Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017

Transkript

1 REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bingsfoss ungdomsskole uke 12/2017 Tema: Tilpasset opplæring Rektor: Helge Lillekvelland Adresse: Vendom, 1920 Sørumsand E-post:

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre og egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlingsfrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet; Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern skolevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Forskrift til opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14 4) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men én av måtene er ekstern skolevurdering. Ekstern skolevurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Tegn på god praksis Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for skolens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis

4 II. Fakta om skolen Bingsfoss ungdomsskole Informasjonstall for virksomheten Antall lærere i alt 38,00 39,00 37,00 39,00 Antall elever 383,00 396,00 383,00 410,00 Klasser/grupper størrelse (gml klassedeling) 16,85 17,74 17,05 18,46 Årsverk undervisningspersonale 33,95 34,23 34,35 33,50 Årsverk assistent i skolen 3,50 3,50 3,50 3,50 Bingsfoss ungdomsskole har ca 400 elever. De er fordelt i seks klasser på 9. og 10. trinn, samt sju klasser på 8. trinn. Skolebygget ble totalt rehabilitert for ti årsiden, og vi disponerer i dag et moderne bygg. Hvert trinn har sin avdeling med baserom til hver klasse med tilhørende grupperom. Skolen har et stort mediatek/datarom, stor kantine, gode avdelinger til kunst og håndverk, mat og helse og musikk med lydisolerte øvingsrom. Vi har eget svømmebasseng og et auditorium med alle tekniske hjelpemidler. III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i ståstedsanalysen og SWOT- analyse har skolen valgt som hovedutfordring temaet: Tilpasset opplæring

5 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Skolen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kvalitetsmål Elevene er motiverte og opplever mestring. Lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet og har fokus på den enkeltes mestring. Foresatte og skole samarbeider om elevens læring og utvikling. Skolen er en lærende organisasjon Tegn på god praksis -elevene er motiverte for skolearbeidet -elevene vet hvordan de skal jobbe for å nå kompetansemålene -den enkelte elev får oppgaver han/hun mestrer -elevene bruker varierte arbeidsmåter -lærerne er bevisst på hvordan de kan motivere elevene i læringsarbeidet -lærerne følger opp resultater fra prøver og kartlegginger i det daglige arbeidet -lærerne setter raskt inn tiltak for at elevene skal komme over i et positivt læringsløp når de oppdager at eleven har svak faglig progresjon -lærerne gir gode framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring -foresatte følger opp eget barns læringsarbeid -foresatte oppmuntrer og hjelper sine barn i skolearbeidet -kommunikasjonen mellom foresatte og skole er god -alle parter møter forberedt til utviklingssamtaler hvor det lages avtaler om hva det skal være fokus på i videre arbeid -skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå -skolen arbeider systematisk med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis -beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte -skolen har et system for å følge opp elever som strever faglig og sosialt - 5 -

6 V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. I rapporten vektlegges maksimalt fire av tegnene på god praksis som vurderene har dokumentasjon på er skolens nåværende sterke sider. I forhold til utviklingsområder, vektlegges også maksimalt fire av tegnene der vurdererne har dokumentasjon på at nåværende praksis bør endres

