informasjon om elevenes måloppnåelse, læring, utvikling og forventninger. På foreldremøtet fikk foreldrene plukke ut to av 5 påstander som var i overensstemmelse med hvordan de opplevde skolens samarbeid med hjemmet. To av tre foreldregrupper (6 og 7 foreldre pr.gruppe) prioriterte disse to påstandene; 1. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvor eleven står i forhold til fagmål. 2. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvordan eleven kan jobbe for å forbedre seg. Den tredje foreldregruppen prioriterte disse to påstandene; 1. Foreldrene er kjent med hva som vurderes og hva som forventes at elevene skal lære. 9

10 2. Skolen informerer foreldrene om vurderingspraksisen. Foreldrenes valg av påstander viser at skolen har en god praksis på å informere hjemmet om elevenes faglige ståsted, læring og utvikling, samt hva som skal til for å gi bedre resultat. Foreldrene opplever at skolen lytter til og tar hensyn til deres innspill. Dette tegnet på god praksis fikk lite fokus på møtet. Siden det ikke kom uttalelser fra foreldrene om det motsatte, antar en at dette er et punkt som forledrene oppfatter som greit. Det gjennomføres utviklingssamtaler og foreldremøter som foreldrene opplever som helhetlig. Dette tegnet på god praksis kunne foreldrene bekrefte. Foreldrene får informasjon som oppleves som nyttig for elevenes læringsarbeid. Prioriteringen av utsagn i det første punktet viser at det er enighet i foreldregruppa om at informasjonen er nyttig for elevenes læringsarbeid. En av gruppene presiserte at det var viktig at skolen informerte om elevenes måloppnåelse, sosiale og faglige utvikling og kom med konkrete råd om treningstips for å få bedre læringsutbytte. Skolen som faginstans har det profesjonelle ansvar for å drive vurderingsarbeidet på en faglig god måte, mens foreldrene må få informasjon både om faglig prestasjoner og hvordan de kan legge til rette for å hjelpe sitt barn ut fra faglige råd fra skolen. Kvalitetsområde(kriterium): Skolen legger til rette for et godt lærersamarbeid. Nasjonale tester og nasjonale prøver blir brukt til felles analyser og refleksjon for å finne forberingspunkter. «Kartleggeren» brukes systematisk som redskap for måling og forbedring av hver enkelt elevs prestasjoner. Resultatene blir kommunisert både til elever, samarbeidende lærere, til rektor og til foreldrene. Skolen legger tilrette for å utvikle en delingskultur. Skolen har avsatt tid til lærersamarbeid i sin årsplan. Noe av tiden kan lærerne ved behov gjøre bookig der de innkaller kollegaer til samarbeidsmøter om elever, klasselærermøter, faglærermøter etc. 10

11 Det foreligger en plan for utviklingsarbeid som bl.a. inneholder LP-møter, ungdomstrinnsatsingen, beredskapsplanlegging og prosjektuke(r) og regional skolevurdering. 6 planleggingsdager er dette skoleåret brukt til intern planlegging. I lys av dette framkommer det at skolens ledelse har lagt til rette for lærersamarbeid. Det er uklare tegn på hva tiden konkret er brukt til, men det framkommer at mye tid er brukt til beredskapsplanlegging og til prosesser i forkant av regional skolevurdering. Skolens lærere følger lojalt opp vedtatte planer for skolens vurderingsarbeid. Skolen har en vedtatt plan for sitt arbeid med vurdering. Planen bygger på samarbeid, vurdering, lokale læreplaner og annet (som konkretiseres til tilpasset opplæring) I skolens vurderingsplan uttrykkes: - Eleven vet hva de skal lære - Elevene forstår den vurderingen de får. - Elevene vet hva de må gjøre for å bli bedre. - Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid og egen faglig utvikling. I flere klasser er det tydelige tegn på at elevene forstår den vurderingen som blir gitt. I intervju med elevene framkommer det tydelig at elevene opplever en stor nytteverdi når det gjennomføres individuelle vurdersingssamtaler i etterkant av større prøver og prosjekter. Tegn på gode framovermeldinger i vurdering i fag framkommer i lærernes rettingsarbeid der det skrives kommentarer som også viser hva som kan forbedres. Tegn på framovermeldinger observeres også i undervisningssituasjoner der lærerene samtaler med elevene. Videre er det tydelige tegn på framovermeldinger i elevsamtaler og utviklingssamtaler. Det samme framkommer i skjemaer som benyttes i fagsamtalene for de elevene som får slike. Ledelsen legger tilrette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i kollegiet. Ledelsen har avsatt tid i lærernes arbeidsplaner til lærersamarbeid som skal bringe fram refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling. 11