7 Kvalitetsmål: Elevene er motiverte og opplever mestring Den enkelte elev får oppgaver han/hun mestrer I elevundersøkelsen under motivasjon og mestring ligger Bingsfoss ungdomsskole på kommunesnittet, og det er heller ikke signifikante forskjeller i forhold til landsgjennomsnittet. I samtale med elevene forteller de at de tror flesteparten av elevene opplever mestring. De opplever at skolen er flink til å tilrettelegge, både når man trenger utfordringer og hvis man strever. Elevene trekker blant annet frem to løypevalg på periodeplaner og MMS (Motivasjon- og mestringssenteret). Foresatte vurderer at tilretteleggingen stort sett er god. Lærerne trekker frem tilpasning på periodeplan, tilpasninger underveis i undervisningen, tilpasset læreverk og opplegg der alle kan føle mestring. Assistentene understøtter dette og nevner blant annet at lærerne er flinke til å tilpasse i timene uten at dette virker stigmatiserende. De påpeker at mestringsfølelse er viktig for å komme videre i sin utvikling. Dokumentanalyse og organisering viser tydelige og gode rutiner på tilpasninger. Kvalitetsmål: Lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet og har fokus på den enkeltes mestring Lærerne setter raskt inn tiltak for at elevene skal komme over i et positivt læringsløp når de oppdager at elevene har svak faglig progresjon Elevene forteller at de kan ta opp faglige utfordringer med lærerne, som ved behov gir dem mulighet til å velge Løype 2 og/eller MMS. MMS omtales veldig positivt av elevene. Lærerne nevner flere tilrettelagte tiltak, blant annet løypevalg, MMS og kantine. De forteller også at det er viktig for dem å være tett på, bygge gode relasjoner og ha god dialog med elever som strever. De poengterer at det er viktig med realistiske mål. Skolen organiserer samarbeidstid med blant annet trinnmøter hvor elevsaker blir prioritert, og saker kan også drøftes i ressursteam. De foresatte bekrefter at det settes inn tiltak for de som strever og at faglig oppfølging fungerer bra

8 Kvalitetsmål: Foresatte og skole samarbeider om elevens læring og utvikling Foresatte oppmuntrer og hjelper sine barn i skolearbeidet Elevundersøkelsen viser at skolen ligger tilnærmet lik landsgjennomsnittet i forhold til støtte hjemmefra. Elevene sier at de får god støtte hjemmefra, og at foresatte er opptatt av hvordan det går med dem på skolen. Foresatte forteller at de prøver så godt de kan, og at det er forskjell på hvor tett på man er ut fra elevenes behov og alder. De minner på, sjekker ut, spør og viser interesse. De poengterer spesielt at viktig informasjon og avklaringer kommer på «Foreldre i ungdomskolen» som holdes ved overgangen til 8. klasse. Lærerne sier at foresattes oppfølging i stor grad er bra. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har et system for å følge opp elever som strever faglig og sosialt Elevene forteller at de kan få hjelp av kontaktlærer, faglærer, trinnleder, MMS og helsesøster ved behov. De nevner også at utekontaktene er innom skolen jevnlig. Personalet forteller at skolens system for å følge opp elever som strever er gjennom trinnmøter, samtaler med helsesøster, MOT, ressursteam, MMS og trinnledere med sosiallærerfunksjon. De nevner også at de føler større trygghet med tanke på rutiner knyttet til elever med faglige utfordringer enn med sosiale utfordringer. Også foresatte sier at skolen har system for å følge opp elever som strever, og at de har inntrykk av at det fungerer bra. Vurdererne har observert oppslag i klasserom om helsesøsters kontortid og rom avsatt til MMS

9 VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Elevene er motiverte og opplever mestring Elevene bruker varierte arbeidsmåter Elevene er tydelig på at de opplever lite varierte arbeidsmåter i timene, men at det er forskjell fra lærer til lærer og fra fag til fag. De forteller at de ofte mottar fagstoff gjennom læreres PowerPoint presentasjon og avskrift fra tavle. Flere elever nevner at de ønsker mer gruppearbeid, og at de lærer godt av hverandre. På spørsmål om de kan velge arbeidsmåter selv, sier mange at dette også er læreravhengig. De forteller at alle ikke alltid lærer like godt med arbeidsmåten lærer har valgt for timen. I egenvurderingen av Ståstedsanalysen vurderer lærerne: 23. I daglig læringsarbeid benyttes varierte arbeidsmetoder systematisk Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 35,5 58,1 6,5-9 -

10 11. På vår skole får elevene være med å velge arbeidsmåter Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 20,0 70,0 10,0 I samtale med vurdererne trekker personalet fram ulike arbeidsmetoder, f.eks. individuelt arbeid, gruppearbeid, fremføringer, diskusjonsoppgaver, refleksjon, kahoot, språkquiz og læringspartner. De sier, som elevene, at bruken av ulike arbeidsmetoder varierer fra fag til fag og fra lærer til lærer. Det blir imidlertid påpekt at arbeidsmetodene med fordel kan varieres oftere for at arbeidsøkter ikke skal oppleves for lange og ensformige for elevene. Under observasjonen så vurdererne mye tavleundervisning og bruk av PowerPoint. Elevene ble i stor grad observert som passive mottakere av lærestoffet, men det ble også observert innslag av andre arbeidsmetoder som engasjerte elevene mer i sin læring. Utfordringen blir å bevisst variere undervisningen i alle fag, og at allerede god praksis deles i kollegiet for å øke samlet kompetanse. Kvalitetsmål: Lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet og har fokus på den enkeltes mestring Lærerne gir gode framovermeldinger som fremmer elevenes læring og mestring Elevene forteller i samtale med vurdererne at de opplever forskjell mellom lærerne på hvordan de framovermeldinger. Noen gir kommentarer som sier noe om hvordan eleven skal arbeide videre, mens andre kun gir karakter og poengsum. I samtaler med elever fra forskjellige klasser og forskjellige trinn er det tydelig at det er stor variasjon på vurderingspraksis. Flere elever sier at de ønsker mer framovermelding i prosessen, og ikke bare når de får igjen arbeidet sitt. Elevundersøkelsen viser at skolen ikke har tilfredsstillende praksis i vurdering for læring. Også lærerne forteller at det er variasjon fra lærer til lærer, og fra fag til fag. De trekker frem den daglige dialogen med elevene i klassen og tilbakemeldinger etter skriftlig arbeid og fremføringer. De er klar over utfordringen de har med å gi konkrete framovermeldinger slik at elevene forstår hva de må gjøre, og at de kan bli bedre på vurdering underveis i elevenes arbeid

11 De foresatte mener at noen er veldig gode på å gi konkrete framovermeldinger, men at det er stor variasjon fra lærer til lærer på hvordan det gjøres og hvor ofte det gjøres. Under observasjon har vurdererne hørt ved et par anledninger at det gis framovermeldinger som veiledning til elevene, og dette bekrefter at kompetansen finnes i personalet. Vurdererne har fått informasjon om at skolen har hatt «vurdering for læring» som tema for kvalitetsutvikling. Forskrift til opplæringsloven gir elever rett på tilbakemeldinger som inneholder informasjon om hva de mestrer i faget. De har også krav på å få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11 og 3-13) For at en tilbakemelding skal bidra til å fremme læring, bør den gi elevene en oversikt over hvor de er i sin læring hvor de skal hva de bør gjøre for å komme videre i læringen Utfordringen for skolen er å ta i bruk kunnskap slik at skolen får en enhetlig vurderingspraksis som fremmer elevenes læring. Kvalitetsmål: Skolen er en lærende organisasjon Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå Ledelse på alle nivå dreier seg både om formell ledelse av virksomheten, men også om ledelse i klasserommet. Forskning (Robinson) vektlegger betydningen av fem ledelsesdimensjoner som gir høy kvalitet på undervisning og læringsresultater. Det å lede lærernes læring og utvikling er den dimensjonen som viser seg å ha størst betydning. I ståstedsanalysen har lærerne en delt oppfatning om skolen har en tydelig pedagogisk ledelse. 72. Skolen har en tydelig pedagogisk ledelse Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 32,3 45,2 22,6-11 -