12 6 Praksis som kan bli bedre Følgende avvik fra tegn på god praksis har vi funnet: (Hvilke konsekvenser må dette få for skolens praksis?) Kvalitetsområde(kriterium): Samarbeidet mellom foreldrene og skolen bidrar til å fremme elevenes læring og utvikling. På foreldremøtet var det litt usikkerhet omkring hva som er skolens vurderingspraksis. Dette kan f.eks. tas opp som orientering på foreldremøter eller legges ut på It's learning. Kvalitetsområde(kriterium): Skolen legger til rette for et godt lærersamarbeid. Nasjonale tester og nasjonale prøver blir brukt til felles analyser og refleksjon for å finne forberingspunkter. Det er få eller ingen indikasjoner på at det arbeides systematisk med analyser/oppfølging av nasjonale tester og prøver. Skolens lærere følger lojalt opp vedtatte planer for skolens vurderingsarbeid. I vedtatt plan for arbeid med vurdering uttrykkes: - Eleven vet hva de skal lære - Elevene forstår den vurderingen de får. - Elevene vet hva de må gjøre for å bli bedre. - Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid og egen faglig utvikling. I intervju med elever og lærere, og ved observajon, er det få tegn på at skolen har en felles praksis ved oppstart av dagen/timene. Denne ulikeheten medfører at det er lite sannsynlig at alle elevene får vite hva de skal lære. Detaljerte arbeidsplaner/ukeplaner for elevene kompenserer til en hvis grad for dette i og med at disse er beskrivende sett i forhold til hva som skal skje i løpet av uka, dagen og de enkelte timene. Det er få tegn på at elevene er involvert i eget læringsarbeid og egen faglig utvikling ut over det som naturlig faller inn i det daglige arbeidet med oppgaveløsninger etc. Dette underbygges med at det i liten grad åpnes opp for egenvurdering av daglig 12

13 arbeid/tester/prøver og prosjekter/oppgaver. Videre er det få spor av hverandrevurdering, og bruk av læringspartnere. Videre er det få tegn på at det elevene bringes inn i refleksjonsprosesser knyttet til arbeid i fagene dersom en ser bort fra forarbeid til utviklingssamtalene. Ledelsen legger tilrette for refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling i kollegiet. Ledelsen har avsatt tid i lærernes arbeidsplaner til lærersamarbeid som skal bringe fram refleksjon, erfaringsdeling og kompetanseutvikling. Det er noe utydelig hvordan denne tiden brukes, og hvilke oppgaver som blir løst innenfor denne tidsrammen. Likevel er det viktig å bemerke at det dette skoleåret er kjørt tidkrevende prosesser knyttet til SWOT-analysen, stådstedsanalysen, framtidsbilde, lokale læreplaner, flerkulturell prosjektuke og beredsskapsplanlegging. I lys av dette er det grunn til å tro at det systematiske vurderingsarbeidet som krever lærersamarbeid er blitt skadelidene. Annet: Skolen jobber grundig med utarbeidelse og implementering av rutinebeskrivelser, har mange gode sådanne og har også tatt i bruk gode arbeidsredskaper. Derfor er det grunn til å tro at skolen vil lykkes med å få på plass vurdering av elevenes læring bygd på et tett lærersamarbeid. 13

14 Vedlegg 1 DELTAKERE I EKSTERN VURDERING Interne: Eksterne: Stein-Roar Jakobsen og Kolbjørn Pettersen Begrunnelse for valg av informanter Her kan dere skrive litt mer på det som er spesifikt for deres skole Vedlegg 2 TIDSPLAN OG AKTIVITETER Vurderingstema: «driver et systematisk lærersamarbeid for å gi elevene ei god vurdering av deres opplæring.» Vurderingspar: Stein-Roar Jakobsen og Kolbjørn Pettersen Hamarøy Sentralskole Tidsplan for ekstern skolevurdering Hamarøy Sentralskole Ved Stein-Roar Jakobsen og Kolbjørn Pettersen april 2015 KL.SLETT: MANDAG TIRSDAG ONSDAG Møte med kollegiet Møte med rektor og ATV Obs/intervju 1.kl Obs/intervju 2.kl Obs/intervju 3.kl Generell observasjon Lunsj på pers.rom Obs/intervju 4.kl Obs/intervju 5.kl Obs/intervju 6.kl Lærergruppe 1 Lærergruppe 2 Lærergruppe 3 Samtale med rektor Kaffe på pers.rom Obs/intervju 7.kl Kaffe på pers.rom Observasjon Obs/intervju 8.kl Obs/intervju 9.kl Obs/intervju 10.kl Generell observasjon Lunsj på pers.rom Lærergruppe 4 Lærergruppe 5 Lærergruppe 6 Lærergruppe 7 Gen obs Samtale med rektor Observasjon Rapportarbeid/observasjon Lunsj på pers.rom Samtale med tillitsvalgt Samtale med rektor Rapportarbeid Presentasjon av rapport for:

15 15.15 Middag på motellet Foreldremøte på Hamarøy Internasjonale Senter Middag på skolekantina, opplevelser på Hamarøy Personale, admin FAU leder Rådmann/skolefaglig ansvarlig Ordfører Intervjuplan : Elever: Mandag Kl Mandag KL Mandag Kl Mandag Kl Mandag Mandag gutter og 2 jenter Tirsdag 28.04: 7.kl 8.kl 9.kl 10.kl Tirsdag Kl Tirsdag KL Tirsdag Kl Tirsdag Kl (Elever/lærere plukker ut elever i samråd) Lærere: Mandag Kl Mandag KL Mandag Kl Tirsdag Kl Tirsdag Tirsdag Tirsdag

16 Vedlegg 3 METODER Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Her må dere legge til og trekke fra og skrive mer utfyllende der det er behov! Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Her må rektor skrive inn (eller dere få greie på) hvordan ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen ble gjennomført på skolen. Alle tilsatte? Ren avkryssing? Diskusjon i hele eller deler av personalet? Dokumentanalyse I tillegg til organisasjonsanalyse og ståstedsanalyse sender skolen diverse relevante dokument til vurderer, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, resultater av undersøkelser på skolen osv. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderer(e) i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra glansbildets tegn på god praksis. Møte Observasjon Logg 16

17 Vedlegg 4. TOMME SAMTALEGUIDER INTERVJUSKJEMA Elever klasse Tidsangivelse Klasse/gruppe Antall i rommet Elever Beskrivelse av interjusituasjonen: Forteller lærerne deg hva du skal lære i timene? Hvordan får du som elev veiledning og vurdering. (Underveis- og sluttvurdering) Når du skal begynne med et nytt tema/kapittel, forteller lærerne deg noe om kompetansemålene??? Forteller lærerne deg hva du skal kunne etter å ha jobbet med et tema/kapittel?? Hva vektlegger du i elevsamtalen? Vet du hva vurdering er? Hvordan får du vurdering fra din lærer? Hvordan er elevene med på å vurdere sitt eget arbeid? Bruker dere å vurdere hverandre. Hvis ja, kan du fortelle om dette? Hvordan får du vurdere deg selv i fag i samtlige fag? Hva snakker dere om i elev-/utviklingssamtalen? Får du vite hva du kan gjøre for å bli bedre i fagene? Hvordan vet foreldrene dine hva du lærer og gjør på skolen? 17 Lærere Assistenter

18 INTERVJUSKJEMA LÆRERE Tidsangivelse Antall i rommet Lærere Beskrivelse av interjusituasjonen: Forteller du hva elevene skal lære i timene? Og hvordan? Hvordan gir du elevene veiledning og vurdering. (Underveis- og sluttvurdering) Når du skal begynne med et nytt tema/kapittel, forteller du elevene noe om kompetansemålene??? Forteller du elevene hva de skal kunne etter å ha jobbet med et tema/kapittel? Hvordan?? Hva vektlegger du i elevsamtalen? Hvordan gir du dine elever underveisvurdering? Hvordan er elevene med på å vurdere sitt eget arbeid? Bruker du hverandrevurdering? (Hvis ja, kan du fortelle om dette?) Hvordan får elevene vurdere seg selv i fag, i samtlige fag? Hva snakker dere om i elevsamtalen? Hvordan får elevene vite hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene? Hvordan vet foreldrene hva elevene lærer og gjør på skolen? Hvordan samles god informasjon som danner grunnlag for sluttvurdering? Klasse/gruppe 18

19 5 påstander som foreldrene skal ta stilling til på foreldremøtet: 1. Foreldrene er kjent med elevenes læringsmål. 2. Foreldrene er kjent med hva som vurderes og hva som forventes at elevene skal lære. 3. Skolen informerer foreldrene om vurderingspraksisen. 4. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvor eleven står i forhold til fagmål. 5. Skolen gir foreldrene god informasjon om hvordan eleven kan jobbe for å forbedre seg. Foreldrene skal jobbe etter IGP-metoden 5minutter jobbing individuelt (velger ut 2 påstander) 30minutter jobbing i gruppe (velger 2 påstander som gruppas begrunnede svar) 40minutter i plenum (legger fram gruppesvar med begrunnelse, diskusjon og valg av foreldremøtets prioritering av to av fem punkter) 19