12 I samtale med lærerne underbygges denne delte oppfatningen av dagens situasjon. Personalet er usikre på hva som besluttes, mange tiltak settes i gang, men ferdigstilles ikke. Mye av det som diskuteres blir ikke fulgt opp. Det trekkes også fram at det er ulikt syn på pedagogisk grunntanke mellom trinnene. Det etterlyses tydelig retning fra skolens lederteam i forhold til utvikling av skolens praksis og oppfølging av rutiner og vedtak. Dette er en forutsetning for at den enkelte lærer skal kunne utøve felles pedagogisk praksis gjennom sitt lederskap. Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte. I ståstedsanalysen vurderer lærerne situasjonen slik: 68. Beslutninger som er fattet, blir lojalt fulgt opp av alle ansatte Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 29,0 54,8 16,1 I samtaler med personalet bekrefter de at nåværende praksis ikke er tilfredsstillende. De sier at beslutninger, regler og rutiner tolkes forskjellig og at det er ulikt om man følger opp det som er vedtatt. Dette bekreftes også som et forbedringsområde nevnt i virksomhetsplanen. Personalet sier også at trinn kan bli enige om noe annet enn det som er besluttet felles. Elevene er tydelig usikre på håndhevelse av skolens regler, og nevner her spesielt praksisen med bruk av anmerkninger. De sier at det er veldig variert om ansatte gir anmerkninger, hva de gir anmerkning på, i hvilken grad de får vite om at de har fått anmerkning og hvorfor de i tilfelle har fått det. Skolens ulike praksis ved bruk av anmerkninger påpekes også av de ansatte og de foresatte. Vurdererne ser ikke skolens praksis i forhold til når det skal gis anmerkninger er hjemlet i skolens ordensreglementet, gjeldene fra Utfordringen for skolen blir å lojalt håndheve felles regler og rutiner slik at dette blir forutsigbart og skaper trygghet for elever og foresatte

13 Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Elevene er motivert og opplever mestring Elevene bruker varierte arbeidsmåter Utfordringen: Å bevisst variere undervisningen i alle fag, og at allerede god praksis deles i kollegiet for å øke samlet kompetanse Moment i fokusområdet klasseledelse Ledelsen legger bedre til rette for erfaringsdeling Ledervandring som verktøy for oppfølging Lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet og har fokus på den enkeltes mestring Utfordringen er å ta i bruk kompetanse slik at skolen får en enhetlig vurderingspraksis som fremmer elevenes læring Moment i fokusområdet klasseledelse Dele gode eksempler Veiledning og oppfølging Skolen som lærende organisasjon Tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå Beslutninger som er fattet blir lojalt fulgt opp av alle ansatte For å sikre mer tid for pedagogisk ledelse, har ledelsen allerede etablert eget ledermøte forbeholdt pedagogisk utviklingsarbeid. Revisjon av ordensreglement Ordensreglement og lik oppfølging; tema på planleggingsdag høsten

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de skolene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos elever, foresatte, skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Elever, pedagogisk personale, assistenter, foresatte og ledelse Eksterne: Trude Husøy Malnes, Svein Gullerud og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Vurdererne har intervjuet grupper av elever, foresatte representert ved klassekontakter og pedagogisk personale. Til å belyse valgt tema, er de viktige informanter. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, rektor/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Mandag 20.mars Møte med ledelsen (kontoret ) Presentasjonsmøte i personalet (personalrommet) Intervju 8 elever 8.trinn (klasse A,B,C og D) Intervju 6 elever 8.trinn (klasse E,F og G) Intervju 6 elever 9.trinn (klasse A, B og C) Lunsj Intervju 6 elever 9.trinn (klasse D, E og F) Intervju 6 elever 10.trinn (klasse A,B og C) Intervju 6 elever 10.trinn (klasse D,E og F)

15 Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Møte med foresatte Tirsdag 21.mars Møte med ledelsen Observasjon (rektor setter opp aktuelle klasser ) Lunsj Intervju personale (felles) Under gruppearbeidet Internt arbeid vurderere Informasjon til ledelsen Onsdag 22.mars Møte med ledelsen Eventuell observasjon Internt arbeid vurderere Lunsj Internt arbeid vurderere Møte med ledelsen Torsdag 23.mars Framlegg av rapport til rektor (rektor kommer med innspill) Framlegg av rapport til personalet, representant fra skoleeier, representant fra foreldre, representant fra elevene (personalrommet eller annet egnet rom)

16 Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse, dokumentanalyse, intervju og observasjon Refleksjonsmøte med ledelsen hver dag. Intervju elevgrupper dag 1 Intervju med pedagogisk personale dag 2 Møte med foresatte dag 1 Observasjon dag 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til elevene Hvordan opplever dere at elevene i klassen er motiverte for skolearbeid? Hva gjør lærerne for å motivere dere i skolearbeidet? På hvilken måte blir dere gjort kjent med kompetansemålene i fagene? Vet dere hvordan dere skal jobbe for å nå kompetansemålene? Hvilke ulike arbeidsmåter brukes i timene? Kan dere velge arbeidsmåter selv? Blir undervisningen lagt opp slik at alle opplever mestring og utfordringer? Hvem kan dere få hjelp av hvis dere strever faglig eller sosialt? Hva slags hjelp kan dere få? På hvilken måte gir lærerne dere beskjed om hvordan dere kan bli bedre i fagene? Hvor ofte får dere slike framovermeldinger?

17 Opplever dere at de voksne hjemme er opptatt av hvordan det går med dere på skolen? Hvordan får de voksne hjemme informasjon fra skolen? Får dere hjelp og støtte til skolearbeidet hjemme? Hvordan kan dere forberede dere til utviklingssamtale? Kjenner alle til hvilke regler som gjelder for skolen? Følger alle ansatte opp skolens regler på samme måte? Spørsmål til lærerne 1. Hvordan opplever dere elevenes motivasjon for skolearbeid? 2. Hvordan involveres elevene i arbeidet for å nå kompetansemålene? 3. Hvilke arbeidsmåter bruker elevene i sin læring? 4. Hvordan tilpasser dere undervisningen slik at alle kan oppleve mestring og få utfordringer? 5. Hvordan følger dere opp resultater fra prøver og kartlegginger i det daglige arbeidet? 6. Hvilke tiltak kan dere sette inn for elever som strever faglig og/eller sosialt? 7. Har skolen rutiner for dette? 8. På hvilken måte og hvor ofte gir dere elevene konstruktive framovermeldinger? 9. Hvordan er foresattes engasjement i forhold til skole og sitt barns læringsarbeid? 10. Opplever dere at foresatte har realistiske forventninger til sitt barns resultater? 11. Hvilke rutiner er det for kommunikasjonen mellom skole og hjem? 12. Møter alle parter forberedt til utviklingssamtaler? 13. Gjøres det avtaler for videre læringsarbeid i utviklingssamtalen? 14. Har skolen en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå? 15. Hvilket system har skolen for arbeidet med erfaringsdeling, refleksjon og utvikling av praksis? 16. Følger ansatte lojalt opp beslutninger som er fattet? Spørsmål til assistenter 1. Hvordan opplever dere elevenes motivasjon for skolearbeid? 2. Hva gjøres for at elevene skal oppleve mestring? 3. Ser dere ulike arbeidsmåter i bruk i timene? 4. Opplever dere at elevene kan velge arbeidsmåter selv? 5. Settes det raskt inn tiltak for elever som strever faglig og/eller sosialt? 6. Hvordan opplever dere at lærerne veileder elevene i læringsarbeidet? 7. Opplever dere at skolen har en tydelig pedagogisk ledelse på alle nivå? 8. Følger alle ansatte opp skolens regler på samme måte?

18 Spørsmål til foresatte 1. Hvordan opplever dere at lærerne motiverer elevene i læringsarbeidet? 2. Opplever elevene mestring i læringsarbeidet? 3. Får de nok utfordringer? 4. Hvordan får dere informasjon om resultater fra prøver og kartlegginger? 5. Vet dere hvordan skolen støtter elever som strever faglig og/eller sosialt? 6. På hvilken måte opplever dere at elevene får beskjed om hvordan de kan bli bedre i fagene? 7. Hvor ofte får de slike framovermeldinger? 8. På hvilken måte støtter dere opp eget barns læringsarbeid? 9. Hvordan opplever dere rutinene for kontakt skole-hjem? 10. Hvordan gjøres disse kjent for alle? 11. Hva gjør dere for å være forberedt til utviklingssamtale? 12. Gjøres det avtaler for videre læringsarbeid i utviklingssamtalen? 13. Opplever dere at dere og lærerne har like forventninger til deres barns læringsresultater? 14. Er forventninger mellom skole og foresatte avklart? 15. Kjenner dere skolens regler? 16. Opplever dere at skolens regler følges lojalt opp av alle ansatte?